Matrikkellære 2008 MATRIKKELLÆRE FOR LANDMÅLERE

Transkript

1 Matrikkellære 2008 MATRIKKELLÆRE FOR LANDMÅLERE Videreutdanningskurs (20 studiepoeng) ved Institutt for landskapsplanlegging Universitetet for miljø- og biovitenskap og Institutt for bygg og jordskifte - Høgskolen i Bergen KURSOVERSIKT EMNER 1. Innledning Generell innføring, der perspektivet er eiendomsregister som en del av samfunnets ordninger (lover, organer m.v.) for å få eiendomsretten til å fungere, særlig mht. økonomiske rettigheter til og i fast eiendom. Eiendomsregistreringens funksjon og rolle; begreper, teori, oversikt over system(a), nasjonalt og internasjonalt. 2. Eiendomsforholda i Norge, dvs. den faktiske tilstand som registersystemene skal formidle informasjon om. a. Begreper. Eiendomsstruktur, eierstruktur, rettighetstruktur. Matrikulære enheter og objekter. Perspektivet: Å presentere begreper for forståelse. b. Eiendomshistorie. Eie- og leiesystemer, skyld, fra leilendingssystem til selveie, garddeling, urban eiendomshistorie. Perspektiv: Forstå dagens situasjon og utviklingen som har ført dit. c. Utviklingslinjer i eiendomsregistreringen; matriklene og grunnbøkene gjennom tidene. Perspektiv: Systemkunnskap om matrikkel, grunnbok, myndigheter og andre aktører sett i sammenheng. 3. Eiendomsdanning og visse former for transaksjoner med eiendommer; oversikt, dvs. danning og endring av eiendomsstruktur, eierstruktur og rettighetsstruktur, herunder kontraktsstruktur. Oversikt over forvaltningsrettslige og privatrettslige forhold. a. Innledning; samspillet mellom eiere og forvaltningsorgan b. Eiendomsdeling c. Sammenføying d. Deling/endring/ordning av realsameige e. Etablering/avløysing/ordning av servitutter f. Seksjonering g. Tomtefeste h. Grenseklarlegging og merking i. Pantsetting 1

2 j. Jordskifte k. Transaksjoner med eiendom: i. Kjøp/salg ii. Leie iii. Selskapsdanning iv. Pantsetting Perspektiv: Matrikulært og dynamisk. Oversikt over systemene, lovreglene, aktørene og prosessene som leder fram til matrikulære saker; dvs de ligger "foran" i tid og initierer matrikulære aktiviteter. 4. Oversikt over komponentene i det samla eiendomsregistret a. Eiendomsregistrering i andre land, prinsipper for eiendomsregistreing og oppbygging av registre, internasjonale utviklingstrekk. b. Det norske eiendomsregisteret: i. Matrikkelen/GAB ii. Eiendomskart iii. Grunnbok og pantebok iv. Planregister v. Andre registre Perspektivet er sammenheng og konsistens. Studentene har rimeligvis mye kunnskap om deler at dette stoffet fra før. 5. Matrikulære saker og prosesser; lov(er), forskrifter, reglement, praksis a. Utvalgte emner av avtaleretten grunnlaget for kartforr. M.v. b. Eksisterende lovverk litt om lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom av , og den nye loven av 2005, endelig vedtatt i 2007, men som ikke er iverksatt. i. Viktige grunntrekk i forvaltningsloven av betydning for emnet. ii. Gjennomføring av oppmålingsforretninger 1. Kartforretning 2. Delingsforretning 3. Sammenføying 4. Registrering 5. Generelle saksbehandlingsregler, klage m.v. 6. Forhold til andre lover 7. Rettsvirkninger av kart- og delingsforretninger 8. Innpassing av kartarbeid i prosessene Perspektiv: Saksgang etter delingslov og den nye loven. Omfanget og detaljeringsgrad må avpasses etter forkunnskaper - en del studenter vil ha omfattende praksis her. Vi er inne i en overgangsperiode i og med at ny lov er vedtatt men ikke iverksatt. Forskriftene er under utarbeidelse. Kurset vil derfor preges av nytt og gammelt, og betydelig usikkerhet om detaljreglene framover. 6. Håndtering av konflikter 2

3 a. Konflikttyper i fagområdet b. Forhandling c. Megling Perspektiv: De formelle og uformelle rammevilkår for konfliktbehandling innen de matrikulære prosesser og organer. Innføring i kunnskap om forhandling og megling. 7. Tinglysing a. Innholdet i grunnboka b. Tinglysingsrutiner c. Nye teknologier og ny organisering Perspektiv: Kunne se og forstå matrikkel og grunnbok i sammenheng. 8. Diverse a. Forvaltning av registrene i. Utvikling av systemer ii. Eier iii. Forvaltning av de tekniske løsningene iv. Forvaltning av dataene b. Bruk av informasjon i. Brukegrupper og bruksområder (eiendomsomsetning, kreditt, utbygging, eiendomsforvaltning, kommunal forvaltning, skatt/avgift, personvern mv.) ii. Kvalitetskrav fra brukerne iii. Tilgang, kostnader m.v. iv. Informasjon av betydning for verdsetting v. Tilgang og tilrettelegging av data for bruk i et GIS. vi. Analyser på eiendomsdata Perspektiv: Fagpolitisk innlegg om forvaltning av registrene.bevisstgjøring om bruker- og kundegrupper, deres spesielle krav og ønsker, dynamikk, forholda rundt eiendomsregisteret og til andre register osv. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING Undervisningen er lagt opp med tre komponenter: 1. Undervisning i tre intensive samlinger, henholdsvis 3, 4, og 3 dager, pluss 1 lesedag og en eksamensdag på siste samling 2. Lesing/selvstudium 3. Tre hjemmoppgaver. 3

4 1. samling Innledning, systemoversikt, teori, eiendomsforholdene i Norge, eiendomshistorie, eiendomsdanning. 2. samling Konflikthåndtering, avtalerett, lovregler, forskrifter, eiendomsdanning forts. 3. samling Matrikulære forretninger (oppmålingsforr.), tinglysing, eksamen Hjemmeoppgavene er en meget viktig del av læringen i kurset. I tillegg spiller de en stor rolle i evalueringen. Evalueringen er såkalt langsgående vurdering, hvilket betyr at resultatene (karakterene) fra hver enkelt av de tre hjemmeoppgaver og en avsluttende skriftlig 3.5 timers eksamen, blir evaluert under ett til slutt, med om lag like stor vekt på hver av de fire delene. Karakterregel A-F, der F er ikke bestått. 3. KURSANSVARLIGE OG LÆRERE Kursansvarlige er professor Hans Sevatdal - Inst. for landskapsplanlegging UMB, og høgskolelektor Arve Leiknes, Inst. For bygg og jordskifte HiB. Senter for etter- og videreutdanning ved UMB (SEVU) har det administrative ansvaret. Kursansvarlige vil også undervise en del, og er ansvarlige for oppgavene. Videre underviser flere lærere fra UMB og HiB, og i tillegg blir det innleid flere spesialister som timelærere i de ulike emnene. 4. PENSUM OG LITTERATUR 4.1. Pensum Pensum er i utgangspunktet ikke definert som en litteraturliste, det er definert ved emneoversikten. Litteraturen og undervisningen er hjelpemidler. Vi har lite av lærebøker som er direkte tilpasset dette spesielle kurset, men vi har litteratur som i større og mindre grad dekker de emnene som blir tatt opp. Dette betyr at det ikke er meningen at alt i litteraturlisten skal leses fra perm til perm, det er tvert om viktig å lære seg til å finne fram til og lese det en har bruk for. Dette vil en utdype nærmere i første samling. Under samlingene vil det bli utlevert forelesningsnotater og lignende, og gjort kompletteringer i litteraturlisten Litteratur 1. Norges offentlege utgreiingar (NOU) 1988:16. Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser. 2. Austenå, Torgeir, 1988: Informasjon om fast eiendom trekk av utviklingen fra Matrikul til LIS. S i Lov Dom Bok Festskrift til Sjur Brækkhus. 4

5 3. Bertelsen, Bjørn, 1999: Kartforretning etter delingsloven. Det juridiske fakultetet, Universitetet i Bergen. 83 sider. 4. Bruce, John W. 1998: Review of tenure terminology. Tenure Brief, No. 1 July Engelstad, Sjur, 1981: Landmålingskonduktørene. S i Våre gamle kart, redigert av Fladby og Andressen. Universitetsforlaget. 6. Moen, S. 1983: Grensemerker. Hovedoppgave ved Norges landbrukshøgskole, Institutt for jordskifte og arealplanlegging. 7. Norges offentlige utredninger (NOU) 1999:1. Lov om eiendomsregistrering. Statens forvaltningstjeneste, Oslo. 8. Nordtveit, Ernst, 1990: Grenser for fast eigedom. S i Jussens Venner. 9. Ot.prp. nr.70 ( ) Om lov om eigedomsregistrering. Miljøverndepartementet, Oslo. 10. Hegstad, Einar, 2003: Om eiendomsregistrering med hovudvekt på det norske forhold. Dr. scient-avhandling. Institutt for landskapsplanlegging, Norges landbrukshøgskole. 11. Rognes, Jørn, 2005: Forhandlinger. Universitetsforlaget. 12. Rognes, Jørn og Sky, Per-Kåre. Megling i domstolene, særlig i jordskifteretten. Lov og Rett nr. 2/2000, s Universitetsforlaget. 13. Sevatdal, Hans, 1989: Forelesingar i eigedomshistorie. Landbruksbokhandelen, Ås-NLH. 14. Sevatdal, Hans, 1985: Offentlig grunn og bygdeallmenninger. 15. Sevatdal, Hans, 1990: Jord og matrikkel. S i Det som svarte seg best, redigert av Hovland, Lange og Rysstad. Ad. Notam, Oslo. 16. UN-FIG Declaration 1999: Glossary of terms. 17. Voldbæk, Tove Merete, 2001: Tingslysing i grunnboka. Forelesingsnotat for kurs i matrikkellære for landmålere, 12 sider. 18. Billing, M. 2005: Registrering av jordsameie. Rapport E1/2005. Institutt for landskapsplanlegging, NLH. Utlagt på instituttets nettsider. 5

6 19. Kort & Matrikkellstyrelsen 2006: Dannelse og transaksjoner vedrørende fast ejendom i de nordiske lande. S. 1-28, og Kjøbenhavn. 20. Kort & Matrikkellstyrelsen 2006: Eiendomsregistrering i de nordiske lande. S. 1-23, , Kjøbenhavn 21. Mjøs, L. B. 2007: Eigedomsmåling og eigedomskart. S i Ravna, Ø. red: Areal og eiendomsrett. Universitetsforlaget. 22. Mjøs, L. B. 2007: Frå delingsløyve til grenser i marka. Gjennomføring av kartforreningsprosessen i kommunane. Kart og Plan, 67: Av litteraturen på lista ovenfor må studentene selv kjøpe nr. 11 og 13 gjennom for eksempel lokale bokhandlere. Nr. 7, 9 og 18 er tilgjengelig på internett. De andre publikasjonene er tilgjengelige på Class-fronter. I tillegg blir det utlevert diverse stoff i forbindelse med undervisningen, og det vil også komme til aktuelt stoff underveis. I tillegg finnes en god del litteratur av mer generell karakter, som avgjort kan være aktuell å skaffe seg. Noen eksempler er tatt med nedenfor: 1. Eliassen, Finn-Einar, 1999: Norsk småbyfeudalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer ca Utgitt av Den Norske Historisek Forening HIFO, ISBN Enemark, S. and Lohmann, S. (ed) 2002: The Danish Way. An international publication Series on surveying, cadastre and Land Management in Denmark. Copenhagen. 3. de Soto, H. 2000: The Mystery of Capital. Bantam press. 4. Korsvolla, Steinsholt og Sevatdal., 2004: Eiendomsforhold og næringsutvikling i utmark. Rapport B1/2004, Institutt for landskapsplanlegging, Norges landbrukshøgskole. Utlagt på instituttets nettsider. ( 5. Woxholth, Geir, 2001: Avtaleinngåelse, ugyldighet og tolkning. 4. utgave. Oslo. -utsolgt fra forlaget 6