Matrikkel Status Nye versjonar. om v.2.0

Transkript

1 Matrikkel Status Nye versjonar Særleg om v.2.0 Torleif Tyssebotn, Statens kartverk

2 Status produksjon Matrikkelprosjektet, som utvikla matrikkelsystemet, vart avslutta ved utgangen av Matrikkelsystemet vart sett i produksjon november Ansvar for drift og forvaltning av systemet ligg no til matrikkelavdelinga i Statens kartverk. Starta opp med versjon 1.4. Kjører no v.1.8. Feilrettingar, endringar, utbetringar. Dei store utvidingane ligg til v 2.0.

3 Status iverksetting Frå årsskifte 2007/2008 er den vidare iverksettinga gjennomført som eit eige prosjekt. Pr er matrikkelen innført i 323 kommunar Følgjer planlagt framdrift i all hovedsak. Praktiske tilpassingar undervegs.

4 Matrikkel versjon 2.0

5 Mandat / premissar Å utvikla matrikkelsystemet tilpassa sakshandsamingsreglar som følgjer av at matrikkellova med forskrifter vert sett kraft. Forslag til forskrift pr vert lagt til grunn for utviklinga Det betyr at endringar kan skje undervegs

6 Tid 3 løp som må koordinerast: Iverksetting lov / forskrift Alle kommunar over på matrikkelen Eit utvida matrikkelsystem Høyringsnotat MD: Departementet foreslår.. at forskriften ikke settes i kraft tidligere enn 1. mars 2009.

7 Nytt i Matrikkel versjon 2.0 (Smakebitar, ingen fullstendig gjennomgang)

8 Ny type matrikkeleining: Jordsameige Ml 5: Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: d) jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane, Matrikkelen handterer pr no uregistrert jordsameige

9 Røff illustrasjon Uregistrert jordsameige Jordsameige 1/1,2,3 1/1 1/2 1/3 1/90 1/1 1/2 1/3

10 Jordsameige forts. Må kunna registrera eksisterande uregistrerte jordsameiger som eigne matrikkeleiningar. Må kunna registrera nytt jordsameige etablert av jordskifteretten som eiga matrikkeleining. Må kunna: Etablera og redigera geometri for teigane i jordsameiga. Registrera eigarar av jordsameiga Registrere andelar i jordsameiga Grunneigedom kan ha andeler i fleire sameiger med ulike eierkonstellasjoner og blanding av uregistrerte og registrerte jordsameier. Oppløysing av jordsameiga

11 Ny type matrikkeleining: Anleggseigedom Ml 5: Følgjande objekt kan opprettast som eigne matrikkeleiningar: b)anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom,.

12 Anleggseigedom forts.

13 Anleggseigedom forts. Metode skissert av arbeidsgruppe kommunar (Oslo og Bærum), Vegdirektoratet og SK Anleggseigedomar vert ikkje vist som volum i matrikkelen. Matrikkelen viser alle matrikulerte anleggseigedomar i grunnriss (fotavtrykket). Avgrensing oppover eller nedover vert ikkje vist. Dette tilsvarar andre matrikkeleiningar som også berre vert vist i grunnriss.

14 Anleggseigedom forts. Grunngjeving: Uforholdsmessig stor utviding av geometrihandtering i matrikkelmodellen å innføra volumhandtering. Dette bør ikkje prioriterast no. For meir detaljerte opplysningar om høgdeverdiar og volum på anleggseigedomar kan det visast til for eksempel byggesak eller konstruksjonsteikningar.

15 Anleggseigedom forts. Litt om modellering geometri: Anleggseigedom kan ha ein kombinasjon av teig(ar) på bakken og projeksjonar av volum over/under bakken. Teigane på bakken inngår i den vanlege strukturen av teigar saman med andre matrikkeleiningar. Projeksjonane vert kalla Anleggsprojeksjonsflater Kvar Anleggsprojeksjonsflate er uavhengig av annan geometri. (Ikke delt geometri.) Det skal ikkje vera kontroll mot overlapp mellom projeksjonsflater. AnleggsprojeksjonsFlate vert avgrensa av AnleggsprojeksjonsGrense som vert avgrenses av AnleggsprojeksjonsPunkt

16 Anleggseigedom forts. Anleggseigedomen vil ha ei rekkje eigenskapsdata, som Anleggstype, eksempel Tunnel, Trafo, Parkering, Fellesareal, Uregistrert Medium (frå FKB): Om flata ligg over/under terrengnivå eller i vatn/-over sjøgrunn.

17 Anleggseigedom forts. Ny funksjonalitet: Opprett ny anleggseiendom ved fradeling Definer anleggsprojeksjonsflater Matrikuler umatrikulert grunn som anleggseiendom Omregistrer grunneiendom (volum) til anleggseiendom Valider data for anleggseiendom Vis objektinformasjon for Anleggsprojeksjonsflate, Anleggsprojeksjonsgrense og Anleggsprojeksjonspunkt.

18 Matrikkelbrevet Eit produkt mange vil møta! Vert produsert frå matrikkeltenaren Viser det som er registrert om ei matrikkeleining Kan vera omfattande på enkelte matrikkeleiningar Også utvidingane i Matrikkel v.2-0 skal vera med. Kartpresentasjonane er no vesentleg utbetra. Løysingane er no delvis brukt i rapporten Samla rapport for matrikkelenhet

19 Samla fast eigedom Ml 20. Fastsetjing av samla fast eigedom Kommunen kan fastsetje at to eller fleire matrikkeleiningar som har same eigar og som blir nytta under eitt, og som i økonomisk samanheng står fram som éin eigedom, skal registrerast i matrikkelen som ein samla fast eigedom. Eigar kan krevje slik registrering når vilkåra er til stades Finn kommunen at vilkåra er endra, kan kommunen endre eller oppheve registreringa.

20 Samla fast eigedom,, forts Hovedmatrikkeleining vil framgå Løysingar er laga for registrering, vedlikehald og sletting av Samla fast eigedom Ved heimelsovergang mottar matrikkelen melding frå tinglysinga. Då utfører matrikkelen følgande: Kontrollerer om den aktuelle matrikkeleininga inngår i Samla fast eigedom Dersom så er tilfelle gjev systemet melding til matrikkelførar (vert lagt i aktivitetslista) Innhald i melding: Det har skjedd ein heimelsovergang på matrikkeleininga Knr/gnr/bnr/fnr/snr. Matrikkelfører må følgja opp om det skal gjerast endringar i merkinga for Samla fast eigedom for denne matrikkeleininga.

21 Klage Frå forslag til matrikkelforskrift 21: Når klage er fremsatt, skal kommunen vurdere om forvaltningsloven 42 gir grunnlag for utsatt føring av opplysninger i matrikkelen. Dersom føringen allerede er foretatt, skal det anmerkes i matrikkelen at klage er innkommet og at føringen kan bli omgjort.

22 Klage, forts Løysingar er laga for registrering, vedlikehald og sletting av Klage Ikkje uttømmande liste over kva klaga gjeld

23 Jordskifte krevd Forslag forskrift 47 Matrikkelføring av framsatt krav om sak for jordskifteretten (1) Jordskifteretten skal sende melding til kommunen om at det er satt fram krav om sak for jordskifteretten, og opplyse om type sak, hvilke matrikkelenheter saken gjelder og referansenummer. Kommunen skal registrere saken på de matrikkelenhetene kravet omfatter. Utvider jordskifteretten saken senere til flere matrikkelenheter eller endrer formålet med saken skal kommunen ha ny melding. (2) Så snart saken er rettskraftig, hevet eller avvist skal jordskifteretten sende kommunen melding om dette. Kommunen fører straks opplysningene om dette i matrikkelen.

24 Jordskifte krevd, forts Løysingar er laga for Registrering av nytt jordskifte krevd Vedlikehald av partar og referanse til jordskiftesak Fjerning av merkingen om jordskifte krevd

25 Erverv av grunn til offentleg veg/jernbane Forslag til forskrift 49 Avtale eller vedtak om erverv av grunn til offentlig veg eller jernbane (1) Når offentlig organ fatter vedtak om ekspropriasjon, inngår avtale om erverv eller rett til bruk av grunn til offentlig veg eller jernbane, skal organet gi melding tilkommunen. Kommunen skal føre hvem som erverver og referanse på de berørte matrikkelenhetene. Løysingar er utvikla i matrikkelen

26 Forurensa grunn Følgjande vert overført frå SFT-registeret Grunnforurensning og lagra i matrikkelen: Lokalitetsnummer. Lokalitetsnavn Påvirkningsgrad Forurensingsstyresmakt Vedtak Alle data om grunnforurensing kjem altså frå Grunnforurensning.

27 Forurensa grunn, forts I tillegg vil brukar via URL til Grunnforurensning få tilgang på mellom anna: Lokalitetstype Bransje (NACE) og bransje (ISIC, for gamle lokalitetar) Datamateriale Nedbørfelt Kart som viser lokalitetens plassering som eit punkt Forurensingar (påvist og mistanke)

28 Kulturminne Parallell til grunnforurensing og vert løyst på tilsvarande måte. Opplysninger om kulturminner kan blant annet gjelde automatisk fredete kulturminner, vedtaksfredete kulturminner og kulturmiljø. Opplysninger om kulturminner vil framkomme som utdrag eller kopling mot Riksantikvarens register over kulturminner Askeladden.

29 Og ei rekkje andre oppgaver Endra matrikkeleiningstype Aktivitetsliste Arealoverføring Terminologi på adresse Forholdet til Euref

30 Nokre utfordringar med overgang til ny versjon Endringar i datamodell og api Eksterne klientar Nytt i forhold til eksisterande løysingar (eks brukstilfeller). Vising og rapportar...

31 Mykje nytt? Den som har lært å føra i matrikkelen med eksisterande system, vil lett kunna føra også med desse utvidingane! Sjølvsagt etter opplæring!