Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE"

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD INNLEDNING Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Budsjettprosessen Målformuleringer/virksomhetsstyring Fullt resultatansvar Gjennomgående områder/temaer RAMMEBETINGELSER Regjeringens forslag til statsbudsjett Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Andre budsjettforutsetninger OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET Oppfølging av vedtatt økonomiplan Saldering Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Totale utgifter og inntekter Oppsummering av hovedtjenestene INVESTERING OG FINANSIERING Investeringsoversikt Kommentarer til prosjektene Finansiering av investeringene Kapitalutgifter renter og avdrag Årsbudsjett 2011

3 Innholdsfortegnelse NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 5. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2011: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag *** *** Årsbudsjett 2011

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Budsjettet for 2011 markerer starten for betydelige investeringer i skolebygg i Nord- Østerdalen. Vi starter på siste etappe for nybygg på Nord Østerdal videregående skole og nytt fjøs på Storsteigen videregående skole. For fylkesveger vil fylkesrådet trekke fram den vridningen som nå blir gjort fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett. Hedmark fylkeskommune har som en viktig oppgave å sikre en positiv utvikling i hele Hedmark. Fylkesrådet ser denne oppgaven langs to linjer. For det første har vi en stor driftsorganisasjon, med større og mindre tilstedeværelse i alle fylkets kommuner. De videregående skolene er i seg selv viktige regional utviklingsaktører, ved at de er store kompetansearbeidsplasser og at de bidrar til viktig kompetanseutvikling. Hedmark fylkeskommune har ansvaret for det meste av veginfrastrukturen i fylket, som er viktig for innbyggernes og næringslivets behov for transport. I tillegg kommer den myke infrastrukturen i kunst og kulturinstitusjoner. Den andre hovedlinjen er våre bidrag til å finansiere prosjekter i fylket som på forskjellige måter skal sikre en positiv regional utvikling. En viktig faktor for økonomien til Hedmark fylkeskommune er antall åringer i Hedmark. Det har vært en nedgang i denne aldersgruppen dette året, og det har gitt en reduksjon i budsjettet på 25 millioner i forhold til forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Til tross for dette mener fylkesrådet at Hedmarks innbygger får mye tjenester innenfor en totalramme på 2,5 milliarder kroner. Mange mennesker får hver dag tjenester fra dyktige medarbeidere i hele fylket. Dette er selve kjernen i fylkeskommunens tilbud til befolkningen i Hedmark. Men vi ser at det også er et kontinuerlig behov for forbedringer og nye måter å angripe problemer på i en så stor organisasjon. Gjennom året har dette vist seg å være bra for fylkesrådet å ha et disposisjonsfond for å kunne sette inn ressurser på viktige områder der det ellers ville vært problematisk å finne økonomi til. Dette fikk vi til gjennom å avsette 1 % av driftsbudsjettet til dette formålet i Fylkesrådet viderefører nivået på disposisjonsposten i blir det første hele året etter ruteomleggingen i Elverum. Dette er en viktig del av å bygge opp et mer helhetlig kollektivtilbud mellom Hamar og Elverum. Fylkesrådet vil i 2011 sette inn ressurser på en utredning om togtrikk mellom de to byene. Vi har også stor tro på at det skal falle en del brikker på plass så det kan bli timesavganger på tog mellom de to byene vil være viktig for videre planlegging av skoleutbygginger i region 3. Et annet viktig område i 2011 er arbeidet med oppfølgning av rapporten som er utarbeidet om spesialundervisning. Over tid har det vært en del oppmerksomhet på at KOSTRA-tall viser at Hedmark fylkeskommune har høyere administrasjonskostnader enn andre fylkeskommuner. Fylkesrådet har gjennomført en ekstern analyse av dette, og en stor del av forklaringen er at Årsbudsjett

5 Fylkesrådets forord fylkeskommuner rapporterer ulikt inn i KOSTRA. Det som slår sterkest ut for Hedmark fylkeskommune i forhold til andre fylkeskommuner er at vi fører en større andel av pensjonsforpliktelsene inn på sentraladministrasjon og felleskostnader, enn andre fylkeskommuner. De som gjennomførte analysen konkluderte på at det mest korrekte måten å føre dette på er slik Hedmark fylkeskommune gjør det. Fylkesrådet legger fram en egen fylkestingsmelding hvor analysen presenteres. Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Christian Haugen Svein Borkhus Fylkesråd Fylkesråd Fylkesråd Årsbudsjett

6 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2011 presenteres i ett samlet hefte som består av: o Kommentardel o Tallspesifikasjoner For nærmere detaljer om budsjettrammer og endringer på tjenestegrupper og tjenester, er et eget tallbudsjett lagt som vedlegg i budsjettboka. Videre gjør fylkesrådet oppmerksom på at budsjettforslag for Hedmark Trafikk FKF og regionrådene fremkommer som egne vedlegg i budsjettheftet. Kontrollutvalgets innstilling til årsbudsjett 2011 for fylkesrevisjonen og kontrollutvalget vil følge med som vedlegg til fylkesrådets saksframlegg, jf. 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 8 i kommuneloven inneholder bestemmelser om årsbudsjettet. I lovens 45, 46 og 60 fremkommer følgende: o Fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjettet for det kommende kalenderår. o Fylkestinget skal selv vedta årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. o Fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt fylkesutvalgets saksdokumenter, skal sendes Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til orientering. o Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av fylkeskommunens midler i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal omfatte hele fylkeskommunens virksomhet. o Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. o Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. o Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. o Det kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. o Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for fylkeskommunens samlede virksomhet, jf. 46 nr. 8. Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå Gjeldene forskrifter om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 1. januar 2001, med hjemmel i kommunelovens 46 nr. 8. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på bestemmelsene i forskriftene som omhandler fylkestingets vedtaksnivå og muligheten til å gi andre organer myndighet til å foreta videre fordeling av fylkestingets bevilgninger. Disse forholdene kan kort oppsummeres slik: o Fylkestinget må selv vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået (i kontoplanen) de har fattet sitt opprinnelige vedtak. Hvis fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak på et detaljert nivå, vil det føre til at mange saker om budsjettendringer gjennom året vil måtte behandles av fylkestinget. o Fylkestinget kan, for å unngå for mange saker om detaljendringer i budsjettet, fatte sitt budsjettvedtak på et overordnet nivå (rammebudsjettering). Videre kan fylkesutvalg eller andre kollegiale organer få myndighet til å foreta videre fordelinger av fylkestingets bevilgninger. Fylkestinget vedtok i 2008 et revidert Budsjettreglement, jf. FT-sak 22/08. Finansreglementet ble revidert i 2010, jf FT-sak 65/10. Reglementene klargjør ansvarsfordelingen mellom fylkestinget og fylkesrådet. Det fremgår av budsjettreglementet at Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i driftsbudsjettet skal fastsettes som netto utgifter pr hovedtjeneste, samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv. slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag. Videre skal Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i investeringsbudsjettet angi en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene med tilhørende finansiering, slik det fremgår av budsjettskjema 2B i fylkesrådets budsjettforslag. Av budsjettreglementets pkt fremgår det at fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Det er imidlertid lagt noen generelle begrensninger i forhold til fylkesrådets disponeringsfullmakt. Disse fremgår av pkt i vedtatt budsjettreglement og knytter seg til at fylkesrådet ikke kan foreta disponeringer som er i strid med de prinsipper som er lagt til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. 1.2 Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplanen ble vedtatt av fylkestinget 31. august 2010 i sak 47/10. De økonomiske rammene i økonomiplanen skal være retningsgivende for arbeidet med årsbudsjettet. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på følgende forhold i den forbindelse: Årsbudsjett

8 Innledning Kapittel 1 o Økonomiplanen for er utarbeidet i 2010-kroner, mens årsbudsjettet for 2011 er utarbeidet i 2011-kroner. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kjenne igjen alle tallstørrelser umiddelbart. Fylkesrådet har imidlertid forsøkt, så langt det har vært praktisk mulig, å spesifisere reelle endringer og endringer som følge av lønns- og prisvekst hver for seg i tekstdokumentet. o Arbeidet med økonomiplanen er av mer overordnet karakter. I arbeidet med årsbudsjettet er det naturlig å gå mer inn i detaljene, både tallmessig og kommentarmessig. Dette fører til at det i årsbudsjettsammenheng kan komme opp forhold som ikke ble avdekket i arbeidet med økonomiplanen. Dette er etter fylkesrådets syn helt naturlig. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet skal være bevilgningsdokumentet for det enkelte år og bør av den grunn være mer detaljert i sin form. I de tilfeller hvor det har kommet opp forhold som avviker fra forutsetningene i økonomiplanen har fylkesrådet kommentert dette særskilt. 1.3 Budsjettprosessen Tabellen viser tidsplanen for budsjettprosessen for arbeidet med Årsbudsjett 2011: Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesrådet Drøfting av tidsplan og opplegg for adm. og politisk prosess 20/9 38 Virksomheter og staber/enheter Budsjettskriv - utsendelse 21/9 38 Fylkesdirektøren - Utvidet ledergruppe Oppsummering Økonomiplan Status før statsbudsjettet. Hovedutfordringer. Status - enhetenes budsjettarbeid 1/10 39 STATSBUDSJETTET /10 40 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 8/10 40 Fylkesdirektøren - Ledergruppen Oppsummering av mottatte innspill, situasjonen etter statsbudsjettet 15/10 41 Fylkesrådet og Fylkesdirektøren + Økonomi Oppsummering av mottatte innspill 18/10 42 Fylkesdirektøren - Ledergruppen Foreløpig skisse til drifts- og investeringsopplegg (kort gjennomgang) 22/10 42 Fylkesrådet og Fylkesdirektøren + Økonomi Foreløpig skisse til drifts- og investeringsopplegg 25/10 43 Fylkesrådet og Strategisk ledergruppe + Økonomi Drøfting - foreløpig budsjettforslag 1/11 44 Råd for likestilling for funksjonshemmede Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Eldrerådet Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Hedmark fylkes flerkulturelle råd Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Yrkesopplæringsnemnda Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Fylkesdirektøren - Utvidet ledergruppe Gjennomgang av fylkesrådets budsjettforslag 5/11 44 Fylkesrådet Drøfting - fylkesrådets budsjettforslag 8/11 45 FTU (Fellestillitsvalgtutvalget, utvidet) Drøfting av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 8/11 45 HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) Behandling av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 8/11 45 Fylkesrådet Vedtak - fylkesrådets budsjettforslag 15/11 46 Fylkestinget Vedtak - årsbudsjett / ) Avklares med respektive sekretariatsfunksjoner Fylkesrådets budsjettforslag er drøftet med de fellestillitsvalgte (FTU) og behandlet av Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). Årsbudsjett

9 Innledning Kapittel Målformuleringer/virksomhetsstyring Det har de siste par årene pågått en prosess i forhold til å styrke innslaget av mål- og resultatstyring i organisasjonen. Sentralt i dette er fastsetting av mål, utvikling av resultatindikatorer, gjennomføring av resultatmålinger, herunder bruker- og medarbeiderundersøkelser, samt å bruke denne resultatinformasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre organisasjonen. Arbeidet med virksomhetsstyring har vært og er en modningsprosess for organisasjonen. Fokus i økonomiplan/årsbudsjett-sammenheng har i første omgang vært å jobbe med målformuleringer, ved å gå fra litt løse, vage og generelle mål til mer presise, konkrete og målbare mål. Gjennom anskaffelse av ny ERP-løsning, er det også anskaffet et eget system for virksomhetsstyring. Det er fylkesrådets vurdering at dette vil bidra positivt i forhold til å videreutvikle både innholdet og prosessene knyttet til virksomhetsstyring. Det er lagt opp til en gradvis implementering av systemet i organisasjonen med oppstart av to piloter i Dette er følgende piloter: Pilot 1: Videregående opplæring v/hamar katedralskole Pilot 2: Tannhelsetjenesten v/tannklinikkene i distrikt N-Ø Hedmark Etter pilotgjennomføringen legges det opp til en utrulling av systemet i resten av organisasjonen. Parallelt med systeminnføringen, vil det arbeides videre med utvikling av mål og resultatindikatorer, som kan gi grunnlag for resultatmålinger og vurderinger av måloppnåelse. Økt bevissthet om mål og resultater skal gjøre det lettere å styre fylkeskommunens valg og prioriteringer. Dette vil i økt grad sikre at aktiviteten i organisasjonen styres inn mot priorterte mål og tiltak. Virksomhetsstyringsprosessen må integreres med øvrige prosesser. Videre vil lederforankring og involvering av de ansatte være viktig. 1.5 Fullt resultatansvar Fylkesrådet vil for 2011 foreslå at det innføres en ordning med fullt resultatansvar. Den budsjettmodell som en nå benytter for å fordele ressurssene til skolene ble innført f.o.m. budsjettåret Dagens ordning med overføring av merforbruk (underskudd) og mindreforbruk (overskudd), er av beskjedent omfang. Det har derfor latt seg gjøre å gjennomføre ordningen med budsjettkorrigeringer påfølgende år. Dette skyldes at pluss-/minusavvik innenfor 1% av skolenes rammer hvert år har gått i tilnærmet null avvik har latt seg løse i forhold til sentrale budsjettmidler for VGO. I utredningen av denne modellen, ble også spørsmålet om fullt resultatansvar for skolene drøftet, og det ble pekt på en del forhold som måtte avklares før en slik ordning kunne innføres. Dette gikk bl.a. på: Årsbudsjett

10 Innledning Kapittel 1 Tilpassing av ordningen innenfor fylkeskommunens totaløkonomi. Hvordan skal tiltak initieres i forhold til akkumulert overskudd og underskudd ved enkeltskoler? Styrings- og ledelsesmessige konsekvenser for en skole ved store akkumulerte underskudd? Grensen for når det skal gripes inn? Hvor skal ansvaret ligge for å gripe inn? Hvem bør involveres? Når disse spørsmål er utredet og forsvarlig behandlet i den fylkeskommunale organisasjon, vil fylkesrådet komme tilbake med et regelverk for hvorledes en ordning med resultatansvar for hele den fylkeskommunale organisasjon skal praktiseres. 1.6 Gjennomgående områder/temaer Fylkeskommunens mål og strategier er beskrevet under de respektive hovedtjenestene i kapitlene Fylkesrådet ønsker i dette kapittelet å fremheve noen områder/temaer som er gjennomgående for hele fylkeskommunens virksomhet. Arena Innlandet Samarbeidet med Oppland Samarbeidsstrukturen mellom våre to fylkeskommuner har fått navnet Arena Innlandet. Formålet er å styrke den regionale påvirkningskraften og den regionale utviklingen i Innlandet. Høsten 2010 behandlet de to fylkestingene spørsmålet om ny og bredere organisering av samarbeidet i Arena Innlandet. Dette formaliserte samarbeidet ytterligere og involverer fylkestingene sterkere i det videre arbeidet. I denne behandlingen tok man også stilling til de prioriterte innsatsområdene. Disse er: o Samferdsel o Landbruk o Kompetanse o Innovasjon, Forskning og Utvikling Det legges opp til 4 møter i Arena Innlandet gjennom året. Møtene er åpne. Sekretariatsansvaret ivaretas av den administrative ledelsen i de to respektive fylkeskommunene. Hovedansvaret for sekretariatsoppgavene går på omgang og skifter midtveis i fylkestingets valgperiode. Enhetsrådet Samarbeidet med Fylkesmannen Gjennom Enhetsrådet samarbeider og samordner fylkeskommunen (fylkesrådet) sin aktivitet med Fylkesmannen i Hedmark. Formålet med samarbeidet er å styrke utviklingen i Hedmark gjennom en mer effektiv bruk av de samlede ressursene som de to forvaltningene rår over og ved å være en mer samstemt regional aktør i viktige spørsmål for Hedmarkssamfunnet. Enhetsrådets prioriterte satsningsområder for 2011 fastsettes ved årsskiftet 10/11. Gjeldende prioriteringsplan for 2010 inneholder: Årsbudsjett

11 Innledning Kapittel 1 o Samordnet behandling av kommuneplaner o Regionsentrenes rolle o Regional planstrategi / samhandlingsprogram o Utvikling av Planforum o Bruk og vern av naturområder og strandsoner o Livskraftig landbruk kompetansebygging o Diverse utviklingsprosjekter bl.a. innen matkultur og kulturminnevern o Kontakt med regionale myndigheter i Dalarna (Sverige) o Implementering av forvaltningsreformen 2010 Det holdes 4-5 møter i Enhetsrådet pr år. Møtene er åpne. I tillegg kommer forberedende arbeidsmøter mellom fylkesmannen og fylkesrådet. Hovedansvaret for sekretariatsansvaret går på omgang og skifter hvert halvår. Ansvaret ivaretas av fylkesmannens og fylkesrådets/fylkesdirektørens respektive staber. Arbeidet gjennomføres innenfor de ordinære budsjettrammene for politisk og administrativt arbeid i sentraladministrasjonen. Likestilling og mangfold Likestillingsarbeidet i Hedmark fylkeskommune omfatter både det kjønnsmessige perspektivet og forhold knyttet til etnisk bakgrunn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Sammen med sentrale regionale aktører i Regionalt partnerskap er det utviklet en Veileder til et likestilt Hedmark. Veilederen er en eksempelsamling på ulike prosjekter og tiltak som kan iverksettes innenfor to av satsingsområdene i Fylkesplanen. Disse er innenfor sektorene næringsutvikling og utdanning. Videre er det laget et statistikkhefte Status Hedmark som presenterer status vedrørende likestilling i fylket, med tall for hver kommune. Regionalt partnerskap viderefører sitt fokus på likestilling i nært samarbeid med Likestillingssenteret. Hedmark fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale med Likestillingssenteret for å styrke kvinners stilling i utdannings- og samfunnsliv i Hedmark. Gjennom avtalen kan Likestillingssenteret bli operatør for tiltak og prosjekter som skal realisere visjonen om et likestilt Hedmarkssamfunn. Fylkesrådet er videre opptatt av at satsingen på likestilling skal komme til uttrykk og prioriteres i de prosjekter og tiltak som fylkeskommunen støtter. Likestilling og miljø er to av kriteriene for tildeling av regionale utviklingsmidler. Universell Utforming Universell utforming er et prinsipp og en strategi som omhandler at produkter, bygg og omgivelser skal utformes på en slik måte at alle mennesker i så stor utstrekning som mulig skal kunne bruke dem. Likebehandling og ikke-diskriminering på grunn av funksjonsevne er sentralt i begrepet. Universell utforming er valgt som nasjonal strategi for å bygge ned samfunnsskapte barrierer for deltakelse. Fra trådte ny tilgjengelighets- og antidiskrimineringslov i kraft, hvor offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Universell utforming Årsbudsjett

12 Innledning Kapittel 1 er med i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov, hvor plandelen trådte i kraft den og bygningsdelen den Universell utforming inngår i fylkeskommunens ordinære ansvar og oppgaver, knyttet så vel til egen virksomhet som til veiledning overfor kommunene. Større fokus på dette feltet og økt kompetanse i flere av fylkeskommunens enheter er nødvendig. Det eksisterer en intern arbeidsgruppe for universell utforming i sentraladministrasjonen. Formålet med gruppa er å diskutere problemstillinger, formulere uttalelser til høringer og å øke kompetansen innad. Fylkesrådet mener at det er viktig at Hedmark fylkeskommune har en aktiv rolle i forhold til dette temaet. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland søkte derfor sammen Miljøverndepartementet om pilotfylkestatus for universell utforming. Pilotfylkeordningen er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , og visjonen i planen er Norge universelt utformet Hedmark og Oppland ble valgt ut som parfylke, og har sammen med 6 andre fylker fått pilotfylkestatus. Med dette signaliserer fylkeskommunen at vi ønsker å gi dette feltet et ekstra løft utover lovens krav. Pilotfylkesatsingen startet opp i 2009, mens selve prosjektet foregår i perioden Hedmark og Oppland vil til sammen få stimuleringsmidler fra Miljøverndepartementet på 0,4 mill. kroner pr. år i prosjektperioden. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland bidrar til å finansiere stillingen til en felles prosjektkoordinator, som tiltrådte i stillingen den med arbeidssted på Lillehammer. Hedmark fylkeskommune bidrar med 0,1 mill. kroner pr. år i perioden I tillegg til det ordinære arbeidet med universell utforming, ønsker Hedmark og Oppland fylker som pilotfylker å prioritere følgende innsatsområder: Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet; stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre; utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner; og universell utforming i alle ledd i transportkjeden. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle fylkeskommunens virksomheter, i første rekke innen kollektivtrafikken, videregående skoler og fylkeskommunal eiendom. Det er viktig at det blir arbeidet aktivt og målrettet med universell utforming både for å oppfylle lovenes vilkår innenfor egne virksomheter, og for å være i forkant som pilotfylke. Årsbudsjett

13 Rammebetingelser Kapittel 2 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2011 I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 som regjeringen la frem 5. oktober 2010, er veksten i kommunesektorens samlede inntekter noe over nivået i det opplegg som tidligere var signalisert i kommuneproposisjonen. For fylkeskommunene er det veksten i de frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som er den faktor som er avgjørende for den samlede veksten. I regjeringens opplegg for 2011 er det anslått en realvekst for kommunesektoren på 2,75 mrd. kroner. Av veksten er 0,2 mrd. kroner (7%) fordelt til fylkeskommunene. Den relativ lave andel av veksten for fylkeskommunene, er begrunnet ut i fra den demografiske utviklingen i kommunesektoren. (For fylkeskommunene er det spesielt utviklingen i aldersgruppen år som påvirker overføringene gjennom inntektssystemet.) Kommunesektorens inntekter i 2010 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det også gitt ny informasjon om utviklingen i kommunesektorens inntekter i Anslaget for sektorens skatteinntekter er oppjustert med 800 mill. kroner, hvorav 150 mill. kroner anslås å gå til fylkeskommunene. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2010 til Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009 til 2010 anslås i statsbudsjettet 2011 til ca. 1,8%. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2010 anslås til 3,25%, som er opp 0,15%-poeng fra anslaget i revidert nasjonalbudsjett Kommunesektorens inntekter i 2011 Samlede inntekter for kommunesektoren Regjeringens kommuneopplegg for 2011, jf. statsbudsjettet, medfører en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på om lag 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7%. Veksten er anslått med basis i anslått inntektsnivå for 2010 slik det er beregnet i revidert nasjonalbudsjett for Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. I 2011 er disse inntektene anslått til 256 mrd. kroner, og vil utgjøre om lag 76% av de samlede inntektene til kommunesektoren. I 2011 er det anslått at disse reelt sett vil øke med om lag 2,75 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2,55 mrd. kroner på kommunene og 0,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Årsbudsjett

14 Rammebetingelser Kapittel 2 For fylkeskommunene øker de frie inntektene (nominelt) med 2,9%. Veksten fordeler seg med 3,4% økt rammetilskuddet og 2,3% i økte skatteinntekter. I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at skatteinntektenes andel av de samlede inntekter skal reduseres fra 45% til 40%. Dette har bare konsekvenser for kommunene etter som fylkeskommunenes skatteandel allerede ligger under 40% (ca. 38% i 2010). Hovedårsaken til den lave skatteandelen for fylkeskommunene er forvaltningsreformen i Denne er i sin helhet dekket gjennom økning i rammetilskuddet og økt momskompensasjon. I forhold til 2010 er det kommunale skattegrunnlaget for 2011 endret for kommunene, hvor skattøren er redusert fra 12,8% til 11,3% for personlige skattytere. Den fylkeskommunale skattøren er holdt uendret på 2,65%. 2.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Frie inntekter I fylkeskommunens vedtatte Økonomiplan er det lagt til grunn et nivå på de frie inntektene (fylkesskatt og rammetilskudd) i 2011 på 1.986,1 mill. kroner (faste 2010-kroner). Dette innebar en realvekst på 8,0 mill. kroner (0,4%) i forhold til opprinnelig 2010-budsjett. Veksten ble i Økonomiplan anslått som Hedmark fylkeskommunes andel av fylkeskommunenes vekst i frie inntekter, slik denne fremkom i kommuneproposisjonen Som tidligere nevnt, er det vesentlig demografiske (befolkningsmessige) faktorer som avgjør både ressursfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner, samt mellom de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Da fylkestinget behandlet Økonomiplan , ble det i kommuneproposisjonen gjort et anslag for hvor stor del av veksten i kommunesektoren som skulle gå til fylkeskommunene. Dette anslaget er videreført i regjeringens kommuneopplegg i framlegget til statsbudsjett. Spesifikasjonen som viser fordelingen mellom fylkeskommunene kommer først i forbindelse med statsbudsjettet. Denne viser at Hedmark fylkeskommunes frie inntekter beregnes å få en negativ vekst fra 2010 til 2011, anslått til ca. 18 mill. kroner. Hovedårsakene til dette er: Folketallet i Hedmark utvikler seg svakere enn for riket som helhet Stor reduksjon i antall åringer i Hedmark fra til Nedgang i primærsøkere til yrkesfag. Basert på de befolkningsprognoser som forelå da økonomiplanen ble utarbeidet, var en klar over at det ville bli en reduksjon i antall åringer i Hedmark fram til (Det er denne aldersgruppen som veier tyngst i ressursfordelingen fylkeskommunene i mellom). Etter som det også på landsbasis var prognosert med en nedgang i nevnte aldersgruppe, ble det implisitt forutsatt at Hedmark fylkeskommune tilnærmet ville opprettholde sin relative andel av åringer, og at fylkeskommunens rammetilskudd for 2011 derfor ikke vesentlig skulle bli påvirket. De faktiske tall viser imidlertid at Hedmark fylkeskommunes relative andel av åringer reduseres i perioden Årsbudsjett

15 Rammebetingelser Kapittel 2 Befolkningsframskriving fra statistisk sentralbyrå (jfr. Økonomiplan ) viser at antall åringer vil synke med ca. 3,3 % frem til 2014, med størst nedgang fra : 8000 Aldersgruppen år - Hedmark 7500 Antall Registrert antall Framskrivning åringer åringer Kilde: SSBs befolkningsfremskrivninger iht alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Utgangspunkt i registrerte tall pr I tillegg har fylkeskommunen en relativt stor nedgang i antall primærsøkere til yrkesfag. Dette er også en av de faktorer som gir relativt store utslag i beregningen av fylkeskommunenes rammetilskudd. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det gjort nye anslag på kommunesektorens skatteinngang i Med utgangspunkt i beregninger basert på det nye anslaget, anslås Hedmark fylkeskommunes inntekter fra skatt og inntektsutjevning til å bli ca. 5 mill. kroner høyere enn i vedtatt budsjett Denne økningen videreføres ikke i Utgangspunktet for beregningen av vekst i frie inntekter i budsjettopplegget for 2011 er derfor økonomiplanens anslag for Utviklingen i fylkeskommunens frie inntekter fra 2010 til 2011 er nærmere omtalt i kapittel 3.2 Saldering. Anslagene i regjeringens opplegg for den del av de frie inntekter som rammetilskuddet utgjør, bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli, blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet vil foreligge våren 2011 når skattetallene for 2010 er klare. I 2010 er det budsjettert med et trekk på 2 mill. kroner. Dette er om lag på nivå med det som det i fylkestingssak 60/10 Fordeling av lønnsreserve m.v. er anslått som den isolerte svikten for Hedmark fylkeskommune av nye befolkningstall. Utviklingen for fylkets innbyggertall som andel av landets befolkning, reduseres stadig. Basert på de erfaringstall en har til nå i 2010, indikerer dette at det også i 2011 må tas høyde for et trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fylkesrådet foreslår derfor at man også i 2011-budsjettet baserer seg på et uttrekk på 2 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2011 kan etter dette beregnes til 2.014,2 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Årsbudsjett

16 Rammebetingelser Kapittel 2 Tab 2.1 Inntekt (mill kroner) Regnskap 2009 Budsjett 2010 (FT-sak 82/09) Fylkesrådets forslag til budsjett 2011 Fylkesskatt 668,7 674,2 712,1 Rammetilskudd 989, , ,1 Sum 1 657, , ,2 Fylkesskatt Etter innføring av ordningen med løpende inntektsutjevning i 2001, er det for det enkelte år en entydig sammenheng mellom skatteinngangen og inntektsutjevningen. Dette betyr at disse to inntektskomponentene må beregnes ut i fra de samme forutsetninger om den samlede skatteinngangen på landsbasis og Hedmark fylkeskommunes andel av denne, alt regnet i kroner per innbygger og prosent. Fylkeskommunens skatteinngang beregnes med utgangspunkt i det samlede skatteanslag for landets fylkeskommuner ut i fra Hedmark fylkeskommunes skatteandel. I framlegget til statsbudsjett for 2011, er det anslått et landstall for skatteinngangen i fylkeskommunene på 22,650 mrd. kroner. Det er ut i fra dette tallet Hedmark fylkeskommunes andel kan beregnes. Dette gjøres slik at man regner ut landsgjennomsnittet for fylkeskatt pr. innbygger. Basert på tall for skatteinngangen i 2009 er fylkesskatt pr. innbygger i Hedmark beregnet til 80,1% av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i dette tallet for landsgjennomsnittet og ut fra innbyggertall per ( ), kan Hedmark fylkeskommunes skatteanslag for 2011 beregnes til 712,1 mill. kroner. Rammetilskudd Som tidligere nevnt baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, seg fra og med 2010 på befolkningstall per i året før budsjettåret, mens inntektsutjevningen fortsatt baserer seg på befolkningstall per i budsjettåret. Innbyggertilskuddet som er beregnet her, er basert på befolkningstall per , og er derfor endelig. Endelige tall for inntektsutjevningen for 2011 er først klar i februar 2011 når de endelige skattetallene for 2010 foreligger. Ut i fra utviklingen i befolkningstallet fra til , er det i fylkestingssak 60/10 Budsjett Fordeling av lønnsreserve m.v., anslås det at effekten for Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd i 2010 som følge av nye befolkningstall vil kunne bli i størrelsesorden 2 3 mill. kroner. I 2009 økte landets befolkning med ca personer. Dette gir en økning på 1,2%. Hedmarks befolkning økte i samme periode med 638 personer, dvs. en økning på 0,3%. Basert på tallene for befolkningsutviklingen etter 1. halvår 2010, synes veksten på landsbasis å være økende i forhold til Dette gjelder også for Hedmark selv om veksten her er vesentlig lavere enn på landsbasis. Fylkesrådet foreslår at man i 2011-budsjettet baserer seg på et uttrekk på 2 mill. kroner, dvs. som nivået i budsjettet for Årsbudsjett

17 Rammebetingelser Kapittel 2 Følgende oppstilling viser hvorledes anslaget for det samlede rammetilskudd for 2011 framkommer: Tabell 2.2 Mill. kroner Budsjett 2010 (FT-sak 82/09) Fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2011 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevn , ,2 Ordinært skjønnstilskudd 16,7 16,8 Rammetilskudd, ekskl. inntektsutjevning 1 137, ,0 Inntektsutjevning 168,2 149,1 Beregnet samlet rammetilskudd 1 305, ,1 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1. jan ,0 2,0 Sum 1 303, ,1 Som det framgår, kommer Hedmark fylkeskommune i 2011 ut med et lavere rammetilskudd enn det som er budsjettert med i Foruten at Hedmark fylkeskommune som tidligere nevnt kommer dårlig ut som følge av demografiske forhold, skyldes nedgangen en reduksjon i inntektsutjevningen som følger av at fylkeskommunens skatteandel har økt. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle landets fylkeskommuner. Deretter skjer det en utgiftsutjevning som er en omfordeling hvor det tas hensyn til at fylkene har ulik geografi, befolkningssammensetning og kostnadsstruktur. Som nevnt vil dette være det endelige innbyggertilskuddet for Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Rammen for skjønnstilskuddet er i 2011 om lag på nivå med Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom fylkeskommunenes skatteinntekter, målt i skatt per innbygger. Den fungerer på den måten at fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det endelige tallet for inntektsutjevningen i 2011 og dermed for det samlede rammetilskudd, vil først være klart i februar 2012, når skattetallet for hele 2011 foreligger. 2.3 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger I statsbudsjettet for 2011 er det lagt til grunn en indeks for beregnet kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) på 2,8% i Ut i fra en årslønnsvekst oppgitt i statsbudsjettet for 2011 på 3 ¼ % (på landsbasis), gir dette en anslått prisvekst på 1,8%. Indeksen for beregning av deflatoren er basert på en normalfordeling av lønnsutgifter (67%) og andre utgifter (33%). En slik normalfordeling av kostnader forutsetter en relativt personalintensiv virksomhet. Årsbudsjett

18 Rammebetingelser Kapittel 2 I fylkesrådets forslag til budsjett er det innarbeidet lønns- og prisvekst for 2011 i henhold til statsbudsjettet 2011, jf tabellen under: Statsbudsj Oppr budsjett 2011 Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,3 % 3,3 % - - Prisvekst 1,8 % 1,8 % - 1,6 % Samlet deflator 2,8 % 2,8 % 2,2 % - Den forutsatte lønnsveksten på 3 ¼ % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: o Virksomhetenes lønnsbudsjett er oppjustert med helårsvirkningen av 2010-oppgjøret, der overhenget utgjør 1,1%. o Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 21,16 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2011, tilsvarende 2,15%. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. For kompensering av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for forventet kostnadsvekst i 2011, er det lagt til grunn en deflator på 2,2%. Fylkesveger (driftsrammen) er kompensert med en prisvekt på 1,6%. Det vises til kapittel 3.2 Saldering vedrørende Hedmark Trafikk FKF og fylkesveger Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2011: Soner 1 1a 2 3 Satser 14,1 10,6 1) 10,6 6,4 Kommuner Elverum Eidskog Trysil Alvdal Hamar Grue Engerdal Kongsvinger Nord-Odal Folldal Løten Våler Os Ringsaker Åmot Rendalen Stange Åsnes Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Tynset 1) 10,6 % inntil et fribeløp, deretter 14,1%. I prinsippet vil redusert avgift gjelde for omkring 60% av årsverkene for virksomheter i disse kommunene Ordinær pensjonspremie Arbeidsgivers/virksomhetenes andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser er lagt til grunn for budsjetteringen for 2011: o Statens pensjonskasse (SPK): 12,48% (red fra 14,18% i 2010) o Kommunal landspensjonskasse (KLP): 8,55% (økn fra 8,44% i 2010) De økonomiske virkningene er innarbeide t i forslaget til budsjett for de enkelte enheter/virksomheter i Årsbudsjett

19 Oppsummering Kapittel 3 3. OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET 3.1 Oppfølging av vedtatt økonomiplan Fylkestinget behandlet i sak 47/10 i møte 31. august 2010 økonomiplanen for perioden I vedtakets pkt. 3 Grunnlag for Årsbudsjett 2011 heter det: Drifts- og investeringsrammene, jf. vedtakets pkt. 1 og 2 skal danne grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens Årsbudsjett for I tråd med fylkestingets vedtak har fylkesrådet i sitt forslag til driftsbudsjett for 2011 innarbeidet økte midler til bl.a.: Fylkestingsvalg 2011 Fagopplæringen Opptrapping, utstyr tannhelse Behandling av rusklienter, tannhelse Styrking kultur, bl.a. kulturkort for ungdom Frie midler næringsutvikling Grensetrafikken Inndekning av underskudd 2009, Hedmark Trafikk FKF Fylkesvegvedlikeholdet er styrket ved overføring av driftsmidler fra investeringsbudsjettet. I tillegg er det foreslått bevilgninger til følgende formål: Legestilling i fylkeskommunens bedriftshelsetjeneste (30%) Ny nettløsning, fylkeskommunens hjemmesider Økt tilskudd Hedmark Trafikk FKF, skyss/funksjonshemmede/sfo Styrking Hedmark fylkesbibliotek Utredning togtrikk, Elverum Hamar I investeringsbudsjettet er følgende prosjekter/formål fra Økonomiplan fulgt opp: Prosjekteringsmidler Fylkeshuset, div oppgraderinger Energiøkonomisering Brannforebyggende tiltak Nord-Østerdal vgs Storsteigen vgs, ny driftsbygning Skoleinvesteringer, Region 3 Universell utforming Fylkesveginvesteringer 3.2 Saldering Årsbudsjett

20 Oppsummering Kapittel 3 I Økonomiplan er det lagt opp til en vekst i de frie inntekter (skatt + rammetilskudd) på 8 mill. kroner (2010-kroner) fra 2010 til I beregningsteknisk dokumentasjon som legges fram i forbindelse med regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2011, er anslaget for Hedmark fylkeskommunes frie inntekter i 2011 beregnet 2.016,2 mill. kroner, som gir en vekst fra 2010 til 2011 på minus 17,5 mill. kroner. I forhold til økonomiplanens ramme for 2011 er det et avvik på 25,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår i budsjettopplegget at dette avviket dekkes inn som følger: Reduksjon, pensjonsutgifter (lavere premiesatser) 7,6 mill. kroner Økt utbytte fra Hedmark fylkeskraft 4,0 Reduksjon, netto renteutgifter 2,0 Just./elevnedgang, hovedtjeneste 2 Utdanning 6,0 Økt bruk av momskomp., investeringer, i driftsbudsj. 4,0 Fylkeskommunens tilskudd, Hedmark Trafikk FKF 1,0 Fylkesvegvedlikehold 0,6 Reduksjon innenfor 3 områder i fylkeskommunen 0,3 Til sammen 25,5 mill. kroner Endringene er redegjort for i de respektive kapitler. Reduksjonen i tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF og fylkesvegvedlikeholdet er gjort gjennom lavere priskompensasjon, tilsvarende hhv 1,0 og 0,6 mill. kroner. Se også kapittel Lønns- og prisforutsetninger. Ut over det som er vedtatt i Økonomiplan , foreslår fylkesrådet i 2011 bevilgninger til følgende formål: Utredning tog-trikk, Elverum Hamar 0,5 mill. kroner Ny nettløsning, Hedmark fylkeskommune 0,4 Dette foreslås dekket ved en reduksjon av fylkesrådets disposisjonspost med 0,9 mill. kroner, til 7,1 mill. kroner. Leie av erstatningslokaler, Nord-Østerdal og Storsteigen videregående skoler, samt leieutgifter, fraflyttede lokaler, tannhelsetj. i Elverum 2,8 mill. kroner Dette foreslås dekket av økt aksjeutbytte fra Hedmark fylkeskraft AS Fylkesrådet har med utgangspunkt i framskrivninger for befolkningsutviklingen foreslått at anslaget for fylkeskommunens frie inntekter settes 2 mill. kroner lavere enn det som er anslått i beregningsteknisk dokumentasjon. Dette dekkes inn ved at den del av driftstilskuddet som skal dekke deler av fylkesveginvesteringene ikke priskompenseres. (Nivået på fylkesveginvesteringene er nominelt holdt uendret fra økonomiplanen). Årsbudsjett

21 Oppsummering Kapittel Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Renteutviklingen Normalt utgjør renta et vesentlig usikkerhetsmoment i et budsjett. For 2011 er situasjonen at av fylkeskommunens samlede lånemasse på mill. kroner (før låneopptaket i 2010 er gjennomført), er det rentebinding på vel 60%. Renteprognosene peker mot et fortsatt lavt rentenivå i Norge. I fra Norges Banks siste rentemøte (27. oktober 2010) pekes det på flere forhold som støtter opp om dette: Veksten i konsumprisene har vært mindre enn ventet, og prisveksten anslås å bli liggende rundt 1½ prosent fram til neste sommer. Norsk økonomi fortsetter å vokse moderat. I verdensøkonomien er usikkerheten fortsatt stor. Den forventede oppgangen i styringsrentene ute er skjøvet videre ut i tid, og langsiktige renter er svært lave. På denne bakgrunn vurderer fylkesrådet at renteutviklingen i 2011 ikke synes å representere et vesentlig usikkerhetsmoment i budsjettopplegget Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres direkte på virksomhetene, mens andre budsjetteres sentralt i fylkeskommunen. En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. Det er de elementene i pensjonsutgiftene som er mest uforutsigbare og som svinger mest fra år til år som er forutsatt håndtert sentralt i budsjettet, og som budsjetteres på en sentral post under hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellestiltak, i hovedsak reguleringspremie og premieavvik. Reguleringspremie er den premie som må betales til å dekke oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner i løpet av året som følge av lønnsvekst og vekst i grunnbeløpet i Folketrygden (G). (Reguleringspremien for Statens pensjonskasse er innarbeidet i den ordinære premiesatsen og blir budsjettert og regnskapsført direkte på virksomhetene.) Premieavvik er differansen mellom innbetalt premie og den forskriftsbestemte pensjonskostnaden som skal regnskapsføres. Et positivt premieavvik skal inntektsføres (dvs når innbetalt premie > regnskapsmessig pensjonskostnad) og et negativt premieavvik skal utgiftsføres. Dette varierer fra år til år. For å ha mulighet til å dekke årlige svingninger i disse pensjonsutgiftene i forhold til budsjettert nivå, er det etablert et pensjonsfond. Pensjonsfondet er pt på 19,1 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å videreføre det budsjetterte nivået fra 2010 på pensjonsutgifter (reguleringspremie, premieavvik mv) i 2011, samt ha pensjonsfondet som en buffer mot årlige svingninger. Et eventuelt merforbruk vil da bli dekket av pensjonsfondet og vil således ikke påvirke fylkeskommunens driftsresultat. Det er budsjettert med 15,0 mill. kroner til slike pensjonsutgifter i Årsbudsjett

22 Oppsummering Kapittel 3 Den ordinære premiesatsen til SPK for lærerne og KLP for øvrige ansatte budsjetteres direkte på virksomhetene. Denne premien er forutsigbar og kommuniseres fra SPK og KLP i løpet av budsjettprosessen. Virksomhetenes budsjettrammer korrigeres i tråd med endringer i disse premiesatsene, jf kapittel Totale utgifter og inntekter Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: BUDSJETT FORDELING AV BRUTTO UTGIFTER kroner Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Renter og avdrag Forslag til budsjett for 2011 er saldert med totale utgifter og inntekter på 2,5 mrd. kroner: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent Sum driftsutgifter hjovedtjeneste ,1 Renteutgifter ,9 Avdragsutgifter ,4 Overføring til investeringsbudsjettet ,6 Avsetning til fond Regnskapsmessig resultat Avskrivninger SUM utgifter ,5 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie ,0 SUM korrigerte utgifter ,5 Sum driftsinntekter hjovedtjeneste ,8 Fylkesskatt og rammetilskudd ,8 Mva-kompensasjon ,2 Renteinntekter ,8 Aksjeutbytte ,9 Bruk av fond ,0 Avskrivninger SUM inntekter ,5 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie SUM korrigerte inntekter ,5 Årsbudsjett

23 Oppsummering Kapittel 3 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for 2011: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter ,6 Inntekter ,8 2 Utdanning Utgifter ,4 Inntekter ,3 3 Tannhelse Utgifter ,0 Inntekter ,1 4 Plan og Miljø Utgifter ,0 Inntekter ,1 5 Kultur Utgifter ,0 Inntekter ,8 6 Næringsutvikling Utgifter ,3 Inntekter ,9 7 Samferdsel Utgifter ,0 Inntekter ,3 SUM hovedtjeneste 1-7 Utgifter ,1 Inntekter ,8 Fylkesskatt Inntekter ,6 Rammetilskudd Inntekter ,1 SUM frie inntekter Inntekter ,8 Mva-kompensasjon 1) Inntekter ,2 Sum driftsinntekter eskl renter ,6 Sum driftsutgifter eskl renter ,1 Brutto driftsresultat ,6 Renteutgifter Utgifter ,9 Renteinntekter Inntekter ,8 Avdragsutgifter Utgifter ,4 Aksjeutbytte 2) Inntekter ,9 Netto driftsresultat ,7 Avsetn til bundne fond 4) Utgifter Avsetn til disp.fond, mva-komp 3) Utgifter Avsetn til disp.fond, Utvandrermuseet Utgifter Bruk av bundne fond 4) Inntekter Bruk av disp.fond Inntekter Overføringer til inv.budsjettet 5) Utgifter Regnskapsmessig resultat Utgifter SUM ) Gjelder mva-kompensasjon knyttet til investeringer. 2) Gjelder bruk av akjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS i driftsbudsjettet. 3) Gjelder avsetning til momsreguleringsfondet, både ift tilpasning av fylkeskommunens budsjett til nye regler for mva-kompensasjon og et varierende inv.nivå, samt til saldering av Årsbudsjett ) Regnskap 2009 angir avsetninger til og bruk av bundne fond på alle hovedtjenester inkl hovedtjenestene ) Gjelder overføring til investeringsbudsjettet knyttet til forvaltningsreformen/fylkesveger på 85,2 mill. kroner, samt 3,2 mill. kroner som er lagt inn som finansiering av investeringer i driftsbudsjettet gjennom bruk av aksjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS, jf Økonomiplan Årsbudsjett

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 5981/09. Ark.nr Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 5981/09 Ark.nr. 151. Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT 2010 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/8515-18 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet

Detaljer

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune

Økonomiplan /Årsbudsjett Hedmark fylkeskommune Saknr. 13/13626-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 - Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010

ÅRSBUDSJETT DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Saknr. 10/5453-19 Ark.nr. 151 Saksbehandler: Steinar Holen ÅRSBUDSJETT 2011 - DISPONERING AV FYLKESKOMMUNENS OVERSKUDD FOR 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Kommunelovens 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret o

Kommunelovens 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret o Budsjett og økonomiplan 1 Kommunelovens 45 Årsbudsjettet 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE

ÅRSBUDSJETT HEDMARK FYLKESKOMMUNE Saknr. 11/6003-9 Ark.nr. 151 Saksbehandler: Hilde Anette Neby ÅRSBUDSJETT 2012 - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. september 2016 oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016 november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen 1. KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2009 2. UTVIKLING AV FØRSTELINJETJENESTEN I KOMMUNENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING MIDLER TIL PROSJEKTKOORDINATOR FOR PILOTFYLKENE

UNIVERSELL UTFORMING SOM REGIONAL UTFORDRING MIDLER TIL PROSJEKTKOORDINATOR FOR PILOTFYLKENE Saknr. 408/09 Ark.nr. K21. Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark vedtar å bevilge kr 100 000,- pr. år i treårsperioden 2010 2012 til prosjektet universell

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger

Detaljer

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr

Sone IV: Trysil kr Engerdal kr Åmot kr Stor-Elvdal kr Saknr. 9888/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger over

Detaljer

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. september 2015 Oktober 2015 Skatteinngangen pr. september 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. september 2015 for landets kommuner sett under ett er på 109,397 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,96

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. juli 2015 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune FORORD... 1 1. INNLEDNING... 2 2. HOVEDPUNKTER

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. april 2015 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 7.12.2016 Budsjettforslag for 2017 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015 Juni 2015 Skatteinngangen pr. mai 2015 Iht. vedtatt statsbudsjett for 2015 ble det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 136,152 mrd. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. mars 2015 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. april 2016 Mai 2015 Skatteinngangen pr. april 2016 Iht. vedtatt for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. I revidert

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. januar 2017 Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

REGLEMENT FOR VIRKSOMHETSPLANEN

REGLEMENT FOR VIRKSOMHETSPLANEN REGLEMENT FOR VIRKSOMHETSPLANEN 1 Kommunens økonomiske styringssystem Vedtatt 25.5.04 Kommunenes økonomiske styringssystem består av følgende elementer: 1) Virksomhetsplanen, som inneholder: Økonomiplan

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

God skatteinngang i 2016 KLP

God skatteinngang i 2016 KLP God skatteinngang i KLP Skatt og rammetilskudd januar april Skatteveksten i Nasjonalbudsjettet er anslått til 6,0 % (des. 2015) Januar Regnskap Januar Januar Avvik Endring 15-16 Endring landet Skatt 71

Detaljer

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016 April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene

Detaljer

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 11/ Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 11/1651-2 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes TILDELING AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2011 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet bevilger

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Totaløkonomi Nord-Trøndelag fylkeskommune

Totaløkonomi Nord-Trøndelag fylkeskommune Totaløkonomi Nord-Trøndelag fylkeskommune Totale inntekter og utgifter Regnskap Budsjett Økonomiplan i mill kroner 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Brutto dr. utgifter inkl. renter og avdra 2 715,5 2 555,3

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Saknr. 15/5569-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Innstilling til

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater

Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Saknr. 15/9427-1 Saksbehandler: Hanne Marit Diesen og Trond Rebne Endring i reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/202-10 08.01.2016 Statsbudsjettet 2016 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015 Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2012-2015 HEDMARK FYLKESKOMMUNE ØKONOMIPLAN 2012-2015 INNHOLD FYLKESRÅDETS FORORD... 1 1. INNLEDNING 1.1 Hedmarkserklæringa... 1 1.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (2020)...

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Saksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/986 Arkivkode: 024 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet Høringsuttalelse - Sørheimutvalgets gjennomgang av inntektssystemet.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014

Saknr. 13/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen. Fordeling av spillemidler til Den kulturelle skolesekken 2013 / 2014 Saknr. 13/726-87 Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av spillemidlene på kr 8.610.248,-

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune

Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune Økonomiplan 2017-2020 Forslag til årsbudsjett 2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker

Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker (revidert februar 2013) 1. Innledning 1 1.1 Hjemmel 1 1.2 Rammeområder i Vest-Agder fylkeskommune 1 1.3 Definisjoner 1 2 Driftsbudsjettet 2 2.1 Fylkestinget

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett

Detaljer

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt

Detaljer

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune Anslag for frie inntekter Ulstein kommune 2017-2030 1 Innhold Innledning Anslag for frie inntekter 2017-2030, Ulstein kommune Et mest mulig realistisk anslag 2017-2021, Ulstein kommune Oppsummering av

Detaljer