MATRIKULÆR UTVIKLING I NORGE

Transkript

1 MATRIKULÆR UTVIKLING I NORGE Cadastral development in Norway Doctor Philosophiae (dr. philos) avhandling Leiv Bjarte Mjøs Institutt for landskapsplanlegging Fakultet for samfunnsvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Avhandling nr 2016:1 ISSN ISBN

2 2

3 Forord Arbeidet med denne avhandlinga har i all hovudsak vorte utført ved Institutt for byggfag ved Høgskolen i Bergen og i samarbeid med fagpersoner ved Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Målet ved oppstarten av arbeidet i 2006 var å greie ut om det norske systemet for eigedomsmåling og eigedomskartlegging i jubileumsboka som dåverande Norges Jordskiftekandidatforening, fagleg gruppe av Tekna, skulle publisere i samband med foreininga sitt 100-års-jubileum i Etter kvart skulle nye problemstillingar verte reist og nye artiklar om temaet sjå dagens lys, og det utkrystalliserte seg følgjande grunnleggjande spørsmål: Kvifor måler vi opp eigedom i Norge, kvifor er organiseringa ulik andre land vi samanliknar oss med, og kva betyr så dette for grunneigarar i Norge og samfunnet forøvrig? Avhandlinga er eit bidrag til å avklare og gje svar på dette spørsmålet, samt å gje råd om framtidige vegval som kan bidra positivt til utviklinga på området. Mange personer har vore støttespelarar i arbeidet med avhandlinga. Dei som eg først og fremst vil takke er Stig Enemark (Danmark) som har trudd på prosjektet mitt og gjeve meg uvurderlege råd og bistand i den siste fasen av prosjektet, ved utforming av den komparative analysen av det norske matrikulære systemet. Hans Sevatdal (NMBU) og August Røsnes (NMBU) sine bidrag til arbeidet med artiklar og «kappe» har også vore til stor hjelp. Arve Leiknes har som medforfattar, diskusjonspartner og instituttleiar ved Institutt for byggfag ved Høgskolen i Bergen trudd på prosjektet og lagt til rette for at eg har kunne gjennomføre arbeidet ved sida av undervisningsstillinga i eigedomsfag. Utan denne hjelp og støtte hadde neppe dette prosjektet kunne realiserast. Eg vil også rette ei takk til kollegaer elles ved Høgskolen i Bergen for fagleg og åndeleg støtte i arbeidet med avhandlinga, takk Børge Aadland, Per Kåre Sky, Helge Nysæter og Frode Borge. Per-Ove Røkke i Statens kartverk har bidratt med mange gode råd og diskusjonar. Eg vil også takke Gry Stenersen og Clemens Kiepke (Tyskland) for gjennomlesing og gode råd. Sist men ikkje minst vil eg takke familien min. Utan full støtte og assistanse frå min betre halvdel Eva, så hadde ikkje dette prosjektet late seg gjennomføre. Takk også til Maria, Ida og Leiv Petter for interesse og motivasjon. Bergen, 6. juli 2015 Leiv Bjarte Mjøs 3

4 4

5 Abstract The theme of this thesis is the development of the Norwegian cadastral system, which is a German style cadastral system. The thesis focuses on systems for surveying and mapping of property boundaries. Developments in Norway are compared with "best practice" systems of this type to identify differences and the consequences of these differences for the Norwegian cadastral system today. Possible improvements are proposed. Cadastral system in Norway means, in this context, the registration system that provides information about real properties and in which the main elements are the land register and the cadastre. The land register originates from provisions concerning protocols introduced by the local courts in early 1600s for the purpose of documenting and protecting property transactions. The cadastre has its origins in the old tax cadastre established in the latter half of the 1600s for the purpose of levying tax. In other European countries with German style cadastral systems, cadastral mapping projects were carried out in the 1800s which produced nationwide cadastral maps. The purpose was primarily to modernize the taxation system. Land registers and cadastre were coordinated on the basis of the cadastral maps, and surveying professions were developed to maintain the maps. A similar development involving modernization of the cadastral system by economic surveys did not take place in Norway in the 1800s. Coordination of land register and cadastre in Norway was based purely on the cadastral identification numbering system, not on an accurate parcel map. Around 1900 the cadastre lost its role as the basis for levying tax. Throughout the 1900s, the land register would be the totally dominant part of the system, with the cadastre in a somewhat vague role of establishing new property units and assign the identification numbers. This was the system for the countryside; cities and towns were to establish their own cadastre and introduce cadastral surveying and mapping, mainly from around 1900 and onward. After World War II there was increased focus on land use planning and control in Norway as in many other countries. While other countries with German style cadastral systems had over time developed detailed large-scale maps suitable for such purposes, Norway lacked such maps. A large-scale mapping program was therefore initiated about the economic survey. Throughout the 1960s and 1970s, many groups and committees were put in place to establish a modern large-scale map of Norway and a future land information system. In the countryside, however, land subdivisions were still carried out by laymen without having the new or changed property boundaries surveyed and recorded in the new economic maps. Efforts to modernize the land subdivision process were initiated, leading to the 1980 cadastral reform and requirements for nationwide cadastral surveying. This task was assigned to the municipalities, but without specifying qualification requirements for the municipal cadastral surveyors or putting in place measures for institution building. In the 1980s and afterwards,, property boundaries in economic maps and survey certificates were digitized. After 2000 this material was collected in a new cadastral map, in use from The thesis provides new knowledge about cadastral development in Norway, deviations from the international best practice, and consequences of the deviations. The cadastral system is supposed to secure property rights and ensure a well-functioning land market. It is also to be the core of the national geographic information system, providing the 5

6 map information required for planning and control and a reliable link between landowners and the authorities on questions of land use in Norway. Several discrepancies were found between "best practice" international development and development in Norway. While taxation, protection of property rights and the prevention of boundary disputes have been the focus of establishing the cadastre internationally, in Norway the public sector's need for information for planning and management of land use has been most emphasized in the design of today's cadastre. The system requirements for determining property boundaries and securing landowner rights are poorly developed in Norway, leading to poor quality cadastral maps, an inadequate boundary determination system, and a high number of property disputes. A cadastral surveying profession similar to that found in other countries, with responsibility for maintenance of the cadastral map and dealing with uncertainty, and thus resolving property disputes outside the courts, has not developed in Norway. The thesis shows that Norway has not achieved the kind of system intended by the modernization starting around 1960 and the cadastral reforms after The cadastral information does not have adequate quality. I suggest that development of a surveying profession capable of ensuring boundary determination and a correct cadastral map is the key to reducing the number of property disputes and making the cadastral map the high quality tool it was intended to be. 6

7 Samandrag Temaet for denne avhandlinga er utvikling av det matrikulære systemet i Norge, som er eit system av tysk type German style cadastral system. Avhandlinga legg særleg vekt på utvikling av ordningane for oppmåling og kartlegging av eigedomsgrenser. Ved å samanlikne utviklinga i Norge med «best practice» system av denne type, er målet med avhandlinga å finne ulikskapar i utvikling, kva konsekvensar desse ulikskapane har for det norske matrikulære systemet i dag, og foreslå moglege forbetringar. Med det matrikulære systemet i Norge vert i denne samanhengen meint det registersystemet som skal gje informasjon om fast eigedom, og dei to viktigaste elementa er grunnboka og matrikkelen. Grunnboka har sitt utspring i dei bestemmelsar om føring av underrettsprotokoller som vart innført tidleg på 1600-talet, med formål å dokumentere og verne om eigedomstransaksjonar. Matrikkelen har sitt utspring i den gamle skattematrikkelen som vart sett i verk på siste halvdel av 1600-talet, då med formål utlikning av skatt. I andre land i Europa med matrikulære system av tysk type vart det ut over 1800-talet utført økonomiske kartleggingar som resulterte i nasjonale eigedomskart. Desse karta kjenner vi i dag som katasterkart eller matrikkelkart, og formålet var først og fremst modernisering av skattesystemet. Grunnbok og matrikkel skulle i andre land verte samordna på basis av dette matrikkelkartet, og det vart utvikla landmålarprofesjonar for vedlikehald av kartsystemet. Ei tilsvarande utvikling med modernisering av det matrikulære systemet ved økonomiske oppmålingar skulle vi ikkje få i Norge på 1800-talet. Samordning av grunnbok og matrikkel skulle i Norge skje på bakgrunn av matrikkelens nummereringssystem, og ikkje på bakgrunn av eit nøyaktig kart over eigedomsteigane, då dette kartet ikkje var etablert i Norge. Rundt 1900 hadde matrikkelen mist si rolle som grunnlag for utlikning av skatt, og ut over talet var grunnboka den dominerande delen av systemet, med matrikkelen i ei noko uklår rolle med etablering av nye eigedomar og tildeling av eigedomsidentifikasjon. Dette var systemet på landsbygda, i byane hadde det vorte etablert eigne matriklar og system med oppmåling og kartlegging, hovudsakleg frå 1900 og framover. Etter 2. verdskrigen vart det i Norge, som i mange andre land, sett fokus på planlegging og kontroll med arealbruk. Medan andre land med German style cadastral system gjennom lange tider hadde utvikla eit detaljert storskala kartverk som var veleigna for eit slikt formål, mangla Norge dette. Det vart derfor sett i gang eit storstilt kartleggingsprogram rundt 1960 økonomisk kartlegging, og ut over og talet var mange grupper og utval i arbeid for å få på plass eit moderne storskala kartverk over Norge. Eigedomsdelingar vart imidlertid på landsbygda framleis utført av lekmenn utan at nye eller endra eigedomsgrenser vart registrert i det nye økonomiske kartverket, og det vart sett i gang arbeid med å modernisere eigedomsregistreringa. Dette arbeidet førte fram til at det i 1980 vart innført krav om nøyaktig oppmåling og utforming av målebrev ved danning av nye eigedomar og festegrunn for heile landet, ei oppgåve som vart lagt til kommunane, men utan reelle kvalifikasjonskrav til dei som skulle utføre arbeidet eller tiltak for å byggje opp eit slikt utøvarkorps. Ut over 1980 talet starta det opp arbeid med å digitalisere den informasjonen ein hadde om eigedomsgrenser, i økonomisk kartverk og nye og eldre målebrev. Dette materialet vart ut over 2000-talet samla i eit nasjonalt register matrikkelen, der matrikkelkartet med informasjon om eigedomar si utstrekning er det sentrale elementet. 7

8 Avhandlinga er eit bidrag til ny kunnskap om utviklinga av det matrikulære systemet i Norge, og avvik i høve til internasjonal «best practice» og konsekvensane av dette. Det matrikulære systemet skal sikre eigedomsrettar og at eigedomsmarknaden fungerer godt. Det skal også vere kjernen i det nasjonale geografiske informasjonssystemet som skal skaffe fram nødvendig kartinformasjon for planlegging og regulering og vere eit påliteleg bindeledd mellom grunneigarar og styresmakter i spørsmål om bruk av areala i Norge. Avvik som er funne mellom «best practice» internasjonal utvikling og utviklinga i Norge viser at medan det internasjonalt er skattlegging, vern av eigedomsrett og førebygging av grensetvistar som har vore i fokus ved etablering av matrikkelen (katasteret), så har det i Norge vore offentleg sektor sine behov for informasjon til planlegging og styring av arealbruk som har vorte mest vektlagt ved utforming av dagens matrikkel. Systemet for å fastsetje eigedomsgrenser og sikre grunneigarrettane er svakt utvikla, noko som har ført til manglande kvalitet i matrikkelkartet, mangelfull kvalitet i det nasjonale kartgrunnlaget og eit høgt og aukande tal eigedomstvistar i rettsapparatet. Det er ikkje utvikla ein landmålarprofesjon tilsvarande det vi finn i andre land til å forvalte eigedomskartet og handtere usikkerhet og slik løyse eigedomstvistar utanfor rettsapparatet. Avhandlinga syner at ein ikkje har fått det systemet som ein tenkte seg då ein starta opp modernisering rundt 1960 som skulle føre til reformene på oppmålingsområdet frå Kartinformasjonen i matrikkelen har ikkje den nødvendige kvalitet. Dersom det ikkje vert sett i verk tiltak for å utvikle eit system der det vert utvikla ein landmålarprofesjon som kan sikre at grensefastsetjing og kart er korrekt, vil talet på eigedomstvistar auke og kartet mangle den kvalitet som er nødvendig for å verte det tenlege verktøyet for utføring av dei samfunnsoppgåver som systemet er tiltenkt. 8

9 Innhald DEL 1 Introduksjon 1 Introduksjon Eigedomsregistrering og oppmåling Kunnskapsstatus om temaet Problemstilling Metode Struktur og innhald Utvikling av det norske eigedomsinformasjonssystemet. Ei komparativ analyse sett opp mot den internasjonale utviklinga DEL 2 Cadastral development in Norway - a comparative analysis 2 Cadastral development international perspectives Introduction From antiquity to Development from Land information management Boundary determination systems Professional development Cadastral development in Norway in an international perspective Introduction Development Development from Land information management Boundary determination system Professional development Conclusions Aim and scope Purposes and functions - historical Map making and land information Surveying profession Boundary determination system Quality Disputes

10 4.8 Final remarks Glossary Reference list DEL 3 Artiklene Artikler Oversikt over figurer og tabeller Figure 1. Land surveying in ancient Egypt, shown on the tomb of Menna 33 Figure 2. Cadastral systems throughout the world 38 Figure 3. Use of cadastral records in a German-style cadastral system 39 Figure 4. The concept of the multipurpose cadastre 45 Figure 5. Mismatch between cadastral boundaries and topographic information 48 Figure 6. Figure 7. Mapping in Norway. Otto H. Munthe-Kaas with plane table in The vicious circle of cadastral surveying and poorly developed surveying profession 84 Tabell 1. Metodar som er lagt til grunn 23 Tabell 2. Artiklar i avhandlinga 24 Table 3. General relationship between land registries and cadastres 42 Table 4. Boundary determination processes in German style cadastral system 50 10

11 DEL 1 Introduksjon 11

12 12

13 1 Introduksjon 1.1 Eigedomsregistrering og oppmåling Temaet for avhandlinga er utviklinga av det matrikulære systemet i Norge, med særleg fokus på utvikling av oppmålingssystemet og integrasjon mellom objektregisteret matrikkelen, og rettighetsregisteret grunnboka. Avhandlinga er ei studie som greier ut om og drøfter historiske, organisatoriske og juridiske sider ved korleis ordningane for å dokumentere omfang og innhald av eigedomsobjekt har utvikla seg. Det norske eigedomsregistreringssystemet er utforska og beskrive av andre når det gjeld utvikling av sjølve registersystema. Når det gjeld systema for å beskrive og dokumentere utstrekning av eigedom i form av skriftlege grenseskildringar, og i form av oppmåling og kartlegging, så er historia lite utforska. Avhandlinga er eit bidrag for å forklare og betre forstå det norske oppmålingssystemet. Arbeidet vert framstilt gjennom 3 deler: Del 1 Introduksjon gjer greie for bakgrunn for arbeidet, kunnskapsstatus på området, problemstilling og metode, og struktur og innhald i avhandlinga. Del 2 Cadastral development in Norway a comparative analysis. Dette er ei komparativ undersøking av den historiske utviklinga av det norske eigedomsregistreringssystemet i høve til den internasjonale utviklinga for å forklare særkjenna og konsekvensar av desse. Denne delen er i engelsk språkdrakt. Del 3 Artiklane. Denne delen er dei sju vitskaplege artiklane som avhandlinga byggjer på. Desse artiklane analyserer og drøftar ulike aspekt ved det norske eigedomsregistreringssystemet, med vekt på oppmåling og kartlegging. 1.2 Kunnskapsstatus om temaet Temaet er knytt til eigenskapar og tilstandar ved det norske matrikulære systemet, samanlikna med tilstandar og eigenskapar ved andre tilsvarande system av tysk type. I siste fasen av avhandlinga i kappen vil eg i komparativ analyse, herunder vurdering av konsekvensane av skilnadene ein kan påvise, freiste å avdekke behov for endringar. Sagt på ein anna måte, gjennom samanlikninga vil eg freiste å avdekke det vi kan kalle «feil og manglar», og behovet for forbetring av det norske systemet. Den komparative arbeidsmåten reiser behov for å seie litt om kunnskapsstatus innan dei 2 emneområda som skal samanliknast; funksjon og eigenskapar m.v., ved matrikulære system av tysk type, og tilsvarande for det norske systemet. I begge tilfelle er dagens tilstand det sentrale men eit visst historisk perspektiv er heilt nødvendig, dels for å forstå systema pr. i dag, men kanskje særleg for å vurdere forbetringsmoglegheitene. Når det gjeld kunnskapsstatus i forhold til artiklane, går den i viss grad fram av desse arbeida. Litteratur som har kome til etter publisering er sjølvsagt ikkje relevante for artiklane. Derimot 13

14 er dei relevante for den komparative analysen her i kappa. Det gjeld særleg for arbeida til Røsnes (2014) og Ramsjord (2014). Denne type system tysk type - og som byggjer på nøyaktig oppmåling og kartlegging av eigedomsgrenser oppstod i hovudsak ut over 1800-talet. Systema har utvikla seg vidare som respons på den generelle samfunnsutviklinga og nasjonal institusjonsutvikling. Den internasjonale landmålarorganisasjonen FIG vart danna i 1872, og har sidan vore ein sentral internasjonal arena for dokumentasjon av nasjonale system og kunnskapsutvikling på området. Norge vart medlem av FIG først i Det kontinuerlege arbeidet innanfor FIG har skapt engasjement som har ført til kunnskapsutvikling og ei betydeleg mengde litteratur på området. Denne litteraturen samt mitt eige engasjement i ulike samanhengar i FIG har gjeve meg fagleg interesse, innsikt og materiale som eg har brukt og basert det komparative arbeidet mitt på. Den internasjonale litteraturen som i særleg grad gjev uttrykk for kunnskapsstatus er følgjande: Williamson, I. & Enemark, S. & Wallace, J. & Rajabifard, A. (2010). Land Administration Systems for Sustainable Development. ESRI Academic Press, Redlands, California, USA. Eriksson, G. & Gardby, K. L. (2006). Vad kostar en avstyckning i Norden. Nordisk benchmarking. Lantmäteriet, Sverige. Kort & Matrikelstyrelsen (2006[1]). Dannelse og transaktioner vedrørende fast ejendom i de nordiske lande. Samnordisk prosjekt. Kort & Matrikelstyrelsen, København, Danmark. Kort & Matrikelstyrelsen (2006[2]). Ejedomsregistrering i de nordiske lande. Samnordisk prosjekt. Kort & Matrikelstyrelsen, København, Danmark. UNECE (2005). Land Administration in the UNECE Region. Development trends and main principles. UNITED NATIONS New York and Geneva. Deininger, K. (2003). Land policies for growth and poverty reduction. A World Bank policy research report. A copublication of the World Bank and Oxford University Press Zevenbergen, J. (2002). Systems of Land registration - Aspects and Effects. Publications of Geodesy 51, Delft, the Netherlands. De Soto, H. (2000). The Mystery of Capital, Basic Books. Dale, P. & McLaughlin, J. (1999). Land Administration, Oxford University Press. Larsson, G. (1991). Land Registration and Cadastral Systems. Longman Scientific & Technical. Dale, P. & McLaughlin, J. (1988). Land Information Management. Oxford, Clarendon press. Simpson, S. R. (1976). Land Law and Registration. Cambridge University Press. Den internasjonale litteraturen som er lista opp over representerer innsikt og forståing for eigedomsregistreringa sin funksjon og rolle ved ulike sider av samfunnsutviklinga. Dei samnordiske arbeida frå 2006, publisert av Kort og Matrikelstyrelsen i København, og 14

15 arbeidet til Eriksson & Gardby også 2006, representerer samanstillingar av dei nordiske matrikulære systema basert på samanliknbare element. Så over til kunnskapsstatus for det norske matrikulære systemet. Tidsskrift for det norske utskiftningsvæsen kom ut med sitt første nummer i 1908, for å «fremme samfølelse og solidaritet», og for «og faa forskjellige faglige spørsmål flersidig belyst gjennom diskussion og drøftelse». Tidsskriftet skulle med tida fylle ei rolle også for fagfolk utanfor utskiftningsetaten, særleg frå 1960-talet og utover. Frå 1997 kunne tidsskriftet tilby vitskapleg vurdering av artiklar. Kart og Plan som tidsskriftet heiter i dag, er ei sentral kjelde for faglege diskusjonar og kunnskapsutveksling om temaet. Med tida har det også vorte etablert juridiske tidsskrift der det har vore publisert artiklar om temaet. Eg vil nemne Jussens venner, Tidsskrift for eiendomsrett og Lov og rett. I 1959 kunne Jordskifteverket feire sitt 100-årsjubileum, og i den forbindelse vart det gjeve ut jubileumsboka Jordskifteverket gjennom 100 år (Grendahl, 1959) som dokumenterer den historiske utviklinga særleg med relevans til jordskifteretten. Som grunnlag for etablering av den såkalla økonomiske kartlegginga, innføring av delingslova i 1980, utforming av norsk kartpolitikk, etablering av Statens kartverk i 1986 og den seinare utviklinga har det vore mange utval i sving og mange offentlege utgreiingar, rapportar og innstillingar har vorte produsert. Det vert for omfattande her å greie ut om kva litteratur og departementale innstillingar som ligg føre på dette området. Eg vil vise til Artikkel 7 for dette. Når det gjeld offentlege faglege utgreiingar som er retta meir direkte inn mot sjølve eigedomsgrensa, så er omfanget mindre. Eg vil først nemne dei offentlege arbeida, som er Skylddelingsutvalet si innstilling NOU1973: 31 Utkast til lov om eiendomsdeling, kartforretning m.v. med motiver, som greier ut om bakgrunn og motiver for utvalets forslag til ny delingslov. Rådsegn 14 frå Sivillovbokutvalet som vart lagt fram i NOU 1988: 16 Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser er eit sentralt arbeid på området. Lova som det her vart lagt fram forslag om, ville innført krav om delingsløyve etter dåverande plan og bygningslov 63 for at avtale om ny eller endra grense skulle vere gjeldande, men lovforslaget er ikkje vidareført. Rådsegna greier imidlertid ut om viktige prinsipp for eigedomsgrenser i Norge. Desse er framleis gjeldande. Det tredje offentleg arbeidet eg vil nemne er NOU1999:1 Om lov om eiendomsregistrering. Dette er forslaget som har leia fram til dagens matrikkellov. Når det gjeld norsk vitskapeleg litteratur vil eg spesielt nemne følgjande: Røsnes, A. red. (2014). Arealadministrasjon. Universitetsforlaget. Oslo. Ramsjord, E. H. (2014). Eiendomsdannelse i bytransformasjon. NMBU, ILP: PhDavhandling. Ås. Ravna, Ø. red. (2009). Perspektiver på jordskifte. Cappelen Akademisk. Oslo. Artiklar med særleg relevans til temaet: Bergtun, V. Grensegang i vassdrag og sjø. Langnes, M. Frå utskiftningsvesen til jordskifterett jordskifterettane si historie frå 1800-talet og fram til i dag. 15

16 Mjøs, L.B. Danning av nye eigedomar ved eigedomsdeling. Sky, P.K. Tolkning av gamle jordskiftekart. Ravna, Ø. red. (2007). Areal og Eiendomsrett. Universitetsforlaget. Oslo. Artiklar med særleg relevans til temaet: Sevatdal, H. & Wannebo, E. Utvikling av jordskifteretten sett i lys av matrikkelsystemet, forvaltningen og de ordinære domstolene. Mjøs, L.B. & Leiknes, A. Eigedomsmåling og eigedomskart. Paule, T. Topografisk og økonomisk kartlegging i Norge. Hegstad, E. (2003). Om eiendomsregistrering med hovedvekt på norske forhold. UMB, ILP: Dr. scient avhandling. Ås. Bertelsen, B. (1997). Kartforretninger etter delingsloven. Hovedfagsoppgave. Juridisk fakultet. Universitetet i Bergen. Sist men ikkje minst må nemnast Falkanger, T. & Falkanger, Aa. (2013). Tingsrett, som er det sentrale juridiske lærebokverket på området. Denne litteraturen omhandlar norske forhold. Vi skal likevel merke oss dei tre publikasjonane i den internasjonale lista; Kort & Matrikelstyrelsen (2006[1]) og (2006[2]) og Eriksson & Gardby (2006). Her blir norske forhold systematisk jamført med dei andre nordiske landa, på spesifikke saksområder. Desse arbeida har vist meg kor fruktbar komparativ analyse kan vere, men og kor krevjande slik arbeidsmåte er. Av dei norske arbeida er Ramsjord (2014) og Hegstad (2003) dei mest djuptgåande når det gjeld utvikling og eigenskaper ved det norske matrikulære systemet. Ingen av desse arbeida går imidlertid særleg djupt inn i dei tekniske sidene ved systemet, slik som eg har måtte gjere. Eit slåande trekk ved norsk litteratur på området er at den ser på det norske systemet, utan å sjå mykje på korleis andre lands system fungerer, med dei unntak eg har nemnt. Dei tre samnordiske publikasjonane frå 2006 motiverte meg til min Artikkel 2 (sjå 1.5), der eg ser på konsekvensar av ulikskaper ved eigedomsdanning i Norge i høve til nabolanda. Vi ser at dei ulike lands system utfører dei same oppgåvene, men meir eller mindre effektivt. Dette fører meg vidare til problemstilling og framgangsmåte i den komparative analysen. 1.3 Problemstilling Eigedomsregistrering Med matrikulært system meiner ein eit system for å samle informasjon om utstrekning av eigedomsobjekt og plassering i høve til andre eigedomar, og system for dei rettar som er knytt til eigedomsobjektet. Korleis matrikulære system er bygd opp varierer over landegrenser. Informasjonen kan ligge i eit samla register, eller den kan vere fordelt på to register eit objektregister med romleg informasjon (om den fysiske utstrekning) og eit rettighetsregister med opplysningar om rettar. I Norge har vi eit slikt to-delt registreringssystem, som er den 16

17 vanlege organiseringa i land under tysk påverknad i kontinentale og nordlege Europa. Verdien av slike register er avhengig av at informasjonen er oppdatert dvs. at endringar i den fysiske utstrekninga må fangast opp, likeeins endringar i rettstilhøve, herunder dei fysiske og jurdiske personane, som rettane er knytt til. Endringane kan delast inn i to hovudgrupper: eigedomsdanning og oppdatering av eksisterande informasjon. Grunnarealet vert ved eigedomsgrenser i eit matrikulært system inndelt i teigar. Ein eller fleire teigar kan inngå i ein grunneigedom. Eigedomsgrensa er dermed det grunnleggjande elementet i oppbygging av objektregisteret, og kvaliteten på eigedomsgrensa er avgjerande for kvaliteten i det matrikulære systemet elles. Er eigedomsgrensa urett vil ikkje systemet kunne gje korrekt og fullstendig informasjon. I 1960 vart det starta opp kartlegging av eigedomsgrenser utanfor byane i Norge. I 1980 vart det innført krav om nøyaktig oppmåling og kartlegging av grenser ved danning av nye grunneigedomar, og etablering av festegrunn for meir enn 10 år, ein prosess vi kallar eigedomsoppmåling i denne utgreiinga. Tema for denne avhandlinga er som nemnt over utviklinga av det matrikulære systemet i Norge med særleg fokus på oppmålingssystemet. Problemstillinga i avhandlinga er å undersøkje korleis etablering og oppdatering av eigedomsgrenser i objektregisteret vert utført med omsyn til pålitelegheit. Vidare kva konsekvensar registrering og pålitelegheit har for grunneigarar, offentlege styresmakter og andre brukarar av eigedomsinformasjon, kontrastert mot andre land. Eigedomsoppmåling Even if it is clear that a person or a group of persons has rights in land, it is not always clear to what unit of land this interest is concerned. Some countries have therefore developed systems of using surveying and mapping techniques to describe and register the boundaries between the land units and to define the units as such. This activity is called cadastral surveying» (Zevenbergen, 2002). Sitatet over er henta frå J. Zevenbergen si PhD-avhandling frå 2002 og er godt beskrivande for kva eigedomsoppmåling eng: cadastral surveying - er. Det er oppmåling og kartlegging av eigedomsgrenser for å klargjere kva areal som inngår i ein eigedom. Eit sentralt føremål med eigedomsoppmåling er å sikre eigedomsretten. Alt grunnareal i Norge er under ei eller anna form for eige. Fast eigedom representerer kapital-/verdiobjekt som både eigarar og styresmakter har interesse av, som ved ressursutvikling og investering, og skattlegging. Eit anna sentralt føremål er derfor å halde det nasjonale informasjonssystemet oppdatert med nye og endra eigedomsgrenser for å vise den korrekte eigedomsinndelinga. Slik kan denne informasjonen danne grunnlag for dialog mellom innbyggjarar og styresmakter i spørsmål der rettar til dei verdiobjekta som grunnareal representerer, må vere avklart. Fast eigedom er verdiobjekt som ikkje berre eigaren er interessert i. T.d. kommunar, kredittinstitusjonar, forsikringsselskap og potensielle kjøparar har sterke interesser i påliteleg informasjon om plassering, utstrekning og innhald i fast eigedom. Slett ikkje alle land har velutvikla system for dette. I 2010 vart det rekna at av 227 nasjonar er det berre rundt 40 som kan hevde at dei har effektive, formelle system for m.a. eigedomsomsetjing. Norge er eit av landa som generelt vert rekna inn i denne gruppa. På verdsbasis vert derfor fleirtalet av eigedomsobjekt og rettar delt og omsett utan at dette skjer via formelle system (Williamson et.al., 2010: ). 17

18 Historisk utvikling av oppmålingssystemet i Norge I Norge har det gjennom fleire hundre år utvikla seg ordningar for å dokumentere kva som inngår i ein fast eigedom, ved offentlege forretningar der grenser vert merka i marka og dokumentert ved tekstleg dokumentasjon eller ved oppmåling og kartlegging. Det har vore ulike ordningar og ulikt lovverk i by og land. Det finst knapt to land som har identiske matrikulære system. Kultur, natur, økonomi, sosiale tilhøve og politiske val vil leggje viktige premisser for korleis matrikulære system utviklar seg. For å forstå ein lands system er det viktig å forstå den nasjonale utviklinga. For å finne og forstå særkjenne ved det nasjonale systemet er det viktig å kunne samanhalde den nasjonale utviklinga med den internasjonale utviklinga. Ved å greie ut om den historiske utviklinga for det norske systemet, samanhalde denne utviklinga med den internasjonale utviklinga på området og korleis systema fungerer som samfunnsverktøy i dag, er denne avhandlinga eit bidrag til å forstå dei problem og utfordringane som ligg i systemet og korleis og kvifor dei har utvikla seg. Forhåpentlegvis vil avhandlinga bidra til kunnskap som kan forbetre det norske matrikulære systemet. Problemstillingar og spørsmål i avhandlinga Eg vart i 2004 tilsett ved Høgskolen i Bergen, med ansvar for m.a. utdanning i utføring av oppmålingsforretning. Eg erfarte at det var ei rekke spørsmål rundt oppmålingsforretninga som det var viktig å få avklart for å kunne få til eit tilfredsstillande undervisningsopplegg i utføring av oppmålingsforretningar. Eit av spørsmåla det på denne tida var svært ulike oppfatningar om mellom utøvarane, var følgjande: Kven er det som bestemmer kor grensa går, er det grunneigarane, eller er det kommunen som definerer grenseforløpet gjennom oppmålinga? Sagt på ein annan måte, er det den underliggjande avtalen mellom grunneigarane som rettsleg definerer grensa, eller er det den kommunale oppmålinga? Fungerer systemet ulikt når tidlegare etablerte grenser vert oppmålt, og når nye grenser, som oppstår ved ei eigedomsdeling, vert oppmålt? Frå min tidlegare praksis visste eg at det var varierande korleis kommunane handterte m.a. dette spørsmålet, men at den dominerande oppfatninga mellom kommunale oppmålingsingeniørar var at nye eigedomsgrenser blei definert ved det kommunale delingsløyvet, og fastlåst gjennom oppmålinga. Det var behov for forsking og grundige undersøkingar for å presentere spørsmål og gje svar for å få fram kunnskap og forståing for problemstillingane, som er viktige både for grunneigarar, offentlege styresmakter og andre brukarar av eigedomsinformasjon. Forskingsarbeidet som skulle ende opp med denne avhandlinga, starta i 2006, og skulle verte ein kontinuerleg læringsprosess der utgangspunktet var å finne ut korleis systemet med oppmåling av eigedomsgrenser fungerer. Spørsmåla eg har søkt å få svar på har utvikla seg meir eller mindre kontinuerleg gjennom arbeidet med artiklar og avhandling, men dei sentrale spørsmåla er: a) kva feil og manglar er det i det norske matrikulære systemet i relasjon til «international best practice»? b) kva konsekvensar har desse feil og manglar i forhold til det matrikulære systemets samfunnsmessige funksjon, og kvar er det behov for forbetringar? 18

19 For å få svar på desse spørsmåla har eg gjennomført ei samanlikning og ei analyse av utviklinga av det norske matrikulære systemet sett i lys av internasjonal utvikling. Dette arbeidet vert presentert i Del 2, og byggjer på mine artiklar, som er å finne i DEL Metode Ståstad Heile arbeidet er utført for å kome fram til større innsikt i det norske matrikulære systemet. Det har i arbeidet falle rasjonelt og potensielt fruktbart å utnytte den kunnskapen som eg har erverva internasjonalt til å samanlikne andre land sine system med norske forhold, og slik forstå meir i djupne det norske systemet. Gjennom mitt internasjonale engasjement har eg sett at i hovudtrekk er mål og oppgåver i dei ulike lands matrikulære system dei same, men at det er ulike måtar å utføre oppgåvene på. Erfaringar og fagleg legning har ført til at eg stiller spørsmåla: Kva består det norske avviket i? Kvifor er det slik? Kva konsekvensar har dei særeigne norske måtane for funksjonalitet? I 2006 vart det publisert eit samnordisk arbeid som samanlikna dei nordiske lands matrikulære system med basis i samanliknbare faktorar (sjå 1.2). Dette arbeidet har vore inspirasjon og utgangspunkt til mitt arbeid med å samanlikne det norske systemet med andre system. Utfordringa med denne typen samanlikningar er å finne relevante, samanliknbare faktorar. Dei ulike systema har utvikla seg under ulike institusjonelle tilhøve. Undervegs i arbeidet har imidlertid mine val av slike faktorar falle på plass, med basis i dei samanfallande mål og oppgåver som systema har. Slike samanfallande mål og oppgåver for matrikulære system var m.a. å vere grunnlag for utlikning av skatt, definering av eigedomsobjekt, sikring av eigedomsrett og informasjonsgrunnlag for forvaltning av arealbruk. Komparativ analyse og kvalitativ metode med grunnlag i observasjonar og litteratur er bærande element i avhandlinga. Gjennom a) min praksis, datainnsamling, strukturering og analyse om bakgrunn og målsetjingar, b) data om korleis oppmålingssystemet vert forvalta av utøvarane og c) drøfting av konsekvensar systemet har for grunneigarane og for samfunnet elles, dreier avhandlinga seg derfor om å forklare og forstå strukturelle sider ved det norske matrikulære systemet med særleg vekt på eigedomsoppmåling. I det følgjande avsnittet vert det gjort greie for 1) arbeidsopplegg og 2) vitskapeleg metode som er brukt i arbeidet med avhandlinga. Arbeidsopplegg Studien har vorte utført i 3 steg: Steg 1 Utarbeiding av 4 artiklar og 1 undersøking i perioden Steg 2 Utarbeiding av 3 artiklar i perioden

20 Steg 3 Utarbeiding av ei komparativ analyse mellom det norske systemet for eigedomsregistrering og internasjonal utvikling på området. Dei 3 stega i studien kan meir detaljert beskrivast slik: Steg 1 Studien starta i 2006 med ein artikkel i forbindelse med at NJKF (Norges Jordskiftekandidatforening) tok initiativ til å publisere ei fagbok ved foreininga sitt 100-års jubileum i 2007 i form av ei artikkelsamling som skulle dekke dei ulike emna innanfor jordskiftekandidatens arbeidsområder. I samarbeid med Arve Leiknes gjennomførte eg eit arbeid med å dokumentere og beskrive systema for eigedomsmåling og eigedomskartlegging frå dei første kjente reglane om oppmåling av eigedom var gitt for Bergen i 1687, fram til Studien vart publisert i september 2007 som ARTIKKEL 1 i antologien Areal og Eiendomsrett. I 2008 vart det teke initiativ til ein ny antologi, denne gong i samband med Jordskifterettens 150 årsjubileum i Eg vart invitert som artikkelforfattar og gjennomførte ei komparativ studie av systema for eigedomsdeling i Norge, Sverige og Danmark. Eigedomsdeling er den hyppigaste forekomande sakstypen i vårt norske matrikkelsystem, og temaet for studien vart valt for å identifisere ulikskapar og konsekvensar. Studien samanliknar prosessen for gjennomføring av eigedomsdeling, prosessen for konflikthandtering, og kostnader. Resultatet av studien er publisert haust 2009 som ARTIKKEL 2. Parallelt med arbeidet med ARTIKKEL 1 hadde det vorte starta opp planlegging med å gjennomføre ei kartforretningsundersøking. Bakgrunnen var lite kunnskap om korleis kommunane utførte oppgåvene med eigedomsregistrering etter delingslova. Dette spørsmålet hadde vorte aktualisert etter at Stortinget i 2007 omgjorde lov om eigedomsregistrering med omsyn til å opne for at private landmålarar med godkjenning kan utføre oppmåling av eigedomsgrenser. Kartforretningsundersøkinga 2007 omfatta heile prosessen frå delingsløyve/rekvisisjon av kartforretning, til grenser er etablert i marka. Undersøkinga vart gjennomført som ei spørjeundersøking med 14 spørsmål og underspørsmål for å få fram materiale om likskap og ulikskapar i kommunane med omsyn til kva praksis som vart utøvd på dette området. Arbeidet med ARTIKKEL 2 hadde medført at ferdigstilling av rapport for Kartforretningsundersøkinga 2007 med tilhøyrande publisering måtte forskyvast i tid. Dette arbeidet vart teke opp att og ferdigstilt utover hausten 2009 og våren Rapport frå Kartforretningsundersøkinga 2007 er publisert i mai 2010 ved Høgskolen i Bergen Dei sentrale funna er presentert i ARTIKKEL 3, juni Eit av dei sentrale funna i den komparative undersøkinga av eigedomsdelingsprosessen i Norge, Sverige og Danmark, var at talet på eigedomstvistar er langt høgare i Norge enn i dei andre landa. Dette var utgangspunktet for det siste arbeidet i Steg 1, å undersøkje og klargjere årsakene til det høge talet på eigedomstvistar i Norge. Arbeidet vart gjennomført i samarbeid med Hans Sevatdal. Arbeidet vart publisert i ARTIKKEL 4, september

21 Steg 2 Hausten 2012 vart det teke initiativ til å skrive ein antologi om Arealadministrasjon, med artikkelforfattarar frå Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet og Høgskolen i Bergen, og August Røsnes som redaktør. Det var då dette bokprosjektet vart bestemt gjennomført at den konkrete planen om å kombinere arbeida mine til ei avhandling for dr. philos. - graden, vart lagt. Til denne antologien var eg hovudforfattar for 3 artiklar. Tema for artiklane bygde i ei viss grad på dei tidlegare arbeida som var gjennomført i steg 1. I den første artikkelen greidde eg ut om omgrepet eigedom som romleg fenomen. Med omgrepet «eigedom som romleg fenomen» vert meint dei ulike typar av faste eigedomsobjekt som lovverket definerer i Norge og korleis desse objekta er definert og avgrensa i høve til kvarandre. I artikkelen vert det særleg lagt vekt på å greie ut om og forstå dei ulike former for dokumentasjon som gjennom tida er utarbeidd for å forklare avgrensingane mellom eigedomsobjekta. Dette arbeidet er ARTIKKEL 5. I den andre artikkelen i boka gjer eg greie for korleis oppmålingssystemet for eigedom har utvikla seg i Norge med grunnlag i at det har vore krav om å dokumentere eigedomsgrenser før ein ny eigar har kunne få tinglyst skøyte i grunnboka og dermed få formalisert eigedomsrett og vern frå staten for eigedomsrett og pantsetjing. Arbeidet viser korleis dagens system med pliktig eigedomsoppmåling har vore ei kontinuerleg utvikling frå slutten av 1600-talet og fram til oppmålingsforretninga i dagens matrikkelsystem. Dette arbeidet er ARTIKKEL 6. I min tredje artikkel i boka greier eg ut om korleis dagens nasjonale geografiske informasjonssystem har vakse fram, med oppstart av den økonomiske kartlegginga rundt 1960 som startpunkt. Det vert særleg lagt vekt på å få fram sider av organiseringa av kartlegginga som kan forklare dei særkjenne som det geografiske informasjonssystemet vårt har. Dette er ARTIKKEL 7. Boka Arealadministrasjon vart publisert i juni Steg 3 Dette steget representerer utarbeiding av «kappe» og den endelege samansyinga av artiklane til ei avhandling i form av å presentere «den raude tråden» som går gjennom artiklane. Kjernen i kappa er ei samanlikning og analyse av utviklinga av det norske matrikulære systemet med den tilsvarande internasjonale utviklinga. Utvikling av velfungerande matrikulære system finn vi først og fremst i sentrale og nordlege Europa. Eit sentralt fundament for desse systema er dei store eigedomskartleggingane som vart gjennomført ut over 1800-talet. I siste del av 1800-talet spreidde det seg, med utspring i Sør-Australia, ei utvikling med tinglysingssystem kombinert med eigedomsoppmåling i engelske koloniar, i form av det såkalla «Torrens-systemet». Det er desse systema (det tyske systemet og Torrenssystemet) som er mest relevant å sjå det norske systemet i lys av. Det eg ynskjer å kontrastere i denne komparative analysen, som er Del 2 i avhandlinga, er: 1. Utvikling av matrikulære system 2. Fastlegging av eigedomsgrenser 3. Utvikling av kart og geografisk informasjon 4. Utvikling av landmålarprofesjon 21

22 Erfaringar gjennom praksis, herunder feltarbeid med studentar, eigen praksis, dialog med utøvarar og internasjonalt arbeid I heile perioden har ei viktig kjelde til informasjon vore observasjonar ved praktisk oppmåling og samtaler med aktørar. Som foreleser i etterutdanningskursa Matrikkellære for landmålere (kursopplegg i regi av NMBU og HIB i samarbeid) og foreleser og emneansvarleg i Oppmålingsforretning (HIB), har eg undervist og diskutert med landmålarar og slik fått kjennskap til praksis rundt i landet, som eit supplement til Kartforretningsundersøkinga frå Som lærer i faget Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning ved HIB har eg samarbeidd tett med landmålarar i kommunene Fjell, Øygarden og Sund. Ved utføring av oppmålingsforretningar i desse kommunane har eg praktisert som landmåler etter både delingslov og matrikkellov. Ute i felt har eg møtt grunneigarar og handtert konfliktsituasjonar mellom grunneigarane. Eg har gjennom mitt enkeltpersonforetak Mjøs Eigedom utført konsulenttenester på det matrikulære området, herunder eigedomsomforming gjennom minneleg jordskifte, fastlegging av eigedomsgrenser og forhandling ved eigedomstvistar. Som lærer i faget Eigedomsregistrering og kataster i andre land har eg undervist om internasjonale forhold og med studentar gjennomført studiereiser til ei rekke land (Danmark, Irland, Island, Australia, Austerrike, Sveits, Tsjekkia) og på nært hald studert ulike system for eigedomsregistrering. Gjennom desse aktivitetane har eg tileigna meg kunnskap som eg har kunne bruke inn mot det meir teoretiske forskingsarbeidet med dokumentundersøkingar m.v. Nær kontakt med utøvarane har vore ei sentral kjelde både for informasjon og korreksjon undervegs i det teoretiske forskingsarbeidet. Som formann i Norges Jordskiftekandidatforening leia eg den norske deltakinga i samarbeidet som er etablert mellom dei nordiske landmålarorganisasjonane Nordisk ombudsmannsråd, og har delteke aktivt ved FIG kongressar og FIG Working Weeks. Eg har vore norsk delegat til FIG kommisjon 7 sidan 2006 og gjennom ei årrekke norsk delegat til den europeiske landmålarorganisasjonen CLGE, herunder visepresident Dette internasjonale engasjementet har vore eit viktig grunnlag for etablering av kontaktar og nettverk og forståing for internasjonale forhold på området. I sum har desse erfaringane vore viktige. Men: kunnskap av denne typen kan knapt seiast å representere vitskapeleg metode for datainnsamling. Det er heller slik at dei er grunnlag for forskingsmessig interesse, og formulering av spørsmål og problemstillingar. Arbeid med og i det norske systemet gjorde meg merksam på strukturelle veikskapar. Artiklane representerer forsøk på å forstå kvifor systemet er som det er. Den komparative analysen er dels ein freistnad på å trenge djupare inn i forståing av strukturelle eigenskapar og funksjonalitet, og dels drøfting av moglege strategiar for forbetring. Vitskapelege metodar Samla sett utgjer dei 7 artiklane ei slags case-studie over matrikulær utvikling i Norge, med vekt på oppmålingssystemet. Eit case-studie er ein preferert forskingsmetode ved studiar der spørsmål om «korleis» og «kvifor» vert stilt opp (Yin, 1994). I mi studie er fokus retta mot den historiske utviklinga som har ført fram til dagens system, med fokus retta mot korleis utviklinga har vore og kvifor vi har fått denne utviklinga. Vidare kva som i dag er gjeldane praksis og kva som er gjeldande rettsreglar for eigedomsgrenser og oppmåling og registrering av data om eigedomsgrenser, og kva konsekvensane er av dagens system. 22

23 Metodar som er lagt til grunn for arbeidet med artiklane er samfunnsvitskapelege, historiske og juridiske. Arbeidet med artiklane i avhandlinga er basert på metodetriangulering, både ved å kombinere ulike kjelder og data, og kombinere ulike metodar. Empirien i avhandlinga byggjer på både kvantitative og kvalitative granskingssopplegg i form av survey (spørjeundersøkelse og intervju), deltakande observasjonar og litteraturstudier. «Skal vi forstå nåtida må vi vite hvordan den er blitt til» (Kjeldstadli, 2007). Notid har blitt til gjennom fortid. Historisk metode er framgangsmåtar for å finne kunnskap om fortida. I avhandlinga er litteratursøk brukt for å finne empiri om dei val som ligg til grunn for den historiske utviklinga av det matrikulære systemet, for slik å bruke den matrikulære historia som eit bidrag til å forklare eigenskapar ved dagens system. Eg vil for historisk metode vise til Artikkel 4. Eit sentralt spørsmål i arbeidet med artiklane har vore å avklare og forklare rettsreglane om eigedomsgrenser og kva konsekvensar registrering av opplysningar om eigedomsgrenser har for ein eigedom. For å finne fram til kva som er gjeldande rettsregler er det lagt til grunn juridisk metode/rettskildelære i samsvar med Eckhoff (1997). Rettskjeldefaktorar er dei argument og kjelder som vert lagt til grunn når ein skal løyse rettsspørsmål. Rettsspørsmål er spørsmål om kva reglar som gjeld og kva innhald dei har, og korleis enkeltspørsmål skal vurderast. Eckhoff (1997:23) opererer med følgjande kategoriar og prioritering av rettskjeldefaktorar: 1. Lovtekster 2. Lovforarbeider 3. Rettspraksis 4. Andre styresmakters praksis 5. Privates praksis 6. Rettsoppfatningar 7. Reelle hensyn Eg har under utarbeidd ei samanfatning i tabellform over metodar eg har basert arbeida på. Artikkel/ arbeid Samfunnsvitskapeleg metode, litteratursøk Samfunnsvitskapeleg metode, survey Historisk metode Juridisk metode Komparativ analyse Erfaringar ved feltarbeid m.v. 1 x x x x 2 x x x x 3 x x x 4 x x x 5 x x x 6 x x x x 7 x x x x Del 2 i avhandlinga x x x x Tabell 1. Metodar. 23

24 Eksplisitte metodar vil elles gå fram av artiklane. Ovanfor har eg gjort greie for korleis eg i hovudsak har gått fram. Har det vore spesielle problem med denne framgangsmåten? Her vil eg særleg trekke fram det momentet at den erfaringsbaserte innsikta, jf. siste kolonne i tabell 1, ikkje eigentleg lar seg fange opp og beskrive seg som ein vitskapleg metode. Likevel er den der som ein viktig premiss som er heilt sentral for forståing av problemstillingane. Var det aktuelt med andre framgangsmåtar? Sjølvsagt, men eigentleg så har eg ikkje seriøst vurdert moglegheita for andre framgangsmåtar, den metode eg har brukt har på mange måtar gjeve seg sjølv. Men den komparative studien kunne nok vore lagt opp meir i tråd med dei nordiske undersøkingane frå 2006, nemleg ved å beskrive heilt konkrete tekniske oppgåver og korleis desse oppgåvene vert utført. Slik kunne arbeidet vorte lagt meir stramt opp, men det ville vanskeleg fange opp det som har vore mi hensikt, nemleg eit meir overordna syn på strukturelle eigenskapar. For å oppnå dette har eg ikkje funne nokon meir tenleg og praktisk gjennomførbar måte å gjere dette på, enn den framgangsmåten eg har følgt. 1.5 Struktur og innhald Arbeidet med avhandlinga har vorte gjennomført ved å publisere 7 fagfellevurderte artiklar, samt ein komparativ analyse i kapittel 2 og 3 der det vert gjort ei samanlikning mellom utviklinga av det norske eigedomsinformasjonssystemet og den internasjonale utviklinga. Av dei sju artiklane er 2 artiklar publisert i Kart og Plan, og 5 artikler er publisert i fagfellevurderte antologiar. Eit grunnleggjande arbeid er Kartforretningsundersøkinga 2007 som eg gjennomførte i 2007 for å avklare korleis dei kommunale kartforretningsstyrarane utførte kartforretningar, og skilnader på utføringa på tvers av kommunegrensene. Rapport frå denne undersøkinga er publisert på Høgskolen i Bergen ( og artikkel 3 er ei gjennomgang av undersøkinga og dei mest sentrale funna. Artiklane 1-2 og 4-7 presentere studier og analyser av ulike aspekt ved det norske eigedomsinformasjonssystemet. Under vert det gjeve ei oversikt over artiklane i avhandlinga, med eit samandrag for kvar artikkel. Nr. Artikkel Title of article in English Publikasjon 1 Eigedomsmåling og eigedomskart. Forfattarar: Mjøs, L. B. og Leiknes, A 2 Danning av nye eigedomar ved eigedomsdeling. Forfattar: Mjøs, L. B. Cadastral surveying and cadastral map. Land subdivision in Norway. A comparison with Sweden and Denmark. Side i Ravna, Ø (red): Areal og eiendomsrett (2007). Universitetsforlaget. Oslo. ISBN Side i Ravna, Ø (red): Perspektiver på jordskifte. Gyldendal akademisk. Oslo. ISBN