Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland

Transkript

1 Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland Leiv Bjarte Mjøs Førsteamanuensis Institutt for byggfag

2

3 Ulike typar av kart Grunnkart viser registrerbare fysiske element, konstruert på basis av flyfoto og eller målingar Eigedomskart basert på avtalar mellom grunneigarane og viser registrerte grunneigedomar med avtalte og registrerte grenser, men ikkje seksjonar m.v. Plankart ein generell offentleg konsesjon for så vidt gjeld arealbruk og tiltaksrammer, som i utgangspunktet er ein intensjon, uavhengig av eigedomstilhøve, som i varierande grad vert gjennomført, avhengig av økonomiske vurderingar og evner, og som gjennomført etter søknad resulterer i nye element (vegar, grenser, bygg osv) som når dei er etablerte kan leggjast inn i oppdaterte grunnkart og eigedomskart.

4

5 Kort karthistorie Økonomisk kartlegging starta opp rundt 1960 Samarbeid stat, fylkeskommune og kommune Fotogrammetrisk kartlegging Eigedomar større enn 5 mål skulle kartleggast Digitalisering ut over 80 og 90-talet i samarbeid Kartverket kommunane Supplering av manglande eigedomar ved ymse metodar Mangelfull kvalitetssikring Nykonstruksjon av terreng og konstruksjonar Geovekst, Norge digitalt

6

7

8

9

10

11

12

13

14 Avtalte grenser

15 Servituttar Særlege rettar over framand eigedom, som vegrett, ledningsrett, beiterett m.v Mangelfulle oversikter Krav om vegrett og ledningsrett ved etablering av nye eigedomar, også i regulerte felt Men ikkje krav for eit regulert felt (?) Grunnboka er det sentrale servituttregisteret Normalt utan kartbilag

16

17 Er vegrett og ledningsrett sikra?

18 Veileder T1490 Reguleringsplan, punkt 6.3: Eiendomsgrensene, og derav tomtearealet er viktig bl.a. for inndelingen av hvilke enheter som disponeres og bygges ut i sammenheng, for graden av utnytting og for hvilke forhold som funksjonelt må løses innenfor hver enhet. Det kan i planen vises nye grenseforløp hvis det er behov for endring av eiendomsstrukturen, og for innpassing av aktuelle formål i planområdet. Eiendomsgrensene som er vist eller fastsatt i planen, må legges til grunn for ny utbygging. Miljøverndepartementet, Plannytt nr. 1/2012, side 15: Inntegnede tomtegrenser på reguleringsplankartet er juridisk bindende

19

20 Kva dersom eigedomsgrense/yttergrense for feltet er feil i kartgrunnlaget som er brukt? Og tomtene vert selt før dette vert oppdaga, normalt ved oppmålingsforretninga?

21 ..RPJURLINJE ents/standard/sosistandarden%20del%201%20 og%202/m%c3%b8ter%20i %20arbeidsgruppene/AG9/ /SOSI_Ag9_ _Vedlegg_4_Notat%20om% 20juridiske%20linjer.pdf

22

23 Korleis handtere ei digitalisert LNFgrense? Miljøverndepartementets Veileder for digitale planer (2001) side 56: «Vektorisert analog plan: Her er det problemstillinger knyttet til nøyaktighet. Ved vektorisering på et oversiktskart innføres ny unøyaktighet på grunn av kombinasjon av målestokk og strektykkelse. Med mindre målestokk og strektykkelse. Med mindre det knyttes informasjon om kvalitet til digitaliserte linjer, vil man i ettertid kunne benytte linjene som svært presise avgrensninger, uten å ane at dette egentlig er langt utenfor tilrådelig bruksintervall for dataene.» Landbruks og matdepartementet i Ot.prp.nr.76 ( ), pkt : «Departementet viser til at grenser som er teikna inn på kart i målestokk på 1: 5000, isolert sett kan gi ein feil på fem til ti meter. Tilsvarande vil kart i målestokk 1: kunne innebere feilavvik på opptil 50 meter.»

24 Oppretting av ny grunneigedom Krav om løyve etter pbl Krav om oppmålingsforretning Nøyaktig oppmåling og registrering av grenser i matrikkelen (oppdatering av matrikkelkartet) Ikkje krav om ansvarleg søkjar

25

26 Konfliktforebyggjande tiltak 1. Kvalitetssikre eiendomsforhold/grenserved oppstart av planprosessen, spesielt ved detaljreguleringer Også kvalitetssikre anna kart og registerinformasjon, med unntak av grunnboka 2. Innføre krav om ansvarleg søkjar ved deling av eigedom for betre å sikre at ny eigedom som vert oppretta er i samsvar med det som er avtalt, og det som kommunen har gjeve løyve til sikre veg og leidningsrettar ved tinglysing sikre likebehandling 3. Innføre kompetansekrav til landmålar 4. Gode fagmiljø og satsing på fag Skape betre kunnskap og forståing hjå landmålarar og saksbehandlarar om bruk av kart med fokus på eigedomsgrenser og plangrenser 5. Avklare grensesnittet mellom Plan og bygningslov, og matrikkellov T.d. kva betyr det når dept uttaler at ei tomtegrense innteikna i plan er «juridisk bindande»? 6. Moderne kartleggingsteknologi og kartlegging etter behov

27

28 Les gjerne meir her: Mjøs&Sevatdal, Eigedomstvistar og matrikkelsystem, Kart og Plan nr. 3/2011 Takk for meg!