Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014"

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2014

2

3 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD 1 1. INNLEDNING OVERORDNEDE MÅL FOR FYLKESKOMMUNEN Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Regional planstrategi (2020) Visjon og verdier i Samarbeid som hovedvirkemiddel Fylkeskommunens målstruktur Styrings- og utviklingsdialogmøter Virksomhetsstyringssystemet Corporater RAMMEBETINGELSER Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Rammebetingelser for økonomiplanperioden Nærmere om beregningen av Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for Andre budsjettforutsetninger OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET Hovedutfordringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 hovedsatsinger og salderingen Effektivisering av driften Håndtering av usikkerhetselementer i økonomiplanperioden Totale utgifter og inntekter Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

4 Innholdsfortegnelse 5. INVESTERINGER, FINANSIERING, RENTER OG AVDRAG MV Investeringsprogrammet Finansiering av investeringene Renter og avdrag Momskompensasjon på investeringer Kapitalnedsettelser Eidsiva Energi AS Tilbakeholde utbyttemidler i Hedmark Fylkeskraft AS «bufferfond» Rentekompensasjonsordninger NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING, INTERNASJONALT SAMARBEID OG FOLKEHELSE HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag 3. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall *** *** Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

5 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD I skrivende stund er 97,3 prosent av alle arbeidsføre hedmarkinger i arbeid, og vi har god vekst på mange barometre som vi kan måles på. Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene. For enkelte deler av vårt næringsliv, er situasjonen inn mot starten av 2014 krevende. I slike situasjoner er det viktig med god styring, aktivt eierskap og politisk vilje for å motvirke negative endringer. Fylkesrådet legger fram en ambisiøs økonomiplan for de neste fire årene, der vårt mål er å følge opp de satsingene som «Hedmarkserklæringen » vektlegger. Erklæringen vektlegger samarbeid som en viktig pilar i utviklingen av Hedmark. Dette gjelder fortsatt. Vi får ikke utviklet Hedmark ved å sitte på hver vår tue. Budsjettet for 2014 og økonomiplanen bærer da også bud om at det kun er i samarbeid og fellesskap med hele Hedmark fylke, at vi kan nå våre mål. Det viktigste vi fra fylkesrådets side gjør for en bedre framtid for Hedmarks innbyggere framover, er å legge til rette for at barn og unge får ei utdanning og et utdanningsløp som legger grunnlaget for arbeid livet igjennom. De siste årene har vi sett en positiv utvikling, der stadig flere elever fullfører videregående opplæring. For oss er dette hovedfokus også i årene som kommer. Vi ønsker å gi våre elever og lærere gode arbeidsforhold. Derfor er det tatt store løft på investeringssiden for skolene våre de siste årene. Økonomiplanen varsler fortsatt høy investeringstakt, med særskilt fokus på Storhamar og Ringsaker videregående skoler, samt oppstart rehabilitering av Elverum videregående skole på slutten av planperioden. Fylkesrådet i Hedmark vil understreke at offentlig sektor og lokalt næringsliv er avhengig av hverandre i arbeidet med å skaffe lærekontrakter til våre ungdommer. Vi er mange som er med i kampen om de kloke hodene i årene framover, og derfor må vi gi dette arbeidet prioritet framover. Vi har som mål at hver og en av oss, enten vi er en hard eller mjuk trafikant, skal komme seg trygt fram i fylket vårt. Rundt omkring i hele Hedmark ser vi nå resultatene av en bevisst og nødvendig satsing på infrastruktur og samferdsel. Dersom vi i Hedmark fortsatt skal være et attraktivt boområde for pendlere med jobb i Oslo/Akershus-området, må vi holde trykket oppe på en fortsatt utbygging av livsviktige samferdselsårer som E6, E16, Rv.3/25, Kongsvingerbanen og Dovrebanen. Men også vi fra fylkeskommunens side skal gjøre vårt for å sikre våre innbyggere et sikkert samferdselsnett. Derfor foreslår vi å bruke over en halv milliard kroner årlig på investeringer, drift og vedlikehold på våre fylkesveger. Dette, sammen med en større satsing på utvikling av kollektivtilbudet, flere gang- og sykkelveier og miljøtiltak, skal bedre tilbudet reisende, pendlere og mjuke trafikanter i Hedmark. For å få til en skikkelig satsing i Hedmark, kreves det at fylkeskommunen tar sin rolle som regional utviklingsaktør på alvor. Fylkesrådet ønsker at vi skal være en smidig lagspiller i rollen som utviklingsaktør av våre lokalsamfunn, tettsteder og av næringslivet. Videre skal vi fortsatt arbeide for å redusere klimagassutslipp, bedre miljøforvaltningen og være aktive Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Fylkesrådets forord kulturminneforvaltere. Hedmarks rike kultur- og organisasjonsliv, det være seg teater, museer, biblioteker, er med og skaper et mer attraktivt fylke, og det øker livskvaliteten til våre innbyggere. Fylkesrådet vil spesielt peke på betydningen av at vi er fysisk aktive som et ledd i målet om økt livskvalitet. Midt i økonomiplanperioden arrangeres Ungdoms-OL 2016 i Innlandet. Her har vi som mål at mange av Hedmarks ungdommer blir med i både organiseringen og gjennomføringen av arrangementet, og fylkesrådet vil bruke dette arrangementet til å løfte vårt eget engasjement for fysisk aktivitet blant unge, rekruttering av frivillige og deltakelse i kultur- og idrettsarbeid. Etter stortingsvalget 2013 har landet fått en ny regjering. Den nye regjeringen og deres samarbeidspartier har varslet endringer for fylkeskommunenes arbeid i årene som kommer. Hva dette vil innebære, er imidlertid høyst uklart. Derfor legger fylkesrådet i Hedmark fram sitt årsbudsjett for 2014 og økonomiplanen for under den klare formening om at fylkeskommunens oppgaver som ivaretas av våre nærmere 2000 ansatte er viktig for utviklingen av hele Hedmark fylke. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Lasse Juliussen Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas den økonomiske rammen for de neste 4 årene og gir føringer for hvordan denne rammen skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2013, som munnet ut i en strategi- /rammesak som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2013, jfr. sak 34/13. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 høsten 2013, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i deres møte i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014: Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesrådet Tidsplan for Økonomiplan /Årsbudsjett /2 8 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Resultater/måloppnåelse Utfordringer i perioden / HALVÅR Fylkestinget Fylkesrådet orienterer om tidsplan (kopiert opp og delt ut) 4-5/3 10 Fylkestinget Behandling - Årsrapport, årsregnskap/årsberetning og disponering av 2012-resultatet /4 18 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 19 Fylkesrådet Vedtak - Strategisak/rammesak 21/5 21 Fylkestinget Behandling - Strategisak/rammesak 10-12/ HALVÅR Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er strategi-/rammesak behandlet i juni-tinget) 30/8 35 Ungdommens fylkesting, arbeidsutvalget Orientering om økonomiplan-/budsjettarbeidet 6/9 36 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Oppsummering/presentasjon av mottatte innspill 27/9 39 STATSBUDSJETTET 2014 Forslag til statsbudsjett for 2014 fra Stoltenberg-regjeringen 14/10 42 Fylkesrådet og fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Prosess i oktober og første halvdel av november - salderingsdrøftinger (drifts- og investeringsopplegg) okt/nov Y-nemnda Orienteringer om status i øk.plan-/budsjettarbeidet 17/10 42 Fylkestinget FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune 4-5/11 45 TILLEGGSPRP. TIL STATSBUDSJETTET /11 45 Fylkesrådet Drøfting - Frads forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 46 Fellestillitsvalgtutvalget (FTU) Drøfting av fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 11/11 46 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 11/11 46 Fylkesrådet Vedtak - Frads forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 47 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 50 Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 2. OVERORDNEDE MÅL FOR FYLKESKOMMUNEN 2.1 Fylkesrådets tiltredelseserklæring - Hedmarkserklæringa II ( ) Utgangspunktet for arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 er tiltredelseserklæringen som det forrige fylkesrådet la fram etter valget i Erklæringens hovedlinje er å føre en politikk som skal sikre en befolkningsutvikling som fører til at vi får innbyggere i Hedmark. Dette er viktig for å sikre et bærekraftig Hedmark på lang sikt. Den praktiske politikken fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil rettes inn mot målet om innbyggere. Befolkningsvekst er viktig fordi det gir levedyktige byer, tettsteder og grender og større mangfold, flere muligheter og økonomisk vekst. Det er også viktig for å sikre inntektene til fylkeskommunen og kommunene, gjennom skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Samarbeid er nøkkelen og hovedvirkemiddelet for å utløse det potensialet som ligger i Hedmark fylkes mange fortrinn. Fylkesrådet vil samarbeide med kommuner, frivillig sektor, næringsliv, organisasjoner og statlige myndigheter. 2.2 Regional planstrategi (2020) Regional planstrategi er det gjeldende overordnede planverktøyet og avløste tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelsen av ny planlov 1. juli Fylkestinget vedtok sin første regionale planstrategi 18. september 2012, jf FT-sak 66/12. Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til planbehovet i perioden. Den regionale planstrategien har definert følgende satsingsområder: Attraktivitet Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Klima, energi og naturressurser. Som styringsdokument skal regional planstrategi danne det overordnede strategiske grunnlaget for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. 2.3 Visjon og verdier Regional planstrategi har følgende visjon for Hedmark: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i 2020 Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 Samtidig har Hedmark fylkeskommune som virksomhet en egen visjon for sitt arbeid. Hedmark fylkeskommune har følgende visjon: Vi er pådrivere og lagspillere i samfunnsbyggingen I arbeidet med å nå målet og visjonen skal fylkeskommunen preges av åpenhet, romslighet og engasjement. Dette er verdier som fylkesrådet ønsker at organisasjonen og virksomheten skal tufte sitt arbeid på i 2020 En framskriving av befolkningstall etter Statistisk sentralbyrås alternativ for middels nasjonal vekst for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring gir følgende utvikling for ulike aldersgrupper i fylket for økonomiplanperioden: Befolkningsutvikling - aldersgrupper. Antall personer Faktisk Antall Endringer Antall % 0-15 år ,8 % år ,5 % år ,0 % år ,4 % år ,9 % Over 75 år ,0 % Sum ,2 % Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Innbyggertallet i Hedmark per 1. januar 2013 var , en økning på 928 innbyggere siste år. Befolkningsutviklingen i Hedmark har betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og for fylkeskommunens inntekter. Selv om det er befolkningsvekst, vokser befolkningen i Hedmark mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette medfører at tildelinger basert på folketall gir lavere relativ andel til Hedmark. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen år. Befolkningsframskrivingene viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden innbyggere i 2020 Målet om innbyggere er ambisiøs og krevende. Mange av de virkemidler som er aktuelle disponeres av andre enn fylkeskommunen (kommuner, stat, andre fylkeskommuner, næringsliv, mv.), og fylkeskommunen må samarbeide med disse for å få økt bosetting i fylket. I tillegg til å fortsette å utvikle samarbeidet på de etablerte arenaer (Arena Innlandet, Enhetsrådet, Østlandssamarbeidet, Fjellregionsamarbeidet, Regionrådene), vil det bli lagt vekt på målrettet å jobbe inn i mot geografiske områder som etter fylkesrådets syn: har et uutnyttet potensiale for befolkningsvekst Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 er preget av befolkningsnedgang/stagnasjon Fylkesrådet vil peke på at befolkningsveksten er positiv på Hedmarken, samt i Elverum. Skal målene om befolkningsutvikling nås er det nødvendig at disse områdene får en forsterket vekst fremover, samtidig som veksten også kommer i hele fylket. Et særlig potensiale bør ligge i en sterkere utvikling rundt Kongsvingerområdet. Det vurderes fra fylkesrådets side som viktig å ha et sterkere fokus og orientering mot utviklingen i Oslo og Akershus i årene fremover. Hedmark fylkeskommune er, som ledd i dette, tatt opp som formelt medlem i Osloregionsamarbeidet fra 1. januar De fire regionrådene har i sine strategi- og handlingsplaner fulgt opp ambisjonen og målet om befolkningsvekst: Hamarregionen: «Hamarregionen » Glåmdalsregionen: « i 2020» Sør-Østerdalsregionen: « i 2020» Fjellregionen: « i 2020 klart vi kan» Videre har regionrådene i sine strategi- og handlingsplaner frem mot 2015 og 2016 definert sine hovedsatsingsområder man ønsker å fokusere det politiske samarbeidet i regionen på, og som skal bygge opp under den regionale planstrategien og målet om befolkningsvekst i Hedmark. I framskrivningen vist i tabellen nedenfor vil Hedmark mangle ca innbyggere for å nå målet om innbyggere innen utgangen av (Faktiske tall) Endring SSB's middels nasjonal vekst Antall % Glåmdal ,4 % Hedmarken ,7 % Nord-Østerdal ,1 % Sør-Østerdal ,6 % Sum Hedmark ,3 % Ser en på en tilsvarende framskrivning for befolkningsutviklingen i Oslo og Akershus, viser den følgende: (Faktiske tall) Endring SSB's middels nasjonal vekst Antall % Oslo og Akershus ,2 % Dette er en vekst som både vil skape store utfordringer, men også store muligheter i dette området, og som Hedmark bør kunne være en del av. Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 De tjenester fylkeskommunen har ansvar for, har i fylkesrådets framlegg til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 et årlig utgiftsnivå på ca. 2,9 mrd. kroner. I tillegg kommer et investeringsprogram i økonomiplanperioden på 1,5 mrd. kroner. Dette er midler som kanaliseres inn på viktige tjenesteområder og som er med på å gjøre Hedmark til et stadig bedre fylke å bo og arbeide i Attraktivitet Attraktivitet er et av fire satsingsområder i den regionale planstrategien. Attraktivitet er sentralt for målet om å oppnå befolkningsvekst i Hedmark har hatt fødselsunderskudd de siste årene, og befolkningsveksten har kommet som netto innflytting på grunn av innlandsflytting og innvandring. Flyttestrømmer påvirkes av bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. For fylkeskommunen må man først og fremst jobbe med bedriftsattraktivitet og vekst i næringsutviklingen. Telemarksforskning som har jobbet med attraktivitet på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, mener at svak flyttebalanse i Hedmark først og fremst skyldes lav arbeidsplassvekst, og at bostedsattraktiviteten synes normal. Bostedsattraktivitet er i hovedsak kommunenes ansvar. Her kan fylkeskommunen bistå i arbeidet og bidra til samarbeid mellom kommunene. Når det gjelder besøksattraktivitet, er dette en oppgave for fylkeskommunen og kommunene i samarbeid. Hedmark har mange utfordringer knyttet til attraktivitet. Hedmark er blant de fylkene som har dårligst resultat i grunnskolen, har lavest utdanningsnivå og med relativt få arbeidsplasser i forhold til befolkningen, spesielt innenfor sektorer som krever høy kompetanse. Hedmark scorer i tillegg lavt på innovasjon og nyskaping. I Regional planstrategi fremheves de områdene man mener er Hedmark sine fortrinn, og som man bør fokusere på: Trygge oppvekstmiljøer Godt og stabilt klima og fine naturområder Relativt rimelige boliger Lave levekostnader Kort reiseavstand til Oslo og Gardermoen fra mange deler av fylket I tillegg har Hedmark en egen høgskole, med mange studietilbud innen fagområder og yrker der det vil være behov for arbeidskraft i fremtiden (lærere, sykepleiere, økonomer mv). Fylkesrådet vil arbeide videre med attraktivitet gjennom å samarbeide med kommunene, målrettet bruk av regionale utviklingsmidler og påvirkning overfor regjering og storting. 2.5 Samarbeid som hovedvirkemiddel De ambisjonene som fremgår av regional planstrategi er krevende å realisere og det er bred enighet om at ingen kan løse dem alene. Samarbeid er derfor fastlagt som et Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 avgjørende prinsipp om ambisjonene skal kunne nås. Hedmark har mange utfordringer, men også mange muligheter, og samarbeid er nøkkelen for å utløse det samlede potensialet som ligger i fylkets mange fortrinn. 2.6 Fylkeskommunens målstruktur I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det for første gang presentert en helhetlig målstruktur for Hedmark fylkeskommune. Denne målstrukturen skal blant annet støtte opp om ambisjonen om innbyggere i For å kunne sammenligne og vurdere en utviklingstrend, er det et poeng å velge resultatindikatorer som er mest mulig stabile over tid. Likevel er det viktig at man løpende vurderer om indikatorene virker etter hensikten, om datakvaliteten er god nok mv. Derfor legges det opp til at man årlig reviderer målstrukturen. Oversikten under skisserer dette og viser hvilke forhold som drøftes og avklares gjennom arbeid med i de ulike styringsdokumentene: Virksomhetsplan 2014 Tjenesteområdene Satsingsområder Overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer Tiltak og aktiviteter I målstrukturtabellen under den enkelte hovedtjeneste angis det hvilke resultatindikatorer som kan måles årlig og hvilke som kan måles tertialvis. De indikatorene som kun kan måles årlig vil det ikke kunne rapporteres på ved tertialrapporteringen gjennom året. I noen tilfeller vil man likevel kunne gi en verbal beskrivelse av status på disse områdene selv om det ikke foreligger et konkret resultat. Tabellene inneholder også en kolonne for resultat 2012 og i noen tilfeller for Siden flere av resultatindikatorene er nye enten i 2012 eller i 2013, vil det ikke i alle tilfeller foreligge resultater for årene 2011 og Der man ikke har funnet egnede resultatindikatorer, vil man beskrive status for området på en kvalitativ måte. Tabellen på neste side viser fylkeskommunens overordnede mål med tilhørende hovedmål gruppert etter satsingsområder. Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel 2 De overordnede målene skal bidra til at Hedmark fylkeskommune kan fylle sin rolle som regional utviklingsaktør og bidra til oppfyllelse av ambisjonen om i Kjernen i det regionale utviklingsansvaret er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i Hedmark Overordnede mål Hovedmål med referanse til hovedtjeneste og økonomiplankapittel for nærmere beskrivelser Hovedmål Hovedtjeneste Kapittel Satsingsområde: Kompetanse og næringsutvikling A Bidra til å høyne utdanningsnivået blant Hedmarks 1 Flere gjennomfører videregående opplæring med 2 Utdanning Kap 7 befolkning bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 1 Bibliotekene som gode møteplasser for leseglede, 5 Kultur Kap 10 offentlig samtale og debatt B Bidra til å utvikle kompetanse som etterspørres av 1 Tilrettelegge for at det skapes nye- og utvikle 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 næringslivet i Hedmark og bidra til innovasjon og nyskaping som gir arbeidsplasser eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark samarbeid og folkehelse C Hedmark skal ta del i internasjonale utfordringer og 2 Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkeskommunens 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 muligheter for å fremme et bærekraftig, åpent og robust samfunn med høy kompetanse og rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver samarbeid og folkehelse verdiskaping 3 Internasjonalt samarbeid skal styrke fylkets 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 konkurransekraft, kompetanse og medvirkningskraft samarbeid og folkehelse 4 Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns-og solidaritetsansvar samarbeid og folkehelse Satsingsområde: Attraktivitet D Gjennom høy attraktivitet og et godt omdømme, 1 Tilgang på attraktive boliger som kan bidra til tilflytting 4 Plan og miljø Kap 9 bidra til at en større andel av befolkningsveksten på og bolyst i hele Hedmark Østlandet skjer i Hedmark 2 Attraktive byer og tettsteder for tilflytting og bolyst 4 Plan og miljø Kap 9 2 Museene som sterke samfunnsaktører 5 Kultur Kap 10 3 Et mangfoldig kunst-og kulturliv som 5 Kultur Kap 10 utfordrer,begeistrer, foredler og engasjerer Satsingsområde: Infrastruktur E Bidra til en sikker og fremdriftsrettet infrastruktur 1 Utvikle attraktivitet og vekstpotensial i byer og 7 Samferdsel Kap 12 med god framkommelighet på veg, gode kollektivløsninger og sikkerhet for alle grupper tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling (RSP byer og tettsteder) 2 Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og 7 Samferdsel Kap 12 miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra (RSP regional) Satsingsområde: Klima, energi og naturressurser F Bidra til at det regionale utviklingsarbeidet og 4 Energi- og klimasatsingen skal bidra til en bærekraftig 4 Plan og miljø Kap 9 Satsingsområde: Folkehelse G Bidra til god folkehelse i befolkningen utvikling med reduserte klimagassutslipp, god bruk av fylkets naturressurser og et trygt samfunn tilpasset fremtidige klimaendringer. Målet er at fylkets innbyggere skal leve i et attraktivt, grønt og trygt Hedmark 6 Sikre og istandsette et representativt utvalg kulturminner/-miljøer som del av en helhetlig miljø- og arealforvaltning 4 Plan og miljø Kap 9 1 Gjennom et godt tilgjengelig tilbud med vekt på 3 Tannhelse Kap 8 forebygging bidra til god tannhelse 5 Redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 samarbeid og folkehelse 6 Oppdatert kunnskap om faktorer i lokalsamfunnet som 6 Næringsutv., internasj. Kap 11 påvirker helsen samarbeid og folkehelse 4 Flere fysisk aktive Hedmarkinger 5 Kultur Kap 10 5 Systematisk og strategisk arbeid med likestilling og mangfold 5 Kultur Kap 10 3 Flyktninger og innvandrere blir boende som ressurser i 4 Plan og miljø Kap 9 muligheter lokalsamfunnet I Godt og konstruktivt samarbeid med kommunene 5 God kommunal veiledning 4 Plan og miljø Kap 9 J Gjennom god økonomistyring sørge for en sunn 2 Tilrettelegge for god økonomi- og virks.styring 1 Sentraladm. - Økonomi Kap 6 økonomi som gir handlingsrom 3 Levere regnskaps- og lønnstjenester av så god kvalitet at de øvrige deler av fylkeskommunen til enhver tid får dekket behovet for disse tjenestene 1 Sentraladm. - Regnskap Kap 6 L tjenesteutviklingen skal være bærekraftig og tilpasset fremtidige klimautfordringer Mål som understøtter flere satsingsområder H Bidra til et Hedmarkssamfunn der alle uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser og K Gjennom en kompetent, effektiv og fleksibel administrasjon bidra til at fylkeskommunens øvrige mål nås på en etisk forsvarlig måte Bevare og utvikle fylkeskommunens eiendoms- og bygningsmasse på en slik måte at de bidrar til en positiv opplevelse av fylkeskommunens tjenestetilbud 1 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til gode tjenester og 1 Sentraladm. - Personal Kap 6 oppfyllelse av fylkeskommunens målsettinger, og skal sikre at medarbeiderne utvikler seg, føler seg verdsatt og ivaretatt 4 Kompetent arkivtjeneste med godt tjenestetilbud 1 Sentraladm. - Arkiv Kap 6 5 Gode, sikre og brukervennlige IT-systemer 1 Sentraladm. - IKT Kap 6 6 God intern og ekstern kommunikasjon 1 Sentraladm. - Komm. Kap 6 7 Anskaffelse av varer, tjenester, bygg og anlegg på en måte som bidrar til effektiv drift samtidig som man opptrer som ansvarlig samfunnsaktør 8 Yte servicetjenester som gir kundene et godt førsteinntrykk og god kundeopplevelse 9 Gi brukerne gode og effektive bygg til lavest mulig kostnad over tid, samtidig som hensyn til miljø, helse, kulturarv og estetikk ivaretas og realverdiene i eiendommene bevares og utvikles 1 Sentraladm. - Eiendom og innkjøp 1 Sentraladm. - Eiendom og innkjøp 1 Sentraladm. - Eiendom og innkjøp Økonomiplan /Årsbudsjett Kap 6 Kap 6 Kap 6

14 Overordnede mål for fylkeskommunen Kapittel Styrings- og utviklingsdialogmøter Fra 2012 ble det innført styrings- og utviklingsdialog med alle fylkeskommunens virksomheter (videregående skoler, Tannhelsetjenesten, Eiendom og innkjøp) og fylkessjefsområder, hvorav ett på våren (styrings- og utviklingsdialog 1) og ett på høsten (styrings- og utviklingsdialog 2). I de to årene man har gjennomført møtene har opplegget vært litt forskjellig, og man har gjort seg nyttige erfaringer. I forbindelse med videreutvikling av virksomhetsstyringssystemet for fylkeskommunen, er det naturlig at også styringsdialogmøtene videreutvikles og ses på i sammenheng med andre styrings- og rapporteringsprosesser. 2.8 Virksomhetsstyringssystemet Corporater Som en del av ny ERP-løsning anskaffet fylkeskommunen et eget system for å understøtte virksomhetsstyringen; Corporater. Dette systemet er foreløpig tatt i bruk ved de videregående skolene og Tannhelsetjenesten. Etter planen skal fylkessjefsområdene ha fått systemet implementert i løpet av høsten 2013/vinteren For Eiendom og innkjøp, staber og serviceenheter er det planlagt implementering i 2014, og Corporater vil med det være tilgjengelig for alle lederne i fylkeskommunen. Systemet er fleksibelt og det er lagt stor vekt på at systemet både skal: - være hensiktsmessig i den interne styringen ved den enkelte virksomhet - benyttes som grunnlag for styrings- og utviklingsdialogen mellom fylkesdirektør og virksomhetsleder/fylkessjefer - benyttes som grunnlag for periodevise rapporteringer gjennom året og i årsrapporteringen Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Rammebetingelser Kapittel 3 3. RAMMEBETINGELSER 3.1 Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2014 Solberg-regjeringen la frem sin tilleggsproposisjon om endringer i statsbudsjettet 2014 den 8. november. Dette er endringer i forhold til forslag til statsbudsjett 2014 som ble lagt frem av Stoltenberg-regjeringen den 14. oktober Den nye regjeringen prioriterer satsing på vekstregioner. Hva dette vil bety for Hedmark fremover er foreløpig vanskelig å si. Det gjøres prioriteringer i tilleggsproposisjonen som etter fylkesrådets vurdering har negativ betydning for Hedmark. Reduksjon i tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling (13.50-midler) Solberg-regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2014 en reduksjon på ca 360 mill. kroner sammenlignet med 2013 i de statlige midlene til regional utvikling. Innsatsen skal spisses mot innovasjon og nyetablering. Midler til bedriftsrettede tiltak prioriteres. Fylkesfordelingen av bevilgningen på posten vil bli vurdert på nytt. Kommunalog moderniseringsdepartementet vil konkretisere dette i tilskuddsbrevene til fylkeskommunene Vekst i samlede og frie inntekter Solberg-regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,5 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at anslaget for den kommunale deflatoren er oppjustert fra 3,0 til 3,1%. De frie inntektene anslås å vokse med knapt 5,5 mrd. kroner fra 2013 til Av veksten går knapt 1,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Økningen i frie inntekter er i hovedsak knyttet til økt satsing på fylkesveger. Økt satsing på fylkesveger I Nasjonal transportplan ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesvegene. Rammen for 10-årsperioden er 10 mrd. kr. Solberg-regjeringen foreslår at den samlede økningen blir på 780 mill. kroner. Midlene er fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. (Kartleggingen er utført av Statens vegvesen, som leverte rapport i februar 2013.) Den økte satsingen på fylkesveger er delvis finansiert gjennom en omprioritering av 250 mill. kroner fra midler. Oppgavekorrigeringer Fylkeskommunene er kompensert i rammetilskuddet på grunn av nye oppgaver: Rett til påbygg etter fagbrev: I 2014 er fylkeskommuner kompensert gjennom rammetilskuddet med samlet 95,1 mill. kroner knyttet til innføring av rett til påbygging etter fagbrev. Helårsvirkningen av forslaget er anslått til 235 mill. kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Rammebetingelser Kapittel 3 Økt lærlingtilskudd: I Solberg-regjeringens tilleggsproposisjon legges det opp til å styrke fag- og yrkesopplæringen for å bidra til at flere fullfører videregående utdanning. Lærlingtilskuddet økes, og det etableres en ny tilskuddsordning for å stimulere flere bedrifter til å ta inn lærlinger. Fylkeskommunene kompenseres over rammetilskuddet med samlet 79 mill. kroner. Merutgifter knyttet til befolkningsutvikling og økte pensjonskostnader må dekkes innenfor vekten i frie inntekter Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Veksten i frie inntekter må dekke økte pensjonskostnader. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Kommunal- og regionaldepartementet) gjorde i forbindelse med den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett 2014 et grovt anslag som viser at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusive amortisering) for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1¾ mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Hovedårsaken til de økte pensjonskostnadene er at en over tid har hatt en kombinasjon av høy lønnsvekst og lavt rentenivå, samt at man ikke har kompensert for høyere gjennomsnittlig levealder i befolkningen. Kompensasjon for anslått pris- og kostnadsvekst (deflator) I forslag til statsbudsjett for 2014 fra Solberg-regjeringen er anslaget på pris- og kostnadsvekst oppjustert til 3,1%. Bakgrunnen er at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er oppjustert. Realveksten i samlede og frie inntekter kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Lønnskostnader utgjør knapt 2/3 av deflator. Lønnsveksten fra 2013 til 2014 anslås til 3½ pst. 3.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Kommunesektorens inntekter i 2013 I forslag til statsbudsjett 2014 ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert i 2013 i forhold til anslått i revidert nasjonalbudsjett med om lag 1,8 mrd. kroner. Fylkeskommunenes andel av økningen er anslått til 350 mill. kroner. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2013 til For Hedmark fylkeskommune anslås økningen å kunne gi en merinntekt i 2013 på ca mill. kroner. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 anslås 3,0%, mens lønnsveksten anslås å bli 3,5%. Disse anslagene er ikke endret i forhold til anslagene i revidert nasjonalbudsjett Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser Kapittel Frie inntekter 2014 Etter Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 har KS foretatt beregninger som anslår at Hedmark fylkeskommunes frie inntekter i 2014 til 2.359,5 mill. kroner. Mye av veksten i frie inntekter er knyttet til økt satsing på fylkesveger. En gjør oppmerksom på at de beregninger som er gjort er bygget på tallmateriale som er utarbeidet av KS, etter som det ikke er utarbeidet ny beregningsteknisk dokumentasjon (les: Grønt hefte) fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med utgangspunkt i Solberg-regjeringens sitt forslag til statsbudsjett for 2014, kan realveksten i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune fra 2013 til 2014 anslås som følger: Frie inntekter Hedmark fylkeskommune Mill. kroner Frie inntekter 2013 etter Kommuneprp 2014/RNB ,8 jf Budsj.just.sak FT-sak 52/13 Oppgavekorrigeringer 2013, jfr Budsj.just.sak FT-sak 52/13 Økt fylkesvegvedlh i 2013/flomskader, engangsbevilgning i ,5 Økt handlingsrom i 2014 Avsetning midler til pensjonsfondet/engangsbevilgning i ,4 Økt handlingsrom i 2014 Div engangsbevilgninger ,4 Økt handlingsrom i 2014 Sum 19,3 Økt handlingsrom i 2014 Sum etter oppgavekorrigeringer ,1 Oppjustering til 2014-kroner - deflator: 3,1% 69,0 3,1 % Sum korrigert ramme 2013 oppjustert til 2014-kroner 2 294,1 Tilleggs.prp til statsbudsjettet nivå frie inntekter 2 359,5 Jf foreløpige beregninger fra KS Realvekst fra 2013 til 2014: 65,4 Økte pensjonskostn 2014, dekkes innenfor veksten fri inntekter -16,0 Korr/uttrekk for befolkningsutv ,0 Realvekst korrigert for økte pensjomskostn. og befolkningsutv. 46,4 I anslaget over er det også tatt inn dekning av 16 mill. kroner i anslåtte økte pensjonskostnader i 2014, som må dekkes av veksten i frie inntekter. Dette er et grovt anslag ut i fra et landstall på 1,75 mrd. kroner, som ble anslått i Stoltenberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2014 Videre er det lagt til grunn et uttrekk i rammetilskuddet på 3,0 mill. kroner som følge av en antatt svakere befolkningsutvikling i Hedmark enn på landsbasis. Dette tilsvarer trekket i 2013-budsjettet. I Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjettet 2014 er realveksten til fylkeskommunene i hovedsak begrunnet i økt satsing på fylkesveger. Videre er det lagt til grunn at følgende endringer/oppgavekorrigeringer må dekkes innenfor rammen av frie inntekter: Fagskoler/forvaltningsreformen, økt antall elever Rett til påbygg etter fagbrev Økt lærlingtilskudd, jf tilleggsprp. til statsbudsjettet Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser Kapittel 3 Samferdselsmidlene knyttet til forvaltningsreformen og realveksten på 780 mill. kroner knyttet til opprustning og fornying av fylkesvegene, gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. Midlene til fylkesveger er fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. (Kartleggingen er utført av Statens vegvesen, som leverte rapport i februar 2013.) Hedmark fylkeskommunes andel av dette vil kunne utgjøre om lag 27 mill. kroner. Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kr i 2010 knyttet til forvaltningsreformen har til nå blitt fordelt på grunnlag av veistandard, veilengde, innbyggertall, bindinger knyttet til investeringsprosjekter som var igangsatt da fylkeskommunene overtok ansvaret, og noe skjønnsmessig fordeling. Siden bindingene på investeringsprosjektene utløper i 2013, er det fra 2014 foreslått å fordele disse midlene etter veilengde vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Midlene til drift og vedlikehold fordeles ut fra det Vegdirektoratets MOTIV-modell, som er en modell for beregning av behov for midler til drift og vedlikehold av vegnettet Reduksjon i tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene med ca 360 mill. kroner sammenlignet med Hedmark har en relativt stor andel av disse midlene, og må dermed antas å få en tilsvarende stor reduksjon i sin overføring. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvilken beregningsnøkkel som velges og hva som er de konkrete tallmessige effektene, da det vises til at konkretiseringer først vil foreligge ifm utsendelse av tilskuddsbrevene. Brevene mottas normalt i januar/februar. Fylkeskommunenes tilskudd til Innovasjon Norge, kommunale næringsfond, omstillingsmidler m.m. kommer også over denne budsjettposten. Regjeringen understreker at videre innsats skal spisses mot innovasjon og nyetableringer i alle deler av landet, og at bedriftsretta tiltak prioriteres. Hva dette faktisk innebærer for fordeling av de regionale utviklingsmidlene, er det ikke sagt noe om. 3.3 Rammebetingelser for økonomiplanperioden Økonomiske rammebetingelser for planperioden bygger på: Anslagene i tilleggsprp. til statsbudsjettet 2014 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2014 (jfr. foreløpige beregninger fra KS). Anslått vekst for resten av planperioden ut i fra bl.a. framskrivinger av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkingen og for aldersgruppen år (både absolutt og relativt). Fylkesrådet legger til grunn et nivå på frie inntekter i 2014 på 2.356,5 mill. kroner. Dette er iht KS sine beregninger etter Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 hensyntatt forutsatt trekk for befolkningsutvikling på 3,0 mill. kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser Kapittel 3 For årene er det i statsbudsjettet ikke lagt noen føringer for hvilken vekst kommunesektoren kan forvente. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det for perioden lagt til grunn en årlig realvekst på 0,25 %, som tilsvarer en årlig vekst på ca. 6,0 mill. kroner. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0-vekst for årene Følgende oppstilling viser fylkesrådets anslag for nivået på frie inntekter i økonomiplanperioden : Frie inntekter Budsjett Endringer (mill kroner) mill. kroner Ramme , , , , ,3 RNB 2013/Tilleggsprp. til statsbudsjettet ,2-164,2-164,2-164,2 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1.januar ,0 3,0 3,0 3,0 Anslått realvekst , årlig vekst - 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum frie inntekter , , , , ,5 Politiske signaler Solberg-regjeringen gir noen signaler i tilleggsproposisjonen om endringer som kan påvirke rammebetingelsene: Inntektssystemet Solberg-regjeringen ønsker å styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst. I dag beregnes rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner på grunnlag av innbyggertall per 1. juli før budsjettåret. Solberg-regjeringen vil vurdere telletidspunket for innbyggertall i inntektssystemet fram mot kommuneproposisjonen Kommunereform Solberg-regjeringen varsler i at de i 2014 vil starte et omfattende arbeid med en kommunereform. Gjennom en kommunereform vil regjeringen bidra til mer robuste kommuner, som også kan påta seg større oppgaver. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette senest i kommuneproposisjonen for Effektivisering Det er videre et behov for å se på hvordan vi kan effektivisere driften av fylkeskommunen og gjøre innsparinger på driftsbudsjettet. Dette henger sammen med: usikkerhet i forhold til rammetilskuddene til kommunesektoren fremover forventninger om lavere relativ tildeling til Hedmark på grunn av mindre vekst i befolkningen og nedgang i aldersgruppen år behov for økt egenfinansiering av investeringer En fleksibel og omstillingsdyktig organisasjon vil lettere kunne håndtere endringer i rammebetingelsene på en god måte. Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser Kapittel Nærmere om beregningen av Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2014 Anslagene i regjeringens opplegg for den del av de frie inntekter som rammetilskuddet utgjør, bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli, blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2014 vil foreligge i februar 2015 når skattetallene for 2014 er klare. I 2014 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2013-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2014 kan etter dette beregnes til 2.356,5 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Inntekt (mill. kroner) Regnskap 2012 Rev budsjett 2013 (Ft sak 52/13) Fylkesrådets forslag budsjett 2014 Fylkesskatt 779,4 796,0 854,6 Rammetilskudd 1 373, , ,9 Sum 2 152, , ,5 Fylkesskatt Etter innføring av ordningen med løpende inntektsutjevning i 2001, er det for det enkelte år en entydig sammenheng mellom skatteinngangen og inntektsutjevningen. Dette betyr at disse to inntektskomponentene må beregnes ut i fra de samme forutsetninger om den samlede skatteinngangen på landsbasis og Hedmark fylkeskommunes andel av denne, alt regnet i kroner per innbygger og prosent. Fylkeskommunens skatteinngang beregnes med utgangspunkt i det samlede skatteanslag for landets fylkeskommuner ut i fra Hedmark fylkeskommunes skatteandel. I forslag til statsbudsjett for 2014, er det anslått et landstall for skatteinngangen i fylkeskommunene på 28,2 mrd. kroner. Det er ut i fra dette tallet Hedmark fylkeskommunes andel kan beregnes. Dette gjøres ved at man regner ut landsgjennomsnittet for fylkesskatt pr. innbygger. Basert på tall for skatteinngangen i 2012 er fylkesskatt pr. innbygger i Hedmark beregnet til 79,0% av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i dette tallet for landsgjennomsnittet og ut fra innbyggertall per ( ), kan Hedmark fylkeskommunes skatteanslag for 2014 beregnes til 854,6 mill. kroner. Rammetilskudd Som tidligere nevnt baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, seg på befolkningstall per i året før budsjettåret, mens inntektsutjevningen baserer seg på befolkningstall per i budsjettåret. Økonomiplan /Årsbudsjett

21 Rammebetingelser Kapittel 3 Innbyggertilskuddet som er beregnet her, er basert på befolkningstall per , og er derfor endelig. Endelige tall for inntektsutjevningen i 2014 er klar i februar 2015 når endelige skattetall for 2014 foreligger. I fylkestingssak 52/13 Budsjettjustering 2013 Endringer i frie inntekter etter Kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv., er det anslått at fylkeskommunens rammetilskudd i 2013 reduseres med 3,5 mill. kroner som følge av endrede befolkningstall fra til I perioden økte landets befolkning med i overkant av personer. Per 1. juli 2013 var innbyggertallet i Norge på , som er en økning på 1,2% fra 1. juli foregående år. Hedmarks befolkning økte i samme periode med 849 personer, til , som er en økning på 0,4%. Det er endringer i aldersgruppen år som i størst grad påvirker både omfanget og fordelingen av fylkeskommunenes rammetilskudd. På landsbasis økte denne aldersgruppen med personer i perioden I Hedmark var det i samme periode en økning på 41 personer i denne aldersgruppen. Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2014 sammenlignet med tilsvarende tall etter budsjettrevideringen i fylkestingsak 52/13: Rev budsjett 2013 (Ft sak 52/13) Fylkesrådets forslag budsjett 2014 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 1 195, ,2 Ordinært skjønnstilskudd 17,0 17,2 Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning 1 212, ,4 Inntektsutjevning 197,8 198,5 Beregnet samlet rammetilskudd 1 409, ,9 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1.januar ,0 Sum 1 409, ,9 3.5 Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger I tilleggsprp. til statsbudsjettet for 2014 er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) på 3,1% i Årslønnsveksten er anslått til 3 ½ % og prisveksten 2,0%. Indeksen for beregning av deflatoren er basert på en normalfordeling av lønnsutgifter og andre utgifter. Det er lagt til grunn en lønnsandel på 67% i forhold til andre utgifter. En slik normalfordeling av kostnader forutsetter en relativt personalintensiv virksomhet. Det er i forbindelse med salderingen lagt til grunn en lavere prisvekst/priskompensasjon enn anslått i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2014, jf kap 4.3. Økonomiplan /Årsbudsjett

22 Rammebetingelser Kapittel 3 I fylkesrådets forslag til budsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2014, jf tabellen under: Redusert prisvekst/saldering Prosent Tilleggsprp. til Opprinnelig budsjett 2014 statsbudsj Generelt Hedmark Fylkesveger 2014 Trafikk Årslønnsvekst 3,5 3,5 - - Prisvekst 2,0 0,8-0,8 Deflator 3,1 2,7 2,2 - Den forutsatte lønnsveksten på 3,5% er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: o Virksomhetenes lønnsbudsjett er oppjustert med helårsvirkningen av oppgjøret, der overhenget utgjør anslagsvis 0,4%. o Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 35,6 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2014, tilsvarende 3,1%. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. For kompensering av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for forventet kostnadsvekst i 2013, er det lagt til grunn en deflator på 2,2%. Fylkesveger (driftsrammen) er kompensert med en prisvekst på 0,8%. Når det gjelder investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2014-kroner. Byggeprosjektene er oppjustert med statistisk sentralbyrås indeks for byggeprosjekter og fylkesveginvesteringene er oppjustert med deflator Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2014: Soner 1 1a 2 3 Satser/prosent 14,1 10,6 1) 10,6 6,4 Kommuner Elverum Eidskog Trysil Alvdal Hamar Grue Engerdal Kongsvinger Nord-Odal Folldal Løten Våler Os Ringsaker Åmot Rendalen Stange Åsnes Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Tynset 1) 10,6% inntil et fribeløp, deretter 14,1%. I prinsippet vil redusert avgift gjelde for omkring 60% av årsverkene for virksomheter i disse kommunene. Økonomiplan /Årsbudsjett

23 Rammebetingelser Kapittel Pensjonspremier Arbeidsgivers/virksomhetenes andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser er kommunisert fra Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2014: Statens pensjonskasse (SPK): 14,15% (13,09% i 2013) Kommunal landspensjonskasse (KLP) - fellesordning: 10,33% (9,96% i 2013) Kommunal landspensjonskasse (KLP) - folkevalgte: 27,92% (dette er satsen for 2013 det vil komme en ny ordning f.o.m. 2014) De økonomiske virkningene for de enkelte enheter/virksomheter i 2014 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for Samlet sett innebærer de økte premiesatsene i den ordinære/løpende pensjonspremien en utgiftsøkning for fylkeskommunen på i alt 7,8 mill. kroner fra 2013 til 2014, fordelt med 6,4 mill. kroner knyttet til SPK og 1,4 mill. kroner knyttet til KLP. Dette er innarbeidet i virksomhetenes budsjettrammer for I tillegg er det varslet fra KLP at reguleringspremien i 2014 vil øke betydelig, fra om lag 30 mill. kroner i 2013 til 55 mill. kroner i 2014 (inkl. arbeidsgiveravgift). Dette er premie som må betales til å dekke oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner i løpet av året som følge av lønnsvekst og vekst i grunnbeløpet i Folketrygden (G). Som følge av forventninger om høyere lønnsvekst i 2014 enn i 2013 antar KLP en høyere reguleringspremie for Reguleringspremien vil også bli påvirket av små overheng til Dette gir høyere nivålønnsvekst og bidrar til høyere reguleringspremie. Økonomiplan /Årsbudsjett

24 Oppsummering Kapittel 4 4. OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET 4.1 Hovedutfordringer Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 gir uttrykk for fylkesrådets samlede prioritering og i hvilken retning man ønsker å videreutvikle Hedmark. Ambisjonen om å øke befolkningen til i 2020 har naturlig nok påvirket prioriteringene. Fylkesrådet har vært opptatt av å legge frem et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er forsvarlig også etter planperiodens utløp. Sett i lys av ambisjonen om befolkningsvekst og forsvarlighet ut over planperioden, har det vært en hovedutfordring å avgjøre størrelsen på investeringsprogrammet. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram er ambisiøst og gjeldsnivået vil øke i perioden. Det vil alltid være en risiko for at eventuelle økninger i rente- og avdragsutgiftene får for sterkt utslag på fremtidig driftsnivå. Fylkesrådet har tatt denne utfordringen på alvor og iverksetter tiltak for å minimere denne risikoen. Et viktig grep i denne sammenhengen er å arbeide systematisk for å frigjøre ca. 1 % av driftsmidlene gjennom effektivisering innen planperiodens utløp. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 4.3. Videre vil fylkesrådet også vurdere muligheten av å disponere ytterligere midler innestående i Hedmark Fylkeskraft AS til egenfinansiering av deler av investeringsprogrammet. Dette vil bli tatt opp med Hedmark Fylkeskraft AS. Dersom Solberg-regjeringens forslag om reduksjon i midlene til regional utvikling blir vedtatt av Stortinget, vil det bli en utfordring for fylkeskommunen å tilpasse seg dette. Spesielt innen næringsutvikling er en stor del av fylkeskommunens arbeid knyttet til disse midlene som virkemiddel for utvikling av fylket. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt og når fylkeskommunens rammer er avklart. Fylkeskommunens økonomiplan og årsbudsjettet bygger på mange forutsetninger som hver på sin måte er usikre og vil kunne skape utfordringer i planperioden. Dersom det skulle komme endringer i fylkeskommunenes inntektssystem vil dette kunne by på utfordringer i form av et potensielt lavere inntektsnivå i fremtiden. Fylkesrådet har som basis for sine prioriteringer blant annet lagt vekt på at fylkeskommunens har god kontroll på økonomien og god styring av investeringsprosjektene. Det gjør det enklere å ta fatt på utfordringene man ser i planperioden, spesielt knyttet til det økende gjeldsnivået. 4.2 Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 hovedsatsinger og salderingen Fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 har tatt utgangspunkt i følgende plan- og styringsdokumenter: o Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Økonomiplan / Årsbudsjett

25 Oppsummering Kapittel 4 o Regional planstrategi o Vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 o Andre relevante overordnede styringsdokumenter o Strategi-/rammesaken om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, som ble behandlet i fylkestingets møte i juni 2013 (FT-sak 34/13) Disse dokumentene har gitt føringer på prioriteringer, mål og satsinger som er innarbeidet i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett Ved utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 har fylkesrådet lagt til grunn økonomiske rammer for 2014 slik de fremgår av Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett 2014, jfr. tilleggsproposisjon om endringer i statsbudsjettet. Realveksten i fylkeskommunens frie inntekter i 2014 anslås til om lag 46 mill. kroner, etter at økte pensjonskostnader er dekket inn. Realveksten er i stor grad knyttet til økt satsing på fylkesveger. Med bakgrunn i en anslått svakere befolkningsutvikling i Hedmark sammenlignet med landsgjennomsnittet og nedgang i aldersgruppen år, foreslås det lagt til grunn en 0- vekst for årene Fylkesrådet foreslår en fortsatt sterk satsning på videregående opplæring. Dette er viktig for å øke kunnskaps- og utdanningsnivået i Hedmark og er det sterkeste virkemiddelet fylkeskommunen har for å skape utvikling og vekst i Hedmark. I tillegg foreslår fylkesrådet følgende nye tiltak/hovedsatsinger for planperioden : o Økt satsing på fylkesveger o Styrket kollektivsatsning o Samfunnsanalyse/godstransport, toårig prosjekt o Økte midler til kulturområdet (Hedmark fylkesmuseum, Teater Innlandet, Turneorganisasjonen, RingsakerOperaen, Festspillene i Elverum, Kulturprisen, Hedmark og Oppland musikkråd) o «Kultur for læring»/treårig samarbeidsprosjekt o Økte midler til vg4 påbygg til generell studiekompetanse (jfr. statsbudsjettet 2014) o Investeringer i skolebygg Storhamar, Ringsaker og ELVIS o Økt tilskudd til lærlinger o Økt tilskudd til universell utforming 4.3 Effektivisering av driften Fylkeskommunenes inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, samt aksjeutbytte og andre inntekter. Rammetilskuddet og skatteinntektene omtales som fylkeskommunens frie inntekter og utgjør ca 80 % av de samlede inntektene. Hedmark sitt nivå på frie inntekter avhenger i stor grad av befolkning totalt og av andel åringer. Økonomiplan / Årsbudsjett

26 Oppsummering Kapittel 4 Det er usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Hedmark har befolkningsvekst, men ikke like stor prosentvis vekst som landet totalt. Dermed synker Hedmark sin andel av rammetilskuddet. Statistisk sentralbyrås sine prognoser tilsier også en nedgang i elevtallet gruppen år mens for landet samlet er det en svak oppgang. Solberg-regjeringen har også signalisert en ny regionpolitikk med fokus på storbyregioner, samt at det kan komme endringer i kommunesektorens inntektssystem. Alle disse faktorene tilsier at Hedmark fylkeskommune bør begynne å tilpasse seg et potensielt lavere inntektsnivå. Uansett usikkerheten knyttet til fremtidige inntekter, har alle organisasjoner behov for å jobbe med effektivisering og mest mulig fleksibilitet i driften. Fylkeskommunen har hatt en høy investeringstakt i skolebygg de siste årene. Dette har i stor grad vært finansiert gjennom låneopptak. Netto rente- og avdragsutgifter (inkl. renteinntekter) øker med 28,5 mill. kroner i løpet av planperioden. Økte rente- og avdragsutgifter gir mindre til drift. Rehabiliterings- og nybyggprosjektene ved Hamar Katedralskole, Nord-Østerdal videregående skole og Sentrum videregående er gjennomført, og Storhamar videregående skole og Ringsaker videregående skole er pågående prosjekter. Det er store behov på mange andre skoler, blant annet på Elverum videregående skole. Dette og andre prosjekter må skyves på i tid. For at fylkeskommunen skal kunne investere i skolebygg fremover, må en høyere andel finansieres med egne midler. Dette må gjøres ved en reduksjon av driftsbudsjettet. Samlet sett er det et behov for en reduksjon på ca. 1 % innen planperiodens utløp dvs. ca mill. kroner. Dersom investeringene går som planlagt også utover planperioden og vi får 0-vekst eller lavere vekst i inntektene, vil det bli behov for ytterligere innsparinger. Det må gjøres et grundig arbeid med dette i Det er flere muligheter og alternative organisatoriske og strukturelle tiltak som må vurderes: Å redusere bemanningen gjennom naturlig avgang og turnover som ikke erstattes. Alle deler av organisasjonen vil berøres Kompetanseutvikling blant ansatte slik at de kan ta andre arbeidsoppgaver i fylkeskommunen og øke det interne arbeidsmarkedet Å hente ut effektiviseringsgevinster etter innføringen av administrative støttesystemer og sentralisering av tjenester Å avslutte aktivitet/prosjekter Rammen til fordeling til videregående skoler Bruken av overførte midler jf. ordningen med totalt resultatansvar Praksis rundt opprettelse av fond vs. flerårig planlegging og muligheter for overføring av midler Konsekvensene av nedgang i elevtall Strukturelle tiltak Økonomiplan / Årsbudsjett

27 Oppsummering Kapittel 4 Innsparingen er synliggjort i budsjettet gjennom en lavere tildeling av priskompensasjon enn prisveksten skulle tilsi, og en reduksjon i budsjetterte pensjonsutgifter (sentral budsjettpost). Etter gjennomgangen i 2014 vil det bli besluttet hvilke områder som blir berørt av innsparingen. Saldering Endringer (mill kroner) Løsning i forslaget til Økonomiplan Økte pensjonskostn, statsbudsj ,0 16,0 16,0 16,0 Red pensjonskostn i påvente av eff.gevinst 0,0-2,0-7,0-12,0 Neto budsjettering av økte pensjonskostnader 16,0 14,0 9,0 4,0 Avsetn pensjonsfondet/premieavvik 13,3 8,1 2,9 2,7 Besparelse Forutsatt effektivisering (foreløpig plassert som redusert budsjettøkning/pensjonskostn) 0,0-2,0-7,0-12,0 Reduksjon i priskompensasjon fra 2% til 0,8% (innarbeidet i økonomiplanforslaget) -9,0-9,0-9,0-9,0 Samlet besparelse -9,0-11,0-16,0-21,0 4.4 Håndtering av usikkerhetselementer i økonomiplanperioden Et økonomiplanopplegg med en årlig driftsramme (ekskl. renter og avdrag) på 2,6 mrd. kroner og en investeringsramme i økonomiplanperioden på 1,5 mrd. kroner, bygger på et sett av forutsetninger knyttet til befolkningsutvikling, realvekst i økonomien, pris- og lønnsutvikling, pensjonskostnader samt utvikling i rentenivået. Avvik i disse forutsetningene, både i positiv og negativ retning, vil påvirke fylkeskommunale prioriteringer i større eller mindre grad. Fylkeskommunen har over flere år med høyt investeringsnivå hatt en sterk økning i den langsiktige gjelda, etter som størstedelen av finansieringen har blitt dekket gjennom låneopptak. Dette medfører at fylkeskommunens økonomi vil være mer påvirket av: Svingninger i rentenivået Størrelsen på det årlige aksjeutbyttet fra Eidsiva AS For å være rustet mot bl.a. svingninger i rentenivået og usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for investeringsprosjektene, er det i Økonomiplan lagt opp til et nivå på det tilbakeholdte utbyttet i Hedmark Fylkeskraft AS på rundt 30 mill. kroner. I tillegg kommer den sikkerhet som ligger i den udisponerte kapitalen i Hedmark Fylkeskraft. I fylkesrådets økonomiplan- og budsjettopplegg for er det lagt til grunn at denne kapitalen forvaltes i selskapet, og at den årlige avkastningen tilføres fylkeskommunen. Pensjonsutgifter Fylkeskommunen har hvert år store utgifter knyttet til pensjon (ordinær pensjonspremie, reguleringspremie mm). Over tid har det også bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik i balansen (188,0 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift pr ). Dette Økonomiplan / Årsbudsjett

28 Oppsummering Kapittel 4 premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut over tid ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet over de neste 10 årene. Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep og representerer ikke reelle verdier eller likviditet for fylkeskommunen. Likevel framstår et positivt premieavvik som en merinntekt i fylkeskommunens regnskap, og fører til at fremstillingen av den økonomiske situasjonen fremstår som bedre enn den i realiteten er. Kommunal og regionaldepartementet har høsten 2013 sendt ut på høring et forslag om å redusere amortiseringstiden for premieavvik oppstått i 2014 og senere fra 10 år til enten 7 år eller 5 år. Forslaget innebærer at årlige premieavvik som oppstår i 2014 og senere vil bli bygget ned raskere. Fylkestinget vedtok i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 (møte juni 2013) følgende punkt: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» I 2006 ble det etablert et pensjonsfond på ca. 20 mill. kroner, som en «buffer» for å ha mulighet til å dekke svingninger i pensjonsutgiftene. Pr stod det 19,1 mill. kroner på dette fondet. For å møte noe av utfordringen ift å kunne dekke inn det akkumulerte premieavviket, ble det i fylkestingssak 22/13 vedrørende disponering av fylkeskommunens overskudd for 2012 avsatt 12,6 mill. kroner til pensjonsfondet. Fylkestinget vedtok videre i sak 52/13 om budsjettjusteringer 2013 knyttet til endringer i frie inntekter etter kommuneprp. mv. å avsette ytterligere 8,4 mill. kroner til pensjonsfondet, slik at pensjonsfondet etter dette er på i alt 40,1 mill. kroner. I fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 er det lagt inn en styrking på 16,0 mill. kroner til dekning av anslåtte økte pensjonskostnader i 2014, jfr statsbudsjettet Videre er det budsjettert med avsetninger til pensjonsfondet/premieavvik i planperioden, se kap Dette for å møte noe av utfordringen ift å kunne dekke inn det akkumulerte premieavviket i balansen. Fylkesrådet vil videre bl.a. ifm årlig sak til fylkestinget om disponering av fylkeskommens regnskapsresultat, vurdere mulighetene for ytterligere avsetninger til pensjonsfondet. Dette for å følge opp fylkestingets vedtak om at størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet. Økonomiplan / Årsbudsjett

29 Oppsummering Kapittel Totale utgifter og inntekter Forslag til økonomiplan /Årsbudsjett 2014 er saldert med totale utgifter og inntekter på 2,9 mrd. Kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 budsjett Hovedtjeneste Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Økonomiplan / Årsbudsjett

30 Oppsummering Kapittel 4 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbuds 2014 budsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 195,7 259,5 33,1 30,3 24,7 20,3 292,6 289,8 284,2 279,8 tjeneste Utdanning Utgifter 1 246, ,5 39,8 33,9 31,5 31, , , , ,5 3 Tannhelse Utgifter 117,2 126,5 3,8 4,6 5,1 5,0 130,3 131,1 131,6 131,5 4 Plan og miljø Utgifter 36,3 16,6 6,6 3,3 3,3 3,4 23,2 19,9 19,9 20,0 5 Kultur Utgifter 107,0 105,9 4,2 5,7 5,0 4,0 110,2 111,7 110,9 109,9 6 Næringsutvikling Utgifter 159,6 150,8-2,7-5,7-6,2-6,2 148,1 145,1 144,6 144,6 7 Samferdsel Utgifter 629,2 618,3 38,3 43,3 42,5 42,5 656,6 661,6 660,8 660,8 Sum Hovedtjeneste , ,1 123,2 115,4 105,9 100, , , , ,2 Sum Driftsutg ekskl renter 2 491, ,1 123,2 115,4 105,9 100, , , , ,2 Driftsinnt ekskl Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -37,9-27,2 1,1 5,4 6,6 6,6-26,1-21,8-20,6-20,6 renter tjeneste Utdanning Inntekter -202,6-123,0-1,6-1,6-1,6-1,6-124,6-124,6-124,6-124,6 3 Tannhelse Inntekter -35,6-34,7-3,0-3,0-3,0-3,0-37,7-37,7-37,7-37,7 4 Plan og miljø Inntekter -10,8-2,6-1,4-1,4-1,4-1,4-4,1-4,1-4,1-4,1 5 Kultur Inntekter -41,2-44,6-0,1-0,1-0,1-0,1-44,7-44,7-44,7-44,7 6 Næringsutvikling Inntekter -141,6-119,4 3,3 3,3 3,3 3,3-116,1-116,1-116,1-116,1 7 Samferdsel Inntekter -36,1-62,5-0,4-0,4-0,4-0,4-62,9-62,9-62,9-62,9 Sum Hovedtjeneste ,8-414,0-2,1 2,2 3,4 3,4-416,2-411,9-410,7-410,7 Mva-kompensasjon Inntekter 0,0-80,9 80,9 80,9 80,9 80,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Mva-kompensasjon 0,0-80,9 80,9 80,9 80,9 80,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,3-161,2-161,2-161,2-161, , , , ,5 Sum Frie inntekter , ,3-161,2-161,2-161,2-161, , , , ,5 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,2-82,4-78,1-76,9-76, , , , ,2 Brutto driftsresultat -166,7-213,1 40,7 37,3 29,0 23,1-172,4-175,8-184,1-190,0 Renter/avdrag Avdrag Utgifter 90,1 70,1 9,0 12,9 20,4 26,3 79,1 83,0 90,5 96,4 Renter Utgifter 44,5 48,6 3,5 15,2 28,6 40,1 52,1 63,8 77,2 88,7 Inntekter -47,3-36,8-22,5-32,5-40,3-47,9-59,3-69,3-77,1-84,7 Aksjeutbytte Inntekter -57,6-79,2 38,2 34,2 34,2 34,2-40,9-44,9-44,9-44,9 Internhusleie Utgifter 67,9 67,9-1,4-1,4-1,4-1,4 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -67,9-67,9 1,4 1,4 1,4 1,4-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -196,2-210,4 69,0 67,0 71,9 75,9-141,4-143,4-138,5-134,5 Overf til investregnsk Utgifter 102,6 193,8-52,0-52,0-52,0-62,0 141,8 141,8 141,8 131,8 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 97,7 16,6-3,3-8,5-13,7-13,9 13,3 8,1 2,9 2,7 Bruk av disp.fond Inntekter -69,4 0,0-13,7-6,5-6,2 0,0-13,7-6,5-6,2 0,0 Bundne fond Avsetn bundne fond Utgifter 237,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av bundne fond Inntekter -230,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -66,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 125,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan / Årsbudsjett

31 Oppsummering Kapittel 4 Kommentarer til deler av tabellen: Mva-kompensasjon Dette gjelder momskompensasjon knyttet til investeringer. Momskompensasjonsordningen for kommunesektoren ble lagt om fra Fra å føre all kompensasjon som driftsinntekter, skal den del av kompensasjonen som er knyttet til investeringene gradvis i perioden føres over til investeringsregnskapet. I 2013, som er siste år året for overgangsordningen skal 20% av investeringsmomsen inntektsføres i driftsregnskapet. Fra og med 2014 skal all investeringsmoms føres i investeringsregnskapet og regnes som inntekt/ finansiering av investeringsbudsjettet. Se for øvrig nærmere omtale av momskompensasjon på investeringer i kap 5.4. Aksjeutbytte Gjelder bruk av tilbakeholdte utbyttemidler i Hedmark fylkeskraft AS (bufferfondet) til finansiering av driftsbudsjettet. Se for øvrig nærmere omtale av aksjeutbytte i kap 5.6. Overføring til investeringsbudsjettet Gjelder overføring til investeringsbudsjettet knyttet til: o Driftsmidler, fylkesveger knyttet til rammeoverføringer fra staten etter at fylkeskommunen fra 2010 fikk ansvar for nye fylkesveger/forvaltningsreformen (121,2 mill. kroner i årene og 111,2 mill. kroner i 2017). o Driftsmidler, øvrig. I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det lagt til grunn en årlig overføring fra drifts- til investeringsbudsjettet på 20 mill. kroner som del av finansieringen av investeringsbudsjettet. Dette er videreført i fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, oppjustert til 2014-kroner (20,6 mill. kroner). Avsetning til disposisjonsfond Gjelder avsetning til disposisjonsfond knyttet til: o Avsetning/pensjonsfondet for å kunne møte noe av utfordringen ift å kunne dekke inn det akkumulerte premieavviket i balansen. Se for øvrig nærmere omtale i kap 4.4. Bruk av disposisjonsfond Fylkeskommunen hadde ved inngangen til 2013 et mvafond på 30,4 mill. kroner. Dette fondet vil i sin helhet bli disponert og faset ut i løpet av planperioden , jfr at all investeringsmoms fra og med 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Se for øvrig nærmere omtale i kap 5.4. Økonomiplan /Årsbudsjett

32 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 5. INVESTERINGER, FINANSIERING, RENTER OG AVDRAG MV. 5.1 Investeringsprogrammet Fylkeskommunen har de senere år fått gjennomført mange og viktige investeringsprosjekter. Særlig har det blitt investert betydelig i nye skoleprosjekter. Det er likevel fortsatt et stort behov for investeringer både i tilknytning til bygninger og veger. Investeringsopplegget som det ble lagt opp til i forrige økonomiplan var ambisiøst, og det ble påpekt at det ville medføre en sterk økning av fylkeskommunes gjeldsnivå og at betydelige ressurser ville bli bundet opp for lang tid, både til å betjene de lån som er tatt opp, og de som vil måtte tas opp i åra fremover. Fylkesrådet har et klart ønske om å holde økonomiplanperiodens investeringsvolum på et nivå som kan forsvares fra et finansieringssynspunkt. Den økonomiske belastningen av et så høyt gjeldsnivå i form av økte rente- og avdragsutgifter, vil ha betydelige konsekvenser for fylkeskommunens driftsnivå. For at fylkeskommunen skal kunne gjennomføre de investeringene som er planlagte de nærmeste årene uten at gjeldsnivået blir for tyngende, ønsker fylkesrådet å få vurdert muligheten av å disponere ytterligere midler innestående i Hedmark Fylkeskraft AS knyttet til kapitalnedsettelser i Eidsiva. Dette vil bli tatt opp med Hedmark Fylkeskraft AS. I forhold til Økonomiplan er det foreslått følgende endringer: Nytt anslag for prosjektet Ringsaker videregående skole Oppstart Elverum videregående skole utsettes og det foretas en ny gjennomgang av prosjektet Skarnes videregående skole, tilbygg utgår som prosjekt inntil ny vurdering Jønsberg, internat helt nødvendige tiltak Storsteigen, internat helt nødvendige tiltak Økte midler til universell utforming Midler til skilting av fylkeskommunale bygg i 2014 Brannforebyggende tiltak redusert i 2016 Økt nivå fylkesveginvesteringer Oppjustering av prosjektene til 2014-kroner Fylkesrådets hovedfokus i økonomiplanperioden når det gjelder skolebygg er å få ferdigstilt skoleprosjektene ved Storhamar og Ringsaker videregående skoler, samt oppstart av rehabiliteringsprosjektet på Elverum vgs på slutten av planperioden. Økt realvekst i frie inntekter begrunnet i økt satsing på fylkesveger har gjort det mulig å øke investeringsnivået på fylkesveger utover det som var lagt til grunn i Økonomiplan /Årsbudsjett Følgende prosjekter er foreslått innarbeidet i tråd med forrige økonomiplan: Økonomiplan /Årsbudsjett

33 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 Trysil videregående skole, ventilasjonsanlegg Brannforebyggende tiltak Prosjekteringsmidler Energiøkonomisering Fylkeshuset, div oppgradering Det er foreløpig ikke avklart hva som skal gjøres i forbindelse med at Statens vegvesen har valgt å avslutte leiekontrakten med Hedmark fylkeskommune og dermed skal ut av Hedmark fylkeshus 2 antageligvis i løpet av 1. halvår Fylkesrådet jobber med en vurdering av fremtidig utvikling av både Hedmark fylkeshus 1 og 2 som følge av dette og ser på ulike alternative løsninger. Fylkesrådet vil derfor komme tilbake til fylkestinget med en egen sak knyttet til dette. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden har en totalramme på 1.463,5 mill. kroner, som er ca. 226 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. Investeringsbeløpene er oppjusterte til 2014-kroner og er inkl mva (dvs. bruttobeløp). Det er videre lagt til grunn en gjennomsnittlig mva-sats på 20% for alle investeringsprosjektene. Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette avhenger bl.a. av markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i innledende fase på forutsetninger som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil understreke at noenlunde «sikre» utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhente anbud. Innholdet i investeringsprogrammet framgår av følgende tabell: Økonomiplan /Årsbudsjett

34 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett Økonomiplan kostnad Fellestiltak Prosjektering 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Skilting f.komm bygg 2,0 1,0 1,0 Sum Fellestiltak 2,0 14,5 4,5 4,5 3,5 3,5 3,5 15,0 Utdanning Elverum videreg skole - rehabilitering 422,0 3,0 45,0 48,0 Storhamar vgs - Nybygg 134,0 25,0 15,0 56,0 38,0 94,0 Jønsberg - internat 13,0 5,0 4,0 4,0 13,0 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 420,9 240,0 180,9 0,0 Ringaker vgs - alternativt prosjekt 371,5 5,0 5,0 55,0 161,5 145,0 361,5 Storsteigen - internat 3,1 3,1 3,1 Trysil videreg skole - vent.anl, div oppgrad 11,4 3,0 8,4 8,4 Universell utforming 58,4 10,0 2,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 40,0 18,0 5,0 5,0 5,0 2,0 2,0 14,0 Sum Utdanning 1 474,3 301,0 207,9 130,5 212,5 157,0 54,0 554,0 Fylkesveger Strekningsvise investeringer 36,7 34,0 65,9 99,9 Mindre utbedringer 91,5 105,7 119,0 103,5 49,3 377,5 Gang- og sykkelveger 50,6 44,8 44,3 44,3 44,3 177,7 Trafikksikkerhetstiltak 15,2 20,0 33,0 33,0 33,0 119,0 Miljøtiltak 5,0 9,3 9,3 9,3 9,3 37,2 Kollektivtrafikk 1,7 8,2 8,2 8,2 8,2 32,8 Til disposisjon 3,0 0,0 Planlegging 10,3 10,3 21,6 3,1 15,4 50,4 Sum Fylkesveger 214,0 198,3 235,4 235,4 225,4 894,5 Sum Investeringer 426,4 333,3 451,4 395,9 282, ,5 Kommentarer knyttet til de ulike investeringsprosjektene er plassert under de respektive hovedtjenestene, jf kapitlene Finansiering av investeringene Investeringene er, i tillegg til låneopptak, forutsatt finansiert med midler fra momskompensasjon på investeringer, driftsmidler som overføres fra staten etter at fylkeskommunen fra 2010 fikk ansvar for nye fylkesveger, øvrig driftsfinansiering samt bruk av fond. Følgende oppstilling viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget: Finansiering (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett Økonomiplan kostnad Finansiering Bruk av lån -222,6-117,3-225,0-177,8-97,6-617,8 Bruk av disposisjonsfond -10,0-6,0-6,0 Bruk av ubundne investeringsfond -10,0-10,0 Overføring av momskomp -64,7 0,0 Overført fra driftsregnskapet -26,0-20,6-20,6-20,6-20,6-82,4 Ref. momskomp Investeringer -58,1-84,6-76,3-53,5-272,5 Overført fra driftsregnskapet, fylkesveger -103,1-121,2-121,2-121,2-111,2-474,8 Sum Finansiering -426,4-333,3-451,4-395,9-282, ,5 Økonomiplan /Årsbudsjett

35 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 Låneopptaket på 222,6 mill. kroner i 2013 ble økt i fylkestingssak 33/13 til 272,6 mill. kroner knyttet til kjøp av biltilsynstomta (14,0 mill. kroner) og økt nivå på fylkesveginvesteringer (36,0 mill. kroner). I fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, er om lag 42% av investeringene foreslått finansiert ved bruk av lånemidler. Gjennomsnittlig låneopptak for planperioden er på ca 154 mill. kroner. Salg av Holmen, Nord-Østerdal videregående skole i 2013 inngår i finansieringsgrunnlaget for investeringsprogrammet med 10,0 mill. kroner for planperioden Det er foreløpig ikke lagt inn inntekter fra salg av eventuelt andre eiendommer i planperioden. I økonomiplanperioden vil dette kunne gjelde: o Salg av bygninger og eiendommen knyttet til tidligere Ankerskogen videreg. skole o Salg av Lundbo knyttet til tidligere Ankerskogen videreg. skole o Salg av eiendommen knyttet til Ringsaker videregående skole, avdeling Moelv Med det foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner): Fylkeskommunens gjeld var ved utgangen av 2012 på ca 1,5 mrd. kroner, som nominelt er en økning på 210 mill. kroner i forhold til Gjeldsnivået, regnet som gjeld i forhold til fylkeskommunens driftsinntekter, var ved utgangen av 2012 på 55 %. I økonomiplanperioden , beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i overkant av 1,8 mrd. kroner (66%) ved utgangen av planperioden når en tar utgangspunkt i fylkesrådets forslag til investerings- og finansieringsopplegg. Noen av de prosjekter som startes opp i denne økonomiplanen vil imidlertid ha økonomiske konsekvenser etter denne økonomiplanperioden. Dette gjelder spesielt for prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole. Dette vil innebære at gjeldsnivået vil holde seg høyt også etter planperioden. Økonomiplan /Årsbudsjett

36 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 Ser en utviklingen i gjeldsnivået i økonomiplanperioden i historisk sammenheng, viser dette følgende utvikling med de investeringsprosjekter som er innarbeidet i planperioden : 5.3 Renter og avdrag Netto rente- og avdragsutgifter Fylkesrådets forslag til Økonomiplan bygger på følgende anslag for renter og avdrag (tall i mill. kroner): Renter/avdrag Økonomiplan Renter Utgifter 52,1 63,8 77,2 88,7 Inntekter -59,3-69,3-77,1-84,7 Netto utgift -7,2-5,6 0,1 4,0 Avdrag Utgifter 79,1 83,0 90,5 96,4 Innbetalt 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto utgift 79,1 83,0 90,5 96,4 Netto rente- og avdragsutgifter 71,9 77,4 90,6 100,4 Det er tatt utgangspunkt i at rentenivået fortsatt vil holde seg på et relativt lavt nivå, men at det vil øke gradvis til opp mot i underkant av 5 % p.a. ved utgangen av økonomiplanperioden. Dagens rentenivå ligger på ca 3 % p.a. for lån med bindingstid 3-5 år. Alle lån forutsettes tatt opp med 30 års løpetid. Rente- og avdragsutgiftene for hhv gamle og nye lån som følger av økonomiplanperiodens investeringer, beregnes å utvikle seg som følger (tall i mill kroner): Økonomiplan /Årsbudsjett

37 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 (Mill. kroner) Renter Gamle lån 50,4 55,8 60,5 64,4 Nye lån 1,8 7,9 16,8 24,3 Sum 52,1 63,8 77,2 88,7 Avdrag Gamle lån 79,1 79,1 79,1 79,1 Nye lån 0,0 3,9 11,4 17,3 Sum 79,1 83,0 90,5 96,4 Renter/avdrag Gamle lån 129,5 134,9 139,6 143,5 Nye lån 1,8 11,9 28,2 41,7 Sum 131,2 146,8 167,7 185,1 Renteinntekter På inntektssiden for renter er det innarbeidet rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene knyttet til skolebygg og transporttiltak. Den samlede ramme fylkeskommunen fikk godkjent for den første tilskuddsordningen for skolebygg var på 133,9 mill. kroner. Etter den nye ordningen som ble etablert fra 2009, har Hedmark fylkeskommune fått en samlet investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne ble i sin helhet godkjent i 2009 i forbindelse med investeringer knyttet til Sentrum videregående skole. Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonsordningen for transporttiltak er en årlig ramme på 104 mill. kroner. Etter reglene skal rentekompensasjonen for alle ordningene beregnes etter den til en hver tid flytende rente. Flytende rente i Husbanken per november 2013 er på ca. 2,1 % p.a. Fylkeskommunen får også overført betydelige renteinntekter knyttet til avkastningen på kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS. Det er også innarbeidet renteinntekter knyttet til: Likviditetsbeholdningen Byggelånsrenter for byggeprosjektene innenfor utdanning Renter av momsreguleringsfondet Gjennom de etablerte rentekompensasjonsordninger for skolebygg og veginvesteringer, vil fylkeskommunen få en form for automatisk kompensasjon ved at renteinntektene fra disse ordningene også vil øke som følge av en generell økning i rentenivået. Det samme gjelder for avkastningen av den tilbakeholdte kapitalen i Hedmark Fylkeskrafts AS. Sammen med de rentesikringer som gjøres for låneporteføljen, gir dette etter fylkesrådets syn en rimelig sikring for en gradvis tilpasning til en fremtidig renteoppgang. Følgende tabell viser fylkeskommunens beregnede renteinntekter i økonomiplanperioden: Økonomiplan /Årsbudsjett

38 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 (Mill kroner) Renter på likviditetsbeholdning 12,0 14,0 15,0 16,0 Renter - momskompensasjonsfond 0,5 0,2 0,0 0,0 Rentekomp. skolebygg - gammel ordning 2,1 2,3 2,4 2,4 Rentekomp. skolebygg - ny ordning 3,0 3,4 3,8 4,0 Rentekompensasjon fylkesveger 10,5 15,7 21,7 28,5 Avkastning kapitalnedsettelse/eidsiva 6,2 7,4 8,7 9,9 Renteinntekter av ansvarlig lån/eidsiva 23,2 23,2 23,2 23,2 Byggelånsrenter 1,8 3,1 2,3 0,7 Sum 59,3 69,3 77,1 84,7 Fylkesrådet har ved beregning av renteinntektene for de ulike ordningene og komponentene forutsatt en jevn økning av rentesatsene, på linje med utviklingen i lånerenta. 5.4 Momskompensasjon på investeringer Momskompensasjonsordningen for kommunesektoren ble lagt om fra Fra å føre all momskompensasjon som driftsinntekt, ble det etablert en overgangsordning for perioden , hvor kompensasjonen knyttet til investeringene, gradvis føres over i investeringsregnskapet. Fra og med 2014 skal all investeringsmoms føres i investeringsregnskapet. Fylkeskommunen hadde i årene et høyt investeringsnivå, noe som også medførte at momskompensasjonen lå over det som var trukket ut av rammetilskuddet. Det vesentligste av det overskytende i forhold til uttrekket i rammetilskuddet ble overført til et fond som skulle dekke opp inntektsbortfallet i de årene investeringsmomsen lå under uttrekket. Fylkeskommunen hadde ved inngangen til 2013 et momsreguleringsfond på 30,4 mill. kroner. Dette fondet vil i sin helhet bli disponert og faset ut i løpet av planperioden , jfr at all investeringsmoms fra og med 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Følgende oversikt viser utviklingen i og bruken av momskompensasjonsfondet i fylkesrådets forslag til økonomiplan for perioden : Mill. kroner Momskompensasjonsfond ved inngangen til året 30,4 32,5 12,8 6,2 0,0 Avsetning av mva.-midler i driftsbudsjettet 12,1 Bruk av mva.- midler i driftsbudsjettet -13,7-6,5-6,2 Bruk av mva.- midler i investeringsbudsjettet -10,0-6,0 0,0 0,0 5.5 Kapitalnedsettelser Eidsiva Energi AS I fylkesrådets forslag til Økonomiplan er det ikke lagt opp til å disponere ytterligere midler knyttet til kapitalnedsettelsene i Eidsiva. Midlene forvaltes av Hedmark Fylkeskraft AS etter en utarbeidet finansstrategi som vil gi årlig avkastning som er forutsatt Økonomiplan /Årsbudsjett

39 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 tilført fylkeskommunen og inngå som en viktig del av fylkeskommunens inntektsgrunnlag i økonomiplanperioden. For at fylkeskommunen skal kunne gjennomføre de investeringene som er planlagte de nærmeste årene uten at gjeldsnivået blir for tyngende, ønsker imidlertid fylkesrådet å få vurdert muligheten for å disponere ytterligere midler innestående i Hedmark Fylkeskraft AS knyttet til kapitalnedsettelser i Eidsiva, jfr. kap Følende oversikt viser forutsatte disponeringer av midler etter kapitalnedsettelser i Eidsiva for årene , og fylkesrådets forslag for økonomiplanperioden (mill. kroner): Forutsatt disponering Økonomiplan Sum Sum totalt Bredbåndsutvikling 10,0 0,0 10,0 Blæstad, investeringstilskudd 5,0 0,5 0,0 5,5 Investeringer, fylkesveger 10,0 30,0 0,0 20,0 20,0 0,0 80,0 Nord-Østerdal videregående skole 5,0 15,0 20,0 0,0 40,0 Disp. av engangsutgifter (inv.), HET 3,0 0,0 3,0 Sum udisponert 15,0 10,5 35,0 15,0 40,0 23,0 0,0 138,5 ved utgangen av året 205,8 195,3 160,3 145,3 270,9 247,9 247,9 247,9 247,9 247,9 247,9 5.6 Tilbakeholde utbyttemidler i Hedmark Fylkeskraft AS «bufferfond» For å være rustet mot bl.a. svingninger i rentenivået og usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for investeringsprosjektene, er det i Økonomiplan lagt opp til et årlig nivå på det tilbakeholdte utbyttet i Hedmark Fylkeskraft AS på om lag 30 mill. kroner. Ny aksjonæravtale med Eidsiva Energi som ble behandlet i fylkestinget i sak 31/11, medførte endringer i måten Hedmark fylkeskommune mottar avkastningen av kapitalen i selskapet på. (Forholdet mellom aksjeutbytte og renteinntekter). Utbyttenivået reduseres fra 2013 til 43,1 mill. kroner. Dette er kompensert ved en årlig renteoverføring på 23,2 mill. kroner, som er knyttet til Hedmark fylkeskrafts andel av et eierlån til Eidsiva Energi på 331,2 mill. kroner. Summen av aksjeutbytte og renteinntekter utgjør 66,3 mill. kroner årlig. Renteinntektene på 23,2 mill. kroner knyttet til det ansvarlige lånet overføres direkte fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskommune, jfr oversikten over renteinntekter i kap 5.3 Renter og avdrag. Følgende tabell viser utvikling for den del av beholdningen i Hedmark Fylkeskraft AS som tilskrives utbytte og bruk av utbytte fra Eidsiva AS i økonomiplanperioden : Plan for disponering av utbytte fra Hedmark fylkeskraft Regnskap Rev. budsj Økonomiplan Sum Årlig utbytte fra Eidsiva AS 60,7 60,7 64,0 66,3 43,1 43,1 43,1 43,1 43,1 172,4 Disponert til fylkeskommunal drift 69,3 55,0 59,5 57,2 40,9 40,9 44,9 44,9 44,9 175,7 Disponert til finansiering av investeringer 7,0 0,5 3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilbakeholdt utbytte i Hedmark fylkeskraft AS 14,0 19,2 20,5 29,6 16,8 34,0 32,2 30,3 28,5 23,2 mill. kroner er trukket ut av årlig utbytte f.o.m budsjetteres og inntektsføres som renteinntekter av et lån på 331,1 mill kroner til 7% rente Økonomiplan /Årsbudsjett

40 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel Rentekompensasjonsordninger Følgende figur viser hvorledes rentekompensasjonen som følger av ordninger for transporttiltak og skolebygg, er beregnet å utvikle seg i perioden (mill. kroner): Transporttiltak I forbindelse med at fylkeskommunene fra 2010 overtok ansvaret for øvrige riksveger, ble det også etablert en rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen er basert på en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden I reglene for ordningen heter det bl.a. at fylkeskommunene.. med utgangspunkt i tiltak dei har vedteke, kan søkje om rentekompensasjon, og fritt velje om og kor dei vil ta opp lån.» Ordningen er slik at Hedmark fylkeskommune etter bestemte retningslinjer kan søke om rentekompensasjon innenfor en investeringsramme på 104 mill. kroner hvert år i perioden Fylkeskommunen trenger ikke låne tilsvarende beløp - det har vært tilstrekkelig å melde inn prosjekter som fyller opp rammen på 104 mill. kroner. Fylkesrådets forslag til investeringsbudsjett for fylkesveger i planperioden har en årlig investeringsramme som ligger over dette. Betingelsene for å kunne benytte ordningen fullt ut i planperioden bør derfor være oppfylt. Foruten at fylkeskommunen får dekket renteutgifter ved en slik ordning, ligger det også innebygd en automatisk kompensasjonsordning for svingende rentenivå, etter som den rente kompensasjonsordningen benytter, er knyttet opp mot renta i pengemarkedet. Under ellers like forhold vil derfor fylkeskommunen kunne ha en høyere lånegjeld med kompensasjonsordning enn uten. Økonomiplan /Årsbudsjett

41 Investeringer, finansiering, renter og avdrag Kapittel 5 Skolebygg Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i Ordningen ga en investeringsramme for Hedmark på 134 mill. kroner som kunne fordeles over 8 år. Fylkeskommunen benyttet ordningen fullt ut ved innmelding av prosjekter i perioden Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga Hedmark en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble fylt opp samme år. Økonomiplan /Årsbudsjett

42 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 6. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 6.1 Innledning Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter: o Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter o Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp o Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse fylkeskommunale råd og utvalg o Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, div kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, planlagt vedlikehold mv. 6.2 Hovedutfordringer, mål og strategier De viktigste oppgavene til fylkeskommunens sentraladministrasjon er å: o Utvikle den overordnede strategiske rollen for å sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør. o Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse. o Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne. Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. Utfordringer og mål knyttet til fylkesdirektørens fagavdelinger for videregående opplæring, tannhelse, plan/miljø, kultur, næring/nyskapning, internasjonalt samarbeid og samferdsel er omtalt i kapitlene Tabellen på de neste sidene viser en sammenstilling av hovedmål og delmål for sentraladministrasjonen. Målstrukturen til fylkesdirektørens stabs- og serviceenheter vil bli grundig gjennomarbeidet i Målstrukturtabellene for sentraladministrasjonen er derfor ikke «komplette». Økonomiplan /Årsbudsjett

43 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak - Målstruktur Hovedmål Delmål Personal- og organisasjonsutvikling 1 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til gode tjenester og oppfyllelse av fylkeskommunens målsettinger, og skal sikre at medarbeiderne utvikler seg, føler seg verdsatt og ivaretatt (ref. overordnet mål K) 2 Økonomi Tilrettelegge for god økonomi- og virksomhetsstyring (ref. overordnet mål J) Regnskap 3 Levere regnskaps- og lønnstjenester av så god kvalitet at de øvrige deler av fylkeskommunen til enhver tid får dekket behovet for disse tjenestene (ref. overordnet mål J) Arkivtjenesten 4 Kompetent arkivtjeneste med godt tjenestetilbud (ref. overordnet mål K) Informasjonsteknologi 5 Gode, sikre og brukervennlige ITsystemer (ref. overordnet mål K) Kommunikasjonstrategi 6 God intern og ekstern kommunikasjon (ref. overordnet mål K) 1.1 Ledelse og medarbeiderskap skal fremme utvikling av gode tjenester og tiltak 1.2 Målrettet og systematisk arbeid med likestilling, mangfold og mot diskriminering 1.3 Kontinuerlig forbedring - læring og utvikling 1.4 Utvikle, beholde og rekruttere riktig kompetanse 2.1 Bidra til forsvarlig og realistisk ressursfordeling som gir handlingsrom 2.2 Gjennomføre gode prosesser og analyse innen økonomi- og virksomhetsstyring 2.3 Tilfredse brukere av ERP-systemene 3.1 Det skal utbetales rett lønn til rett person til rett tid 3.2 Regnskap skal være à jour gjennom året og avlegges iht. det til enhver tid gjeldende regelverk den 15. februar i året etter regnskapsåret 4.1 Økt brukertilfredshet med arkivets systemer og tjenester 4.2 Fylkeskommunens dokumentasjon skal være sikret og bevart etter krav i lovverket 5.1 Oppdatert og hensiktsmessig sentral infrastruktur og ITsystemer (software) 5.2 Tilfredse brukere 6.1 Bidra til å synligjøre fylkeskommunens oppgave som regional utviklingsaktør 6.2 Utvikle intranett og hedmark.org til å bli et godt, prosessuelt, internt verktøy for ansatte og innbyggere i Hedmark Eiendom og innkjøp - Innkjøpsfunksjonen 7 Anskaffelse av varer, tjenester, bygg og 7.1 Anskaffe varer og tjenester iht gjeldende lover og regler anlegg på en måte som bidrar til effektiv 7.2 Gjennomføre innkjøpsaktiviteten med høy etisk integritet drift samtidig som man opptrer som 7.3 Sikre at samfunnsansvaret ivaretas ansvarlig samfunnsaktør (ref. overordnet mål K) 7.4 Bidra til leverandørutvikling og konkurransedyktige leverandører i innlandet Eiendom og innkjøp - Servicetjenesten 8 Yte servicetjenester som gir kundene et godt førsteinntrykk og god 8.1 Være innovativ og fleksibel innenfor serviceavdelingens satsingsområder kundeopplevelse (ref. overordnet mål K) Eiendom og innkjøp - Eiendomsforvaltningen 9 Gi brukerne gode og effektive bygg til 9.1 Tilfredsstille prioriterte eier- og brukerbehov lavest mulig kostnad over tid, samtidig som hensyn til miljø, helse, kulturarv og 9.2 Kostandseffektiv drift og verdibevarende vedlikehold estetikk ivaretas og realverdiene i eiendommene bevares og utvikles 9.3 Gjennomføre profesjonell eiendomsutvikling (ref. overordnet mål L) Økonomiplan /Årsbudsjett

44 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel Administrativ drift Nedenfor er det gitt utdypende kommentarer til noen av områdene innenfor sentraladministrasjonen. Personal og organisasjonsutvikling Personalansvaret i Hedmark fylkeskommune er delegert den enkelte leder. Personal- og organisasjonsavdelingen er fylkesdirektørens stab for lederstøtte og organisasjonsutvikling. Avdelingen skal bidra til kontinuerlig utvikling av organisasjonen tilpasset målene som er satt. Avdelingen skal også bidra til at personalansvaret ivaretas på best mulig måte og slik at alle ansatte opplever personlig og profesjonell vekst. Arkivtjenesten Fylkeskommunen har et sentralt arkiv for sentraladministrasjonen, med sentralt postmottak og elektronisk sak- og arkivsystem. Sentralarkivet skal sørge for at rettslige og forvaltningsmessige dokumentasjonskrav blir ivaretatt av sentraladministrasjonen. Sentralarkivet skal også bidra med arkivfaglig veiledning til fylkeskommunens virksomheter. Fokus fremover er innføring av elektronisk arkiv og dokumenthåndtering på virksomhetene, samt bevaring av dokumentasjon som er lagret blant annet i skoleadministrative systemer. Utfordringer i økonomiplanperioden vil være å sikre langtidsbevaring av arkivmaterialet som er skapt elektronisk. Dette kan dreie seg om informasjon som er lagret på ulike programvarer og digitale enheter. Informasjonsteknologi IKT-avdelingen hos fylkesdirektøren koordinerer IT-satsningen og drifter fylkeskommunens IT-løsninger som benyttes av over brukere. Foruten sentraladministrasjonen leveres det løsninger til blant annet de videregående skolene, Hedmark Trafikk, Kjørekontoret, fylkesbiblioteket, regionkontorene, fylkestannklinikkene og fylkespolitikerne. Den raske IT-utviklingen gir både nye muligheter og nye utfordringer. En generell utfordring er at produkter som i utgangspunktet er tiltenkt forbrukermarkedet (nettbrett mv) tilpasses og rettes inn mot bedriftsmarkedet. Stadig flere tjenester og arbeidsprosesser digitaliseres. Samlet sett gjør dette at det skapes forventinger om at slike produkter og tjenester skal kunne benyttes i jobb- og undervisningssammenheng. IT-sikkerhet er et område fylkesrådet vil fokusere på. Fylkesrådet vil i forbindelse med neste økonomiplanrullering blant annet foreta en vurdering av katastrofeløsning for de mest kritiske IT-tjenestene. Ved anskaffelse av ny lagringsløsning i 2014 vil det bli tatt høyde for at lagringsløsningen skal kunne fungere sammen med en eventuelt katastrofeløsning Politisk styring og ledelse Hedmark fylkeskommune har valgt en parlamentarisk modell for politisk styring og ledelse. Denne styringsmodellen ble innført med virkning fra oktober Fylkestinget har siden vedtatt å holde fast ved modellen, med justeringer og tilpasninger vedtatt i november 2011 (sak 64/11). Økonomiplan /Årsbudsjett

45 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 I tråd med kommunelovens bestemmelser har fylkestinget valgt et fylkesråd som i tillegg til å være den øverste politiske ledelse mellom fylkestingssamlingene også er øverste ledelse av fylkeskommunens administrasjon. Delegasjonsreglementet ble sist vedtatt av fylkestinget i desember 2011 (sak 95/11). I juni 2013 (fylkesrådssak 150/13) ble det foretatt noen endringer og tilpasninger ift. videredelegering av myndighet fra fylkesrådet Arbeidsgiverstrategi Fylkestinget vedtok i april 2013 (sak 19/13) arbeidsgiverstrategien for Hedmark fylkeskommune i Arbeidsgiverstrategien er utarbeidet med bakgrunn i fylkeskommunens visjon og verdier. Videre er den utarbeidet med tanke på at fylkeskommunen i tiden fremover vil oppleve økt konkurranse om arbeidskraften. For å videreutvikle en organisasjon som støtter opp under fylkeskommunens roller, overordnede mål og oppgaver, er det definert fire innsatsområder i arbeidsiverstrategien: Ledelse og medarbeiderskap Mangfold og likestilling Kontinuerlig forbedring læring og utvikling Beholde og rekruttere Reviderte etiske retningslinjer I april 2013 (fylkesrådssak 100/13) foretok fylkesrådet en revidering av fylkeskommunens etiske retningslinjer. Dette ble gjort blant annet på bakgrunn av forvaltningsprosjektet «Etikk i Hedmark fylkeskommune», aktuelle saker både nasjonalt og lokalt, samt at det var syv år siden retningslinjene sist ble revidert. De etiske retningslinjene er av overordnet karakter og er ment å skape et godt grunnlag for etisk refleksjon. Dette er en metode fylkesrådet ønsker å løfte frem for å videreutvikle det gode skjønnet som ansatte besitter og for å legge dette til grunn for utvikling av god felles praksis Likestilling og mangfold Ny handlingsplan for likestilling og mangfold er vedtatt av fylkesrådet (fylkesrådssak 90/13). Hensikten med å utarbeide «Handlingsplan for likestilling og mangfold» er å få på plass et målrettet og systematisk arbeid med likestilling, mangfold og diskriminering. Likestilling og mangfold er et av fire innsatsområder i Hedmark fylkeskommunes arbeidsgiverstrategi, og er således høyt prioritert av fylkesrådet. Planen skal bidra til «åpenhet» og «romslighet» i tråd med Hedmark fylkeskommunes vedtatte verdier. Økonomiplan /Årsbudsjett

46 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Handlingsplanen skal være retningsgivende for det arbeidet som gjøres ved de enkelte enheter/virksomheter, og målsettingene må innarbeides i lokale planer og personalarbeid. Resultatindikatorene som er nedfelt i planen gjelder fylkeskommunen som helhet, men hver enkelt leder og medarbeider forventes å bidra til at målsettingene nås. Som arbeidsgiver skal Hedmark fylkeskommune skape et miljø med aksept, respekt, likebehandling for alle uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion mv. Handlingsplanen har tre hovedmål: Bidra til større mangfold og hindre diskriminering gjennom rekruttering Sikre alle ansatte like muligheter gjennom utviklingstiltak Sikre kunnskap og holdninger som forebygger rasisme og diskriminering Det skal utarbeides resultatindikatorer som grunnlag for rapportering. 6.3 Økonomiske rammer drift I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Fylkesrådet foreslår følgende rammer for planperioden , fordelt på tjenesteområder: Økonomiplan /Årsbudsjett

47 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG. Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Politisk styring og kontrollorganer Utgifter 25,610 26,374 26,996 26,374 27,017 Inntekter -0,138-0,139-0,139-0,139-0,139 Netto 25,472 26,236 26,857 26,236 26, Administrasjon Utgifter 117, , , , ,843 Inntekter -9,299-8,321-8,321-8,321-8,321 Netto 107, , , , , Fellesutgifter Utgifter 34,594 38,088 37,466 37,466 37,466 Inntekter -2,659-3,096-3,096-3,096-3,096 Netto 31,935 34,992 34,370 34,370 34, Drift av fylkeshuset Utgifter 20,503 19,903 19,903 19,903 19,903 Inntekter -12,672-12,251-8,751-7,551-7,551 Netto 7,831 7,652 11,152 12,352 12, Div. eiendomsforhold Utgifter 2,661 2,855 2,855 2,855 2,855 Inntekter -1,443-1,521-1,521-1,521-1,521 Netto 1,219 1,334 1,334 1,334 1, Ufordelte utg./tilleggsbevilgning Utgifter 27,099 42,453 41,653 41,653 41,653 Inntekter -0,975-0,805-0,005-0,005-0,005 Netto 26,124 41,648 41,648 41,648 41, Diverse råd og utvalg Utgifter 1,686 1,762 1,762 1,762 1,762 Inntekter -0,006-0,006-0,006-0,006-0,006 Netto 1,680 1,756 1,756 1,756 1, Fordelte utgifter Utgifter 30,173 46,333 44,333 39,333 34,333 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 30,173 46,333 44,333 39,333 34,333 Sum hovedtjeneste1 Utgifter 259, , , , ,832 Inntekter -27,191-26,139-21,839-20,639-20, Netto 232, , , , ,193 Kort beskrivelse av tjenesteområdene: o 10 Politisk styring og kontrollorganer omfatter bl.a. fylkestinget, fylkesordfører, fylkesråd, ungdommens fylkesting, støtte til politiske partier, valg, diverse råd og utvalg og kontrollutvalget. o 12 Administrasjon omfatter administrasjonsbudsjett (lønn og andre driftsutgifter) for de ulike fylkessjefsområdene, sentraladministrasjonens staber og serviceenheter, samt Eiendom og Innkjøp. o 13 Fellesutgifter omfatter felles IT-systemer, sentrale opplærings-/utviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjon/fylkeshovedverneombud, fylkeskommunale lærlinger, bedriftshelsetjeneste, div kontingenter/gebyrer, fellesannonsering mv. o 14 Drift av fylkeshuset omfatter drift av fylkeshusets kantine, servicesenteret, renhold og generelle driftsutgifter knyttet til bl.a. bygningsmessig drift/oppfølging. o 15 Diverse eiendomsforhold omfatter bygningsmessige utgifter/inntekter knyttet til leieforhold, festeavgifter og idrettshaller (Ajerhallen, Stangehallen). o 16 Ufordelte utgifter/tilleggsbevilgninger rommer budsjettmidler til avsatt lønnsreserve til dekning av lønnsoppgjør, fylkesrådets reservepost og fylkesrådets disposisjonspost samt planlagt vedlikehold. o 17 Diverse råd og utvalg omfatter budsjettrammer for Råd for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd. o 18 Fordelte utgifter omfatter forsikringer bygninger/utstyr, personforsikringer og pensjoner. Forsikring av bygninger inngår i grunnlaget for internhusleieordningen. Økonomiplan /Årsbudsjett

48 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Oversikten viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 1 i planperioden (mill. kroner). Endringene er i forhold til årsbudsjett 2013: HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTER Endringer (mill kroner) Sentralt budsjett Opprinnelig budsjett , , , ,307 Økonomiplan Stortingsvalg/fylkestingsvalg -0,611 0,011-0,611 0,032 Ny lagringsløsning 2014/IKT 0,750 0,000 0,000 0,000 Sentr/oppgradering av arkivtj. -0,250-0,250-0,250-0,250 Ekstraord vedlh - styrking -0,700-3,900-3,900-3,900 Styrking budsjettet for fk lærlinger 0,750 1,050 1,050 1,050 Web-overf/FT -etabl og drift -0,200-0,200-0,200-0,200 Div korrigeringer 0,011-0,011-0,011-0,011 FT 52/13 Budjust.sak sept Uttrekk gammel lønnsreserve -6,400-6,400-6,400-6,400 SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til 4-1,970-1,970-1,970-1,970 KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj -0,179-0,179-0,179-0,179 Lavere priskomp ,087-0,087-0,087-0,087 Omdisponeringer Ny printerløsning EID/Ikt 0,000 0,000 0,000 0,000 Endret ansvarsplassering for sentrale pensjonsmidl 0,000 0,000 0,000 0,000 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Intern omdisp -0,406-0,406-0,406-0,406 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til 2-3,200 0,000 0,000 0,000 Omdisp vedl.midler fra Htj1 til 2-0,700-0,700-0,700-0,700 Forslag Årsvirkn lønn ,216 2,216 2,216 2,216 Uttrekk gammel lønnsreserve -9,784-9,784-9,784-9,784 Ny lønnsreserve 35,582 35,582 35,582 35,582 Faste godtgjøringer, FT (ekskl KLP-økn) 0,550 0,550 0,550 0,550 Faste godtgjøringer, FO (ekskl KLP-økn) 0,014 0,014 0,014 0,014 Faste godtgjøringer, FRAD (ekskl KLP-økn) 0,200 0,200 0,200 0,200 Råd f likest funksjh - møte-/reisevirks.h 0,050 0,050 0,050 0,050 Styrking budsjettet for fk lærlinger 0,500 0,500 0,500 0,500 Bortfall husl.innt/fylkeshus II 0,000 3,500 4,700 4,700 Fdir - Arbeidsmiljøtiltak 0,100 0,100 0,100 0,100 Videreutvikl/fylkeskommunens nettløsn 0,300 0,300 0,300 0,300 Kontingent/Samarb kraftfylker (Ft 94/12) 0,160 0,160 0,160 0,160 Tilsk reg samarb/østl.samarb 0,021 0,021 0,021 0,021 Kontingent/KS -økning 0,167 0,167 0,167 0,167 KommIT/KS-kontingent 0,190 0,190 0,190 0,190 Omdisp midler div systemløsninger 0,000-0,150-0,150-0,150 Økte pensjonskostn, statsbudsj ,000 16,000 16,000 16,000 Red pensjonskostn i påvente av eff.gevinst 0,000-2,000-7,000-12,000 Økt KLP fra 25,6% til 27,92% (2013-nivå) 0,214 0,214 0,214 0,214 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,376 0,376 0,376 0,376 Økt SPK fra 13,09% til 14,15% 0,027 0,027 0,027 0,027 Prisjustering 0,475 0,475 0,475 0,475 Sum endringer 34,165 35,665 31,243 26,886 Sum netto ramme 266, , , ,193 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre endringer og omdisponeringer, økte kontingentsatser, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Bortfall husleieinntekter/fylkeshus II Det er lagt inn bortfall av leieinntekter etter at dagens leietaker i fylkeshus 2 forventes å flytte ut første kvartal i Det er foreløpig ikke avklart hva som skal gjøres i forbindelse med at Statens vegvesen har valgt å avslutte leiekontrakten med Hedmark fylkeskommune og dermed skal ut av Hedmark fylkeshus 2 antageligvis i løpet av 1. halvår Fylkesrådet jobber med en vurdering av Økonomiplan /Årsbudsjett

49 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 fremtidig utvikling av både Hedmark fylkeshus 1 og 2 som følge av dette og ser på ulike alternative løsninger. Fylkesrådet vil derfor komme tilbake til fylkestinget med en egen sak knyttet til dette. Råd for likestilling for funksjonshemmede Råd for likestilling for funksjonshemmede har spilt inn behov for budsjettøkning på kr , bl.a. knyttet til økte kostnader knyttet til møte-/reisevirksomhet samt merkostnader i forbindelse med at medlemmer er engasjert i prosjekter utenom selve rådsmøter. Fylkesrådet foreslår å styrke budsjettet med kr Felles arbeidsmiljøtiltak/fdir Det foreslås en styrking på 0,1 mill. kroner til felles arbeidsmiljøtiltak/fylkesdirektøren. Styrking av budsjettet for fylkeskommunale lærlinger Det ble i Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 lagt inn en opptrapping av budsjettet for fylkeskommunale lærlinger. Fylkesrådet foreslår å legge inn 0,5 mill. kroner fra og med 2014 som en ytterligere styrking. Ved eventuell fremtidig etablering av nye læreplasser må nødvendige omdisponeringer til hovedtjeneste 2 Utdanning vurderes for dekning av økte kostnader til lærlingtilskudd og fagprøveavleggelser. Videreutvikling av fylkeskommunens nettløsning Det ble i 2011-budsjettet lagt inn 0,4 mill. kroner til anskaffelse av nytt intranett og nettløsning (engangsutgift). For å sikre videreutvikling av nettløsningene, inkludert intranett, er det lagt inn en styrking hos fylkesdirektøren/kommunikasjonsenheten på 0,3 mill. kroner til drift og utvikling. Ansvaret for drift og utvikling av nettløsningen er blitt sentralisert hos fylkesdirektøren. Fylkeskommunens trådløse nettverk Fylkeskommunens trådløse nettverk ble anskaffet i perioden Det har vært en stadig økning i bruken av det trådløse nettet og dagens løsning er allerede underdimensjonert. Det er også en drifts- og sikkerhetsmessig risiko knyttet til løsningen, siden deler av løsningen ikke lenger supporteres/oppdateres fra leverandør. Fylkesrådet er klar over dette og vil komme tilbake til det i forbindelse med behandling av årsresultatet for Omdisponering midler div systemløsninger Utgiftsreduksjon knyttet til drift/vedlikehold av ERP-løsningen er omdisponert til diverse systemløsninger: IKT - Omdisp ERP-løsn/drift-vedlh -0,15-0,30-0,30-0,30 IKT - Jupiter Innsyn - arkivløsning, vedlh+support 0,05 0,05 0,05 0,05 Arkiv - Jupiter Innsyn - arkivløsning, utviklmidl 0,02 0,02 0,02 0,02 OEK - ERP-løsn/utviklingsmidler 0,08 0,08 0,08 0,08 VGO - Nytt skoleadm system, driftskostn - 0,15 0,15 0,15 Sum - omdisp midler div systemløsninger 0,00 0,00 0,00 0,00 Økte pensjonskostnader Det er lagt inn en styrking på 16,0 mill. kroner til dekning av anslåtte økte pensjonskostnader i Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til pensjonskostnader i kap. 3 og 4.4. Økonomiplan /Årsbudsjett

50 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 I tillegg til redusert prisvekst/priskompensasjon for enheter og virksomheter i 2014 er forutsatt effektivisering i organisasjonen i løpet av planperioden foreløpig plassert som redusert budsjettøkning/pensjonskostnader (sentral budsjettpost). Etter gjennomgang i 2014 vil områdene der innsparingen faktisk skal foregå besluttes. Se kap 4.3 for nærmere kommentarer. Lønnsreserve 2014 Det er lagt inn lønnsreserve på 35,6 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kapittel 3.5. Budsjett for kontroll- og tilsynsorganene Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsorganer følger som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget, jf sak 27/13 fra Kontrollutvalget. Fylkesrådet har videreført budsjettrammene fra 2013 oppjustert for lønns- og prisvekst, dvs. en samlet ramme på 4,2 mill. kroner. 6.4 Investeringsprosjekter Skilting av fylkeskommunale bygg Det ble i 2013 bevilget 1,0 mill. kroner til skilting av fylkeskommunale bygg over ekstraordinært vedlikehold. Det bevilges 1,0 mill. kroner over investeringsbudsjettet i 2014 for å fullføre dette arbeidet. Fylkeshus 2 Dagens leietaker i fylkeshus 2 forventes å flytte ut første kvartal i Bygget er i stor grad tilpasset Statens vegvesen og deres behov. Ved utleie til andre leietakere er det behov for å oppgradere- og tilpasse bygget til ny leietaker. Bygget har ikke egen kantine, og det er ikke innendørs tilgang til kantine i Fylkeshus 1. Det er gjort enkelte oppgraderinger av bygningsmassen de senere år, blant annet er ventilasjonsanlegg skiftet ut i 2006 og nye vinduer satt inn i Bygget har et stort behov for oppgradering av gulvbelegg og overflater generelt. I tillegg bør teknisk anlegg som varmeanlegg skiftes ut. For å tilfredsstille krav til universell utforming er det også behov for ny heis i bygget. Det anbefales at det igangsettes en oppgradering av bygget etter at det er inngått avtale med ny leietaker. Inntil ny leietaker er på plass vil det foreligge driftskostnader for bygget. Fylkesrådet foreslår at det legges fram en egen sak om prosjektet i Energiøkonomisering (enøk) Investeringene går med til å realisere deler av påvist enøk-potensiale i den fylkeskommunale bygningsmasse. Siden 2000 er det bevilget til sammen 9,5 mill. kroner til ulike enøk- tiltak. Fylkestinget vedtok i september 2009 i sak 58/09 Energi- og klimaplanen. Ett av målene her er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10% innen For å nå denne Økonomiplan /Årsbudsjett

51 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 målsettingen, ble bevilgningen innenfor dette området f.o.m økt til 1,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår at dette nivået videreføres i Økonomiplan ENOVA har fram til 2015 gitt tilsagn om medfinansiering på ca. 1,6 mill. kroner. I 2010 (første fase) har det blitt innført energioppfølgingssystem (EOS). Dette vil normalt kunne redusere energiforbruket med inntil 10 %. En viktig faktor her er opplæring av driftspersonellet. Det er i 2013 installert målere ved nye bygg på Jønsberg (verkstedbygg) og ny skole på Tynset som en del av dette prosjektet. I hovedsak har alle fylkeskommunale bygg sentral driftskontroll (SD-anlegg) allerede. Erfaringsmessig vil energiforbruket ved tekniske anlegg kunne reduseres. Det er i 2013 foretatt en del oppgradering av eldre anlegg, hovedserver (kontinuerlig prosess). I 2013 er det installert vannbårent varmeanlegg (fjernvarme) ved Løten tannklinikk, samt nytt SD-anlegg, samt at det er gjennomført oppgradering av fyrrom/fyrsentral ved Solør vgs, avd. Sønsterud. Videre vil det bli installert automatikk for styring av lys ved Skarnes vgs, samt etterisolering av loft ved Solør vgs, avd. Flisa. Det vil i økonomiplanperioden fortsatt bli jobbet videre med praktiske tiltak. For 2014 planlegges bevilgningen benyttet til Enøk-tiltak ved Trysil vgs. Fylkesrådet foreslår at den årlige rammen på 1,5 mill. kroner videreføres i planperioden. Brannforebyggende tiltak I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kreves det at eier av bygning kan dokumentere sikkerhetsnivået mht. brannsikkerhet. De bygninger fylkeskommunen har, skal m.a.o. ha et sikkerhetsnivå som de som bygges i dag. De kartlagte tiltak har en samlet anslått kostnad på ca. 40 mill. kroner. Etter planen skal prosjektet være fullført i løpet av Fylkesrådet ser det som svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. I økonomiplanperioden videreføres derfor den satsingen som ble påbegynt i Tiltakene i økonomiplanen er holdt innenfor en ramme på 20,8 mill. kroner. De aktuelle tiltakene for 2013 vil fylkesrådet redegjøre for i egen sak i desembertinget. Tiltakene er knyttet til følgende videregående skoler: Solør, Skarnes, Øvrebyen, Stange, Storsteigen, Jønsberg og Trysil. Økonomiplan /Årsbudsjett

52 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 7. UTDANNING 7.1 Innledning Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Videregående opplæring, enten det er opplæring i skole eller i bedrift, er viktig sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå både blant ungdom og voksne er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. SSBs befolkningsframskriving for aldersgruppen år viser en nedgang i antall åringer i økonomiplanperioden en nedgang som vil fortsette fram mot Oversikt over åringer pr. region i Hedmark. Antall personer Vekst Vekst Antall % Antall % Region 1 N-Østerdal , ,7 Region 2 S-Østerdal , ,2 Region 3 Hamar/Hedmarken , ,2 Region 4 Glåmdal , ,6 SUM , ,0 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Oppdatert for registrerte tall pr Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå i hele fylket. Dersom elevgrunnlaget utvikler seg slik prognosen fra SSB indikerer, vil en etter hvert måtte vurdere den fremtidige skolestrukturen og tilbudsomfanget i de ulike regionene. Dette både av hensynet til å opprettholde et godt og fungerende tilbud ved skolene, men også ut i fra at de økonomiske overføringene til fylkeskommunen vil bli sterkt påvirket av en nedgang i elevgrunnlaget. Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til dette i kommende planrulleringer. Elevinntak 2013 Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen elever per Dette er 33 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår. Alle søkere med ungdomsrett fikk opplæringstilbud jfr. opplæringsloven. Pr var andelen innfridde førsteønsker (både programområde og skole) 90,2 %. Tilsvarende tall for 2011 og 2012 var 88,4 % og 88,0 %. Det er en dreining i søkermønsteret, hvor en større andel av søkerne velger studieforberedende utdanningsprogram. Fagopplæring Det er registrert hedmarkinger med godkjent lærekontrakt 1. oktober Det er fortsatt mangel på læreplasser innenfor offentlig og privat sektor. Av 750 søkere til læreplass Økonomiplan /Årsbudsjett

53 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 i 2013 sto 240 søkere med rett uten læreplass pr. 15. september Av disse har 66 søkere tatt i mot tilbud om alternativt VG3 tilbud i skole. Det har de siste årene vært en økning i antall avlagte fagprøver. Dette har sammenheng med at det er igangsatt mange voksenopplæringstilbud og at det har vært en økning av inngåtte lærekontrakter. Det blir årlig avlagt i overkant av 900 fag-/svenne-/kompetanseprøver i 80 forskjellige fag i Hedmark. Spesialundervisning Den nye håndboken for spesialundervisning i Hedmark ble ferdigstilt i september 2012 og er tatt i bruk. For tildeling av midler til skolene for skoleåret 2013/14 ble det benyttet en ny modell, som innebærer at skolene får en grunntildeling basert på antall elever med inntakspoeng 30 poeng eller mindre. I tillegg gis det øremerkede midler til elever med større tilretteleggingsbehov. I henhold til Nøkkeltallsrapport 2013 fra KS, har Hedmark fylkeskommune 10,9 % andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, mens landsgjennomsnittet er på 10,3 %. I 2011 var tilsvarende tall 12,0 % og 10,2 %. Opplæring i institusjoner Det er inngått nye kontrakter med alle institusjoner og kommuner. De nye kontraktene er i tråd med opplæringsloven og ivaretar elevenes rettigheter og fylkeskommunens ansvar. I statsbudsjett 2013 fikk Hedmark fylkeskommune særskilte midler til å opprettholde aktiviteten på Tyrili og Fossumkollektivet for opplæring som ikke er lovpålagt. Dette foreslås videreført i forslag til statsbudsjettet for Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Antall elever med minoritetsspråklig bakgrunn som trenger ekstra språkopplæring har økt. Det er innføringstilbud på to videregående skoler, men elevgruppen har også krav på ekstra språkopplæring i ordinær undervisning. Målsettingen om økning i innbyggertallet vil også bety økning av denne elevgruppen. Gjennomføringsgraden for minoritetsspråklige med kort botid i landet er lav, så dette er ungdommer som ofte trenger ekstra tid og ressurser i opplæringssituasjonen. Oppfølgingstjenesten (OT) OT følger opp ungdom fra 16 til 21 år som ikke er i fylkeskommunal videregående opplæring. Skoleåret 2012/13 var OT i kontakt med ungdommer, mot 1770 året før. Av disse kom 771 i kontakt med OT fordi de ikke søkte om plass i videregående opplæring. Ved slutten av skoleåret 2012/13 stod 173 ungdommer uten tilbud (256 forrige skoleår). Opplæring for voksne Det rapporteres om økt aktivitet på sentrene for voksnes læring. Sentrene sørger både for veiledning og realkompetansevurdering. Sentrene rapporterer nå at flere voksne venter på opplæring. Behovet er størst i Hamar, Elverum og Nord-Østerdal. Det er innenfor helse- og oppvekstfagene at pågangen er størst. I september 2013 hadde ca. 500 voksne Økonomiplan /Årsbudsjett

54 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 opplæringstilbud i regi av de videregående skolene og Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS. Fengselsundervisning Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler, Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar. Skarnes og Storhamar videregående skoler er ansvarlige for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten. Fagskole Fagskolen Innlandet er en viktig utdanningsinstitusjon for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Fagskoletilbudene gis i lokalene på Gjøvik, på Karrieresentrene i Oppland og Sentrene for voksnes læring i Hedmark. 7.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Regional planstrategi erstatter fylkesplanen som fylkeskommunens overordnede styringsdokument og ble vedtatt i FT-sak 66/12. I vedtaket legges det opp til at det skal utarbeides en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Dette arbeidet er startet opp. Gjeldende styringsdokument for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune er Opplærings-politisk plattform (OPP). Dette plandokumentet omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring og er bygd opp rundt fire overordnede mål knyttet til o bedre gjennomføring med bedre resultat o inkludering og opplevelse av mestring o regional utvikling o heving av utdanningsnivå i Hedmark De fire overordnede målene i Opplæringspolitisk plattform beskriver utfordringene innenfor videregående opplæring i Hedmark Hovedutfordringen innenfor videregående opplæring er å øke gjennomføringen. Det vil si at flere fullfører og består opplæringsløpet. Utfordringene er i første rekke innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 i skole til Vg3 opplæring i bedrift. Det er særlig behov for å øke andelen gutter som fullfører og består videregående opplæring. For å lykkes i arbeidet med økt gjennomføring, er det viktig at det arbeides systematisk for at elever skal oppleve mestring og inkludering. Pedagogiske opplegg som bidrar til dette, er avgjørende i denne sammenhengen. Innenfor opplæringsområdet har fylkeskommunen også en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Økonomiplan /Årsbudsjett

55 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Det er et stort behov for å heve kompetansen i den voksne befolkningen i fylket vårt. Her er opprettelsen av Sentrene for voksens læring et viktig tiltak. Fylkeskommunen har konkrete mål og måltall på viktige områder innenfor videregående opplæring for å forsøke å løse utfordringene innenfor sektoren. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for videregående opplæring. Økonomiplan /Årsbudsjett

56 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Hovedtjeneste 2 Utdanning - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Flere gjennomfører 1.1 Øke andel elever som fullfører og består Andel fullført og bestått etter 5 år 69% (2006-kullet) 68,7% (2007-kullet) 70 % 73,0 % Årlig videregående opplæring med bedre resultat videregående opplæring på 5 år (både studieforberedende og yrkesfag (4års løp) innenfor et planlagt 1.2 Øke andelen som fullfører og består Andel fullført og bestått skoleåret 78,5% (2011/12) 80,9% (2012/13) 81,5 % 83,0 % Årlig opplæringsløp skoleåret (ref. overordnet mål A) 1.3 Øke andelen elever med direkte overgang til Andel elever med direkte overgang: (Sommeren 2011) (Sommeren 2012) neste trinn i utdanningsløpet Vg1 til Vg2 81,8 % 78,8 % 80% 1) 82% 1) Vg2 til lære/vg3 77,7 % 79,8 % 81% 1) 83% 1) Årlig 1) Målsetningen er endret ift fylkestingets vedtak i sak 82/11 Vg3 til lære/yrkes- eller studiekomp. 72,0 % 69,7 % 71% 1) 75% 1) 1.4 Øke karaktersnittet for elever på Vg Karatergjennomsnitt for avgangselever på studieforberedende Vg3 studieforbredende 3,76 (2011/12) 3,79 (2012/13) 3,85 3,90 Årlig 1.5 Øke karaktersnittet for elever på Vg Karaktergjennomsnitt for avgangselever på yrkesfag Vg2 yrkesfag 3,63 (2011/12) 3,56 (2012/13) 3,60 3,80 Årlig 1.6 Redusere elevfraværet Elevfravær 8,6% (2011/2012) 8,7% (2012/13) 8,5 % 8,3 % Årlig 1.7 Sørge for at OT ungdom får tilbud om Andel undom som har vært i kontakt med opplæring, arbeid eller andre Oppfølgingstjenesten og som er tilbake i kompetansefremmende tiltak, eller en skole/lære påfølgende skoleår 23% (1. okt. 2011) 29% (1. okt. 2012) 31 % 33 % Årlig kombinasjon av disse 1.8 En større andel elever fullfører og består sin yrkesfaglige utdanning Andel formidlet til lærekontrakt per 1. oktober av rettselever som har søkt 61,7 % 58,1 % 63,0 % 65,0 % Årlig Målehyppighet Økonomiplan /Årsbudsjett

57 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift. Det er i underkant av 30 % av Vg2-kullet som går over i lære og fullfører utdanningen med bestått fagprøve. Mangel på læreplasser, er en utfordring. Det arbeides med å få til et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor for å oppnå målsettingen i samfunnskontrakten om en økning i antall lærekontrakter på 20 % fra 2011 til Fram til 1. oktober 2013 er det foreløpig ingen økning, men antall kontrakter er stabilt. En stor andel fra Vg2 yrkesfag søker Vg3 påbygging til generell studiekompetanse i stedet for å ta fagbrev. På grunn av høy strykprosent er tilbudet redusert. Det er opprettet 60 nye elevplasser på Vg4 påbygg for elever som har yrkeskompetanse. Alle søkere fikk tilbud om plass. Fylkestinget har vedtatt et mål om at gjennomstrømningen i videregående opplæring (SSB utdanningsstatistikk) i Hedmark skal økes til minst landsgjennomsnittet. Resultatet i 2012 var 68,7 %. Fylkestinget har satt måltallet i 2015 til 73 %. Tabellen nedenfor viser andel elever som har fullført og bestått skoleåret, fraværsprosent og andel elever som har sluttet i løpet skoleårene 2010/ /13 og måltall for skoleåret 2013/2014 og perioden : Resultatindikator Resultater Måltall 2010/ / / / Andel fullført og bestått (prosent) 77,9 78,5 80,9 81,5 83,0 Fravær (gjennomsnitt i prosent) 8,6 8,6 8,7 8,5 8,3 Andel elever sluttet etter 1. okt. 2,9 3,1 3,4 Det er gjort et brudd for utregningen som ligger til grunn for indikatoren "Andel elever sluttet etter 1. okt.". Tabellen nedenfor viser den samlede gjennomsnittskarakteren inkludert standpunkt- og eksamenskarakter for elever ved Vg3 studieforberedende og Vg2 yrkesfag for skoleåret 2011/12 og 2012/13 ved alle videregående skoler og måltallene for skoleåret OG PERIODEN : Resultatindikator Resultat Måltall 2011/ / / Gjennomsnittskarakter Vg3 studieforberedende 3,76 3,79 3,85 3,90 Gjennomsnittskarakter Vg2 yrkesfag 3,63 3,56 3,60 3,80 Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden. Økonomiplan /Årsbudsjett

58 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 For elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre innenfor normert tid, eller av andre grunner er utenfor videregående opplæring, er det viktig med alternative tilbud. Det er slike tilbud ved de fleste av våre videregående skoler. En annen utfordring i forhold til gjennomføring, er minoritetsspråklige elever. I følge prognoser fra SSB vil innvandrerbefolkningen øke sterkt i årene framover. Mange av de minoritetsspråklige elevene som starter i et ordinært opplæringstilbud, mislykkes i forhold til gjennomføring. Siste gjennomstrømningsstatistikk fra SSB viser imidlertid at andelen innvandrere som fullfører videregående opplæring, er økende Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Innenfor dette hovedmålet er det særlig trivsel med lærerne, mestring, læringsmiljø preget av arbeidsro, faglig utfordring og veiledning som prioriteres av skolene. Mobbing er et fokusområde på alle skoler. Her er det i utgangspunktet nulltoleranse. Utdanningsdirektoratet har definert nasjonale resultatindikatorer basert på spørsmål i den årlige elevundersøkelsen. Resultatet fra elevundersøkelsen viser at Hedmark i hovedsak ligger på landsgjennomsnittet innenfor alle disse områdene. Disse resultatene er først og fremst interessante på skolenivå. Skolene analyserer sine resultater i årsmeldingene og setter egne måltall for neste skoleår i sine utviklingsplaner Videregående skoler skal være aktive samarbeidsparter i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Det er viktig å få til et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor både for å etablere flere læreplasser og å skaffe lærlinger innenfor fag som har et stort behov for rekruttering. Kompetanseutvikling har vært prioritert både i skolene, opplæringskontorene og bedriftene. Det satses nå på å videreutvikle samarbeidet mellom bedriftene, skolene og videregående opplæring. Dette arbeidet er forankret i Samfunnskontrakten. Voksenopplæring innenfor ulike fagområder, både innenfor videregående opplæring og fagskole, på Sentrene for voksnes læring er en viktig aktivitet i det regionale arbeidet Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Det er en utfordring å gi opplæringstilbud for voksne i tråd med deres ønsker, forutsetninger og livssituasjon. Den vedtatte helhetlige planen for voksenopplæring Viten og vilje voksnes læring inneholder strategier og en handlingsplan som skal bidra til å nå dette målet. Med etableringen av Sentrene for voksnes læring, har interessen/pågangen for å få opplæring vært økende. Mange voksne med lang og allsidig praksis avlegger fag- og svenneprøve etter 3.5 i opplæringsloven. Økonomiplan /Årsbudsjett

59 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Fagskolen Innlandet er en viktig satsing for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. De desentraliserte tilbudene som legges til Sentrene for voksnes læring bør få stor betydning for heving av kompetansenivået i Hedmark. 7.3 Særskilte satsingsområder Hovedsatsningsområdet innenfor videregående opplæring er at flere gjennomfører og består opplæringsløpet. Alle prosjekter og tiltak er i hovedsak rettet mot dette Prosjekter Ny GIV Ny GIV Gjennomføring i videregående opplæring, ble lansert i statsbudsjettet for Ny GIV er en nasjonal satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring fra i underkant av 70 % i 2011 til 75 % i Fylkestinget har vedtatt at målsettingen i Hedmark er 73 % i Prosjektet omfattet både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring på ungdomstrinnet, tett oppfølging, sommeraktiviteter, yrkesretting av fellesfag og utvikling av et bedre statistikkgrunnlag. Departementet vil videreføre Ny GIV-prosjektet i 2014 og har satt av 68 mill. kroner til tiltaket. Fylkestinget vedtok i sak 30/11 å avsette 20 mill. kroner til prosjektet. I arbeidet med å iverksette tiltak og fordele midlene er det lagt vekt på at midlene skal brukes på en kostnadseffektiv måte. Midlene fordeles på følgende prosjekter: Kompetanseutvikling og kompetansedeling. Praksisretting av fellesfag. Oppfølging av svakt presterende elever. Etablering av et pedagogisk støtteteam. Praksisbrev Det er svært gledelig at andelen som har oppnådd yrkes- eller studiekompetanse i løpet av fem år i Hedmark økte med 3,3 prosentpoeng fra 2005-kullet til 2006-kullet. Resultatet for 2005-kullet var 64,9 %. Denne oppgangen markerer et tydelig skille i statistikken for Hedmark. Andelen økte ytterligere 0,5 prosentpoeng for 2007-kullet. Formidlingsprosjektet: Skolenes rolle i formidlingsarbeidet styrkes Hovedutfordringen innenfor videregående er å øke gjennomføringen innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 til Vg3 opplæring i bedrift. Det er i underkant av 30 % av Vg2- kullet som får læreplass og fullfører utdanningen med bestått fagprøve. For å styrke formidlingen mellom skole og bedrift har Hamar Katedralskole og Elverum og Sentrum videregående skoler blitt med i et prosjekt hvor skolen skal ha en forsterket rolle i formidling av søkere til læreplass, og oppfølging av disse under læretiden. Det skal fokuseres på faget Prosjekt til fordypning (PTF), eleven skal få veiledning i forhold til hvilket fag de Økonomiplan /Årsbudsjett

60 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 søker læreplass, og det skal lages en plan for lærlinger som mangler fag som kreves for å få fagbrev. Målet er at flere elever fra yrkesfag søker læreplass, at det blir etablert flere læreplasser og at lærekontraktene godkjennes innen 15. juli hvert år. Oppfølging av Samfunnskontrakten i Hedmark Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en Samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark og partene i arbeidslivet ønsker å fokusere på 3 utdanningsprogram i 2013/14: Teknikk og industriell produksjon Helse og oppvekstfag Service og samferdsel Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med partene i arbeidslivet, skal utarbeide forpliktende avtaler om antall lærlinger innen disse utdanningsprogrammene. Det må satses videre med nå målene i samfunnskontrakten fram til En økning i antall lærekontrakter vil få økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen. Ny kompetanseutviklingsplan Fylkestinget vedtok i sak 3/13 «Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret 2011/2012» at det skal utarbeides en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Planen skal danne grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling i hele organisasjonen og understøtte fylkeskommunens målsettinger. Arbeidet med planen er påbegynt og det planlegges at kompetanseutviklingsplanen skal understøttes av årlige tiltaksplaner. Det skal utarbeides delstrategier og tiltak innen følgende områder: ledelse, undervisningspraksis, grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring og rådgivning og veiledning. Et av de store satsningsområdene i økonomiplanperioden blir et nytt skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt basert på erfaring fra KLL- prosjektet og forskningsbasert kunnskap. Det er avholdt anbudskonkurranse og det vil trolig bli inngått kontrakt med tilbyder i løpet av høsten. Dette blir en stor satsning i økonomiplanperioden Tiltak I økonomiplanperioden vil det både settes i verk nye tiltak for å øke gjennomføringen, samtidig som det er behov for å videreføre allerede igangsatte tiltak. Nye tiltak Vekslingsmodellen Kunnskapsdepartementet ønsker mer fleksibilitet i fagopplæringen. Hedmark fylkeskommune er plukket ut til å prøve en vekslingsmodell i Helse- og oppvekstfag. Økonomiplan /Årsbudsjett

61 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Deltakere er Stange kommune og Storhamar videregående skole. Utprøvingen skal legge vekt på mer og tidligere praksis, og veksling mellom skole og praksis alle de fire årene i opplæringen. Hensikten er enda bedre samarbeid mellom skole og bedrift, slik at kvaliteten på opplæringen blir bedre. Det vil igjen sikre at elever er godt forberedt til læretiden. Utprøvingen skjer over fire skoleår fra 2013 til Hospitering i fag- og yrkesopplæring Hedmark fylkeskommune deltok i et nasjonalt prosjekt for utprøving av hospiteringsordninger sammen med fem andre fylker i på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Det ble prøvd ut to modeller for hospitering innenfor utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag. 43 lærere, instruktører og ledere var med. Prosjektrapport ble levert oktober Fra 2013 skal alle fylkeskommuner tilby hospitering til lærere i yrkesfag og faglig leder i bedrift. Hedmark viderefører og utvikler hospiteringsmodellen vi har etablert innenfor alle utdanningsprogram. Videreførte tiltak Skoletrøkk Ekstra før ny eksamen Sommerskole Undervisningsevaluering Finn din vei NAV-avtale Tiltak som ikke er direkte knyttet til gjennomføring International Baccalaureate (IB) ved Elverum videregående skole Elverum videregående skole er ajour iht. prosjektplanen og har fått en godkjenning som kandidatskole. Skolen har utarbeidet en mer konkret handlingsplan som vil gjøre at de kan imøtekomme kravene for en endelig godkjenning som IB World School. Sannsynlig framdrift tilsier oppstart høsten Viktige kriterier for å lykkes er sertifisering av lærere, utarbeidelse av lokale læreplaner og endelig politisk godkjenning. Elevene på dette tilbudet vil inngå i elevtellinga som danner grunnlaget for driftsrammene til skolene. Oppland fylkeskommune bruker en høyere sats for dette tilbudet enn for studiespesialisering. Eventuelle merkostnader synliggjøres i neste rullering av økonomiplanen. Mulighet for å ta fag på høyere nivå Elever på 10.trinn i Hedmark er gitt tilbud om å ta matematikk på videregående skoles nivå i skoleåret 2013/14. Målgruppen er høytpresterende elever med god arbeidskapasitet. Tilbudet gis i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen, og gjennom det nasjonale prosjektet Den virtuelle matematikkskolen. Tiltaket vil kunne motivere elever som presterer godt i matematikk til en større faglig innsats. Det vil også kunne føre til at flere av elevene vil velge realfag i videregående skole, et fagområde som er viktig for å utvikle norsk næringsliv. Tiltaket skal evalueres, både i Hedmark og nasjonalt, etter endt skoleår. Det vil på grunnlag av dette bli gjort en vurdering med hensyn til om tilbudet skal gjøres permanent. Finansieringen for skoleåret 2013/14 dekkes av nasjonale prosjektmidler og midler fra Hedmark fylkeskommune. Økonomiplan /Årsbudsjett

62 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Fylkeskommunen arbeider også med å finne lignende løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. 7.4 Økonomiske rammer drift Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden : HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Administrasjon og fellestutgifter Utgifter 215, , , , ,479 Inntekter -22,860-22,440-22,440-22,440-22,440 Netto 192, , , , , Fagopplæring Utgifter 73,032 77,884 77,884 77,884 77,884 Inntekter -0,059-0,059-0,059-0,059-0,059 Netto 72,974 77,826 77,826 77,826 77, Videregående skoler Utgifter 335, , , , ,235 Inntekter -48,729-49,174-49,174-49,174-49,174 Netto 286, , , , , Landslinjer Utgifter 21,033 20,579 20,579 20,579 20,579 Inntekter -17,628-17,646-17,646-17,646-17,646 Netto 3,406 2,933 2,933 2,933 2, Utdanningsprogrammer Utgifter 495, , , , ,091 Inntekter -12,578-13,047-13,047-13,047-13,047 Netto 483, , , , , Finn din vei Utgifter 20,930 14,981 15,981 15,981 15,981 Inntekter -0,014-0,015-0,015-0,015-0,015 Netto 20,916 14,966 15,966 15,966 15, Internatdrift Utgifter 7,930 7,909 7,909 7,909 7,909 Inntekter -5,893-6,169-6,169-6,169-6,169 Netto 2,037 1,741 1,741 1,741 1, Gårds- og skogsdrift Utgifter 11,560 11,971 11,971 11,971 11,971 Inntekter -8,812-8,856-8,856-8,856-8,856 Netto 2,749 3,115 3,115 3,115 3, Annen opplæringsvirksomhet Utgifter 13,313 14,519 14,519 14,519 14,519 Inntekter -0,918-1,322-1,322-1,322-1,322 Netto 12,395 13,197 13,197 13,197 13, Fengselsundervisning Utgifter 5,530 5,869 5,869 5,869 5,869 Inntekter -5,530-5,861-5,861-5,861-5,861 Netto 0,000 0,008 0,008 0,008 0,008 Sum hovedtjeneste 2 Utgifter 1 199, , , , ,516 Inntekter -123, , , , ,587 Netto 1 076, , , , ,929 Økonomiplan /Årsbudsjett

63 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Det er foreslått følgende endringer innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Endringer (mill kroner) Hele hovedstjenesten Opprinnelig budsjett , , , ,492 Økonomiplan Vg4 påbygg til gen studiekomp. 1,019 1,019 1,019 1,019 Minoritetsspråklige elever 1,000 2,000 2,000 2,000 Div eiendomsforhold -1,400-1,400-1,400-1,400 Ordinær drift/vedl.h - styrking 1,000 1,000 0,000 0,000 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,614-0,614-0,614-0,614 Omdisponeringer Korr alt Vg3 i skole 0,000 0,000 0,000 0,000 Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs 0,000 0,000 0,000 0,000 Driftsavt EID/Trysil vgs 0,000 0,000 0,000 0,000 Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs 0,000 0,000 0,000 0,000 Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp vedl.midler fra Htj1 til 2 0,700 0,700 0,700 0,700 Intern omdisp 0,334 0,334 0,334 0,334 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til 2 3,200 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til 2 0,254 0,254 0,254 0,254 Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til 2 0,329 0,329 0,329 0,329 Forslag Årsvirkn lønn ,164 11,164 11,164 11,164 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,470 0,470 0,470 0,470 Økt SPK fra 13,09% til 14,15% 6,333 6,333 6,333 6,333 Aktivitetsendr 2013/14-3,331-3,331-3,331-3,331 Oppf.tjenesten - omorganisering 0,300 1,000 1,000 1,000 Omdisp midler div systemløsninger 0,000 0,150 0,150 0,150 Nytt skoleadm system, dekn intern omdisp VGO 1,700 0,000 0,000 0,000 Kultur for læring/samarb.prosj 0,750 0,500 0,500 0,000 Rett til påbygg etter fagbrev - økt rammetilsk 3,400 8,200 8,200 8,200 Rett til påbygg etter fagbrev - fkomm midler 0,000-4,800-4,800-4,800 Red behov "Finn din vei", ompri til OT -2,000-1,000-1,000-1,000 Fagskole/forvaltn.reformen (statsbudsj) 0,937 0,937 0,937 0,937 Økning planlagt vedl.hold 5,000 1,400 0,000 0,000 Tilsk lærebedr - økn statsbudsj/tilleggsprp 3,300 3,300 3,300 3,300 Prisjustering 4,393 4,393 4,393 4,393 Sum endringer 38,237 32,337 29,937 29,437 Sum netto ramme 1 114, , , ,929 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Aktivitetsendring pr. elevtellingen (skoleåret 2013/14) Reduksjonen på 3,3 mill. kroner knyttet til aktivitetsendringer/skolene fremkommer som følge av at elevtallet er noe lavere skoleåret 2013/14 enn foregående skoleår og at andelen elever på studiespesialiserende tilbud har økt på bekostning av yrkesfag. Det vises for øvrig til kommentarer under Sentralt budsjett og Videregående skoler Oppfølgingstjenesten - omorganisering I 2009 ble det foretatt forvaltningsrevisjon av Oppfølgingstjenesten (OT), som blant annet slo fast at det måtte sees på andre måter å organisere OT på, samt å foreta en vurdering av ressursbehovet. Økonomiplan /Årsbudsjett

64 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 I fylkestingssak 34/15 står det at det er behov for prioriterte tiltak knyttet til "Oppfølgingstjenestens arbeid for å få flere ungdommer som ikke har søkt eller sluttet tilbake i opplæring.". Det blir foretatt en omorganisering av OT fra 1. januar 2014 for å styrke samarbeidet med andre hjelpeinstanser i regionene. Økt budsjettbehov er omdisponert fra midler til «Finn din vei». Nytt skoleadministrativt system Økningen i 2014 på 1,7 mill. kroner er en engangskostnad knyttet til fylkeskommunens kjøp av nytt skoleadministrativt system og er dekket ved omdisponering av midler til «Finn din vei». Når det gjelder driftsrelaterte kostnader, er det lagt inn en økning på 0,2 mill. kroner fra Det vises i denne sammenheng til omdisponeringer av midler til ulike systemløsninger under hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak (se kap 6.3). Kultur for læring/samarbeidsprosjekt Tradisjonelt har ikke utdanning og kunnskap blitt tillagt nok vekt i Hedmark. Hedmark fylke har landets laveste andel av den voksne befolkningen med høyere utdannelse. Mange unge i Hedmark får ikke realisert sitt potensial innenfor skolesystemet. Hele fylket må få en sterkere kultur for læring og det handler om den innstillingen vi alle har til kunnskap og utdanning. Utdanning må verdsettes i det enkelte hjem, og helt inn i fylkets arbeids- og næringsliv. Det er en sterk sammenheng mellom samfunnsutviklingen og utdanningssystemet. Vi skal i framtida leve av vår kompetanse og være aktive i et kunnskapsbasert arbeids-liv. Skal vi lykkes med dette, er det helt avgjørende med et godt skolesystem i hele Hedmark. Historisk sett har aldri utdanning betydd mer for vår framtid og for hvordan samfunnsutviklingen vil bli i Hedmark. Hedmark fylkeskommune starter nå opp arbeidet med en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Økt kultur for læring og det kompetanseøkonomiske kretsløp, vil ligge som en grunnstein i dette planarbeidet. Hedmark fylkeskommune ønsker å materialisere/i verksette begrepet, kultur for læring videre i samarbeid med en eller flere av våre samarbeidspartnere i dette planarbeidet. Rett til påbygg etter fagbrev statstilskudd og fylkeskommunale midler Hedmark fylkeskommune har siden skoleåret 2011/12 hatt påbyggtilbud for elever som har fullført yrkesopplæring (30 elever/1,6 mill. kroner). I Økonomiplan /Årsbudsjett 2013 ble det lagt opp til en opptrapping av Vg4 påbygg etter gjennomført yrkesutdanning med 1,3 mill. kroner i 2013 og ytterligere 1,9 mill. kroner fra Av statsbudsjettet for 2014 fremgår det at tilbudet nå blir en rettighet for denne gruppen og en økning i fylkeskommunens rammetilskudd. I planperioden foreslås derfor fylkeskommunens midler tatt ut med 4,8 mill. kroner fra 2015 og erstattet med den økningen til formålet som fremgår av statsbudsjettet. Fagskole/forvaltningsreformen I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene. Det er tallet på registrerte fagskolestudenter høsten 2012 som er lagt til grunn for tildelingen av midler for For Hedmarks vedkommende gjelder dette Fagskolen Innlandet/studiested Storhamar videregående skole med 22 elever høsten Dette gir en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til totalt 1,7 mill. kroner i Økonomiplan /Årsbudsjett

65 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Økning planlagt vedlikehold Denne økningen i planlagte/ekstraordinære vedlikeholdsmidler er knyttet til rehabilitering av internatet på Jønsberg videregående skole. Totalprosjektet går over 4 år og er på totalt 19,4 mill. kroner, der 6,4 mill. kroner er lagt inn som økning av planlagt vedlikehold i driftsbudsjettet og 13 mill. kroner er innarbeidet i investeringsplanen for Sentralt budsjett - hovedtjeneste 2 Utdanning Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til sentralt budsjett for planperioden fordelt på tjenestegrupper: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års- Rammer (mill kroner) Tjenestegruppe budsjett Sentralt utdanningsbudsjett Administrasjon Utgifter 5,389 5,474 5,474 5,474 5,474 Inntekter -0,042-0,042-0,042-0,042-0,042 Netto 5,346 5,432 5,432 5,432 5, Eksamensordning Utgifter 5,171 5,241 5,241 5,241 5,241 Inntekter -0,837-0,841-0,841-0,841-0,841 Netto 4,334 4,400 4,400 4,400 4, Oppfølgingstjenesten Utgifter 3,610 3,964 4,664 4,664 4,664 Inntekter -0,113-0,113-0,113-0,113-0,113 Netto 3,497 3,851 4,551 4,551 4, Spesialundervisning Utgifter 99, , , , ,965 Inntekter -0,033-0,033-0,033-0,033-0,033 Netto 99, , , , , Gjesteelever Utgifter 44,460 45,509 45,509 45,509 45,509 Inntekter -15,460-15,825-15,825-15,825-15,825 Netto 29,000 29,683 29,683 29,683 29, Fellestiltak Utgifter 29,213 32,180 30,380 30,380 29,880 Inntekter -0,558-0,561-0,561-0,561-0,561 Netto 28,655 31,619 29,819 29,819 29, Omstillingstiltak Utgifter 1,520 1,556 1,556 1,556 1,556 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 1,520 1,556 1,556 1,556 1, Fagopplæring Utgifter 73,032 77,884 77,884 77,884 77,884 Inntekter -0,059-0,059-0,059-0,059-0,059 Netto 72,974 77,826 77,826 77,826 77, Opplæring og skoledrift Utgifter 51,358 61,526 54,726 52,326 52,326 Inntekter -3,901-3,902-3,902-3,902-3,902 Netto 47,458 57,625 50,825 48,425 48, Finn din vei Utgifter 7,295 5,481 6,481 6,481 6,481 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 7,295 5,481 6,481 6,481 6, Fagskole Utgifter 2,825 3,811 3,811 3,811 3,811 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 2,825 3,811 3,811 3,811 3, Ressurssenter-/opplæringsvirksomhetUtgifter 9,451 9,513 9,513 9,513 9,513 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 9,451 9,513 9,513 9,513 9,513 Sum hovedtjeneste 2/ Utgifter 332, , , , ,304 Sentralt utdanningsbudsjett Inntekter -21,002-21,377-21,377-21,377-21,377 Netto 311, , , , ,927 Økonomiplan /Årsbudsjett

66 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 De sentrale budsjettpostene omfatter i hovedsak eiendomsforvaltning, gjesteoppgjør, eksamensordning, spesialundervisning (inkludert institusjonsundervisning), fagopplæring, oppfølgingstjeneste, PC-ordning, gratis læremidler, voksenopplæring og prosjekter. Bortsett fra eiendomsforvaltning, gjesteoppgjør, fagopplæring og institusjonsundervisning, fordeles mye av midlene til skolene i løpet av budsjettåret. Tabellen nedenfor viser foreslåtte endringer innenfor sentralt utdanningsbudsjett: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Endringer (mill kroner) Sentralt budsjett Opprinnelig budsjett , , , ,674 Økonomiplan Vg4 påbygg til gen studiekomp. 1,900 1,900 1,900 1,900 Minoritetsspråklige elever 1,000 2,000 2,000 2,000 Ordinær drift/vedl.h - styrking 1,000 1,000 0,000 0,000 Div eiendomsforhold -1,400-1,400-1,400-1,400 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,499-0,499-0,499-0,499 Omdisponeringer Intern omdisp 0,334 0,334 0,334 0,334 Korr alt Vg3 i skole 2,100 2,100 2,100 2,100 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs -0,200-0,200-0,200-0,200 Driftsavt EID/Trysil vgs -0,018-0,018-0,018-0,018 Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs 0,047 0,047 0,047 0,047 Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs -0,461-0,461-0,461-0,461 Omdisp vedl.midler fra Htj1 til 2 0,700 0,700 0,700 0,700 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til 2 3,200 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til 2 0,329 0,329 0,329 0,329 Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til 2 0,254 0,254 0,254 0,254 Forslag Årsvirkn lønn ,602 1,602 1,602 1,602 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,059 0,059 0,059 0,059 Økt SPK fra 13,09% til 14,15% 0,940 0,940 0,940 0,940 Aktivitetsendr 2013/14-4,298-4,298-4,298-4,298 Kultur for læring/samarb.prosj 0,750 0,500 0,500 0,000 Fagskole/forvaltn.reformen (statsbudsj) 0,937 0,937 0,937 0,937 Nytt skoleadm system, dekn intern omdisp VGO 1,700 0,000 0,000 0,000 Oppf.tjenesten - omorganisering 0,300 1,000 1,000 1,000 Red behov "Finn din vei", ompri til OT -2,000-1,000-1,000-1,000 Rett til påbygg etter fagbrev - økt rammetilsk 3,400 8,200 8,200 8,200 Rett til påbygg etter fagbrev - fkomm midler 0,000-4,800-4,800-4,800 Omdisp midler div systemløsninger 0,000 0,150 0,150 0,150 Økning planlagt vedl.hold 5,000 1,400 0,000 0,000 Tilsk lærebedr - økn statsbudsj/tilleggsprp 3,300 3,300 3,300 3,300 Prisjustering 4,077 4,077 4,077 4,077 Sum endringer 24,053 18,153 15,753 15,253 Sum netto ramme 335, , , ,927 Aktivitetsendring pr. elevtellingen (skoleåret 2013/14) Til grunn for reduksjonen i sentralt opplæringsbudsjett på 4,3 mill. kroner ligger følgende endringer: 2,3 mill. kroner knyttet til alternative opplæringstilbud er omdisponert fra skolerammene til sentrale spesialundervisningsmidler. Dette er en teknisk justering for å lage et enhetlig opplegg for alle elevgrupper når det gjelder grunnfinansiering gjennom budsjettfordelingsmodellen for skolene (elevtelling 01.10) og tildeling av spesialundervisningsmidler. Økonomiplan /Årsbudsjett

67 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 3,2 mill. kroner knyttet til påbygg etter yrkeskompetanse er i utgangspunktet plassert på det sentrale opplæringsbudsjettet (fylkeskommunale midler jfr. økonomiplan ). Midlene er i 2014 lagt inn i skolenes rammer. 3,4 mill. kroner i forbindelse med at ordningen med påbygg etter yrkeskompetanse etableres som rettstilbud (jfr. statsbudsjettet 21014) er i utgangspunktet plassert på sentralt opplæringsbudsjett. For 2014 er midlene lagt inn i skolenes rammer Videregående skoler - hovedtjeneste 2 Utdanning Tabellen viser fylkesrådets forslag til budsjett for skolene for planperioden fordelt på tjenesteområder: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Videregående skoler Administrasjon og fellestutgifter Utgifter 26,597 26,190 26,190 26,190 26,190 Inntekter -5,816-5,023-5,023-5,023-5,023 Netto 20,781 21,166 21,166 21,166 21, Videregående skoler Utgifter 283, , , , ,909 Inntekter -44,829-45,272-45,272-45,272-45,272 Netto 239, , , , , Landslinjer Utgifter 21,033 20,579 20,579 20,579 20,579 Inntekter -17,628-17,646-17,646-17,646-17,646 Netto 3,406 2,933 2,933 2,933 2, Utdanningsprogrammer Utgifter 495, , , , ,091 Inntekter -12,578-13,047-13,047-13,047-13,047 Netto 483, , , , , Finn din vei Utgifter 13,635 9,500 9,500 9,500 9,500 Inntekter -0,014-0,015-0,015-0,015-0,015 Netto 13,621 9,485 9,485 9,485 9, Internatdrift Utgifter 7,930 7,909 7,909 7,909 7,909 Inntekter -5,893-6,169-6,169-6,169-6,169 Netto 2,037 1,741 1,741 1,741 1, Gårds- og skogsdrift Utgifter 11,560 11,971 11,971 11,971 11,971 Inntekter -8,812-8,856-8,856-8,856-8,856 Netto 2,749 3,115 3,115 3,115 3, Annen opplæringsvirksomhet Utgifter 1,037 1,196 1,196 1,196 1,196 Inntekter -0,918-1,322-1,322-1,322-1,322 Netto 0,119-0,127-0,127-0,127-0, Fengselsundervisning Utgifter 5,530 5,869 5,869 5,869 5,869 Inntekter -5,530-5,861-5,861-5,861-5,861 Netto 0,000 0,008 0,008 0,008 0,008 Sum hovedtjeneste 2/ Utgifter 866, , , , ,212 Videregående skoler Inntekter -102, , , , ,210 Netto 764, , , , ,002 Kort beskrivelse av noen av tjenesteområdene: o 20 Administrasjon og fellesutgifter, eksamen, Midt-Østerdal/avd. Nordstumoen o 22 Administrasjon, drift, kantinedrift mv. o 25 Tidligere Skole- og arbeidsforberedende kurs (SAK) og alternative læringsarenaer (ALA) som fra høsten 2012 inkluderer Finn din vei. o 28 Kurs- og opplæringsvirksomhet ved skolene o 29 Fengselsundervisningen (Storhamar, Skarnes) Økonomiplan /Årsbudsjett

68 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Det foreslås følgende direkte endringer i skolenes budsjettrammer for perioden: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Endringer (mill kroner) Videregående skoler Opprinnelig budsjett , , , ,818 Økonomiplan Vg4 påbygg til gen studiekomp. -0,881-0,881-0,881-0,881 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,115-0,115-0,115-0,115 Omdisponeringer Korr alt Vg3 i skole -2,100-2,100-2,100-2,100 Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs 0,200 0,200 0,200 0,200 Driftsavt EID/Trysil vgs 0,018 0,018 0,018 0,018 Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs -0,047-0,047-0,047-0,047 Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs 0,461 0,461 0,461 0,461 Intern omdisp 0,000 0,000 0,000 0,000 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Forslag Årsvirkn lønn ,561 9,561 9,561 9,561 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,411 0,411 0,411 0,411 Økt SPK fra 13,09% til 14,15% 5,393 5,393 5,393 5,393 Aktivitetsendr 2013/14 0,967 0,967 0,967 0,967 Prisjustering 0,316 0,316 0,316 0,316 Sum endringer 14,184 14,184 14,184 14,184 Sum netto ramme 779, , , ,002 Aktivitetsendring pr. elevtellingen (skoleåret 2013/14) Til grunn for økningen i skolene budsjettrammer med om lag 1 mill. kroner ligger følgende endringer: 2,3 mill. kroner knyttet til alternative opplæringstilbud er trukket ut av skolerammene og lagt til sentrale spesialundervisningsmidler. Dette er en teknisk justering for å lage et enhetlig opplegg for alle elevgrupper når det gjelder grunnfinansiering gjennom budsjettfordelingsmodellen for skolene (elevtelling 01.10) og tildeling av spesialundervisningsmidler. 3,2 mill. kroner knyttet til påbygg etter yrkeskompetanse (jfr. Økonomiplan ) er overført fra sentralt opplæringsbudsjett og til skolenes rammer for ,4 mill. kroner i forbindelse med at ordningen med påbygg etter yrkeskompetanse etableres som rettstilbud (jfr. statsbudsjettet 21014) er overført fra sentralt opplæringsbudsjett og til skolenes rammer for ,3 mill. kroner er trukket ut av skolenes rammer som følge av lavere elevtall og dreining fra yrkesfag til studiespesialiserende fag skoleåret 2013/14 i forhold til 2012/ Skolenes samlede budsjettramme Skolenes budsjettrammer består hovedsakelig av budsjettmidler knyttet til hovedtjeneste 2 Utdanning. I tillegg har skolene også budsjett på hovedtjeneste 9 knyttet til internhusleieordningen. Budsjettering av AFP-utgifter er fra 2013 flyttet fra hovedtjeneste 1 til hovedtjeneste 2 i tråd med regler for regnskapsføring. Økonomiplan /Årsbudsjett

69 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 VIDEREGÅENDE SKOLER Års- Rammer (mill kroner) Hovedtjeneste budsjett Utdanning Utgifter 866, , , , ,212 Inntekter -102, , , , ,210 Netto 764, , , , ,002 9 Finanstjenester Utgifter 44,539 44,539 44,539 44,539 44,539 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 44,539 44,539 44,539 44,539 44,539 Sum videregående skoler Utgifter 911, , , , ,750 Inntekter -102, , , , ,210 Netto 809, , , , ,540 Skolenes budsjettering av internhusleie til den sentrale eiendomsforvaltningen på hovedtjeneste 9, er nærmere omtalt under kapittel 12 Eiendomsforvaltning. Fordelingen på de videregående skolene fremgår også av eget tallbudsjettvedlegg. 7.5 Investeringsprosjekter Storhamar videregående skole nybygg Forprosjekt for et nybygg på skolen ble vedtatt i FT 12/96. Nybygget skal erstatte den virksomheten som i dag er på Ankerskogen, samt å avvikle midlertidig brakkerigg for lærerarbeidsplasser. I vedtatt forprosjekt inngår ikke rehabilitering av eksisterende bygg, men det gjøres tiltak i forhold til universell utforming. Prosjektet ble vedtatt innenfor ei kostnadsramme på 126 mill. kroner i 2012 kroner. Prosjektet har vært ute på anbud, og det er skrevet kontrakt for gjennomføring av prosjektet innenfor vedtatt kostnadsramme. Høsten 2013 er det igangsatt en samspillsfase med bruker, byggherre og entreprenør. Oppstart bygging vil være våren 2014 med ferdigstillelse til skolestart I økonomiplan er prosjektkostnaden på 134 mill. kroner inkl. mva regulert i forhold til prisstigning. Ringsaker videregående skole nybygg og rehabilitering Generalplan for skolen ble vedtatt i FT sak 02/05. I ettertid har dette prosjektet vært en del av arbeidet med skoleinvesteringer i region 3. Fylkestinget vedtok en samling av skolen i Brumunddal i sak 6/12. Arbeidet med forprosjektet ble påbegynt i november Prosjektet omfatter en utbygging og oppgradering av skoleanlegget i Brumunddal for å samle alle skolens tilbud i tråd med Fylkestingets vedtak. Forprosjektet så langt foreslår at det bygges nybygg som rommer hovedinngang, kantine, bibliotek, kontorer for administrasjon og ledelse, spesialrom for naturfag, garderober kroppsøving, og flere verkstedfunksjoner. Eksisterende bygningsmasse oppgraderes for bl.a. utdanningsprogram for Helse- og oppvekst, studiespesialisering, arbeidsplasser for lærere, samt for å ivareta krav til inneklima, universell utforming og brannsikkerhet. Skoleanlegget vil framstå helhetlig med gode rammer for pedagogisk tenkning. Samling av alle lærerarbeidsplasser gir grunnlag for godt tverrfaglig samarbeid. Økonomiplan /Årsbudsjett

70 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 I region 3 prosjektet var det forutsatt at all eksisterende bygningsmasse i Brumunddal skulle oppgraderes. En kost/nytte vurdering av prosjektets rådgivere har vist at den eldste delen av bygningsmassen bør erstattes av nybygg. Forprosjektet har også avdekket et større behov for rehabilitering og nybygg enn det som ble anslått i Reg. 3 prosjektet. Prosjektet er kalkulert til 371,5 mill. kroner inkl. mva. i 2014 kroner. Fylkesrådet vil komme tilbake til fylkestinget med en egen sak om forprosjektet våren I økonomiplanperioden er det foreslått å gjennomføre prosjektet innenfor en kostnadsramme på 371,5 mill. kroner inkl. mva. Elverum videregående skole rehabilitering Forprosjekt for rehabilitering av skolen, «Elvis i ny drakt», ble vedtatt i FT sak 08/39 med en kostnadsramme på 422 mill. kroner. Prosjektet omfatter full rehabilitering og nybygg. I økonomiplanen var det foreslått å komme i gang med prosjektet i Prosjektet var planlagt gjennomført med 10 etapper over 5 år. På grunn av fylkeskommunens samlede investeringsbehov i økonomiplanperioden foreslås det å utsette prosjektstart til 2016, og med en eventuelt kortere gjennomføringstid. Foreliggende forprosjekt er 5 år gammelt. Fylkesrådet forslår at det gjøres en gjennomgang av prosjektet for å kvalitetssikre prosjektet både med hensyn til funksjonalitet, gjennomføringstid, nye forskriftskrav, og økonomi. Jønsberg videregående skole, internatet rehabilitering Internatet på skolen ble oppført i Fylkesrådet er innforstått med at internatet på Jønsberg har behov for rehabilitering og at det er store kostnader knyttet til dette. Bl.a. er det store behov knyttet til vann-, varme- og sanitæranlegg. Skifer på tak må skiftes ut. Bygget er lite tilgjengelig mht. universell utforming, og det er et generelt behov for oppussing innvendig. Fylkesrådet vil tidlig i 2014 ha en gjennomgang av hvordan en kan møte denne utfordringen (alt. utarbeide et forprosjekt for tiltaket), og deretter ta stilling til hva som må utføres i Ut fra det vil fylkesrådet ta stilling til størrelsen på investeringen for internatet på Jønsberg vgs. Storsteigen videregående skole, internatet tiltak mot radon Det er målt for høye verdier for radon i forhold til krav fra Statens strålevern i internatet ved Storsteigen videregående skole. Kravet skjerpes ytterligere fra En måte å løse dette på, kan være å installere et nytt ventilasjonsanlegg. Fylkesrådet vil komme tilbake til hva som faktisk skal gjøres av investering i internatet på Storsteigen i Trysil videregående skole Ventilasjonsanlegg og diverse oppgraderinger Realfagavdelingen er oppgradert bygningsmessig, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg i deler av B-fløya på skolen. Det er behov for å videreføre tilsvarende oppgradering for resten av bygget. Investeringen har en anslått kostnadsramme i 2014 kroner på 8,4 mill. kroner som fylkesrådet i tråd med vedtatt økonomiplan foreslår ført opp i Økonomiplan /Årsbudsjett

71 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Universell utforming Det ble igangsatt et registreringsarbeid for skoler og tannklinikker i Dette registeringsog kartleggingsarbeidet av eksisterende bygninger med forslag til tiltak ble avsluttet i 2012, og Handlingsplan for Universell utforming ble behandlet i FT sak 13/25. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF). Mangler/avvik og forslag til vil bli prioritert i samråd med RLF. I sitt innspill til Økonomiplan /Årsbudsjett 2013, har RLF bl.a. kommet med innspill om å heve den årlige bevilgning til 5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å øke bevilgningen til 3 mill. kroner årlig i Økonomiplanperioden Økonomiplan /Årsbudsjett

72 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 8. TANNHELSE 8.1 Innledning Tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende prioriterte grupper: o Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år. o Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. o Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. o Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende takster). o Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan, herunder klienter i rusomsorgen. I tillegg til de prioriterte gruppene behandler Tannhelsetjenesten voksne betalende pasienter (ca. 30 % av arbeidstiden). 8.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) i Hedmark skal sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, med spesielt fokus på klientell prioritert etter Lov om tannhelsetjenesten. I henhold til loven skal den offentlige tannhelsetjenesten fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. En revidert lov om tannhelse forventes å tre i kraft i 2014/2015, og at man i ny lov vil få ansvar for flere pasientgrupper. Dette kan medføre behov for økt bemanning. Alternativt kan være at det inngås avtaler med privatpraksis for å løse offentlige oppgaver (Jf. St. meld 35/2006). Fylkesrådet vil komme nærmere tilbake til konsekvensene av ny Lov om tannhelse ved neste rullering av økonomiplanen. Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en god tannhelse gjennom livet. Tannhelsetjenesten vil derfor være en aktiv samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet. Gjennom en helsefremmende og forebyggende profil vil tannhelsetjenesten bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og en bedre tannhelse. Dette synliggjøres også ved visjonen for tannhelsetjenesten i Virksomhetsplan : Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for tannhelsetjenesten. Økonomiplan /Årsbudsjett

73 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 Hovedtjeneste 3 Tannhelse - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Tannhelse 1 Gjennom et godt 1.1 Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets Tilbud via egne tannkl. eller avtaler med private Dekket Oppnådd. Samarbeide Videreføres på Videreføres på Årlig tilgjengelig tilbud med vekt på forebygging bidra til kommuner tannleger i alle fylkets 22 kommuner med 55 private ad rusmisbrukere dagens nivå dagens nivå god tannhelse 1.2 God tannhelse med vekt på forebygging Andel under tilsyn (alle grupper) 94 % 94 % 94 % 94 % Tertial (ref. overordnet mål G) Etterslep (Etterslep = mer enn 1 mnd forsinkelse i 8 % 8,1 % 8 % 5 % Tertial forhold til avtalt tid) (alle grupper) Gjennomsnittlige DMFT 3år: 0,2 5år: 0,6 12år: 0,8 18år: 3,3 3år: 0,2 5år: 0,6 12år: 0,8 18år: 3,3 3år: 0,1 5år: 0,5 12år: 0,8 18år: 3,2 3år: 0,1 5år: 0,3 12år: 0,6 18år: 2,8 Årlig 1.3 Tidsriktige og representative tannklinikker Andel kariesfrie 3år: 95% 5år: 83% 12år: 64% 18år: 25% Antall uniter skiftet ut (tannlegestol med tilhørende utstyr) 3år: 95% 5år: 84% 12år: 65% 18år: 26% 3år: 96% 5år: 85 % 12år: 66% 18år: 27 % 3år: 96% 5år: 86 % 12år: 70% 18år: 35 % Målehyppighet Årlig pr. år Årlig Antall dentale innredninger skiftet ut pr. år Årlig Antall klinikker hvor venteromsmøbler er skiftet ut pr. år Årlig 1.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte Bedre lønnsnivå for tannleger enn Ja for begynnerlønn, Følge veksten i Viderføres på Årlig landsgjennomsnitet ellers som landet landet dagens nivå Turnover i tannlegestillinger 34 % 20 % Mot 5 % Årlig Antall ubesatte tannlegestillinger Tertial Andel voksenbehandling % 25-30% 25-30% Årlig 1.5 Fornøyde brukere Fornøyd med behandlingen (skala fra 1-6, hvor 6 5,59 5,57 5,57 5,57 Årlig er best) Fornøyd med tilgjengelighet, service og informasjon. 94 % 95 % 95 % 95 % Årlig Aktivitetsnivå og tannhelseresultater 33 % av hedmarkingene, dvs. om lag personer fikk i 2012 tannbehandling utført av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste år. Samlet sett er det grunnlag for å si at Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og ungdom. I planperioden er målet 50 % kariesfrie 18 åringer. For å nå dette målet skal det gis bedre oppfølging av ungdom mellom år- der tilveksten av nye hull er størst og der fremgangen i ungdoms tannhelse har vært svakest de siste 10 år. Bl.a. vil utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet bli viet særlig fokus. Økonomiplan /Årsbudsjett

74 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner Hedmark fylkeskommunes tannhelsetjeneste er organisert i 3 tannhelsedistrikter og har tilbud for innbyggerne i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med privatpraktiserende tannleger (Engerdal). Av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker er fylkeskommunen eier av 5. Øvrige klinikklokaler leies. For å gi et best mulig tilbud til eldre og uføre, er det de senere år etablert 6 biklinikker på sykehjem. Dette bidrar til å redusere behovet for transport av svært syke pasienter. Det er egen tannklinikk ved Vardåsen fengsel i Kongsvinger som betjenes av tannhelsetjenesten 1 dag per uke. Klinikken eies og driftes økonomisk av fengselet. Rendalen har vært uten tannklinikk siden 2008 etter at tannklinikken ved Fagertun skole ble fraflyttet. De pasientgrupper som har lovmessig rett til tannhelsetjenester får dekket sitt behov ved Stor-Elvdal og Tynset tannklinikker. Prioritere forebyggelse Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten har vært i utvikling de siste årene. Gjennom arbeid på nye arenaer og med nye samarbeidspartnere blir det enklere at nå frem med tannhelsebudskapet og dermed oppnås forhåpentligvis bedre tannhelse hos befolkningen. Prioriterte områder er Folkehelsegrupper i den videregående skole, Prosjekt Sunne kantiner og Sukkerkrigen. Det er i planperioden særlig fokus på tannhelsen til ungdom i alderen år. Det er i denne aldersgruppen man ser størst tilvekst av tannråte i dag og dette vil påvirke resultatet for 18 åringene. Hele tannhelsetjenesten har fokus på dette og ulike tiltak er iverksatt som har som målsetting at 50 % av 18 åringene har null hull innen De viktigste tiltakene går på å bevisstgjøre ungdommene selv til å ta riktige valg når det gjelder kosthold. I den nye Folkehelseloven, gjeldende fra 2012, er fylkeskommunen gitt et ansvar for regionalt folkehelsearbeid, og tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld ). Tannhelsetjenesten kan være en nyttig medspiller for kommunenes arbeid med Samhandlingsreformen. Tannhelsetjenesten jobber med tema kosthold og tobakk gjennom Folkehelsenettverksgruppa «Levevaner og mestring». Det vil fortsatt satses på helsefremmende tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler, videregående skoler, og samarbeidet med Hedmark Idrettskrets om kostanbefalinger fortsetter. Gjennomføre generalplan for klinikkutstyr Tannhelsetjenesten har fulgt Generalplan for utskifting av kostnadskrevende utstyr, vedtatt av fylkestinget i desember Ny plan for perioden ble behandlet og vedtatt av fylkestinget i september Grunnet overførte overskudd fra 2011 og 2012 har tannhelsetjenesten forskuttert investeringer i henhold til planen. Det gjør at behov for økte rammer reduseres tilsvarende i planperioden. Økonomiplan /Årsbudsjett

75 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 Rekruttere nye og beholde egne ansatte Tannpleierutdanningen Tannpleierutdanningen i samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og tannhelsetjenesten startet opp høsten studenter startet høsten Høgskolen har mål om 32 studieplasser fra skoleåret 2014/2015. All praksis relatert til den 3-årige utdanningen er tillagt de offentlige tannklinikkene i Hedmark. I statsbudsjettet for 2014 er midlene på 3,4 mill. kroner til praktisk trening for tannpleierstudenter i de offentlige tannklinikkene videreført. Midlene skal fordeles mellom Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold fylkeskommuner etter en fordelingsnøkkel i forhold til hvor mange studenter den enkelte fylkeskommune har ansvar for i hvert studieår. Tannleger Siden 2011 har det vært større søkning til offentlige tannlegestillinger i Hedmark enn tidligere, og per august 2013 var alle tannlegestillinger besatt. Tilgangen på tannleger forventes å være god i de kommende år på grunn av flere studenter i utlandet vender hjem etter endt utdanning, flere utenlandske søkere og større studentopptak ved fakultetene i Norge. Konkurranse fra privat sektor og andre fylker gjør imidlertid at mange slutter etter ett til to år. For å bedre konkurranseevnen er lønnsnivået økt betydelig gjennom flere år, begynnerlønnen i Hedmark er for tiden i øvre sjikt jamført med andre fylkeskommuner og det er etablert stimuleringstiltak med 2 års bindingstid. For å etterkomme lovkravet om rimelig tilgjengelighet av spesialisttjenester, har Tannhelsetjenesten i perioden gitt fem tannleger utdanningspermisjon med halv lønn for spesialisering. Behovet for de fleste spesialområder ansees å være dekket i Hedmark nå når disse er etablert sentralt i fylket. Det er fortsatt behov for etablering av reguleringstannleger(kjeveortopedi) i Fjellregionen og Glamdalsregionen. Fornøyde brukere Brukerundersøkelse fra 2012 viser resultater for tilfredshet med behandling, tilgjengelighet, service og informasjon som ligger over målene for planperioden. Ergonomiprosjektet Tannhelsetjenesten har egen ressursgruppe innen ergonomi med representanter fra alle yrkesgrupper. Alle klinikker ble besøkt i 2010/2011 og avdekkede avvik har blitt rettet opp. Planen er at lignende kartlegging av alle klinikker med fokus på ergonomi skal skje hvert tredje år. Ny besøksrunde ble gjennomført i Avvik som ble avdekket er kontinuerlig rettet opp i Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere Alle rusmiddelmisbrukere i Hedmark tilbys fri tannbehandling. Behandlingen skjer ved kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger og på tannhelsetjenestens klinikker. Økonomiplan /Årsbudsjett

76 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 Totalantallet i gruppen er ca. 900 og i 2012 var i underkant av 80 % under tilsyn i tannhelsetjenesten. I 2013 ble det brukt totalt 5,2 mill. kroner til tannbehandling for rusmisbrukere i og utenfor institusjon. For å tilpasse tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, vurderes en mer langsiktig og trinnvis behandling for å sikre en god prognose for tannhelsen hos denne pasientgruppen. Praksisnær forskning Tannhelsetjenesten har siden 2010 så langt igangsatt ulike praksisnære forskningsprosjekter: o Hva særtegner klinikker med særlige gode tannhelseresultat hos barn og ungdom? Dette prosjektet blir ferdigstilt i 2013 og publiseres i fagtidsskriftet til Norges tannlegeforening. o Bruk av tallparameter som måler sosial ulikhet i tannhelse. o Tannhelse for pleietrengende. Publikasjon i løpet av høsten 2013 i fagtidsskriftet til Norges tannlegeforening. o Profileringsskjermer/TV- skjermer på venterom med pedagogisk budskap. o Samhandling med Elverum kommune om tannpleier ansatt i pleie-omsorgstjenesten. To-årig prosjekt. Tannhelsetjenesten er opptatt av tannhelsetjenesten rolle i samhandlingsreformen, og avviklet i april 2012 en idédugnad om dette med deltakelse fra fylkesmann, fylkestannlegene i Oppland og Hedmark, og brukerorganisasjonene. Innspill fra idédugnaden vil bli brukt inn i planlegging av tannhelsetjenesten i planperioden Økonomiske rammer Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014 for tannhelse (mill. kroner): HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Tannhelsetjenesten Utgifter 126, , , , ,523 Inntekter -34,707-37,685-37,685-37,685-37,685 Netto 91,783 92,628 93,398 93,928 93,838 Sum hovedtjeneste 3 Utgifter 126, , , , ,523 Inntekter -34,707-37,685-37,685-37,685-37, Netto 91,783 92,628 93,398 93,928 93,838 Ut over gjennomgående lønns-/pris-/pensjonsendringer, foreslås det følgende endringer: Økonomiplan /Årsbudsjett

77 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE Endringer (mill kroner) Opprinnelig budsjett ,783 91,783 91,783 91,783 Økonomiplan Generalpl (utstyr) 0,100 0,400 0,400 0,400 Tannh - Tilknytning til TKØ 0,020 0,120 0,270 0,270 Ordinær drift/vedl.h - styrking 0,050 0,050 0,050 0,050 FT 52/13 Budjust.sak sept KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj 0,179 0,179 0,179 0,179 Lavere priskomp ,021-0,021-0,021-0,021 Omdisponeringer Intern omdisp 0,014 0,014 0,014 0,014 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til 2-0,329-0,329-0,329-0,329 Forslag Årsvirkn lønn ,172 1,172 1,172 1,172 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,285 0,285 0,285 0,285 Generalpl (utstyr) -1,400-1,300-0,300-0,600 Tannh - Tilknytning til TKØ 0,590 0,860 0,240 0,450 Prisjustering 0,186 0,186 0,186 0,186 Sum endringer 0,846 1,616 2,146 2,056 Sum netto ramme 92,628 93,398 93,928 93,838 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Generalplan (utskifting kostnadskrevende utstyr) Tannhelsetjenesten har fulgt Generalplan for utskifting av kostnadskrevende utstyr, vedtatt av fylkestinget i desember Ny plan for perioden ble behandlet og vedtatt av fylkestinget i september 2013 (FT-sak 53/13). Grunnet overførte overskudd fra 2011 og 2012 har tannhelsetjenesten forskuttert investeringer i henhold til planen. Det gjør at behov for økte rammer reduseres tilsvarende i planperioden. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Fylkestinget fattet i august 2010 vedtak om etablering av et interkommunalt samarbeid for TKØ fra 2011 (fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og Oslo). Sammen med vedtatt opptrapping i økonomiplan , vil foreliggende forslag om ytterligere midler i planperioden gi en økning fra 0,2 mill. kroner i 2013 til 0,8 mill. kroner i 2014 og 1,2 mill. kroner i Kompetansesentret forventes å være fullt utbygget i For 2016 og 2017 vil Hedmarks årlige andel bli på 0,7 mill. kroner. Årsaken til økningen i skyldes Hedmarks andel i investeringskostnadene for etableringen i leide lokaler fra Takster Takstene for tannbehandling har hvert år økt tilsvarende utviklingen av konsumprisindeksen. Det gjennomføres nå en vurdering av hvorvidt takstnivået godt nok reflekterer kostnadsnivået eller om takstene bør økes mer enn konsumprisindeksen. Fylkesrådet vil komme tilbake med en egen sak om dette dersom det skal legges opp til endringer ift. gjeldende praksis. Økonomiplan /Årsbudsjett

78 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel Investeringsprosjekter Det er satt i gang en prosess for å vurdere omgjøring av Alvdal tannklinikk i planperioden. Årsake til dette er at lokalene ikke lenger er godt egnet, blant annet i forhold til universell utforming. Det gjøres en avklaring med utleier Alvdal kommune før en beslutning om nødvendige tiltak skal gjennomføres og hvordan dette ev. skal finansieres. Økonomiplan /Årsbudsjett

79 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 9 9. PLAN OG MILJØ 9.1 Innledning Regionalt samarbeid/planlegging Fylkeskommunen samarbeider med kommunene om økt utvikling av Hedmarks regioner, gjennom fire etablerte regionråd. De viktigste satsingsområdene for perioden ble vedtatt i Regional planstrategi, som legger det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for kommende Regional planstrategi ( ) vil påbegynnes i Energi og klima Fylkeskommunens miljø- og klimaansvar ivaretas gjennom oppfølging og videreutvikling av Regional planstrategi og regionale planer, herunder Hedmark fylkes energi- og klimaplan, og veiledning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid. Attraktivitet steds- og lokalsamfunnsutvikling Attraktivitet handler om steders evne til å tiltrekke og beholde innbyggere, og dreier seg om attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting. Helhetlig og langsiktig arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling i kommunene er sentralt i dette. Fylkeskommunen har en viktig pådriver-, veilednings- og samordningsrolle. Se også omtale i pkt Kommunal veiledning og miljø Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver og drive planfaglig veiledningsvirksomhet og saksbehandling av kommunale planer. Gjennom satsing på geografiske informasjonssystemer skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data. På miljøområdet har fylkeskommunen ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt vannforvaltning. Kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunens ansvar innen kulturminnevernet er nedfelt i plan- og bygningsloven og kulturminneloven, og omfatter samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer «Kulturminner for Hedmarks framtid», samt årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren, danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og forvaltning innenfor området. 9.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for plan og miljø. For områdene under attraktivitet og energi og klima vil indikatorer bli utarbeidet når vi arbeider videre med målstrukturen til staber og serviceenheter i Disse kolonnene er derfor foreløpig åpne. Økonomiplan /Årsbudsjett

80 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 9 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Attraktivitet 1 Tilgang på attraktive boliger som kan bidra til tilflytting og 1.1 God tilgang på attraktive boliger for tilflytting og pendlingsmulighet til Oslo bolyst i hele Hedmark 1.2 Økt tilgang på boliger for alle grupper i distriktene (ref. overordnet mål D) 1.3 Boligtilbud inkl. prøveboliger som bidrar til å rekruttere og beholde arbeidskraft i distriktskommunene 2 Attraktive byer og tettsteder for tilflytting og bolyst 2.1 Offensive kommuner som tar ansvar for helhetlige stedsutvikl.prosesser i tett dialog med lokalsamfunnet (ref. overordnet mål D) 2.2 Gjennomføring av konkrete stedsutviklingstiltak inkl. fysisk opprusting av gater og plasser 3 Flyktninger og innvandrere blir boende som ressurser i lokalsamfunnet (ref. overordnet mål H) Energi og klima Energi- og klimasatsingen skal bidra til en bærekraftig utvikling med reduserte klimagassutslipp, god bruk av fylkets naturressurser og et trygt samfunn tilpasset fremtidige klimaendringer. Målet er at fylkets innbyg-gere skal leve i et attraktivt, grønt og trygt Hedmark (ref. overordnet mål F) 3.1 Integreringsarbeid er en naturlig del av kommunens løpende virksomhet Stimulere til grønne kompetansemiljøer og nærings- og teknologiutvikling særlig med utgangspunkt i naturressursene og derigjennom skape arbeidsplasser og befolkningsvekst 4.2 Redusere klimagassutslipp (Klimanøytralt Hedmark i 2030) og samtidig kompensere for de uheldige miljlømessige effekter som følge av den generelle utviklingen i samfunnet 4.3 Bidra til et mer robust Hedmark gjennom samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer slik at skader begrenses og muligheter utnyttes Kommunal veiledning og miljø 5 God kommunal veiledning 5.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og Evaluering fra kommunene (skala 1-6, hvor 6 er 5 5 (ref. overordnet mål I) nyttig samarbeidsaktør best) Årlig Andel saker med frist besvart innen fristen 90 % 90 % Tertial Kulturminnevern 6 Sikre og istandsette et 6.1 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og Andel (%) av planlagte fredninger inneværende 100 % 100 % representativt utvalg kulturmiljøer år som er gjennomført Årlig kulturminner/-miljøer som del 6.2 Kvalitetssikrede og oppdaterte kulturminneregistre Antall kulturminner med mangelfull geometri og 5 % 5 % av en helhetlig miljø- og uavklart vernestatus skal red. med 5% årlig Tertial arealforvaltning 6.3 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven Beskrivelse av gjennomførte tiltak (ref. overordnet mål F) gjennom publikasjoner, foredrag og kurs Årlig Målehyppighet Økonomiplan /Årsbudsjett

81 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel Regionalt samarbeid/planlegging Fylkesrådet er spesielt opptatt av å utvikle fylkeskommunens rolle som ledende regionalpolitisk utviklingsaktør. For å få dette til må vi ha et godt, konstruktivt og utviklende forhold til våre regionale samarbeidspartnere og kommunene. Hovedsatsinger i 2014 o Offensivt regionalt utviklingsarbeid. o Overordnet planlegging for å utvikle helhetlige strategier for Hedmark fylke, sammen med kommunene, regional stat og private aktører o Realisere ambisjonene i regional planstrategi Attraktivitet steds- og lokalsamfunnsutvikling Å utvikle attraktive lokalsamfunn er avhengig av et godt samarbeid, først og fremst med kommunene. Samarbeid er trukket frem som et sentralt virkemiddel i den regionale planstrategien, også i steds- og lokalsamfunnsutviklingen på tvers av sektorer og fag og der både offentlige og private aktører deltar. Samarbeidet med Statens vegvesen knyttet til fylkesveger, buss- og skysstasjoner videreutvikles. Hovedsatsinger i 2014: o Prioritere og samordne ressurser gjennom tilskuddsordninger, regionale utviklingsmidler og midler i fylkesvegbudsjettet til kommunenes stedsutviklingsarbeid. o Bedre utnytting av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor lokalsamfunnsutvikling o Kompetanseutveksling mellom småkommuner på boligutvikling o Videreutvikle fylkeskommunen som støttespiller (regional utvikler) Energi og klima Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende; innen 2030 skal fylkets klimagassutslipp på om lag 1,3 mill. tonn fjernes. I tillegg skal opptaket av CO2 i skog økes betraktelig, og produksjonen av fornybar energi skal økes med inntil 3 TWh. Hovedsatsinger i 2014: o Klima- og energi som en integrert del av det regionale utviklingsarbeidet o Gjennom Energiråd innlandet øke energi- og klimakompetansen i befolkningen o Sammen med Fylkesmannen øke kompetansen om konsekvenser av klimaendringer for Hedmark. o Støtte og samarbeid med kommunene i deres klimatilpasningsarbeid Klima og energi representerer tverrgående problemstillinger, og det arbeides videre for at området blir en integrert del av regional planlegging og utvikling. Det arbeides for økt samarbeid mellom regionale aktører i etablerte fora som regionalt partnerskap, men også å skape nye møteplasser, herunder forpliktende klima- og energi samarbeid med kommunene. Energiråd innlandet (EI) er et regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi som eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS. Økonomiplan /Årsbudsjett

82 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 9 Eierne har forpliktet seg til fem års videre drift. EI vil derfor bestå som en sentral operativ samarbeidspartner i fylkeskommunens videre energi- og klimaarbeid. Fylkesrådet legger opp til at klima og energi i sterkere grad integreres som et felles perspektiv i fylkeskommunens enheter og virksomhetsområder. Gjennom Hedmark Trafikk vil fylkeskommunen tilby et godt og miljøvennlig kollektivtilbud. Fylkeskommunen satser videre på elbiler og ladepunkter. Tilrettelegging for og stimulering til innføring av lav- og nullutslippskjøretøy er en viktig del av arbeidet med å redusere transportutslipp i Hedmark. Det vil i denne sammenhengen arbeides med utgangspunkt i den helhetlige planen for elladeinfrastruktur som er utarbeidet for området Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Fylkeskommunen satser på energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse og på miljøog energieffektivitet ved nybygg/større ombygginger. Dette gjelder tiltak som innføring av energioppfølgingssystem og installering av sentral driftskontroll på tekniske anlegg i fylkeskommunale bygg. Videre vil det i økonomiplanperioden arbeides videre med praktiske tiltak som utskifting av vinduer, etterisolering av vegger og tak, isolering av rør, ventiler og pumper samt installering av automatikk for styring av lys. Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland eies av Fylkesmannen i Hedmark og Oppland og Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Strategiens hovedmål er: Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen klima, miljø og folkehelse. Sentrale delmål er: Å øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket, øke bruken av tre, satse offensivt på bioenergi og øke Innlandsskogbrukets bidrag til et karbonnøytralt Norge Kommunal veiledning og miljø Planbehandling, veiledning, egen planlegging og miljøforvaltning må innrettes slik at arbeidet samlet bygger opp under en positiv befolkningsutvikling, regional utvikling og Hedmark fylkes attraktivitet. Fylkeskommunen skal, sammen med kommunene, arbeide for forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer for Hedmark og fremmer bærekraftig bruk av naturressurser og kulturarven. Planfaglig veiledning Arbeidet skjer gjennom regionalt planforum, konferanser og veiledning ved saksbehandling av kommunale planer. Det etableres planfaglige nettverk i 2014 med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet og Statens vegvesen. God dialog med kommunene er vesentlig og det er et mål at kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en nyttig samarbeidspartner på området. Viktige arealplanoppgaver for fylkeskommunen i perioden Det forventes fra regjeringen at Hedmark utarbeider regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i hele fylket. I arbeidet med planer for villreinområdene gjenstår det for Hedmark å delta i utarbeidelse av regional villreinplan for Dovrefjellområdet. Fylkerådet foreslår ressurser til oppfølging av handlingsprogram for regionale planer fra Økonomiplan /Årsbudsjett

83 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 9 Miljøarbeid (vann, vilt, fisk) og geodata Fylkeskommunene har ansvaret for arbeidet med oppfølging av EU sitt vannrammedirektiv i Norge og skal bidra til å utarbeide regional plan for vannregionen. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunene. Andre oppgaver som videreføres i økonomiplanperioden: tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler og støtte til forbedring av vannforsyningen i Hedmark, ansvar for vilt- og fiskeforvaltning og fortsatt satsing på digital planinformasjon. Sammen med Fylkesmannen og Statens kartverk driftes og videreutvikles InnlandsGIS, et system for innsyn i geografiske tjenester Kulturminner og kulturmiljøer Hovedutfordringen innen kulturminnevernet er å bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet. Dette oppnås bl.a. gjennom god forvaltning og tilrettelegging i forbindelse med arealplanlegging og næringsutvikling. Viktige innsatsområder for perioden Kulturminner for Hedmarks framtid, Regional plan for vern og bruk av kulturminner Planens handlingsprogram er ikke ferdig rullert i 2013, og arbeidet fortsetter i 2014 i samarbeid med kommuner, etater og andre, og skal danne grunnlag for prioriteringer i årene som kommer. Samarbeid og oppfølging av de sentrale bevaringsprogrammene innen arkeologi, bygningsvern og kommunale kulturminneplaner med mer vil bli fulgt opp gjennom dette arbeidet. Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og lokale kulturminneplaner Det er et nasjonalt mål at flest mulig kommuner skal utarbeide egne kommunedelplaner for kulturminner og utvalgte kulturmiljøer innen Det er etablert en digital kulturminneportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet forvaltning av kulturarven. Verdiskapning - Atlungstad brenneri Utvikling av Atlungstad brenneri har vært er en av fylkeskommunens hovedsatsinger innen kulturarv og verdiskaping i flere år. Kulturminnet har kommet inn på statsbudsjettet som fast post fra 2013, noe som sikrer grunnleggende forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det er viktig at kulturmiljøet blir utviklet og at det satses aktivt både regionalt og lokalt. Dette vil kunne bidra til å utløse både restaurerings- og verdiskapingsmidler fra nasjonalt nivå. Verdensarv - Røros bergstad og circumferensen Regional plan for Røros bergstad og circumferensen ble vedtatt i juni 2011, og tilhørende handlingsprogram ble vedtatt i Handlingsprogrammet følges opp årlig av involverte parter og gjennom Verdensarvrådet. Arbeidet med utarbeidelsen av en forvaltningsplan for verdensarven pågår. Denne blir et viktig grunnlag for forvaltningen og den jevnlige rapporteringen til UNESCO. Økonomiplan /Årsbudsjett

84 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 Plan og miljø for planperioden : HOVEDTJENESTE 4 MILJØ OG PLAN Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Reg. samarbeid og planlegging Utgifter 7,451 7,256 7,256 7,256 7,256 Inntekter -0,173-0,128-0,128-0,128-0,128 Netto 7,278 7,128 7,128 7,128 7, Kommunal veiledning og miljø Utgifter 3,904 3,832 3,932 3,932 4,032 Inntekter -0,650-0,650-0,650-0,650-0,650 Netto 3,254 3,182 3,282 3,282 3, Kulturvern Utgifter 5,260 12,134 8,714 8,714 8,714 Inntekter -1,800-3,282-3,282-3,282-3,282 Netto 3,460 8,852 5,432 5,432 5,432 Sum hovedtjeneste 4 Utgifter 16,615 23,222 19,902 19,902 20,002 Inntekter -2,623-4,060-4,060-4,060-4,060 Netto 13,992 19,162 15,842 15,842 15, Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2013): HOVEDTJENESTE 4 MILJØ OG PLAN Endringer (mill kroner) Opprinnelig budsjett ,992 13,992 13,992 13,992 Økonomiplan Div eiendomsforhold 0,100 0,100 0,100 0,100 Int omdisp, Atlungstad 0,000 0,000 0,000 0,000 FT 52/13 Budjust.sak sept SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til 4 1,970 1,970 1,970 1,970 Lavere priskomp ,023-0,023-0,023-0,023 Omdisponeringer Intern omdisp 0,000 0,000 0,000 0,000 Forslag Årsvirkn lønn ,073 0,073 0,073 0,073 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,031 0,031 0,031 0,031 Verdiskaping - Atlungstad 0,420 0,000 0,000 0,000 Handl.progr reg planer - oppfølging 0,000 0,200 0,200 0,300 Tilsk Prøysenjub/nytt Prøysenhus 3,000 0,000 0,000 0,000 SKP - Innlandsbykonferansen 0,100 0,000 0,000 0,000 Plandata i digital form, prosj avsluttet -0,404-0,404-0,404-0,404 Plandata i digital form, viderefør 0,050 0,050 0,050 0,050 Regktr Glåmdalsreg - dekn renholdskostn 0,025 0,025 0,025 0,025 Omdisp fra Reg.koord til regionktr/fjellreg -0,400-0,400-0,400-0,400 Prisjustering 0,228 0,228 0,228 0,228 Sum endringer 5,170 1,850 1,850 1,950 Sum netto ramme 19,162 15,842 15,842 15,942 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Regional plan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling Fylkesrådet viser til regjeringens forventning om at Hedmark utarbeider plan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i hele fylket. Fylkesrådet vil prioritere å bruke inntil 0,25 mill. kroner av den faste budsjettrammen til regional planlegging (rammen er på 0,4 mill. kroner i 2014) til å utarbeide en forstudie som skal gi et godt grunnlag for beslutte om planarbeidet skal igangsettes. Forstudien skal også inneholde vurdering planbehovet i forhold til en satsning på Mjøsnett. Økonomiplan /Årsbudsjett

85 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 9 Fra prosjekt «Plandata i digital form» til fast samarbeid «Digitalt plansamarbeid» Prosjektperioden er fullført. Posten «Plandata i digital form» tas ut av budsjett med 0,4 mill. kroner. Samhandlingsarenaer og samarbeid om kvalitet på digitale plandata som er etablert videreføres med lavere økonomisk innsats. I det videre arbeidet vil blant annet tilgjengeliggjøring av historiske ortofoto realiseres. Videreføring av arbeidet med ny fast post «Digitalt plansamarbeid» med kr fra Oppfølging av handlingsprogram for regionale planer Hedmark har del i tre nye regionale planer for villreinområdene innen et par år. Handlingsprogrammene skal rulleres årlig. Fra 2015 foreslås 0,2 mill. kroner til oppfølging av handlingsprogram, som øker til 0,3 mill. kroner fra Det forutsettes medfinansiering også fra andre parter. Tilskudd til jubileumsfeiringen Prøysen 2014 og nytt Prøysenhus Hedmark fylkeskommune bevilger et tilskudd på 3,0 mill. kroner til jubileumsfeiringen Prøysen 2014 og nytt Prøysenhus. Fylkesrådet mener det er positivt at den fornyede Prøysensatsningen kommer i stand som resultat av et spleiselag hvor statlige, regionale og lokale offentlige aktører bidrar, sammen med betydelige bidrag fra private aktører. Prøysenhuset er et viktig besøksmål for reiselivet, formidlingssted for mangfoldige kulturuttrykk og et betydningsfullt opplevelsessted for lokal og regional historie. Tilskuddet kan benyttes innenfor den samlede rammen for prosjektet, slik prosjektets styrende organer beslutter. Verdiskapning - Atlungstad brenneri Det søkes i 2014 om midler til verdiskaping og istandsetting fra Riksantikvaren, med fylkeskommunal andel på 0,75 mill. kroner. Disse dekkes delvis ved bruk av egne fylkeskommunale verdiskapingsmidler på 0,33 mill. kroner. I tillegg er det lagt inn kr 0,42 mill. kroner i budsjett for Styrket kulturminnesatsning i kommunene (Kommunedelplaner for kulturminner) Fylkeskommunen mottar 0,2 mill. kroner i 2013 og 0,2 mill. kroner i 2014 til koordinering. I 2014 vil fylkesrådet bruke størstedelen av midlene til oppfølging av fylkesdelplan for bruk og vern av kulturminner til støtte til kommuner som igangsetter arbeid med kommunedelplaner for kulturminner. Det kan gi støtte på 0,1 mill. kroner til fem kommuner i SKP omdisponering arkeologi Flytting av arkeologi fra hovedtjeneste 1 til hovedtjeneste 4. Arkeologi har betydelige inntekter. Det er behov for en klarere avgrensning i budsjett og regnskap i forhold til andre tjenester innen for kulturminnevern. Omdisponering fra Regionkoordinator til Regionkontor/Fjellregionen 0,4 mill. kroner omdisponeres fra tjeneste 4015 regionkoordinator til tjeneste 4011 regionkontor/fjellregionen. Dette er midler knyttet til lønn og drift. Økonomiplan /Årsbudsjett

86 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel KULTUR 10.1 Innledning Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende: o o o o o o Hedmark fylkesbibliotek Museer Kunst og kunstformidling Idrett og friluftsliv Tiltak for barn og unge Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer, foredler og engasjerer. Kunst og kultur er avgjørende for menneskets livskvalitet og identitet. Forskning viser at kulturtilbudet er en svært viktig faktor for bostedsvalget når de andre nødvendige betingelser er på plass. Kunst og kulturtilbudet må være både mangfoldig og spennende for å være attraktivt. Attraktivitet er et hovedutviklingsområde i den regionale planstrategien og en styrket satsing på kunst og kulturtilbud vil være en viktig del av arbeidet for å oppfylle ambisjonen om innbyggere i 2020 (jfr. også kap 2.4.2) Hovedutfordringer, mål og strategier Kultur er en suksessfaktor for utvikling av attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kunst og kultur i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Stadig flere regioner og kommuner satser aktivt på kunst og kultur i sine strategier for å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter. I skjæringspunktet mellom kultur og næring ligger et potensiale som det er nødvendig å utvikle videre. Et godt og mangfoldig kunst- og kulturliv har betydning både for attraktivitet og tilflytting og for å hindre fraflytting. I en slik sammenheng brukes kunst og kultur som begrunnelse. Like viktig er det å både ha fokus på og synliggjøre kulturens egenverdi i attraktivitetsbyggingen. Frivillig sektor står sterkere i Hedmark enn i resten av landet, både når det gjelder engasjement i frivillige organisasjoner og mer tidsavgrenset frivillig engasjement. Dette representerer den sosiale kapitalen i dagens samfunn og virker inn på både tilhørighet og identitet. Frivillighetsmeldingen vil være et viktig redskap i arbeidet med å ivareta både mangfoldet og bredden som frivilligheten representerer. Hedmark fylkeskommune gjorde på 90-tallet et strategisk valg ved etableringen av kunst- og kulturinstitusjonene. Dette var et riktig grep for å bygge opp den kulturelle infrastruktur vi har i dag og var viktig for å profesjonalisere kunst- og kulturformidlingen i fylket. Satsingen var unik og fylkesrådet er stolt av de fyrtårnene som institusjonene har utviklet seg til å bli. Gode rammebetingelser som gjør det mulig å videreutvikle seg i takt med samfunnsutviklingen og de endringer som skjer innen kunst- og kulturfeltet er nødvendig. Økonomiplan /Årsbudsjett

87 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Nye kulturbygg gir også nye utfordringer både for institusjonene og andre samarbeidspartnere. Hedmark fylkeskommunes svar på disse utfordringene må følges opp i budsjett og økonomiplan. Til tross for sterke institusjoner som produserer kunst og kultur av høy kvalitet så har Hedmark både få søknader og svært dårlig uttelling i forhold til Kulturrådets tildeling av midler. En av hovedutfordringene er å bidra til at det blir sendt flere og bedre søknader som gjør at Hedmark får en markant større andel av midlene som er til fordeling. Museumsfeltet har vært gjennom en stor endring i forbindelse med den konsolideringsprosessen som er gjennomført. Fylkeskommunens viktigste rolle nå vil være å gi museene de rammebetingelsene som er forutsetning for at samfunnsoppdraget kan utøves på en god måte. Fylkesrådet ser også at den nye organiseringen innebærer nye utfordringer som det må arbeides videre med. Fylkesbiblioteket har i løpet av de siste årene gått fra rollen som samlingsforvalter til regional utviklingsaktør. Fylkesbiblioteket samspiller med de øvrige bibliotekene og har gjennom dette en viktig samfunnsrolle. Folkebibliotekene er på mange måter kommunenes litteraturhus og er samtidig viktige møteplasser. Fylkesrådet mener det er av avgjørende betydning at bibliotekenes samfunnsrolle utøves av miljøer med høy kompetanse. Det er fylkesbibliotekets oppgave å bidra til denne kompetansebyggingen. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er en viktig del av mange folks hverdag. Samtidig er det en utfordring at så mange barn og unge er inaktive. For å aktivere flest mulig vil det være fokus på kompetansebygging og lavterskeltilbud som treffer så mange som mulig. Fylkeskommunen vil for øvrig gjennom sin involvering i bl.a. Ungdoms-OL og Olympiatoppen Innlandet være med på å bygge kompetanse som gjør området attraktivt å bosette seg i. Samfunnet står fortsatt foran store utfordringer innenfor likestillingsfeltet. Vi definerer da likestillingsbegrepet i et bredt perspektiv. Sikring av demokratiet gjennom en likeverdig deltagelse er fortsatt sentralt. Mål og strategier Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for kultur. Hovedmål og strategier blir kommentert i det etterfølgende. Økonomiplan /Årsbudsjett

88 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Hovedtjeneste 5 Kultur - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Bibliotek 1 Bibliotekene som gode møteplasser for leseglede, offentlig samtale og debatt (ref. overordnet mål A) Kunst og kultur 2 Museene som sterke samfunnsaktører (ref. overordnet mål D) 3 Et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer, foredler og engasjerer (ref. overordnet mål D) 1.1 Bibliotekansatte med høy kompetanse Andel bibliotekansatte deltatt på kurs og kompetanseutviklende tiltak i regi av fylkesbiblioteket 1.2 Likeverdige og gode bibliotektilbud i hele fylket 2.1 Faglig sterke og godt besøkte museer 3.1 Gode samarbeidsarenaer og kreative allianser 69% (101 av 147) 50 % 50 % Årlig Målehyppighet Beskrivelse av arrangement, aktiviteter og profilering i Tertial bibliotekene Medieforflytning med bibliotektransporten Årlig (Antall medier) Antall utviklingsprosjekt i Hedmark 1. 7 prosjekter 1. 8 prosjekter 1. 8 prosjekter Årlig 1. Antall tildelinger fra fylkesbiblioteket 2. Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt Ord prosjekter prosjekter Tilfredshet blant brukerne (brukerundersøkelse) Ikke startet Årlig Antall besøk i folkebibliotek og bibliotek i videregående (f.bibl.) og (f.bibl Årlig skoler (VGS bibl.) vgs bibl.) Antall utstillinger/formidlingsopplegg ved Hedmark fylkesmuseum 24 temporære Opprettholde Opprettholde Årlig Antall besøkende i Hedmark fylkesmuseum Årlig Antall besøkende på Norsk Skogfinsk museum Opprettholde Årlig Andel tilskudd som omfatter kunstnerisk samarbeid 70 % 80 % 80 % Årlig mellom profesjonelle og amatører Arrangør av konferanser i samarbeid med både kommuner, kunstnere og andre kulturaktører 1 kommunekonf. 1 DKS-konferanse Årlig 1 kommunekonf. 1 DKS 1 frivilligforum 1 festivalforum 1 kommunekonf. 1 DKS 1 frivilligforum 1 festivalforum 3.2 Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og nasjonalt Antall publikummere ved Teater Innlandet, Musikk i Hedmark og Kunstbanken Andel av Kulturrådets fondsmidler tildelt kunst- og kulturlivet i Hedmark i forhold til søknadsum 3.3 Tilgjengelig profesjonell kunst og Ant forest./konserter/utst. i Teater Innlandet, Musikk i kulturformidling der folk bor Hedmark og Kunstbanken 3.4 Godt synlige kulturtilbud rettet mot ungdom Antall solgte kulturkortbilletter på arrangementer med samarbeidsavtale 25000/13300/ Minimum opprettholde Minimum opprettholde Årlig 19 % 20 % 20 % Årlig 350/105/14 Opprettholde Opprettholde Årlig Tertial Økonomiplan /Årsbudsjett

89 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Hovedtjeneste 5 Kultur - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Målehyppighet 4 Flere fysisk aktive Hedmarkinger 4.1 God prosess og saksbehandling av søknader om spillemidler Antall godkjente nærmiljøanleggs-søknader som ikke innvilges spillemidler Årlig (ref. overordnet mål G) 4.2 Flere fysisk aktive ungdommer i Hedmark - Ungdomsløft 5 Systematisk og strategisk arbeid med likestilling og mangfold (ref. overordnet mål H) 4.3 Godt samarbeid med offentlige og frivillige idretts- og friluftslivaktører 5.1 Ferdig utarbeidet og vedtatt strategi- og handlingsplan for likestilling og mangfold i Hedmark Antall videregående skoler som har gjennomført aktiviteter/arrangement for alle elever (starter i 2014 med de seks videregående skolene med idrettsfaglig studieretning. Etter hvert alle vgs) Nytt initiativ 6 14 Årlig Nyskapende prosjekter for ungdom i hver region Nytt initiativ Ja Ja Årlig Antall prosjekter i de tre arbeidsgruppene for Ungdoms- Nytt initiativ 5 6 Årlig OL Antall utviklingsprosjekter for skoler og nærmiljø hvor Årlig fylkeskommunen deltar Antall regionmøter med kommuner og idrettsråd Årlig Antall nye sti- og merkeprosjekter pr år (i alle tettsteder og byer i Hedmark) Gitt innspill i alle relevante saker i fylkeskommunens arbeid med kommuneplaner som kommer på høring gjennom planforum Årlig 100 % 100 % Årlig Antall kommuner besøkt med fokus på 21 kommuner 22 kommuner 22 kommuner Årlig kompetanseheving Beskrivelse av gjennomførte tiltak i handlingsplanen Årlig Økonomiplan /Årsbudsjett

90 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Hovedmål 1: Bibliotekene som gode møteplasser for leseglede, offentlig samtale og debatt Hovedmålsettingen for Fylkesbiblioteket bygger på Lov om folkebibliotek. Ny lov trer i kraft og vil forsterke bibliotekenes samfunnsoppdrag som litteraturformidlere og møteplasser. Bibliotekene representerer viktige arenaer der mennesker og kulturer møtes i et stimulerende miljø. I bibliotekene stimuleres lese- og læringslysten gjennom de medier og ulike formidlingstiltak som bibliotekene disponerer over. Fylkesbibliotekets oppgaver er delvis lovpålagt og omfatter ansvar for regionale bibliotekoppgaver og utvikling, bibliotekfaglig veiledning og assistanse, samt ansvar for møter og kurs om bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket organiserer lånesamarbeidet i fylket, blant annet ved felles bibliotektransport og utlånsregler. Fylkesbibliotekenes endrede rolle fra samlingsforvalter til regional utviklingsaktør innebærer en mye mer utadrettet virksomhet med fokus på utviklingsarbeid og kompetanseheving. Dyktige bibliotekansatte og gode møteplasser er viktige faktorer for god integrering av innvandrere. Slik sikres alle lik tilgang til tilgjengelige medier og kanaler uavhengig av egne muligheter og tilgang på ressurser. Slik skapes også kultur for læring. Strategier: o Kompetanseheving av bibliotekansatte o Prioritering av kompetanseområder for gjennomføring av kurs- og kompetanseopplegg o God tematisk bredde og geografisk bredde i utviklingsprosjekter Hovedmål 2: Faglig sterke og godt besøkte museer Hovedmålsettingen for fylkeskommunens engasjement på museumsfeltet er felles for både Hedmark fylkesmuseum og de øvrige museene i fylket. Hedmark fylkesmuseum ble etablert som en overbygning for å bidra til styrking av det faglige arbeidet med forskning, formidling, fornying og bedre samlingsforvaltning. Hedmarkserklæringen understreker viktigheten av å videreføre disse prioriteringene. Et sterkt Hedmark fylkesmuseum er en viktig aktør i forhold til bevaring og kulturell verdiskaping. Formidlings-virksomhet og kunnskapsoverføringer utgjør en del av kjernevirksomheten ved museene og de representerer også viktige forskningsmiljøer innenfor sine felt. Et sterkt museums-miljø kan være et viktig element i arbeidet for å beholde innbyggere og skape tilflytting. Strategier: o Videreutvikle Hedmark fylkesmuseum som fylkets ledende museumsaktør o Etablering og videreutvikling av gode samhandlingsarenaer o Stimulere til videreføring av eierstyrer og venneforeninger o Høy kvalitet både innen formidling, forskning, forvaltning og fornying ved museene gjennom målrettet bruk av virkemidler Økonomiplan /Årsbudsjett

91 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Hovedmål 3: Et mangfoldig kunst og kulturliv som utfordrer, begeistrer, foredler og engasjerer Kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Etableringen av kunst- og kulturinstitusjonene er resultat av en bevisst satsing for å utvikle og profesjonalisere formidlingen av ulike kunst- og kulturuttrykk. Disse institusjonene er Teater Innlandet, Turneorganisasjon for Hedmark, Kunstbanken og Musikk i Hedmark. Spesielt gjennom arbeidet med Den kulturelle skolesekken og Turneorganisasjon for Hedmark legges det vekt på å gi et distribuert tilbud til hele fylket. Dette kommer i tillegg til den generelle støtten som gis til ulike kulturaktiviteter i Hedmark. Relanseringen av kulturkortet skal bidra til at flere unge gis tilgang til kulturopplevelser til reduserte priser. Filmsatsing er også et element innen kulturfeltet. Utover denne satsingen prioriteres et samarbeid med noen utvalgte festivaler. Gjennom dette samarbeidet får festivalene økt oppmerksomhet både lokalt, regionalt og nasjonalt, og bidrar slik sett til å sette Hedmark på kartet som et interessant tyngdepunkt på kunst og kulturfeltet. Det jobbes fortsatt aktivt for at Hedmark skal få en større andel av Kulturrådets midler. Gjennom samarbeid med kulturaktører i fylket er også målet å få innpass i EU/EØS sine kulturprogram. Dette gjelder f. eks samarbeidet med Zlin-regionen i Tsjekkia. Disse prioriteringene støtter opp under viktige begrunnelser bak Hedmarkserklæringen og gjenspeiler også utpekte satsingsområder i denne. Videre peker Regional Planstrategi på de samme innsatsområdene som viktige faktorer for å bygge attraktivitet. Strategier: o Gjennomføre årlige kulturkonferanser for kommuner og viktige samarbeidspartnere for å skape gode samarbeidsarenaer og kreative allianser o God samhandling med kulturinstitusjonene for en målrettet satsing innen de ulike kunstuttrykkene o Bidra til flere og bedre prosjektsøknader som gir høy uttelling i forhold til bevilgninger fra Kulturrådet og andre eksterne finansieringskilder. o Tilgjengelig formidling av kunst- og kulturuttrykk der folk bor Hovedmål 4: Flere fysisk aktive Hedmarkinger Økt fysisk aktivitet bidrar til helsegevinster, økt livskvalitet og høyere levealder. Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet for folk flest innebærer en prioritering av å utvikle lavterskeltilbud i alle regioner. I dette ligger også tilrettelegging av universelt utformede friluftsområdet. Vedtaket om gjennomføring av Ungdoms OL i 2016 vil bidra til stor oppmerksomhet og stimulere til økt aktivitet. Fylkeskommunen vil bidra til at både forberedelse og Økonomiplan /Årsbudsjett

92 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 gjennomføring av lekene må skje gjennom betydelig involvering og påvirkning av ungdommen selv. Hedmark har en godt utbygd anleggsstruktur. Dette er med på å stimulere til økt fysisk aktivitet samtidig som fylket er attraktive med tanke på å kunne gjennomføre store idrettsarrangementer. Det er viktig å støtte opp om idrettsorganisasjoner som tar initiativ til å gjennomføre slike viktige arrangementer. Å utvikle en ny generasjon idrettsledere og unge frivillige er sentralt, sammen med aktuelle samarbeidspartnere. Det vil også være fokus på tilrettelegging av lavterskeltilbud fysisk aktivitet i skolehverdagen og for all ungdom. Strategier: o Trygge gang- og sykkelmuligheter som bidrar til flere lavterskeltilbud o Fylkeskommunen som samarbeidspart for tematiserte lavterskeltilbud slik som Naturlos, Pilegrimsleden mm o Aktiv rekruttering av ungdom inn i organisasjonsapparatet knyttet til forberedelser og gjennomføring av Ungdoms OL o God dialog med lag og kommuner for målrettet bruk av spillemidler særlig rettet mot interkommunal anleggsutvikling o Flere unge i aktivitet o Flere kulturarrangement for og av ungdom o Folkefest under selve arrangementet på Hamar Hovedmål 5: Systematisk og strategisk arbeid med likestilling og mangfold Hedmarkserklæringen sier at arbeidet med å hindre diskriminering og sikre likestilling står sentralt. Gjennom tiltredelse til det europeiske charteret for likestilling har fylkeskommunen forpliktet seg til å arbeide målrettet for et likestilt Hedmark. I tillegg til å jobbe målrettet med likestillings- og mangfoldspørsmål må likestilling være et overordnet perspektiv i alt utviklingsarbeid der fylkeskommunen deltar. Gjennom et godt samarbeid med Likestillingssenteret og støtte til ulike prosjekter i senterets regi vil fylkeskommunen styrke dette arbeidet. Hedmark fylkeskommune har vedtatt Handlingsplan for det flerkulturelle Hedmark. Denne planen meisler ut en rekke mål og tiltak som skal gjennomføres i planperioden. Handlingsplanens hovedfokus er kompetanseutvikling for de som jobber med feltet. Strategier: o Utvikling av strategi- og handlingsplan for likestilling og mangfold i Hedmark. o Kompetanse-, informasjons- og kunnskapsformidling innen det flerkulturelle området Økonomiplan /Årsbudsjett

93 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 for hovedtjeneste 5 Kultur (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder: HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års- Rammer (mill kroner) Tjenesteområde budsjett Bibliotektjenester Utgifter 4,623 4,692 4,692 4,692 4,692 Inntekter -0,067-0,067-0,067-0,067-0,067 Netto 4,556 4,624 4,624 4,624 4, Museer Utgifter 16,350 16,807 17,307 17,307 17,307 Utgifter 16,350 16,807 17,307 17,307 17,307 Netto 16,350 16,807 17,307 17,307 17, Kunst og kunstformidling Utgifter 38,813 41,341 41,341 41,341 41,341 Inntekter -8,735-8,801-8,801-8,801-8,801 Netto 30,078 32,541 32,541 32,541 32, Idrett og friluftsliv Utgifter 35,323 36,190 37,190 36,440 35,440 Inntekter -32,855-32,855-32,855-32,855-32,855 Netto 2,468 3,335 4,335 3,585 2, Voksenopplæring Utgifter 0,728 0,745 0,745 0,745 0,745 INntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 0,728 0,745 0,745 0,745 0, Tiltak for barn og unge Utgifter 3,319 3,341 3,341 3,341 3,341 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 3,319 3,341 3,341 3,341 3, Andre kulturtiltak Utgifter 6,774 7,061 7,061 7,061 7,061 Inntekter -2,957-2,957-2,957-2,957-2,957 Netto 3,817 4,104 4,104 4,104 4,104 Sum hovedtjeneste 5 Utgifter 105, , , , , Inntekter -28,264-27,873-27,373-27,373-27,373 Netto 61,316 65,495 66,995 66,245 65,245 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 5 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2013): Økonomiplan /Årsbudsjett

94 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Endringer (mill kroner) Opprinnelig budsjett ,316 61,316 61,316 61,316 Økonomiplan Ungdoms-OL ,750 1,750 1,000 0,000 Turneorg - økt tilskudd 0,300 0,300 0,300 0,300 Hedmarken symfoniorkester 0,200 0,200 0,200 0,200 Jubileer kulturområdet -0,500-0,500-0,500-0,500 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,188-0,188-0,188-0,188 Omdisponeringer Intern omdisp 0,058 0,058 0,058 0,058 Husfl.kons - flyttes fra Næring til Kultur 0,200 0,200 0,200 0,200 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til 2-0,254-0,254-0,254-0,254 Forslag Årsvirkn lønn ,040 0,040 0,040 0,040 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,010 0,010 0,010 0,010 Økt tilsk/fylkesmuseet 0,500 1,000 1,000 1,000 Hedm/Oppl musikkråd 0,100 0,100 0,100 0,100 Teater Innl - økt tilsk, bl.a husleie 0,550 0,550 0,550 0,550 Kulturprisen - økn til ,025 0,025 0,025 0,025 Fylkesmuseet - økn ift Statsbudsj 0,071 0,071 0,071 0,071 Festspillene i Elverum - økn ift Statsbudsj 0,105 0,105 0,105 0,105 Ringsakeroperaen - økn ift Statsbudsj 0,059 0,059 0,059 0,059 Teater Innl - økn ift Statsbudsj 0,249 0,249 0,249 0,249 Turneorg - flytting til Disen Kult.veksttun 0,200 0,200 0,200 0,200 Hedm Kunstsent - ny husleieavtale 0,000 0,000 0,000 0,000 Prisjustering 1,704 1,704 1,704 1,704 Sum endringer 4,180 5,680 4,930 3,930 Sum netto ramme 65,495 66,995 66,245 65,245 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Hedmark fylkesmuseum (HFM) HFM er fylkets konsoliderte museumsenhet og er av de største museumsenhetene i landet. Det er viktig å sørge for rammebetingelser som gjør museet godt rustet til å ivareta sin rolle innen forvaltning, formidling, forskning og fornying. Det foreslås derfor gjennom økonomiplanperioden en økning av driftstilskuddet fra dagens nivå med 0,5 mill. kroner i 2014 og 1 mill. kroner i Kulturdepartementet forutsetter med sine tilskudd et visst nivå på den regionale medfinansieringen av Hedmark fylkesmuseum. Den foreslåtte økningen vil bringe fylkeskommunens bidrag nærmere dette nivået. Hedmark fylkesmuseum er Hedmark fylkeskommunes prioriterte innsatsområde på museumsfeltet. Det foreslåtte økte økonomiske bidraget til Hedmark fylkesmuseum gjør at det ikke er funnet rom til å prioritere økte overføringer til Norsk Skogfinsk museum i økonomiplan /årsbudsjett Hedmark/Oppland musikkråd Hedmark og Oppland musikkråd er en paraplyorganisasjon med en viktig fagfunksjon for musikkmiljøene i fylket med hensyn til veiledning og kompetanseheving. Det er sterkt behov for en styrking av budsjettet, og det legges nå inn en økning med kr årlig til Hedmark og Oppland Musikkråd. Økonomiplan /Årsbudsjett

95 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Kulturprisen Avsetningen til Kulturpris har i en årrekke ligget inne i fylkeskommunens budsjett med kr årlig. Prisen er nå økt til kr Teater Innlandet AS (TI), tilskudd til husleie Teater Innlandet AS har fått en forhøyet husleiekostnad i Hamar kulturhus på kr De har søkt eierne om dekning av denne kostnaden. Det er avholdt møte mellom begge eierne, TI og Hamar kommune. Her ble det avklart Oppland fylkeskommune ikke ønsker å gi tilskudd de forhøyede husleiekostnadene. Hedmark fylkeskommune øker tilskuddet med kr , og forutsetter at TI og Hamar kommune i fellesskap løser finansieringen for resten av beløpet. Turnéorganisasjon for Hedmark (TOH) - tilskudd til husleie Dagens lokaler for TOH er for små. For å løse dette flytter de inn i lokalene som TI leide på Disen kulturveksttun før de flyttet inn i Hamar kulturhus. Dette vil gi TOH både bedre plass og bedre arbeidsvilkår. Flyttingen vil gi en økt husleiekostnad og TOH har søkt Hedmark fylkeskommune om kr til delvis dekning av de økte leiekostnadene. Søknaden ble behandlet i sak 13/1190 der det ble fattet følgende vedtak: Fylkesrådet stiller seg positive til at Turnéorganisasjon for Hedmark (TOH) overtar lokalene etter Teater Innlandet AS ved Disen kulturveksttun. Fylkesrådet vil komme tilbake til finansieringen av økt husleie for ToH i forbindelse med økonomiplan og årsbudsjett Det foreslås derfor at TOH gis et årlig tilskudd til husleie på kr Hedmark Kunstsenter ny husleieavtale Fylkeskommunen gir et årlig driftstilskudd til Hedmark Kunstsenter - jfr. bl.a. fylkestingssak 8/96 og økonomiplan I budsjettet 2006 ble tilskuddet til Hedmark Kunstsenter økt med 0,2 mill. kroner for å dekke husleie til fylkeskommunen for drift og vedlikehold av bygningsmassen. Som vanlig for eksterne leietakere, ønsker fylkeskommunen å inngå en leiekontrakt med Hedmark Kunstsenter basert på både drifts-/vedlikeholdskostnader og kapitalkostnader. Dette vil også synliggjøre fylkeskommunens samlede økonomiske støtte til Hedmark Kunstsenter. Tilskuddet til Hedmark kunstsenter foreslås økt med 1,6 mill. kroner til 6,6 mill. kroner i 2014, med tilsvarende økning av budsjetterte husleieinntekter. Endringen medfører ingen nettoutgifter for fylkeskommunen. Økonomiplan /Årsbudsjett

96 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel NÆRINGSUTVIKLING, INTERNASJONALT SAMARBEID OG FOLKEHELSE 11.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor hovedtjeneste 6 er fordelt på næringsutvikling, internasjonalt samarbeid, folkehelse, samt diverse andre tiltak. Næringsutvikling Fylkeskommunens hovedoppgave innenfor næringsutvikling er å tilrettelegge for næringsutvikling tilpasset fylkets forutsetninger, mål og strategier. Oppgavene er basert på strategiske styringsdokument, planverk, planprosesser og prosjekter vedtatt av fylkestinget. Internasjonalt samarbeid Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke ved å samarbeide med våre naboregioner Värmland og Dalarna og andre regioner i Europa for å nå målsettinger på ulike politikkområder. Folkehelse Folkehelsearbeidet er et politikkområde forankret i nasjonale, regionale og kommunale planprosesser. Ny Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft og gjelder for kommuner, stat og fylkeskommuner. Andre tiltak Fylkeskommunens engasjement i Film i innlandet er lagt under denne hovedtjenesten Næringsutvikling Områder som fylkeskommunen er ansvarlig eller medansvarlig for: o Etablereropplæring og entreprenørskap o Innovasjonsstruktur o Regionale FoUi-programmer o Kommunale næringsfond o Utvikling av kommunene som førstelinje i næringsutvikling o Lokalsamfunnsutvikling o Spesifikke industrisatsinger i henhold til gjeldende FoUi-strategi, herunder bioteknologi og næringsmiddelindustri m.m. o Kultur- og opplevelsesnæringer o Trebruk, bioenergi, klima o Økt verdiskaping i landbruket Økonomiplan /Årsbudsjett

97 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 En stor del av fylkeskommunens arbeid på området knytter seg til statlig overførte midler og disse som virkemiddel for utvikling av fylket. Med regjeringens forslag om reduksjon i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene, må Hedmark fylkeskommune grundig gjennomgå og vurdere hvilken rolle en skal ha, og hvilke mål og aktiviteter som en kan påta seg. Nærmere avklaring rundt dette vil måtte komme etter at man vet konkret hva reduksjonen vil være for Hedmark. Dette vil synliggjøres i strategi-saken som framlegges for fylkestinget i juni Hovedutfordringer, mål og strategier Hovedutfordringer Sentrale utfordringer for næringsutvikling i Hedmark er knyttet til: o En næringsstruktur med en relativt stor andel av næringer med lav verdiskaping og næringer med sysselsettingsmessig tilbakegang. o En bedriftsstruktur hvor hele 90 % av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 20 ansatte, noe som innebærer relativt få fyrtårn, noe som igjen kan gi større sårbarhet. o Infrastruktur og bosettingsstruktur er kjennetegnet av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer, faktorer som kan være mindre gunstig i næringsutviklingssammenheng. o Behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoUiresultater. o Behov for økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet, bl.a. fordi dette er avgjørende faktorer for vekst- og omstilling i næringslivet. o Økende behov for internasjonalisering i næringslivet for å sikre verdiskapingen. Hovedmål Tilrettelegge for at både nye arbeidsplasser skapes og at eksisterende arbeidsplasser videreutvikles i hele Hedmark. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for næringsutvikling. Økonomiplan /Årsbudsjett

98 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Næringsutvikling 1 Tilrettelegge for at det skapes nye- og utvikle 1.1 Økt innovasjon i næringslivet Minst ett næringshagemiljø i hver planregion innenfor Sivas næringshageprogram innen 2014 eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark (ref. overordnet mål B) 1.2 Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet 3) Nei Ja Ja Årlig Målehyppighet Antall bedrifter i Hedmark som benytter seg av i gj.snitt pr. år Tertial kompetansemekling 1) i regi av VRI 3 2) Antall innvilgede søknader/prosjekter fra 4 6 innen 2017 Tertial næringslivet til EU's FoU program og Forskningsrådet (inkl. Regionalt forskningsfond) Antall utviklede nettverk- og klynger Årlig Opplæringsprogram utviklet i samarbeid med Nei Ja Ja Tertial Innovasjon Norge Andel av kommunene som deltar på 90% 90% Årlig kompetansehevingskurs og nettverssamlinger rettet mot 1. linjen Brukertilfredshet m/1. linjen i fylkets næringsliv Gj.føre Økt br.tilfredshet ift Årlig nullpunktsanalyse nullpunkt Andel deltagere fra næringslivet på arrangement for næringslivet og virkemiddelapperatet hvor fylkeskommunen er arrangør/medarrangør 50% 65% Tertial 1.3 Flere levedyktige nyetableringer Andel av deltakerne som fullfører etablererkurset og som starter egen virksomhet i løpet av ett år 1.4 Innovasjon Norge som fylkeskommunens operatør bruker bedriftsrettede virkemidler i samsvar med fylkeskommunens mål Utvikle rutiner for kartl. av status for kursdelt. 80% 4) Tertial Brukertilfredshet hos deltakerene på 1,8 1,8 Minst 1,8 Tertial etablererkursene (skala fra 1-5, hvor 1 er best) Andel bedrifter som består etter fem års drift 5) 31 % Overlevelsesrate for 30 % Årlig ny-etabl. minst på nivå med landsgj Inkubatortilbud som dekker hele fylket 6) Ja Ja Ja Årlig Antall inkubatorbedrifter Tertial Andel midler tildelt Innovasjon Norge som har gått Minst 50% Minst 50% Årlig til myke investeringer som kompetanseheving, innovasjon og entreprenørskap 1) Kompetansemekling er et virkemiddel for å koble FoU-miljøer og bedrifter, for å løse utviklingsspørsmål for bedrifter 2) Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon 3) Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til å utvikle og bringe frem ideer til et marked 4) 80% av deltakerne skal enten være i etablererfasen eller ha etablert egen bedrift 5) Basert på SSB's siste tilgjengelige tall for overlevelsesrate 6) Inkubator; dvs fysisk samlokalisering av bedrifter som gjennom nettverk og kompetanse får utløst sitt vekstpotensiale Økonomiplan /Årsbudsjett

99 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Politiske målsettinger for næringsutviklingsarbeidet I Fylkesrådets tiltredelseserklæring for perioden er hovedmål for Hedmark innbyggere i I tiltredelseserklæringen står det at det er viktig at vi videreutvikler jordbruks og skogbruksnæringene i fylket. Det er også viktig å satse på nye kunnskapsnæringer, som sammen med primærnæringene skal bidra til å skape en mer attraktiv og moderne region. Andre politiske strategidokumenter som ligger til grunn er: o Regional planstrategi o Plan for klima- og energi o Plan for Opplevelsesnæringer o Plan for innovasjonsstrategi o FoU-strategi for Hedmark og Oppland o Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland Det skal i planperioden utarbeides en strategiplan for jordbruk. Satsingsområder økonomiplanperioden I økonomiplanperioden vil det fortsatt fokuseres på: o Innovasjon og entreprenørskap o Nettverk og klyngeutvikling o Kompetanseutvikling o Flere levedyktige nyetableringer/utvikling av kommunene som førstelinje i næringsutvikling o Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Landbruk og opplevelsesnæringer er gjennomgående satsninger Innovasjon og entreprenørskap Regioner som ikke har et næringsliv som fornyer seg, vil ha dårligere betingelser for utvikling og verdiskaping enn de som vektlegger betydningen av nyskaping i næringslivet. Fylkeskommunen har de senere år derfor bidratt sterkt til å tilrettelegge for innovasjon og entreprenørskap. Hedmark fylke kommer relativt dårlig ut når det gjelder den offentlige FoU-statistikken, både totalt og med hensyn til næringslivets FoU-aktiviteter. Et viktig mål for fylkesrådet er at man samordner alle virkemidler, eksisterende og nye utviklingsaktører og næringslivets behov, for å sikre en kostnadseffektiv og målrettet satsing/utvikling. Regionale forskningsfond (RFF) forutsetter utvikling av en regional FoU-strategi som skal legge føringer på virkemiddelbruk og satsningsområder. Styret for RFF Innlandet oppnevnes av fylkestinget. Det regionale nivået har selvstendig beslutningsmakt mht. forstudier, mens større prosjekter skal gjennomgå Norges forskningsråds kvalitetssikringssystemer med ekspertutvalg. Økonomiplan /Årsbudsjett

100 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Nettverk og klyngeutvikling I perioden vil det fokuseres på utvikling av eksisterende nettverk og klynger. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon i næringen. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta initiativ og ansvar, mens fylkeskommunen kan bidra finansielt. Viktige virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena program (nasjonalt klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge). Kompetanseutvikling En viktig utfordring i næringsutviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er utvikling av ulike kompetanse- og forskningsprosjekt/program rettet mot bedrifter og næringsliv. Fylkeskommunen har søkt deltagelse i VRI 3 programmet ( ). Deltagelse i VRI 3 forutsetter regional medfinansiering. VRI 3 vil satse på bioteknologi og reiseopplevelsesnæringer. Programmet styres av fylkeskommunen i samarbeid med FoU-miljøet og representanter fra næringslivet. Fylkeskommunen bidrar til nettverks- og klyngeutvikling innenfor næringer hvor det er vekst- potensiale. Forutsetningen er at det er råvare og/eller kompetanstilgang. Flere levedyktige nyetableringer Kommunene har et viktig ansvar i lokal næringsutvikling og er av den grunn en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Fylkeskommunen har et nært samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark for å bistå kommunene i arbeidet med å videreutvikle rollen som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør vedrørende bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Kompetanse- og kompetansearbeidsplasser er viktig for utviklingen av næringslivet. Dette vil øke regionens attraksjonskraft og bidra til befolkningsøkning. I denne sammenhengen vil regionsentrene ha avgjørende betydning. Kommuneprosjektene «Attraktivitet økt folketall» 2012 og 2013 Av en bevilgning på 5 mill. kroner i 2012 til kommuneprosjekter ble det tildelt midler til 8 prosjekter. Prosjektene er godt i gang, og det er foreløpig foretatt delutbetaling til fire av prosjektene. Det er også mottatt søknad om forlengelse fra tre av prosjektene til Det er foreløpig vanskelig å kunne si noe om effekten av prosjektene. Det er utlyst midler for 2013 til attraktivitet i region- og kommunesentra. Det har kommet inn søknader fra 13 kommuner/regioner. Disse søknadene blir saksbehandlet i disse dager, og legges fram for vedtak i fylkesrådet 2. desember. Disse prosjektene vil det bli jobbet med i 2014 og muligens i Økonomiplan /Årsbudsjett

101 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Næringsutvikling og spesielt til oppfølging av Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland 5 mill. kroner er i 2013 avsatt til næringsutvikling og skog/tre spesielt. Midlene er for det første tenkt benyttet til ytterligere oppfølging av skog-/trestrategien, hovedsakelig gjennom skogoffensiven som er igangsatt sammen med Oppland fylkeskommune. Dette operasjonaliseres gjennom det 3-årige konkrete prosjektet som startet opp høsten 2013, med egen prosjektleder tilsatt. For det andre vurderes det et prosjekt sammen med Innovasjon Norge, med fokus på vekst i industrien Internasjonalt samarbeid Hedmark fylkeskommunenes internasjonale engasjement skal understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrig virksomhet. Internasjonalt samarbeid er en del av fylkeskommunens verktøy for å forsterke satsinger i eget fylke i samarbeid med våre naboregioner og andre regioner i Europa for å nå målsettinger i Regional planstrategi og de fire satsingsområdene i denne, samt fylkesrådets politiske plattform om en politikk som fører til at Hedmark i løpet av 2020 har innbyggere. En annen viktig del av fylkeskommunens internasjonale engasjement er å bidra positivt til samfunnsutvikling og kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner. Dette innebærer at fylkeskommunen bidrar inn i norsk engasjementspolitikk og tydeliggjør at den påtar seg et globalt ansvar Hovedutfordringer, mål og strategier På bakgrunn av utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert verden skaper, ligger følgende mål til grunn for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid: o Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar. o Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne. o Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for internasjonalt samarbeid. Økonomiplan /Årsbudsjett

102 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Internasjonalt samarbeid Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Internasjonalt samarbeid 2 Internasjonalt samarbeid 2.1 Fremme regionale utviklingsmål gjennom Tilførte program- og prosjektmidler. Akkumulerte programmidler, Hedmark fylkeskommunes andel akkumulert skal styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver (ref. overordnet mål C) deltagelse i og utnyttelse av interreg Sverige- Norge-programmet, øvrige Interregprogrammer, nordiske ordninger og Eus sektorprogrammer 2.2 Internasjonalisering av regionale utviklingsaktører, FoU-aktører og kommuner gjennom samhandling i europeiske prosjekter A-prg 462 mill HFK andel 41,9 mill (64 prosjekt) Midler til satsningsområdet "kompetanse og A-prg 205 mill næringsutvikling" Midler til satsningsområdet "attraktivitet" A-prg 130 mill Midler til satsningsområdet "energi og klima" A-prg 127 mill 10 prosj Antall europeiske samhandlingsprosjekter mellom HFK/FoU-aktører/kommuner (hvor HFK deltar eller har rollen som medfinansiør) A-progr. 64 prosjekter C-progr. 6 prosjekter Ny prg periode start Budsjett fra KRD på dagens nivå Ny prg periode A-prg Tentativ ramme ca 350 mill Ny prg periode 3 Internasjonalt samarbeid 3.1 Fremme regional utvikling, kompetanse og Antall kompetanse- og utviklingsnettverk skal styrke fylkets verdiskaping gjennom europeiske prosjekter gjennom europeiske og nordiske prosjekter 2 1) 2 2 Årlig konkurransekraft, (nettverkklynger interreg) kompetanse og medvirkningsevne Antall videregående elever fra Hedmark med deler av læretiden i utlandet Årlig (ref. overordnet mål C) 4 Internasjonalt samarbeid 4.1 Bidra til kapasitetsbygging i mindre Beskrivelse av arrangementer/tiltak gjennom året EØS prosjekt - Tsjekkia EØS prosjekt - Tsjekkia skal bidra til at fylkets utviklede land Årlig innbyggere og næringsliv 4.2 Bidra til innbyggernes globale samfunns- og Beskrivelse av arrangementer/tiltak gjennom året Oppfølging avtale Oppfølging avtale Oppfølging avtale tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar Namibiaforeningen solidaritetsansvar Årlig (ref. overordnet mål C) 1) NMR (Nordisk Ministerråd) Hedmark-Dalarna Målehyppighet Årlig Årlig Økonomiplan /Årsbudsjett

103 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Europeisk territorielt samarbeid I økonomiplanperioden vil Hedmark fylkeskommune bli invitert av Kommunal- og regionaldepartementet til å delta i programarbeidet Europeisk territorielt samarbeid, herunder grenseoverskridende-, transnasjonalt og interregionalt samarbeid (Interreg). Europa 2020 agendaen er et sentralt utgangspunkt for det tematiske innholdet i de nye grenseregionale, transnasjonal og interregionale partnerskapsprogrammene. Europa 2020 tar opp flere av de store utfordringene og problemene i vår tid i forhold til: Sysselsetting Forskning og utvikling Klima og energi Utdanning Fattigdom Europa 2020 agendaen kobles sammen med nasjonale regional- og distriktspolitikk og regionale planstrategier. Interreg Sverige-Norge grenseregionen Indre Skandinavia For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Samarbeidet i perioden har vært omfattende, med flere enn personer og bedrifter involvert i grenseregionen Indre Skandinavia. En videreføring og utvikling av det gode samarbeidet i partnerskapet av nære grenseregioner i et nytt Interreg Sverige-Norge program for forventes å bli godkjent i løpet av høsten Hedmark har i likhet med de andre regionene langs den svensk-norske grensen, mange oppgaver å gripe fatt i og som best kan løses gjennom grenseoverskridende samarbeid. Et grenseoverskridende program skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved å bidra til territoriell sammenveving gjennom Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser Å redusere grensens barriereeffekter Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer og tettsteder over grensen. Forslag til 4. generasjons grenseoverskridende program har disse prioriterte innsatsområder: Styrke forskning, teknisk utvikling og innovasjon. Fremme små og mellomstore bedrifters konkurransekraft Fremme en bærekraftig utvikling og bevare miljøet Fremme bærekraftig transporter og infrastruktur Fremme sysselsetting og arbeidskraftens mobilitet Økonomiplan /Årsbudsjett

104 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Interreg IV B Østersjø/Nordsjøprogrammet Interreg IV B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, næringsutvikling og kultur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen (Nordsjøprogrammet). Nytt programforslag drøftes gjennom Østlandssamarbeidet. Interreg IV C interregionalt samarbeid Interreg IV C gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Hedmark fylkeskommune vil vurdere deltakelse i prosjekter der det gir merverdi og forsterker Hedmark fylkeskommunes satsninger, samt styrker nødvending kompetanse i egen organisasjon. Nytt programforslag drøftes gjennom Østlandssamarbeidet. EØS-midlene EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. I økonomiplanperioden vil Hedmark fylkeskommune søke å delta i prosjekter relevant for å nå fylkeskommunens målsettinger og styrke fagkompetanse i egen organisasjon gjennom deltakelse i prosjekter. Fylkeskommunen vil også bistå og støtte opp om aktører i fylket som benytter EØS-ordningene i sitt utviklingsarbeid. Samarbeid med regioner i Europa Partnerskap og samarbeidsregioner er en forutsetning for å drive internasjonalt samarbeid. Med noen regioner har Hedmark fylkeskommune klare partnerskapsavtaler som legger grunnlag for samarbeid på flere områder. Samarbeid med regioner i Europa gjør det mulig å oppnå målene knyttet til territoriell utvikling i Europa. Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler med Region Värmland. Innholdet i avtalen knyttes til de regionale utviklingsstrategiene og ønske om å skape en merverdi gjennom grenseoverskridende samarbeid. Tilsvarende har det grenseoverskridende samarbeidet mellom Hedmark og Dalarna blitt utvidet ved at hele Dalarnas län inngår. Dette har åpnet opp for økt bilateralt samarbeid. Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité innenfor Nordisk Ministerråd, støtte til grenseoverskridende samarbeid. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna har sitt sekretariat i Hedmark fylkeskommune. Tilsvarende inngår Glåmdalskommunene i Grensekomiteen Arko sammen med kommuner i Västra Värmland. Økonomiplan /Årsbudsjett

105 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner Europeiske nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for politikkutforming og kompetansehevning. Hedmark fylkeskommune vil i kommende økonomiplanperiode følge opp og delta i nettverk og organisasjoner relevant for fylkeskommunen og våre regionale partnere. Utøve globalt ansvar I en integrert og globalisert verden må Hedmark fylkeskommune ha et bevisst forhold til at flere av fylkets rammevilkår dannes utenfor våre grenser. Det er derfor viktig å bidra og medvirke på arenaer utenfor den nasjonale. I Europa er europeiske regionale organisasjoner viktige forum for meningsutveksling og medvirkning. I samarbeid nor-sør bidrar fylkeskommunen ved å støtte opp om arbeidet som Høgskolen i Hedmark og Namibiaforeningen står for i Namibia. Økonomiplan /Årsbudsjett

106 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel Folkehelse Hovedutfordringer, mål og hovedsatsinger Hovedutfordringen i folkehelsearbeidet er å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse. Samfunnsforhold knyttet til økonomi, utdanningsnivå, kompetanse, arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen direkte og indirekte i betydelig grad. Folkehelsearbeidet i Hedmark er basert på nasjonale styringssignaler og prioriteringer vedtatt av fylkestinget. Regional planstrategi skal identifisere og drøfte folkehelseutfordringer og legge dette som grunnlag for det øvrige regionale planarbeidet. Fylkeskommunen har lovpålagt oppgave å understøtte kommunene. Det er et mål at fylkeskommunen kan tilby fagnettverk på aktuelle satsningsområder som kommuner og andre kan benytte seg av. Arbeidet med å videreutvikle og styrke dette arbeidet fortsetter i kommende økonomiplanperiode. Innholdet i den nye plan- og bygningsloven fokuserer på forpliktelsen om å vurdere helsekonsekvensene av ulike beslutninger og valg før disse nedfelles i planer. Det arbeides derfor systematisk videre for sikre at påvirkningsfaktorer på helse blir tydeliggjort i alle sektorer og at det utformes klare politiske målsetninger for arbeidet i perioden. I dette arbeidet deltar representanter fra de ulike fag- og sektorområdene i fylkeskommunen og representanter fra kommunale, regionale og nasjonale aktører. Hovedsatsinger i 2014 o Gjennom samarbeid å bygge opp kunnskap på kommunenivå om forhold som påvirker folkehelsen positivt og negativt; herunder hvordan sosiale ulikhet påvirker folkehelsen. Folkehelseforskriften av 28. juni 2012 konkretiserer dette lovpålagte arbeidet. Veileder «God oversikt en forutsetning for god folkehelse» av oktober IS 2110 er en ytterligere konkretisering av arbeidet o Skape bedre forutsetninger for at enkeltmennesket kan ta ansvar for egen helse o Formidle hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial ulikhet og hvordan det påvirker folkehelsen o Bevisstgjøre på hva som kan være «friskfaktorer» i lokalsamfunnet. (Trivsel, tilhørighet, Universell utforming, tilgjengelighet på sunne levevanevalg, inkluderende miljø) o Legge til rette for økt fysisk aktivitet i hverdagen gå/sykle til skole og arbeid o Økt fokus på og mulighet for friluftsliv og tilgjengelig nærnatur o Mer kunnskap om hvorfor samarbeid mellom sektorer er en forutsetning for utvikling av en bedre folkehelse Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av hovedmål og delmål på folkehelseområdet. Prosessen knyttet til resultatindikatorer og måltall vil bli foretatt som en del av arbeidet med målstrukturen for staber og serviceenheter i Økonomiplan /Årsbudsjett

107 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse - Målstruktur Hovedmål Delmål 5 Folkehelse Redusere sosiale helseforskjeller i befolkningen (ref. overordnet mål G) 5.1 Konkretisere sosiale helseforskjeller i planer, politikk og beslutningsgrunnlag 5.2 «Helse i alt vi gjør» - konkretisere folkehelseutfordringer i alle samfunnssektorer 5.3 «Enkelt å velge sunt» - pådriver for tiltak som gir helsefremmende møteplasser og arbeidsplasser 6 Oppdatert kunnskap om faktorer i lokalsamfunnet som påvirker helsen (ref. overordnet mål G) 6.1 Utarbeide et kunnskapsgrunnlag og oversiktsdokument om befolkningens helse og påvirkningsfaktorer på helse som kan brukes tverrsektorielt på kommune og fylkeskommunenivå 6.2 Etablere samarbeidsarenaer for analyse og konkretisering av hvordan nasjonale, regionale og lokale forhold påvirker befolkningens helse Økonomiplan /Årsbudsjett

108 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel Andre tiltak Fylkeskommunens oppgaver her er knyttet til Film i innlandet. Filmsatsingen er kanalisert gjennom selskapene Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS, begge er lokalisert på Lillehammer og Hedmark fylkeskommune er minoritetseier. Film3 AS er et filmfond som gir støtte til spillefilm og TV-serier i Innlands-regionen. Østnorsk Filmsenter AS gir støtte til kortfilm og dokumentarfilm i regionen og har i tillegg ansvar for utvikling av den regionale filmbransjen gjennom kompetansehevende tiltak, nettverksbygging og talentutvikling for barn og ungdom. Nye selskaper er etablert i begge fylker, og særlig viktig er det at filmarbeidere som har lyktes nasjonalt og internasjonalt har valgt å flytte tilbake til regionen og jobbe herfra. Spillindustrien i Hedmark er også en næring i rask vekst, i løpet av kort tid har miljøet som springer ut av spillutdanningen på høyskolen skapt 40 nye arbeidsplasser og fått internasjonal oppmerksomhet for sine produksjoner. Store tv-serier og flere spillefilmer trekker ny kapital til produsentene i regionen. Økonomiplan /Årsbudsjett

109 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til rammer for planperioden for hovedtjeneste 6 Næringsutvikling (mill. kroner, fordelt på tjenestegrupper): HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING Års- Rammer (mill kroner) Tjenestegruppe budsjett Reiseliv Utgifter 3,108 4,208 4,208 4,208 4,208 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 3,108 4,208 4,208 4,208 4, Næringsutviklingstiltak Utgifter 20,808 20,536 18,036 17,536 17,536 Inntekter -10,300-10,980-10,980-10,980-10,980 Netto 10,508 9,556 7,056 6,556 6, Regional støtte og omstilling Utgifter 22,548 28,788 28,788 28,788 28,788 Inntekter -22,400-28,640-28,640-28,640-28,640 Netto 0,148 0,148 0,148 0,148 0, Interreg Utgifter 1,293 1,309 0,809 0,809 0,809 Inntekter -0,816-0,826-0,826-0,826-0,826 Netto 0,477 0,484-0,016-0,016-0, Internasjonalt samarbeid Utgifter 3,213 3,262 3,262 3,262 3,262 Inntekter -0,015-0,015-0,015-0,015-0,015 Netto 3,199 3,247 3,247 3,247 3, Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter 26,900 16,680 16,680 16,680 16,680 Inntekter -26,900-16,680-16,680-16,680-16,680 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Omstilling og nyskapning Utgifter 2,392 2,448 2,448 2,448 2,448 Inntekter -2,000-2,000-2,000-2,000-2,000 Netto 0,392 0,448 0,448 0,448 0, Interreg Utgifter 19,457 19,642 19,642 19,642 19,642 Inntekter -12,424-12,441-12,441-12,441-12,441 Netto 7,033 7,202 7,202 7,202 7, Kommunale næringsfond Utgifter 14,500 14,500 14,500 14,500 14,500 Inntekter -14,500-14,500-14,500-14,500-14,500 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Etablerstipend Utgifter 30,000 30,000 30,000 30,000 30,000 Inntekter -30,000-30,000-30,000-30,000-30,000 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Ufordelte midler Utgifter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0, Andre tiltak Utgifter 6,546 6,688 6,688 6,688 6,688 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 6,546 6,688 6,688 6,688 6,688 Sum hovedtjeneste 6 Utgifter 150, , , , ,562 Inntekter -119, , , , ,081 Netto 31,410 31,981 28,981 28,481 28,481 Tjenestegruppene omfatter både fylkeskommunale og statlige midler. Innovasjon Norge (IN) er det operative virkemiddelapparatet for fylkeskommunen i forhold til bedriftsrettet støtte i distriktene. I 2013 overførte fylkeskommunen 30 mill. kroner direkte til Økonomiplan /Årsbudsjett

110 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 11 IN Hedmark, for bruk til slik støtte opp mot næringslivet i fylket. Oppdragsbrev til IN for 2014 utformes når overføringen fra staten er bekreftet. Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 6 i økonomiplanperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2013): HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING Endringer (mill kroner) Opprinnelig budsjett ,410 31,410 31,410 31,410 Økonomiplan Plan opplevelsesnær, oppfølging 1,000 1,000 1,000 1,000 Skog- og trestrategien, 2-årig prosjektstilling 0,500 0,000-0,500-0,500 Næringsutv. (bla vegsamarbprosj, prosj Infuse/Scan4News) -3,500-3,500-3,500-3,500 Etabl av Grensekomite Hedm-Dalarne 0,000-0,500-0,500-0,500 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,084-0,084-0,084-0,084 Omdisponeringer Intern omdisp 0,000 0,000 0,000 0,000 Husfl.kons - flyttes fra Næring til Kultur -0,200-0,200-0,200-0,200 Forslag Årsvirkn lønn ,070 0,070 0,070 0,070 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,016 0,016 0,016 0,016 INFUSE - videref/tilskudd 2,000 0,000 0,000 0, midl - red statsbudsj/tilleggsprp 0,000 0,000 0,000 0,000 Prisjustering 0,769 0,769 0,769 0,769 Sum endringer 0,571-2,429-2,929-2,929 Sum netto ramme 31,981 28,981 28,481 28,481 Videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Tilskudd til INFUSE (Intelligent Fund Search) videref/tilskudd Fylkesrådet foreslår at det i budsjettet for 2014 avsettes 2 mill. kr til tilskudd i forbindelse med tredje og siste år i utviklingsperioden av prosjektet. Mottaker på vegne av konsortiet er Scan4News AS. I prosjektet utvikles et verktøy til en mer effektiv og kostnadsbesparende måte å søke informasjon på nettet. Fylkeskommunen har tilsvarende bevilget penger de to første årene av prosjektet. Det forutsettes at Scan4News AS fremmer ny søknad for 2014 som dokumenterer framdriften i prosjektet. Regionale utviklingsmidler (13.50) Omfanget av og konkrete føringer for regionale utviklingsmidler overført fra staten er uavklart. Det legges i Regjeringens forslag til statsbudsjett opp til store kutt i overføringene, men nærmere avklaringer vil først komme i forbindelse med tilskuddsbrevene fra departementet til fylkeskommunene. Dette betyr at det ved budsjettårets oppstart ikke er klart hvor mye midler som er til rådighet, og hva føringene for disse vil være. Tilskuddsbrevene har tidligere kommet i januar/februar. Fylkesrådet har i budsjettopplegget lagt inn en reduksjon av utgifter og inntekter på 10,0 mill. kroner i midlene fra 2013 til 2014 som et foreløpig anslag. Økonomiplan /Årsbudsjett

111 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel SAMFERDSEL 12.1 Innledning Hedmark fylkeskommune har både et overordnet ansvar for utvikling og et direkte ansvar for gjennomføringen innenfor samferdselssektoren. Samferdselspolitikken skal løse transportbehovet for befolkning og næringsliv. Satsing på veg og kollektivtransport vil være et viktig grunnlag for fylkets videre utvikling. Det skal utvikles miljøvennlig transport med fokus på sikkerhet. Utbygging av gang- og sykkelveger har stor betydning for innbyggernes dagligliv og folkehelse samt trafikksikkerhet. Gode kollektive tilbud må utvikles og vaner endres. Satsing på kollektivtilbudet i og rundt byer og tettsteder er spesielt viktig for å få flere kollektivreisende. Fylkestinget har vedtatt overordnede føringer for samferdselspolitikken i Regional samferdselsplan Fylkeskommunens virkemidler Fylkeskommunens virkemidler på samferdselsområdet gjelder ivaretagelse og utvikling av fylkesvegnettet samt å opprettholde et godt kollektiv- og transporttilbud for befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen også et særskilt ansvar for å ivareta trafikksikkerheten. Fylkesveger I Hedmark er fylkeskommunen største vegholder med ansvar for 3844 km veg. Dette utgjør om lag 60 % av det offentlige vegnettet i fylket som er på i alt 6596 km. Øvrige vegholdere er staten med 699 km veg og kommunene med 2054 km veg. Hedmark fylkeskommune ivaretar vegholderansvaret, herunder forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av fylkesvegnettet, gjennom samarbeidsavtaler med Staten vegvesen. Statens vegvesen er sams vegadministrasjon og står for kjøp av konsulent- og entreprenør-tjenester på vegne av fylkeskommunen. Transportløyver Transportløyver er hjemlet i yrkestransportloven og Hedmark fylkeskommune forvalter om lag 2000 løyver. Løyveforvaltningen skal ivareta innbyggernes behov for et tilrettelagt og tilstrekkelig transporttilbud og gjelder gods- og persontransport. Kollektivtransport Fylkeskommunens kollektivtilbud gis gjennom rutetransport, skoleskyss samt transportordningen for forflytningshemmede (TT-ordningen). Fylkeskommunen foretar sitt oppkjøp av transporttjenester gjennom Hedmark Trafikk som er et fylkeskommunalt foretak med eget styre. Foretaket forestår kjøp og drift av kollektivtilbudet i fylket og organiserer samarbeidet mellom ulike transportører. Trafikksikkerhet Hedmark trafikksikkerhetsutvalg HTU ivaretar på vegne av Hedmark fylkeskommune arbeidet med å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Virksomheten består i stor grad av holdningsskapende tiltak rettet mot ulike trafikantgrupper, i særdeleshet barn og ungdom. Økonomiplan / Årsbudsjett

112 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Hovedutfordringer, mål og strategier Hovedmål Viktige hovedmål innen samferdsel er utvikling av attraktivitet og vekstpotensial i byer og tettsteder, samt å sørge for en effektiv og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene, mellom regionsentra og på nasjonale transportruter gjennom fylket. Fylkestinget har vedtatt Regional Samferdselsplan (sak 40/12). Handlingsprogram for fylkesveger (sak 42/13) og Tiltaksplan for Hedmark Trafikk som fremmes fylkestinget for behandling i 2013, fastlegger tiltak og prioriteringer for å nå målsettinger og strategier nedfelt i Regional samferdselsplan. Hedmark fylkeskommune investerer store ressurser i samferdsel både når det gjelder fylkesveger og kollektivtrafikk. Det er krevende å utvikle kollektivløsninger og ivareta et stort fylkesvegnett. Kollektivtrafikk Utvikling Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKFK har vært ute på høring, og skal vedtas av Fylkestinget i desember Det er første gang fylkeskommunen skal vedta en fireårig tiltaksplan for Hedmark Trafikk. I arbeidet med tiltaksplanen har fylkesrådet lagt vekt på helhetlige og enkle reisekjeder samt sikkerhet, miljø og universell utforming. Helhetlig planlegging av kollektivtrafikk skal sikre at tog, ekspressbuss og lokaltrafikk korresponderer. Viktige samarbeidspartnere i denne sammenheng er NSB, ekspress-busselskapene, Hedmark Trafikk, Statens vegvesen, ROM Eiendom og kommunene. Fylkesrådet har gjennom tiltaksplanen lagt vekt på at kollektivsystemet skal bygges opp rundt tog, ekspressruter og stamnettet. Bybusser i de største byene og FLEX-ruter i distriktene skal fungere som tilbringere inn til knutepunktene. Områder med lav befolkningstetthet får dermed et bedre kollektivtilbud selv om antall faste lokalruter reduseres. Utviklingen viser at nye ruteopplegg er blitt positivt mottatt. Det legges opp til at busser skal gå med fast frekvens og hyppighet innenfor gitte rammer. Driftsdøgn og linjer er vurdert i den hensikt å skape et så godt totaltilbud som mulig i distrikt og by i Hedmark. Utvikling av effektive og universelt utformede knutepunkt med sanntidsinformasjon er en viktig del av arbeidet for å videreutvikle kollektivtilbudet. Fylkesrådet legger opp til at satsing på knutepunktutvikling skjer i samhandling med Jernbaneverket, Statens vegvesen, ROM Eiendom og kommunene. Grensetrafikken Fylkestinget godkjente gjennom behandlingen av sak 64/12 ny samarbeidsavtale om grensetrafikken med Värmlandstrafik AB, Samferdselsdepartementet og Trafikverket for perioden Grensetrafikken omfatter i alt fem avganger hver veg med to hovedtog Oslo-Stockholm og tre lokaltog Charlottenberg-Kongsvinger. Økonomiplan / Årsbudsjett

113 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Fylkesveg Hedmark fylkeskommune vil gjennom samarbeid bidra til en offensiv infrastrukturutbygging. Gjennom budsjett og økonomiplanen legges det til rette for betydelige investeringer i fylkesveger, bygging av flere gang og sykkelveger, høyt nivå på vedlikehold og reduksjon i vedlikeholdsetterslepet. Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger har fylkestinget vedtatt konkrete prioriteringer for fylkesvegområdet. Handlingsprogrammet omfatter både drifts-, vedlikeholds- og investeringstiltak for perioden. Prosjekt- og tiltaksprioriteringen i handlingsprogrammet legges til grunn for rulleringen av Økonomiplan/årsbudsjett. Programmet har hovedrevisjon hvert 4. år, sammenfallende med NTP. Over tid har det oppstått et stort vedlikeholdsetterslep. Vegvesenet har foretatt en kartlegging og anslått etterslepet til å være 1,9 milliard kroner. 600 mill. kroner av dette beløpet gjelder tidligere riksveger. Det forventes at staten vil bidra med midler. Flomskader har de sener år kostet Hedmark fylkeskommune betydelige beløp. Fylkesrådet ser at det vil være hensiktsmessig å bygge opp et eget flomfond for å redusere den økonomiske belastningen, men har ikke funnet rom for dette innenfor rammen. Det er innført en ny fordelingsmodell for fylkesvegmidler hvor folketall og veglengde er kriterier. Samlet sett får fylkeskommunen en økning i de frie inntektene. Fylkesrådet vil benytte deler av økningen i de frie inntektene til å styrke rammen til fylkesveger med 173 mill. kroner i perioden. Fordeling mellom drift/vedlikehold og investeringer fremgår av tabellene for respektive områder. Økonomiplan / Årsbudsjett

114 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Hovedtjeneste 7 Samferdsel - Målstruktur Hovedmål Delmål Resultatindikator Resultat 2012 Måltall 2014 Måltall Utvikle attraktivitet og 1.1 Tilrettelegge for gående og syklende i byer Årlig økning i antall syklende målt i 1) 5 % 5% pr. år Årlig vekstpotensial i byer og og tettsteder med mer sammehengende sykkelbyene tettsteder gjennom god gang- og sykkelvegnett Antall km gang og sykkelveg bygd 2 6,5 21,1 Tertial framkommelighet, sikkerhet 1.2 Universell utforming av kollektiv-trafikken Antall nye universelt utformede holdeplasser 1 5 for alle grupper og en mer med knutepunkt, holdeplasser, 12 2) Årlig transportmiddelfordeling (RSP miljøvennlig informasjons-systemer fotgjengersoner, transportmateriell og byer og tettsteder) (ref. overordnet mål E) 2 Utvikle en trygg, effektiv, 2.1 Trygt og effektivt fylkesvegnett Andel fylkesveg med fast dekke 77,1% 78,2% 79,3 % Tertial regionforstørrende og Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn miljøvennlig kommunikasjon aksellast 68 % 69,2 69,2 3) Tertial innad i regionene og mellom regionsentra (RSP regional) (ref. overordnet mål E) 2.2 Godt kollektivtilbud i fylket, og spesielt legge til rette for å få flere kollktivreisende i og til og fra byer/tettsteder Økning i antall ordinære kollektivreisende 4,40 % 3 % 3% pr. år Tertial 1) Tall for 2012 foreligger ikke. Det er noe usikkerhet knyttet til tellepunkt i Hamar. Ny sykkelbyundersøkelse under planlegging 2) I tillegg kommer oppgradering av tre skysstasjoner, to bussterminaler og ett knutepunkt 3) Andelen beregnes når sammenhengende strekninger er ferdig utbedret Målehyppighet Økonomiplan / Årsbudsjett

115 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014 for hovedtjeneste 7 Samferdsel (mill. kroner): Videre omtale av øvrige rammer og forslag til endringer fremgår under avsnittene om kollektivtrafikk, fylkesveger og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg nedenfor Kollektivtrafikk Det foreslås følgende rammer for kollektivtransporten for økonomiplan og årsbudsjett 2014 (mill. kroner): HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års- Rammer (mill kroner) Tjeneste budsjett Løyver Utgifter 0,198 0,199 0,199 0,199 0,199 Inntekter -0,258-0,259-0,259-0,259-0,259 Netto -0,060-0,060-0,060-0,060-0, Rutedrift Utgifter 300, , , , ,207 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 300, , , , , Prosjekter Utgifter 1,327 2,105 2,105 1,355 1,355 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 1,327 2,105 2,105 1,355 1, Fylkesvegvedlikehold Utgifter 312, , , , ,493 Inntekter -62,071-62,470-62,470-62,470-62,470 Netto 250, , , , , Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter 3,503 3,577 3,577 3,577 3,577 Inntekter -0,214-0,215-0,215-0,215-0,215 Netto 3,290 3,361 3,361 3,361 3,361 Sum hovedtjeneste 7 Utgifter 618, , , , ,831 Inntekter -62,542-62,944-62,944-62,944-62,944 Netto 555, , , , ,887 HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års- Rammer (mill kroner) Tjenestegruppe 701 Kollektivtransport budsjett Rutedrift Utgifter 300, , , , ,207 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 300, , , , , Prosjekter Utgifter 1,327 2,105 2,105 1,355 1,355 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 1,327 2,105 2,105 1,355 1,355 Sum kollektivtransport Utgifter 301, , , , ,562 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 301, , , , , Økonomiplan /Årsbudsjett

116 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Hedmark Trafikk HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Endringer (mill kroner) 7010 Rutedrift Opprinnelig budsjett , , , ,502 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,876-0,876-0,876-0,876 Forslag Hedm Trafikk FKF - Økn Tiltaksplan ,000 10,000 10,000 10,000 Prisjustering 6,581 6,581 6,581 6,581 Sum endringer 10,705 15,705 15,705 15,705 Sum netto ramme 311, , , ,207 Av den økonomiske rammen til Hedmark Trafikk FKF går om lag 70 % til lovpålagt skoleskyss. Mulighetene til videreutvikling av kollektivtilbudet i Hedmark innenfor resterende ramme er begrenset i et langstrakt fylke. Fylkesrådet ønsker at flere velger kollektivtransport i Hedmark og legger frem et budsjett med en styrking av rammen på 5 mill. kroner i 2014 (halvt års virkning) og 10 mill. kroner i for oppfølging av Tiltaksplan for Hedmark Trafikk TT-transport Første driftsår med ny TT-ordning var i Det er nå ca godkjente TT-brukere, mens antallet i siste fase av gammel ordning var ca Før innføringen av ny ordning hadde Hedmark høyest andel TT-brukere i landet. Noe av hensikten bak innføringen av ny TTforskrift var å rydde opp i ordningen, slik at kun personer med reelt behov for tilrettelagt transport fikk dette. Samlet ramme for TT-ordningen er 14,0 mill. kroner. Beløpet inngår som del av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF. Det vil bli en intern evaluering av den nye ordningen etter at den har vært i funksjon ett år. Da vil også den økonomiske rammen og innretningen på ordningen bli vurdert. Grensetrafikken HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Endringer (mill kroner) 7019 Prosjekter Opprinnelig budsjett ,327 1,327 1,327 1,327 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,004-0,004-0,004-0,004 Forslag Samf.analyse/godstransport, prosjekt 0,750 0,750 0,000 0,000 Prisjustering 0,032 0,032 0,032 0,032 Sum endringer 0,778 0,778 0,028 0,028 Sum netto ramme 2,105 2,105 1,355 1,355 I henhold til avtalen om grensetrafikken mellom Charlottenberg og Kongsvinger skal Hedmark fylkeskommune yte et årlig tilskudd på 1,16 mill. kroner. Trafikktall og resultater vurderes i løpet av Fylkesrådet legger opp til å gjennomføre en mulighetsanalyse for bedre godstransport på bane over Kongsvinger Fylkesveger Rammene i økonomiplanen er satt til 1358 mill. kroner brutto for drift og vedlikehold av vegnettet. Av dette utgjør kontraktsbundne kostnader 713,1 mill. kroner. Investeringsvolumet utgjør 894,5 mill. kroner brutto i perioden. Samlet ramme til vegformål i perioden utgjør 2252,5 mill. kroner. Økonomiplan /Årsbudsjett

117 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Nye fordelingskriterier for frie inntekter samt kompensasjon for innhenting av forfall medfører at Hedmark kan øke innsatsen på fylkesvegområdet. Budsjettforslaget for 2014 er på 537,8 millioner kroner brutto, fordelt med 198,3 millioner kroner til investeringer og 339,5 millioner til drift og vedlikehold, herunder 0,8 millioner kroner til kommunale trafikksikkerhetstiltak. I tillegg kommer 3,3 millioner kroner til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Drift og Vedlikehold Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014 (mill. kroner): HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års- Rammer (mill kroner) Tjenestegruppe 710 Fylkesveger budsjett Fylkesvegvedlikehold Utgifter 312, , , , ,493 Inntekter -62,071-62,470-62,470-62,470-62,470 Netto 250, , , , ,023 Sum fylkesveger Utgifter 312, , , , ,493 Inntekter -62,071-62,470-62,470-62,470-62, Netto 250, , , , ,023 Fylkesrådet legger opp til å bruke 339,5 mill. kroner brutto til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet i Det foreslås følgende endringer: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Endringer (mill kroner) 7101 Fylkesvegvedlikehold Opprinnelig budsjett , , , ,712 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,495-0,495-0,495-0,495 Forslag Fylkesveger - varig økn drift/vedlhold 24,700 24,700 24,700 24,700 Prisjustering 2,106 2,106 2,106 2,106 Sum endringer 26,311 26,311 26,311 26,311 Sum netto ramme 277, , , ,023 Avsetninger til programområdene for driftskontrakter og andre flerårskontrakter er bundne midler. Fordelingen mellom øvrige programområder vil kunne variere de ulike år. Eksempelvis kan det brukes midler til bæreevnetiltak ett år for å legge dekke det påfølgende år. Når det gjelder vedlikehold, vil fylkesrådet prioritere bæreevnetiltak og dekkelegging i økonomiplanperioden. Dette er nødvendig for å forhindre ytterligere forfall. Samtidig vil næringstransporter dra nytte av dette. Aktivitetsområde Økonomiplan (mill.kr) Kontraktsbundne kostnader 178,2 178,3 178,3 178,3 Vedlikehold og forvaltning 161,3 161,2 161,2 161,2 Sum 339,5 339,5 339,5 339,5 Økonomiplan /Årsbudsjett

118 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Kontraktsbundne kostnader Drift av vegnett og trafikktekniske anlegg ivaretas gjennom flerårige kontrakter. Kontraktsfestede kostnader gir budsjettmessige bindinger. Det er for tiden 7 kontraktsområder i Hedmark. Bundne kostnader utgjør 178,2 mill. kroner i Driftskontrakter Drift av vegnettet omfatter de oppgaver som løpende må gjennomføres for å gi trafikantene framkommelighet på en trafikksikker og miljømessig god måte. Vegvesenets håndbok 111 er retningsgivende, men fylkeskommunen har fraviksmyndighet. Erfaring fra fornyelsen av driftskontrakten i kommunene Rendalen, Engerdal og Trysil i 2012 tilsier at kostnadsutviklingen i markedet har stabilisert seg. Det er lagt til grunn at kostnadsutviklingen kun følger utviklingen i kostnadsindeksen. Andre flerårskontrakter Dette er fagkontrakter knyttet til drift og vedlikehold av ulike trafikktekniske løsninger og vegbelysning inklusive strøm. Vedlikehold og forvaltning Dette er kostnader forbundet med reparasjon og vedlikehold som legges ut som egne oppdrag. Det er satt av 161,3 mill. kroner til formålet i Vedlikehold av faste dekker og oppmerking Den årlige slitasjen på faste dekker er beregnet til om lag 125 millioner kroner. For at levetiden for nye dekker skal være optimal, kreves det at fundament og drenering utbedres før nytt dekke legges. Bruvedlikehold Omfatter rutinemessig vedlikehold som rengjøring av fuger, lager, sluk og kantdragere. På mange bruer er det av trafikksikkerhetsmessige årsaker behov for utbedring av rekkverk. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak Gjelder vedlikehold og reparasjoner og forarbeider for dekkelegging, herunder forsterkning av fundament, oppgrusing, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner, samt nødvendig grunnerverv. Videre inngår oppsetting og utskifting av trafikkskilt. Investeringer Forslag til årsbudsjett 2014 er basert på fylkestingets vedtak i sak 34/13 om Økonomiplan /Årsbudsjett 2014, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg, sak 42/13 om Handlingsprogram for fylkesveger , samt sak 33/13 om Budsjettjustering 2013 investeringer. Økonomiplan /Årsbudsjett

119 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Hovedtjeneste 0 / tjenesteområde 07 Økonomiplan (mill. kr) Investeringer Store prosjekt 0,0 0,0 34,0 65,9 Utbedringer 105,7 119,0 103,5 49,3 Gang og sykkelveger 44,8 44,3 44,3 44,3 Trafikksikkerhetstiltak 20,0 33,0 33,0 33,0 Miljøtiltak 9,3 9,3 9,3 9,3 Kollektivtrafikktiltak 8,2 8,2 8,2 8,2 Planlegging 10,3 21,6 3,1 15,4 Sum investeringer 198,3 235,4 235,4 225,4 Beløp : Fordeling i h.t. vedtatt Handlingsprogram Planlegging prioriteres i første halvdel av perioden. Fylkesrådet legger opp til et investeringsvolum på 198,3 mill. kroner i I sak 33/13 ble fylkesveginvesteringene økt med 36 millioner kroner i 2013 mot tilsvarende reduksjon i Under flere av programområdene inngår prosjekter som sluttføres med merkostnad Store prosjekt Dette er større prosjekter hvor siktemålet er utbygging til vegnormal standard. Detaljprosjekteringen kan imidlertid klarlegge kostnadsmessige konsekvenser som tilsier at avvik fra vegnormalene bør vurderes. Dette vil i så fall bli fremmet for behandling i fylkeskommunen. På de lavtrafikkerte tungtransportløypene legges vegbredde 6,5 m og BK 10 til grunn. Det er i stor grad ønskelig å utvikle eksisterende veg. Det vil således bare unntaksvis bli foretatt forbedringer i linjeføringen. Prioriteringer i 2016 og 2017 fremgår av FT sak 42/13 Handlingsprogram for fylkesveger Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretakelse av vegkapital (innhente forfall). For disse prosjektene kan det være aktuelt med utbedring til redusert standard i forhold til vegnormalene. Dette gjelder i første rekke vegbredde. Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. overslag (mill.kr) Bevilget tidligere (mill. kr) Forslag 2014 (mill.kr) Fv 370 Åbogen - Brandval Kongsvinger 4,000 6,9 4,0 0,9 Fv 443 Lotteriet - Snålroa Åsnes 2,900 15,0 12,7 2,3 Fv 199 Sørum - Stange kirke Stange 2,300 17,5 15,2 2,3 Fv 686 Øyset - Gammelsetra Alvdal 1,930 8,3 7,2 1,1 Fv 20 Heramb - Solheim Ringsaker 4,300 30,7 25,7 5,0 Fv 24 Malungen - Sjøenden 1) Stange 4,000 61,6 60,1 0,0 Fv 290 Åkroken - Skjuleng Sør-Odal 11,380 50,7 35,2 15,5 Fv 491 Lundbyvollen-Gravberget Våler/Åsnes 15,000 44,5 28,3 16,2 Fv 653 Engerdalssetra - Sølenstua 1) Engerdal 11,600 78,0 36,7 41,3 Fv 202 Austmarka X fv Solberg bru Kongsvinger 2,340 18,2 1,6 8,0 Fv 999 Usikkerhet / reparasjon utbedringsprosjekter Alle 12,0 0,0 3,0 Fv 999 Rehabilitering brurekkverk Alle 5,5 0,0 1,1 Fv 26 Lysegga - Kolos, utskifting av rekkverk Trysil 0,720 0,6 0,0 0,6 Fv 24 Sjøenden Støa Stange 6,900 54,0 0,0 8,4 Sum 105,7 Økonomiplan /Årsbudsjett

120 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 1) Prosjektene ble gjennom vedtak i FT sak 33/13 tildelt ekstra midler i 2013 mot tilsvarende reduksjon i Fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua forventes å få betydelige kostnadsoverskridelser. Prosjektet ferdigstilles med redusert standard Gang- og sykkelveger Inneholder budsjettet prosjekter som gir bedre sammenheng i gang- og sykkelvegnettet og prosjekter langs typiske skoleveger. Hamar og Kongsvinger er utpekt som sykkelbyer i Hedmark og tildeles midler til ekstra satsing på økt sykkelbruk. Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. overslag (mill.kr) Bevilget tidligere (mill. kr) Forslag 2014 (mill.kr) Fv 30 GS Otnes inkl. bru over Otta Rendalen 0,120 5,7 4,6 1,1 Fv 104,112 Grubhol - Lunden skole Hamar 2,275 18,6 14,0 4,6 Fv 2,3,5 GS-veger Brøttum Ringsaker 1,030 10,3 7,9 2,4 Fv 74 Aslak Boltsgt. v/maxi (sykkelby) Hamar 0,250 5,4 4,1 1,3 Fv 193 Gubberud,- ny gs-veg Stange 0,910 10,4 2,8 7,6 Fv 381 Øvre Langelandsveg, x rv. 2 - skolen Kongsvinger 0,980 15,2 8,5 6,7 Fv 24 Bøssmyra - Borgen Sør-Odal 2,150 17,0 8,7 8,3 Fv 999 Sykkelbyen Hamar Hamar 4,0 0,0 1,5 Fv 999 Sykkelbyen Kongsvinger Kongsvinger 2,0 0,0 1,0 Fv 77 Ajer ungdomskole - Vognvegen Hamar 0,640 7,1 0,0 7,1 Fv 47 Byflatvegen - Gamle Narudveg Ringsaker 0,820 19,1 0,0 3,2 Sum 44, Trafikksikkerhetstiltak Omfatter tiltak som gir trafikksikkerhetsmessige forbedringer. Dette kan være kryssutbedring, veglys, tettsteds-tiltak, utbedring av sideterreng, tiltak etter TS-inspeksjoner mv. Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. overslag (mill.kr) Bevilget tidligere (mill. kr) Forslag 2014 (mill.kr) Fv 30 Trontun, - ny rundkjøring Tynset 6,0 6,0 Fv 999 Uspesifiserrte Ts-tiltak Alle 4,0 1,0 Fv 999 Sikring av gangfelt i 50 og 60-soner Hedmark 8,0 2,6 Fv 24 Sand(xfv209) - Dagfinrud, tiltak mot utforkj.ulykker Nord-Odal 2,132 1,3 1,3 Fv 24 Breiby - Bruvoll, tiltak mot utforkjøringsulykker Nord-Odal 1,853 1,1 1,1 Fv 24 Bruvoll - Rasasjøen N, tiltak mot utforkj.ulykker N.Odal/Stange 12,434 7,5 7,5 Fv 30 Parkvegen - Elfengvegen, veglys Tynset 0,310 0,5 0,5 Sum 20, Miljøtiltak Programområdet omfatter tiltak over et vidt spekter med prioritet på tiltak i byer og tettsteder. Det avsettes ressurser til støyskjerming av boliger med innendørs støynivå over 42 dba, ladestasjoner, kjettingplasser og stedsutvikling. Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. overslag (mill.kr) Bevilget tidligere (mill. kr) Forslag 2014 (mill. kr) Fv 222 Strandgata, -stedsutvikling Hamar 0,400 2,0 25,0 2,0 Fv 999 Uspes. tiltak mot støy iht forurensningsloven Alle 2,0 0,5 Fv 999 Ladestasjon for el-bil Alle 5,0 1,0 Fv 999 Uspesifiserte stedsutviklingstiltak Alle 4,0 1,3 Fv 27 Enden - Venabygdsfjellet, -kjettingplasser/-lommer Stor-Elvdal 10,400 1,5 1,5 Fv 263 Sand, sentrumsprosjektet Nord-Odal 0,500 5,0 5,0 3,0 Sum 9,3 Økonomiplan /Årsbudsjett

121 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Kollektivtrafikktiltak Programområdet inneholder utbedring av terminaladkomst og bedret tilgjengelighet ved universell utforming av stoppesteder og busslommer. Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. Overslag (mill. kr) Bevilget tidligere (mill. kr) 0718 Planlegging Programområdet dekker planleggingskostnader vedrørende utbyggings-prosjektene. Forslag 2014 (mill. kr) Fv 999 Uspesifiserte kollektivtiltak Alle 2,0 0,7 Fv 222 Hamar, oppgr. skysstasjon Hamar 4,0 4,0 Fv 213 Moelv, oppgr. skysstasjon Ringsaker 1,0 1,0 Fv 84 Nydal næringsområde, ny holdeplass Ringsaker 1,0 1,0 Fv 210 Rådhuset, oppgr. holdeplass Kongsvinger 1,2 1,2 Fv 90 Brumunddal sentrum, oppgrad. knutepunkt Ringsaker 5,0 0,3 Sum 8,2 Prosjekter Kommune Lengde km Kostn. overslag (mill. kr) Bevilget tidligere (mill. kr) Forslag 2014 (mill kr) Planlegging 50,4 10,3 Sum 10, Hedmark trafikksikkerhetsutvalg I henhold til Vegtrafikkloven har Hedmark fylkeskommune et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Dette ansvaret er delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU). Som styringsverktøy utarbeider HTU en egen Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke. Trygt hjem Det er HTU som er tillagt myndighet for å utarbeide retningslinjer for ordningen «Trygt hjem» og fylkestinget vedtar ramme og størrelse på egenandel. Denne todelingen av ansvar gir liten fleksibilitet i ordningen. Fylkesrådet vil derfor foreslå at HTU i tillegg til å fastsette retningslinjene for ordningen også fastsetter egenandelens størrelse. Dette gir HTU mulighet til å justere rammevilkårene slik at intensjonen i ordningen om trygt hjem optimaliseres innenfor den gitte økonomiske rammen. Fylkesrådet vil anbefale at HTU gis myndighet til fastsetting av egenandelens størrelse innenfor kr. 50,- til kr. 100,- fra Fylkesrådet vil også anbefale at ordningens navn blir «Trygt hjem», uten beløp knyttet til navnet. Budsjettet for HTU i 2014 er på 3,36 millioner kroner. Av større aktiviteter nevnes Trygt hjem ordningen, skolestartaksjonen, støtte til Trygg Trafikk og andre frivillige organisasjoner, årlig markering av ulykker, møtevirksomhet. Økonomiplan /Årsbudsjett

122 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett 2014 (mill. kroner): HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års- Rammer (mill kroner) Tjenestegruppe 711 Trafikksikkerhet budsjett Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter 3,503 3,577 3,577 3,577 3,577 Inntekter -0,214-0,215-0,215-0,215-0,215 Netto 3,290 3,361 3,361 3,361 3,361 Sum trafikksikkerhet Utgifter 3,503 3,577 3,577 3,577 3,577 Inntekter -0,214-0,215-0,215-0,215-0, Netto 3,290 3,361 3,361 3,361 3,361 Det foreslås følgende endringer: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Endringer (mill kroner) 7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv Opprinnelig budsjett ,290 3,290 3,290 3,290 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,009-0,009-0,009-0,009 Forslag Prisjustering 0,081 0,081 0,081 0,081 Sum endringer 0,072 0,072 0,072 0,072 Sum netto ramme 3,361 3,361 3,361 3,361 Aktiviteter 2014 Tiltaksplan utarbeides på grunnlag av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg Forslag 2013 (mill. kr) Kampanjer/informasjon 0,18 Skolestartkampanjen 0,25 Kurs seminar 0,10 Betaling til andre 0,33 Trygt hjem ordningen 2,30 Tilskudd til Trygg Trafikk 0,20 Sum 3,36 Økonomiplan /Årsbudsjett

123 Eiendomsforvaltning Kapittel EIENDOMSFORVALTNING 13.1 Innledning Organisering av eiendomsforvaltningen og innføring av internhusleieordningen ble vedtatt av fylkestinget i sak 57/00. Ordningen ble startet opp fra 1. januar Formålet var å profesjonalisere eiendomsforvaltningen, ha bygningsmassen best mulig tilrettelagt for tjenesteproduksjon, effektivisere arealbruken og gjennomføre forvaltning, drift og vedlikehold på en miljøriktig og kostnadseffektiv måte. Internhusleieordningen skal synliggjøre kostnadene ved bruk av arealer i virksomhetenes budsjetter. Internhusleie består av følgende elementer: o Kostnader til eiers forvaltning, drift og vedlikehold av utleieobjekter o Eksterne leieutgifter kontraktsfestede leie-/driftsutgifter i eksternt innleide lokaler Beregnet kapitalkostnad er ikke tatt inn i budsjettet og vil heller ikke bli regnskapsført som en del av husleieoppgjøret mellom virksomhetene og Eiendom og Innkjøp. Årsaken er bl.a. at kapitalordningen blir et nullsumspill av teknisk art. Dessuten er avskrivningsreglene som det ville vært aktuelt å bruke i denne sammenheng innrettet i forhold til det private markedet, mens fylkeskommunen er underlagt offentlig avskrivningsregler. Som følge av sentralisert eiendomsforvaltning gjennom internhusleieordningen, består Eiendom og Innkjøp sin virksomhet av forvaltnings- og driftsoppgaver knyttet til flere hovedtjenester Hovedutfordringer, mål og strategier Eiendomsforvaltningen har som mål at bygg som oppføres av fylkeskommunen skal stå som forbilder for andre eiendomsutviklere når det gjelder arkitektur, universell utforming og miljø. Det legges stor vekt på at brukere av byggene skal være tilfredse når det gjelder funksjonalitet, inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet og service. Det er videre et mål å gjennomføre alle prosjekter innenfor vedtatte økonomiske ramme og framdriftsplaner, kvalitetssikre prosjektgrunnlag i forhold til brukerbehov og økonomi og gi brukerne framtidsrettede og kostnadseffektive bygg med moderne arkitektur Særskilte satsingsområder Verdibevarende vedlikehold betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er god miljøpolitikk i praksis, det er kulturpolitikk og kulturminnevern. Et godt vedlikehold bidrar også til et positivt omdømme. Vedlikeholdet gjennomføres Økonomiplan /Årsbudsjett

124 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 innenfor de økonomiske rammene som tildeles. Det vises for øvrig til omtale under hovedtjeneste Økonomiske rammer Sentralt budsjett for eiendomsforvaltningen mv. Eiendom og Innkjøp sitt budsjett omfatter midler til eiendomsadministrasjon, forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Det budsjetteres og regnskapsføres også faktiske utgifter og inntekter for hele fylkeskommunens eiendomsforvaltning under Eiendom og Innkjøp sitt ansvar fordelt på hovedtjenestene 1-5 (sentraladministrasjon/fylkeshuset, videregående skoler, tannklinikker, regionkontorer og Hedmark Kunstsenter). Det foreslås følgende rammer for Eiendom og Innkjøp for økonomiplan (ekskl. internhusleieordningen): Eiendomsforvaltning Års- Rammer (mill kroner) Hovedtjeneste budsjett Sentraladm./fellestiltak Utgifter 46,790 42,001 41,201 41,201 41,201 Inntekter -20,573-20,467-16,167-14,967-14,967 Netto 26,217 21,534 25,034 26,234 26,234 2 Utdanning Utgifter 37,872 46,964 40,164 37,764 37,764 Inntekter -2,553-2,534-2,534-2,534-2,534 Netto 35,319 44,430 37,630 35,230 35,230 3 Folkehelse/Tannhelse Utgifter 8,166 7,951 7,951 7,951 7,951 Inntekter -0,121-0,121-0,121-0,121-0,121 Netto 8,045 7,830 7,830 7,830 7,830 4 Plan og Miljø Utgifter 0,373 0,476 0,476 0,476 0,476 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 0,373 0,476 0,476 0,476 0,476 5 Kultur Utgifter 2,048 0,350 0,350 0,350 0,350 Inntekter -1,707-1,773-1,773-1,773-1,773 Netto 0,341-1,422-1,422-1,422-1,422 Sum eiendomsforvaltning Utgifter 95,248 97,742 90,142 87,742 87,742 Inntekter -24,953-24,894-20,594-19,394-19,394 Netto 70,295 72,848 69,548 68,348 68,348 o Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen Eiendom og Innkjøps administrasjon, inkludert forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Andre eiendomsforhold omfatter utleie/ drift av eiendommer som brukes til nærings- og annen ikke-fylkeskommunale virksomhet, idrettshaller (fylkeskommunes andel av finansiering fra oppføringen av Stangehallen) og festeavgifter (utleie av skogbrukseiendommer knyttet til Braset/Sanderud). Ekstraordinært vedlikehold. Tjenester/forsikringer for administrasjonslokaler, skolelokaler og tannklinikker, budsjett for meglerhonorar og midler til skadeforebyggende tiltak. Økonomiplan /Årsbudsjett

125 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 o Hovedtjeneste 2 Utdanning Driftsutgifter for eide lokaler og leieutgifter for leide lokaler for fylkeskommunens 14 videregående skoler. Ekstraordinært vedlikehold. o Hovedtjeneste 3 Tannhelse Driftsutgifter for eide lokaler (4 klinikker i 2013) og leieutgifter for leide lokaler (18 klinikker) for fylkeskommunen. o Hovedtjeneste 4 Miljø- og plan Leieutgifter for fire regionkontorer (Fjellregionen, Sør-Østerdal og Glåmdal, Hamarregionen). o Hovedtjeneste 5 Kultur Leie-/driftsavtale med stiftelsen Hedmark Kunstsenter (Kunstbanken). Endringsforslagene knyttet til eiendomsforvaltningen kan kort oppsummeres slik: Eiendom og innkjøp Endringer (mill kroner) Sentralt budsjett Opprinnelig budsjett ,295 70,295 70,295 70,295 Økonomiplan Div eiendomsforhold -1,300-1,300-1,300-1,300 Ekstraord vedlh - styrking -0,700-3,900-3,900-3,900 Ordinær drift/vedl.h - styrking 1,050 1,050 0,050 0,050 FT 52/13 Budjust.sak sept Lavere priskomp ,073-0,073-0,073-0,073 Omdisponeringer Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs -0,200-0,200-0,200-0,200 Driftsavt EID/Trysil vgs -0,018-0,018-0,018-0,018 Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs 0,047 0,047 0,047 0,047 Ny printerløsning EID/Ikt -0,040-0,040-0,040-0,040 Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs -0,461-0,461-0,461-0,461 Omdisp vedl.midler fra Htj1 til 2 0,000 0,000 0,000 0,000 Intern omdisp 0,000 0,000 0,000 0,000 Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til 2 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til 2 0,000 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til 2 0,000 0,000 0,000 0,000 Forslag Årsvirkn lønn ,407 0,407 0,407 0,407 Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 0,100 0,100 0,100 0,100 Bortfall husl.innt/fylkeshus II 0,000 3,500 4,700 4,700 Økning planlagt vedl.hold 5,000 1,400 0,000 0,000 Hedm Kunstsent - ny husleieavtale -1,571-1,571-1,571-1,571 Prisjustering 0,311 0,311 0,311 0,311 Sum endringer 2,552-0,748-1,948-1,948 Sum netto ramme 72,848 69,548 68,348 68,348 Ut over videreførte endringer fra Økonomiplan , oppfølging av vedtak i fylkestingssak 52/13, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering, er endringsforslagene kommentert under respektive hovedtjenester. Det vises ellers til omtale av investeringsprosjekter under respektive hovedtjenester (hovedtjenestene 2 Utdanning og 7 Samferdsel) i tillegg til sammendrag og finansieringsoversikt under investeringskapitlet. Økonomiplan /Årsbudsjett

126 Eiendomsforvaltning Kapittel Spesielt om internhusleieordningen Budsjettet her representerer en intern synliggjøring av bygningsmessige kostnader og er ikke reelle utgifter og inntekter. Under berørte virksomheters ansvar budsjetteres og regnskapsføres en husleieutgift på egen tjeneste 9999 (under hovedtjeneste 9 Finanstjenester) som kun brukes til internhusleie. Samlet internhusleiebudsjett på denne tjenesten 9999 går i balanse med utgifter og inntekter på 67,9 mill. kroner. Det er ikke innarbeidet noen endringer i internhusleieordningen for planperioden. Internhusleieordningen for fylkeskommunen samlet viser følgende ramme for planperioden: Eiendomsforvaltning Års- Rammer (mill kroner) Hovedtjeneste 9 Internhusleie budsjett Utgifter 112 Administrativ organisering 11,693 11,693 11,693 11,693 11, Eiendom og innkjøp 3,021 1,603 1,603 1,603 1, Nord-Østerdal v.g. skole 6,294 6,294 6,294 6,294 6, Storsteigen videregående skole 1,488 1,488 1,488 1,488 1, Eleverum videregående skole 4,036 4,036 4,036 4,036 4, Midt-Østerdal v.g. skole 2,556 2,556 2,556 2,556 2, Trysil videregående skole 2,035 2,035 2,035 2,035 2, Hamar Katedralskole 4,415 4,415 4,415 4,415 4, Jønsberg videregående skole 2,586 2,586 2,586 2,586 2, Ringsaker videregående skole 2,108 2,108 2,108 2,108 2, Stange videregående skole 3,564 3,564 3,564 3,564 3, Storhamar videregående skole 2,174 2,174 2,174 2,174 2, Sentrum videregående skole 5,383 5,383 5,383 5,383 5, Skarnes videregående skole 2,324 2,324 2,324 2,324 2, Øvrebyen videregående skole 0,934 0,934 0,934 0,934 0, Solør videregående skole 4,642 4,642 4,642 4,642 4, Tannhelsetj, Administrasjon 0,645 0,645 0,645 0,645 0, Tannhelsetj, Mjøsdistriktet 2,804 2,804 2,804 2,804 2, Tannhelsetj, Nord-Øst Hedmark distrikt 3,710 3,710 3,710 3,710 3, Tannhelsetj, Sør-Hedmark distrikt 1,456 1,456 1,456 1,456 1,456 Sum utgifter 67,867 66,449 66,449 66,449 66,449 Inntekter 119 Eiendom og innkjøp -67,867-66,449-66,449-66,449-66,449 Sum inntekter -67,867-66,449-66,449-66,449-66,449 Sum netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Økonomiplan /Årsbudsjett

127 VEDLEGG VEDLEGG Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

128

129 Obligatoriske budsjettskjemaer OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

130 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET Tall i 1000 kroner Økonomiplan Budsjett Regnskap Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 2) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger 3) Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ) Anslått beløp for inntektsutjevning i 2014 er 198,5 mill. kroner. 2) Hvorav 40,9 mill. kroner i 2014 og 44,9 mill. kroner for resten av planperioden i bruk av tilbakeholdte utbytte i Hedmark fylkeskraft AS. 3) Avsetning til pensjonsfond/premieavvik Økonomiplan /Årsbudsjett

131 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT Hovedtjeneste Økonomiplan Budsjett Regnskap Tall i 1000 kroner TIL FORDELING FRA BUDSJETTSKJEMA 1A Investering og Driftsutgifter finansiering Driftsinntekter Netto driftsutgifter Sentraladm./ Driftsutgifter fellestiltak Driftsinntekter Netto driftsutgifter Utdanning Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Tannhelse Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og Miljø Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Kultur Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Nærings- Driftsutgifter utvikling Driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Fylkesskatt/ Driftsutgifter rammetilskudd Driftsinntekter mv 1) Netto driftsutgifter Finanstjenester Driftsutgifter ) Driftsinntekter Netto driftsutgifter SUM FORDELT TIL DRIFT Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Regnskapsmessig mer- /mindreforbruk ) 2) Gjelder mva-kompensasjon investeringer. Budsjettert beløp for rammetilskudd og fylkesskatt fremkommer av skjema 1A. Internhusleieordningen. Kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233) Økonomiplan /Årsbudsjett

132 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET Tall i kroner Økonomiplan Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekn tidl års regnsk.m merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Prosjekter Prosjektets (Tall i mill. kroner) total- Bevilget før Budsjett Økonomiplan kostnad Fellestiltak Prosjektering 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Skilting f.komm bygg 2,0 1,0 1,0 Sum Fellestiltak 2,0 14,5 4,5 4,5 3,5 3,5 3,5 15,0 Utdanning Elverum videreg skole - rehabilitering 422,0 3,0 45,0 48,0 Storhamar vgs - Nybygg 134,0 25,0 15,0 56,0 38,0 94,0 Jønsberg - internat 13,0 5,0 4,0 4,0 13,0 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 420,9 240,0 180,9 0,0 Ringaker vgs - alternativt prosjekt 371,5 5,0 5,0 55,0 161,5 145,0 361,5 Storsteigen - internat 3,1 3,1 3,1 Trysil videreg skole - vent.anl, div oppgrad 11,4 3,0 8,4 8,4 Universell utforming 58,4 10,0 2,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 40,0 18,0 5,0 5,0 5,0 2,0 2,0 14,0 Sum Utdanning 1 474,3 301,0 207,9 130,5 212,5 157,0 54,0 554,0 Fylkesveger Strekningsvise investeringer 36,7 34,0 65,9 99,9 Mindre utbedringer 91,5 105,7 119,0 103,5 49,3 377,5 Gang- og sykkelveger 50,6 44,8 44,3 44,3 44,3 177,7 Trafikksikkerhetstiltak 15,2 20,0 33,0 33,0 33,0 119,0 Miljøtiltak 5,0 9,3 9,3 9,3 9,3 37,2 Kollektivtrafikk 1,7 8,2 8,2 8,2 8,2 32,8 Til disposisjon 3,0 0,0 Planlegging 10,3 10,3 21,6 3,1 15,4 50,4 Sum Fylkesveger 214,0 198,3 235,4 235,4 225,4 894,5 Sum Investeringer 426,4 333,3 451,4 395,9 282, ,5 Økonomiplan /Årsbudsjett

133 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Tall i 1000 kroner Økonomiplan Budsjett Regnskap Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte/inndirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekn av tidl års regnskapsm merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger bundne fond Avsetninger likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Økonomiplan /Årsbudsjett

134 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Tall i kroner Økonomiplan Budsjett Regnskap Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Mva og andre overføringer Renteutgifter/låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetning til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på lån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert Økonomiplan /Årsbudsjett

135 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett BUDSJETTSKJEMA 4 DRIFTSBUDSJETT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

136 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett BUDSJETTSKJEMA 4 DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Hovedtjeneste Økonomiplan Budsjett Regnskap Tall i 1000 kroner Investering og Utgifter finansiering Inntekter Netto utgifter Sentraladm./ Utgifter fellestiltak Inntekter Netto utgifter Utdanning Utgifter Inntekter Netto utgifter Tannhelse Utgifter Inntekter Netto utgifter Plan og Miljø Utgifter Inntekter Netto utgifter Kultur Utgifter Inntekter Netto utgifter Næringsutvikling Utgifter Inntekter Netto utgifter Samferdsel Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 0-7 Utgifter Inntekter Netto utgifter Fylkesskatt og rammetilskudd: 800 Fylkesskatt Utgifter Inntekter Netto utgifter Rammetilskudd Utgifter Inntekter Netto utgifter Mva-kompensasjon Utgifter Inntekter Netto utgifter Andre statlige Utgifter overføringer Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 8 Utgifter Fylkesskatt og Inntekter rammetilskudd Netto utgifter Økonomiplan /Årsbudsjett

137 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett Hovedtjeneste Økonomiplan Budsjett Regnskap Tall i 1000 kroner Finanstjenester 900 Renter Utgifter Inntekter Netto utgifter Avdrag Utgifter Inntekter Netto utgifter Aksjeutbytte Utgifter Inntekter Netto utgifter Fond Utgifter Inntekter Netto utgifter Likviditetsreserve Utgifter Inntekter Netto utgifter Overføring til inv.- Utgifter regnskapet Inntekter Netto utgifter Avskrivninger Utgifter Inntekter Netto utgifter Regnskapsmessig Utgifter resultat Inntekter Netto utgifter Disp./inndekning Utgifter tidl. års resultat Inntekter Netto utgifter og 92 Avskrivninger Utgifter Inntekter Netto utgifter Intern husleie Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 9 Utgifter Finanstjenester Inntekter Netto utgifter SUM TOTALT Utgifter Inntekter Netto utgifter Økonomiplan /Årsbudsjett

138

139 Tallbudsjett TALLBUDSJETT 2014 Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester - Rammer på tjenestegrupper Videregående skoler, tannhelsetj., fylkesveger - Rammer på hovedtjeneste Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

140 Tallbudsjett 2014 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Rammer på tjenestegruppe og tjenester Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Fylkesting, 1010 Fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett fylkesråd, f.ordfører Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 25,6% til 27,92% (2013-nivå) Intern omdisp 0 Faste godtgjøringer, FT (ekskl KLP-økn) Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Fylkesting Fylkesordfører Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 25,6% til 27,92% (2013-nivå) Faste godtgjøringer, FO (ekskl KLP-økn) Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fylkesordfører Div. råd og Utgifter Opprinnelig budsjett utvalg Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Div. råd og utvalg Trafikk- Utgifter Opprinnelig budsjett sikkerhets- utvalget Årsvirkn lønn Prisjustering 200 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Trafikksikkerhetsutvalget Klagenemd Utgifter Opprinnelig budsjett D.løyver, Årsvirkn lønn skoleskyss Prisjustering 100 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Klagenemd D.løyver, skoleskyss Fylkesrådet Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 25,6% til 27,92% (2013-nivå) Intern omdisp 0 Faste godtgjøringer, FRAD (ekskl KLP-økn) Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Fylkesrådet Sum Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører Økonomiplan /Årsbudsjett

141 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Ungdommens 1030 Ungdommens Utgifter Opprinnelig budsjett fylkesting fylkesting Lavere priskomp Årsvirkn lønn Intern omdisp 0 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Ungdommens fylkesting Sum Ungdommens fylkesting Støtte til 1040 Støtte til Utgifter Opprinnelig budsjett politiske partier politiske partier Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Støtte til politiske partier Sum Støtte til politiske partier Valg 1050 Stortingsvalg Utgifter Opprinnelig budsjett Stortingsvalg/fylkestingsvalg Sum Utgifter 0 Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Stortingsvalg 0 Sum Valg Kontrollutvalget 1060 Kontroll- og Utgifter Opprinnelig budsjett tilsynsorganer Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 25,6% til 27,92% (2013-nivå) Intern omdisp 0 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter -500 Sum Kontroll- og tilsynsorganer Sum Kontrollutvalget Administrasjon 1210 Generell Utgifter Opprinnelig budsjett administrasjon Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp Fdir - Arbeidsmiljøtiltak Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Generell administrasjon Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett kultur Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Sum Administrasjon kultur Økonomiplan /Årsbudsjett

142 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Administrasjon 1212 Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett næring Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Administrasjon næring Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett kulturminnevern Lavere priskomp Årsvirkn lønn SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til Prisjustering Sum Inntekter Sum Administrasjon kulturminnevern Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett kollektivtransport Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering 600 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Sum Adm. kollektivtransport Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett internasjonalt Lavere priskomp samarbeid Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Sum Adm. internasjonalt samarbeid Adm. komm. Utgifter Opprinnelig budsjett veiledning/utvikl. Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Sum Adm. komm. veiledning/utvikl Service- og Utgifter Opprinnelig budsjett fellesfunksjoner Sentr/oppgradering av arkivtj Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp Omdisp midler div systemløsninger Prisjustering Sum Utgifter Økonomiplan /Årsbudsjett

143 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Administrasjon 1217 Service- og Inntekter Opprinnelig budsjett fellesfunksjoner Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering Sum Inntekter Sum Service- og fellesfunksjoner Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett voksenopplæring Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Administrasjon voksenopplæring Sum Administrasjon Ombud mv Elevombud Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Elevombud Sum Ombud mv Felles ITsystemesystemer 1310 Felles it- Utgifter Opprinnelig budsjett Web-overf/FT -etabl og drift Ny lagringsløsning 2014/IKT Lavere priskomp Ny printerløsning EID/Ikt Intern omdisp Omdisp midler div systemløsninger KommIT/KS-kontingent Videreutvikl/fylkeskommunens nettløsn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering Sum Inntekter Sum Felles IT-systemer Sum Felles IT-systemer Sentrale 1320 Likestillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett oppl./utvikl.tiltak Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Likestillingstiltak Opplærings- Utgifter Opprinnelig budsjett /org.utvikl.tiltak Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Opplærings-/org.utvikl.tiltak Seniortiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering 200 Sum Utgifter Sum Seniortiltak Sum Sentrale oppl./utvikl.tiltak Økonomiplan /Årsbudsjett

144 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Tillitsvalgte 1330 Hovedtillitsvalgte Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Prisjustering 200 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Hovedtillitsvalgte Hovedverneombud Utgifter Opprinnelig budsjett Div korrigeringer Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Prisjustering 300 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Hovedverneombud Sum Tillitsvalgte Kontigenter 1343 Div. kontingenter Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Kontingent/KS -økning Prisjustering Sum Utgifter Sum Div. kontingenter Sum Kontigenter Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern Utgifter Opprinnelig budsjett attføring Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Bedriftsintern attføring Sum Omstillingtiltak Lærlinger 1360 Lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett Styrking budsjettet for fk lærlinger Årsvirkn lønn Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Lærlinger Sum Lærlinger HMS-tjenester 1370 Hms-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp 0 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Hms-tjenester Sum HMS-tjenester Økonomiplan /Årsbudsjett

145 Tallbudsjett 2014 likestilling for funksjonshemmede Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Div. fellesutgifter 1380 Fellesannonsering Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Fellesannonsering Tilfeldige Utgifter Opprinnelig budsjett utgifter/inntekter Lavere priskomp Kontingent/Samarb kraftfylker (Ft 94/12) Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Tilfeldige utgifter/inntekter Div. tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Div. tilskudd Transaksjonsgebyr, Utgifter Opprinnelig budsjett inkasso Lavere priskomp mv. Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Transaksjonsgebyr, inkasso mv Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett regionalt Lavere priskomp samarbeid Tilsk reg samarb/østl.samarb Prisjustering Sum Utgifter Sum Tilskudd regionalt samarbeid Sum Div. fellesutgifter Lønnsreserve 1610 Lønnsreserve Utgifter Opprinnelig budsjett Uttrekk gammel lønnsreserve Ny lønnsreserve Sum Utgifter Sum Lønnsreserve Sum Lønnsreserve Fylkesrådets 1620 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett reservepost reservepost Sum Utgifter Sum Fylkesrådets reservepost Sum Fylkesrådets reservepost Fylkesrådets 1630 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett disposisjonspost disposisjonspost Sum Utgifter Sum Fylkesrådets disposisjonspost Sum Fylkesrådets disposisjonspost Rådet for 1700 Råd for Utgifter Opprinnelig budsjett likestilling for funksjonshemmede Lavere priskomp Årsvirkn lønn Råd f likest funksjh - møte-/reisevirks.h Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Råd for likestilling for funksjonshemmede Sum Rådet for funksjonshemmede Økonomiplan /Årsbudsjett

146 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Hedmark fylkes 1710 Hedmark fylkes Utgifter Opprinnelig budsjett eldreråd eldreråd Lavere priskomp Årsvirkn lønn Intern omdisp 0 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Hedmark fylkes eldreråd Sum Hedmark fylkes eldreråd Hedmark fylkes 1720 Hedmark fylkes Utgifter Opprinnelig budsjett flerkulrurelle råd flerkulturelle råd Årsvirkn lønn Prisjustering 100 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Hedmark fylkes flerkulturelle råd Sum Hedmark fylkes flerkulturelle råd Forsikringer 1800 Forsikringer Utgifter Opprinnelig budsjett bygn./utstyr adm.lokaler Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Forsikringer adm.lokaler Forsikringer Utgifter Opprinnelig budsjett skolelokaler Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Forsikringer skolelokaler Sum Forsikringer bygn./utstyr Personforsikringer 1810 Personforsikr. Utgifter Opprinnelig budsjett administrasjon Årsvirkn lønn Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Personforsikr. administrasjon Sum Personforsikringer Pensjoner 1820 Pensjoner Utgifter Opprinnelig budsjett administrasjon Årsvirkn lønn Endret ansvarsplassering for sentrale pensjonsmidl 0 Økte pensjonskostn, statsbudsj Red pensjonskostn i påvente av eff.gevinst 0 Sum Utgifter Sum Pensjoner administrasjon Sum Pensjoner Administrasjon 2001 Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett fagopplæring Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Adm. fagopplæring Sum Administrasjon Økonomiplan /Årsbudsjett

147 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Eksamensordning 2010 Eksamen, felles Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering 500 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Eksamen, felles Privatisteksamen Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkn lønn Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Privatisteksamen Sum Eksamensordning Oppfølgingstjenestetjenesten 2020 Oppfølgings- Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Oppf.tjenesten - omorganisering Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Oppfølgingstjenesten Sum Oppfølgingstjenesten Spesialundervisninundervisn.,felles 2030 Spesial- Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkn lønn Prisjustering 900 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Spesialundervisn.,felles Tilrettelagt Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Tilrettelagt undervisning Fremmedspråkl. Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning Minoritetsspråklige elever Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Sum Utgifter Sum Fremmedspråkl. undervisning Undervisning i Utgifter Opprinnelig budsjett sos./med. inst. Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Undervisning i sos./med. inst Økonomiplan /Årsbudsjett

148 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Spesialundervisning 2034 PP-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum PP-tjenester Tilrettelagte Utgifter Opprinnelig budsjett klasser Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Sum Utgifter Sum Tilrettelagte klasser Sum Spesialundervisning Gjesteelever 2040 Gjesteelever, Utgifter Opprinnelig budsjett ordinær Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Gjesteelever, ordinær Gjesteelever, Utgifter Opprinnelig budsjett tilrettelagt Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Gjesteelever, tilrettelagt Gjestelærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Gjestelærlinger Gjesteelever Utgifter Opprinnelig budsjett inst. undervisn. Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Gjesteelever inst. undervisn Sum Gjesteelever Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Utviklingsarbeid Økonomiplan /Årsbudsjett

149 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Fellestiltak 2062 Fellesprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Kultur for læring/samarb.prosj Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fellesprosjekter Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Omdisp midler div systemløsninger 0 Nytt skoleadm system, dekn intern omdisp VGO Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Andre tiltak Sum Fellestiltak Omstillingstiltak 2070 Omstillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Sum Utgifter Sum Omstillingstiltak Sum Omstillingstiltak Fagopplæring 2150 Fagopplæring, Utgifter Opprinnelig budsjett felles Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Fagopplæring, felles Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett lærebedrifter Lavere priskomp Tilsk lærebedr - økn statsbudsj/tilleggsprp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Tilskudd lærebedrifter Fagprøver Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fagprøver Økonomiplan /Årsbudsjett

150 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Fagopplæring 2153 Etterutdanning Utgifter Opprinnelig budsjett fagopplæring Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering 500 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Etterutdanning fagopplæring Teoritilbud Utgifter Opprinnelig budsjett lærlinger Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Teoritilbud lærlinger Fagopplæring - Utgifter Opprinnelig budsjett prosjekter Lavere priskomp Årsvirkn lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fagopplæring - prosjekter Sum Fagopplæring Opplæring og 2204 Kontor/adm./ Utgifter Opprinnelig budsjett skoledrift bibliotek Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering Sum Inntekter Sum Kontor/adm./bibliotek Felles drift Utgifter Opprinnelig budsjett Vg4 påbygg til gen studiekomp Korr alt Vg3 i skole Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Rett til påbygg etter fagbrev - økt rammetilsk Rett til påbygg etter fagbrev - fkomm midler 0 Prisjustering 100 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Felles drift Sum Opplæring og skoledrift Finn din vei 2500 Finn din vei Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkn lønn Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Red behov "Finn din vei", ompri til OT Sum Utgifter Sum Finn din vei Sum Finn din vei Fagskole 2800 Fagskole Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Fagskole/forvaltn.reformen (statsbudsj) Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Fagskole Sum Fagskole Økonomiplan /Årsbudsjett

151 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Ressurssenter Tilbud innenfor Utgifter Opprinnelig budsjett /opplæringsvirksomhet opplæringsloven Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Tilbud innenfor opplæringsloven Sum Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet Regionkontorer 4010 Glåmdal Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp Regktr Glåmdalsreg - dekn renholdskostn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering 0 Sum Inntekter Sum Glåmdal regionkontor Fjellregionen Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Omdisp fra Reg.koord til regionktr/fjellreg Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fjellregionen regionkontor Sør-Østerdal Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp 0 Prisjustering 700 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Sør-Østerdal regionkontor Hamarregionen Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering 200 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Hamarregionen regionkontor Region- Utgifter Opprinnelig budsjett koordinator, fjellreg. Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Omdisp fra Reg.koord til regionktr/fjellreg Sum Utgifter 0 Inntekter Opprinnelig budsjett Omdisp fra Reg.koord til regionktr/fjellreg Sum Inntekter 0 Sum Regionkoordinator, fjellreg. 0 Sum Regionkontorer Økonomiplan /Årsbudsjett

152 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Regionplaner 4030 Regionplanlegging Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Regionplanlegging Regionplanprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Regionplanprosjekter Oppfølging Utgifter Opprinnelig budsjett regionplaner Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Oppfølging regionplaner Energi og klima Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Energi og klima Sum Regionplaner Kommunal 4101 Vassdragsrelaterte Utgifter Opprinnelig budsjett veiledning og tiltak Lavere priskomp miljø Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Vassdragsrelaterte tiltak Miljø/lokal Utgifter Opprinnelig budsjett agenda 21 Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Miljø/lokal agenda Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Int omdisp, Atlungstad Handl.progr reg planer - oppfølging 0 SKP - Innlandsbykonferansen Plandata i digital form, prosj avsluttet Plandata i digital form, viderefør Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Andre tiltak Vilt- og Utgifter Opprinnelig budsjett fiskforvaltning Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Vilt- og fiskforvaltning Økonomiplan /Årsbudsjett

153 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Kommunal 4105 Vannforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett veiledning og Årsvirkn lønn miljø Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering 400 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Vannforvaltning Sum Kommunal veiledning og miljø Kulturvern 4200 Kulturverntiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Tilsk Prøysenjub/nytt Prøysenhus Prisjustering Sum Utgifter Sum Kulturverntiltak Kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Int omdisp, Atlungstad Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Kulturminnevern Fredede Utgifter Opprinnelig budsjett bygninger/ anlegg Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Fredede bygninger/anlegg Fylkesdelplan for Utgifter Opprinnelig budsjett kulturminner Lavere priskomp Int omdisp, Atlungstad Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Fylkesdelplan for kulturminner Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett kulturvern Lavere priskomp Verdiskaping - Atlungstad Int omdisp, Atlungstad Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Prosjekter kulturvern Arkeologi Utgifter SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter SKP - omdisp arkeologi fra hovedtj 1 til Prisjustering Sum Inntekter Sum Arkeologi Sum Kulturvern Økonomiplan /Årsbudsjett

154 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Bibliotektjenestetjenester 5000 Bibliotek- Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Bibliotektjenester Sum Bibliotektjenester Museer 5100 Distriktsmuseer Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Økt tilsk/fylkesmuseet Fylkesmuseet - økn ift Statsbudsj Prisjustering Sum Utgifter Sum Distriktsmuseer Andre Utgifter Opprinnelig budsjett museumstiltak Lavere priskomp Jubileer kulturområdet Prisjustering Sum Utgifter Sum Andre museumstiltak Sum Museer Kunst og 5300 Institusjoner Utgifter Opprinnelig budsjett kunstformidling Lavere priskomp Turneorg - økt tilskudd Hedmarken symfoniorkester Intern omdisp 0 Teater Innl - økt tilsk, bl.a husleie Festspillene i Elverum - økn ift Statsbudsj Ringsakeroperaen - økn ift Statsbudsj Teater Innl - økn ift Statsbudsj Turneorg - flytting til Disen Kult.veksttun Hedm Kunstsent - ny husleieavtale Prisjustering Sum Utgifter Sum Institusjoner Organisasjoner Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Hedm/Oppl musikkråd Prisjustering Sum Utgifter Sum Organisasjoner Kjøp av kunst Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering 600 Sum Utgifter Sum Kjøp av kunst Den kulturelle Utgifter Opprinnelig budsjett skolesekken Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Den kulturelle skolesekken Økonomiplan /Årsbudsjett

155 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Kunst og 5309 Andre kunsttiltak Utgifter Opprinnelig budsjett kunstformidling Lavere priskomp Kulturprisen - økn til Prisjustering Sum Utgifter Sum Andre kunsttiltak Sum Kunst og kunstformidling Idrett og friluftsliv 5400 Spillemidler Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Spillemidler Idrettslanlegg Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Idrettslanlegg Idrett Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Ungdoms-OL Intern omdisp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Idrett Tiltak friluftsliv/- Utgifter Opprinnelig budsjett områder Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Tiltak friluftsliv/-områder 0 Sum Idrett og friluftsliv Voksenopplærinopplærings Voksen- Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp forbundet Prisjustering Sum Utgifter Sum Voksenopplæringsforbundet Sum Voksenopplæring Tiltak for barn 5600 Frivillige org., Utgifter Opprinnelig budsjett og unge idrett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Frivillige org., idrett Frivillige org., Utgifter Opprinnelig budsjett andre Lavere priskomp Intern omdisp Prisjustering Sum Utgifter Sum Frivillige org., andre Prosjekt og Utgifter Opprinnelig budsjett nyskaping Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Prosjekt og nyskaping Ungdommens Utgifter Opprinnelig budsjett kulturmønstring Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Ungdommens kulturmønstring Sum Tiltak for barn og unge Økonomiplan /Årsbudsjett

156 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Andre 5700 Tilskudd til Utgifter Opprinnelig budsjett kulturtiltak kulturbygg Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Tilskudd til kulturbygg Flerkulturelt Utgifter Opprinnelig budsjett samkvem Lavere priskomp Intern omdisp 0 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Flerkulturelt samkvem Innvandrerorg./ Utgifter Opprinnelig budsjett frivillig virke Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Innvandrerorg./frivillig virke Prosjekt og Utgifter Opprinnelig budsjett nyskaping Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Prosjekt og nyskaping Andre kulturtiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Husfl.kons - flyttes fra Næring til Kultur Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Andre kulturtiltak Sum Andre kulturtiltak Reiseliv 6000 Fellesoppgaver Utgifter Opprinnelig budsjett reiseliv Lavere priskomp Plan opplevelsesnær, oppfølging Prisjustering Sum Utgifter Sum Fellesoppgaver reiseliv Sum Reiseliv Næringsutviklingstiltautviklingstiltak 6110 Nærings- Utgifter Opprinnelig budsjett Skog- og trestrategien, 2-årig prosjektstilling Næringsutv. (bla vegsamarbprosj, prosj Infuse/Scan4News) Lavere priskomp Husfl.kons - flyttes fra Næring til Kultur INFUSE - videref/tilskudd Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Næringsutviklingstiltak Nyskapingsprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Intern omdisp Sum Inntekter Sum Nyskapingsprosjekter 0 Sum Næringsutviklingstiltak Økonomiplan /Årsbudsjett

157 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Regional støtte 6200 Tilrettelegging for Utgifter Opprinnelig budsjett og omstilling nær. utvikl. Intern omdisp Prisjustering 0 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Intern omdisp Sum Inntekter Sum Tilrettelegging for nær. utvikl Regionale Utgifter Opprinnelig budsjett samordn. tiltak Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Regionale samordn. tiltak Sum Regional støtte og omstilling Interreg 6300 Internasjonalt Utgifter Opprinnelig budsjett samarbeid Etabl av Grensekomite Hedm-Dalarne 0 Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% 600 Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Internasjonalt samarbeid Sum Interreg Internasjonalt 6400 Internasjonalt Utgifter Opprinnelig budsjett samarbeid samarbeid Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Internasjonalt samarbeid Sum Internasjonalt samarbeid Tilrettelegging 6510 Tilrettelegging for Utgifter Opprinnelig budsjett næringsutvikling næringsutv. Intern omdisp midl - red statsbudsj/tilleggsprp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Intern omdisp midl - red statsbudsj/tilleggsprp Sum Inntekter Sum Tilrettelegging for næringsutv. 0 Sum Tilrettelegging næringsutvikling Omstilling og 6520 Omstillingsprogram Utgifter Opprinnelig budsjett nyskapning for Lavere priskomp innlandet Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Omstillingsprogram for innlandet Sum Omstilling og nyskapning Økonomiplan /Årsbudsjett

158 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Interreg 6530 Teknisk assist. Utgifter Opprinnelig budsjett interreg IIIA Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Teknisk assist. interreg IIIA Interreg fylkeskommunale Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp midler Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Interreg fylkeskommunale midler Interreg III Utgifter Opprinnelig budsjett statlige midler Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Interreg III statlige midler 0 Sum Interreg Kommunale 6540 Kommunale Utgifter Opprinnelig budsjett næringsfond næringsfond Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Kommunale næringsfond 0 Sum Kommunale næringsfond Etablerstipend 6550 Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett innovasjon Norge Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter Sum Tilskudd innovasjon Norge 0 Sum Etablerstipend Andre tiltak 6900 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Sum Andre tiltak Utvikling og Utgifter Opprinnelig budsjett omstillingstiltak Sum Utgifter 0 Sum Utvikling og omstillingstiltak Folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Folkehelse Sum Andre tiltak Økonomiplan /Årsbudsjett

159 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Løyver 7000 Løyver Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Løyver Sum Løyver Kollektivtransport 7010 Rutedrift Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Hedm Trafikk FKF - Økn Tiltaksplan Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Rutedrift Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Samf.analyse/godstransport, prosjekt Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Prosjekter Sum Kollektivtransport Trafikksikkerhet 7110 Hedmark Utgifter Opprinnelig budsjett trafikksikkerhetsutv. Lavere priskomp Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Prisjustering Sum Inntekter Sum Hedmark trafikksikkerhetsutv Sum Trafikksikkerhet Fylkesskatt 8000 Fylkesskatt Inntekter Opprinnelig budsjett Økt fylkesskatt (økn frie inntekter) Sum Inntekter Sum Fylkesskatt Sum Fylkesskatt Rammetilskudd 8010 Rammetilskudd Inntekter Opprinnelig budsjett Realvekst frie innt Økt rammestilskudd (økn frie inntekter) Nedjust. realvekst frie innt Korr rammestilskudd (statsbudsj) Korr rammestilsk/tilleggsprp - fylkesv Korr rammestilsk/tilleggsprp - lærl.tilsk Korr rammestilsk/tilleggsprp - deflator Sum Inntekter Sum Rammetilskudd Sum Rammetilskudd Mvakompensasjokompensasjon 8020 Mva- Inntekter Opprinnelig budsjett Mva-komp invest/nytt nivå Sum Inntekter 0 Sum Mva-kompensasjon 0 Sum Mva-kompensasjon 0 Økonomiplan /Årsbudsjett

160 Tallbudsjett 2014 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Renter 9000 Renter Utgifter Opprinnelig budsjett Renteutgifter Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Renteinntekter Renteinnt., kap.neds Eidsiva (ansvarlig lån; 331,2 mill. kr) Sum Inntekter Sum Renter Sum Renter Avdrag 9010 Avdrag Utgifter Opprinnelig budsjett Avdragsutgifter Sum Utgifter Sum Avdrag Sum Avdrag Aksjeutbytte 9030 Aksjeutbytte Inntekter Opprinnelig budsjett Aksjeutbytte 0 Aksjeutbytte (merskatteinng. 2012) Red. bruk av tilbakeholdte utb-/rentemidl Hedm fylkeskraft Sum Inntekter Sum Aksjeutbytte Sum Aksjeutbytte Fond 9040 Fond Utgifter Opprinnelig budsjett Avsetn til mva-fond invest Attraktivitet/avsetn fond (merskatteinng-12) Avsetn pensjonsfondet/premieavvik? Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Bruk av mva-fond - invest Sum Inntekter Sum Fond Sum Fond Overføring til inv Overføring til Utgifter Opprinnelig budsjett regnskapet inv.regnskapet Red avdragsutg Sikring av f.huset (merksatteinng-12) Overføring av mva-komp/inv Prisjustering overf til invest Økt overf til invest/fylkesveger Sum Utgifter Sum Overføring til inv.regnskapet Sum Overføring til inv. regnskapet Intern husleie 9999 Intern husleie Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Intern husleie Sum Intern husleie Totalsum Økonomiplan /Årsbudsjett

161 Tallbudsjett 2014 Videregående skoler Rammer på hovedtjenester Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Nord-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Nord-Østerdal videregående skole Storsteigen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp 0 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Storsteigen videregående skole Eleverum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Eleverum videregående skole Økonomiplan /Årsbudsjett

162 Tallbudsjett 2014 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Midt-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående skole Prisjustering Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Midt-Østerdal videregående skole Trysil 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Driftsavt EID/Trysil vgs Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp 0 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp 0 Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Trysil videregående skole Hamar 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Katedralskole Prisjustering Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Hamar Katedralskole Økonomiplan /Årsbudsjett

163 Tallbudsjett 2014 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Jønsberg 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående skole Vg4 påbygg til gen studiekomp Prisjustering Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Jønsberg videregående skole Ringsaker 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Intern omdisp 0 Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Ringsaker videregående skole Stange 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Korr alt Vg3 i skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Stange videregående skole Økonomiplan /Årsbudsjett

164 Tallbudsjett 2014 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Storhamar 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående skole Prisjustering Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Storhamar videregående skole Sentrum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Korr alt Vg3 i skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Sentrum videregående skole Skarnes 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp 0 Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp 0 Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Intern omdisp 0 Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Skarnes videregående skole Økonomiplan /Årsbudsjett

165 Tallbudsjett 2014 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Øvrebyen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående skole Prisjustering Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Øvrebyen videregående skole Solør 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett videregående Prisjustering skole Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Økt SPK fra 13,09% til 14,15% Aktivitetsendr 2013/ Intern omdisp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Solør videregående skole Sum Videregående skoler Økonomiplan /Årsbudsjett

166 Tallbudsjett 2014 Eiendom og innkjøp Rammer på hovedtjenester Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Eiendom og 1 Sentraladm./ Utgifter Ekstraord vedlh - styrking innkjøp fellestiltak Opprinnelig budsjett Prisjustering Ny printerløsning EID/Ikt Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Omdisp vedl.midler fra Htj1 til Intern omdisp Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til Sum Utgifter Inntekter Ekstraord vedlh - styrking Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Bortfall husl.innt/fylkeshus II 0 Intern omdisp Sum Inntekter Sum Sentraladm./fellestiltak Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Div eiendomsforhold Ordinær drift/vedl.h - styrking Prisjustering Avtale ytre vedlh EID/Jønsb vgs Driftsavt EID/Trysil vgs Leieavt fotballhall EID/Trysil vgs Overf av serv.medarb EID/Trysil vgs Lavere priskomp Årsvirkn lønn Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Omdisp vedl.midler fra Htj1 til Intern omdisp Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0 Omdisp planlagt vedlh fra Htj1 til Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til Økning planlagt vedl.hold Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Utdanning Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett Ordinær drift/vedl.h - styrking Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0 Omdisp planlagt vedlh fra Htj3 til Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Tannhelse Økonomiplan /Årsbudsjett

167 Tallbudsjett 2014 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Eiendom og 4 Plan og Miljø Utgifter Opprinnelig budsjett innkjøp Div eiendomsforhold Prisjustering Lavere priskomp Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Plan og Miljø Kultur Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Endr navn fra ekstraord til planlagt vedlh 0 Omdisp planlagt vedlh fra Htj5 til Hedm Kunstsent - ny husleieavtale Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Hedm Kunstsent - ny husleieavtale Sum Inntekter Sum Kultur Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Hedm Kunstsent - ny husleieavtale Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Hedm Kunstsent - ny husleieavtale Sum Inntekter Sum Finanstjenester Sum Eiendom og innkjøp Økonomiplan /Årsbudsjett

168 Tallbudsjett 2014 Tannhelsetjenesten Rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Sentraladm./fellestiltak Utgifter Opprinnelig budsjett KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj Sum Utgifter 0 Inntekter Opprinnelig budsjett Sum Inntekter 0 Sum Sentraladm./fellestiltak 0 3 Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett Tannh - Tilknytning til TKØ Prisjustering Lavere priskomp Årsvirkn lønn KLP-AFP-ordn F.tannlegen, omdisp mellom hovedtj Økt KLP fra 9,96% til 10,33% Intern omdisp Generalpl (utstyr) Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Lavere priskomp Intern omdisp Sum Inntekter Sum Tannhelse Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Sum Utgifter Sum Finanstjenester Sum Tannhelsetjenesten Fylkesveger Rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Innt/utg Endringeforslag Forslag budsjett Samferdsel Utgifter Prisjustering Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Fylkesveger - varig økn drift/vedlhold Sum Utgifter Inntekter Prisjustering Opprinnelig budsjett Lavere priskomp Sum Inntekter Sum Samferdsel Hedmark fylkeskommune - sammendrag Forslag budsjett 2014 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Videregående skoler Eiendom og innkjøp Tannhelsetjenesten Fylkesveger Sum Hedmark fylkeskommune 0 Økonomiplan /Årsbudsjett

169 Vedlegg 1 Hedmark Trafikk FKF HEDMARK TRAFIKK FKF Foreløpig budsjett Hedmark Trafikk FKF (Jfr. presentert som en orienteringssak i foretakets styremøte 21. oktober Endelig budsjett for foretaket skal vedtas av styret i desember etter fylkestingets endelige behandling av Økonomiplan /Årsbudsjett 2014) Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181 Vedlegg 2 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDENES BUDSJETTFORSLAG Regionrådet for Glåmdalsregionen Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Hamarregionen Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

182 Regionrådenes budsjettforslag GLÅMDAL REGIONRÅD - BUDSJETT 2014 Glåmdalsregionen en attraktiv region i vekst Glåmdalsregionen har «Strategisk plan for Glåmdal regionråd » for å nå målsettinger innenfor følgende innsatsområder: o Kompetanse o Befolknings- og næringsutvikling o Samferdsel Samarbeidspartnere er kommunene i Glåmdalsregionen, Hedmark fylkeskommune og Regionalt partnerskap. Gjennom en aktivitetsprofil som retter seg mot målene i de nevnte innsatsområdene vil regionrådet samle sine krefter og innsatser mot disse områdene som de ser på som den største utfordringen for regionen. Drivkraften bak disse satsingsområdene er å føre en politikk som sikrer en befolkningsutvikling som fører til vekst i regionen. Befolkningsvekst gir levedyktige byer, tettsteder og grender. Glåmdal regionråd ønsker å bidra til at Hedmark fylkeskommune når sitt mål om innbyggere i For Glåmdalsregionen betyr dette en befolkningsvekst på 7400 innbyggere i perioden Økonomiske rammer REGIONRÅDET FOR GLÅMDALSREGIONEN Budsjett 2013 Budsjett 2014 Drift av arbeidsutvalg Kompetanse Innbyggerrekruttering og omdømmearbeid Bolyst - ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Vold i nære relasjoner Samferdsel Totalt Utg Refusjon fra kommuner Refusjon fra andre Disponering av tidligere års mindreforbruk Totalt Innt Totalsum 0 0 Fordeling av rammen Glåmdal regionråd har «Strategisk plan for Glåmdal regionråd » som hovedsatsingsområde. Ved samhandling og samarbeid vil budsjettmidlene i hovedsak fordeles til målrettede tiltak beskrevet i «Strategisk plan for Glåmdal regionråd ». Årsbudsjett 2014

183 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN BUDSJETT 2014 Mål og sentrale utfordringer Regionrådet for Fjellregionen arbeider etter Strategisk plan , som ble rulert høsten Overordnet målsetting er: «Regionrådet for Fjellregionen vil arbeide for at alle skal kunne leve det gode liv i Fjellregionen, med et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv og en grønn region. Antall arbeidsplasser og innbyggere skal øke. Hovedinnsatsområdene er: Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder.», Visjonen for Regionrådet for Fjellregionen er i 2020 klart vi kan!. Dette er et klart uttrykk for at regionen arbeider for økt folketall i tråd med ambisjonen til fylkesrådet i Hedmark om innbyggere i Det er tatt flere nye grep for å styrke arbeidet gjennom regionrådet. Dette gjelder spesielt i forhold til rekruttering, helse og næringsutvikling. Regionen er nå i ferd med å etablere en felles strategisk enhet som skal arbeide med næringsutvikling. Samtidig må innsatsen på andre områder fortsette og resultater oppnås. Dette gjelder ikke minst i forhold til kompetanseutvikling, der desentralisert høgskoletilbud fortsatt er en av de viktige sakene. Alt kompetansearbeidet er nå samlet gjennom etableringen av VIL-senteret ved nye Nord-Østerdal videregående skole, og det samarbeides tett mellom ulike prosjekter og partnere. Økonomisk ramme Fra 2013 er det økonomiske bidraget fra kommunene økt fra 32 til 50 kroner per innbygger. Dette har økt handlingsrommet for rådet og redusert behovet for at enkeltsøknader om tilskudd må behandles i alle åtte medlemskommunene. Samtidig har en opprydding i gamle regnskaper tilført virksomheten betydelige ekstra midler som benyttes til tiltak og prosjekter. Hedmark fylkeskommune dekker kostnadene knyttet til den faste bemanningen i administrasjonen. Arbeidsutvalget har fullmakt til å disponere rammen fra kommunene på i overkant av kroner til prosjekter og tiltak. Dette kan først skje i detalj etter at finansieringsmulighetene for flere nye tiltak er undersøkt nærmere. Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

184 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Budsjett 2014 Drift av arbeidsutvalget VIL-senteret Forsterket innsats entreprenørskap i skolene Skapende ungdomsmesse Scandinavian Heartland Kvalifisering og inkludering i Fjellregionen Tema Fisketurisme Scandinavian Heartland - Next generation Næringsprosjekter Fjellhelse Vilje til vekst Totale utgifter Overføringer fra staten Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra kommuner Refusjon fra andre Egeninnsats prosjekter Disponering av tidligere års minderforbruk Total inntekt Totalsum 0 Til disposisjon Tabellen viser fordeling av utgifter knyttet til regionrådets drift BUDSJETT FOR ADMINISTRASJON AV REGIONRÅDET Budsjett 2014 Møter Reiser Markedsføring Gaver Kurs/seminarer Kontingenter Frikjøp av regionrådsleder/-nestleder Andre utgifter Total Budsjettet omfatter ikke: Budsjett for kontordrift ca kr Totalbudsjett for Fjellhelse, men Regionrådets bevilgning. Småfeprogrammet. Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

185 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL - BUDSJETT 2014 Mål: innbyggere i regionen i 2020 Regionrådets mål er nedfelt i Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd , vedtatt (revidert plan skal behandles i Regionrådet ). Viktig for regionen er også å ta vare på og bygge opp under de etablerte virksomhetene i regionen som Høgskolen i Hedmark med sine avdelinger, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og reiselivet med destinasjonen Trysil som en spydspiss. Videre er det viktig å støtte opp under Elverum som regionsenter. Økonomiske rammer Kommunene bidrar med kr 15,- per innbygger. For 2014 vil det utgjøre kr I tillegg forventer vi å motta tilskudd fra stat, fylkeskommune, kommuner, KS, EU og ENOVA i forbindelse med ulike prosjekt som vi har gående. Forventet underskudd i 2014 vil bli dekket opp av tidligere års mindreforbruk. REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL Budsjett 2014 Drift av arbeidsutvalg og regionråd Regionrådets disposisjoner ENØK i kommunale bygg ENØK/EU - ENSAMB Skoleprosjektet Jordbruksprosjektet i S-Ø Bolyst - Gränskommitté Vegforum Rv Idrettsrådgiver Barnehageprosjekt Totalt Utg Statlige overføringer Refusjon fra fylkeskommuner Refusjon fra kommuner Refusjon fra andre Ref. momskomp drift Renteinntekter Disponering av tidligere års mindreforbruk Totalt Innt Totalsum 0 Nærmere om fordeling av rammen Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd er bestemmende for vår aktivitet fremover. Konkret betyr det Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

186 Regionrådenes budsjettforslag Større fokus på regionalt samarbeid. Videreføring av ENØK-prosjektet ENØK i kommunale bygg i Sør-Østerdal fram mot 2016 Videreføring av Skoleprosjektet Læringslyst i Sør-Østerdal fram mot 2016 Deltakelse i næringsutviklingsprosjektet Tredriver n i Trefylket (et prosjekt som drives av Tretorget AS) Deltakelse i prosjektet «Fishspot» (et prosjekt som drives av Fjellregionen) Deltakelse i Ungt Entreprenørskap Hedmark Deltakelse i demografiprosjekt i samarbeid med Grärnskommittén Hedmark-Dalarna Etablering av prosjektet «Kvalitetsutvikling i barnehagene i Sør-Østerdal og Våler» Etablering av prosjektet «Felles idrettsrådgiver i Sør-Østerdal» Deltakelse i Jernbaneforum Røros og Solørbanen Deltakelse i Vegforum Rv3 Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

187 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN BUDSJETT 2014 Regionrådet for Hamarregionen vil arbeide med å gjennomføre sitt strategi- og handlingsprogram, der innsatsområdene knyttes direkte opp mot budsjettet. Dette vil gjøres ved at budsjettposten kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon fordeles i forhold til de satsningsområder som ligger i handlingsplanen. Regionrådet for Hamarregionen legger for 2014 fram et budsjettforslag som legger til grunn Strategi- og handlingsprogram Hver kommune betaler, i henhold til Regionrådets vedtekter, inn kr 10 for hver innbygger til Regionrådet. For 2014 utgjør disse midlene ca kr Økonomisk ramme Tabellen viser utgifter og inntekter for regionrådets samlede virksomhet REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN Budsjett 2013 Budsjett 2014 Hovedsatsingsområder: Udiponerte midler Administrasjon Drift av regionråd og ORM Kompetanse og Næringsutvikl Høyere utdanning årige skoleløp Regionale innovasjonssystemet Internasjonalisering Infrastruktur Sykehus Jernbane SMAT Profilering/Markedsføring Utarbeidelse av Markedsstrategi Markedsføringstiltak SUM Utgifter INNTEKTER Kommunale overføringer Disponering av tidligere års mindreforbruk SUM Inntekter RESULTAT Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

188 Regionrådenes budsjettforslag Merknad: I kolonnen med tall for 2014 er det lagt inn budsjettallene som er vedtatt av Regionrådet. Regionrådet vedtok den foreslåtte rammen for budsjettet på kr Regionrådet vedtok videre å sette av kr til posten Profilering/Markedsføring. Resterende beløp vil bli budsjettert etter at Regionrådet har vedtatt sitt neste handlingsprogram. Dette vil skje i Regionrådsmøtet 26. november Nærmere om fordelingen av rammen Til drift, dvs. møter og lignende i regi av regionrådet, budsjetteres med kr , mens resterende settes på kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon som tidligere år. Udisponerte midler fra tidligere år har generert et overskudd som man benytter for å finansiere deler av aktiviteten i Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

189 Vedlegg 3 KOSTRA UTVALGTE KOSTRA NØKKELTALL Økonomiplan /Årsbudsjett 2014

190 Vedlegg 3 KOSTRA Sammenligning mellom fylker utvalgte nøkkeltall for 2012 fra KOSTRA KOSTRA - utvalgte nøkkeltall Fylkeskommuner 2012 (Nivå 1/SSB ) Oslo Østfold Akershus Hedmark Oppland Øst- Norge Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Sør- Norge Sogn og Fjordane Rogaland Hordaland Vest- Norge Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord- Trøndelag Midt- Norge Troms Nordland Finnmark Nord- Norge Gj.sn. Gj.sn. alle f.komm. f.komm u/oslo 1. Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0,1-0,8 1 5,6 6,8 1,9 4,6 8,2 4,4 10,5 3,3 5,9 5,9 3,9 10,5 5,8 1,5 6-0,8 2,6 8,3 3,5 0,3 5,5 2,9 4,3 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,9 3,8 3,6 7,2 8,7 5,4 6,5 6,2 4,5 10,1 4,2 6,1 5 3,3 12,2 5,5 2,4 2,6 4 2,9 8,4 4,7 0,7 6 4,5 5,2 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 153,5 122, , ,3 167,1 132,5 146,1 153,8 141,7 155,9 123,9 145,2 142,7 162,5 146,8 151, , ,7 139,4 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 25,2 16,3 10,2 20, ,2 10,9 18,8 15,8 21,3 15,5 15,9 10,8 13,5 26,2 14,9 26,2 11,6 12,7 17,4 23,6 13,9 26,3 20,9 14,4 17,5 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Dekningsgrad Andelen av personer år som er i videregående opplæring, bostedsfylke 91, ,1 91,3 92,8 92,5 91,2 91,3 91,7 90, ,4 91,2 93,8 93,5 92,6 92,8 92,9 92,5 92,7 89,2 90,5 85,8 89,1 91,8 91,9 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97 97,9 96,6 97,4 99,2 97,8 97,1 97,5 97, ,9 97,8 98,1 98,4 98,7 98,3 98,1 98,6 98,5 98,4 96,7 98,1 95, ,8 97,9 Andel elever med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning 47,1 38,6 48,7 49,9 47,6 43,1 46,9 41,1 51,3 46,3 47,2 46,2 46, ,2 43,1 45,2 46,9 44,2 45,8 51,8 49,3 52, ,4 45 Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten 85,9 87,2 84,8 86,2 85,1 86,4 87,4 90,6 86,6 85,4 81,2 86,6 100,5 87,7 87,3 93, ,2 77,9 85,3 86,5 89,3 85,2 87,2 87, Produktivitet/enhetskostnader Korr bto driftsutg videregående opplæring i skole, per elev Korr bto driftsutg 570 fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp fra private, per lærling/lærekandidat Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 8,9 9,2 11,8 8,5 9, ,7 9,9 8,5 8,6 9,2 8,6 9,5 7,4 8,8 8,2 8,7 7,6 8,3 7,1 7,3 6,4 7 8,8 8,6 Andel beståtte fag- og svenneprøver 88, ,6 92,5 91,2 91,5 88,1 92,2 94,1 91,3 92,7 91,7 91,5 88,6 93,9 90,5 94,4 90, ,4 92,7 93,3 90,6 92,6 91,3 91,6 Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid 51,8 62,8 64,2 55,8 56,3 58,2 56,8 56,3 56,2 54,4 59,2 56, ,4 63,4 57, ,6 56,8 56,4 47,4 46,7 34,4 45,1 56,7 56,1 Personer undersøkt/behandlet pr. offentlig avtalt årsverk i tannhelsetjen Lovanvendelse Andel dispensasjoner etter kulturminneloven i forhold til fredete kulturminner Økonomiplan /Årsbudsjett

191 Vedlegg 3 KOSTRA Nedenfor er vist figurer for noen av de nøkkeltallene for 2012 som fremgår av tabellen foran, med sammenligning av Hedmark fylkeskommune med andre fylkeskommuner og landsgjennomsnitt utenom Oslo. Nøkkeltallene er basert på reviderte tall som ble publisert av statistisk sentralbyrå den 17. juni Prioritering: 1) Begrepet «Økonomisk belastning» består av netto driftsutgifter på funksjonene ( ) eksklusiv gjesteelevutgifter/-inntekter pr. elev etter skolefylke, dvs. uavhengig av bostedsadresse. Økonomiplan /Årsbudsjett

192 Vedlegg 3 KOSTRA Dekningsgrad: Økonomiplan /Årsbudsjett

193 Vedlegg 3 KOSTRA Produktivitet: Økonomiplan /Årsbudsjett

194 Vedlegg 3 KOSTRA Finansielle nøkkeltall: Økonomiplan /Årsbudsjett

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune FORORD... 1 1. INNLEDNING... 2 2. HOVEDPUNKTER

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Hedmark fylkeskommune *** 23.11.2015 *** FORORD... 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Saknr. 15/5569-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Innstilling til

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Oljeinvesteringene faller men blir da lavere BNP-vekst bare forbigående?

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjettjustering 2015 - Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)

Budsjettjustering 2015 - Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Saknr. 15/9971-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby/ Trond Rebne Budsjettjustering 2015 - Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 10.02.2009 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 78 92 53 00. Vararepresentanter

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013 Attraktivitetsmodellen Hva modellen skal forklare: 1.Hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene,

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Kristin Holm Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer

Detaljer

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013

lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 A lternativt budsjett 2010, økonomiplan 2010 2013 - en helhetlig tilnærming til et bedre Nord-Trøndelag Overordnede mål for budsjett og økonomiplan Nord-Trøndelag FrPs fylkestingsgruppe presenterer med

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Saknr. 13/944-5 Saksbehandler: Beate Ryen Bratgjerd Statsbudsjettet 2013 - Kap. 551, post 61 Næringsretta midler for regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Fylkesrådets innstilling

Detaljer

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet

HEDMARK FYLKESKOMMUNE. Fylkesrådet Protokoll Sted: Storsjøen, Fylkehuset, Hamar Dato: 15.10.2012 Kl 11.00 Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Lasse Juliussen fylkesrådsleder Forfall: Anne Karin Torp Adolfsen Dessuten møtte: Ass.

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Forslag til statsbudsjett for 2016

Forslag til statsbudsjett for 2016 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Paul Chaffey, Statssekretær Haustkonferansen 2015, Bergen, 15. oktober 2015 Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer