JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

Transkript

1 JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier versus registrering av uregistrerte jordsameier (Matrikkelloven 9 tredje ledd og 14) 3. Nærmere om registrering av uregistrert jordsameie (Matrikkelforskriften 32) 4. Adgangen til å fradele fra uregistrerte jordsameier. Adgangen til å fradele fra registrerte, men ikke tinglyste jordsameier. (Matrikkelloven 10 andre ledd og 9 første ledd). DEL 1: HVA MENES MED JORDSAMEIE ETTER MATRIKKELLOVEN? 1

2 JORDSAMEIE EN FORENKLET FREMSTILLING Det er to former for sameie her i landet: personlig sameie realsameie Jordsameie er en type realsameie. Realsameier ligger i sameie mellom bruk / eiendommer. D.v.s. at et jordsameie eies av f.eks. gnr. 1, bnr. 1 og gnr. 1, bnr. 2. Så eies gnr. 1, bnr. 1 og 2 av personer. FRA MERKNADEN TIL MATRIKKELFORSKRIFTEN 32 Definisjonen av jordsameie i matrikkellova 5 første ledd bokstav d tar utgangspunkt i utkast til matrikkellov 10 sjette ledd, jf. NOU 1999:1 Lov om eiendomsregistrering. Definisjonen er uklar. For nærmere beskrivelse av hva et jordsameie er, og forholdet til andre realsameier, vises til Ot.prp. nr. 70 ( ) kapittel 21.1 og NOU 1999: 1 kapittel 25 (særlig kapittel 25.2 s. 190 f.). MATRIKKELLOVEN 5 BOKSTAV D Jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane 2

3 FRA LOVUTVALGET (NOU 1999:1) (SE OGSÅ OT.PRP. NR. 70 ( ) S. 118 Utvalget legger til grunn at jordsameier er et historisk fenomen, og at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier.. Jordsameie må ikke forveksles med andre former for realsameier, som f.eks. felles arealer i boligfelt som gjerne kalles moderne realsameier. Veldig forenklet kan det sies at eiendomsforholdene mellom bruk ( bruksnummer ) under samme gård ( gårdsnummer ) har utviklet seg slik: 1) Først ble det mellom de enkelte brukerne ( bnr ) på gården ( gnr ) trukket grenser i innmarka. 3

4 2) Senere ble det trukket grenser mellom de enkelte brukene i skogsmark / nær utmark. Noen steder gjaldt disse grensene bare selve skogen, mens grunnen, beite, jakt m.m. fortsatt ble utøvd i sameie. Etter hvert ble grunneiendomsretten mange steder tillagt de som hadde den mest verdifulle retten (f.eks. skogen under tregrensa og beiteretten over tregrensa). (forts neste lysark) 2) forts fra forrige lysark Noen steder ligger selve grunnen også i skogsmark / nær utmark fortsatt i jordsameie. F.eks. i Møre og Romsdal kandet noen steder av matrikkelen se ut som det finnes grunneiendommer, men rent faktisk gjelder bruksnumrene hogstretten. 3) mens snaufjellet (inntil dit en evt. møter på allmenning) fortsatt mange steder ikke er delt på noe vis, og er det som nå etter matrikkelloven regnes som jordsameie. 4

5 88/6 88/1 (uregistrert jordsameie) mellom 87/1, 87/2, 88/1 og 88/6 87/1 (87/3) 87/2 Poenget med denne skissen er å få frem: - uregistrert jordsameie kan vises i eiendomskart (enten eldre kart eller matrikkelkartet) med enten en oppramsing av de eiendommer som er med å eie arealet (kan være listet opp som her, eller med for eksempel m.fl) - noen ganger er det i oppramsingen eiendommer som ikke grenser til arealet (her 88/6) eller uten eiendommer som grenser til (her 87/3). Begge deler kan være feil eller det kan være riktig. OMFANGET AV JORDSAMEIE (1) En undersøkelse av Sevatdal og Hegstad (UMB, høsten 2004) forsøkte å kartlegge antall kommuner, fordelt etter fylke og jordskifterettenes anslag over hvor stor andel av arealet over den produktive barskoggrensen som er jordsameie OMFANGET AV JORDSAMEIE (2) Selv om det er stor usikkerhet knytt til denne undersøkelsen, så ble det meldt tilbake fra / om 428 av landets kommuner (den gang var det kanskje ca 435 kommuner): Har ikke areal over produktiv barskog: 76 stk Andel jordsameie, 0%: 36 stk Andel jordsameie, 0 25%: 119 stk Andel jordsameie, 25-50%: 40 stk Andel jordsameie, %: 96 stk D.v.s. at minst 255 kommuner sannsynligvis har jordsameier. 5

6 DEL 2: OPPRETTING AV NYE JORDSAMEIER VERSUS REGISTRERING AV UREGISTRERTE JORDSAMEIER (MATRIKKELLOVEN 9 TREDJE LEDD OG 14 MATRIKKELLOVEN 9, TREDJE LEDD NYTT JORDSAMEIE Lovtekst: Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på. I forhold til hva vi nettopp har vært gjennom om jordsameie, så er det en smule begrepsforvirring i 9. Dette kommer bl.a. frem når en sammenlikner med 14 (kommer tilbake til dette på neste lysark). Merk derfor inntil videre at det i 9 sies matrikulering. Jf. matrikkelforskriften 28 kan nytt jordsameie bare opprettes av jordskifteretten. MATRIKKELLOVEN 14 REGISTRERING AV EKSISTERENDE JORDSAMEIE (1) Lovtekst: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Begrepet registrerast vs. begrepet matrikulering viser at enheten allerede på lovlig vis eksisterer i marka, og ikke krever tillatelse etter PBL for å registreres. Altså her er det snakk om å registrere noe som fysisk allerede eksisterer i marka, ikke å etablere et nytt forhold (et nytt jordsameie). Vær oppmerksom på denne forskjellen! Sannsynlig var vi innom i del 1. 6

7 MATRIKKELLOVEN 14 REGISTRERING AV JORDSAMEIE (2) Lovtekst: Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig Avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Det er kun når eierforholdet i et jordsameie er avklart av en domstol, at kommunen kan krysse av for at eierforholdet er avklart i matrikkelen. Det er uansett partene sin oppgave å få dette avklart, og dette hører inn under privatretten. MATRIKKELLOVEN 14 REGISTRERING AV JORDSAMEIE (3) Lovtekst: Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, [ ] (forts neste lysark) Begrepet krevjast viser at kommunen ikke kan nekte, forutsatt at kravene loven setter er oppfylt. Hvem som kan sannsynliggjøre å ha part i sameiet var vi innom i del 1. MATRIKKELLOVEN 14 REGISTRERING AV JORDSAMEIE (3) Lovtekst: (forts fra forrige lysark): [ ] eller av staten, fylkeskommune eller kommune. I ot.prp. nr. 70 ( ) kap. 21 støtter departementet lovutvalget, som sa et det offentlige har en klar interesse i å få jordsameie registrert, og at det offentlige derfor kan ta slik initiativ. Vi er usikre på hvor lurt et slik initiativ vil være. 7

8 DEL 3: NÆRMERE OM REGISTRERING AV UREGISTRERT JORDSAMEIE (MATRIKKELFORSKRIFTEN 32) MATRIKKELFORSKRIFTEN 32 REGISTRERING AV UREGISTRERT JORDSAMEIE (1) Forskriftstekst: (1) Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også foreligge erklæring om a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene (..forts neste lysark) Erklæringen etter 1 a må Vurderes etter de samme kriterier som jordskifteloven og sameieloven (som vi var innom i del 1). MATRIKKELFORSKRIFTEN 32 REGISTRERING AV UREGISTRERT JORDSAMEIE (1) Forskriftstekst: (..forts fra forrige lysark) b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres. Landmåleren må avklare om noen motsetter seg registrering i tråd med erklæringen som nevnt i første ledd. Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en part som unnlater å svare Vil ikke ha motsatt seg registrering. 8

9 MATRIKKELFORSKRIFTEN 32 REGISTRERING AV UREGISTRERT JORDSAMEIE (3) Forskriftstekst: (2) Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova. Dette er en presisering i forhold til matrikkelloven 14, ved at det her i forskriften sies klart at det er matrikkellovens definisjon på hva et jordsameie er som skal legges til grunn - se neste lysark. HVA ER BEGREPSBRUKEN I ANDRE LOVER Jordskifteloven 2 sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk. Sameieloven 10 Vær oppmerksom på at det som er jordsameie etter matrikkelloven, kan bli benevnt som noe annet, av de som henvender seg til matrikkelmyndighetene. Part som ligg til fast eigedom. DEL 3: ADGANGEN TIL Å FRADELE FRA UREGISTRERTE JORDSAMEIER ADGANGEN TIL Å FRADELE FRA REGISTRERTE, MEN IKKE TINGLYSTE JORDSAMEIER. 9

10 ADGANGEN TIL Å FRADELE FRA UREGISTRERTE JORDSAMEIER - 10 ANDRE LEDD I bestemmelsen heter det: Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på Er det da ikke lengre mulig å opprette nye matrikkelenheter i / på jordsameie, uten at jordsameiet først er registrert? Nei, det er ikke anledning til dette jf. MDs prinsipputtalelse fra 22. juni Et jordsameie må være registrert i matrikkelen meg eget bruksnummer før en kan opprette nye matrikkelenheter. Unntak dersom man har rettskraftig avgjørelse, har lovlig overtatt grunn ved ekspropriasjon eller ved innløsing av festegrunn etter tomtefesteloven (ML 9 b, c og h) ADGANGEN TIL Å FRADELE FRA REGISTRERTE MEN IKKE TINGLYSTE JORDSAMEIER - 9 FØRSTE LEDD I bestemmelsen heter det: Matrikulering av ny grunneiegedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på Er det da ikke lengre mulig å opprette nye matrikkelenheter i / på jordsameie, uten at jordsameiet først også er registrert i grunnboka? Nei, det er ikke anledning til dette jf. MDs prinsipputtalelse fra Et jordsameie må både være registrert i matrikkelen og i grunnboken før en kan opprette nye matrikkelenheter. Vær oppmerksom på at det er partene selv som skal besørge tinglysing ved å kreve en 38 a sak etter tinglysingsloven. 10