Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter"

Transkript

1 Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Oppretting av nye matrikkelenheter Følgende nye matrikkelenhetstyper kan opprettes: Ny grunneiendom Ny anleggseiendom Ny eierseksjon (Nytt jordsameie) Ny festegrunn Oppretting av nye matrikkelenheter (forts) For oppretting av nye matrikkelenheter gjelder fellesreglene i ml 9 og 10 9 Hvem som kan kreve matrikkelført ny matrikkelenhet 10 Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet (matrikkelføring) I tillegg er det for den enkelte matrikkelenhetstyper egne særskilte regler For matrikkelenhetstypen grunneiendom er det likevel kun fellesreglene i ml 9 og 10 som gjelder 1

2 Prosesslinjen i pbl-saker Prosesslinja del 1: frem til og med tillatelse etter PBL: pbl pbl kap. 20 pbl Kap. 21 Rettslig bindende plan Søknad Tillatelse Prosesslinja del 2: fra og med rekvisisjon/krav om matrikkelføring: ml 8 og 35 og mf 23 Rekvisisjon av oppmålingsforretning ml 33 og 34 Oppmålingsforretning ml 22 og mf 27 Kontroll før matrikkelføring Matrikkelføring ml 24 og mf 8 Melding til tinglysing Tilbakemelding fra tinglysing Unntak ml 24 og mf 9 Utstedelse av matrikkelbrev Underretning Ev. klage (ml 46) Hvem kan kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet o.a.? Det fremgår av ml 9 hvem som kan rekvirere oppmålingsforretning for oppretting av ny matrikkelenhet (med unntak av ny eierseksjon): Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: a) den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedom, anleggseigedom eller registrert jordsameige som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på, b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, d) den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, Hvem kan kreve matrikkelføring av ny matrikkelenhet o.a.? (forts) e) den som med heimel i lov utøver eigarrådvelde over grunnen når ingen har grunnboksheimel til denne, f) staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tileigna til offentleg veg- eller jernbaneformål, g) staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste. 2

3 Krav om oppmålingsforretning Det fremgår følgende av ml 6: Oppmålingsforretning skal haldast før følgjande kan førast inn i matrikkelen: a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige, [ ] e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra uteareal til eksisterande eigarseksjon. Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet jf. ml Krav om tillatelse etter pbl 20-1 første ledd bokstav m) for oppretting av ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn (eller nytt jordsameie). Det samme gjelder oppretting av ny eierseksjon jf. eiersl 9 2.Ny matrikkelenhet kan bare opprettes når det er klart hvilke(n) matrikkelenhet(er) den nye enheten blir utskilt fra eller opprettet på. 3. Ny matrikkelenhet kan opprettast med deler fra flere matrikkelenheter med ulike hjemmelshavere dersom vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylte. Eksempel: teig med flere matrikkelenheter 3

4 Eksempel: fradeling fra teig med flere matrikkelenheter 2 1 Her vises to krav om matrikkelføring der det er opplyst at begge opprettes fra gnr. 13/ bnr. 17. Matrikkelenhet 1 kan opprettes, da det er klart at dette er fra bnr. 17. Matrikkelenhet 2 kan ikke opprettes, da det ikke er klart at denne opprettes på /fra bnr. 17. Grensene mellom bnr. 17, 18 og 22 må klarlegges først. Bnr. 17, 18 og 22 kan eventuelt sammenslås Felles vilkår for å matrikkelføre ny matrikkelenhet jf. ml 10 (forts) 4. Ny matrikkelenhet kan opprettes selv om noen av de eksisterende grensene ikke er merket og målt, dersom dette ikke er til ulempe for utnytting av matrikkelenheten, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) Enheten er så stor at det er urimelig å kreve oppmåling av vedkommende grense, eller c) det av andre grunner ikke er formålstjenlig å kreve måling eller merking av vedkommende grense. 5. Ny matrikkeleining kan også føres inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. 6. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. Opprett ny grunneiendom 4

5 Hva er grunneiendom? Historikk Grundeiendom tilbake til 1878 Lite brukt begrep før 1980 Uten definisjon frem til matrikkellovens ikrafttredelse Grunneiendom er den vanligste matrikkelenhetstypen Hva er grunneiendom? (forts) Definert i ml 5 første ledd bokstav a): Grunneigedom, eigedom som er avgrensa ved eigedomsgrenser på jordoverflata og som med dei avgrensingane som følgjer av at det eventuelt er oppretta anleggseigedom etter bokstav b, strekkjer seg så langt nedover i grunnen og oppover i lufta som privat eigedomsrett rekk etter alminnelege reglar. grunneiendom 1. Tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) 2. Rekvisisjon Rekvisisjon kan fremsettes av de som er nevnt i ml 9 første ledd Kontroll om rekvisisjonen har feil eller mangler. 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon: Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt 5. Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 5

6 grunneiendom (forts) 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Opprett ny anleggseiendom Hva er anleggseiendom? Historikk Det har blitt registret objekter som likner på matrikkelenhetstypen anleggseiendom fra 1988 Arealknapphet og samfunnsutvikling har utløst behov for anleggseiendom som egen matrikkelenhet Behov for å kunne registrere dette som selvstendige objekt mht. pant og klarhet i grunnboken 6

7 Hva er anleggseiendom? (forts) Definert i ml 5 første ledd bokstav b): Anleggseigedom, ein bygning eller konstruksjon, eller eit avgrensa fysisk volum som er tillate utbygt, og som er utskilt som eigen eigedom. Fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn kan også opprettast som anleggseigedom. Hva er anleggseiendom? (forts) Hva ligger i definisjonen? Må være knyttet til en bygning eller konstruksjon som eksisterer eller er tillatt etablert Enheten skal danne et volum Utskilt som egen matrikkelenhet Kan etableres ved okkupasjon på eierløs sjøgrunn eller i eierløs undergrunn Eksempler på anleggseiendom 7

8 Farris bad. Kilde: Oslo konserthus. Kilde: Lysakerlokket. Kilde: 8

9 Tunnel. Kilde: Hardangerbrua. Kilde: anleggseiendom jf. ml 11 og mf Krav om tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m og etter pbl 20-1 bokstav a Bokstav m) gjelder opprettelsen av matrikkelenheten Bokstav a) gjelder byggetillatelsen. Det vil ikke alltid være behov for tillatelse etter bokstav a) dersom det er snakk om et eksisterende bygg eller konstruksjon 2. Rekvisisjon Kan fremsettes av de nevnt i ml 9 første ledd Egen hjemmel når det skjer i eierløst område i bokstav d): den som lovleg har etablert, eller fått løyve til å etablere, fast anlegg på eigarlaus sjøgrunn eller i eigarlaus undergrunn, 9

10 anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) Grensene skal følge bygget/konstruksjon med eventuelle sikkerhetssoner jf. ml 11 tredje ledd: Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Avgrensninger i alle plan må være koordinatbestemt jf. ml 29 tredje ledd: Anleggseiendom i undergrunnen skal beskrives som et lukket volum. 10

11 anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Igangsettingstillatelse må være gitt, jf. ml 11 første ledd dersom det er snakk om nytt bygg/ny konstruksjon Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan- og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte. [ ] anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at det privatrettslige grunnlaget for etableringen er på plass, slik det kreves i mf 29 første ledd. Ved okkupasjon må det godtgjøres at etableringen skjer i eierløst område. Ved opprettelse av anleggseiendom skal dokumentasjonen også omfatte nødvendig skriftlig avtale eller annet nødvendig rettsgrunnlag som gir rett til oppføring av den bygning eller konstruksjon som anleggseiendommen skal omfatte. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at anleggseiendommen fremstår som en selvstendig funksjonell enhet klart og varig skilt fra enhetene den blir skilt ut i fra slik som krevd i ml 11 første ledd. [ ]Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. 11

12 anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller de geometriske forutsetningene for at enheten kan være anleggseiendom jf. ml 11 andre ledd: Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Grunneiendommen over eller under anleggseiendommen må være inntakt og kunne benyttes på en formålstjenelig måte jf. mf 29 femte ledd: Anleggseiendom kan ikke opprettes på en slik måte at del av grunneiendom som overlappes av anleggseiendommens omriss avtegnet på jordoverflata, ikke kan nyttes som grunneiendom på en formålstjenelig måte. Grunneiendommen er helt fortrengt. I strid med lov og forskrift. Grunneiendommen er inntakt 12

13 anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: For flytende anleggseiendom i sjø er det krav til forankring, kontroller at dette er på plass. Gjelder ikke f.eks. mærer og oljeplattformer (egne lovverk) anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Anleggseiendom skal ikke opprettes dersom det tjenlig kan opprettes som eierseksjonssameie jf. ml 11 fjerde ledd Grensedragning mot hva som funksjonelt kan være anleggseiendom Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kommunens skjønn avgjør hva som er hensiktsmessig jf. mf 29 andre ledd: Relevante moment er konstruksjonsmessige, rettslige eller praktiske hensyn. Bygningsdel som skal danne selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er så klart funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen at det ikke er hensiktsmessig at anleggseiendommen inngår i sameie med disse. 13

14 anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Ml 11 femte ledd: Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. Dette kan være aktuelt der tillatelsen etter plan- og bygningsloven er gitt med slikt vilkår. anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring forts.: Kontroller at festegrunn ikke inngår som del av grunneiendommen jf. mf 29 fjerde ledd Anleggseiendom kan ikke opprettes fra festegrunn Dette ligger også i definisjonen av festegrunn (kun del av grunneiendom eller jordsameie kan være festegrunn) Anleggseiendom kan gå inn under eller over festegrunn, men dersom dette påvirker festeforholdet, må det avklares med fester anleggseiendom (forts) jf. ml 11 og mf 29 5.Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 9 Dersom deler av anleggseiendommen etableres ved ordinær fradeling og deler ved okkupasjon må dette registreres som to anleggseiendommer i matrikkelen som deretter sammenslås. Dette pga. regler for registrering i grunnboken. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 14

15 Visning i matrikkelen Teig på terrengnivå som grunneiendom Oppgave Kan gangbroen opprettes som anleggseiendom? Opprett ny eierseksjon 15

16 Hva er eierseksjon? Historikk Alternativ til borettslag eller ordinært sameie Gir mulighet til (fri) omsetning og pantsetting av leiligheter Dagens lov fra : Innførte kommunal kontroll Også boligpolitisk virkemiddel Forbud mot etablering av andre sameieformer i boligbygg Hva er eierseksjon? (forts) Definisjonen av eierseksjon finnes i eiersl 1 første ledd andre punktum: Med eierseksjon forstås sameieandel i bebygd eiendom med tilknyttet enerett til bruk av en av flere boliger eller andre bruksenheter i eiendommen. Hva er eierseksjon? (forts) Hva ligger i definisjonen? Ideell eierandel i eiendommen, og en tilknyttet enerett til bruk av bestemt bruksenhet Sameieretten gjelder for hele eiendommen En eierseksjon er ingen selvstendig eiendom (men et selvstendig panteobjekt) 16

17 Vilkår for å opprette eierseksjon jf. eiersl og ml Krav om tillatelse etter eiersl 9 Seksjoneringsbegjæring fremsettes av hjemmelshaver, jf. eiersl 7 Kommunen (som eierseksjonsmyndighet ) fatter vedtak om seksjonering jf. eiersl 9 Situasjonsplan og plantegninger må følge med begjæringen Dersom eierseksjonen skal ha eksklusivt uteareal skal det med seksjoneringsbegjæringen følge rekvisisjon av oppmålingsforretning Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml 35 2.Krav om matrikkelføring. Det skal ikke fremsettes særskilt krav om matrikkelføring. 3. Eventuell oppmålingsforretning Dersom eierseksjon skal ha tillagt ubebygd eksklusivt uteareal er det krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav e) og eiersl 9 andre ledd 17

18 Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml Matrikkelføring, inkl. kontroll før matrikkelføring: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt dersom det er holdt oppmålingsforretning Når klagefristen etter esl er ute skal kommunen føre seksjonen inn i matrikkelen, jf. esl 11 og ml 25: Kommunen skal føre nye eigarseksjonar inn i matrikkelen når kommunen har gitt løyve til seksjonering, og klagefristen etter eigarseksjonslova er gått ut. For eigarseksjon med eige uteareal skal det vere halde oppmålingsforretning, jf. 6. Vilkår for å opprette eierseksjon (forts) jf. esl og ml 35 5.Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 Eierseksjon opprettes ved tinglysing av kommunalt seksjoneringsvedtak, jf. esl 5 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Oppretting av nytt jordsameie 18

19 Hva er jordsameie? Definert i ml 5 bokstav d): Jordsameige, grunnareal som ligg i sameige mellom fleire grunneigedommar, og der sameigepartane inngår i grunneigedommane Hva er jordsameie? (forts) Det er to former for sameie her i landet: Personlig sameie Realsameie Jordsameie er en type realsameie. Realsameier ligger i sameie mellom matrikkelenheter. Det vil si at et jordsameie er eid av matrikkelenheter. Et jordsameie kan for eksempel eies av gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2. Så eies gnr. 1/bnr. 1 og gnr. 1/bnr. 2 av personer. Hva er jordsameie? (forts) Det fremgår ikke av definisjonen i ml 5 bokstav d) at jordsameie er en spesiell type realsameie. En må inn i forarbeidene til matrikkelloven for å se forskjellen. 19

20 Hva er jordsameie? (fors) Veldig forenklet kan det sies at eiendomsforholdene mellom bruk ( bruksnummer ) under samme gård ( gårdsnummer ) har utviklet seg slik: Hva er jordsameie? (forts) 1. Først ble det trukket grenser i innmarka mellom de enkelte brukene (derav bruksnummer) på gården (gårdsnummeret). Hva er jordsameie? (forts) 2. Senere ble det trukket grenser mellom de enkelte brukene i skogsmark / nær utmark. Noen steder gjaldt disse grensene bare selve skogen, mens grunnen, beite, jakt m.m. fortsatt ble utøvd i sameie. Etter hvert ble grunneiendomsretten mange steder tillagt de som hadde den mest verdifulle retten, f.eks. skogen under tregrensa og beiteretten over tregrensa. 20

21 Hva er jordsameie? (forts) 2. forts. Noen steder ligger selve grunnen også i skogsmark / nær utmark fortsatt i jordsameie. F.eks. i Møre og Romsdal kan det noen steder av matrikkelen se ut som det finnes grunneiendommer, men rent faktisk gjelder bruksnumrene hogstretten. Hva er jordsameie? (forts) 3. Mens snaufjellet inntil dit en evt. møter på allmenning er mange steder fortsatt ikke er delt på noe vis Det er dette som etter matrikkelloven regnes som jordsameie. tt jordsameie jf. ml 9 og mf 28 ml 9 tredje ledd: Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller oppretta på. ml 9 peker til mf 28 som presiserer: Nytt jordsameie kan bare opprettes av jordskifteretten. 21

22 tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Fra lovutvalget (NOU 1999:1) Utvalget legger til grunn at jordsameier er et historisk fenomen, og at det neppe vil bli opprettet nye jordsameier.. Fra Ot.prp. nr. 70 ( ) s. 118: Utvalet utelukkar likevel ikkje heilt at det kan vere aktuelt å lage nye jordsameige, for eksempel i samband med jordskifte. tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Jordskifteretten har adgang til å opprette nytt jordsameie, jf. 28. Dette er presisert i Rundskriv H-18/15 Endringer i matrikkelforskriften fra 1. januar 2016 mv. «adgangen ikke er ment å dekke behovet for oppretting av nye realsameier generelt, men er ment å dekke tilfeller som kan oppstå ved omdanning av eksisterende jordsameier.» tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf 28 Jordsameie må ikke forveksles med andre former for realsameier, som f.eks. fellesarealer i boligfelt såkalte moderne realsameier. Oppretting av NYTT jordsameie må heller ikke forveksles med registrering av uregistrerte jordsameier. 22

23 tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf Krav om tillatelse etter pbl 2. Krav om matrikkelføring Kravet vil komme fra jordskifteretten. Kontroller for feil og mangler 3. Krav om oppmålingsforretning Er gjennomført av jordskifteretten 4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt tt jordsameie (forts) jf. ml 9 og mf Tinglysing Reglene i ml 24 og mf 8 6. Utstedelse av matrikkelbrev Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Opprett ny festegrunn 23

24 Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Definisjon av festegrunn i matrikkelloven 5 første ledd bokstav e): «Festegrunn, del av grunneigedom eller jordsameige som nokon har festerett til eller som kan festast bort, eller som nokon har ein tilsvarande eksklusiv og langvarig bruksrett til.» Hva er festegrunn? Feste betyr å leie. Pbl pålegger en off. godkjenning før del av grunneiendom kan opprettes som festegrunn for mer enn 10 år. Etter delingsloven var det mulig å opprette festegrunn for mindre enn 10 år. Matrikkelloven regulerer videre om og hvordan festegrunn kan registreres. Hva er festegrunn? (forts) Festegrunn er en del av grunneiendom eller jordsameie. Det finnes to typer festegrunn: Arealfeste (areal med grenser) Punktfeste (kun et punkt, ingen grenser eller areal) Som noen har festerett til eller som kan festes bort. Det kan eksistere festenummer som ikke er festet bort (dvs. det ikke finnes en hjemmelshaver som fester ). Det er et privatrettslig spørsmål hvorvidt en matrikkelenhet skal ha en hjemmelshaver som fester. 24

25 Hva er festegrunn? (forts) Som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til Det kan opprettes festegrunn med grunnlag i bruksrett, der forholdet ikke er basert på festekontrakt (feks. naustrett) Eksempelvis i forbindelse med matrikulering av eksisterende umatrikulert enhet og ved oppretting av nye festegrunn. Bruksrett som skal kunne matrikuleres som festegrunn, må være knyttet til en bestemt del av grunneiendommen og gi rett til tilsvarende eksklusiv og langvarig bruk. Grunneiendom - festegrunn Grunneiendom - festegrunn 25

26 Hva er festerett? Festerett kan forklares som; når noen har kontraktsfestet rett til å feste grunn, enten festegrunn eller grunneiendom. Festerett er således et privatrettslig forhold mellom bortfester/grunneier og fester. Festerett gis som regel gjennom privatrettslig avtale (festekontrakt) mellom bortfester og fester. Tomtefesteloven regulerer det privatrettslige (festerett), herunder innløsningsrett for noen typer festekontrakter. Festegrunn vs. festerett Opprettelse av festegrunn (grenser/punkt) Offentligrettslig spørsmål. Avgjøres gjennom tillatelsen etter pbl 20-1 bokstav m) Oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) Festegrunnen føres i matrikkelen. Festegrunnen må tinglyses. Opprettelse av festerett (hjemmelshaver) Privatrettslig spørsmål Festerett (festekontrakt/erklæring om bruksrett) tinglyses Tinglysingsmyndighetens kontrollplikt jf. tinglysingsloven 12 a Tinglysingsmyndighetens kontrollplikt følger av tinglysingsloven 12 a. Når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning må matrikkelenheten tinglyses før, eller senest samtidig, som hjemmelsdokument. Det fremkommer av ml 6, 12 og mf 30, når det skal avholdes oppmålingsforretning i forhold til festegrunn. Hvis tinglysingsmyndigheten kommer til at det er matrikuleringsplikt, da er det å regne som festegrunn etter matrikkelloven, selv om de aktuelle parter har kalt det rettighet eller annet i avtalen de sendte til tinglysing. Tips! Rundskriv for Tinglysing kapittel

27 festegrunn Jf. ml 12 og mf Tillatelse etter pbl 20-1 bokstav m) 2. Rekvisisjon Kan fremsettes av de nevnt i ml 9 første ledd 3. Krav om oppmålingsforretning jf. ml 6 bokstav a) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon Kontroller at vilkårene i ml 10 er oppfylt Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i mf 27 er oppfylt Kontroller at det foreligger samtykke fra fester dersom oppmålingsforretning har endret grensene for festerett jf. ml 12 fjerde ledd festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Areal som skal festes bort for mer enn 10 år skal matrikuleres jf. ml 12 første til tredje ledd: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. 27

28 festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf 30 4.Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 (første ledd): Dokument om forpakting eller annen leie av grunn som ikke er bebygd eller skal bebygges, kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet, når forholdet ikke gir rett til eksklusiv bruk av et bestemt areal og ikke er i strid med jordlova 12 om deling av eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordeller skogbruk. festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 forts (2. ledd): Det samme gjelder tilsvarende avtale for grunn som skal bebygges, når a) arealet er mindre enn 8 m2, eller avtalegrunnlaget ikke er til hinder for at anlegget b) eller tiltaket kan flyttes til annet sted på matrikkelenheten, og slik flytting kan skje uten ulempe for fester, bortfester eller panthaver. festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Unntak fra matrikuleringsplikten jf. mf 30 forts (tredje og fjerde ledd). Første ledd gjelder tilsvarende for avtale om anlegg av ledninger over eller under bakken. Tinglysingsmyndigheten kan likevel bestemme at festeforhold etter første til tredje ledd ikke kan tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet. 28

29 festegrunn (forts) Jf. ml 12 og mf Tinglysing Reglene i ml 24 og mf og 8 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretning Reglene i ml 24 og mf 9 7. Arkivering Nærmere om innløsing etter tomtefesteloven Tomtefesteloven 32 har regler om innløsing av festetomter til bolighus og fritidshus. Innløsing kan også skje med hjemmel i festeavtalen Forholdet mellom tomtefesteloven og plan- og bygningsloven, se uttalelse fra Miljøverndepartementet : Omgjøring av festegrunn til grunneiendom Se også prinsipputtalelser fra miljøverndepartementet punkt 5. Spesielt om punktfeste Ved innløsning av punktfeste kan partene avtale hva som skal følge med av areal. Hvis partene ikke blir enige er det regler i tomtefesteforskriften 5 om fremgangsmåte (fylkesmannen evt. skjønn) 29

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Festebegrepet i praksis - festegrunn. Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Festebegrepet i praksis - festegrunn Eiendomskonferansen 2016 Solstrand Hotel og Bad 17. 18. oktober Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innledning Definisjon av festegrunn i matrikkelloven Hva er festegrunn?

Detaljer

Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket

Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Hva er anleggseiendom? Eksempler på bygninger eller konstruksjoner

Detaljer

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)

JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Oppretting av nye matrikkelenheter (1) Sakstyper som gjelder oppretting av

Detaljer

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter

Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Håndtering av rettigheter og servitutter

Detaljer

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?

I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Kommunal- og moderniseringsdepartementet I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Fagdirektør Dag Høgvard Kartverkets eiendomsseminar, Sundvolden Hotel, 8. september 2016 Oslo-modellen, første

Detaljer

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier?

Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Jordsameie -Hva er det og hvordan registreres eksisterende uregistrerte jordsameier? Matrikkelforum Sør-Trøndelag Trondheim, 3. Februar 2015 Siri-Linn Ektvedt Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Tyin Foto:

Detaljer

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til

23.10.2013. Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til EEE FESTEGRUNNBEGREPET I MATRIKKELLOVEN MATRIKULERING AV FESTEGRUNN Sentral matrikkelmyndighet September 2012 STEDSDATA BEGREPER Festegrunn del av grunneiendom som noen har festerett til Festerett når

Detaljer

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen

Page 1 ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen ANLEGGSEIENDOM (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) Sentral matrikkelmyndighet september 2012 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen Eksempler på anleggseiendom INNHOLD 1. Historikk og årsak til anleggseiendom

Detaljer

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten

Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier

Detaljer

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017

Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn. Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Matrikkelens paragrafer knyttet til veggrunn Arnulf Haugland, Trondheim og Steinkjer oktober 2017 Generelle rammer Forvaltningsloven (enkeltvedtak): Det skal forhåndsvarsles før vedtak treffes, jf FVL

Detaljer

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland

Lovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)

Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1) Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

EIERSEKSJONER - DISPOSISJON HVA ER EIERSEKSJONER (1) EIERSEKSJONER. 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven

EIERSEKSJONER - DISPOSISJON HVA ER EIERSEKSJONER (1) EIERSEKSJONER. 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven EIERSEKSJONER STEDSDATA EIERSEKSJONER - DISPOSISJON 1. Hva er eierseksjoner? 2. Eierseksjoner og matrikkelloven 3. Hvordan etableres eierseksjoner 4. Matrikkelføringen 5. Spesielt om merking og måling

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering

Detaljer

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013

Om rett og plikt til matrikulering. Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 Om rett og plikt til matrikulering Prosjektnotat Statsgrunn i matrikkelen 10.12.2013 1 0. Innledning Statskog SF er landets største grunneier, med hjemmel til ca 1/5-del av fastlands-norge. Det er følgelig

Detaljer

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling

Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune

Detaljer

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie

Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune. Astrid Sofie Øie Eierseksjoner/Reseksjonering Trondheim kommune Astrid Sofie Øie Litt historikk Eierleilighet begrep som dukket opp på 1960 tallet. (TK de første på 70-tallet) 1983 ny lov, innfører begrepet eierseksjon.

Detaljer

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015

Klarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter

Detaljer

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ) Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår som hovedregel

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal

Samspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet

Detaljer

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Felles vilkår for å kunne endre.

Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Felles vilkår for å kunne endre. Sakstyper matrikkelenhet Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Sakstyper Grensejustering Arealoverføring

Detaljer

Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?

Del 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? Prosesslinja fra plan til matrikkelenhet (v. 3.0) Sentral matrikkelmyndighet, september 2012 Innhold 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 2.Prosesslinja 3.Kontroll av krav om matrikkelføring 4.Div

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Oppretting av nye matrikkelenheter Innhold Sakstypene... 3 Fellesregler for oppretting av nye matrikkelenheter... 3 Oppretting av ny grunneiendom... 7 Hva

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?

Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i - Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår

Detaljer

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold ( del 1) 1. Betydningen av fast

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...

Detaljer

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015

Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Temadag vedr. fast eiendom Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Innhold Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter

Kurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Endring av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Grensejustering... 3 Vilkårene for grensejustering... 4 Oppsummering... 6

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og

Detaljer

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014

Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.

Detaljer

Adgangen til å endre eksisterende matrikkelenheter

Adgangen til å endre eksisterende matrikkelenheter med fokus på grunneiendom, eierseksjon og festegrunn Siri-Linn Ektvedt og Anders Braaten Siri-Linn Ektvedt and Anders Braaten. Changing existing cadastral parcels legally with focus on property parcels,

Detaljer

Kurs i matrikkelføring

Kurs i matrikkelføring Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende

Detaljer

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom

Anleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom Anleggseiendom Fradeling av anleggseiendom HVA ER ANLEGGSEIENDOM Ny matrikkelenhetstype innført etter matrikkelloven i 2010 Får et eget matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Eiendomsgrensene er avgrenset

Detaljer

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73 Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 10.12.2014 Deres dato 03.09.2014 Vår referanse 2014/10751 423.2 Deres referanse 2013/10939-12 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ

Detaljer

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3

Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.3 Innhold Begrep Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave

Detaljer

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn

Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen?

Kurs i matrikkelføring. Hva er matrikkelen? Kurs i matrikkelføring Hva er matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Formålet... 4 Innholdet... 5 Systemet... 10 Dataene... 11 Læringsmål... 11 Læringsmål Etter gjennomgang av Hva er matrikkelen skal du

Detaljer

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim

Grensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Grensejustering, matrikkelbrev, klage Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Vilkår for grensejustering (1) jf. ML 16 og MF 34 Oppmålingsforretning: Arealgrenser: Involverte enheter kan økes eller

Detaljer

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift

Speil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift 1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold

Detaljer

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser

Detaljer

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften

Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 13 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 10/519 NY MATRIKKELLOV- REVIDERT GEBYRFORSKRIFT Saksbehandler: Magne Lindi Arkiv: 231 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/10 Formannskapet 15.04.10 14/10 Bystyret

Detaljer

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype

EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER

Detaljer

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018

Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Forskrifter, avgifter og gebyr 2018 Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Gebyr for arbeid etter eierseksjonsloven 1. Gebyr for arbeid etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

1. GEBYR FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVA GEBYR FOR ARBEID ETTER EIGARSEKSJONSLOVA- 2018

1. GEBYR FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVA GEBYR FOR ARBEID ETTER EIGARSEKSJONSLOVA- 2018 1. GEBYR FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVA- 2018 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIGARSEKSJONSLOVA- 2018 ARBEID ETTER MATRIKKELLOVA (ml) 32 med forskrift 16 og lokal forskrift om unntak frå tidsfristar (vinterforskrift)

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5

HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV. Side 1 av 5 HØRINGSUTTALELSE FRA OSLO KOMMUNE FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV OG TINGLYSINGSLOV Forslag til endringer Forslag til endring av matrikkellova 27 nytt første ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Detaljer

Matrikkel Status Nye versjonar. om v.2.0

Matrikkel Status Nye versjonar. om v.2.0 Matrikkel Status Nye versjonar Særleg om v.2.0 Torleif Tyssebotn, Statens kartverk Status produksjon Matrikkelprosjektet, som utvikla matrikkelsystemet, vart avslutta ved utgangen av 2007. Matrikkelsystemet

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Rundskriv Kommunene Fylkesmennene D omstoladministrasj onen Statens kartverk Statens vegvesen Nr. Vår ref Dato T-5/09 200703588 9. oktober 2009 Ikraftsetting av lov om

Detaljer

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser

Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland

Detaljer

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon

Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune. Disposisjon Nye begrep i Matrikkelloven -erfaring fra Tromsø kommune Steinar Vaadal, Tromsø kommune Disposisjon Litt om Tromsø kommune Grensejustering kontra fradeling av tilleggsparsell Anleggseiendom Arealoverføring

Detaljer

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven

Speil - Matrikkelforskriften med henvisning til loven Speil - med henvisning til loven 1 Sentral matrikkelstyresmakt 5a Matrikkelstyresmaktene 2 Definisjoner 3 Definisjonar 4 Matrikkelen 5a Matrikkelstyresmaktene 3 Innhold i 4 Matrikkelen 4 Matrikkelsystemet

Detaljer

Prop. 33 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 33 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 33 L (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringar i eigarseksjonslova m.m. (tilpassing til ny organisering av eigedomsoppmålinga) Tilråding frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning

Kurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet - Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Innhold Saker som krever oppmålingsforretning... 3 Krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven

Detaljer

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø

bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø bygningsloven Plan- og byggesaksseminar, Tromsø 7. Februar 2011 Lars Elsrud prosessanvsarlig matrikkel STEDSDATA Innhold 1. Overordnet innledning om matrikkellova 2. Overordnet innledning om matrikkelen

Detaljer

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Matrikkelforskriften med departementets merknader

Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Matrikkelforskriften med departementets merknader Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Matrikkelforskriften med departementets merknader Miljøverndepartementet 9. oktober 2009 Innhold Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova)...

Detaljer

Sunndal kommune. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Sunndal kommune. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Sunndal kommune Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2017 Hjemmel: Matrikkelloven 30, 32 Vedtak Sunndal kommunestyre Innholdsfortegnelse Gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter

Detaljer

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN

ETNEDAL KOMMUNE 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER EIERSEKSJONSLOVEN 2016 1. GEBYRREGULATIV FOR ARBEID ETTER LOV OM EIENDOMSREGISTRERING (MATRIKKELLOVEN) 2. GEBYR FOR ARBEID ETTER Dette gebyrregulativ trer i kraft f.o.m. 1. januar 2016. Rammer for gebyrberegning: For enkelte

Detaljer

Festegrunn og Servitutter

Festegrunn og Servitutter Foredragsholder: Universitetslektor Einar Bergsholm, Universitetet for miljø og biovitenskap Festegrunn og Servitutter Oppmåling og matrikulering Noen utgangspunkter 1 Tinglysingsloven 12a: Dokument som

Detaljer

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING

RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal

Detaljer

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.

Detaljer

Smøla kommune. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven

Smøla kommune. Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Smøla kommune Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven Hjemmel: Matrikkelloven 30, 32 med tilhørende forskrift 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Smøla kommunestyre,

Detaljer

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2017 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven i Nes kommune Side 1 av 6 Vedtatt i kommunestyret 17.12.13 1 Gebyrer Gebyrer

Detaljer

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016

Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven for Nes kommune 2016 Vedtatt i kommunestyret 17.12.13 Gebyr for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven i Nes kommune Side 1 av 5 1 Gebyrer Gebyrer

Detaljer

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012

Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013. GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 20. desember 2012, sak nr. 0133/12. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet

Detaljer

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om

Detaljer

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie

Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Nye regler for å opprette et eierseksjonssameie Ny eierseksjonslov trer i kraft 1. januar hva er nytt? Advokatfullmektig Marianne Frisvold Furuseth mff@binghodneland.no 1. januar 2018 iverksettes ny eierseksjonslov

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Aukra kommune. Gebyrregulativ. for forvaltningsoppgave etter. Matrikkelloven, eigedomsoppgåve PBL 33-1 og eierseksjonslova 7

Aukra kommune. Gebyrregulativ. for forvaltningsoppgave etter. Matrikkelloven, eigedomsoppgåve PBL 33-1 og eierseksjonslova 7 Aukra kommune Gebyrregulativ for forvaltningsoppgave etter Matrikkelloven, eigedomsoppgåve PBL 33-1 og eierseksjonslova 7 Side 1 av 17 Innhold 1 Forord... 4 2 Formål... 4 2.1 Litt om retningslinjene knytt

Detaljer

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014

Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye

Detaljer

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland

FAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført

Detaljer

Tingvoll kommunestyre vedtar fælende gebyrregulativet for kart og oppmåling for 2016.

Tingvoll kommunestyre vedtar fælende gebyrregulativet for kart og oppmåling for 2016. Kart og oppmåling 2016 Tingvoll kommunestyre vedtar fælende gebyrregulativet for kart og oppmåling for 2016. 1 Forord Kommunene har hjemmel i Lov 2005-06-17 nr. 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)

Detaljer

6 Gebyrer Oppretting av matrikkelenhet. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

6 Gebyrer Oppretting av matrikkelenhet. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6 Gebyrer 2017 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012.

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 16.12.11, sak nr. 114/11 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16

GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2014 Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den, sak 1.1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

1 Generelle bestemmelser

1 Generelle bestemmelser Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2015 Hjemmel Bruk av gebyr er hjemlet i matrikkellova 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eierseksjoner 7. Vedtak Molde kommunestyre 11. desember 2014, sak 94/14.

Detaljer

LOV nr 101 : Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

LOV nr 101 : Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) LOV 2005-06-17 nr 101: Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) Page 1 of 28 LOV 2005-06-17 nr 101 : Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) DATO: LOV-2005-06-17-101 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet)

Detaljer

Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som fylgjande:

Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som fylgjande: Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som fylgjande: 6.1 OPPRETTING AV MATRIKKELEINING 6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal frå 0 500 m² kr 18361,-

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE

GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRER VEDTATT AV SARPSBORG BYSTYRE MED HJEMMEL I: 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

Detaljer

1.1 Oppretting av matrikkelenhet. 1.2 av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

1.1 Oppretting av matrikkelenhet. 1.2 av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning 1. Gebyrer kart og oppmåling - Arbeid etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) 2017 Faktura skal være betalt før arbeid etter matrikkelloven i gangsettes jf matrikkelforskriften 16 nr 5 1.1 Oppretting

Detaljer

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen

Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for

Detaljer

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor

Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/ Plankontor Gebyr i henhold til matrikkelloven 2017 - inklusiv vinterforskrift År: 2017 Sak KS: Dato: Ansv.enhet: Kontaktperson (epost) PS 101/16 15.12.16 Plankontor Torhild.Hessevik.Eikeland@lyngdal.kommune.no 1

Detaljer

Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Gnr: Bnr: Fnr: Snr:

Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Meland kommune NNT Postboks 79 5906 Frekhaug Tlf. 56 17 10 00 Fax. 56 17 11 61 www.meland.kommune.no www.nordhordlandskart.no 1 Søknad om tiltak; oppretting eller endring av matrikkeleining (deling). Pbl

Detaljer

Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer

Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer 10.05.2106 Olav Jenssen Anders Østeraas Innhold 1. Innledning 2. Gjennomgang av rundskriv H-18/15 Nyttige lenker: Matrikkel på regjeringen.no:

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:

GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom

Detaljer

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer:

I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: Vedlegg nr. 2 I forskrift av 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering gjøres følgende endringer: 19 første ledd skal lyde: Begjæring om sammenslåing, avtale om eksisterende grense og krav om samlet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/

Deres ref Vår ref Dato 12/ Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker

Detaljer

Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning

Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Saksgang matrikkelenhet Saksgangsregler i saker som krever oppmålingsforretning Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.8 Saker som krever oppmålingsforretning Saker som krever

Detaljer

Matrikkelloven av 2005

Matrikkelloven av 2005 Matrikkelloven av 2005 Lov om eigedomsregistrering. Kapittel 1. Formål, verkeområde og definisjonar 1. Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit

Detaljer

Betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter Matrikkelloven

Betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter Matrikkelloven Betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter Matrikkelloven Gjeldande frå 01.01.2017 Vedtak: Haram kommunestyre 15. desember 2016, sak xx/16. Heimel: Regulativet er fastsett med heimel i matrikkelloven

Detaljer

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014

Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn

Detaljer

Organisering av fast eiendom. Advokatfullmektig Line C.B. Bjerkek Thon Hotel Opera, Oslo

Organisering av fast eiendom. Advokatfullmektig Line C.B. Bjerkek Thon Hotel Opera, Oslo Organisering av fast eiendom Advokatfullmektig Line C.B. Bjerkek Thon Hotel Opera, Oslo 03.11.2016 Bakgrunn I stadig større grad med komplekse utbyggingsprosjekter Flere ulike formål på samme eiendom Både

Detaljer