Fylkesrådets forslag. Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015"

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Økonomiplan Årsbudsjett 2015

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune FORORD INNLEDNING HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN Hovedutfordringer Viktige satsingsområder Hovedelementer i salderingen Totale utgifter og inntekter OVERORDNEDE MÅL Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Regional planstrategi (2020) Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Fylkeskommunens mål RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER Statsbudsjettet for 2015 og rammer for kommunesektoren Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Andre budsjettforutsetninger Demografisk utvikling Pensjonsutgifter Gjeldsutvikling og renter Effektivisering av driften Økonomiplan /Årsbudsjett 2015

3 Innholdsfortegnelse 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING Investeringsprogrammet Finansiering av investeringene Renter og avdrag Momskompensasjon på investeringer Utbytte og renter fra Eidsiva Energi AS Midler i Hedmark fylkeskraft AS Rentekompensasjonsordninger NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 6. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett : Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag 3. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall *** *** Økonomiplan /Årsbudsjett 2015

4

5 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er utarbeidet i henhold til: Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen kommunelovens 44 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet kommunelovens Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå jf. kommunelovens 46 nr. 8 Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2014, som munnet ut i en strategi- / rammesak som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2014, jfr. sak 49/14. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 høsten 2014, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i deres møte i desember. Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan /Årsbudsjett 2015: Instans Dokument/behandling Dato Uke 1. HALVÅR Fylkesrådet Tidsplan - Økonomiplan /Årsbudsjett /2 9 Fylkestinget Tidsplan - Økonomiplan /Årsbudsjett /3 10 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Fylkestinget Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse /3 12 Behandling - Årsberetning, årsregnskap og sak om disponering av 2013-resultatet 28-29/4 18 KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR /5 20 Fylkesrådet Vedtak - Strategi-/rammesak 26/5 22 Fylkestinget Vedtak - Strategi-/rammesak 10-12/6 24 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er bl.a. strategi-/rammesak behandlet i juni-tinget) 25/8 35 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling -utfordringer og prioriteringer / HALVÅR STATSBUDSJETTET /10 41 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplan-/budsjettarbeidet okt Fylkestinget Fylkesrådet FT-melding. Status i arbeidet, spesielt med fokus på statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Drøfting - fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett / /11 46 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet (FTU) Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 12/11 46 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag 12/11 46 Fylkesrådet Vedtak - fylkesrådets forslag til Økonomiplan /Årsbudsjett /11 47 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan /Årsbudsjett /12 50 Økonomiplan /Årsbudsjett

6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Arbeidet med årets økonomiplan og årsbudsjett har vært svært krevende. Dette skyldes hovedsakelig endringer i inntektssystemet som gjøres gjeldende fra Det fremkommer av regjeringens forslag til statsbudsjett at Hedmark fylkeskommunes frie inntekter vil bli redusert med 133,8 mill. kroner innen 2019 som følge av nytt inntektssystem. Det har vært ekstra utfordrende at endringene mellom forslaget til nytt inntektssystem i Kommuneproposisjonen og i Statsbudsjettet har vært så store. Forslaget i Kommuneproposisjonen var en reduksjon på 54,1 mill. kroner i frie inntekter, mens forslaget i Statsbudsjettet innebar en ytterligere reduksjon på 79,6 mill. kroner. Endringene i inntektssystemet får store omfordelingsvirkninger mellom fylkene. De fylkene som har en lav andel yngre befolkning og som har en befolkning som bor spredt får større utfordringer enn andre. Det vises til kap. 4 for nærmere omtale av endringene i inntektssystemet. Fylkeskommunens skatteinntekter i 2014 blir lavere enn opprinnelig budsjettert. Med bakgrunn i revidert nasjonalbudsjett 2014 ble fylkeskommunens skatteinntekter i budsjettjusteringssak 55/14 nedjustert med 21,9 mill. kroner. Inntektsutjevningen ble beregnet økt med 5,4 mill. kroner, slik at netto reduksjon i frie inntekter ble 16,5 mill. kroner. Dette reduserte nivået må også legges til grunn for rammene for resten av økonomiplanperioden. Denne utfordringen kommer i tillegg til endringene i inntektssystemet. Fylkesrådet må ta disse utfordringene på alvor og planlegge for en fremtid med redusert inntektsnivå. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunens tjenestetilbud skal ha god kvalitet. Da er det også hensiktsmessig å se på om de tjenestene fylkeskommunen leverer, inklusive administrasjonen, kan organiseres på en mer effektiv måte. Befolkningsframskriving og grunnskolestatistikk viser at Hedmark fylke i årene framover vil få en kraftig reduksjon i antall åringer. Med denne bakgrunn vil fylkesrådet i 2015 foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur. Dette for å imøtekomme elevnedgangen som vil komme blant fylkets åringer, samt ivareta høy kvalitet på skoledriften med reduserte økonomiske ressurser. Fylkesrådet vil legge frem et mandat for denne gjennomgangen for fylkestinget i mars Hedmark fylkeskommune har, i likhet med kommunesektoren generelt, en utfordring i forhold til håndtering av økte pensjonskostnader. Fylkesrådet har i det økonomiske opplegget som nå legges frem hensyntatt dette ved at det legges opp til en plan for dekning av akkumulert premieavvik pr iht. gjeldende amortiseringstid samt avsetning av hele premieavviket f.o.m for å sikre amortisering av fremtidige premieavvik. Økonomiplan /Årsbudsjett

7 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Det økende gjeldsnivået kan også på sikt innebære en utfordring for fylkeskommunen, spesielt dersom renteutgiftene øker. Fylkesrådet har i sitt opplegg tatt høyde for mulig renteøkning på 1,5 prosentpoeng i løpet av perioden, men det vil alltid være heftet usikkerhet ved disse anslagene. Fylkesrådet peker på at det også fremover er viktig å ha god kontroll på økonomien. Det gjør det enklere å håndtere utfordringer knyttet til eventuelle økninger i rentenivået. Regnskapsresultatet for 2013 og prognosen for det økonomiske resultatet for 2014 viser at Hedmark fylkeskommune har god økonomisk kontroll. 2.2 Viktige satsingsområder Fylkesrådets prioriteringer i denne økonomiplanen viser tydelig at det skjer en sterk satsing på videregående opplæring i Hedmark. I løpet av økonomiplanperioden er det funnet rom for følgende tiltak innenfor utdanning: o Ferdigstillelse av Storhamar videregående skole til skolestart i 2015 o Utbygging av Ringsaker videregående skole innen 2017 o Oppstart av byggeprosjektet ved Elverum videregående skole i 2015 o Rehabilitering av internatet ved Jønsberg videregående skole o Utskifting av trådløst nettverk ved de videregående skolene innen 2017 o Nytt skoleadministrativt system ved de videregående skolene o Fra høsten 2015 er det funnet rom for finansiering av IB-linjen (International Baccalaureate) ved Elverum videregående skole og en satsing på spisset toppidrett ved tre videregående skoler. Fra 2017 forutsettes det at disse satsingene innarbeides i den ordinære tilbudsstrukturen. Innen samferdsel har fylkesrådet videreført investeringsrammen fra forrige økonomiplan. Fylkesrådet er glad for å ha funnet rom for oppgradering av Sundfloen bru i 2015 med 20 mill. kroner, slik at den kan ta tømmervogntog med totalvekt opp til 60 tonn. Det er også lagt inn en generell styrking av fylkesvegvedlikeholdet i 2015 med 6,9 mill. kroner. Innen tannhelsetjenesten forskutteres utstyrsutskiftingene fra generalplanen Videre har fylkesrådet funnet rom for å foreslå fortsatt arbeid med utvikling av Atlungstad brenneri (0,8 mill. kroner i årlig tilskudd), finansiering av forsvarskoordinator ved Elverumregionen næringsutvikling (0,4 mill. kroner årlig) og økning i tilskuddet til DS Skibladner med kr til kr årlig. Fylkesrådet følger også opp intensjonsavtalen om et kompetanseløft ved Høgskolen i Hedmark som en del av arbeidet for å øke matproduksjonen i landet, med 0,35 mill. kroner årlig. Fylkesrådets satsing på regional utvikling står fast. De statlige midlene til dette er videreført på samme nominelle nivå som Fylkesrådet mener at helheten i det økonomiske opplegget slik det fremkommer av økonomiplanen og årsbudsjettet gir rom for å fortsatt stimulere til utvikling og vekst i Hedmark. Økonomiplan /Årsbudsjett

8 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel Hovedelementer i salderingen Det er flere forhold fylkesrådet har måttet ta hensyn til i arbeidet med salderingen av denne økonomiplanen: o Endringer i inntektssystemet som fordeler frie inntekter mellom fylkeskommunene o Nedjustert skattenivå i 2014 forhold til opprinnelig anslag o Inndekning av fylkeskommunens langsiktige pensjonsforpliktelser o Synkende elevtall i videregående skoler I Økonomiplan for /Årsbudsjett 2014 ble det som et ledd i salderingen foretatt en foreløpig reduksjon av sentralt budsjetterte midler til pensjon (reguleringspremie/premieavvik). Dette ble gjort i påvente av en gjennomgang i 2014 hvor man skulle vurdere hvor man skulle effektivisere driften. Fylkesrådet har tatt denne forutsetningen med som en del av helheten i arbeidet med salderingen. Effektivisering av fylkeskommunens tjenester er en viktig del av salderingen av denne økonomiplanen. Det er spesielt de to siste årene i økonomiplanen, hvor konsekvensene av endringene i inntektssystemet slår inn med økt styrke, at utfordringene er størst. Det vil derfor være mulig å bruke de to neste årene på å planlegge for en fremtid med redusert inntektsnivå. Dette gir også muligheter for å justere kursen ved neste økonomiplanrullering dersom man ser at konsekvensene av de rammereduksjonene det legges opp til i denne økonomiplanen gir uønskede utslag. Det er alltid usikkerhet knyttet til økonomisk planlegging flere år frem i tid, men denne gangen vil fylkesrådet påpeke at usikkerheten er større enn tidligere. Hovedelementene i salderingen kan oppsummeres slik: o Det legges opp til generelle rammereduksjoner innen flere områder fra Innen utdanning er det foreløpig lagt til grunn en rammereduksjon på 12 mill. kroner i 2017, som økes til 24 mill. kroner i Denne reduksjonen må ses i sammenheng med en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen og generell effektivisering. Innen tannhelsetjenesten er det lagt til grunn en generell rammereduksjon på 4 mill. kroner fra Innen kulturområdet er det lagt inn en reduksjon på 3 mill. kroner i rammen til kunst- og kulturformidling fra Det er lagt til grunn en rammereduksjon innen administrasjon og fellestjenester på 8 mill. kroner innen Innen disse områdene vil man måtte bruke 2015 og 2016 for å gjøre nærmere vurderinger av hvordan disse reduksjonene skal gjennomføres slik at de får minst mulig konsekvenser for måloppnåelsen. o Tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF foreslås redusert mot slutten av økonomiplanperioden, slik at tilskuddet i 2018 vil være 7 mill. kroner lavere enn i Foretaket vil tilpasse seg redusert ramme ved en kombinasjon av interne effektiviseringstiltak og økte reklameinntekter. Økonomiplan /Årsbudsjett

9 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 o Det var i statsbudsjettet lagt til grunn at en del av realveksten i frie inntekter skulle gå til forsterking av fylkesveger. Fylkesrådet har fulgt opp dette med 6,9 mill. kroner i styrking av fylkesvegvedlikeholdet i Utover i perioden, når konsekvensene av endringene i inntektssystemet blir sterkere, har fylkesrådet likevel lagt opp til en gradvis reduksjon av midler til vedlikehold av fylkesvegene fra I 2018 vil beløpet være redusert med 8,1 mill. kroner i forhold til o Fylkesrådet legger opp til at det årlige premieavviket skal avsettes til fond, ref. fylkestingets vedtak i sak 49/14 Strategier og økonomiske rammer. Det er vanskelig å forutse størrelsen på dette beløpet, men fylkesrådet har lagt til grunn et gjennomsnitt av de siste fem årene i sine beregninger. Sammen med et opplegg for dekning av akkumulert premieavvik pr på 140 mil. kroner iht. fastsatt amortiseringsplan, innebærer dette økte utgifter knyttet til pensjon med 24,1 mill. kroner i 2015 og ca. 31,5 mill. kroner de øvrige årene i perioden. Utgiftsøkningen foreslås finansiert ved en kombinasjon av bruk av fondsmidler og uttrekk fra rammene til fylkeskommunens virksomheter og enheter. I 2015 er rammene til virksomheter og enheter redusert med totalt 10 mill. kroner som følge av dette. Beløpet øker til 15 mill. kroner i I 2017 og 2018 er beløpet hhv. 20 mill. kroner og 22 mill. kroner. o I forrige økonomiplan var det tatt høyde for en årlig renteøkning i perioden på ca. 0,5 prosentpoeng. Fylkesrådet har vurdert rentesituasjonen slik at det nå er realistisk å legge seg på et gjennomsnittlig rentenivå i 2015 som tilsvarer 2014-nivået. Videre i perioden har fylkesrådet opprettholdt forutsetningene fra forrige økonomiplan om en økning på ca. 0,5 prosentpoeng årlig. o Fylkesrådet har justert noe på det årlige beløpet for egenfinansiering av investeringer i perioden, men samlet sett i fire-årsperioden ligger man 13,9 mill. kroner over nivået i økonomiplan o I sak 49/14 Strategier og økonomiske rammer ble det vist en oversikt over eiendommer som planlegges solgt de nærmeste årene. I denne økonomiplanen er det bare tatt inn midler fra salg av Lundbo (som ble gjennomført i 2014) og Ankerskogen som blir gjennomført i Salgssummer og bruk av midler etter salg av de andre eiendommene vil fylkesrådet komme tilbake til i neste rullering. 2.4 Totale utgifter og inntekter Forslaget til økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,0 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Økonomiplan /Årsbudsjett

10 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Tall i 1000 kroner Regn- Årsskap Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 budsjett Hovedtjeneste Hovedtjeneste Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste Hovedtjeneste Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Økonomiplan /Årsbudsjett

11 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) Regns- Årsskap budsjett Endringer Økonomiplan /Årsbudsjett Driftsutg ekskl renter Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Utgifter 206,8 292,1 17,4 17,9 21,7 22,5 309,5 309,9 313,7 314,5 tjeneste Utdanning Utgifter 1 277, ,6 30,1 25,1 3,7-13, , , , ,0 3 Tannhelse Utgifter 127,2 130,3 4,1 4,0 2,4-2,3 134,4 134,3 132,7 128,0 4 Plan og miljø Utgifter 27,0 23,3 2,4 2,4 2,3 2,4 25,6 25,6 25,6 25,6 5 Kultur Utgifter 119,3 110,2 6,8 1,2-2,5-2,5 116,9 111,4 107,6 107,6 6 Næringsutvikling Utgifter 132,4 139,8-4,7-5,2-5,7-5,7 135,1 134,5 134,0 134,0 7 Samferdsel Utgifter 671,5 654,6 40,6 20,0 14,9 7,9 695,2 674,5 669,4 662,4 Sum Hovedtjeneste , ,7 96,7 65,4 36,7 8, , , , ,3 Sum Driftsutg ekskl renter 2 561, ,7 96,7 65,4 36,7 8, , , , ,3 Driftsinnt Hoved- 1 Sentraladm/fellestiltak Inntekter -31,1-25,6-29,9-39,8-39,8-39,8-55,5-65,4-65,4-65,4 ekskl tjeneste Utdanning Inntekter -214,1-126,9-2,7-2,7-2,7-2,7-129,6-129,6-129,6-129,6 renter 3 Tannhelse Inntekter -40,7-37,7-3,5-3,5-3,5-3,5-41,2-41,2-41,2-41,2 4 Plan og miljø Inntekter -13,0-4,1 0,0 0,0 0,0 0,0-4,1-4,1-4,1-4,1 5 Kultur Inntekter -46,5-44,7 0,4 0,4 0,4 0,4-44,3-44,3-44,3-44,3 6 Næringsutvikling Inntekter -151,5-107,8-0,9-0,9-0,9-0,9-108,7-108,7-108,7-108,7 7 Samferdsel Inntekter -75,9-62,9-1,5-1,5-1,5-1,5-64,5-64,5-64,5-64,5 Sum Hovedtjeneste ,8-409,6-38,3-48,2-48,2-48,2-447,9-457,8-457,8-457,8 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Inntekter , ,5-61,4-35,5-8,7 18, , , , ,5 Sum Frie inntekter , ,5-61,4-35,5-8,7 18, , , , ,5 Sum Driftsinnt ekskl renter , ,1-99,7-83,7-56,9-30, , , , ,3 Brutto driftsresultat -272,7-174,4-2,9-18,3-20,2-21,6-177,3-192,7-194,6-196,0 Renter/ avdrag Avdrag Utgifter 70,1 79,1 2,3 7,7 14,7 23,0 81,4 86,8 93,8 102,1 Renter Utgifter 39,2 52,1 0,3 12,8 27,8 43,2 52,5 64,9 79,9 95,4 Inntekter -69,9-59,3-2,5-16,6-29,4-40,6-61,9-76,0-88,8-100,0 Aksjeutbytte Inntekter -41,9-40,9-4,0-4,0-2,2-2,2-44,9-44,9-43,1-43,1 Internhusleie Utgifter 67,6 66,4 0,0 0,0 0,0 0,0 66,4 66,4 66,4 66,4 Inntekter -67,6-66,4 0,0 0,0 0,0 0,0-66,4-66,4-66,4-66,4 Netto driftsresultat -350,8-143,4-6,9-18,5-9,3 1,8-150,3-162,0-152,8-141,6 Overf til investregnsk Utgifter 222,3 141,8 4,7 11,5 2,0-8,6 146,5 153,3 143,8 133,2 Disp.fond Avsetn disp.fond Utgifter 184,8 15,3 19,3 25,7 25,7 25,7 34,6 41,0 41,0 41,0 Bruk av disp.fond Inntekter -108,7-13,7-17,1-18,7-18,3-18,8-30,8-32,3-32,0-32,5 Bundne Avsetn bundne fond Utgifter 340,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 fond Bruk av bundne fond Inntekter -277,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp av tidl års oversk Inntekter -125,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Regnsk.m mindreforbr Utgifter 114,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mer (+) / mindre (-) forbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan /Årsbudsjett

12 Overordnede mål Kapittel 3 3. OVERORDNEDE MÅL 3.1 Fylkesrådets tiltredelseserklæring Hedmarkserklæringa II ( ) Fylkesrådets tiltredelseserklæring danner grunnlaget for planleggingen i Hedmark fylkeskommune. Erklæringens hovedlinje er å føre en politikk som skal sikre en befolkningsøkning i Hedmark. Fylkesrådet er klar over at ambisjonen om innen 2020 p.t. ikke er realistisk. Fylkesrådet vil likevel fortsatt jobbe hardt for tiltak som fremmer utvikling og befolkningsvekst i Hedmark. Fylkesrådets ambisjon om befolkningsvekst står fast, men tidsperspektivet må utvides. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser at endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene får betydelige negative konsekvenser for den økonomiske situasjonen til Hedmark fylkeskommune i årene fremover. Økning i befolkningen vil være viktig for å snu denne negative trenden. Samarbeid er nøkkelen og hovedvirkemiddelet for å utløse det potensialet som ligger i Hedmark fylkes mange fortrinn. Regjeringens signaler om både kommunereform og rammeoverføringer til fylkeskommunene bare forsterker fylkesrådets tro på at samarbeid blir viktig for å løse utfordringene for Hedmark. Fylkesrådet vil derfor fortsette sin satsing på samarbeid med kommuner, frivillig sektor, næringsliv, organisasjoner og statlige myndigheter. Hedmark fylkeskommune ble i 2014 tildelt skoleeierprisen. Dette er et resultat av systematisk arbeid over tid. Det at man har klart å få til et godt samarbeid med kommunene om hva som er viktig for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring har også vært viktig. Hedmark fylkeskommune fikk i 2014 også Zendiumprisen sammen med fem kommuner i Sør-Østerdal. Zendiumprisen er landets eneste pris for forebyggende tannhelsearbeid. Hedmark fylkeskommune og Sør-Østerdal-kommunene fikk prisen for felles innsats til beste for tannhelsen blant eldre. Dette er gode og konkrete eksempler som viser at samarbeid gir resultater som blir synlige også nasjonalt. 3.2 Regional planstrategi (2020) Regional planstrategi er det gjeldende overordnede planverktøyet og avløste tradisjonell fylkesplanlegging ved ikrafttredelsen av ny planlov 1. juli Fylkestinget vedtok sin første regionale planstrategi 18. september 2012, jf FT-sak 66/12. Planstrategien redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til planbehovet i perioden. Den regionale planstrategien har definert følgende satsingsområder: Økonomiplan /Årsbudsjett

13 Overordnede mål Kapittel 3 Attraktivitet Infrastruktur Kompetanse og næringsutvikling Klima, energi og naturressurser Som styringsdokument danner Regional planstrategi det overordnede strategiske grunnlaget for arbeidet med vekst og økt befolkning i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. Regional planstrategi har følgende visjon for Hedmark: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark i 2020 Samtidig har Hedmark fylkeskommune som virksomhet en egen visjon for sitt arbeid. Hedmark fylkeskommune har følgende visjon: Vi er pådrivere og lagspillere i samfunnsbyggingen I arbeidet med å nå målet og visjonen skal fylkeskommunen preges av åpenhet, romslighet og engasjement. Dette er verdier som fylkesrådet ønsker at organisasjonen og virksomheten skal tufte sitt arbeid på. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for kommende Regional planstrategi ( ) er i gang. Arbeidet videreføres i 2015, slik at det kan danne et viktig utgangspunkt for det kommende analysearbeidet i den videre planstrategiprosessen. Neste Regional planstrategi planlegges vedtatt senest høsten Det skal utarbeides en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Formålet med denne planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv, og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Forut for selve planarbeidet skal det utarbeides et planprogram (regulert gjennom plan- og bygningsloven). Planprogrammet skal kort angi temaområder for selve planen og er nå ute på høring. Fylkesrådet legger opp til at planprogrammet skal behandles i fylkestinget i februar Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent For å få til en ønsket utvikling i Hedmark mener fylkesrådet at fylkeskommunen må fokusere like sterkt på sine to sentrale roller: o Regional utviklingsaktør o Tjenesteprodusent Økonomiplan /Årsbudsjett

14 Overordnede mål Kapittel 3 Fylkesrådet vil medvirke til ønsket samfunnsutvikling gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Fylkesrådet vil arbeide med regional utvikling knyttet til: o Næringsutvikling - forsterke satsninger basert på de fortrinn Hedmark har, og satse på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. o Kompetanse oppfølging av FT-sak 41/14 om avsetning av midler til Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark AS og avsetning av midler for å støtte andre strategiske satsinger som vil bidra til utvikling og sikring av kompetanse i Hedmark og til oppfølging av tiltak i kommende Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. høgskole/universitetsfond i Hedmark. o Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. o Innenfor bioøkonomi har Hedmark store fortrinn, både mht. råvarer og mht. kompetansemiljøer. Miljøutfordringen i verden vil kreve løsninger fra den grønne sektoren i årene som kommer. I den sammenhengen kan Hedmark spille en avgjørende rolle. o Samhandling og samordning er et viktig virkemiddel i regional utvikling. Det er derfor av stor betydning at en utvikler gode samhandlingsmodeller internt i fylkeskommunen og eksternt med andre aktører de neste åra. o Videreutvikling av et tjenestetilbud som støtter opp under fylkeskommunens overordnede mål. o Videreutvikling av nasjonal og regional infrastruktur som grunnlag for å styrke Hedmarks bo- og arbeidsmarkedsregioner. I rollen som tjenesteprodusent vil fylkesrådet fortsatt legge vekt på å oppnå gode resultater innen de ulike områdene fylkeskommunen har ansvar for. Ekstra viktig i tiden fremover, med reduserte rammeoverføringer fra staten, blir det å tilstrebe å nå målene med bruk av mindre ressurser. Det er blant annet på bakgrunn av dette at fylkesrådet ønsker å igangsette en gjennomgang av tilbuds- og skolestrukturen i Hedmark. Fylkesrådet presiserer at kvaliteten på tilbudene, både til elever, brukere og befolkning skal holdes oppe. 3.4 Fylkeskommunens mål Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. Fylkesrådet la frem en forenkling av fylkeskommunens målstruktur i saken om strategier og økonomiske rammer til fylkestinget i juni Økonomiplan /Årsbudsjett

15 Overordnede mål Kapittel 3 Målstrukturen for fylkeskommunen består av fire overordnede mål og 10 hovedmål: Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser De fire overordnede målene angår utviklingen av Hedmark fylke for innbyggere, næringsliv, infrastruktur og miljø/klima. Målene stemmer overens med satsningsområdene i Regional planstrategi. Det er formulert ti hovedmål som til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Hovedmålet dekker alle oppgaver innen tjenesteområdet utdanning. Målet angir en ambisjon om et høyt nivå på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, samtidig som kvaliteten skal være god. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Tannhelsetjenesten i Hedmark har nå best resultater i landet innen mange områder og målet er å fortsette å levere høy kvalitet på denne tjenesten. Det er viktig at forebygging prioriteres og at det skal være god tannhelse hos alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Målet gjelder for kulturområdet med museer, kunst og kunstformidling, oppgaver for fylkesbibliotek og idrett. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Hovedmålet gjelder særlig for oppgavene innen næring og nyskaping, men henger også sammen med andre oppgaver, som innenfor samferdsel. Det er ikke fylkeskommunen som skaper arbeidsplasser og innovasjon, men gjennom kunnskap, midler og prosjekter bidrar fylkeskommunen med tilrettelegging for dette. Målet er spesielt viktig sett i det regionale utviklingsperspektivet. Økonomiplan /Årsbudsjett

16 Overordnede mål Kapittel 3 Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for fylkeskommunen, og et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv vil bidra til regional utvikling. Både hovedmål 4 og 5 fokuserer på den regionale utviklingen, mens hovedmål 5 er spisset mot det internasjonale perspektivet på regional utvikling. God folkehelse i Hedmark Hovedmålet dekker fylkeskommunens overordnede ansvar for folkehelseområdet og friluftsliv. Blant annet vil fokus på fysisk aktivitet og flere aktive hedmarkinger være med å prege dette arbeidet. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy sikkerhet Dette er hovedmålet for samferdselsområdet og gjelder for fylkesveger og kollektivtransport. Hovedmålet dekker også fylkeskommunens påvirkningsrolle i arbeidet med den nasjonale infrastrukturen, blant annet gjennom innspill til nasjonal transportplan. God veiledning til kommunene i plan - og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning Hovedmålet dekker fagområdene kommunal veiledning, regional planlegging, kulturminner og arbeidet med steds og lokalsamfunnsutvikling. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Dette er målet for fylkeskommunens energi og klimaoppgaver, samt for hvordan våre naturressurser forvaltes. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Hovedmål ti er et internt mål for fylkeskommunen. Med ressurser mener vi budsjett, ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer. Det er også utviklet tre delmål knyttet til dette hovedmålet, og disse delmålene skal gjelde for alle virksomheter og enheter i fylkeskommunen: God økonomistyring og effektiv ressursbruk God ledelse og aktivt medarbeiderskap Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Til disse delmålene er det utviklet resultatindikatorer som følges opp i virksomhetsstyringsverktøyet Corporater. Som følge av endringer i hovedmålene har det vært nødvendig å foreta justeringer og tilpasninger i delmålene innen de ulike tjenesteområdene. De reviderte delmålene med tilhørende resultatindikatorer fremkommer i egen tabell under hver hovedtjeneste. Økonomiplan /Årsbudsjett

17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2015 og rammer for kommunesektoren Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 på 6,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,5 %. Av veksten er 4,4 mrd. kroner frie inntekter. Dette beløpet fordeler seg med 3,9 mrd. kroner på kommunene og 0,5 mrd. kroner på fylkeskommunene. Veksten er beregnet med utgangspunkt i det inntektsnivået som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for Her ble anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2014 nedjustert med 1,2 mrd. kroner. Regjeringen signaliserer gjennom statsbudsjettet for 2015 at ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for Beløpet fordeler seg med 750 mill. kroner på kommunene og 150 mill. kroner på fylkeskommunene. Det heter videre i forslaget til statsbudsjett at nedjusteringen ikke skal påvirke inntektsnivået i sektoren i Generelt begrunnes veksten for fylkeskommunene i 2015 med befolkningsutvikling, pensjonsutgifter og satsing på fylkesveier. Mer konkret fremkommer den anslåtte veksten i frie inntekter for fylkeskommunene slik: o 200 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene o 125 mill. kroner i kompensasjon til fylkeskommuner som taper mer enn 200 kroner per innbygger på systemvirkningene av ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene (tapskompensasjon) o 175 mill. kroner i vekst uten nærmere begrunnelse Hedmark sin andel i forhold til fornying og opprusting av fylkesveiene er beregnet til 6,9 mill. kroner, og Hedmark fylkeskommune får 15,1 mill. kroner av tapskompensasjonsordningen. Når det gjelder de siste 175 mill. kroner er det ikke beregnet noen andel. Regjeringen anslår en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 3 % i 2015, hvorav lønnsveksten utgjør 3,3 %. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Realvekst i frie inntekter Med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015, kan realveksten i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune beregnes slik: Økonomiplan /Årsbudsjett

18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Frie inntekter i opprinnelig budsjett 2014 Korrigeringer pga. lavere skatteinngang, FT-sak 55/14 Korrigert nivå frie inntekter i 2014 (2014-kroner) Korrigert nivå frie inntekter i 2014 (2015-kroner), oppjustert m/deflator på 3 % Beløp for frie inntekter i statsbudsjettet 2015 (2015-kroner) Korrigering for endring i befolkningsutvikling fra Forslag til budsjett for frie inntekter 2015 (2015-kroner) Realvekst i frie inntekter ( ) korrigert for befolkningsutvikling (2.417,9 mill. kroner ,2 mill. kroner) Korrigering for elever i statlige og private skoler Korrigering for elever i fagskoler Styrking av fornying og opprusting av fylkesveier (beregnet økning for Hedmark fylkeskommune, forutsettes dekket av realveksten) Realvekst korrigert for befolkningsutvikling, tekniske endringer og styrking fylkesveier 2.356,5 mill. kroner -16,5 mill. kroner 2.340,0 mill. kroner 2.410,2 mill. kroner 2.420,9 mill. kroner - 3,0 mill. kroner 2.417,9 mill. kroner 7,7 mill. kroner 0,9 mill. kroner -1,2 mill. kroner -6,9 mill. kroner 0,5 mill. kroner Hedmarks andel av veksten knyttet til fornying og opprusting av fylkesveier er 6,9 mill. kroner. Dersom man korrigerer for dette forholdet, blir den disponible realveksten i frie inntekter på 0,5 mill. kroner fra 2014 til Veksten i frie inntekter er, som vist i tabellen, beregnet med utgangspunkt i det nedjusterte nivået for frie inntekter i Hedmark fylkeskommune reduserte frie inntekter med 16,5 mill. kroner som følge av lavere skatteinngang og prognosen for skatteinngangen på årsbasis i 2014, jfr. fylkestingssak 55/14. For å dekke inn svikten i frie inntekter i 2014 ble det i fylkestingssak 55/14 gjort vurderinger av hvor man kunne redusere utgiftene i 2014 (engangsreduksjon) uten for store konsekvenser for måloppnåelse innen områdene. I forbindelse med utarbeidelse av Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 har fylkesrådet måtte finne «varig» inndekning for denne inntektssvikten Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene Regjeringen foreslår en økning av den samlede lånerammen for fylkeskommunene fra 2 til 3 mrd. kroner i For Hedmark fylkeskommune betyr dette at beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen vil øke fra 104,0 mill. kroner i 2014 til 183,2 mill. kroner i Fylkesrådet har videreført denne rammen for hele økonomiplanperioden. Økningen i beregningsgrunnlaget for rentekompensasjon vil medføre at kompensasjonen øker med ca. 2 mill. kroner årlig for Hedmark fylkeskommune fra Midler til regional utvikling Hedmark fylkeskommunes andel av midlene i statsbudsjettets programkategori Distrikts- og regionalpolitikk (kap. 551, post 60) er foreslått til totalt 67,5 mill. kroner i 2015, eller en økning på 0,9 mill. kroner i forhold til Kulturkort for ungdom Ordningen med kulturkort for ungdom er i statsbudsjettet foreslått avviket som nasjonal ordning fra Begrunnelsen for dett er at antall fylkeskommuner som søker ordningen er Økonomiplan /Årsbudsjett

19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 så lavt at kulturkortet ikke lenger kan anses som en nasjonal oppgave. Det statlige tilskuddet til ordningen er derfor foreslått avviklet fra I 2014 har fylkeskommunen disponert 1 mill. kroner av fylkeskommunale midler til ordningen, i tillegg til statstilskuddet på 0,4 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å videreføre ordningen med fylkeskommunale midler i to år. Deretter må det tas en vurdering sett opp mot de samlede tiltaksmidlene på kulturområdet. Den kulturelle spaserstokken Ordningen med Den kulturelle spaserstokken foreslås avviklet fra I 2014 fikk fylkeskommunene totalt 30,8 mill. kroner til videre fordeling til kommunene, hvorav Hedmark fylkeskommunes andel var 1,6 mill. kroner. Fylkeskommunen har ikke disponert midler utover statsmidlene til ordningen. 4.3 Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet til fylkeskommunene fordeles gjennom inntektssystemet. En av de overordnede målsettingene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene består av: o Innbyggertilskudd (som blir omfordelt etter utgiftsutjevning, overgangsordning og skatteutjevning) o Nord-Norge-tilskudd o Skjønnstilskudd Gjennom en egen kostnadsnøkkel og et sett med kriteriedata blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet, og deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt mellom fylkeskommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordelingsordning, der midler som trekkes fra fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet, blir fordelt ut igjen til fylkeskommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. Det er foretatt flere endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene fra og med 2015: Nye kostnadsnøkler Kostnadsnøklene skal bidra til at fylkeskommuner som er dyre å drive, skal få kompensert for dette. Målet er å kunne tilby likeverdige tjenester i alle fylker. De gamle kostnadsnøklene var basert på analyser og datamateriale fra 90-tallet og tidligere. Dette hadde ført til ulikheter mellom fylkeskommunene som ikke var grunngitt i objektive, strukturelle kostnadsforskjeller. Det er derfor gjort nye analyser på oppdaterte tall og utformet nye kostnadsnøkler. De nye kostnadsnøklene er satt sammen av nye kriterier med nye Økonomiplan /Årsbudsjett

20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 kostnadsvekter. Vekten til hver sektor i den samlede kostnadsnøkkelen er også beregnet på nytt. Tannhelse, videregående opplæring og samferdsel er områdene som inngår i kostnadsnøkkelen. Tabellen under viser at sammenvektingen av sektorene er endret med ny kostnadsnøkkel: Område Gjeldende t.o.m Gjeldende fra 2015 Tannhelse 6,3 % 4,55 % Videregående opplæring 66,1 % 56,13 % Samferdsel 27,6 % 39,31 % Fylkesveger 9,6 % 16,64 % Kollektivtrafikk 18 % 22,67 % SUM 100 % 100 % Endret skatteutjevning I det gamle systemet ble alle fylkeskommuner med en skatteinngang på under 120 % av landsgjennomsnittet (målt i kroner per innbygger) kompensert for 90 % av landsgjennomsnittet. Ordningen ble finansiert ved at alle fylkeskommuner ble trukket med et likt beløp i kroner per innbygger. Fra 2015 er skatteutjevningen lagt om til en symmetrisk utjevning mellom fylkeskommunene. Det innebærer at alle fylkeskommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 87,5 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Fylkeskommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 87,5 % av denne differansen. Denne endringen antas isolert sett å gi en reduksjon på 0,9 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Ny overgangsordning Den tidligere inntektsgarantiordningen (INGAR) avvikles, og erstattes med en årlig overgangsordning (tapskompensasjon), se punkt 4.1 foran Konsekvenser av endringer i inntektssystemet for Hedmark fylkeskommune Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 viser at det har skjedd relativt store endringer i utformingen av inntektssystemet for fylkeskommunene siden kommuneproposisjonen ble lagt frem. For Hedmark fylkeskommune utgjør virkningen av endringer i inntektssystemet nå 12,5 mill. kroner i reduserte frie inntekter i 2015 (mot 6,2 mill. kroner etter kommuneproposisjonen). Når endringene får full effekt i år fem, vil virkningen for Hedmark være 133,8 mill. kroner i reduserte frie inntekter årlig, sammenlignet med Korrigert for tapskompensasjon på 15,1 mill. kroner, er beløpet 118,7 mill. kroner. Regjeringen varslet i kommuneproposisjonen at det kunne bli endringer frem mot statsbudsjettet. For Hedmark fylkeskommune ble den negative effekten totalt forverret med ca. 80 mill. kroner. I den nye utgiftsutjevningen legges det mer vekt på utgiftsutjevning innen fylkesveger og kollektivtransport og mindre på tannhelse og videregående opplæring. Omleggingen slår dårlig ut for Hedmark både fordi de nye nøklene innen samferdsel gir lite eller negativ effekt for vår del og fordi de tillegges mer vekt samlet. Økonomiplan /Årsbudsjett

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Hedmark fylkeskommune *** 23.11.2015 *** FORORD... 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02.

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 12.02.2016 Namsos kommunestyre 18.02. Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2015/10061-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Saknr. 15/5569-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Innstilling til

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014

Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015. Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Kommuneøkonomien og Kommuneproposisjonen for 2015 Per Richard Johansen, Nord-Trøndelag 20. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Oljeinvesteringene faller men blir da lavere BNP-vekst bare forbigående?

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/81-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kommunalsjef /rådmann Arkiv: 103 &13 Arkivsaksnr.: 16/814 HØRING NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter: Notat fra KS fra 14 januar

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013

Kommunestyrets budsjettkonferanse. Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Kommunestyrets budsjettkonferanse Perspektiver og økonomiske utsikter 12. juni 2013 Budsjettert resultatutvikling Vekst i inntekter og utgifter OBS! Historiske tall er inkludert årets pris og lønnsvekst,

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 188 543 185 219 3 324 261 351 72,1 % 3 645

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen

Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Toril V Sakshaug Saksmappe: 2015/11098-3273/2016 Arkiv: 103 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Saksordfører: Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2014 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer