Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?"

Transkript

1 Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto: Siri-Linn Ektvedt

2 Agenda Hva er jordsameie? Oppretting av nye jordsameier Registrering av uregistrerte jordsameier Saker fra brukerstøtte

3 Hva er jordsameie?

4 Definert i ML 5 bokstav d) «grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane»

5 Jordsameie en form for realsameie Det er to former for sameie i Norge: Personlig sameie Realsameie Jordsameie er en type realsameie. Realsameier ligger i sameie mellom bruk/matrikkelenheter. Det vil si at et jordsameie er eid av eiendommer. Et jordsameie kan for eksempel eies av gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2. Så eies gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2 av personer.

6 Uklar definisjon i loven Definisjonen i ML 5 skiller ikke ut jordsameie ut som en spesiell type realsameie. En må inn i motivene for å se forskjellen. For nærmere beskrivelse av hva et jordsameie er, og forholdet til andre realsameier se Ot.prp. nr. 70 ( ) kapittel 21.1 og NOU 1999: 1 kapittel 25 (særlig kapittel 25.2 s. 190 f.). Selve lovbestemmelsen burde ha en klarere definisjon.

7 Hvordan jordsameier har oppstått (1) Veldig forenklet kan det sies at eiendomsforholdene mellom bruk ( bruksnummer ) under samme gård ( gårdsnummer ) har utviklet seg slik:

8 Hvordan jordsameier har oppstått (2) 1. Først ble det trukket grenser i innmarka mellom de enkelte brukene (derav bruksnummer) på gården (gårdsnummeret).

9 Hvordan jordsameier har oppstått (3) 2.Senere ble det trukket grenser mellom de enkelte brukene i skogsmark / nær utmark. Noen steder gjaldt disse grensene bare selve skogen, mens grunnen, beite, jakt m.m. fortsatt ble utøvd i sameie. Etter hvert ble grunneiendomsretten mange steder tillagt de som hadde den mest verdifulle retten, f.eks. skogen under tregrensa og beiteretten over tregrensa.

10 Hvordan jordsameier har oppstått (4) 2. forts. Noen steder ligger selve grunnen også i skogsmark / nær utmark fortsatt i jordsameie. F.eks. i Møre og Romsdal kan det noen steder av matrikkelen se ut som det finnes grunneiendommer, men rent faktisk gjelder bruksnumrene hogstretten.

11 Hvordan jordsameier har oppstått (5) 3.Mens snaufjellet inntil dit en evt. møter på allmenning er mange steder fortsatt ikke er delt på noe vis Det er dette som etter matrikkelloven regnes som jordsameie.

12 Oppretting av nye jordsameier

13 Oppretting av nye vs. registrering av uregistrerte Viktig å skille mellom oppretting av nye jordsameier og registrering av uregistrerte På brukerstøtte for matrikkelen («Matrikkelhjelp») har vi sett flere eksempler hvor kommuner har brukt brukstilfellet «opprett nytt jordsameie» i matrikkelen mens det egentlig er snakk om å registrere et eksisterende uregistrert jordsameie Føringsinstruksen: Kapittel : Opprett nytt jordsameie Kapittel : Registrert uregistrert jordsameie Kapittel : Oppløs registrert jordsameie

14 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (1) Jf. ML 9 og MF 28 ML 9 tredje ledd: «Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på.» ML 9 peker til MF 28 som sier: «Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten.» Hmmm

15 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (2) Jf. ML 9 og MF 28 Fra lovutvalget (NOU 1999:1) «Utvalget legger til grunn at jordsameier er et historisk fenomen, og at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier.» Fra Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 118: «Utvaletutelukkar likevel ikkje heilt at det kan vere aktuelt å lage nye jordsameige, for eksempel i samband med jordskifte.»

16 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (3) Jf. ML 9 og MF 28 Miljøverndepartementet kommenterer i sin merknad til MF 28: Departementet ser ikke bort fra at jordskifteretten kan ha behov for å kunne opprette nye jordsameier i forbindelse med jordskiftesak, f.eks. ved omdanning av eksisterende jordsameier. Departementet foreslår derfor at jordskifteretten skal kunne opprette nye jordsameier i forbindelse med jordskiftesak.

17 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (4) Jf. ML 9 og MF 28 Jordsameie må ikke forveksles med andre former for realsameier, som f.eks. fellesarealer i boligfelt såkalte moderne realsameier.

18 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (5) Jf. ML 9 og MF Krav om tillatelse etter PBL 2. Krav om matrikkelføring Kravet vil komme fra jordskifteretten. Kontroller for feil og mangler 3. Krav om oppmålingsforretning Ikke krav om oppmålingsforretning. Jordskifteretten merker og måler. 4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring Kontroller at vilkårene i ML 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i MF 27 er oppfylt

19 Vilkår for å opprette nytt jordsameie (6) Jf. ML 9 og MF Tinglysing Reglene i ML 24 og MF 8 6. Utstedelse av matrikkelbrev Reglene i ML 24 og MF 9 7. Arkivering

20 Registrering av uregistrert jordsameie

21 «Noe» som eksisterer fra før Jordsameiet eksisterer i marka, men de er ikke registrert i matrikkelen som en egen matrikkelenhet med eget matrikkelnummer Uregistrerte jordsameier ligger registrert som del av eiereiendommene Fordi jordsameiet allerede eksisterer er det ikke krav om (ny) tillatelse etter PBL for å registrere jordsameiet i matrikkelen

22

23 Frivilling (eller «frivillig») Det er frivillig om en ønsker å registrere et uregistrert jordsameie i matrikkelen. Dersom man registrerer de i matrikkelen er det ikke noen plikt til å opprette grunnboksbladfor jordsameiet. Men dersom en ønsker å fradele grunneiendommer fra uregistrert jordsameie kreves både registrering i matrikkelen og i grunnboka (tinglysing) jf. departementets prinsipputtalelse punkt 1 ( ) Som hovedregel må jordsameiet være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra sameiet.

24 Unntak for krav om registrering ved fradeling fra uregistrert jordsameie «I noen tilfeller vil rettighetshaver til parsellen likevel ha krav på å få denne matrikulert selv om jordsameiet er uregistrert». Disse unntakene er de som er nevnt i ML 9 bokstav b, c og h. Rettskraftig avgjørelse Ekspropriasjon Innløsing av festegrunn etter tomtefesteloven Hva må dere gjøre dersom dere mottar rekvisisjon om oppretting av ny matrikkelenhet fra et uregistrert jordsameie som ikke faller inn under 9b, c eller h? Avvise rekvisisjonen og henvise partene til å registrere jordsameiet før opprettingen kan skje.

25 Ulike visninger i kart 88/6 Uregistrertjordsameie vises i eldre eiendomskart på ulike måter. For eksempel ved oppramsing av matrikkelenheter som er med å eie arealet, eller: bnr 1 m.fl. Det kan være eiendommer som ikke grenser til arealet (her 88/6) som likevel er med å eie Eller eiendommer som grenser til (her 87/3) som ikke er med å eie Begge deler kan være feil eller det kan være riktig. 88/1 Uregistrert jordsameie mellom 87/1, 87/2, 88/1 og 88/6 87/1 (87/3) 87/2

26 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (1) jf. ML 14 og MF 32 1.Tillatelser Ikke krav om tillatelse etter PBL 20-1 bokstav m) da det kun er snakk om å registrere et eksisterende forhold. Matrikkelloven 14 første ledd første punktum «Jordsameigekan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige.» Begrepet registrerast vs. begrepet matrikulering viser at enheten allerede på lovlig vis eksisterer i marka, og dermed ikke krever tillatelse etter PBL for å registreres. Gjort sannsynlig viser tilbake til definisjonen av jordsameie.

27 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (2) jf. ML 14 og MF Rekvisisjon Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av ML 14 andre ledd: «Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune.» Det står krevje. Kommunen kan altså ikke nekte å registrere, selv om kommunen skulle mene at saken burde vært hos jordskifteretten. Forklare de ulike fremgangsmåtene osv.

28 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (3) jf. ML 14 og MF Rekvisisjon forts. «Noen som har gjort sannsynlig å ha part i sameiet» Hvem er det?

29 Hvem kan sannsynliggjøre å ha part i et jordsameie? Tips1: Hvordan jordsameiene oppsto (ufullstendig gårddeling) Tips 2: Figuren

30 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (4) jf. ML 14 og MF 32 2.Rekvisisjon forts. Det offentlige kan også fremsette rekvisisjon Departementet støtter i ot.prp. nr. 70 ( ) kap. 21 lovutvalget, og sier at det offentlige har en klar interesse i å få jordsameier registrert, og at det offentlige derfor også kan ta slik initiativ Kartverket er noe mer i tvil om dette Kommunen blir rekvirent og får mye ansvar, også i forhold til ting som i utgangspunktet ligger til privatretten Kommunen får ansvar i forholt til å sannsynliggjøre at det er et jordsameie Kommunen får medansvar i å få på plass eier og andelsforhold. Noe som i utgangspunktet er et privatrettslig spørsmål som kommunen ikke har hjemmel til å gå inn i.

31 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (5) jf. ML 14 og MF 32 2.Rekvisisjon forts. Kommunen kan ikke garantere at jordsameiet blir tinglyst. Det må kreves grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven 38b og dette har ikke kommunen hjemmel til. Kommer tilbake til dette under punkt 5 Tinglysing Kontroller om rekvisisjonen har feil eller mangler.

32 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (6) jf. ML 14 og MF 32 3.Krav om oppmålingsforretning jf. ML 6 bokstav a) Det er krav om oppmålingsforretning. Men det er ikke krav om fullstendig merking og måling av grenser jf. ML 34 tredje ledd. «For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk.»

33 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (7) jf. ML 14 og MF 32 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i MF 27 er oppfylt Kontroller at det er snakk om et jordsameie, jf. MF 32 andre ledd: «Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova.» En presisering av matrikkelloven 14 ved at det sier klart at det er matrikkellovens definisjon av jordsameie som skal legges til grunn

34 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (8) jf. ML 14 og MF 32 Vær oppmerksom på at det som er jordsameie etter matrikkelloven, kan bli benevnt som noe annet, av de som henvender seg til matrikkelmyndighetene. Jordskifteloven 2: Jordskifte kan gå ut på å: a) løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk. Sameigelova 10: Part som ligg til fast eigedom, må ikkje avhendast utan saman med eigedomen eller ein tilsvarande del av han.

35 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (9) jf. ML 14 og MF 32 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Kontroller at nødvendige erklæringer jf. MF 32 første ledd foreligger: «Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også foreligge erklæring om a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres.» Til bokstav a: Erklæringen må vurderes etter de samme kriterier som jordskifteloven og sameieloven

36 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (10) jf. ML 14 og MF 32 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Til bokstav b: Landmåleren må avklare om noen motsetter seg registrering i tråd med erklæringen som nevnt i bokstav b) Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en part som unnlater å svare vil ikke ha motsatt seg registrering.

37 Hvordan kan landmåler erklære at ingen har motsatt seg? Tips! Forrige oppgave

38 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (11) jf. ML 14 og MF 32 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Selv om det skal forligge erklæring om eier og andelsforhold er det ikke krav om at eier og andelsforholdene skal være fullstendig avklart jf. ML 14 første ledd andre punktum: «Jordsameigekan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklartkven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande.» Det er partene sin oppgave å få dette avklart. Det ligger til privatretten. Dette gjelder ved registrering i matrikkelen.

39 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (12) jf. ML 14 og MF 32 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Det er kun når eierforholdet i et jordsameie er avklart i en domstol at kommunen skal krysse av i matrikkelen at eierforholdet er avklart

40 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (13) jf. ML 14 og MF 32 5.Tinglysing Reglene i ML 24 og MF 8 Det er ikke tinglysingsplikt jf. ML 24 femte ledd «I sak som gjeld [ ] registrering av jordsameige etter 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.» Eventuell tinglysing må skje i etterkant av matrikkelføringen Må kjøres en 38 a sak etter tinglysingsloven for å få grunnbokshjemmelen til det nye bruksnummeret Unntaket er dersom Jordskifteretten registrerer et jordsameie. Da har retten tatt stilling til eier- og andelsforholdi jordskiftesaken og det trengs ikke kjøres en 38a sak.

41 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (14) jf. ML 14 og MF 32 5.Tinglysing forts. I andre tilfeller er det «den som utøver eierrådigheten» som kan fremme slikt krav, jf. tinglysingsloven 38a. Eier/andelshaverne må da selv besørge tinglysing i etterkant av registreringen i matrikkelen. Kommunen har ikke hjemmel til å kjøre en 38 a sak på vegne av eierne av eiereiendommene i jordsameiet Problematisk dersom det er kommunen som har krevd jordsameiet registrert Det skal derfor ikke tas ut melding til tinglysing Det er ingen garanti for å få dette tinglyst Med mindre det er snakk om en jordskiftesak. Jordskifteretten besørger tinglysing.

42 Vilkår for å registrere uregistrert jordsameie (15) jf. ML 14 og MF 32 5.Tinglysing forts. Tinglysingen krever et brev fra partene der det opplyses om At den nye enheten som skal registreres er et jordsameie Oversikt som viser hvilke grunneiendommer og eierandeler (i brøk) den enkelte grunneiendom har i jordsameiet. 6.Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Reglene i ML 24 og MF 9 7. Arkivering

43 Avslutning Etter MDs prinsipputtalelse av er det sannsynligvis lite formålstjenlig å registrere jordsameier i matrikkelen uten at de også tinglyses I forbindelse med evaluering av matrikkelloven våren 2014 ble behovet for en mer samordnet prosess for registrering og tinglysing av eksisterende jordsameier drøftet. Er det behov for matrikkelenhetstypen jordsameie?

44 Saker fra brukerstøtte

45 Sak 1: Festegrunn på jordsameie som skal registreres Hei På gnr. 8, bnr. 1, 2-6 og 35 er det i utmarken et jordsameie som ikke er registrert. Sameiet oppfyller Matrikkellovens krav til registrering. På sameiet er det fradelt flere bnr. og fnr. Eksempler på dette er fnr. 8. Det er også opprettet festetomter på bnr. 1 som vi ikke vet hvor er. Vil forholdene over påvirke hvordan vi registrerer jordsameiet i matrikkelen? Jeg tenker spesielt på arealregnskap og at eiendommen står registrert med fradelt fra riktig eiendom. [ ]

46 Jordsameiet som registreres har festegrunn (1) Vi har hatt flere saker til brukerstøtte om dette Hva skjer/må skje med festegrunnene i forbindelse med registreringen? Festegrunnene må i omnummereres snarest mulig etter at jordsameiet er tinglyst Dette bør tas opp med partene tidlig i prosessen med å registrere jordsameiet Kommunen bør finne en omforent fremgangsmåte med partene som sikrer at disse varsler kommunen når jordsameiet er tinglyst På denne måten kan kommunen så sende inn nødvendige meldinger til tinglysing for omnummereringen(e) av aktuell(e) festegrunn(er)

47 Jordsameiet som registreres har festegrunn (2) Kommentaren til forskriften kap. 13 til Delingsloven (s. 63 i Blåboka ): «Festetomter som legges ut på sameie uten eget bruksnummer (brukssameie) representerer et særskilt nummereringsproblem. Også i andre sammenhenger kan slike sameiestrekninger skape vanskeligheter. Departementet arbeider med å finne en løsning, og inntil videre bør en vanligvis knytte festenummeret til bruksnummeret for en av de eiendommer som har andel i sameiet, fortrinnsvis det laveste.» Her finnes for øvrig flere ulike varianter.

48 Opprette ny grunneiendom fra uregistrert jordsameie (1) Det har kommet en forespørsel til oss om å opprette ny grunneiendom i uregistrert jordsameie. Der det er ønsket ny grunneiendom er det i dag en hytte. Eieren av hytta har andel i jordsameiet som hytta ligger i. Det har vert jordskifte, eierforhold og andeler er klarlagt. Hvordan er prosedyren til kartverket når det gjelder håndtering av slike saker? Må jordsameiet være registrert i grunnboka for å gjennomføre fradeling, eller gjelder dette kun for festegrunn? Slik jeg tolker det, kan eier av hytta (sammen med de andre sameierne) kreve at jordsameiet skal registreres i matrikkelen. Dette bør gå greit da andelene og eierforholdene er avklart.

49 Opprette ny grunneiendom fra uregistrert jordsameie (2) Hva må gjøres for å få det registrert i grunnboka? Holder det om opplysningene(utdrag fra rundskriv for tinglysningen) nedenfor følger med? I saker som kommer fra kommune/privat part må det være med et brev der det opplyses om følgende: At den nye enheten som registreres er et jordsameie. Oversikt som viser hvilke grunneiendommer og eierandelen (oppgis i brøk) til den enkelte grunneiendom i jordsameiet. Hvorvidt eierforholdet er avklart eller ikke. Her er vår klare anbefaling at det KUN er når det foreligger rettskraftig avgjørelse, at kommunen sier at eierforholdet er avklart. Hvis eierforholdet er avklart, må det forklares, vise til rettskraftig avgjørelse. I de tilfeller det ikke foreligger rettskraftig avgjørelse, må det søkes om grunnbokshjemmel etter tinglysingsloven 38a

50 Grensejustering mot uregistrert jordsameie (1) Hei Gjelder grensejust. Mellom gnr 55/33 og gnr 102/1 (ureg. Jordsameie). Gnr 102/1 ble opprettet før matrikkelloven, og finnes ikke i grunnboken. Se ML 16 femte ledd siste punktum: Grensejustering av umatrikulert eining kan berre skje samstundes med at eininga blir matrikulert. Innebærer at jordsameiet må registres først?

51 Grensejustering mot uregistrert jordsameie (2) Merknad til ML 16 femte ledd fra ot.prp. nr. 70 ( ) Dersom grensejusteringa gjeld ei matrikkeleining som ligg i sameige, må landmålarføretaket ha samtykke frå alle heimelshavarane til sameiget. At det ligg føre slikt samtykke må gå fram av kravet om matrikkelføring. Det er likevel ikkje eit krav at alle sameigarar tek del i sjølve oppdragskontrakten med landmålarføretaket.

52 Arealoverføring mot uregistrert jordsameie (1) Samme med arealoverføring jf. ML 15 andre ledd siste punktum: Arealoverføring som omfattar umatrikulerte einingar, kan berre skje i sak som er kravd etter 9 første ledd bokstav f, og berre samtidig med at einingane blir matrikulerte. ML 15 første ledd første punktrum: Areal kan overførast mellom tilgrensande matrikkeleiningarutan at arealet blir oppretta som eiga matrikkeleining.

53 Arealoverføring mot uregistrert jordsameie (2) Fra ot.prp. nr. 70 ( ) Dersom arealoverføringa gjeld ei matrikkeleining som ligg i sameige, må landmålarføretaket ha samtykke frå alle som har heimel til sameiget. At det ligg føre slikt samtykke må gå fram av kravet om matrikkelføring. Det er likevel ikkje eit krav at alle sameigarar tek del i sjølve oppdragskontrakten med landmålarføretaket.

54 Oppløsing av jordsameie Spørsmål stilt over telefon fra kommune angående løse opp jordsameie. Jordskifteretten har ikke vært inne i bilde Konklusjon: kontakt matrikkelhjelp og be om å få svar fra Hønefoss

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Temadag vedr. fast eiendom Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Innhold Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Grensejustering... 3 Vilkårene for grensejustering... 4 Oppsummering... 6

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Eiendomskonferansen 2014

Eiendomskonferansen 2014 Eiendomskonferansen 2014 Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Solstrand 13.10.2014 Innhold Tema: Generelt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense RETNINGSLINJE FOR: Omnummerering av matrikkelenheter ved kommunesammenslåing og justering av kommunegrense

Detaljer

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.

Detaljer

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når

Detaljer

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning

Saker som ikke krever. Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) oppmålingsforretning (2) oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.1 Saker som ikke krever oppmålingsforretning (1) I

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Innhold Saker som krever oppmålingsforretning... 3 Krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Gnr: Bnr: Fnr: Snr:

Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Meland kommune NNT Postboks 79 5906 Frekhaug Tlf. 56 17 10 00 Fax. 56 17 11 61 www.meland.kommune.no www.nordhordlandskart.no 1 Søknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkeleining (deling). Pbl

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Oppretting av nye matrikkelenheter (1) Sakstyper som gjelder oppretting av

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Oppmålingskontoret Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal e-post: post@kvinnherad.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning 2015/64 LAMBERG MARIANNE SKEISHAGEN 17 5470 ROSENDAL Eigedom: 90/32 Det vert med dette

Detaljer

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune Steinar Vaadal, Tromsø kommune Disposisjon Litt om Tromsø kommune Grensejustering kontra fradeling av tilleggsparsell Anleggseiendom Arealoverføring

Detaljer

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling

Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Matrikkelenhet Oppgave M1 Opprett ny grunneiendom ved fradeling Mål med oppgaven: La kursdeltager få kjennskap til hvordan en oppretter en ny grunneiendom ved fradeling. I oppgaven går vi gjennom hvordan

Detaljer

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer)

MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) MATRIKULERING AV VEGGRUNN I HAMAR (0/0-eiendommer) Fagdag matrikkelforbedring Spidsbergseter, 10.09.2014 Jan Ola Pedersen, Landmåler Hamar kommune Fakta om Hamar Nye Hamar er grunnlagt i 1849 Strekker

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler - Klage Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Klage Innholdsfortegnelse Innledning lovgrunnlag... 3 Hva det alltid kan klages på... 3 Utsatt matrikkelføring ved klage... 4 Klagebehandling... 4 Beregning

Detaljer

Oppmålingsforretning fra A til Å

Oppmålingsforretning fra A til Å Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem

Detaljer

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse

Fra ide til salgsobjekt Kommunens arbeid med eiendomsdannelse Fra ide til salgsobjekt Leikny Gammelmo fagleder oppmåling Gran kommune Gran kommune 2 3 Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er den største av hadelandskommunene. Kommunen har arealer på begge

Detaljer

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter

Sakstyper. Framsatt krav om sak for jordskifteretten 15.02.2016. Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

TINGLYSINGSKJENNELSER

TINGLYSINGSKJENNELSER Eiendomsrettsseminaret Sundvolden Hotell 09.09.2015 TINGLYSINGSKJENNELSER Registerførere Åge-André Sandum og Camilla Walløe Tre sentrale kjennelser LB-2014-183285 Tingl. 38 a LB-2014-204702 Oppløsning

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 3 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Avsender Varsel om oppmålingsforretning Journalnr. Oppdragnr. Det varsles herved om at det skal holdes oppmålingsforretning på følgende eiendom Eiendom Gateadresse Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Hjemmelshaver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget

SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM

Detaljer

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon 1.0 19.11.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING... 3 1.1 Generelt om eksempelsakene...

Detaljer

Introduksjon til kurset

Introduksjon til kurset Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Tilgrensende lovverk Felleskomponenter

Detaljer

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn?

Del 1 Hva er umatrikulert grunn? 9/20/2012. Innhold. 1. Hva er umatrikulert grunn? Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Hva er umatrikulert grunn? 2.Litt om matrikulering

Detaljer

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig

Detaljer

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune

Fra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling

Detaljer

Matrikkellovens 15. Departementet kan i forskrift gi nærare regler om arealoverføring.

Matrikkellovens 15. Departementet kan i forskrift gi nærare regler om arealoverføring. AREALOVERFØRING Arealoverføring er en framgangsmåte som sørger for å overdra areal direkte mellom to eiendommer uten å opprette en egen eiendom for tilleggsarealet. Matrikkellovens 15 Areal kan overførast

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRER VEDTATT AV SARPSBORG BYSTYRE MED HJEMMEL I: 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor

RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor RETTIGHETER I FAST EIENDOM I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor Oversikt over forelesningens tema 1. RETTIGHETER I FAST EIENDOM - Særlig i forhold til landmålerens oppgaver 2. SERVITUTTER

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført

Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng

Detaljer

Ål kommune Torget 1 3570 ÅL

Ål kommune Torget 1 3570 ÅL Side 1 Ål kommune Torget 1 3570 ÅL Jnr. (vert fylt av kommunen): Saksnr. (vert fylt ut av kommunen): Søknad om deling i medhald av plan- og bygningslova av 27.06.2008 20-1 m og evt. i medhald av jordlova

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem

Matrikkelen. Eiendomsregistrenes samfunnsmessige betydning. Heming Herdlevær Statens kartverk. eiendomsinformasjonssystem Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Heming Herdlevær Statens kartverk 11/18/2008 1 Matrikkelen et nytt eiendomsinformasjonssystem Matrikkelloven og matrikkelen Status for innføring og utvikling

Detaljer

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven GJEMNES KOMMUNE Gebyrregulativ 2015 for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak: Gjemnes

Detaljer

Betalingssatsar Areal- og naturforvaltning

Betalingssatsar Areal- og naturforvaltning vare Etter Plan- og bygningslova, matrikkellova, jordlova og forureingslova: 2016 1000 Medfører oppgradering av off. register kr 2 758 1001 Utan oppgradering av offentlig register kr 1 591 1003 Renovering

Detaljer

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015

GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.

Detaljer

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015

FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 FRÆNA KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2015 Hjemmel Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Fræna kommunestyre 1 Generelle

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1

Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1 Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som ikke krever oppmålingsforretning Innhold Saker som ikke krever oppmålingsforretning... 2 Ikke krav om tillatelse... 3 Krav eller

Detaljer

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane

Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane 9/4/2015 Matrikkelenhet Oppgave M8 Arealoverføring til offentlig veg eller jernbane Mål med oppgaven: Vise hvordan man fører arealoverføring mellom matrikkelenheter etter en gjennomført oppmålingsforretning

Detaljer

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING

3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING 3. AVGIFTER OG EGENBETALING SEKSJON FOR MILJØ OG SAMFUNNSUTVIKLING KAP. A: ALMINNELIGE BESTEMMELSER A.1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Hvis en kunde

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Innhold Sakstypene... 3 Fellesregler for oppretting av nye matrikkelenheter... 3 Oppretting av ny grunneiendom... 7 Hva

Detaljer

Gebyrregulativ med hjemmel i

Gebyrregulativ med hjemmel i Gebyrregulativ med hjemmel i Lov om eierseksjoner (eierseksjoneringsloven) 7 Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 Gjeldende f.o.m 1.1.2015 Vedtatt av Lunner

Detaljer

Bli kjent på Kartverkets nettsider

Bli kjent på Kartverkets nettsider Bli kjent på Kartverkets nettsider Oppgave 1 Nyhetsbrev Gå inn på www.kartverket.no. Scroll deg ned til nederst på siden og klikk på Meld deg på nyhetsbrev : Du kan abonnere på nyheter fra flere av Kartverkets

Detaljer

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen Eksempler på anleggseiendom INNHOLD 1. Historikk og årsak til anleggseiendom

Detaljer

NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak

NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak 3. november 2014 Seksjon D Delesaker - plan- og bygningsloven - jordloven - mindre reguleringsendringer Sissel Haug (Rådgiver / Fagansvarlig delesak) Asker kommune

Detaljer

GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune

GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune Tema jeg kommer inn på: osv Lovens innhold Innhold i søknad Vilkår vi bruker ved deling Dispensasjon Forhold til

Detaljer

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013.

LEKA KOMMUNE. Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. LEKA KOMMUNE Forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Forslag til forskrift (unntak fra tidsfrister) og gebyrregulativ for 2013. Innhold: Innledning/ bakgrunn Forslag til forskrift om unntak for tidsfrister

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT

INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT INDRE HORDALAND JORDSKIFTERETT RETTSBOK År 2014 den 12. juni kl. 11.30 ble jordskifterett satt i hytta til Leif Ivar Seljestad på Seljestad i Odda. Rettens formann: Protokollfører: Sak til behandling:

Detaljer

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 7. Februar 2011 Lars Elsrud prosessanvsarlig matrikkel STEDSDATA Innhold 1. Overordnet innledning om matrikkellova 2. Overordnet innledning om matrikkelen

Detaljer

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog)

Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Eksempelsak 5: Håndtering av eksist. festegrunn ved fradeling av ny grunneiendom - Eksempel fra Vestre Slidre (Salg av Rebne Statskog) Versjon 1.01 15.06.2015 Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 7 I

Detaljer

Arealoverføring vs tilleggsparsell

Arealoverføring vs tilleggsparsell Arealoverføring vs tilleggsparsell Karttreff 2014 i Rogaland Jan Erik Førde Prosessleder oppmåling Gjett hvilken by: Innhold Kort om oppmålingen i Bergen kommune Tilleggsparsell? Hva gjorde vi før 1.1.2010

Detaljer

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen

Lov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem

Detaljer

Kart- og oppmålingsarbeider

Kart- og oppmålingsarbeider Kart- og oppmålingsarbeider Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2014 2015 A. Oppretting

Detaljer

GEBYR ETTER MATRIKKELLOVA OG EIGARSEKSJONSLOVA

GEBYR ETTER MATRIKKELLOVA OG EIGARSEKSJONSLOVA Voss kommune Notat 1 av 5 Vår saksbehandler Zehra Causevic, tlf. GEBYRREGULATIV FOR OPPMÅLING - 2016 GEBYR ETTER MATRIKKELLOVA OG EIGARSEKSJONSLOVA Oppjustert på bakgrunn av KST sitt vedtak 10.12.2015

Detaljer

Muligheter i Den grønne landsbyen

Muligheter i Den grønne landsbyen RANDABERG KOMMUNE GEBYR/OPPMÅLING Muligheter i Den grønne landsbyen Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE Fra gården til Anne Jorine og Gabriel Nilsen på Bø. SIDE 3 Oppmåling og eiendom Gebyrer for arbeider

Detaljer

Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene

Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene Hva er handlingsrommet for å drive et aktivt landbruk i og rundt verneområdene?? Vilhelm Håvardsrud 48 år Nordre nord Sønstebø, Uvdal Ressursgrunnlag Småbruk Dyrka mark - 10 mål Skog Fjell og utmark Fiskevatn

Detaljer

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug.

På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Avd. ing. Morten Paulsen. Kjell Orskaug. JORDSKIFTERETTSMØTE Rettsmøtedag: 23.06.2011. Sted: På tunet til Kjell Orskaug i Våler. Sak nr.: 0100-2010-0022 Orskaug. Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling:

Detaljer

Søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning

Søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning Søknad om tillatelse til deling og rekvisisjon av oppmålingsforretning jf. plan og bygningsloven 20-1 bokstav m og matrikkelloven kap. 3 og 7 1. Søknaden/rekvisisjonen gjelder Gnr. Bnr. Festenr. Seksjonsnr.

Detaljer

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra

Detaljer

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal

Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Eksempelsak 2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr - Eksempel fra Lærdal Versjon 1.0 03.12.2014 SIM_EksSak2: Retting av Mnr på Teig med feil Mnr Side 1 av 8 I N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING...

Detaljer

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing: Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Tinglysing (v. 1.1) Sentral matrikkelmyndighet, 2013 1. Grunnbokutskrift 2. Hvordan forstå et grunnboksblad Innhold 3. Litt om servitutter 4. Urådighetserklæringer

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 19. JANUAR 2016 TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE OMRÅDE: GEODATA TEKNISK En matrikkelføring 2 Innhold Mål Gjennomgang av en arealoverføring med påfølgende

Detaljer

Kartverket !!!N. Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses. Saken gjelder gnr. 90 bnr. 13 i 1933 Balsfjord kommune

Kartverket !!!N. Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses. Saken gjelder gnr. 90 bnr. 13 i 1933 Balsfjord kommune !!!N BALSFJORD KOMMUNE RÅDHUSGATA 11 9050 STORSTEINNES Kartverket Deres ref.: Vår ref.: sao Dato: Sakidok.: 10198163/ 30.05.2016 Dokumentet har mangler og kan ikke tinglyses Saken gjelder gnr. 90 bnr.

Detaljer

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING'

VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' VEILEDER FOR 'MELDING TIL TINGLYSING' Utarbeidet av: Matrikkel- og stedsnavnavdelingen og Tinglysingen ENDRINGSLOGG Versjon Dato Utført av Endring 1.2 2014-02-17 Even S. Enger 4.1.5 Ny anleggseiendom fra

Detaljer

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012

Jordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifte og føring i matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifterettene Læringsmål: Grunnleggende kunnskap om Jordskifterettenes funksjon og virkeområder Kommunen som matrikkelfører sitt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 13 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 10/519 NY MATRIKKELLOV- REVIDERT GEBYRFORSKRIFT Saksbehandler: Magne Lindi Arkiv: 231 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/10 Formannskapet 15.04.10 14/10 Bystyret

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg

Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet

Detaljer

Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor)

Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor) Til sameiere i gnr. 29 bnr. 1 og 17 i Alstahaug Melding om vedtak Alstahaug kommune, ved landbruks- og miljøvernenhet, gjorde 28.01.2015 følgende vedtak:( For saksutgreiing se nedenfor) Med henvisning

Detaljer

søknad om deling av eiendom

søknad om deling av eiendom Kart og oppmåling Veiledning om søknad om deling av eiendom Forklaring framgangsmåte behandling Revidert av Kart og oppmåling, februar 2015 Hva er en delingssak? DELING ELLER GRENSEJUSTERING? Ved deling

Detaljer

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor

DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere

Detaljer

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014

Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 Forskrift om gebyrregulativ etter matrikkelloven for Ås kommune for året 2014 (Indekstall 461,94 fra Statens Kartverk for kart og oppmålingsarbeider) Vedtatt i Ås kommunestyre som K-sak 16/10 den 14.04.2010

Detaljer