Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 HEDMARK FYLKESKOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD INNLEDNING Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Budsjettprosessen Målformuleringer/virksomhetsstyring Fullt resultatansvar Gjennomgående områder/temaer RAMMEBETINGELSER Regjeringens forslag til statsbudsjett Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Andre budsjettforutsetninger OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET Oppfølging av vedtatt økonomiplan Saldering Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Totale utgifter og inntekter Oppsummering av hovedtjenestene INVESTERING OG FINANSIERING Investeringsoversikt Kommentarer til prosjektene Finansiering av investeringene Kapitalutgifter renter og avdrag Årsbudsjett 2011

3 Innholdsfortegnelse NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 5. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2011: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag *** *** Årsbudsjett 2011

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Budsjettet for 2011 markerer starten for betydelige investeringer i skolebygg i Nord- Østerdalen. Vi starter på siste etappe for nybygg på Nord Østerdal videregående skole og nytt fjøs på Storsteigen videregående skole. For fylkesveger vil fylkesrådet trekke fram den vridningen som nå blir gjort fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett. Hedmark fylkeskommune har som en viktig oppgave å sikre en positiv utvikling i hele Hedmark. Fylkesrådet ser denne oppgaven langs to linjer. For det første har vi en stor driftsorganisasjon, med større og mindre tilstedeværelse i alle fylkets kommuner. De videregående skolene er i seg selv viktige regional utviklingsaktører, ved at de er store kompetansearbeidsplasser og at de bidrar til viktig kompetanseutvikling. Hedmark fylkeskommune har ansvaret for det meste av veginfrastrukturen i fylket, som er viktig for innbyggernes og næringslivets behov for transport. I tillegg kommer den myke infrastrukturen i kunst og kulturinstitusjoner. Den andre hovedlinjen er våre bidrag til å finansiere prosjekter i fylket som på forskjellige måter skal sikre en positiv regional utvikling. En viktig faktor for økonomien til Hedmark fylkeskommune er antall åringer i Hedmark. Det har vært en nedgang i denne aldersgruppen dette året, og det har gitt en reduksjon i budsjettet på 25 millioner i forhold til forutsetningene i vedtatt økonomiplan. Til tross for dette mener fylkesrådet at Hedmarks innbygger får mye tjenester innenfor en totalramme på 2,5 milliarder kroner. Mange mennesker får hver dag tjenester fra dyktige medarbeidere i hele fylket. Dette er selve kjernen i fylkeskommunens tilbud til befolkningen i Hedmark. Men vi ser at det også er et kontinuerlig behov for forbedringer og nye måter å angripe problemer på i en så stor organisasjon. Gjennom året har dette vist seg å være bra for fylkesrådet å ha et disposisjonsfond for å kunne sette inn ressurser på viktige områder der det ellers ville vært problematisk å finne økonomi til. Dette fikk vi til gjennom å avsette 1 % av driftsbudsjettet til dette formålet i Fylkesrådet viderefører nivået på disposisjonsposten i blir det første hele året etter ruteomleggingen i Elverum. Dette er en viktig del av å bygge opp et mer helhetlig kollektivtilbud mellom Hamar og Elverum. Fylkesrådet vil i 2011 sette inn ressurser på en utredning om togtrikk mellom de to byene. Vi har også stor tro på at det skal falle en del brikker på plass så det kan bli timesavganger på tog mellom de to byene vil være viktig for videre planlegging av skoleutbygginger i region 3. Et annet viktig område i 2011 er arbeidet med oppfølgning av rapporten som er utarbeidet om spesialundervisning. Over tid har det vært en del oppmerksomhet på at KOSTRA-tall viser at Hedmark fylkeskommune har høyere administrasjonskostnader enn andre fylkeskommuner. Fylkesrådet har gjennomført en ekstern analyse av dette, og en stor del av forklaringen er at Årsbudsjett

5 Fylkesrådets forord fylkeskommuner rapporterer ulikt inn i KOSTRA. Det som slår sterkest ut for Hedmark fylkeskommune i forhold til andre fylkeskommuner er at vi fører en større andel av pensjonsforpliktelsene inn på sentraladministrasjon og felleskostnader, enn andre fylkeskommuner. De som gjennomførte analysen konkluderte på at det mest korrekte måten å føre dette på er slik Hedmark fylkeskommune gjør det. Fylkesrådet legger fram en egen fylkestingsmelding hvor analysen presenteres. Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder Aasa Gjestvang Christian Haugen Svein Borkhus Fylkesråd Fylkesråd Fylkesråd Årsbudsjett

6 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2011 presenteres i ett samlet hefte som består av: o Kommentardel o Tallspesifikasjoner For nærmere detaljer om budsjettrammer og endringer på tjenestegrupper og tjenester, er et eget tallbudsjett lagt som vedlegg i budsjettboka. Videre gjør fylkesrådet oppmerksom på at budsjettforslag for Hedmark Trafikk FKF og regionrådene fremkommer som egne vedlegg i budsjettheftet. Kontrollutvalgets innstilling til årsbudsjett 2011 for fylkesrevisjonen og kontrollutvalget vil følge med som vedlegg til fylkesrådets saksframlegg, jf. 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 8 i kommuneloven inneholder bestemmelser om årsbudsjettet. I lovens 45, 46 og 60 fremkommer følgende: o Fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjettet for det kommende kalenderår. o Fylkestinget skal selv vedta årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. o Fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt fylkesutvalgets saksdokumenter, skal sendes Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til orientering. o Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av fylkeskommunens midler i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal omfatte hele fylkeskommunens virksomhet. o Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. o Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. o Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. o Det kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. o Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for fylkeskommunens samlede virksomhet, jf. 46 nr. 8. Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå Gjeldene forskrifter om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 1. januar 2001, med hjemmel i kommunelovens 46 nr. 8. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på bestemmelsene i forskriftene som omhandler fylkestingets vedtaksnivå og muligheten til å gi andre organer myndighet til å foreta videre fordeling av fylkestingets bevilgninger. Disse forholdene kan kort oppsummeres slik: o Fylkestinget må selv vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået (i kontoplanen) de har fattet sitt opprinnelige vedtak. Hvis fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak på et detaljert nivå, vil det føre til at mange saker om budsjettendringer gjennom året vil måtte behandles av fylkestinget. o Fylkestinget kan, for å unngå for mange saker om detaljendringer i budsjettet, fatte sitt budsjettvedtak på et overordnet nivå (rammebudsjettering). Videre kan fylkesutvalg eller andre kollegiale organer få myndighet til å foreta videre fordelinger av fylkestingets bevilgninger. Fylkestinget vedtok i 2008 et revidert Budsjettreglement, jf. FT-sak 22/08. Finansreglementet ble revidert i 2010, jf FT-sak 65/10. Reglementene klargjør ansvarsfordelingen mellom fylkestinget og fylkesrådet. Det fremgår av budsjettreglementet at Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i driftsbudsjettet skal fastsettes som netto utgifter pr hovedtjeneste, samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv. slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag. Videre skal Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i investeringsbudsjettet angi en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene med tilhørende finansiering, slik det fremgår av budsjettskjema 2B i fylkesrådets budsjettforslag. Av budsjettreglementets pkt fremgår det at fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Det er imidlertid lagt noen generelle begrensninger i forhold til fylkesrådets disponeringsfullmakt. Disse fremgår av pkt i vedtatt budsjettreglement og knytter seg til at fylkesrådet ikke kan foreta disponeringer som er i strid med de prinsipper som er lagt til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. 1.2 Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplanen ble vedtatt av fylkestinget 31. august 2010 i sak 47/10. De økonomiske rammene i økonomiplanen skal være retningsgivende for arbeidet med årsbudsjettet. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på følgende forhold i den forbindelse: Årsbudsjett

8 Innledning Kapittel 1 o Økonomiplanen for er utarbeidet i 2010-kroner, mens årsbudsjettet for 2011 er utarbeidet i 2011-kroner. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kjenne igjen alle tallstørrelser umiddelbart. Fylkesrådet har imidlertid forsøkt, så langt det har vært praktisk mulig, å spesifisere reelle endringer og endringer som følge av lønns- og prisvekst hver for seg i tekstdokumentet. o Arbeidet med økonomiplanen er av mer overordnet karakter. I arbeidet med årsbudsjettet er det naturlig å gå mer inn i detaljene, både tallmessig og kommentarmessig. Dette fører til at det i årsbudsjettsammenheng kan komme opp forhold som ikke ble avdekket i arbeidet med økonomiplanen. Dette er etter fylkesrådets syn helt naturlig. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet skal være bevilgningsdokumentet for det enkelte år og bør av den grunn være mer detaljert i sin form. I de tilfeller hvor det har kommet opp forhold som avviker fra forutsetningene i økonomiplanen har fylkesrådet kommentert dette særskilt. 1.3 Budsjettprosessen Tabellen viser tidsplanen for budsjettprosessen for arbeidet med Årsbudsjett 2011: Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesrådet Drøfting av tidsplan og opplegg for adm. og politisk prosess 20/9 38 Virksomheter og staber/enheter Budsjettskriv - utsendelse 21/9 38 Fylkesdirektøren - Utvidet ledergruppe Oppsummering Økonomiplan Status før statsbudsjettet. Hovedutfordringer. Status - enhetenes budsjettarbeid 1/10 39 STATSBUDSJETTET /10 40 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 8/10 40 Fylkesdirektøren - Ledergruppen Oppsummering av mottatte innspill, situasjonen etter statsbudsjettet 15/10 41 Fylkesrådet og Fylkesdirektøren + Økonomi Oppsummering av mottatte innspill 18/10 42 Fylkesdirektøren - Ledergruppen Foreløpig skisse til drifts- og investeringsopplegg (kort gjennomgang) 22/10 42 Fylkesrådet og Fylkesdirektøren + Økonomi Foreløpig skisse til drifts- og investeringsopplegg 25/10 43 Fylkesrådet og Strategisk ledergruppe + Økonomi Drøfting - foreløpig budsjettforslag 1/11 44 Råd for likestilling for funksjonshemmede Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Eldrerådet Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Hedmark fylkes flerkulturelle råd Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Yrkesopplæringsnemnda Orientering om Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 1-5/ ) Fylkesdirektøren - Utvidet ledergruppe Gjennomgang av fylkesrådets budsjettforslag 5/11 44 Fylkesrådet Drøfting - fylkesrådets budsjettforslag 8/11 45 FTU (Fellestillitsvalgtutvalget, utvidet) Drøfting av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 8/11 45 HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) Behandling av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 8/11 45 Fylkesrådet Vedtak - fylkesrådets budsjettforslag 15/11 46 Fylkestinget Vedtak - årsbudsjett / ) Avklares med respektive sekretariatsfunksjoner Fylkesrådets budsjettforslag er drøftet med de fellestillitsvalgte (FTU) og behandlet av Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU). Årsbudsjett

9 Innledning Kapittel Målformuleringer/virksomhetsstyring Det har de siste par årene pågått en prosess i forhold til å styrke innslaget av mål- og resultatstyring i organisasjonen. Sentralt i dette er fastsetting av mål, utvikling av resultatindikatorer, gjennomføring av resultatmålinger, herunder bruker- og medarbeiderundersøkelser, samt å bruke denne resultatinformasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre organisasjonen. Arbeidet med virksomhetsstyring har vært og er en modningsprosess for organisasjonen. Fokus i økonomiplan/årsbudsjett-sammenheng har i første omgang vært å jobbe med målformuleringer, ved å gå fra litt løse, vage og generelle mål til mer presise, konkrete og målbare mål. Gjennom anskaffelse av ny ERP-løsning, er det også anskaffet et eget system for virksomhetsstyring. Det er fylkesrådets vurdering at dette vil bidra positivt i forhold til å videreutvikle både innholdet og prosessene knyttet til virksomhetsstyring. Det er lagt opp til en gradvis implementering av systemet i organisasjonen med oppstart av to piloter i Dette er følgende piloter: Pilot 1: Videregående opplæring v/hamar katedralskole Pilot 2: Tannhelsetjenesten v/tannklinikkene i distrikt N-Ø Hedmark Etter pilotgjennomføringen legges det opp til en utrulling av systemet i resten av organisasjonen. Parallelt med systeminnføringen, vil det arbeides videre med utvikling av mål og resultatindikatorer, som kan gi grunnlag for resultatmålinger og vurderinger av måloppnåelse. Økt bevissthet om mål og resultater skal gjøre det lettere å styre fylkeskommunens valg og prioriteringer. Dette vil i økt grad sikre at aktiviteten i organisasjonen styres inn mot priorterte mål og tiltak. Virksomhetsstyringsprosessen må integreres med øvrige prosesser. Videre vil lederforankring og involvering av de ansatte være viktig. 1.5 Fullt resultatansvar Fylkesrådet vil for 2011 foreslå at det innføres en ordning med fullt resultatansvar. Den budsjettmodell som en nå benytter for å fordele ressurssene til skolene ble innført f.o.m. budsjettåret Dagens ordning med overføring av merforbruk (underskudd) og mindreforbruk (overskudd), er av beskjedent omfang. Det har derfor latt seg gjøre å gjennomføre ordningen med budsjettkorrigeringer påfølgende år. Dette skyldes at pluss-/minusavvik innenfor 1% av skolenes rammer hvert år har gått i tilnærmet null avvik har latt seg løse i forhold til sentrale budsjettmidler for VGO. I utredningen av denne modellen, ble også spørsmålet om fullt resultatansvar for skolene drøftet, og det ble pekt på en del forhold som måtte avklares før en slik ordning kunne innføres. Dette gikk bl.a. på: Årsbudsjett

10 Innledning Kapittel 1 Tilpassing av ordningen innenfor fylkeskommunens totaløkonomi. Hvordan skal tiltak initieres i forhold til akkumulert overskudd og underskudd ved enkeltskoler? Styrings- og ledelsesmessige konsekvenser for en skole ved store akkumulerte underskudd? Grensen for når det skal gripes inn? Hvor skal ansvaret ligge for å gripe inn? Hvem bør involveres? Når disse spørsmål er utredet og forsvarlig behandlet i den fylkeskommunale organisasjon, vil fylkesrådet komme tilbake med et regelverk for hvorledes en ordning med resultatansvar for hele den fylkeskommunale organisasjon skal praktiseres. 1.6 Gjennomgående områder/temaer Fylkeskommunens mål og strategier er beskrevet under de respektive hovedtjenestene i kapitlene Fylkesrådet ønsker i dette kapittelet å fremheve noen områder/temaer som er gjennomgående for hele fylkeskommunens virksomhet. Arena Innlandet Samarbeidet med Oppland Samarbeidsstrukturen mellom våre to fylkeskommuner har fått navnet Arena Innlandet. Formålet er å styrke den regionale påvirkningskraften og den regionale utviklingen i Innlandet. Høsten 2010 behandlet de to fylkestingene spørsmålet om ny og bredere organisering av samarbeidet i Arena Innlandet. Dette formaliserte samarbeidet ytterligere og involverer fylkestingene sterkere i det videre arbeidet. I denne behandlingen tok man også stilling til de prioriterte innsatsområdene. Disse er: o Samferdsel o Landbruk o Kompetanse o Innovasjon, Forskning og Utvikling Det legges opp til 4 møter i Arena Innlandet gjennom året. Møtene er åpne. Sekretariatsansvaret ivaretas av den administrative ledelsen i de to respektive fylkeskommunene. Hovedansvaret for sekretariatsoppgavene går på omgang og skifter midtveis i fylkestingets valgperiode. Enhetsrådet Samarbeidet med Fylkesmannen Gjennom Enhetsrådet samarbeider og samordner fylkeskommunen (fylkesrådet) sin aktivitet med Fylkesmannen i Hedmark. Formålet med samarbeidet er å styrke utviklingen i Hedmark gjennom en mer effektiv bruk av de samlede ressursene som de to forvaltningene rår over og ved å være en mer samstemt regional aktør i viktige spørsmål for Hedmarkssamfunnet. Enhetsrådets prioriterte satsningsområder for 2011 fastsettes ved årsskiftet 10/11. Gjeldende prioriteringsplan for 2010 inneholder: Årsbudsjett

11 Innledning Kapittel 1 o Samordnet behandling av kommuneplaner o Regionsentrenes rolle o Regional planstrategi / samhandlingsprogram o Utvikling av Planforum o Bruk og vern av naturområder og strandsoner o Livskraftig landbruk kompetansebygging o Diverse utviklingsprosjekter bl.a. innen matkultur og kulturminnevern o Kontakt med regionale myndigheter i Dalarna (Sverige) o Implementering av forvaltningsreformen 2010 Det holdes 4-5 møter i Enhetsrådet pr år. Møtene er åpne. I tillegg kommer forberedende arbeidsmøter mellom fylkesmannen og fylkesrådet. Hovedansvaret for sekretariatsansvaret går på omgang og skifter hvert halvår. Ansvaret ivaretas av fylkesmannens og fylkesrådets/fylkesdirektørens respektive staber. Arbeidet gjennomføres innenfor de ordinære budsjettrammene for politisk og administrativt arbeid i sentraladministrasjonen. Likestilling og mangfold Likestillingsarbeidet i Hedmark fylkeskommune omfatter både det kjønnsmessige perspektivet og forhold knyttet til etnisk bakgrunn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Sammen med sentrale regionale aktører i Regionalt partnerskap er det utviklet en Veileder til et likestilt Hedmark. Veilederen er en eksempelsamling på ulike prosjekter og tiltak som kan iverksettes innenfor to av satsingsområdene i Fylkesplanen. Disse er innenfor sektorene næringsutvikling og utdanning. Videre er det laget et statistikkhefte Status Hedmark som presenterer status vedrørende likestilling i fylket, med tall for hver kommune. Regionalt partnerskap viderefører sitt fokus på likestilling i nært samarbeid med Likestillingssenteret. Hedmark fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale med Likestillingssenteret for å styrke kvinners stilling i utdannings- og samfunnsliv i Hedmark. Gjennom avtalen kan Likestillingssenteret bli operatør for tiltak og prosjekter som skal realisere visjonen om et likestilt Hedmarkssamfunn. Fylkesrådet er videre opptatt av at satsingen på likestilling skal komme til uttrykk og prioriteres i de prosjekter og tiltak som fylkeskommunen støtter. Likestilling og miljø er to av kriteriene for tildeling av regionale utviklingsmidler. Universell Utforming Universell utforming er et prinsipp og en strategi som omhandler at produkter, bygg og omgivelser skal utformes på en slik måte at alle mennesker i så stor utstrekning som mulig skal kunne bruke dem. Likebehandling og ikke-diskriminering på grunn av funksjonsevne er sentralt i begrepet. Universell utforming er valgt som nasjonal strategi for å bygge ned samfunnsskapte barrierer for deltakelse. Fra trådte ny tilgjengelighets- og antidiskrimineringslov i kraft, hvor offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Universell utforming Årsbudsjett

12 Innledning Kapittel 1 er med i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov, hvor plandelen trådte i kraft den og bygningsdelen den Universell utforming inngår i fylkeskommunens ordinære ansvar og oppgaver, knyttet så vel til egen virksomhet som til veiledning overfor kommunene. Større fokus på dette feltet og økt kompetanse i flere av fylkeskommunens enheter er nødvendig. Det eksisterer en intern arbeidsgruppe for universell utforming i sentraladministrasjonen. Formålet med gruppa er å diskutere problemstillinger, formulere uttalelser til høringer og å øke kompetansen innad. Fylkesrådet mener at det er viktig at Hedmark fylkeskommune har en aktiv rolle i forhold til dette temaet. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland søkte derfor sammen Miljøverndepartementet om pilotfylkestatus for universell utforming. Pilotfylkeordningen er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , og visjonen i planen er Norge universelt utformet Hedmark og Oppland ble valgt ut som parfylke, og har sammen med 6 andre fylker fått pilotfylkestatus. Med dette signaliserer fylkeskommunen at vi ønsker å gi dette feltet et ekstra løft utover lovens krav. Pilotfylkesatsingen startet opp i 2009, mens selve prosjektet foregår i perioden Hedmark og Oppland vil til sammen få stimuleringsmidler fra Miljøverndepartementet på 0,4 mill. kroner pr. år i prosjektperioden. Fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland bidrar til å finansiere stillingen til en felles prosjektkoordinator, som tiltrådte i stillingen den med arbeidssted på Lillehammer. Hedmark fylkeskommune bidrar med 0,1 mill. kroner pr. år i perioden I tillegg til det ordinære arbeidet med universell utforming, ønsker Hedmark og Oppland fylker som pilotfylker å prioritere følgende innsatsområder: Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet; stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre; utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner; og universell utforming i alle ledd i transportkjeden. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle fylkeskommunens virksomheter, i første rekke innen kollektivtrafikken, videregående skoler og fylkeskommunal eiendom. Det er viktig at det blir arbeidet aktivt og målrettet med universell utforming både for å oppfylle lovenes vilkår innenfor egne virksomheter, og for å være i forkant som pilotfylke. Årsbudsjett

13 Rammebetingelser Kapittel 2 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2011 I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 som regjeringen la frem 5. oktober 2010, er veksten i kommunesektorens samlede inntekter noe over nivået i det opplegg som tidligere var signalisert i kommuneproposisjonen. For fylkeskommunene er det veksten i de frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som er den faktor som er avgjørende for den samlede veksten. I regjeringens opplegg for 2011 er det anslått en realvekst for kommunesektoren på 2,75 mrd. kroner. Av veksten er 0,2 mrd. kroner (7%) fordelt til fylkeskommunene. Den relativ lave andel av veksten for fylkeskommunene, er begrunnet ut i fra den demografiske utviklingen i kommunesektoren. (For fylkeskommunene er det spesielt utviklingen i aldersgruppen år som påvirker overføringene gjennom inntektssystemet.) Kommunesektorens inntekter i 2010 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det også gitt ny informasjon om utviklingen i kommunesektorens inntekter i Anslaget for sektorens skatteinntekter er oppjustert med 800 mill. kroner, hvorav 150 mill. kroner anslås å gå til fylkeskommunene. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2010 til Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2009 til 2010 anslås i statsbudsjettet 2011 til ca. 1,8%. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2010 anslås til 3,25%, som er opp 0,15%-poeng fra anslaget i revidert nasjonalbudsjett Kommunesektorens inntekter i 2011 Samlede inntekter for kommunesektoren Regjeringens kommuneopplegg for 2011, jf. statsbudsjettet, medfører en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2011 på om lag 5,7 mrd. kroner, tilsvarende 1,7%. Veksten er anslått med basis i anslått inntektsnivå for 2010 slik det er beregnet i revidert nasjonalbudsjett for Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. I 2011 er disse inntektene anslått til 256 mrd. kroner, og vil utgjøre om lag 76% av de samlede inntektene til kommunesektoren. I 2011 er det anslått at disse reelt sett vil øke med om lag 2,75 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2,55 mrd. kroner på kommunene og 0,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Årsbudsjett

14 Rammebetingelser Kapittel 2 For fylkeskommunene øker de frie inntektene (nominelt) med 2,9%. Veksten fordeler seg med 3,4% økt rammetilskuddet og 2,3% i økte skatteinntekter. I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at skatteinntektenes andel av de samlede inntekter skal reduseres fra 45% til 40%. Dette har bare konsekvenser for kommunene etter som fylkeskommunenes skatteandel allerede ligger under 40% (ca. 38% i 2010). Hovedårsaken til den lave skatteandelen for fylkeskommunene er forvaltningsreformen i Denne er i sin helhet dekket gjennom økning i rammetilskuddet og økt momskompensasjon. I forhold til 2010 er det kommunale skattegrunnlaget for 2011 endret for kommunene, hvor skattøren er redusert fra 12,8% til 11,3% for personlige skattytere. Den fylkeskommunale skattøren er holdt uendret på 2,65%. 2.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Frie inntekter I fylkeskommunens vedtatte Økonomiplan er det lagt til grunn et nivå på de frie inntektene (fylkesskatt og rammetilskudd) i 2011 på 1.986,1 mill. kroner (faste 2010-kroner). Dette innebar en realvekst på 8,0 mill. kroner (0,4%) i forhold til opprinnelig 2010-budsjett. Veksten ble i Økonomiplan anslått som Hedmark fylkeskommunes andel av fylkeskommunenes vekst i frie inntekter, slik denne fremkom i kommuneproposisjonen Som tidligere nevnt, er det vesentlig demografiske (befolkningsmessige) faktorer som avgjør både ressursfordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner, samt mellom de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Da fylkestinget behandlet Økonomiplan , ble det i kommuneproposisjonen gjort et anslag for hvor stor del av veksten i kommunesektoren som skulle gå til fylkeskommunene. Dette anslaget er videreført i regjeringens kommuneopplegg i framlegget til statsbudsjett. Spesifikasjonen som viser fordelingen mellom fylkeskommunene kommer først i forbindelse med statsbudsjettet. Denne viser at Hedmark fylkeskommunes frie inntekter beregnes å få en negativ vekst fra 2010 til 2011, anslått til ca. 18 mill. kroner. Hovedårsakene til dette er: Folketallet i Hedmark utvikler seg svakere enn for riket som helhet Stor reduksjon i antall åringer i Hedmark fra til Nedgang i primærsøkere til yrkesfag. Basert på de befolkningsprognoser som forelå da økonomiplanen ble utarbeidet, var en klar over at det ville bli en reduksjon i antall åringer i Hedmark fram til (Det er denne aldersgruppen som veier tyngst i ressursfordelingen fylkeskommunene i mellom). Etter som det også på landsbasis var prognosert med en nedgang i nevnte aldersgruppe, ble det implisitt forutsatt at Hedmark fylkeskommune tilnærmet ville opprettholde sin relative andel av åringer, og at fylkeskommunens rammetilskudd for 2011 derfor ikke vesentlig skulle bli påvirket. De faktiske tall viser imidlertid at Hedmark fylkeskommunes relative andel av åringer reduseres i perioden Årsbudsjett

15 Rammebetingelser Kapittel 2 Befolkningsframskriving fra statistisk sentralbyrå (jfr. Økonomiplan ) viser at antall åringer vil synke med ca. 3,3 % frem til 2014, med størst nedgang fra : 8000 Aldersgruppen år - Hedmark 7500 Antall Registrert antall Framskrivning åringer åringer Kilde: SSBs befolkningsfremskrivninger iht alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Utgangspunkt i registrerte tall pr I tillegg har fylkeskommunen en relativt stor nedgang i antall primærsøkere til yrkesfag. Dette er også en av de faktorer som gir relativt store utslag i beregningen av fylkeskommunenes rammetilskudd. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 er det gjort nye anslag på kommunesektorens skatteinngang i Med utgangspunkt i beregninger basert på det nye anslaget, anslås Hedmark fylkeskommunes inntekter fra skatt og inntektsutjevning til å bli ca. 5 mill. kroner høyere enn i vedtatt budsjett Denne økningen videreføres ikke i Utgangspunktet for beregningen av vekst i frie inntekter i budsjettopplegget for 2011 er derfor økonomiplanens anslag for Utviklingen i fylkeskommunens frie inntekter fra 2010 til 2011 er nærmere omtalt i kapittel 3.2 Saldering. Anslagene i regjeringens opplegg for den del av de frie inntekter som rammetilskuddet utgjør, bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli, blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet vil foreligge våren 2011 når skattetallene for 2010 er klare. I 2010 er det budsjettert med et trekk på 2 mill. kroner. Dette er om lag på nivå med det som det i fylkestingssak 60/10 Fordeling av lønnsreserve m.v. er anslått som den isolerte svikten for Hedmark fylkeskommune av nye befolkningstall. Utviklingen for fylkets innbyggertall som andel av landets befolkning, reduseres stadig. Basert på de erfaringstall en har til nå i 2010, indikerer dette at det også i 2011 må tas høyde for et trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fylkesrådet foreslår derfor at man også i 2011-budsjettet baserer seg på et uttrekk på 2 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2011 kan etter dette beregnes til 2.014,2 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Årsbudsjett

16 Rammebetingelser Kapittel 2 Tab 2.1 Inntekt (mill kroner) Regnskap 2009 Budsjett 2010 (FT-sak 82/09) Fylkesrådets forslag til budsjett 2011 Fylkesskatt 668,7 674,2 712,1 Rammetilskudd 989, , ,1 Sum 1 657, , ,2 Fylkesskatt Etter innføring av ordningen med løpende inntektsutjevning i 2001, er det for det enkelte år en entydig sammenheng mellom skatteinngangen og inntektsutjevningen. Dette betyr at disse to inntektskomponentene må beregnes ut i fra de samme forutsetninger om den samlede skatteinngangen på landsbasis og Hedmark fylkeskommunes andel av denne, alt regnet i kroner per innbygger og prosent. Fylkeskommunens skatteinngang beregnes med utgangspunkt i det samlede skatteanslag for landets fylkeskommuner ut i fra Hedmark fylkeskommunes skatteandel. I framlegget til statsbudsjett for 2011, er det anslått et landstall for skatteinngangen i fylkeskommunene på 22,650 mrd. kroner. Det er ut i fra dette tallet Hedmark fylkeskommunes andel kan beregnes. Dette gjøres slik at man regner ut landsgjennomsnittet for fylkeskatt pr. innbygger. Basert på tall for skatteinngangen i 2009 er fylkesskatt pr. innbygger i Hedmark beregnet til 80,1% av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i dette tallet for landsgjennomsnittet og ut fra innbyggertall per ( ), kan Hedmark fylkeskommunes skatteanslag for 2011 beregnes til 712,1 mill. kroner. Rammetilskudd Som tidligere nevnt baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, seg fra og med 2010 på befolkningstall per i året før budsjettåret, mens inntektsutjevningen fortsatt baserer seg på befolkningstall per i budsjettåret. Innbyggertilskuddet som er beregnet her, er basert på befolkningstall per , og er derfor endelig. Endelige tall for inntektsutjevningen for 2011 er først klar i februar 2011 når de endelige skattetallene for 2010 foreligger. Ut i fra utviklingen i befolkningstallet fra til , er det i fylkestingssak 60/10 Budsjett Fordeling av lønnsreserve m.v., anslås det at effekten for Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd i 2010 som følge av nye befolkningstall vil kunne bli i størrelsesorden 2 3 mill. kroner. I 2009 økte landets befolkning med ca personer. Dette gir en økning på 1,2%. Hedmarks befolkning økte i samme periode med 638 personer, dvs. en økning på 0,3%. Basert på tallene for befolkningsutviklingen etter 1. halvår 2010, synes veksten på landsbasis å være økende i forhold til Dette gjelder også for Hedmark selv om veksten her er vesentlig lavere enn på landsbasis. Fylkesrådet foreslår at man i 2011-budsjettet baserer seg på et uttrekk på 2 mill. kroner, dvs. som nivået i budsjettet for Årsbudsjett

17 Rammebetingelser Kapittel 2 Følgende oppstilling viser hvorledes anslaget for det samlede rammetilskudd for 2011 framkommer: Tabell 2.2 Mill. kroner Budsjett 2010 (FT-sak 82/09) Fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2011 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevn , ,2 Ordinært skjønnstilskudd 16,7 16,8 Rammetilskudd, ekskl. inntektsutjevning 1 137, ,0 Inntektsutjevning 168,2 149,1 Beregnet samlet rammetilskudd 1 305, ,1 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1. jan ,0 2,0 Sum 1 303, ,1 Som det framgår, kommer Hedmark fylkeskommune i 2011 ut med et lavere rammetilskudd enn det som er budsjettert med i Foruten at Hedmark fylkeskommune som tidligere nevnt kommer dårlig ut som følge av demografiske forhold, skyldes nedgangen en reduksjon i inntektsutjevningen som følger av at fylkeskommunens skatteandel har økt. Innbyggertilskuddet fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til alle landets fylkeskommuner. Deretter skjer det en utgiftsutjevning som er en omfordeling hvor det tas hensyn til at fylkene har ulik geografi, befolkningssammensetning og kostnadsstruktur. Som nevnt vil dette være det endelige innbyggertilskuddet for Det ordinære skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Rammen for skjønnstilskuddet er i 2011 om lag på nivå med Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller mellom fylkeskommunenes skatteinntekter, målt i skatt per innbygger. Den fungerer på den måten at fylkeskommuner med skatt under 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom egen skatt og referansenivået på 120 prosent. Løpende inntektsutjevning innebærer at inntektsutjevningen for den enkelte fylkeskommune beregnes fortløpende sju ganger i året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Det endelige tallet for inntektsutjevningen i 2011 og dermed for det samlede rammetilskudd, vil først være klart i februar 2012, når skattetallet for hele 2011 foreligger. 2.3 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger I statsbudsjettet for 2011 er det lagt til grunn en indeks for beregnet kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) på 2,8% i Ut i fra en årslønnsvekst oppgitt i statsbudsjettet for 2011 på 3 ¼ % (på landsbasis), gir dette en anslått prisvekst på 1,8%. Indeksen for beregning av deflatoren er basert på en normalfordeling av lønnsutgifter (67%) og andre utgifter (33%). En slik normalfordeling av kostnader forutsetter en relativt personalintensiv virksomhet. Årsbudsjett

18 Rammebetingelser Kapittel 2 I fylkesrådets forslag til budsjett er det innarbeidet lønns- og prisvekst for 2011 i henhold til statsbudsjettet 2011, jf tabellen under: Statsbudsj Oppr budsjett 2011 Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,3 % 3,3 % - - Prisvekst 1,8 % 1,8 % - 1,6 % Samlet deflator 2,8 % 2,8 % 2,2 % - Den forutsatte lønnsveksten på 3 ¼ % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: o Virksomhetenes lønnsbudsjett er oppjustert med helårsvirkningen av 2010-oppgjøret, der overhenget utgjør 1,1%. o Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 21,16 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2011, tilsvarende 2,15%. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. For kompensering av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for forventet kostnadsvekst i 2011, er det lagt til grunn en deflator på 2,2%. Fylkesveger (driftsrammen) er kompensert med en prisvekt på 1,6%. Det vises til kapittel 3.2 Saldering vedrørende Hedmark Trafikk FKF og fylkesveger Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2011: Soner 1 1a 2 3 Satser 14,1 10,6 1) 10,6 6,4 Kommuner Elverum Eidskog Trysil Alvdal Hamar Grue Engerdal Kongsvinger Nord-Odal Folldal Løten Våler Os Ringsaker Åmot Rendalen Stange Åsnes Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Tynset 1) 10,6 % inntil et fribeløp, deretter 14,1%. I prinsippet vil redusert avgift gjelde for omkring 60% av årsverkene for virksomheter i disse kommunene Ordinær pensjonspremie Arbeidsgivers/virksomhetenes andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser er lagt til grunn for budsjetteringen for 2011: o Statens pensjonskasse (SPK): 12,48% (red fra 14,18% i 2010) o Kommunal landspensjonskasse (KLP): 8,55% (økn fra 8,44% i 2010) De økonomiske virkningene er innarbeide t i forslaget til budsjett for de enkelte enheter/virksomheter i Årsbudsjett

19 Oppsummering Kapittel 3 3. OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET 3.1 Oppfølging av vedtatt økonomiplan Fylkestinget behandlet i sak 47/10 i møte 31. august 2010 økonomiplanen for perioden I vedtakets pkt. 3 Grunnlag for Årsbudsjett 2011 heter det: Drifts- og investeringsrammene, jf. vedtakets pkt. 1 og 2 skal danne grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens Årsbudsjett for I tråd med fylkestingets vedtak har fylkesrådet i sitt forslag til driftsbudsjett for 2011 innarbeidet økte midler til bl.a.: Fylkestingsvalg 2011 Fagopplæringen Opptrapping, utstyr tannhelse Behandling av rusklienter, tannhelse Styrking kultur, bl.a. kulturkort for ungdom Frie midler næringsutvikling Grensetrafikken Inndekning av underskudd 2009, Hedmark Trafikk FKF Fylkesvegvedlikeholdet er styrket ved overføring av driftsmidler fra investeringsbudsjettet. I tillegg er det foreslått bevilgninger til følgende formål: Legestilling i fylkeskommunens bedriftshelsetjeneste (30%) Ny nettløsning, fylkeskommunens hjemmesider Økt tilskudd Hedmark Trafikk FKF, skyss/funksjonshemmede/sfo Styrking Hedmark fylkesbibliotek Utredning togtrikk, Elverum Hamar I investeringsbudsjettet er følgende prosjekter/formål fra Økonomiplan fulgt opp: Prosjekteringsmidler Fylkeshuset, div oppgraderinger Energiøkonomisering Brannforebyggende tiltak Nord-Østerdal vgs Storsteigen vgs, ny driftsbygning Skoleinvesteringer, Region 3 Universell utforming Fylkesveginvesteringer 3.2 Saldering Årsbudsjett

20 Oppsummering Kapittel 3 I Økonomiplan er det lagt opp til en vekst i de frie inntekter (skatt + rammetilskudd) på 8 mill. kroner (2010-kroner) fra 2010 til I beregningsteknisk dokumentasjon som legges fram i forbindelse med regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2011, er anslaget for Hedmark fylkeskommunes frie inntekter i 2011 beregnet 2.016,2 mill. kroner, som gir en vekst fra 2010 til 2011 på minus 17,5 mill. kroner. I forhold til økonomiplanens ramme for 2011 er det et avvik på 25,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår i budsjettopplegget at dette avviket dekkes inn som følger: Reduksjon, pensjonsutgifter (lavere premiesatser) 7,6 mill. kroner Økt utbytte fra Hedmark fylkeskraft 4,0 Reduksjon, netto renteutgifter 2,0 Just./elevnedgang, hovedtjeneste 2 Utdanning 6,0 Økt bruk av momskomp., investeringer, i driftsbudsj. 4,0 Fylkeskommunens tilskudd, Hedmark Trafikk FKF 1,0 Fylkesvegvedlikehold 0,6 Reduksjon innenfor 3 områder i fylkeskommunen 0,3 Til sammen 25,5 mill. kroner Endringene er redegjort for i de respektive kapitler. Reduksjonen i tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF og fylkesvegvedlikeholdet er gjort gjennom lavere priskompensasjon, tilsvarende hhv 1,0 og 0,6 mill. kroner. Se også kapittel Lønns- og prisforutsetninger. Ut over det som er vedtatt i Økonomiplan , foreslår fylkesrådet i 2011 bevilgninger til følgende formål: Utredning tog-trikk, Elverum Hamar 0,5 mill. kroner Ny nettløsning, Hedmark fylkeskommune 0,4 Dette foreslås dekket ved en reduksjon av fylkesrådets disposisjonspost med 0,9 mill. kroner, til 7,1 mill. kroner. Leie av erstatningslokaler, Nord-Østerdal og Storsteigen videregående skoler, samt leieutgifter, fraflyttede lokaler, tannhelsetj. i Elverum 2,8 mill. kroner Dette foreslås dekket av økt aksjeutbytte fra Hedmark fylkeskraft AS Fylkesrådet har med utgangspunkt i framskrivninger for befolkningsutviklingen foreslått at anslaget for fylkeskommunens frie inntekter settes 2 mill. kroner lavere enn det som er anslått i beregningsteknisk dokumentasjon. Dette dekkes inn ved at den del av driftstilskuddet som skal dekke deler av fylkesveginvesteringene ikke priskompenseres. (Nivået på fylkesveginvesteringene er nominelt holdt uendret fra økonomiplanen). Årsbudsjett

21 Oppsummering Kapittel Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Renteutviklingen Normalt utgjør renta et vesentlig usikkerhetsmoment i et budsjett. For 2011 er situasjonen at av fylkeskommunens samlede lånemasse på mill. kroner (før låneopptaket i 2010 er gjennomført), er det rentebinding på vel 60%. Renteprognosene peker mot et fortsatt lavt rentenivå i Norge. I fra Norges Banks siste rentemøte (27. oktober 2010) pekes det på flere forhold som støtter opp om dette: Veksten i konsumprisene har vært mindre enn ventet, og prisveksten anslås å bli liggende rundt 1½ prosent fram til neste sommer. Norsk økonomi fortsetter å vokse moderat. I verdensøkonomien er usikkerheten fortsatt stor. Den forventede oppgangen i styringsrentene ute er skjøvet videre ut i tid, og langsiktige renter er svært lave. På denne bakgrunn vurderer fylkesrådet at renteutviklingen i 2011 ikke synes å representere et vesentlig usikkerhetsmoment i budsjettopplegget Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres direkte på virksomhetene, mens andre budsjetteres sentralt i fylkeskommunen. En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. Det er de elementene i pensjonsutgiftene som er mest uforutsigbare og som svinger mest fra år til år som er forutsatt håndtert sentralt i budsjettet, og som budsjetteres på en sentral post under hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellestiltak, i hovedsak reguleringspremie og premieavvik. Reguleringspremie er den premie som må betales til å dekke oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner i løpet av året som følge av lønnsvekst og vekst i grunnbeløpet i Folketrygden (G). (Reguleringspremien for Statens pensjonskasse er innarbeidet i den ordinære premiesatsen og blir budsjettert og regnskapsført direkte på virksomhetene.) Premieavvik er differansen mellom innbetalt premie og den forskriftsbestemte pensjonskostnaden som skal regnskapsføres. Et positivt premieavvik skal inntektsføres (dvs når innbetalt premie > regnskapsmessig pensjonskostnad) og et negativt premieavvik skal utgiftsføres. Dette varierer fra år til år. For å ha mulighet til å dekke årlige svingninger i disse pensjonsutgiftene i forhold til budsjettert nivå, er det etablert et pensjonsfond. Pensjonsfondet er pt på 19,1 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å videreføre det budsjetterte nivået fra 2010 på pensjonsutgifter (reguleringspremie, premieavvik mv) i 2011, samt ha pensjonsfondet som en buffer mot årlige svingninger. Et eventuelt merforbruk vil da bli dekket av pensjonsfondet og vil således ikke påvirke fylkeskommunens driftsresultat. Det er budsjettert med 15,0 mill. kroner til slike pensjonsutgifter i Årsbudsjett

22 Oppsummering Kapittel 3 Den ordinære premiesatsen til SPK for lærerne og KLP for øvrige ansatte budsjetteres direkte på virksomhetene. Denne premien er forutsigbar og kommuniseres fra SPK og KLP i løpet av budsjettprosessen. Virksomhetenes budsjettrammer korrigeres i tråd med endringer i disse premiesatsene, jf kapittel Totale utgifter og inntekter Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: BUDSJETT FORDELING AV BRUTTO UTGIFTER kroner Sentraladm./fellestiltak Utdanning Tannhelse Plan og miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Renter og avdrag Forslag til budsjett for 2011 er saldert med totale utgifter og inntekter på 2,5 mrd. kroner: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent Sum driftsutgifter hjovedtjeneste ,1 Renteutgifter ,9 Avdragsutgifter ,4 Overføring til investeringsbudsjettet ,6 Avsetning til fond Regnskapsmessig resultat Avskrivninger SUM utgifter ,5 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie ,0 SUM korrigerte utgifter ,5 Sum driftsinntekter hjovedtjeneste ,8 Fylkesskatt og rammetilskudd ,8 Mva-kompensasjon ,2 Renteinntekter ,8 Aksjeutbytte ,9 Bruk av fond ,0 Avskrivninger SUM inntekter ,5 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie SUM korrigerte inntekter ,5 Årsbudsjett

23 Oppsummering Kapittel 3 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for 2011: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter ,6 Inntekter ,8 2 Utdanning Utgifter ,4 Inntekter ,3 3 Tannhelse Utgifter ,0 Inntekter ,1 4 Plan og Miljø Utgifter ,0 Inntekter ,1 5 Kultur Utgifter ,0 Inntekter ,8 6 Næringsutvikling Utgifter ,3 Inntekter ,9 7 Samferdsel Utgifter ,0 Inntekter ,3 SUM hovedtjeneste 1-7 Utgifter ,1 Inntekter ,8 Fylkesskatt Inntekter ,6 Rammetilskudd Inntekter ,1 SUM frie inntekter Inntekter ,8 Mva-kompensasjon 1) Inntekter ,2 Sum driftsinntekter eskl renter ,6 Sum driftsutgifter eskl renter ,1 Brutto driftsresultat ,6 Renteutgifter Utgifter ,9 Renteinntekter Inntekter ,8 Avdragsutgifter Utgifter ,4 Aksjeutbytte 2) Inntekter ,9 Netto driftsresultat ,7 Avsetn til bundne fond 4) Utgifter Avsetn til disp.fond, mva-komp 3) Utgifter Avsetn til disp.fond, Utvandrermuseet Utgifter Bruk av bundne fond 4) Inntekter Bruk av disp.fond Inntekter Overføringer til inv.budsjettet 5) Utgifter Regnskapsmessig resultat Utgifter SUM ) Gjelder mva-kompensasjon knyttet til investeringer. 2) Gjelder bruk av akjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS i driftsbudsjettet. 3) Gjelder avsetning til momsreguleringsfondet, både ift tilpasning av fylkeskommunens budsjett til nye regler for mva-kompensasjon og et varierende inv.nivå, samt til saldering av Årsbudsjett ) Regnskap 2009 angir avsetninger til og bruk av bundne fond på alle hovedtjenester inkl hovedtjenestene ) Gjelder overføring til investeringsbudsjettet knyttet til forvaltningsreformen/fylkesveger på 85,2 mill. kroner, samt 3,2 mill. kroner som er lagt inn som finansiering av investeringer i driftsbudsjettet gjennom bruk av aksjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS, jf Økonomiplan Årsbudsjett