Kurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER. Leiv Bjarte Mjøs Ålesund
|
|
- Harald Ulriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER Leiv Bjarte Mjøs Ålesund
2 Formålet med matrikkellova Matrikkellova 1. Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde. Lova skal vidare sikre tilgang til eit felles geodetisk grunnlag, jf. kapittel 8.
3 Definisjon Matrikkellova 33. Oppmålingsforretning Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing. Den som utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare på alle partar sine interesser og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk. Oppstår det under forretninga tvil eller tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring. I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka i samsvar med kommunalt løyve etter plan- og bygningslova. Den som utfører forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i terrenget.
4 Landmålers (bestyrers) myndighet grenser og rettigheter skal klarlegges i tråd med partenes påstander og fremlagte dokument skal ta vare på alle parters interesser tvil eller tvist om eksisterende grense skal markeres i krav om matrikkelføring nye grenser skal merkes i samsvar med kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven, landmåler kan samtykke i mindre avvik
5 Myndighet/rettsvern Landmålar er ikkje tillagt myndighet til å fastsetje grenseforløp Ingen reglar om rettsvern for opplysningar i matrikkelen Opplysningar om grenser og areal i grunnboka er ikkje omfatta av grunnboka sine rettsvernreglar
6 Problemstilling/spørsmål Er grunneigarane på begge sider av ei eigedomsgrense bundne av grensa slik den vert merka, målt og kartfesta ved ei oppmålingsforretning? I kartforretningsundersøkinga 2007 finn vi: at 65 % av landmålarane svarar ja at 35 % av landmålarane svarar nei
7 Det konkrete problemet Matrikulert Avtalt mellom A og B A C 113/6 B D 112/1
8 Vi ser på rettspraksis
9 Rt B Steingjerde (gamal grense) Bnr. 4, Time kommune A Bnr. 3 Ny utskiftningsgrense
10 Rt Time INSTANS: Høyesterett - dom DATO: DOKNR/PUBLISERT: Rt STIKKORD: Utskiftning - grenser. SAMMENDRAG: Ved en utskiftning i 1917 ble grensen mellom bnr. 3 og bnr. 4 - som var kroket og markert med et svært stengjerde - rettet ut. Det ble bestemt at det skulle oppføres gjerde i den nye grenselinje. Forretningen ble tinglyst på de to eiendommer. Den nye grense førte med seg at to utmarksteiger ville skifte eier (A til bnr. 3 og B til bnr. 4), men teigene ble fortsatt brukt og oppdyrket som om den gamle grense gjaldt. I 1965 kjøpte kommunen bnr. 4, og det ble tvist om teig A som skulle brukes til boligtomter, tilhørte denne eiendom. Det var enighet om at når det gamle stengjerde ikke var flyttet, skyldtes det avtale mellom eierne i 1917, men det var uenighet om avtalens nærmere innhold. Høyesteretts flertall (3 dommere) antok at avtalen gikk ut på å omgjøre utskiftningen, og at det var rettslig adgang til det. Teig A tilhørte da fortsatt bnr. 4. En dommer som kom til samme resultat, tok ikke standpunkt til hva avtalen opprinnelig gikk ut på, men mente at eierne ved senere bruk av teigene og ved gjensidig passivitet med hensyn til grensespørsmålet hadde godtatt at den gamle grensen skulle bestå. En dommer dissenterte og fant det ikke godtgjort at utskiftningen skulle omgjøres.
11 Høgsterett uttaler Jeg mener etter dette å kunne fastslå at partene gjennom 48 år, dels ved sin fullstendige passivitet overfor hverandre med hensyn til grensespørsmålet og dels ved sin aktive bruksutøvelse på hver side av den gamle grensen, har opptrådt som om utskiftningen av 1917 ikke hadde funnet sted. Jeg antar at de ved konkludent atferd lenge før det ble tale om noen byggetomtutnytting av området har godtatt den gamle grenselinjen som gjeldende mellom dem. Etter dette kan jeg ikke anta at Johannes Svertingstad på basis av det som står i grunnboken og utskiftningsforretningen og på grunnlag av de undersøkelser han foretok i 1965 kan kreve at grenselinjen fra 1917 nå skal gjennomføres
12 HR B - Rt Vorma INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: DOKNR/PUBLISERT: HR B - Rt ( ) STIKKORD: Tingsrett. Utstrekning av fast eiendom mot vassdrag. SAMMENDRAG: Saken gjelder en eiendom ved Vorma i Eidsvoll kommune. Spørsmålet om hva som var omfattet ved eiendomservervet, måtte avgjøres på grunnlag av tolking av en tidligere inngått avtale. Ved tolkingen hadde grenseangivelsene i målebrevet stor bevisverdi. I dette tilfelle omfattet eiendommen alt landareal frem til elven. Den tilstøtende elvegrunn fulgte med ved salget. Det forelå ikke holdepunkter for at det var inngått noen avtale som fravek hovedregelen i vassdragsloven 7 nr. 2.
13 Rt /122 Vorma
14 Høgsterett uttaler Ved fastleggelsen av grensene for eiendommen vil målebrevet ha stor bevisverdi, se Ot.prp.nr.50 ( ), side 16. Det er imidlertid i prinsippet avtalen, og ikke målebrevet, som er det rettsstiftende faktum.
15 LE Ringsaker INSTANS: Eidsivating lagmannsrett - Dom. DATO: PUBLISERT: LE STIKKORD: Godtroerverv fast eiendom, grensetvist. SAMMENDRAG: Grensetvist mellom eier av boligeiendom og eier av tilgrensende gårdsbruk. Det var ikke samsvar mellom målebrevet for boligeiendommen og de grensemerker som var nedsatt. Etter bevisførslen bygget lagmannsretten på at de daværende eiere av de to eiendommer i 1985 hadde inngått avtale om å legge to mindre parseller til boligeiendommen. Under en kartforretning som var begjært for å måle opp boligeiendommen var grensemerker som viste grensene etter utvidelsen nedsatt. Noen videre oppfølgning skjedde imidlertid ikke. Begge eiendommer var siden solgt uten at de nye eiere hadde nærmere kjenneskap til forholdet. Lagmannsretten fant, som herredsretten, at de grenser som var utsatt i marken måtte gjelde.
16 Matrikulert Avtalt mellom A og B A C 113/6 B D 112/1
17 Lagmannsretten uttaler: Hvor det, som her, er tale om områder som ikke er større enn at tvisten gjelder grensespørsmål som ikke har vesentlig betydning for en eiendoms karakter eller verdi, er det lagmannsrettens syn at rettsvernregler med utgangspunkt i tinglysningsreglene ikke kan gis forrang fremfor rettserverv bygget på andre grunnlag. De rettsvernhensyn som tinglysningsreglene bygger på, vil gjøre seg gjeldende i sterkere grad dess mer vesentlig del av eiendommen de omtvistede deler gjelder.
18 Konklusjon: A og B kan avtale ny grense Matrikulert Avtalt mellom A og B A C 113/6 B D 112/1
19 Rt Balders gate Saken gjaldt eiendomsretten til tre garasjer medbiloppstillingsplasser i en bygård i Oslo. Høyesterett kom til at selv om ordlyden i kontrakten kunne indikere noe annet, tilsa partenes etterfølgende opptreden at garasjene var beholdt av tidligere eneeier av gården da den ble omdannet til et tingsrettslig sameie og senere til et eierseksjonssameie. 19
20 Høgsterett uttaler: «Den gang overdragelsen fant sted, gjaldt delingsloven, lov 23. juni 1978 nr. 70. Etter lovens 3-1 skulle utskilling av del av eiendom skje ved delingsforretning. At det ikke har skjedd, forhindrer imidlertid ikke at avtalen er bindende mellom partene. At delingsforretning ikke har vært holdt, fratar derfor ikke Elisabeth Montelius den eiendomsrett til garasjene med oppstillingsplasser som hun har etter kontrakten. Min konklusjon blir derfor at avtalen om oppretting av det tingsrettslige sameiet i 1981 innebar at Ellen Marie Eitzen holdt tilbake garasjene med oppstillingsplasser, og at seksjoneringen i 1984 ikke endret på dette.»
21 Vi ser på forvaltningsavgjerder
22 Utgangspunktet: Fjell, Hordaland
23 Vegen slik den vert bygd følgjer ikkje planen
24 Plan: Bygd:
25 Fylkesmannen uttaler:
26 Litteratur om temaet (1) I forarbeida til delingslova (Ot.prp. 50 ( ), s. 16) er det sagt at Oppmålingsmyndigheten fastlegger ikke grenseforløp med rettsgyldighet, den fastlegger bare hvilke grenser som skal gjengis i målebrevet og i offentlige registre. Sivillovbokutvalget drøftar rettsgrunnlaget for eigedomsgrenser i rådsegn 14 i NOU1988:16 Lov om eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser, kap. 2.3 s. 47, og skriv m.a. I Rt s vart det akseptert at partane ved avtale hadde fråvike grenser fastsett i jordskifte, og gått attende til den grensa som gjaldt før jordskiftet. Også andre domar viser at partane med bindande verknad vil kunne avtala kor grensa skal gå. Ernst Nordtveit (Jussensvenner1990, Grenser for fast eigedom) skriv på side 30 at i tilfelle der det er på det reine at det er avtalt noko anna enn det delingsforretninga gjev uttrykk for, må regelen vera at det er avtalen som er avgjerande Svein Jørgensen (Kart og Plan nr ) konkluderer med at grensa ikkje vert fastlagt med bindande verknad ved kartforretning etter delingslova Bjørn Bertelsen (Kartforretning etter delingsloven, 1999) skriv (s. 65) at En ordinær kartforretning innebærer bare en registrering av grensene utan at bestyrer treffer avgjørelser om grenseforløpet.
27 Litteratur om temaet (2) Falkanger & Falkanger Tingsrett 7. utgåve (2013) skriv på side at «Det kan imidlertid oppstå feil eller uklarheter også i en oppmålingsforretning. Er grensene blitt angitt annerledes enn forutsatt f.eks. i kjøpsavtalen, endrer ikke slikt det privatrettslige forhold mellom selger og kjøper. Dette gjelder endog om den uriktige forretning er tinglyst og eiendommen deretter er solgt videre til tredjeperson som har stolt på de uriktige matrikkelopplysninger. Når feilen oppdages, må den rettes, men det kan etter omstendigheten kreve ny oppmålingsforretning eller dom, jf. matrikkell. 26 tredje ledd tredje punktum. Ved eldre forretninger kleber det ikke så sjelden feil (som ikke er blitt rettet), og fremfor alt er nøyaktigheten mindre. Bevisverdien av en gammel forretning blir derfor en annen, og dertil må tas i betraktning at det som en gang var riktig, kan ha endret seg. Utvalget for revisjon av eierseksjonsloven (NOU2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven) skriv på side 53 at..det må understrekes at «en oppmåling ikke vil innebære at grensene som måles opp har «rettslig troverdighet». Dette ble påpekt av matrikkellovutvalget som uttalte: 67 «Matrikkelen skal ha informasjon om fysiske forhold og andre opplysninger som bør anmerkes og gjøres tilgjengelig i et register, og som det ikke er nødvendig eller mulig å tinglyse. Matrikkelen får imidlertid ikke rettslig troverdighet på linje med grunnboka.» En oppmålt grense for en utendørs tilleggsdel vil med andre ord ikke alene være avgjørende for hvor den «reelle» grense går. Oppmålingen vil kun fungere som et bevis i så henseende. På denne måten blir det likt med en grense som er anmerket på et situasjonskart og som er avgrenset «av bygningsdeler eller som utmål fra slike» slik loven tidligere åpnet opp for.
28 SOMB - Sak 2009/1608 FEIL VED OPPMÅLING AV EIENDOM Klagerne kjøpte og fikk kommunens tillatelse til fradeling av en tomt på 1 dekar. Etter oppmålingsforretningen ble tomta kun 849,7 m2. Spørsmålet var om delingsforretningen ble utført i samsvar med delingslovens 3-2, der det fremgår at bestyreren skal påse «at nye grenser stikkes ut i marka i samsvar med kommunens tillatelse». Ombudsmannen kom til at grensene ikke var i samsvar med delingstillatelsen. Delingslovens vilkår for å gjøre avvik fra tillatelsen - at det dreier seg om et «mindre avvik» - syntes ikke å være oppfylt. Mye tydet dessuten på at det forelå en feil ved oppmålingen som klagerne måtte ha krav på at ble rettet opp. Jeg ba fylkesmannen behandle saken på nytt. Ved sin fornyede behandling la fylkesmannen til grunn at vilkårene for å gjøre avvik fra delingstillatelsen etter delingsloven 3-2 ikke var oppfylt. Fylkesmannen opphevet derfor sitt vedtak og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling.
29
30
31
32
33
34
35 Spørsmål?
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere
Detaljer1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten
Landmålerens rolle og oppgaver -kravene til den profesjonelle landmåleren Frode Aleksander Borge Førstelektor 1. Avtalefriheten og den private eiendomsretten Avtalefrihetens grunnsetning: Enhver har frihet
DetaljerOppmålingsforretning fra A til Å
Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem
DetaljerPrivate avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren
INSTITUTT FOR BYGGFAG FRODE ALEKSANDER BORGE FØRSTELEKTOR Private avtaler og eiendomsdannelse sett i lys av kravene til den profesjonelle landmåleren Forholdet mellom avtalefriheten, delevedtaket og oppmålingsforretningen
DetaljerLANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
LANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING 14.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Innhold Kort om organiseringen for vedtak for oppretting av nye grenser i Bergen kommune Hva sier
DetaljerKorleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB
Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting
DetaljerLANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
LANDMÅLERENS FRIE SKJØNN I EN OPPMÅLINGSFORRETNING 14.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Innhold Hva sier lov og forarbeid om nye grenser Organiseringen for oppretting av nye grenser i
DetaljerHva kan kommunene rette i matrikkelen?
LISTA JORDSKIFTERETT Hva kan kommunene rette i matrikkelen? Plan, bygg og geodata Kommunal geomatikkonferanse 03.12. og 04.12.2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Arve Konstali (30.11.2018) Lista jordskifterett
DetaljerMaster i Areal og eiendom forventninger til masterprogrammet med fokus på eiendom
INSTITUTT FOR BYGGFAG AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS, STUDIEKOORDINATOR Master i Areal og eiendom forventninger til masterprogrammet med fokus på eiendom Utfordringar
DetaljerEndringer i matrikkellova vedtatt i 2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018 Fagdirektør Dag Høgvard Eiendomskonferansen, Solstrand 16. oktober 2018 Lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova
DetaljerJuridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven
DetaljerKrav til innholdet i protokollen Anders Braaten
Krav til innholdet i protokollen 19.09.2018 Anders Braaten Matrikkelloven 33 Første og andre ledd eksisterende grenser Ei oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerArealplan betydning av juridiske linjer
Arealplan betydning av juridiske linjer «Juridisk bindende linjer» - finnes det i kart? Leiv Bjarte Mjøs, Førsteamanuensis Geoforum Nordland, Bodø 21.03.2019 Om foredraget Innledning - om kart, kartobjekt
DetaljerKrav til innholdet i protokollen Magnus Billing og Leikny Gammelmo
Krav til innholdet i protokollen 20.11.2018 Magnus Billing og Leikny Gammelmo Tema for presentasjonen 1. Oppmålingsforretning 2. Rettslig tilnærming 3. Innholdet i protokollen 4. Tilsyn Oppmålingsforretning
DetaljerFeil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?
Feil i matrikkelen - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år? Lillestrøm, kommunal geomatikkonferanse, 28. november 2017 Einar Bergsholm, NMBU Hva menes med at noe er feil? Som alle ord må også
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerPrivate avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar
INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok
Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerKonfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013
Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013 Leiv Bjarte Mjøs Førsteamanuensis Institutt for byggfag Ulike typar av kart Grunnkart viser registrerbare
DetaljerTomtefestelovens regler om regulering av festeavgift
Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede
DetaljerSAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget
SAKSFRAMLEGG KVALSUND KOMMUNE Utviklingsutvalget Saksbehandler: Oddbjørn Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 83/10 Utviklingsutvalget 20.12.2010 ANKE PÅ OPPMÅLINGSFORRETNING EIENDOM
DetaljerFra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune
Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal
DetaljerEn matrikkelføring. «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018
En matrikkelføring «påfølgende viderverdigheter» Torleiv Lohne Fagdag Geoforum Telemark - Bø 2018 Innhold Gjennomgang av en arealoverføring med påfølgende matrikkelføring, klage, kommunens vurdering, fylkesmannens
DetaljerSERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER
SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.3 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerDel 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-02353-A, (sak nr. 2011/1148), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. desember 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02353-A, (sak nr. 2011/1148), sivil sak, anke over dom, Sameiet Balders gate 24/26 (advokat Fredrik Edvardsen til prøve) mot Elisabeth
DetaljerFestegrunn og Servitutter
Foredragsholder: Universitetslektor Einar Bergsholm, Universitetet for miljø og biovitenskap Festegrunn og Servitutter Oppmåling og matrikulering Noen utgangspunkter 1 Tinglysingsloven 12a: Dokument som
DetaljerGjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314. Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø
Gjennomgang av eksempelsak Krav om Veirett Gulating Lagmannsrett LG-2003-3314 Per Ove Røkke Statens kartverk Bodø 1 Hvilke prinsipielle problemstillinger er gjennomgående problematisk ved etablering av
DetaljerSamspillet matrikkel - grunnbok. Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal
Samspillet matrikkel - grunnbok Lakselv, 6. oktober 2016 registerførere Arne Kristian Boiesen og Ola Høydal Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold Matrikkelens innhold Samspillet
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerMatrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon
Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Anders Fekjær Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET MATRIKKELEN- ET MODERNE EIENDOMSREGISTER
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR U, (sak nr SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse: (advokat Ove Andersen)
NORGES HØYESTERETT Den 12. mars 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Bull, Kallerud og Bergsjø i HR-2019-500-U, (sak nr. 19-020077SIV-HRET), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerMatrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter
Matrikkellovens bestemmelser om rettigheter og servitutter Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Håndtering av rettigheter og servitutter
Detaljer- NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 16 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk INTRODUKSJON TIL EIERSEKSJONSLOVEN 1. Generelt om
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerNaboen i plan- og byggesaken v/ Marianne Reusch
Naboloven: Ulempen må ha tilknytning til en eiendom. Nabobegrepet Ulempen må komme fra en annen eiendom. Tolkes vidt. Inkluderer for eksempel bygninger med forskjellige brukere på samme grunneiendom. Naboen
DetaljerEigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013
Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Førsteamanuensis Leiv Bjarte Mjøs Institutt for byggfag Matrikkelen Objektregister Areal og grenser (matrikkelkart) Bygningar Adresser Matrikkelsystemet
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 19. JANUAR 2016 TEMA: Matrikkelføring - klagesak GEODATASJEF TORLEIV LOHNE OMRÅDE: GEODATA TEKNISK En matrikkelføring 2 Innhold Mål Gjennomgang av en arealoverføring med påfølgende
DetaljerEIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER ELLER ANLEGGSEIENDOM? 1. Anleggseiendom som sekundær matrikkelenhetstype
Seksjonering og andre eierformer i fast eigedom, NJKF Clarion Hotel Ernst Kristiansand 17 september 2014 Seniorrådgiver Hugo Torgersen Statens kartverk EIERSEKSJONSLOVEN OG MATRIKKELLOVEN EIERSEKSJONER
DetaljerFagsamling. Nytt og nyttig fra tinglysingen. Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark
Fagsamling Nytt og nyttig fra tinglysingen Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Bø i Telemark 28.02.2018 Innhold Tema: Rubrisering av grunnboken Gjennomgang av grunnboksutskrifter Gjennomgang
DetaljerOppmålingsforretninga
Oppmålingsforretninga Matrikkel fagdag Rosfjord 19. og 21.11.2013 M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Oppmålingsforretninga Tema Lov, forskrift, merknader
DetaljerJordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie
Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik
DetaljerFastsetting av grenser i jordskifteretten
Fastsetting av grenser i jordskifteretten Jordskifterettsleder Ivar R. Haugstad, Øvre Buskerud jordskifterett Øvre Buskerud jordskifterett 1 Hva skal jeg prate om Litt generelt om jordskifteretten og våre
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet
DetaljerSaken gjelder Paul Hallan og hans krav mot kommunen for å få endret de matrikkelførte eiendomsgrensene for sin eiendom gnr 104 bnr 7 i Hemne kommune.
Paul Hallan 7200 KYRKSÆTERØRA Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/2516-124 V60 HK/RÅD/TAA 01.06.2015 MELDING OM DELEGERT VEDTAK NY BEHANDLING - PAUL HALLAN - KRAV OM ENDRING I MATRIKKELEN
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Registrering av eksisterende matrikkelenheter Innhold Sakstyper... 3 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom og festegrunn... 3 Vilkårene for matrikulering
DetaljerGeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom. Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune
GeoForum 26. februar 2015 Deling av eiendom Mette C. Brox, byggesakssjef, Sandnes kommune Tema jeg kommer inn på: osv Lovens innhold Innhold i søknad Vilkår vi bruker ved deling Dispensasjon Forhold til
DetaljerBesl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 98 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( )
Besl. O. nr. 101 (2006-2007) Odelstingsbeslutning nr. 101 Jf. Innst. O. nr. 98 (2006-2007) og Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) År 2007 den 11. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om
DetaljerHR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)
Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst
DetaljerTanker om matrikkelen
Tanker om matrikkelen Kommunal geomatikkonferanse Fornebu 5 desember 2016 Lars Christian Utvik - Landmåler Litt om Bodø, og oss på Geodata Har feiret sitt 200 årsjubileum i år. Kåret til Norges mest attraktive
DetaljerFradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen
Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerPrivatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak
Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerReguleringsplans betydning for fastsetting av veggrenser
Reguleringsplans betydning for fastsetting av veggrenser Tord Thorshov, Statens vegvesen Landmålerkonferansen Teknologidagene i Trondheim 26. oktober 2017 Disposisjon Formelt delingsgrunnlag Reguleringsplan
DetaljerGebyrregulativ 2009 for kart- og oppmålingsarbeid. Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet Kommunestyret
VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2008/2792 Saksbehandlar: Magne Olav Heggen Dato: 20.10.2008 Gebyrregulativ 2009 for kart- og oppmålingsarbeid Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet
DetaljerGeoNordland 2019 Bodø, mars 2019
GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum, Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie
DetaljerKurs i matrikkelføring
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende
DetaljerArealoverføring vs tilleggsparsell
Arealoverføring vs tilleggsparsell Karttreff 2014 i Rogaland Jan Erik Førde Prosessleder oppmåling Gjett hvilken by: Innhold Kort om oppmålingen i Bergen kommune Tilleggsparsell? Hva gjorde vi før 1.1.2010
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering
Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven
DetaljerFast eiendoms rettsforhold. Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud
Fast eiendoms rettsforhold Om grenser og matrikkel 28. mars 2019 Eirik Østerud Læringskrav Studenten skal ha god kunnskap om bl.a.: Hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige
DetaljerGBNR 10/816 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MATRIKULERING
GBNR 10/816 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MATRIKULERING Sakstittel: Gbnr 10/816 - Matrikulering av kommunal veg Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk og miljø Utvalgssak Møtedato Saksbehandler:
DetaljerServitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier. Skei, 20. september 2016 Anders Braaten
Servitutter, hva skjer? + «litt» om jordsameier Skei, 20. september 2016 Anders Braaten Disposisjon Muligheter i gjeldende matrikkellov Hva skjer? Forslag til endringer i matrikkelloven «Litt» om jordsameier
DetaljerHR U Rt
HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
DetaljerMatrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom. Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket
Matrikkellovens bestemmelser om anleggseiendom Temadag matrikkel Steinkjer/Trondheim 11./12. desember 2017 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Innhold Hva er anleggseiendom? Eksempler på bygninger eller konstruksjoner
DetaljerJuridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Norefjell, 19. januar 2016 Einar Bergsholm Lang tradisjon for offentlig medvirkning til deling av eiendom Vi har lang tradisjon for
DetaljerBakgrunn og formål med eigedomskartlegging i Norge - er målsetjingane oppfylt?
INSTITUTT FOR BYGGFAG DEPARTMENT OF CIVIL ENGINEERING LEIV BJARTE MJØS Førsteamanuensis Bakgrunn og formål med eigedomskartlegging i Norge - er målsetjingane oppfylt? Lokale kartdager Bodø 17.2.2016 Temaet
DetaljerUnderdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015
Temadag vedr. fast eiendom Underdirektør og registerfører Haldis F. Skaare Trondheim 14.04.2015 Steinkjer 15.04.2015 Innhold Matrikulære utfordringer ved eiendommer med død, eller ikke eksisterende hjemmelshaver
DetaljerServitutter i forbindelse med oppmålingsforretning
Servitutter i forbindelse med oppmålingsforretning Gisle Kvernland Oppmålingsingeniør Åfjord kommune I kartforretning etter Delingsloven var det i hovedsak grenser som ble omhandlet. ML 33: Oppmålingsforretning
DetaljerHva kjennetegner rettigheter i fast eiendom
Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom Fornebu 5. desember 2016 Einar Bergsholm Hva kjennetegner rettigheter i fast eiendom? Hva er typisk for rettigheter i fast eiendom? Sett i forhold til andre
DetaljerKlagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73
Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, 55 57 21 17 Vår dato 10.12.2014 Deres dato 03.09.2014 Vår referanse 2014/10751 423.2 Deres referanse 2013/10939-12 Askøy kommune Postboks 323 5323 KLEPPESTØ
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerKapittel 3. Seksjoneringssaker
Kapittel 3. Seksjoneringssaker 3-0. Betalingssatser 3.1 For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på 3 * rettsgebyret uten befaring 3.1.1 Må det holdes befaring settes gebyret til 5 * rettsgebyret
DetaljerSeksjonering og plan- og bygningsloven
Seksjonering og plan- og bygningsloven I HVILKEN GRAD KAN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TREKKES INN VED SEKSJONERING? Frode Aleksander Borge Høyskolelektor A. Eierseksjonsloven (ESL) 1. Regulering av rettsforholdet
DetaljerSameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014
Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i
NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Tønder og Bergh i HR-2016-01975-U, (sak nr. 2016/1729), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerI hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet I hvilke tilfeller kan det opprettes anleggseiendom? Fagdirektør Dag Høgvard Kartverkets eiendomsseminar, Sundvolden Hotel, 8. september 2016 Oslo-modellen, første
DetaljerEiendomsgrenser og stedfesting av rettigheter 1. Introduksjon
Tekna Disposisjon foir foredrag om Eiendomsgrenser og stedfesting av rettigheter 1. Introduksjon Temaet for det jeg skal snakke om, er i all enkelhet: Jeg har en rettighet over annen manns eiendom f.eks.
DetaljerFagdag GeoForum Telemark
Fagdag GeoForum Telemark Skien 26. februar 2019 Fredrik Holth & Einar Bergsholm GeoForum Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 GeoForum Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Plan-
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek
DetaljerStatus for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad.
Status for matrikkelen sett fra ein kommunes ståstad. Historikk, fullstendighet og utfordringar Bjørn Arild Hagen, Seljord kommune Disposisjon Historikk Fullstendighet Ulike kjelder for matrikkeldata Prosjekter
DetaljerJordskifteretten i eierseksjoner
SØR-ROGALAND JORDSKIFTERETT Jordskifteretten i eierseksjoner - utfordringer ved bruk av uteareal Torbjørn Hjartåker, jordskiftedommer Sør-Rogaland jordskifterett 1 SØR-ROGALAND JORDSKIFTERETT Skal si noe
DetaljerNoen grunnleggende seksjoneringsprinsipper. Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo Registerfører Hugo Torgersen
Noen grunnleggende seksjoneringsprinsipper Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Registerfører Hugo Torgersen Eierseksjon Eierseksjon: eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 12/
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 12/3556 19.11.2012 Forespørsel fra Statens vegvesen om uttalelse vedrørende Oslo kommunes saksbehandling i saker
DetaljerEierseksjonsloven og kommunal saksbehandling
Eierseksjonsloven og kommunal saksbehandling Kommunens veiledningsplikt Rutiner og sjekklister Forholdet til plan- og bygningsloven Tilleggsareal og forholdet til matrikkellova Leikny Gammelmo, Gran kommune
DetaljerHovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1
Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)
DetaljerNy høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon
Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerKurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet
Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...
DetaljerJORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)
JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier
Detaljer