BUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BUDSJETT ØKONOMIPLAN Vedtatt i bystyret xx.xx.xxxx PS xx/xx Samhandling Nyskaping Optimisme - Raushet

2 INNHOLD INNLEDNING... 4 Statsbudsjettet... 4 Eiendomsskatt... 4 Kvalitetsheving av matrikkelen... 4 Investeringer og lånegjeld... 4 Folketallsutvikling... 5 Omlegging av finansieringsordningen for barnehager... 5 Premieavvik... 5 Momskompensasjon... 5 VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 6 Visjon og overordnede mål... 6 Mål og satsingsområder... 6 Strategier... 7 Styringsredskaper ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN og regnskapsforskrifter Oppbygging av budsjett og økonomiplan prosessen ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Frie inntekter Finansinntekter/finansutgifter Lønns- og prisforutsetninger Økonomisk resultatmål og utmelding av ROBEK Hovedtall RAMMEOMRÅDENE Andre nye tiltak og styrkinger som er innarbeidet i Nye tiltak/ønsker i planperioden INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringer knyttet til rentekompensasjonsordning for skolebygg Andre investeringsprosjekter BUDSJETTSKJEMA skjema 1A - drift skjema 1B - drift skjema 2A investering skjema 2B investering vedlegg 3 driftsregnskapet vedlegg 4 investeringsregnskapet FORSLAG TIL VEDTAK BESKRIVELSE AV ANSVARSOMRÅDER OG ENHETER Strategisk ledergruppe Kommunalsjefene Økonomisjef Personalsjef Politisk sekretariat Personalseksjon Økonomiseksjon IKT og dokumentsenter Kristiansund servicekontor Dale barnehage Fløya barnehage Fosna barnehage Heinsa barnehage Juulenga barnehage Karihola barnehage Myra barnehage Rensvik barnehage Røsslyngveien barnehage Side 2

3 Stella Maris kulturbarnehage Allanengen skole Bjerkelund skole Dalabrekka skole Dale barneskole Frei skole Gomalandet skole Innlandet skole Nordlandet barneskole Rensvik skole Atlanten ungdomsskole Frei ungdomsskole Nordlandet ungdomsskole Kristiansund opplæringssenter PP-tjenesten Atlanten Idrettspark Kristiansund bibliotek Kristiansund kulturskole Kultur og næring Barn, familie, helse NAV Kristiansund Bergan sykehjem Frei sykehjem Kringsjå sykehjem Rokilde sykehjem Hjemmetjenester distrikt Hjemmetjenester distrikt Hjemmetjenester distrikt Bekkefaret bo- og dagtilbud Dale bo- og dagtilbud Kristiansund bo- og oppfølging Stortua bo- og arbeidssenter Tunet bo- og avlastning Psykisk helse Brasen opptreningssenter Tildeling og koordinering Brann og redning Bygg og eiendom Byingeniøren Park og anlegg Plan og bygning Side 3

4 INNLEDNING Rådmannen legger frem et budsjett i balanse, og kommunens tjenestetilbud videreføres i all hovedsak som i. Det er startet en forsiktig avsetning til disposisjonsfond i planperioden. En utfordrende økonomisk situasjon har gjort det svært vanskelig å innarbeide nye tiltak i budsjettet. Fylkesmannen har også vært tydelig på at det nå gjelder å konsolidere stillingen fremfor å foreta ytterligere utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Formannskapet har vært orientert om fremdrift og hovedutfordringer i prosessen. Enhetsledere og tillitsvalgte har vært aktivt med i prosessen både når det gjelder utkast og dokumentasjon. Statsbudsjettet Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter på 5,7 mrd. kroner eller omlag 1,7 % i forhold til revidert nasjonalbudsjett, hvorav omlag 1,0 % skal komme som frie inntekter. Følgende krav/forventninger fremkommer blant annet av årets statsbudsjett, og er forutsatt finansiert av økning i frie inntekter: Demografi Samhandlingsreformen Uendret foreldrebetaling i barnehage Tilrettelegging for flere barnehageplasser Opptrappingsplan for rusfeltet Timetallsutvidelse barnetrinn Gratis leksehjelp trinn Innlemming av tilskudd til offentlige og private barnehager Tilskudd til Nordic Light Økt tilskudd til Operaen i Kristiansund Forbedret bostøtte Rådmannen har innarbeidet de konkrete forhold som er vedtatt i statsbudsjettet så langt dette har vært økonomisk mulig. Videre skal de frie inntektene blant annet finansiere: Netto kostnadsvekst fra - Økte pensjonskostnader Lønnsvekst Økte renteutgifter Vedlikeholdsetterslep Underskudd fra tidligere år Samlet gir dette en økonomisk uttelling som i beste fall gir grunnlag for videreføring av dagens aktivitet. Eiendomsskatt Det har i vært skrevet ut eiendomsskatt med 3,14. Rådmannen foreslår å heve satsen med 0,81 til 3,95 i. Dette forventes å gi omlag 13 mill. kroner i merinntekt i. Bakgrunnen for økningen er at det vurderes nødvendig for å opprettholde dagens drift og få handlefrihet i årene som kommer. Kvalitetsheving av matrikkelen Kommunen har startet et prosjekt som har fått betegnelsen kvalitetsheving av matrikkelen. Dette innebærer at de areal som er registrert i kommunale registrer blir kontrollert og eventuelt korrigert slik at det i fremtiden gir et riktig bilde av hvilke arealer den enkelte bygning har. Prosjektet går fra 1. august til 31. desember 2012 og gjennomføres i et samarbeid mellom bygningssjefen, byingeniøren og økonomiseksjonen. Prosjektet er ment å være selvfinansierende. Investeringer og lånegjeld Lånegjelden var på 1,121 mrd. kroner. Med maksimal utnyttelse av minste tillatte avdrag, utgjør avdrag på lån omlag 56 mill. kroner i gjennomsnitt i økonomiplanperioden. Kommunen har vært gjennom en periode med en rekke store investeringer, men med plass i ROBEK har Fylkesmannen krevd en kraftig innstramming i investeringsnivået i og. I fikk kommunen foreta nye Side 4

5 investeringer tilsvarende det som ble betalt ned i lån, mens det for er stilt enda strengere krav. I praksis betyr dette at det ikke er funnet rom for andre investeringer i enn de som allerede er igangsatt. Unntak fra dette er innenfor de såkalte selvkostområdene, hvor det i samsvar med vedtatte hovedplaner legges en langsiktig plan for et omfattende investeringsprogram i økonomiplanperioden. En aktiv satsing på investeringer i bygg- og anlegg har vært et effektivt bidrag til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep. Det er betydelige investeringsprosjekter som står for tur, og som rådmannen har funnet å innarbeide utover i økonomiplanperioden. Av slike større prosjekter nevnes nytt Kulturhus, Atlanten stadion og ikke minst investering i pleie og omsorg og vann- og avløp. Kommunen har også noe igjen av ramme til rentekompensasjon for skolebygg, men utnyttelse av denne avventes til forprosjekt for Nordlandet ungdomsskole foreligger. Folketallsutvikling Folketallet er etter andre kvartal i på personer, og veksten så langt i har vært på 118 innbyggere. Det er verdt å merke seg at kommunen både har fødselsoverskudd og netto tilflytting. Framskrevet folkemengde i økonomiplanperioden - middels nasjonal vekst - Kjønn Aldersgruppe Menn 0-5 år år år år år og over Kvinner 0-5 år år år år år og over Tabellen viser folketall per 1.1 i året. Omlegging av finansieringsordningen for barnehager Innlemming av de øremerkede barnehagetilskuddene i rammetilskuddet er en stor og krevende endring for kommunene da det er mange milliarder som skal betales ut fra kommunene til de private barnehagene. Rammetilskuddet øker med over 28 mrd. kroner på grunn av innlemmingen av tilskuddene, og er nå i underkant av 100 mrd. kroner. Det betyr at barnehage er den tredje største komponenten i kommunenes inntektssystem. Kristiansund kommune er en av de kommunene som taper mest på innlemming i rammetilskuddet, og dette henger sammen med at det har vært betydelig utbygging av antall barnehageplasser i kommunen de senere år. I innlemmingen ligger også ansvaret for økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Premieavvik Premieavviket har vært vurdert høyt de senere år, og Kristiansund kommune har et forholdsvis høyt premieavvik også i forhold til kommuner det er naturlig å sammenligne med. Kristiansund fordeler sitt premieavvik over 15 år, og den amortiserte belastningen vil øke for hvert år som legges til. I tillegg er det på høring nye regnskapsregler som krever at fremtidig premieavvik fordeles over 10 år. I sum vil dette bety høyere pensjonskostnader for kommunen de kommende år. På bakgrunn av oppdaterte prognoser fra våre pensjonsleverandører, har vi funnet det nødvendig å redusere forventet premieavvik med omlag 7,5 mill. kroner. Uten at det har betydning for driftsbalansen, vil rådmannen uttrykke bekymring for den likviditetsmessige belastning akkumulert premieavvik påfører kommunen. Momskompensasjon I tråd med gjeldende regler skal 40 % av momskompensasjon fra investeringsprosjekter inntektsføres i investeringsregnskapet i. Dette utgjør omlag 3,5 mill. kroner. Side 5

6 VISJON, MÅL OG STRATEGIER Visjon og overordnede mål Summen av dette skal være kommunen sin vilje og evne til å bygge opp og videreutvikle et godt omdømme. Visjon Kristiansund kommune I medvind uansett vær SNOR - verdier Kommunens verdigrunnlag bygger på fire grunnverdier: Samhandling Nyskaping Vi skal alltid stå sammen Vi er lyttende og inkluderende Sammen utvikler vi Nordmøre Samhandling skal være vår rettesnor Vi er rause både mot nye ideer og mennesker Hos oss er alt mulig Vi skal være Norges mest kreative og nyskapende kommune Vi skal gi dristige ideer en sjanse Du skal ha en god grunn for å si nei Ja-kommune, nei har bevisbyrden Optimisme Vi har glimt på alle øyer I Norges polykrome by er det glede, optimisme og positivitet som driver utviklingen framover Vi skal bli berømt for vår gjestfrihet og vårt gode humør Raushet Vi har bruk for alle Vi skal bli best i landet på positivt mangfold vi er avhengige av for å lykkes I møte med mennesker er vi romslige og villige til å gi av oss selv Vi unner alle suksess Det som er godt for naboen er godt for oss Interne leveregler Oss i mellom Vi holder ord Vi gir ros Vi griper hverandre i å lykkes Vi snakker med hverandre, ikke om Vi har humør og temperament Vi gjør hverandre gode Mål og satsingsområder Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet. Interne satsingsområder 1. Kompetanseutvikling 2. Redusert sykefravær 3. balanse Eksterne satsingsområder 1. Effektiv arealplanlegging som viktig verktøy for god samfunnsutvikling 2. Etablering av kulturhusløsning som sikrer økt livskraft og utvikling av Kristiansundssamfunnet 3. Satsing på helse og omsorg, med utgangspunkt i vedtatte planer for området. 4. Bidra til utvikling av et trygt og fremtidsrettet helsetilbud for Nordmøres befolkning. Side 6

7 Strategier For å nå de utvalgte mål og satsingsområder vil kommunen fokusere på flere konkrete strategier. Best mulig tjenesteproduksjon i forhold til de ressurser som til enhver tid står til rådighet Organisasjonstilpasning Årseffekt av endret administrativ struktur er innarbeidet i økonomiplanen med 4 mill. kroner i og Ny vurdering av administrativ struktur gjøres i i forhold til politisk organisering. Kompetanseutvikling Kompetanseplan Våren 2009 ble det foretatt kompetansekartlegging av alle ansatte i kommunen og i ble det for første gang utarbeidet en felles kompetanseplan for hele kommunen. Planen er 3-delt: en fast del som oppdateres ved behov rådmannens handlingsplan handlingsplan for enhetene som rulleres hvert år Innmeldte kompetansebehov fra enhetene er innarbeidet i budsjettet for. Lederutvikling Kristiansund kommune som arbeidsgiver startet i 2009 et opplegg med lederopplæring og har fått OU-midler fra Kommunenes Sentralforbund for å gjennomføre opplegget. Programmet er fullført i, og ble avsluttet med en siste ledersamling i september. IKT i skoleverket En videreføring av vedtatt handlingsplanen for IKT i skoleverket er innarbeidet i økonomiplanen med 3 mill. kroner i og 2012, samt 1 mill. kroner i I er det innenfor den økonomiske ramme lagt til grunn at skoleløftet FEIDE skal gjennomføres. Redusert sykefravær Sykefraværsprosjektet Prosjektet Redusert sykefravær ble gjennomført i 2009, og fulgt opp videre gjennom. Tiltakene er beskrevet tidligere, og har bestått så vel av mer generelle innsatser som avgrensede, prioriterte tiltak og prosjekt i enheter/ innenfor tjenesteområder. Ut fra statistikken ser det ut til at innsatsen har gitt resultater, og vi registrer en positiv tendens Sykefravær % Kvartal 1 Kvartal 2 Kvartal 3 Kvartal Kvartal 1 12,09 9,69 Kvartal 2 10,84 8,69 Kvartal 3 9,33 7,83 Kvartal 4 10,17 Utfordringen videre blir å vedlikeholde denne innsatsen i samarbeid med enhetene (ledere, verneombud og tillitsvalgte og involvering av ansatte), bedriftshelsetjenesten og NAV sine ressurser, slik at vi kan etablere et økt nærvær, stabilt over tid. Av nye innsatsområder ser vi at det vil være aktuelt å vurdere effekten av å komme inn tidligere i fraværsforløpet, slik at fraværsperioden kan kortes ned og situasjonen avklares på et tidligere tidspunkt. Dette passer også godt inn i endringene som ligger i form av forslag i ny IA-avtale. Side 7

8 Med et revidert HMS-system som nå er på plas,s vil det naturlig nok også bli lagt ytterligere vekt på det forebyggende aspektet i tiden framover hvordan forebygge skader og plager som kan oppstå i forbindelse med tjenesteproduksjonen, og hvordan redusere risikoen for fravær knyttet til forhold i arbeidsmiljøet. Uønsket deltid Prosjekt uønsket deltid er startet opp etter vedtak i bystyre. Den nedsatte prosjektgruppen har valgt tre modeller som ønskes utprøvd for å redusere uønsket deltid i kommunen: En ordning med 3-3 turnus der man jobber tre dager og har fri tre dager fortløpende (tilpasset arbeidsmiljøloven) Pusle-/ønsketurnus (også kalt bevegelig arbeidstid) Økt grunnbemanning med styrt ressursbruk Det er hevdet at uønsket deltid kan medføre helseproblemer, ustabile personalgrupper, rekrutteringssvikt og utstrakt bruk av vikarer. Enhetene er derfor bedt om å vurdere hvilke konsekvenser økte stillingsstørrelser kan ha for arbeidsmiljøet og for tjenestetilbudet. I utvelgelse av piloter til delprosjektene vil prosjektgruppen blant annet vektlegge omfanget av deltid og størrelsen på sykefraværet i enheten. I budsjettet for er det innarbeidet en bevilgning på 0,8 mill. kroner til videreføring av tiltakene som er iverksatt ved Bergan sykehjem. Arbeidsgruppen har beregnet at det må tilføres omlag 1 mill. kroner i kommunal egenfinansiering for å gjennomføre gruppens ønsker, men rådmannen har ikke funnet rom for å innarbeide friske midler til denne satsingen i. Levekårsprosjektet Gjennomføringen av levekårsprosjektet er delt inn i et forprosjekt og et hovedprosjekt. Som en del av forprosjektet har Møreforsking vært engasjert til å gjennomføre en kartlegging av ulike levekårsutfordringer i samarbeid med kommunens tverrfaglige prosjektgruppe. I dette arbeidet har det blant annet blitt gjennomført en omfattende kartlegging og systematisering av tilgjengelige data, intervju av nøkkelinformanter. Videre har det blitt arrangert dialogmøter der både frivillige lag og organisasjoner, politikere, næringsliv, kirken, politiet og det offentlige hjelpeapparatet har vært invitert til idédugnader. Med bakgrunn i dette har Møreforsking gitt en beskrivelse av levekårsutfordringer i kommunen og de faktorer som kan ha påvirket disse utfordringene. Møreforsking har blant annet anbefalt følgende i det videre arbeidet: Et særlig fokus på tiltak for barn og unge gjennom styrking av tidlig innsats, tilrettelegging og forebygging gjennom nye tiltak Utvikling av eksisterende tiltak med gode resultater Evaluering av familierettede tiltak Styrke samarbeidet på tvers av sektorer Utvikle mer differensiert kultur- og fritidstilbud Fokusere på levekårsspørsmål i bred sammenheng og inkludere næringsliv, utdanningsinstitusjoner og andre sentrale samfunnsaktører i utviklingsarbeidet Arbeide for å opprettholde og utvikle legitimiteten for levekårsarbeidet i kommunen Rapporten har gitt prosjektet et godt fundament i det videre arbeidet med å identifisere og igangsette gode tiltak i samarbeid med utvalgte enheter, tjenesteområder, brukerorganisasjoner og andre som er involverte i levekårsarbeidet. Det er gjennomført dialogmøter, hørings- og drøftingsmøter med enheter hvor eksisterende tiltak er diskutert med tanke på å identifisere hva som skal til for eventuelt å få enda bedre effekt av tiltakene. Videre er det fokusert på hvilke samordnings- og koordineringsformer som kan forbedre eksisterende tiltak, og det er arbeidet med å finne nye tiltak som kan være aktuelle å iverksette. Arbeidet med forprosjektet skal sluttføres med et forslag til hovedprosjekt og videre tiltak, som skal legges frem til politisk behandling på nyåret. Gangen i det videre arbeidet I første omgang vil det bli gjennomført områdevise samtaler med ulike enheter/tjenesteområder. Dette for å innhente kunnskap om etablerte tiltak og eventuelt behovet for nye tiltak. I neste omgang vil det bli etablert områdeovergripende arbeidsgrupper med fokus på barn, unge og deres familier. Disse arbeidsgruppene vil være sammensatt av representanter fra ulike enheter/tjenesteområder, brukerorganisasjoner, politikere, næringsliv, kirken, politiet med mer. Målsettingen med disse gruppene er blant annet at de skal komme med forslag til tiltak. balanse Økonomistyring Det vil være en utfordring fremover å drive i balanse. Med balanse i denne sammenheng menes at driftsresultatet er stort nok til å kunne dekke svikt i inntektene og/eller dekke uforutsette utgifter og gi egenkapital i investeringsbudsjettet. Det vurderes som svært vanskelig å gi tilleggsbevilgninger uten å omprioritere i hele økonomiplanperioden. Fra sentralt hold anbefales det at driftsresultatet skal utgjøre 3 % av kommunens samlede inntekter. Dette bør være et mål for Kristiansund kommune slik at man får følelsen av en viss frihet i prioriteringene. Det er neppe realistisk å nå denne målsetningen fullt ut i løpet av denne økonomiplanperioden, selv om det er innarbeidet en forsiktig opptrapping i avsetning til disposisjonsfond. Side 8

9 Rådmannen vil understreke at flere av enhetene får tildelt rammer som er svært stramme. Det fremlagte budsjettet er svært sårbart for uforutsette hendelser. Rådmannen viderefører systemet med månedsrapportering, da dette har vist seg verdifullt i. ROBEK og forpliktende plan Kristiansund kommune er fra 2008 innmeldt i statens register for betinget økonomisk kontroll. Dette betyr blant annet at kommunens budsjett og låneopptak skal godkjennes av Fylkesmannen. Som tidligere skal Fylkesmannen godkjenne alle garantier kommunen ønsker å stille, og det er varslet en langt strengere vurdering av dette fremover. Videre holder Fylket tilbake deler av skjønnsmidlene frem til kommunen har utarbeidet en forpliktende plan for hvordan kommunen skal komme seg ut av registeret. Alle kommunene i fylket som er meldt inn i ROBEK har vært kalt inn til møte med Fylkesmannen, og det er varslet kommunebesøk 23. november. Kristiansund kommune har per et akkumulert underskudd på omlag 14,9 mill. kroner fordelt med 11,7 mill. kroner fra 2007 og 3,2 mill. kroner fra Det er innarbeidet inndekking av 14,9 mill. kroner i. Det viste seg ikke mulig å betjene underskuddet i samsvar med plan i 2009, og i har det ikke vært budsjettert med inndekking på grunn av utbetalinger til oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. Økonomirapport 2. tertial viser at det forventes et underskudd på 22,4 mill. kroner i, og dette betyr at Kristiansund kommune må redusere sine driftsutgifter ytterligere i årene fremover. Rådmannen vil legge opp til at et eventuelt underskudd i senest skal være nedbetalt i Det er innarbeidet betjeneing av underskudd fra med 13 millioner i og tilsvarende beløp i I samsvar med dette skal Kristiansund kommune meldes ut av ROBEK i Effektiv arealplanlegging som viktig verktøy for god samfunnsutvikling Satsingsområdet er utformet og skal oppfylles gjennom de mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanen for Kristiansund. Det er dokumentert at kommunen kan utvikle mer attraktive bomiljø og øke verdiskapningen ved å satse på robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. Utvikling av næringsområder og opparbeidelse av boligområder er innarbeidet i økonomiplanen. Etablering av kulturhusløsning som sikrer økt livskraft og utvikling av Kristiansundssamfunnet Festiviteten Rehabilitering av Festiviteten er innarbeidet i budsjettet for med 24 mill. kroner. Totalt er Festiviteten renovert for omlag 83 mill. kroner når prosjektet er ferdig. Nytt kulturhus Det er lagt inn 100 mill. kroner i 2012 til bygging av nytt Opera- og kulturhus. Det har vært gjennomført en konkurranse hvor det er valgt et vinnerprosjekt som det skal jobbes for å realisere. I henhold til gjeldende fremdriftsplan skal det legges frem en sak om finansiering og videre fremdrift for bystyret i løpet av første kvartal. Satsing på helse og omsorg, med utgangspunkt i vedtatte planer for området Innenfor helse, sosial og pleie- og omsorgsområdet er det vedtatt 4 ulike planer som gir føringer for prioritering av tiltak i budsjett- og økonomiplanperioden Dette gjelder følgende planer: 1. Boligsosialt program med handlingsplan for perioden vedtatt av Bystyret i mars Planen er under revidering, og legges fram for politisk behandling i løpet av 1. halvår. 2. Opptrappingsplanen for psykisk helse 2007, vedtatt av Bystyret i desember Revideringsarbeidet skal starte opp, og forslag til revidert plan vil bli behandlet i løpet av 1. halvår. 3. Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming , vedtatt av Bystyret i juni Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene , vedtatt av Bystyret i august I bystyresak 10/22 i juni ble det vedtatt at Tempoveien 23 skal brukes til pleie- og omsorgsformål og innarbeides i plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene. For alle disse planene har Bystyret forutsatt følgende: Prioritering av nye tiltak og innarbeidelse av nødvendige drifts- og investeringsutgifter søkes gjennomført i forbindelse med behandling av de årlige budsjett- og økonomiplaner. Boligsosialt program med handlingsplan for perioden , status Når det gjelder status for Boligsosial handlingsplan, så er 6 av 7 fysiske tiltak gjennomført/ under gjennomføring. Det siste tiltaket i planen Etablering av boligfellesskap for 10 personer i Tollåsenga er utsatt i forhold til opprinnelig plan, men er lagt inn i forslag til økonomiplan med planlagt ferdigstillelse i første del av Som en del av revideringen av boligssosial handlingsplan skal det utredes en helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga. Side 9

10 Opptrappingsplanen for psykisk helse 2007, status Opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder 12 ulike tiltak for planperioden. Så langt er 6 tiltak gjennomført/ under gjennomføring. Det mest omfattende tiltaket er drift (årsverk) av Tollåsenga boligfellesskap, hvor det i perioden perioden er bevilget driftsmidler tilsvarende omlag 6 årsverk som i påvente av ferdigstillelse av boligfellesskapet i Tollåsenga disponeres av den psykiatriske hjemmetjenesten til styrking av tilbudet for brukere med behov for omfattende bistand. Det er forutsatt at boligfellesskapet i Tollåsenga har behov for til sammen omlag 10 årsverk for å kunne drive et heldøgnstilbud til disse brukerne. Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming , status For perioden inneholder denne planen 4 ulike boligtiltak. Av disse tiltakene er ett tiltak (Breilisikten borettslag) gjennomført i De øvrige tiltakene er bofellesskap for 8 personer på Frei, samlokaliserte boliger for 5 beboere på Kirkelandet og økte tjenestebehov knyttet til brukere med et tilrettelagt botilbud. Det er foreløpig ikke avsatt driftsmidler i økonomiplanen til disse 3 tiltakene. Derimot er det innarbeidet til sammen 15 mill. kr i investeringsmidler i økonomiplanperioden. Det er forutsatt at bevilgningene som er avsatt er tilstrekkelig til å finansiere prosjektering og bygging av alle boligene som foreslås i denne perioden. Det arbeides nå med utredning av tomt for både bofellesskap for 8 personer på Frei og samlokaliserte boliger på Kirkelandet. Når det gjelder driftsutgifter til nødvendige tjenester for de planlagte tiltakene, utgjør dette til sammen omlag 9,7 mill. kroner årlig, fordelt på henholdsvis 7,2 mill. kroner til bofellesskap på Frei, 1,5 mill. kroner for boliger på Kirkelandet og omlag 1 mill. kroner til øvrige tiltak. Dette beskriver noen av de utfordringer vi ser innenfor rammeområde 36 Bo- og dagtilbud. Plan for videre utbygging og utvikling av pleie og omsorgstjenestene , status For perioden inneholder denne planen en rekke tiltak som spenner fra etablering av heldøgnsplasser for pleie- og omsorg til hjemmetjenester, lege-, fysio- og ergoterapitjenester med videre. I 2009 er det gjennomført 3 tiltak som gjelder etablering av 20 heldøgnsplasser og styrking av hjemmetjenestene med 3 årsverk. I er det etablert et etterbehandlingstilbud som netto gir 4 nye sykehjemsplasser slik at antallet heldøgnsplasser er økt med 24 i perioden. Tempoveien 23 til pleie- og omsorgsformål I Bystyresak 10/22 ble det vedtatt at Tempoveien 23 (tidligere Kristiansund sykehjem) skal brukes til pleie- og omsorgsformål, blant annet 30 sykehjemsplasser, 10 omsorgsboliger, samt aktivitetssenter for eldre med videre. Bystyret forutsatte at det ble arbeidet videre med økonomiske beregninger over utgifter til investering og drift og at dette ble vurdert i forbindelse med rullering av kommunens økonomiplan. Samtidig ble det også vedtatt at fremtidig disponering av Tempoveien 23 skal innarbeides i Plan for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgstjenestene Foreløpig er det ikke gjort detaljerte beregninger når det gjelder drifts- og investeringsbehov ut over det som er estimert i skisseprosjektet vel 84 mill. kroner til totalrenovering av bygget og omlag 21 mill. kroner årlig til drift av de 30 sykehjemsplassene. I tillegg kommer driftsutgifter til de øvrige tjenestene som er tenkt plassert i bygget. Planlagte investeringer i de vedtatte planer er innarbeidet i forslag til økonomiplan, men siden kommunen er innmeldt i ROBEK er det ikke rom for nye investeringer i. Det er også grunn til å presisere at de driftsmessige konsekvenser av å foreta planlagte investeringer innen pleie- og omsorgssektoren krever omfattende omprioriteringer i kommunens driftsbudsjett. Kommunen registrerer en økende etterspørsel etter ulike heldøgnsplasser, og en hovedutfordring ved økende press er at stadig flere korttidsplasser må disponeres til personer som har behov for langtidstilbud. Dette fører til mindre sirkulasjon av korttidsplassene, og økt belastning på hjemmetjenestene som må gi tilbud til personer med behov for heldøgns tjenester. Det er all grunn til å anta at behovet for heldøgnsplasser vil stige vesentlig i den nærmeste 3- årsperioden. Dersom en ikke får tilgang til nye plasser i denne perioden, vil det føre til økt press på alle deler av pleieog omsorgstjenestene. Bidra til utvikling av et trygt og fremtidsrettet helsetilbud for Nordmøres befolkning Et systematisk arbeid for å opprettholde og utvikle sykehus og andre spesialisthelsetjenester vil ha særlig fokus i økonomiplanperioden. Kommunen skal være aktiv i innføring av samhandlingsreformen og utvikle et godt samarbeid med nabokommunene basert på kommunens regionsenterrolle. Side 10

11 Styringsredskaper Kommunekompasset Kommunekompasset er et verktøy for strategisk utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen. Verktøyet tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon med fire hovedoppgaver: Kommunen som politisk-demokratisk arena Kommunen som ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne Kommunen som myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter Kommunen som samfunnsutvikler Kommunekompasset er utviklet for å avspeile kompleksiteten i disse oppgavene. Rådmannen har med formannskapets godkjenning fått gjennomført en evaluering av forvaltningspraksisen i Kristiansund kommune ved hjelp av Kommunekompasset. Dette som et ledd i den kontinuerlige organisasjonsutviklingen, samt innspill til områder det er jobbet med i lederutviklingsprogrammet. Kommunekompassrapporten angir hvordan Kristiansund skårer på de ulike områdene som det fokuserer på. Rapporten sammenligner også Kristiansund på overordnet nivå, med øvrige kommuner som har benyttet denne metodikken. Resultatene i Kristiansund er relativt sett gode. Det betyr likevel ikke at de system, rutiner, arbeidsform og prosedyrer som kommunen jobber etter, fortsatt ikke har et forbedringspotensial. På flere områder er det rom for kvalitetsutvikling. Rådmannen vil i løpet av arbeide med å identifisere og gjennomføre forbedringstiltak som skal sikre at Kristiansund skårer enda høyere i. Kristiansund vs kommuner med mer enn innbyggere Best på kommunal sektor 1. Offentlighet og demokrati KS Konsulent as 8. Kommunen som samfunnsutvikler Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering Utviklingsstrategi og lærende organisasjon Politisk styring og kontroll 6. Kommunen som arbeidsgiver 4. Lederskap, ansvar og delegasjon 5. Resultatfokus og effektivitet Kristiansund Gjennomsnitt Kommuner mer enn innbyggere Eierskapsmelding Intensjonen med eiermeldingen er å legge grunnlaget for en strategisk og prinsipiell eierskapspolitikk hvor kommunens eierskap og samfunnsansvar blir synliggjort gjennom en aktiv politisk styring av eierinteressene i de ulike foretak og selskaper. Eierskapsmeldingen er ment å være et styringsverktøy for både folkevalgte og administrasjon. Den er også ment å være et dynamisk og offentlig dokument som kan og skal endres ved behov. Bystyret vedtok 29. november 2009 eierskapsmeldingen som kommunens plattform for eierstyring. Bystyret ba samtidig om at rådmannen ved rullering av del 2 i eierskapsmeldingen foretok en evaluering av kommunens eierinteresser og gyldigheten av fortsatt engasjement i det enkelte selskap. Bystyret behandlet eierskapsmelding for 2009 i møte 23. november, og det vedtak som ble fattet ligger til grunn for rådmannens videre arbeid med eierskapsoppfølging. I forslag til økonomiplan er det innarbeidet 100 mill. kroner i 2012 i forventet salgsinntekt ved salg av kommunens eierinteresser i Vikan Eiendom Øst AS. Det er ikke innarbeidet en eventuell salgsgevinst av andre eierinteresser, da verdien har vært vanskelig å anslå. Side 11

12 ORGANISERING AV BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN - og regnskapsforskrifter I henhold til budsjett- og regnskapsforskrifter har bystyret stor frihet til å bestemme budsjettet sin utforming og innhold. Det nivået som bystyret vedtar budsjettet på, kan kun endres av bystyret selv. Kristiansund kommune har valgt å vedta budsjettet på nettonivå per rammeområde. Den tekstlige delen av budsjettfremlegget er en vesentlig del av budsjettet. Tallmessig består budsjettet og økonomiplanen av fire budsjettskjema. skjema 1A driftsbudsjettet gir en samlet oppstilling av budsjettforutsetninger når det gjelder: frie disponible inntekter renter og avdrag avsetninger hva som kan fordeles til investeringsbudsjettet og virksomhetenes drift skjema 1B driftsbudsjettet viser nettobevilgning per rammeområde og gir uttrykk for den politiske prioriteringen. Skjemaet er samtidig utgangspunkt for økonomistyringen. Bystyret bestemmer selv detaljeringen, som likevel ikke kan være så grov at prioriteringen blir mer eller mindre fraværende. skjema 2A investeringsbudsjettet viser summen av investeringene og hvordan de er finansiert. skjema 2B investeringsbudsjettet viser investeringer i bygg og anlegg og hvordan disse er finansiert. Oppbygging av budsjett og økonomiplan Økonomiplanen har et 4-årig perspektiv med årsbudsjettet som første år. - og økonomiplandokumentet viser utviklingen i økonomiplanperioden. Det er bystyret selv som fastsetter inntektsrammer og vedtar prioriteringer. Det er ikke anledning til å delegere til rådmannen eller et utvalg å gjøre endringer i det budsjettet bystyret har vedtatt. Bystyret vedtar prioriteringer i driften som nettorammer på rammeområder fastsatt i økonomireglementet. Disse fremgår av skjema 1B. Kommentarer med forutsetninger, mål og strategier fremkommer i en egen tekstdel som inneholder beskrivelse av tjenesteområder og enheter. Det er i tillegg utarbeidet et opplysningshefte for beslutningstakere som gir mer informasjon om hvordan rammeområdene fordeler seg på enhetsnivå, samt angir hva som er tatt ut og lagt inn i budsjettet i forhold til. Rådmannen fordeler nettorammene på enhetene innenfor de enkelte rammeområder. av nettorammen for hvert rammeområde gjøres av bystyret. I henhold til økonomireglementet vil verken formannskap eller rådmann kunne flytte midler mellom rammeområdene, for eksempel fra en skole til en barnehage. Betalingssatsene er en del av inntektsforutsetningene og vedtas i egen sak av bystyret i oktober. prosessen rundskrivet, hvor de vesentligste elementene var skissert, ble sendt ut til alle enhetene i midten av juli. Den enkelte enhet har deltatt aktivt i utarbeidelsen av sitt budsjett, men de stramme økonomiske rammene har medført en god del utfordringer for den enkelte. Tillitsvalgte har vært orientert på den enkelte arbeidsplass og gjennom felles informasjonsmøter underveis i prosessen. Ledergruppen har arbeidet med økonomiplanen i hele perioden. Fremdriftsplan rundskriv til enhetene Enhetsledersamlinger Løpende Orientering tillitsvalgte Løpende Statsbudsjettet legges frem Orientering til formannskapet og Orientering til politiske partier November Trykking og utsendelse av dokument Formannskapets innstilling Behandling i bystyret Side 12

13 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Frie inntekter I statsbudsjettet defineres frie inntekter som summen av skatt og rammetilskudd. I tillegg har eiendomsskatt, tilskudd til flyktninger og kompensasjonstilskudd for investeringer samme funksjon siden de ikke budsjetteres på rammeområdene. Statsbudsjettets forutsetninger er benyttet for kommunens inntektsanslag til beregning av skatt og rammetilskudd. Skatt Skattøret for reduseres med 1,5 % til 11,3 %. Selskapsskatten er fra og med 2009 ikke lenger en kommunal skatt. Kommunens skatteinntekter er beregnet til 477 mill. kroner i. Skatteinntektene forutsettes å utgjøre 40 % av kommunenes samlede inntekter i, en reduksjon på 5 %. Inntektsutjevning Kristiansund er en minsteinntektskommune med en skatteandel på omlag 87 % av landsgjennomsnittet. Dermed kompenseres omlag 90 % av differansen mellom eget nivå og landsgjennomsnittet med inntektsutjevning. Kristiansund kommune budsjetterer med en inntektsutjevning på omlag 18,7 mill. kroner for. Rammetilskudd Det budsjetteres med et forventet rammetilskudd på 470 mill. kroner i. Den kraftige veksten fra kommer i all hovedsak fra innlemming av barnehagetilskuddet i kommunenes rammetilskudd. Eiendomsskatt Det foreslås å skrive ut eiendomsskatt med 3,95 i, noe som tilsvarer omlag 65 mill. kroner. Finansinntekter/finansutgifter Kommunens lånegjeld vil være ca mill. kroner ved utgangen av. Denne vil øke til mill. kroner i Omlag 59 % av lånegjelden har i dag rentebinding lenger enn ett år. Gjennom økonomiplanperioden vil omlag 50 % være rentebundet. Netto finansutgifter forutsettes å utgjøre ca 86,2 mill. kroner i. Med den gjeldsbelastningen kommunen etter hvert har fått bør ikke investeringsnivået ligge vesentlig over det som avdras hvert år. Noe av renteutgiftene dekkes i gebyrgrunnlaget og med rentekompensasjon, og dette må tas med i denne vurderingen. I hele perioden er det benyttet en handlingsregel som tilsier at kommunen benytter minste tillatte avdrag. Det vil si at forskriftenes bestemmelser brukes til å fastsette maksimal avdragstid. Lånegjeld Utvikling lånegjeld *) Beregnet Økonomiplanperiode (mill. kroner) Avdrag 46,0 46,6 53,6 63,2 70,7 Nye lån 130,3 90,8 241,3 244,8 132,8 Gjeld per , , , , ,7 *) Inklusive formidlingslån fra Husbanken. *) Nye lån til investeringer innen VAR-området utgjør 313,7 mill. kroner i perioden. Side 13

14 Lønns- og prisforutsetninger I statsbudsjettet legges det opp til en forventet lønns- og prisvekst (deflator) fra til på 2,8 %. Enhetene har fått kompensert prisvekst med 1,1 %, og er tilført kompensasjon for årets lønnsoppgjør. Det er videre avsatt omlag 14,4 mill. kroner på rammeområde 19 Felles avsetninger til finansiering av lokale forhandlinger i og neste års lønnsoppgjør. Det er innarbeidet justeringer i kommunens betalingssatser. Disse satsene er vedtatt av bystyret 26. oktober og er innarbeidet i budsjettet. Økonomisk resultatmål og utmelding av ROBEK For å kunne møte uforutsette utgifter og svikt i inntekter bør kommunen ha som mål at netto driftsresultat skal utgjøre 3 % av totale inntekter. Det synes ikke mulig og nå et slikt mål i økonomiplanperioden, selv om det er lagt opp til å påbegynne dette arbeidet. Rådmannen vil påpeke at kommuneloven stiller krav om at netto driftsresultat ikke kan være negativt med mindre det kan finansieres med bruk av avsetninger. Hovedbudskapet for driftsøkonomien er budsjettdisiplin og tilpasning av aktivitetsnivå til vedtatte rammer. For har hovedfokus vært å legge frem et realistisk budsjett, som samtidig så langt mulig sikrer videreføring av eksisterende tjenesteproduksjon. Rådmannen har innarbeidet betjening av kommunens underskudd fra 2007 og 2008 i, og mener at fremlagt forslag til økonomiplan skal medføre at Kristiansund meldes ut av ROBEK i Videre er det innarbeidet betjening av forventet underskudd fra med 13 mill kroner i og Netto driftsresultat Overordnet mål er et netto driftsresultat på 3 % av de totale driftsinntektene. For Kristiansund kommune tilsier dette omlag 38 mill. kroner. Den høye investeringsaktiviteten de siste årene har medført at gjelden har økt betydelig og vil fortsette å øke i økonomiplanperioden. Økte utgifter til renter og avdrag, og driftsutgifter i forbindelse med investeringene, reduserer handlefriheten og gjør økonomien sårbar. Mva-kompensasjon i forbindelse med investeringer har vært brukt til å saldere driftsregnskapet. Fra gjør regelendringer at andelen som skal inntektsføres i driftsregnskapet reduseres med 40 %. Dette utgjør 3,5 mill. kroner i reduserte driftsinntekter i, men tilsvarende økt investeringsinntekt. Det økonomiske resultatet i økonomiplanperioden er lite tilfredsstillende i forhold til målet om netto driftsresultat på 3 % av totale inntekter. Det er få reserver i økonomiplanen til å ta uforutsette ting selv om det er lagt opp til en viss avsetning til disposisjonsfond. I er det lagt opp til å avsette ca 5 mill kroner til disposisjonsfond, stigende til ca 9 mill kroner i Side 14

15 Hovedtall Samlede driftsinntekter i budsjettet (eksklusive renter) utgjør mill. kroner i. Dette er en økning på omlag 8,6 % fra. Inntekter i budsjettet Tilskudd/refusjoner 9 % Salgsinntekter 15 % Skatt på inntekt og formue 34 % Andre generelle inntekter 7 % Rammetilskudd 35 % Skatteinntekter utgjør 34 % av de totale inntektene. Det sentrale måle på landsbasis er 40 % i. Sum frie inntekter (skatt og rammetilskudd) utgjør til sammen 69 % av inntektene eller om lag 8 % -poeng mer enn i. Den relativt store økningen skyldes at øremerkede statstilskudd til barnehagene er lagt inn i rammetilskuddet. Utgifter i budsjettet Overføringer 10 % Renter og avdrag 7 % Varer og tjenester 19 % Lønn og sosiale utgifter 64 % Lønnsutgifter inklusiv trygd og pensjon utgjør 64 % av driftsutgiftene. Tilsvarende for renter og avdrag er 7 %. Renter og avdrag øker med 6,5 mill. kroner fra til. Side 15

16 RAMMEOMRÅDENE Det ble i budsjettet for 2009 foretatt en betydelig omprioritering av midler innenfor det samlede budsjett, hvor det ble innarbeidet en prioritert satsing på helse og sosial, pleie og omsorg. I hovedsak ble dette gjort for å finansiere opp allerede igangsatt drift, som tidligere år ikke fullt ut har vært budsjettert. I 2009 ble det også igangsatt en betydelig utvikling av tjenestetilbudet innenfor disse områdene, gjennom oppstart av 20 nye plasser for heldøgns omsorg og nye årsverk i hjemmetjenestene. Helårseffekt av disse tiltakene har medført at prioritering av disse tjenesteområdene fortsatte også i, samt at ytterligere 4 nye plasser for heldøgns omsorg ble etablert. Kommunen har store utfordringer når det gjelder å ta vare på bygg og annen eiendom uten at det er innarbeidet økte utgifter til dette i økonomiplanen. Vedlikeholdet har vært nedprioritet i lang tid av flere årsaker. Det er riktig å presisere at den ekspansive satsing på investeringer som har vært gjennomført de senere år har bidratt til å redusere kommunens vedlikeholdsetterslep. En nærmere oversikt over utviklingen innenfor det enkelte rammeområde for øvrig ligger i vedlagte hefte. Det har i vært nødvendig å foreta kutt i totalrammen for flere rammeområder, og en eventuell styrking av ett rammeområde må skje gjennom en tilsvarende reduksjon i et annet. Alternativt må kommunens inntekter økes. Andre nye tiltak og styrkinger som er innarbeidet i For en mer omfattende oversikt henvises det til vedlegg, men noen sentrale forhold trekkes frem her. Alle rammeområder er kompensert for effekten av lønnsoppgjøret i, samt at det på felles lønnspost er avsatt omlag 0,5 % til dekning av effekt av lønnsoppgjøret i. I tillegg er enhetene delvis kompensert for prisstigningen. Økt satsing på omsorgslønn er innarbeidet med 0,2 mill. kroner. Satsing på Kvalifiseringsprogrammet i NAV er innarbeidet med omlag 6,8 mill. kroner, og dette forventes å gi reduksjon i økonomisk sosialhjelp og tilknyttede ytelser på omlag 3 mill. kroner i. Midler til kompetanseheving er innarbeidet med omlag 3 mill. kroner, og det er innarbeidet 0,4 mill. kroner til rekrutteringsplan for pleie og omsorg. Helårseffekt av Økt timetall på barnetrinnet og gratis leksehjelp er innarbeidet med til sammen omlag 6,4 mill. kroner. Det er innarbeidet en økt utgift til spesialpedagogikk i grunnskolen, omlag 4,6 mill. kroner. Økt tilskudd til Kirkelig Fellesråd er innarbeidet med 0,5 mill. kroner. Økt tilskudd til Operaen i Kristiansund er innarbeidet i samsvar med medfinansieringsavtale mellom stat, fylke og kommune med 0,1 mill. kroner, og kommunal medfinansiering til Nordic Light er innarbeidet. Det er innarbeidet effekt av mottak av 35 nye flyktninger, en nedgang fra 50 i (egen sak blir fremmet for bystyret). Side 16

17 Nye tiltak/ønsker i planperioden Rådmannen har ikke lagt spesielt til rette for at enhetsledere og andre gjennom budsjettprosessen skal kunne melde inn ønsker om tjenesteutvikling og nye tiltak. Det har vært tydelig signalisert at dette ville bli svært vanskelig å imøtekomme i den økonomiske situasjon kommunen er i. Noen ønsker og behov foreligger likevel. Hvis noen av disse tiltakene skal innarbeides, må noe annet tas ut av planen. Alternativt må kommunens inntekter økes for å finansiere nye tiltak. Innmeldte tiltak/ønsker fra enheter og andre Opprettelse av alfabetiseringsklasse for fremmedspråklige elever 250 Klassedeling ved 2 barneskoler 500 Økt tilskudd Nordmøre Krisesenter 200 Økt driftstilskudd til Nordmøre museum 200 Etablering av buffer for spes.ped. i barnehage og skole Ekstra klassedeling ved Frei ungdomsskole 875 Grunnskole for voksne/ trinn 3 av 3 KO Interkommunalt tilsynsprosjekt + TRAS prosjektet i barnehagene 125 Ny stilling boligtildeling 500 Etablering av vedlikeholdsbudsjett for brannmuseum 70 Lokalsamfunn og MOT Utvidelse av MOT-arbeidet 200 Folkehelsetiltak 100 Kommunal andel til rulleskiarrangement Arbeidsgiveransvar for Brukerstyrt Personlig Assistent 420 Plan for videre utbygging/utvikling pleie- og omsorgstjenestene Utvidelse av bo- og dagtilbudene Økt satsing i prosjekt uønsket deltid Reetablering av vikarformidlingstjenesten, pleie og omsorg 450 Ny stilling Levende Vågen 550 Økt budsjett for fosterhjemsplasseringer grunnskole Opptrappingsplan psykisk helse Økt satsing innen NAV Smiso Senter mot incest og seksuelle overgrep driftstilskudd 95 Støttekontakt 300 Plan for boliger og tjenester for personer med utviklingshemming Behov for økt tilskudd fra kommunen Kirkelig Fellesråd Ny 100 % stilling eiendomsforvaltning 500 Helsehuset subsidiering av husleie Operaen i Kristiansund Etterslep for bygningsvedlikehold Totalt Side 17

18 INVESTERINGSBUDSJETTET Oversikt over investeringene fremgår av budsjettskjema 2A og 2B. Kristiansund kommune har en forholdsvis høy lånegjeld etter å ha gjennomført omfattende og nødvendige investeringer de senere årene, og den høye lånegjelden gjør kommunen sårbar for renteøkning. Siden kommunen er innmeldt i ROBEK skal Fylkesmannen godkjenne forslag til investeringsbudsjett. For måtte det foretas en betydelig justering, noe som har påvirket fremdriften i flere av investeringsprosjektene. For har Fylkesmannen vært tydelig på at det ikke vil være aktuelt å godkjenne nye tiltak, og at det vil være krevende nok å få godkjent allerede igangsatte prosjekter. For har rådmannen derfor forsøkt å tilpasse nødvendige låneopptak slik at disse kommer godt under kommunens avdrag. I tillegg er investeringer innenfor selvkostområdet innarbeidet. Fylkesmannen har vært svært tydelig på at investeringsambisjonene må reduseres. Investeringer knyttet til rentekompensasjonsordning for skolebygg Kristiansund kommune har igjen omlag 26 mill. kroner av tildelt investeringsramme som det gis rentekompensasjon i forhold til. Rådmannen har ikke innarbeidet tiltak slik at kommunen kan nyttiggjøre seg en slik rentekompensasjon, med bakgrunn i de signaler Fylkesmannen har gitt om redusert investeringsomfang. Det er naturlig å knytte resterende investeringsramme opp mot de tiltak som måtte bli besluttet gjennomført ved Nordlandet ungdomsskole. Her vil bystyret høsten få seg forelagt en egen sak. Andre investeringsprosjekter Til diverse investeringer i kommuneplan for fysisk aktivitet og friluftsliv, inneklima og HMS skole- og barnehager foreslås 3,3 mill. kroner hvert år i planperioden, bortsett fra hvor dette er redusert til 1 mill. kroner. Rehabilitering av Festiviteten er innarbeidet med til sammen 83 mill. kroner over en fireårs periode (oppstart i 2008). I som er siste år, er det satt av 24 mill. kroner. 23 mill. kroner fra Staten bidrar til å redusere den kommunale nettokostnaden tilsvarende. Tiltak etter Plan for pleie og omsorg er innarbeidet med omlag 145 mill. kroner i fireårs perioden. Blant annet finansierer dette nye sykehjemsplasser. Handlingsplan for IKT i skolen er innarbeidet med 3 mill. kroner hvert år i planperioden. Nye boliger for funksjonshemmede er innarbeidet med 15 mill. kroner i årene I tilknytning til Boligsosial plan er det innarbeidet 1,8 mill. kroner til småhus i Videre er utbygging av Tollåsenga innarbeidet i 2012 og For vann, avløp, renovasjon og feiing foreslås omlag 313,7 mill. kroner brukt i økonomiplanperioden. Den største satsingen skjer innenfor område avløp med omlag 170 mill. kroner, hvorav nye renseanlegg representerer hovedkostnaden. Atlanten stadion er innarbeidet med 42 mill. kroner i Nytt kulturhus er innarbeidet med 100 mill. kroner i 2012, som forutsettes finansiert med salg av aksjer og eiendeler. Det vil bli fremmet en egen sak om nye lokaler for Nordmøre Krisesenter etter at etablert interkommunal arbeidsgruppe har lagt frem sin tilrådning. Side 18

19 BUDSJETTSKJEMA skjema 1A - drift Regnskap Økonomiplan FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Inntektsutgjevning i rammetilskuddet Innbyggertilskuddet i rammetilskuddet Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutg., provisjoner/andre finansutg Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER/BRUK AV AVSETNINGER Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger / Overskudd Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk Side 19

20 skjema 1B - drift Regnskap Økonomiplan NETTO PER RAMMEOMRÅDE 10 POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJON PREMIEAVVIK FELLES MVA-KOMPENSASJON FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER BARNEHAGER KULTUR OG NÆRING FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTER PSYKISK HELSE NAV KRISTIANSUND BARN, FAMILIE, HELSE BO- DAGTILBUD/OPPFØLGING BYINGENIØREN PLAN OG BYGNING BYGG OG EIENDOM BRANN OG REDNING PARK OG ANLEGG Kommunen internt TOLLÅSENGA PRODUKTER AS KRISTIANSUND HAVNEKASSE SUNDBÅTVESENET KIRKELIG FELLESRÅD FREIPRODUKTER VARDE AS NORDMØRE KRISESENTER Kommunen eksternt Totalt rammeområdene Avsetninger på rammeområdene Bruk av avsetninger på rammeområdene Overføringer til investeringsregnskapet Avskrivninger VARS Sum fordelt drift uten avsetninger, bruk av avsetninger og overføringer Vann Avløp Renovasjon - Slam Side 20