Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett 2012"

Transkript

1 Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012

2 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2012 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD INNLEDNING Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Budsjettprosessen Virksomhetsstyring Fullt resultatansvar Gjennomgående områder/temaer RAMMEBETINGELSER Regjeringens forslag til statsbudsjett Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Andre budsjettforutsetninger OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET Hovedutfordringer Oppfølging av vedtatt økonomiplan Saldering Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Totale utgifter og inntekter Oppsummering av hovedtjenestene INVESTERING OG FINANSIERING Investeringsoversikt Kommentarer til prosjektene Finansiering av investeringene Kapitalutgifter renter og avdrag Årsbudsjett 2012

3 Innholdsfortegnelse NÆRMERE OM DE ENKELTE HOVEDTJENESTER 5. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ HOVEDTJENESTE 5 KULTUR HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL EIENDOMSFORVALTNING TALLBUDSJETT - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2012: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett VEDLEGG: 1. Budsjettforslag fra Hedmark Trafikk FKF 2. Regionrådenes budsjettforslag *** *** Årsbudsjett 2012

4 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Vi må bli flere Hedmarkinger innbyggertallet er for lite! Fylkesrådets overordnede mål er innbyggere i Hedmark i Fylkesrådets politikk må derfor bidra til en befolkningsutvikling som er høy i nasjonal målestokk. I årene som kommer vil vi i Hedmark oppleve historisk store investeringer i vei og jernbane. En betydelig forbedret kommunikasjon åpner for at Hedmark kan bli en reell del av Osloregionen, kommer nærmere Gardermoen og Sverige/EU. Fylkesrådet må bidra med en offensiv politikk som gir etablering av ny virksomhet, tilflytting og rask levering av produkter ut til Europa. I tillegg må vi på flere felt gjøre oss attraktive for potensielle innflyttere ved å samarbeide med kommunene om å tilrettelegge for boliger, barnehager, fritidsaktiviteter og ikke minst vise gjestfrihet og åpenhet. Fylkeskommunens bidrag er tilbud om kvalitativt god videregående opplæring, et miljøvennlig og sikkert kollektivtilbud, et bredt idretts og kulturtilbud. Den økonomiske og politiske situasjonen ute i Europa skaper stor usikkerhet også for den økonomiske utviklingen i Norge. I tillegg må vi som nasjon forberede oss på et økt antall eldre i årene som kommer. Konsekvensen er lavere overføringer fra stat til kommune i forbindelse med årets statsbudsjett. I Hedmark får vi også lavere overføringer fra staten blant annet på grunn av nedgang i befolkningen og nedgang i antall åringer. Årets budsjett bygger i stor grad på avgåtte fylkesråds budsjettforberedelser og er et signal om stø kurs i styringen av Hedmark fylkeskommune. På grunn av endrede forutsetninger har det bydd på utfordringer å saldere budsjettet. I tillegg til ovennevnte kommer vedtak om bevilgninger som er gjort i Fylkestinget i løpet av året m.m. Fylkesrådet legger likevel fram et forslag til budsjett med flere tiltak som en mener gir mer utvikling, et bedre og mer forutsigbart tilbud til Hedmarks innbyggere, som f.eks økt bevilgning til Hedmark Trafikk for mer miljøvennlig og trafikksikker kollektivtransport, økt ramme til særskiltundervisning, økt ramme til Tannhelsetjenesten og Hedmark Fylkesmuseum. Årsbudsjett

5 Fylkesrådets forord Fylkesrådet har en klar ambisjon om at vi som tjenesteleverandør og utviklingsaktør skal gå fra å være god til best på noen områder. Ett eksempel hvor vi allerede har gått fra god til best er innen tannhelse: Ungdom i Hedmark har den beste tannhelsen i landet. Fylkesrådet vil varsle at det i 2012 vil bli gjennomført en mer omfattende prosess for både budsjett og økonomiplan. I dette arbeidet vil det bli gjennomført en grundigere analyse av Hedmark fylkeskommunes totale ressursbruk i forhold til resultater. Behovet for lederutvikling og kompetanseutvikling generelt vil bli vurdert. Fylkesrådet vil se på muligheten for sterkere satsing på investering enn vi har lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Njål Slettemark Føsker Fylkesrådsleder Eva Arnseth Fylkesråd Per Gunnar Sveen Fylkesråd Aasa Gjestvang Fylkesråd Årsbudsjett

6 Innledning Kapittel 1 1. INNLEDNING Fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2012 presenteres i ett samlet hefte som består av: o Kommentardel o Tallspesifikasjoner For nærmere detaljer om budsjettrammer på tjenestenivå, er et eget tallbudsjett lagt som vedlegg i budsjettboka. Videre gjør fylkesrådet oppmerksom på at budsjettforslag for Hedmark Trafikk FKF og regionrådene fremkommer som egne vedlegg i budsjettheftet. Kontrollutvalgets innstilling til årsbudsjett 2012 for kontroll- og tilsynsorganene vil følge med som vedlegg til fylkesrådets saksframlegg, jf. 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner. 1.1 Lover og forskrifter som regulerer innholdet i årsbudsjettet Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 8 i kommuneloven inneholder bestemmelser om årsbudsjettet. I lovens 45, 46 og 60 fremkommer følgende: o Fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjettet for det kommende kalenderår. o Fylkestinget skal selv vedta årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. o Fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt fylkesutvalgets saksdokumenter, skal sendes Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til orientering. o Årsbudsjettet er en bindende plan for anvendelsen av fylkeskommunens midler i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal omfatte hele fylkeskommunens virksomhet. o Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. o Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. o Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. o Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. o Det kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. o Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for fylkeskommunens samlede virksomhet, jf. 46 nr. 8. Årsbudsjett

7 Innledning Kapittel Forskrift om årsbudsjett fylkestingets vedtaksnivå Gjeldene forskrifter om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner ble fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 1. januar 2001, med hjemmel i kommunelovens 46 nr. 8. Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på bestemmelsene i forskriftene som omhandler fylkestingets vedtaksnivå og muligheten til å gi andre organer myndighet til å foreta videre fordeling av fylkestingets bevilgninger. Disse forholdene kan kort oppsummeres slik: o Fylkestinget må selv vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået (i kontoplanen) de har fattet sitt opprinnelige vedtak. Hvis fylkestinget fatter sitt budsjettvedtak på et detaljert nivå, vil det føre til at mange saker om budsjettendringer gjennom året vil måtte behandles av fylkestinget. o Fylkestinget kan, for å unngå for mange saker om detaljendringer i budsjettet, fatte sitt budsjettvedtak på et overordnet nivå (rammebudsjettering). Videre kan fylkesutvalg eller andre kollegiale organer få myndighet til å foreta videre fordelinger av fylkestingets bevilgninger. Fylkestinget vedtok i 2008 et revidert Budsjettreglement, jf. FT-sak 22/08. Finansreglementet ble revidert i 2010, jf FT-sak 65/10. Reglementene klargjør ansvarsfordelingen mellom fylkestinget og fylkesrådet. Det fremgår av budsjettreglementet at Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i driftsbudsjettet skal fastsettes som netto utgifter pr hovedtjeneste, samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv. slik det fremgår av egen talloversikt (jf. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag. Videre skal Hedmark fylkesting sitt budsjettvedtak i investeringsbudsjettet angi en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/prosjektene med tilhørende finansiering, slik det fremgår av budsjettskjema 2B i fylkesrådets budsjettforslag. Av budsjettreglementets pkt fremgår det at fylkesrådet har fullmakt til å fordele fylkestingets vedtatte nettorammer videre på ulike virksomheter og tjenester. Det er imidlertid lagt noen generelle begrensninger i forhold til fylkesrådets disponeringsfullmakt. Disse fremgår av pkt i vedtatt budsjettreglement og knytter seg til at fylkesrådet ikke kan foreta disponeringer som er i strid med de prinsipper som er lagt til grunn for fylkestingets budsjettvedtak. 1.2 Forholdet mellom økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplanen ble vedtatt av fylkestinget september 2011 i sak 51/11. De økonomiske rammene i økonomiplanen skal være retningsgivende for arbeidet med årsbudsjettet. Årsbudsjett

8 Innledning Kapittel 1 Fylkesrådet vil gjøre oppmerksom på følgende forhold i den forbindelse: o Økonomiplanen for er utarbeidet i 2011-kroner, mens årsbudsjettet for 2012 er utarbeidet i 2012-kroner. Dette betyr at det ikke vil være mulig å kjenne igjen alle tallstørrelser umiddelbart. Fylkesrådet har imidlertid forsøkt, så langt det har vært praktisk mulig, å spesifisere reelle endringer og endringer som følge av lønns- og prisvekst hver for seg i tekstdokumentet. o Arbeidet med økonomiplanen er av mer overordnet karakter. I arbeidet med årsbudsjettet er det naturlig å gå mer inn i detaljene, både tallmessig og kommentarmessig. Dette fører til at det i årsbudsjettsammenheng kan komme opp forhold som ikke ble avdekket i arbeidet med økonomiplanen. Dette er etter fylkesrådets syn helt naturlig. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet skal være bevilgningsdokumentet for det enkelte år og bør av den grunn være mer detaljert i sin form. I de tilfeller hvor det har kommet opp forhold som avviker fra forutsetningene i økonomiplanen har fylkesrådet kommentert dette særskilt. 1.3 Budsjettprosessen Tabellen viser tidsplanen for budsjettprosessen for arbeidet med Årsbudsjett 2012: Instans Dokument/behandling Dato Uke Fylkesdirektøren - strategisk ledergruppe Drøfting av tidsplan og opplegg for adm. og politisk prosess 16/9 37 Fylkesrådet Drøfting av tidsplan og opplegg for adm. og politisk prosess 19/9 38 Virksomheter og staber/enheter Budsjettskriv - utsendelse 20/9 38 Fylkesdirektøren - ledermøte Oppsummering Økonomiplan Hovedutfordringer. 23/9 38 Fylkestinget Orientering om tidsplanen 26-27/9 39 STATSBUDSJETTET /10 40 Fylkesrådet Oppsummering statsbudsjettet, status i budsjettarbeidet 10/10 41 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 14/10 41 Fylkesdirektørens ledermøte + Hedm Tr og SVV Oppsummering av mottatte innspill, situasjonen etter statsbudsjettet 21/10 42 Fylkestinget FT-melding - statsbudsjettets virkninger for Hedm fylkeskommune 24-25/10 43 Div råd og utvalg Orienteringer om budsjettarbeidet okt/nov 1) Fylkesdirektøren - strategisk ledergruppe Skisse til drifts- og investeringsopplegg 4/11 44 Fylkesrådet og fylkesdir. strat. ledergruppe, Eiend/Innkjøp, F.tannl, Hedm Tr, SVV Skisse til drifts- og investeringsopplegg 8/11 45 Fylkesrådet Drøfting - fylkesrådets budsjettforslag 14/11 46 FTU (Fellestillitsvalgtutvalget, utvidet) Drøfting av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 14/11 46 HAMU (Hovedarbeidsmiljøutvalget) Behandling av Fylkesrådets foreløpige budsjettforslag 16/11 46 Fylkesrådet Budsjettdokumentet, endelig forslag 16/11 46 Fylkesdirektøren - ledermøte Gjennomgang av fylkesrådets budsjettforslag 18/11 46 Fylkesrådet Vedtak - fylkesrådets budsjettforslag 21/11 47 Fylkesdirektøren Utsending av Fylkesrådets forslag til årsbudsjett 22/11 47 Komitébehandling Behandler Fylkesrådets forslag til årsbudsjett 5-6/12 49 Fylkestinget Vedtak - årsbudsjett / ) Avklares med respektive sekretariatsfunksjoner Årsbudsjett

9 Innledning Kapittel Virksomhetsstyring Fylkeskommunen anskaffet ny ERP-løsning (Enterprise Resource Planning) i Den helhetlige løsningen omfatter fire hovedsystemer: lønns- og personalsystem økonomisystem innkjøps- og e-handelssystem virksomhetsstyringssystem Innføringen av de nye systemene har pågått gjennom 2010 og Ved utgangen av 2011 er lønns- og personalsystemet og økonomisystemet ferdig innført. Innkjøps- og e-handelssystemet og virksomhetsstyringssystemet er i drift hos noen piloter i fylkeskommunen. Virksomhetsstyringssystemet (Corporater) ble tatt i bruk av pilotene Hamar katedralskole og tannhelsetjenesten, distrikt nord-øst Hedmark, i januar En viktig del av arbeidet med innføring av virksomhetsstyringssystemet har vært å konkretisere relevante resultatindikatorer. Det er laget en plan for en gradvis innføring av virksomhetsstyringssystemet i Hedmark fylkeskommune innen I 2012 tar en sikte på å få innført systemet i tannhelsetjenesten og ved 5 skoler. 1.5 Fullt resultatansvar Fylkestinget vedtok i sak 52/11 i september 2011 reglement for håndtering av virksomhetenes årsresultat og gjennomføring av regnskapsmessige strykninger i fylkeskommunens årsregnskap. Hovedhensikten med å vurdere en ny innretning på denne ordningen har vært å: o Gi virksomhetene økt forutsigbarhet og fleksibilitet innen det økonomiske området, slik at de for eksempel ikke trenger å foreta hastedisposisjoner ved årets slutt. Tydeliggjøre konsekvensene av resultatansvaret. I forhold til dette punktet er det, etter fylkesrådets mening, spesielt viktig å etablere gode styringsprosesser med virksomhetene. Innføring av ordningen er ment å gi virksomhetene økt fleksibilitet i den økonomiske planleggingen samt å tydeliggjøre virksomhetenes økonomiske ansvar. For driftsenhetene vil ordningen bety at budsjetteringsfasen blir mer utfordrende. Det betinger god kunnskap om den driftsenhet en har ansvar for når det skal settes opp et årsbudsjett, samtidig som de økonomiske konsekvensene blir større dersom man budsjetterer feil. Hovedpunktene i reglementet er at: Årsbudsjett

10 Innledning Kapittel 1 Virksomhetenes netto besparelser og overskridelser inntil 5% av brutto driftsutgifter i revidert årsbudsjett skal overføres til påfølgende budsjettår. Det legges opp til minst mulig bruk av skjønn i forbindelse med praktisering av ordningen, dvs. at resultatet overføres til året etter regnskapsåret slik det fremkommer av regnskapet på det tidspunkt dette avlegges. Det åpnes imidlertid for bruk av skjønn i noen særskilte tilfeller, som når det innføres nye lover/regler så sent i året at det ikke er praktisk mulig å behandle sak om budsjettjustering før året er omme. Tilsvarende gjelder også dersom det skjer en ulykke eller spesiell hendelse som påfører virksomheten kostander eller inntekter i et betydelig omfang. Det er mulig for virksomheten å dekke inn en evt. netto overskridelse over to år dersom den overstiger 2,5% av brutto utgiftsbudsjett. De budsjettmessige endringer som følge av overføringer til neste budsjettår skal behandles av fylkestinget samtidig med behandlingen av regnskapet Reglementet gjelder fra og med regnskapsåret 2011 med en overgangsordning det første året. Fra 2012 gjelder reglementet fullt ut. Overgangsordningen gjelder for 2011 og går ut på at netto overskridelse eller besparelse i 2011 overføres til 2012, begrenset oppad til 2,5% av brutto driftsutgifter. Dette for å avdempe konsekvensene av nytt reglement det første året. 1.6 Gjennomgående områder/temaer Fylkeskommunens mål og strategier er beskrevet under de respektive hovedtjenestene i kapitlene Fylkesrådet ønsker i dette kapittelet å fremheve noen områder/temaer som er gjennomgående for hele fylkeskommunens virksomhet. Arena Innlandet Samarbeidet med Oppland Samarbeidsstrukturen mellom våre to fylkeskommuner har fått navnet Arena Innlandet. Målsettingen med samarbeidet er å forsterke vår felles region sin plass og innflytelse når viktige saker behandles på nasjonalt nivå, politisk så vel som administrativt. Fylkestingene har fastsatt følgende prioriterte innsatsområder: o Samferdsel o Landbruk o Kompetanse o Innovasjon, Forskning og Utvikling Det vil også være naturlig i 2012 å vurdere erfaringene med forvaltningsreformen så langt. Enhetsrådet Samarbeidet med Fylkesmannen Gjennom Enhetsrådet samarbeider og samordner fylkeskommunen (fylkesrådet) sin aktivitet med Fylkesmannen i Hedmark. Formålet med samarbeidet er å styrke utviklingen i Hedmark gjennom en mer effektiv bruk av de samlede ressursene som de to forvaltningene rår over og ved å være en mer samstemt regional aktør i viktige spørsmål for Hedmarkssamfunnet. Årsbudsjett

11 Innledning Kapittel 1 Viktige områder som enhetsrådet vil prioritere spesielt i 2012: Samarbeidet med kommunene. Folkehelsesatsing og innføringen av Samhandlingsreformen. En befolkningsutvikling som kommer flere og større deler av fylket til gode. Arealpolitikkens betydning for utvikling i kommunene. Verdiskapningen i fylket (oppdatert verdiskapningsanalyse for Hedmark). Skog- og trestrategien oppdateres (jfr. også regjeringens stortingsmelding om landbruket). Klima og energi Som følge av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått oppgaver innen klima- og energi. Fylkestinget vedtok Energi- og klimaplan for Hedmark i september Fylkeskommunen har ansvar både som: Regional utviklingsaktør ved å sikre medvirkning og dialog for å lede samfunnsutviklingen i en mer klimavennlig retning. Tjenesteleverandør, å kunne påvirke energibruk og utslipp fra bygningsmasse, transport og gjennom innkjøp. Eiendomsforvalter og innkjøper, ved å fokusere på bruk av miljøvennlige løsninger i byggeprosjekter, energiøkonomisering og bruk av fornybare energikilder. Ett av målene i energi- og klimaplanen er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10 % innen 2015, og det pågår et omfattende arbeid med energiøkonomisering knyttet til fylkeskommunale bygg for å nå dette målet. Mangfold og likestilling Fylkesrådet er opptatt av at satsingen på likestilling skal komme til uttrykk og prioriteres i de prosjekter og tiltak som fylkeskommunen støtter. Likestilling og miljø er to av kriteriene for tildeling av regionale utviklingsmidler. Likestillingsarbeidet i Hedmark fylkeskommune omfatter både det kjønnsmessige perspektivet og forhold knyttet til etnisk bakgrunn, funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Hedmark fylkeskommune har inngått en intensjonsavtale med Likestillingssenteret, hvor senteret kan være operatør for tiltak og prosjekter som er med på å realisere visjonen om et likestilt Hedmarkssamfunn. Hedmark fylkeskommune ønsker et stort mangfold i sin organisasjon. Med bevisst rekruttering og holdningsskapende arbeid, vil fylkeskommunen bedre kunne gjenspeile det samfunn vi er en del av. Universell utforming Universell utforming er et prinsipp og en strategi som omhandler at produkter, bygg og omgivelser skal utformes på en slik måte at alle mennesker i så stor utstrekning som mulig Årsbudsjett

12 Innledning Kapittel 1 skal kunne bruke dem. Fylkesrådet mener at det er viktig at Hedmark fylkeskommune har en aktiv rolle i forhold til dette temaet. Universell utforming inngår i fylkeskommunens ordinære ansvar og oppgaver, knyttet så vel til egen virksomhet som til veiledning overfor kommunene Hedmark og Oppland har sammen fått status som pilot for universell utforming. Pilotfylkeordningen er et av tiltakene i regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet , og visjonen i planen er Norge universelt utformet I tillegg til det ordinære arbeidet med universell utforming, ønsker Hedmark og Oppland fylker som pilotfylker å prioritere følgende innsatsområder: Universell utforming som en gren av folkehelsearbeidet Stedsutvikling med fokus på universelt utformede kommunesentre Utvikling av universelt utformede reiselivsdestinasjoner Universell utforming i alle ledd i transportkjeden. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle fylkeskommunens virksomheter, i første rekke innen kollektivtrafikken, videregående skoler og for fylkeskommunal eiendom. Årsbudsjett

13 Rammebetingelser Kapittel 2 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012 I forslag til statsbudsjett for 2012 som regjeringen la frem 6. oktober 2011, er veksten i kommunesektorens samlede inntekter i tråd med nivået i det opplegg som tidligere var signalisert i kommuneproposisjonen. For fylkeskommunene er det veksten i de frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som er den faktor som er avgjørende for den samlede veksten. I regjeringens opplegg for 2012 er det anslått en realvekst i frie inntekter for kommunesektoren på 3,75 mrd. kroner, regnet fra anslått nivå for 2011 i revidert nasjonalbudsjett. Veksten er fordelt med mill. kroner til kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Som varslet i kommuneproposisjonen er 400 mill. kroner av veksten til fylkeskommunene begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet. Øvrig vekst er forutsatt å bidra til å dekke befolkningsutvikling og pensjonskostnader. Regjeringens budsjettopplegg for 2012 legger til grunn at arbeid med omstilling og effektivisering må fortsette, og at kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene Kommunesektorens inntekter i 2011 I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er det også gitt ny informasjon om utviklingen i kommunesektorens inntekter i Anslaget for sektorens skatteinntekter er oppjustert med om lag 1 mrd. kroner, hvorav 200 mill. kroner anslås å gå til fylkeskommunene. Dette er inntekter som kommunesektoren får beholde i Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2011 til Finansdepartementet har sendt brev til Stortinget den hvor man nå anslår kommunesektorens skattevekst i år til å bli 1 1/2 mrd. kr høyere enn tidligere antatt (siste anslag fra nasjonalbudsjettet for 2012). Med utgangspunkt i beregninger KS har foretatt, vil summen av de to endringene i 2011 kunne medføre en merinntekt for Hedmark fylkeskommune på i størrelsesorden 20 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett Det heter i brevet fra Finansdepartementet at: Utviklingen i disse skatteinntektene er imidlertid påvirket av en rekke andre usikre forhold i norsk og internasjonal økonomi. Regjeringen vil som vanlig legge fram en ny vurdering av kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett I arbeidet med Årsbudsjett 2012 har derfor fylkesrådet holdt vi fast på det inntektsanslag for fylkeskommunene som er kommunisert gjennom regjeringens forslag til statsbudsjett Nye signaler om veksten i 2012, vil de kunne bli hensyntatt i senere budsjettjusteringer. Årsbudsjett

14 Rammebetingelser Kapittel 2 Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2011 anslås til 3,4%, som er samme anslag som ble gitt i revidert nasjonalbudsjett Kommunesektorens inntekter i 2012 Samlede inntekter for kommunesektoren Regjeringens kommuneopplegg for 2012, jf. statsbudsjettet, medfører en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4%. Veksten er anslått med basis i anslått inntektsnivå for 2011 slik det er beregnet i revidert nasjonalbudsjett for Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. I 2012 er disse inntektene anslått til 285 mrd. kroner, og vil utgjøre om lag 76% av de samlede inntektene til kommunesektoren. I 2012 er det anslått at frie inntekter reelt sett vil øke med om lag 3,75 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med mill. kroner på kommunene og 600 mill. kroner til fylkeskommunene. Den nominelle veksten i fylkeskommunenes frie inntekter anslås til 4,0% fra 2011 til 2012, regnet fra anslag på regnskap Veksten fordeler seg med 3,4% i økt rammetilskudd og 4,8% i økte skatteinntekter. I forhold til 2011 er det kommunale skattegrunnlaget for 2012 endret for kommunene, hvor skattøren er økt fra 11,3% til 11,6% for personlige skattytere. Den fylkeskommunale skattøren er holdt uendret på 2,65%. 2.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune Frie inntekter I fylkeskommunens vedtatte økonomiplan er det lagt til grunn en realvekst i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune på 10 mill. kroner fra 2011 til Etter statsbudsjettet er realveksten i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune fra 2011 til 2012 om lag som forutsatt i vedtatt økonomiplan (beregnet med utgangspunkt i revidert budsjett 2011 slik det fremkommer i fylkestingsak 50/11). Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har anslått fylkeskommunenes frie inntekter i 2011, etter at disse er oppjustert for beregnet økt skatteinngang. Når dette sammenlignes med anslaget for frie inntekter i 2012 etter regjeringens forslag til statsbudsjett, viser tallene at blant fylkeskommunene er det Hedmark som kommer dårligst ut. Dette skyldes vesentlig Årsbudsjett

15 Rammebetingelser Kapittel 2 svak befolkningsutvikling negativ utvikling for innbyggere i aldersgruppen år redusert antall primærsøkere til yrkesfag Anslagene i regjeringens opplegg for den del av de frie inntekter som rammetilskuddet utgjør, bygger på befolkningstall per Ved å bruke befolkningstall per 1. juli, blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid fortsatt baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet vil foreligge i februar 2013 når skattetallene for 2012 er klare. I 2012 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i Hedmark fylkeskommunes skatteandel (skatt pr. innbygger regnet i prosent) har hittil i år ligget noe under regnskapstallene for 2010, som danner grunnlaget for de anslag for frie inntekter i 2012 og som KRD har gjort i sin beregningstekniske dokumentasjon til statsbudsjettet. Dersom denne trenden holder seg inn i 2012, vil dette isolert sett kunne gi et noe lavere tall for summen av skatt og inntektsutjevning. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med i en egen budsjettjusteringssak. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2012 kan etter dette beregnes til 2.089,7 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Tab 2.1 Inntekt (mill kroner) Regnskap 2010 Revidert budsjett 2011 (FT-sak 50/11) Fylkesrådets forslag til budsjett 2012 Fylkesskatt 711,4 708,5 757,9 Rammetilskudd 1 293, , ,8 Sum 2 004, , ,7 Fylkesskatt Etter innføring av ordningen med løpende inntektsutjevning i 2001, er det for det enkelte år en entydig sammenheng mellom skatteinngangen og inntektsutjevningen. Dette betyr at disse to inntektskomponentene må beregnes ut i fra de samme forutsetninger om den samlede skatteinngangen på landsbasis og Hedmark fylkeskommunes andel av denne, alt regnet i kroner per innbygger og prosent. Fylkeskommunens skatteinngang beregnes med utgangspunkt i det samlede skatteanslag for landets fylkeskommuner ut i fra Hedmark fylkeskommunes skatteandel. I framlegget til statsbudsjett for 2012, er det anslått et landstall for skatteinngangen i fylkeskommunene på 24,2 mrd. kroner. Det er ut i fra dette tallet Hedmark fylkeskommunes andel kan beregnes. Dette gjøres ved at man regner ut landsgjennomsnittet for fylkeskatt pr. innbygger. Basert på tall for skatteinngangen i 2010 er fylkesskatt pr. innbygger i Hedmark beregnet til 80,4% av landsgjennomsnittet. Med utgangspunkt i dette tallet for Årsbudsjett

16 Rammebetingelser Kapittel 2 landsgjennomsnittet og ut fra innbyggertall per ( ), kan Hedmark fylkeskommunes skatteanslag for 2012 beregnes til 757,9 mill. kroner. Som tidligere nevnt, viser skattetallene hittil i 2011 en noe lavere skatteandel for Hedmark fylkeskommune enn det som ble resultatet i Ved utgangen av september var fylkeskommunens skatteandel på 77,7%. De endelige skattetallene blir ikke klart før rundt 20. januar 2012 når skatteinngangen for hele 2011 er klar. Tallene så langt tyder imidlertid på at fylkeskommunens skatteandel for 2011 vil komme til å bli lavere enn i Fylkesrådet har ved beregning av fylkesskatt og inntektsutjevning for 2012 tatt hensyn til en skatteandel på 79,5% som er ca. 1 prosentpoeng lavere enn i Rammetilskudd Som tidligere nevnt baseres innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, seg fra og med 2010 på befolkningstall per i året før budsjettåret, mens inntektsutjevningen fortsatt baserer seg på befolkningstall per i budsjettåret. Innbyggertilskuddet som er beregnet her, er basert på befolkningstall per , og er derfor endelig. Endelige tall for inntektsutjevningen i 2012 er klar i februar 2013 når endelige skattetall for 2012 foreligger. I fylkestingssak 50/11 Budsjettjustering 2011 Endringer i frie inntekter etter Kommuneprp., fordeling av lønnsreserve mv., er det anslått at fylkeskommunens rammetilskudd i 2011 reduseres med om lag 3 mill. kroner som følge av endrede befolkningstall fra til I perioden økte landets befolkning med nærmere personer. Per 1. juli 2011 var innbyggertallet i Norge på , som er en økning på 1,3% fra 1. juli foregående år. Hedmarks befolkning økte i samme periode med personer, til , som er en økning på 0,5%. Det er endringer i aldersgruppen år som i størst grad påvirker både omfanget og fordelingen av fylkeskommunenes rammetilskudd. På landsbasis økte denne aldersgruppen med personer i perioden I Hedmark var det i samme periode en reduksjon på 106 personer i denne aldersgruppen. Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2012 sammenlignet med tilsvarende tall etter budsjettrevideringen i fylkestingsak 50/11: Tabell 2.2 Mill. kroner Revidert budsjett 2011 (FT-sak 50/11) Fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2012 Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevn , ,5 Ordinært skjønnstilskudd 16,8 17,0 Rammetilskudd, ekskl. inntektsutjevning 1 155, ,5 Inntektsutjevning 156,6 160,3 Beregnet samlet rammetilskudd 1 312, ,8 Budsjettert trekk for befolkningstall pr. 1. jan og lav skatteandel - 3,0 Sum 1 312, ,8 Årsbudsjett

17 Rammebetingelser Kapittel Andre budsjettforutsetninger Lønns- og prisforutsetninger I statsbudsjettet for 2012 er det lagt til grunn en indeks for beregnet kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) på 3,25% i Årslønnsveksten er anslått til 4,0%. Indeksen for beregning av deflatoren er basert på en normalfordeling av lønnsutgifter og andre utgifter. Det er lagt til grunn en lønnsandel på 67% i forhold til andre utgifter. En slik normalfordeling av kostnader forutsetter en relativt personalintensiv virksomhet. I fylkesrådets forslag til budsjett er det innarbeidet lønns- og prisvekst for 2012 i henhold til statsbudsjettet 2012, jf tabellen under: 2012 Statsbudsj Oppr budsjett Hedmark Fylkesveger Trafikk Årslønnsvekst 4,0 % 4,0 % - - Prisvekst 1,8 % 1,8 % - 1,8 % Samlet deflator 3,26 % 3,25 % 3,0 % - Den forutsatte lønnsveksten på 4,0% er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: o Virksomhetenes lønnsbudsjett er oppjustert med helårsvirkningen av oppgjøret, der overhenget utgjør om lag 1,4%. o Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 30,5 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2012, tilsvarende 2,6%. Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. For kompensering av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF for forventet kostnadsvekst i 2012, er det lagt til grunn en deflator på 3,0%. Fylkesveger (driftsrammen) er kompensert med en prisvekst på 1,8% Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2012: Årsbudsjett

18 Rammebetingelser Kapittel 2 Soner 1 1a 2 3 Satser 14,1 10,6 1) 10,6 6,4 Kommuner Elverum Eidskog Trysil Alvdal Hamar Grue Engerdal Kongsvinger Nord-Odal Folldal Løten Våler Os Ringsaker Åmot Rendalen Stange Åsnes Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Tynset 1) 10,6 % inntil et fribeløp, deretter 14,1%. I prinsippet vil redusert avgift gjelde for omkring 60% av årsverkene for virksomheter i disse kommunene Ordinær pensjonspremie Arbeidsgivers/virksomhetenes andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser er lagt til grunn for budsjetteringen for 2012: o Statens pensjonskasse (SPK): 13,09% (økt fra 12,48% i 2011) o Kommunal landspensjonskasse (KLP): 9,94% (økn fra 8,55% i 2011) De økonomiske virkningene er innarbeidet i forslaget til budsjett for de enkelte enheter/virksomheter i Årsbudsjett

19 Oppsummering Kapittel 3 3. OPPSUMMERING OG HOVEDPUNKTER I BUDSJETTET 3.1 Hovedutfordringer Handlingsrommet for innarbeiding av nye tiltak og satsingsområder er blitt redusert de siste årene. Dette har sammenheng med at fylkeskommunen generelt har et høyt drifts- og aktivitetsnivå i forhold til de økonomiske rammene. Det høye aktivitetsnivået er også knyttet til investeringer. Et høyt investeringsnivå belaster driftsbudsjettet gjennom økte rente- og avdragsutgifter. Fylkeskommunens merforbruk de siste årene innenfor spesielt to av fylkeskommunens tjenesteområder, utdanning, kollektivtransport og tannhelse, er også med og underbygger utfordringene fylkeskommunen har i forhold til det høye aktivitetsnivået. En av utfordringene for fylkeskommunen blir dermed å tilpasse aktiviteten til de økonomiske rammene, og ha fortsatt fokus på omstillings- og effektiviseringsarbeid. Særlige utfordringer i forhold til salderingen av 2012-budsjettet har vært økte pensjonsutgifter i 2012, samt å finne en løsning knyttet til spesialundervisning Økte pensjonsutgifter i 2012 Med bakgrunn i økte premiesatser fra både Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP), vil fylkeskommunens pensjonsutgifter øke i Økningen i den ordinære premiesatsen til SPK for lærerne og KLP for øvrige ansatte gir et utslag på om lag 7,5 mill. kroner i økte pensjonsutgifter for fylkeskommunen. Dette har bidratt til en salderingsutfordring for fylkeskommunen for 2012 og som må dekkes inn. I tillegg til ordinær pensjonspremie, kommer reguleringspremien som betales for å dekke oppregulering av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner i løpet av året. Reguleringspremien vil også øke mye i Dette henger sammen med lavere avkastning og høyere lønnsvekst i 2012, noe som kommunene må dekke inn i form av høyere premieinnbetalinger for å dekke sine pensjonsforpliktelser. Selv om reguleringspremien øker mye i 2012, er det bare en liten del av denne økningen som skal regnskapsføres på budsjettet. Resten skal gradvis kostnadsføres de neste 15 årene (HFK har valgt 15 års amortering av premieavvik). For å håndtere årlige svingninger i reguleringspremie og premieavvik er det imidlertid lagt til grunn at dette dekkes ved bruk av fylkeskommunens pensjonsfond som ble etablert i 2006 og som pr er på om lag 19 mill. kroner. Årsbudsjett

20 Oppsummering Kapittel Spesialundervisning I forbindelse med gjennomgangen av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 2. tertial ble det prognosert med en overskridelse i 2011 på 17,4 mill. kroner, jf tertialrapporten for 2.tertial: (Mill. kroner) Prognose 2011 (pr. 2.tertial) Videregående opplæring -19,4 Tannhelse 0,0 Kultur 0,0 Skatteinngang/inntektsutjevning/renter 0,0 Renteutgifter/-inntekter 2,0 SUM -17,4 Utfordringene er i første rekke knyttet til videregående opplæring og spesialundervisning. Dette er bla knyttet til at det har vært en stor økning i antall elever med omfattende tilretteleggingsbehov de siste årene. Fylkesrådet har i arbeidet med årsbudsjett 2012 hatt fokus på å finne løsninger for å styrke dette området budsjettmessig. 3.2 Oppfølging av vedtatt økonomiplan Økonomiplanen ble vedtatt av fylkestinget september 2011 i sak 51/11. I vedtakets pkt. 3 Grunnlag for Årsbudsjett 2012 heter det: Drifts- og investeringsrammene, jf. vedtakets pkt. 1 og 2 skal danne grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens Årsbudsjett for Prioriteringen av tiltak/områder i vedtatt økonomiplan er fulgt opp. I tråd med fylkestingets vedtak har fylkesrådet i sitt forslag til driftsbudsjett for 2012 innarbeidet økte midler til bla: Fylkesvegvedlikehold Tannhelsetjenesten Kultur Fylkesvegvedlikeholdet er også midlertidig styrket gjennom en vridning fra fylkesveginvesteringer, jf Økonomiplan I investeringsbudsjettet er prosjekter/formål fra Økonomiplan fulgt opp. 3.3 Saldering I Økonomiplan er det lagt opp til en vekst i de frie inntekter (skatt + rammetilskudd) på 10 mill. kroner (2011-kroner) fra 2011 til Årsbudsjett

21 Oppsummering Kapittel 3 I beregningsteknisk dokumentasjon som legges fram i forbindelse med regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2012, er anslaget for Hedmark fylkeskommunes frie inntekter i 2012 beregnet 2.092,7 mill. kroner, som gir en vekst fra 2011 til 2012 på 71,8 mill. kroner. Tar en hensyn til lønns- og prisstigningen på 3,25%, gir dette en realvekst på ca. 5,4 mill. kroner. Dette er 4,6 mill. kroner mindre enn lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Med et anslått uttrekk på 3 mill. kroner for befolkningsutviklingen , blir den anslåtte realvekst i rammetilskuddet på ca. 2,4 mill. kroner. Dvs. at en for å få på plass tiltakene i vedtatt økonomiplan, vil en måtte dekke inn ca. 7,6 mill. kroner. I tillegg til tiltakene i vedtatt økonomiplan, beregnes fylkeskommunen i 2012 å få økte utgifter til: Pensjonspremier som følge av økte premiesatser, 7,5 mill. kroner Fagskolen Innlandet 2,0 Nytt godtgjøringsreglement, partistøtte 1,4 Sum 10,9 mill. kroner Fylkesrådet har i 2012 foreslått å styrke spesialundervisningen med 12,7 mill. kroner Fylkesrådet har i prosessen for 2012-budsjettet spesielt tatt tak i utfordringen knyttet til spesialundervisningen. Dette er et område hvor en over flere år har hatt til dels betydelige budsjettoverskridelser. Dette vil også bli gitt særskilt fokus i Gjennom interne disposisjoner innenfor utdanning, samt nye statlig finansieringsordning fra høsten 2012 knyttet til undervisning i medisinske og sosial institusjoner, er 4,3 mill. kroner av et beregnet merbehov på 12,7 mill. kroner dekket inn innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning. Det gjenstår etter dette 8,4 mill. kroner til saldering. I tillegg til tiltakene i vedtatt Økonomiplan har fylkesrådet i budsjettopplegget for 2012 foreslått følgende nye tiltak/satsninger: Justering av lønn, kontingenter, overført stilling m.v., sentr.adm. 0,9 mill. kroner Deponerings- og vedlikeholdskostnader, sentralarkivet 0,1 IB-linje ved Elverum videregående skole, utredning 0,4 Idrettens kompetansesenter 0,5 Verdensarvområdet, Circumferensen 0,15 Matching av statstilskudd kultur 0,3 Atlungstad brenneri 0,2 Scenekunst, Hamarregionen 0,25 Musikk i Hedmark 0,3 Hedmark Trafikk FKF, driftstilskudd 5,0 Hedmark Trafikk, FKF, Investerings-/engangstilskudd 3,0 Sum 11,1 mill. kroner. I forhold til vedtatt Økonomiplan og hensyntatt de endringer/tillegg som fylkesrådet foreslår, er det udekket 40,4 mill. kroner. Årsbudsjett

22 Oppsummering Kapittel 3 Dette foreslår fylkesrådet dekket inn som følger: Realvekst, frie inntekter 2,4 mill. kroner Økte renteinntekter 7,5 Økt utbytte fra Hedmark fylkeskraft 13,8 Just./elevnedgang, hovedtjeneste 2 Utdanning 1,7 Uttrekk, midler - eliteserieavtaler 0,8 Økt momskomp., fylkesveger 5,3 Avvikling, fylkesrevisjonen 1,0 Disposisjonspost, fylkesveginvesteringer reduksjon 2,0 Div. reduksjoner, eiendomsforvaltning 1,9 Fylkesrådets disposisjonspost 1,0 Bruk av midler etter kapitalnedsettelser, Eidsiva 3,0 Til sammen 40,4 mill. kroner 3.4 Usikkerhetselementer i budsjettforslaget Renteutviklingen Rentenivået er som følge av finansuroen i Europa svært vanskelig å skulle anslå. Dette vil kunne gi som resultat at forutsetningene for både renteutgifter og renteinntekter vil kunne endre seg vesentlig i tiden fremover. Fylkesrådets vurdering er imidlertid at nettovirkningen for fylkeskommunen av slike endringer vil bli minimale, etter som utslagene i renteutgifter og renteinntekter, i stor grad forutsettes å oppveie hverandre. Fylkesskatt og inntektsutjevning Skattetallene hittil i 2011 viser en noe lavere skatteandel for Hedmark fylkeskommune enn det som ble resultatet i Ved utgangen av september var fylkeskommunens skatteandel på 77,7%. (Skatt per innbygger regnet i % av landsgjennomsnittet) De endelige skattetallene blir ikke klart før rundt 20. januar 2012 når skatteinngangen for hele 2011 er klar. Tallene så langt tyder imidlertid på at fylkeskommunens skatteandel for 2011 vil komme til å bli lavere enn i Fylkesrådet har ved beregning av fylkesskatt og inntektsutjevning for 2012 tatt hensyn til en skatteandel på 79,5% som er ca. 1 prosentpoeng lavere enn i Samlet sett for skatt og inntektsutjevning vil et avvik på 1%-poeng i forhold til forutsetningen slå ut med om lag 1,5 mill. kroner. Årsbudsjett

23 Oppsummering Kapittel Totale utgifter og inntekter Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: BUDSJETT FORDELING AV BRUTTO UTGIFTER kroner Forslag til budsjett for 2012 er saldert med totale utgifter og inntekter på 2,7 mrd. kroner: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent Sum driftsutgifter hjovedtjeneste ,8 Renteutgifter ,5 Avdragsutgifter ,4 Overføring til investeringsbudsjettet ,2 Avsetning til fond Regnskapsmessig resultat Avskrivninger SUM utgifter ,8 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie ,7 SUM korrigerte utgifter ,9 Sum driftsinntekter hjovedtjeneste ,5 Fylkesskatt og rammetilskudd ,7 Mva-kompensasjon ,2 Renteinntekter ,6 Aksjeutbytte ,8 Bruk av tidl års regnsk.m mindreforbr Bruk av fond Avskrivninger SUM inntekter ,8 Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie SUM korrigerte inntekter ,9 Årsbudsjett

24 Oppsummering Kapittel 3 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for 2012: Tall i 1000 kroner Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap Endring kr Prosent 1 Sentraladm./fellestiltak Utgifter ,3 Inntekter ,9 2 Utdanning Utgifter ,6 Inntekter ,7 3 Tannhelse Utgifter ,8 Inntekter ,4 4 Plan og Miljø Utgifter ,6 Inntekter ,6 5 Kultur Utgifter ,8 Inntekter ,3 6 Næringsutvikling Utgifter ,4 Inntekter ,8 7 Samferdsel Utgifter ,0 Inntekter ,0 SUM hovedtjeneste 1-7 Utgifter ,8 Inntekter ,5 Fylkesskatt Inntekter ,4 Rammetilskudd Inntekter ,3 SUM frie inntekter Inntekter ,7 Mva-kompensasjon 1) Inntekter ,2 Sum driftsinntekter eskl renter ,8 Sum driftsutgifter eskl renter ,8 Brutto driftsresultat ,7 Renteutgifter Utgifter ,5 Renteinntekter Inntekter ,6 Avdragsutgifter Utgifter ,4 Aksjeutbytte 2) Inntekter ,8 Netto driftsresultat ,6 Avsetn til bundne fond 4) Utgifter Avsetn til disp.fond, mva-komp 3) Utgifter Avsetn til disp.fond, Utvandrermuseet Utgifter Bruk av tidligere års overskudd Inntekter Bruk av bundne fond 4) Inntekter Bruk av disp.fond Inntekter Overføringer til inv.budsjettet 6) Utgifter Regnskapsmessig resultat Utgifter SUM ) 2) 3) 4) 5) 6) Gjelder mva-kompensasjon knyttet til investeringer. Gjelder bruk av akjeutbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS i driftsbudsjettet. Gjelder avsetning til momsreguleringsfondet ift tilpasning av fylkeskommunens budsjett til nye regler for mva-kompensasjon. Regnskap 2010 angir avsetninger til og bruk av bundne fond på alle hovedtjenester inkl hovedtjenestene 1-7. Gjelder bruk av midler fra kap.nedsettelse Eidsiva til investeringstilskudd Hedmark Trafikk FKF og bruk av tidligere avsatte ERP-midler til dekning stilling/regnskap (midlertidig 2012). Gjelder overføring til investeringsbudsjettet knyttet til fylkesveger. Årsbudsjett

25 Oppsummering Kapittel Oppsummering av hovedtjenestene Driftsbudsjettet Sentraladministrasjonen/fellesutgifter Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver er å være sekretariat for folkevalgte organer og politisk ledelse, utøve strategisk ledelse overfor fylkeskommunens virksomheter samt ivareta regionale utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. For hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter foreslås det en brutto driftsramme på 244,6 mill. kroner. I tillegg til lønnsreserve på 30,5 mill. kroner er de største endringene fra 2011 til 2012 knyttet til: o Fylkestings-/Stortingsvalg (-0,6 mill. kr) o Ny stilling Kommunikasjon (+0,6 mill. kroner) o Økt frikjøp fylkeshovedvernombud (+0,4 mill. kr) o Økt støtte til politiske partier, jf nytt godtgjøringsreglement (+1,4 mill. kr) o Just. lønn, kontingenter, overført stilling mv sentraladm (+1,1 mill. kr) o Deponerings- og vedlikeholdskostnader, sentralarkivet (+0,1 mill. kr) o Ny ERP-løsning, reduksjon iht vedtatt økonomiplan (-0,8 mill. kr) o Fylkesrevisjonen til Hedmark Revisjon IKS (-1,0 mill. kr) o Red/eiendomsforvaltningen (-0,6 mill. kr) Utdanning Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6972 elever per Dette er 90 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår. Hovedsatsningsområdet innenfor videregående opplæring er gjennomføring. Alle tiltak er i hovedsak rettet mot dette, både når det gjelder rettselever og voksne med og uten rett. Fylkesrådet har i prosessen for 2012-budsjettet spesielt tatt tak i utfordringen knyttet til spesialundervisningen og har lagt inn en styrking av dette området på 12,7 mill. kroner. Dette er et område hvor en over flere år har hatt til dels betydelige budsjettoverskridelser. Av et beregnet merbehov på 12,7 mill. kroner er 4,3 mill. kroner dekket inn innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning, mens det resterende beløpet er dekket inn innenfor totalsalderingen. For hovedtjeneste 2 Utdanning foreslås det en brutto driftsramme på 1 147,1 mill. kroner. I tillegg til at 5,6 mill. kroner er omdisponert fra skolene til sentrale tilbudsmidler i forbindelse med redusert/endret skoletilbud 2011/12, er de største endringene i hovedsak knyttet til: o Styrking spesialundervisning (12,7 mill. kroner) Årsbudsjett

26 Oppsummering Kapittel 3 o Underv. med./sosial instit., ny statlig avtale høst-2012 (-2,3 mill. kroner) o Nedjustert aktivitet, SAK-tilbud (-2,0 mill. kroner) o Fagskolen Innlandet (+2,0 mill. kroner) o Reduksjon tilbudsmidler/elevnedgang (-1,7 mill. kroner) o Uttrekk, midler/eliteseriavtaler (-0,8 mill. kroner) o Red/eiendomsforvaltningen (-0,9 mill. kroner) Tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark skal sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, med spesielt fokus på klientell prioritert etter Lov om tannhelsetjenesten. For hovedtjeneste 3 Tannhelse, foreslås det i 2012 en brutto driftsramme på 121,6 mill. kroner. I henhold til Økonomiplan har fylkesrådet innarbeidet en styrking av Tannhelsetjenestens budsjett med 3,0 mill. kroner i Dette går til dekning av lønnsutgifter i forhold til det totale behovet for stillinger innen Tannhelse for å løse de oppgaver som kreves for å oppfylle formålsparagrafen i Tannhelsetjenesteloven. Plan og miljø For hovedtjeneste 4 Plan og miljø foreslås det en brutto driftsramme på 19,5 mill. kroner. De største endringene er knyttet til: o Atlungstad Brenneri AS (+0,2 mill. kroner) o Røros bergstad, circumferensen (+0,15 mill. kroner) o Gen. ramme reg.-/fylkesdelpl iht økplan (+0,3 mill. kroner) Kultur Fylkesrådets visjon er at Hedmark skal ha et mangfoldig kunst og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler. Kunst og kultur spiller en viktig rolle for menneskets livskvalitet og identitet. Et av de viktigste delmålene vil derfor være å løfte fram kunst og kultur som en like viktig faktor i den regionale utviklingen og samhandlingen som andre samfunnssektorer. I årsbudsjettet for 2012 vil utfordringer spesielt være knyttet til å gi museumsfeltet gode rammevilkår, videreutvikle kulturinstitusjonene i fylket samt å utvikle friluftslivssatsingen i tråd med forvaltningsreformen og Plan for fysisk aktivitet. For hovedtjeneste 5 Kultur foreslås det for 2012 en brutto ramme på 102,7 mill. kroner. De største budsjettendringene er knyttet til: Hedmark fylkesmuseum AS, styrking, (+1,0 mill. kroner). Teater Innlandet, Festspillene i Elverum og RingsakerOperaen, matching av statstilskudd, (0,3 mill. kroner). Scenekunstordning for Hamar- og Sør-Østerdalsregionen, (0,25 mill. kroner). Musikk i Hedmark, styrking, (0,3 mill. kroner). Idrettens kompetansesenter, (0,5 mill. kroner). Årsbudsjett

27 Oppsummering Kapittel 3 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse. Innen næringsutvikling er fylkeskommunens hovedoppgave å tilrettelegge for næringsutvikling tilpasset fylkets forutsetninger, mål og strategier. Internasjonalt samarbeid skal bidra til at regionale målsettinger og oppgaver løses sammen med partnere utenfor eget fylke og landegrenser. Samarbeid styrker miljøene i Hedmark gjennom kompetanseutvikling og kompetanseoverføring. For folkehelsearbeidet er, sammen med utforming av en politikk som påvirker folkehelse positivt, målet å få fram friskfaktorer på arenaer hvor folk flest ferdes. For hovedtjeneste 6 Næringsutvikling foreslås det for 2012 en brutto ramme på 156,8 mill. kroner. De største budsjettendringene er knyttet til: De største endringene i 2012 er knyttet til: Husleie Åker gård utgår fra , (- 1,7 mill. kroner.) Husflidskonsulent nedtrapping, ( kroner.) Fjellregionsamarbeidet, økt medlemskontingent, ( kroner.) Samferdsel Fylkeskommunens oppgaver innenfor samferdsel spenner over et vidt spekter. Her inngår utstedelse av transportløyver for yrkestransport, tilbud om kollektive transporttjenester til befolkningen i hele fylket samt vegholderansvar for fylkesvegene. I tillegg har fylkeskommunen også et særskilt ansvar for å ivareta trafikksikkerheten. For hovedtjeneste 7 Samferdsel foreslås det for 2012 en brutto ramme på 593,6 mill. kroner. De største endringene i 2012 er knyttet til: Hedmark Trafikk FKF økt tilskudd Fylkesrådet foreslår å øke tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF med til sammen 8,0 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner benyttet til økt markedsføring av kollektivtilbudet for å få flere reisende, kompensasjon for økt antall skoledager i 2012, samt gjennomføring av bussavtalen med økte krav til kvalitet, sikkerhet og universell utforming. De resterende 3 mill. kroner foreslås gitt som engangstilskudd/investeringstilskudd til bl.a. kortterminaler og billettmaskiner. Økt fylkesvegvedlikehold Fylkesrådet har i henhold til vedtatt økonomiplan lagt inn økt vedlikeholdsinnsats på 16,0 mill. kroner i Satsingen bidrar til at videre forfall stoppes og at noe av vedlikeholdsetterslepet kan hentes inn. Det høye aktivitetsnivået når det gjelder fylkesvegvedlikehold har medført at budsjettert momskompensasjon knyttet til fylkesvegvedlikehold korrigeres med 5,3 mill. kroner. Årsbudsjett

28 Oppsummering Kapittel Investeringsbudsjettet Investering og kapitalutgifter/-inntekter Fylkesrådets forslag til investeringer for 2012 har en totalramme på 441,1 mill. kroner. Investeringene foreslås dekket ved: Låneopptak 300,5 mill. kroner. Bruk av fond 29,5 Driftsmidler 73,2 Merverdikompensasjon 37,9 Samlet sett ligger investeringsnivået 12 mill. kroner lavere enn lagt opp til i Økonomiplan Dette skyldes at 10 mill. kroner dekkes ved omdisponering fra prosjektet for ombygging av Ajerhallen. I tillegg foreslås 2 mill. kroner fra disposisjonsposten i investeringsbudsjettet for fylkesveger overført som tilskudd til Hedmark Trafikk FKF. Det største enkeltprosjektet er prosjektet for ny videregående skole i Nord-Østerdal, hvor det i 2012 er ført opp en bevilgning på 200 mill. kroner. Fylkesrådets forslag til finansieringsopplegg for 2012 øker fylkeskommunes langsiktige gjeld fra 1.282,6 mill. kroner ved utgangen av 2011 til 1.493,0 mill. kroner ved utgangen av Den beregnes da å utgjøre 59,5%, regnet i forhold til fylkeskommunens budsjetterte driftsinntekter i I tråd med vedtatt økonomiplan, foreslår fylkesrådet å finansiere 20 mill. kroner av fylkesveginvesteringene ved bruk av avsatte midler etter kapitalnedsettelse i Eidsiva. Av fondsmidler disponeres 9,5 mill. kroner fra momsreguleringsfondet. Driftsmidlene på 73,2 mill. kroner er overføringer fra staten i forbindelse med at fylkeskommunen i 2010 overtok ansvaret for Øvrige riksveger. I 2012 skal 60% av merverdikompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres i investeringsregnskapet. Dette anslås til 37,9 mill. kroner. Samlede rente- og avdragsutgifter i budsjettopplegget anslås til 153 mill. kroner. Renteinntektene er økt med 7,5 mill. kroner, vesentlig som følge av at Hedmark fylkeskraft AS i 2011 har fått overført 165 mill. kroner i kapital fra Eidsiva Energi AS i forbindelse med ny aksjonæravtale. Samlede renteinntekter inkl. byggelånsrenter og refusjon fra rentekompensasjonsordninger for skoler og transporttiltak, er i 2012 anslått til 49,8 mill. kroner. I forhold til vedtatt økonomiplan, foreslår fylkesrådet i 2012 en økt bruk av utbytte fra Hedmark fylkeskraft med 13,8 mill. kroner, til 66,3 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 beregnes etter dette det tilbakeholdte utbyttet i Hedmark Fylkeskraft å være på ca. 17,9 mill. kroner. Dette er uendret fra Årsbudsjett

29 Investering og finansiering Kapittel 4 4. INVESTERING OG FINANSIERING 4.1 Investeringsoversikt Fylkesrådets forslag til investeringer for 2012 har en totalramme på 441,1 mill. kroner. Investeringene foreslås dekket ved: Låneopptak 300,5 mill. kroner. Bruk av fond 29,5 Driftsmidler 73,2 Merverdikompensasjon 37,9 Samlet sett ligger investeringsnivået 12 mill. kroner lavere enn lagt opp til i Økonomiplan Dette skyldes at 10 mill. kroner dekkes ved omdisponering fra prosjektet for ombygging av Ajerhallen. I tillegg foreslås 2 mill. kroner fra disposisjonsposten i investeringsbudsjettet for fylkesveger overført som tilskudd til Hedmark Trafikk FKF. Volumet for fylkesveginvesteringer i økonomiplanperioden vil bli søkt opprettholdt ved en økning av investeringsvolumet for årene Dette vi fylkesrådet komme tilbake til i rulleringen av økonomiplan Omdisponeringen knyttet til Ajerhallen medfører at låneopptaket for 2012 reduseres med 9,5 mill. kroner i forhold til vedtatt økonomiplan. (Bruk av momskompensasjonsfondet er av budsjett-tekniske årsaker redusert med 0,5 mill. kroner.) Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til investeringer og finansiering i Årsbudsjett 2012: Prosjekt Prosjektes totalkostnad Bevilget før 2011 Budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Rest til bevilgning etter 2012 Driftsmidler Finansiering, forslag 2012 Merverdikomp., Salg, Fond eiendom inv.regnskapet m.v. Lån Prosjektering 1,0 1,0 1,0 - Energiøkonomisering 6,5 1,5 1,5 1,3 0,2 0,0 Fylkeshuset, div. oppgraderinger 3,0 1,0 1,0 0,9 0,1 0,0 Brannforebyggende tiltak 40,0 8,0 5,0 5,0 22,0 4,5 0,5 0,0 Universell utforming 6,1 2,0 2,0 1,8 0,2 0,0 Nord-Østerdal videregående skole 400,0 20,0 20,0 200,0 160,0-21,6 178,4 Skoleinvesteringer, Region Forprosjektering 2,0 4, Ajerhallen, ombygging - - Storhamar v.g., nybygg *) 65,0 10,0 15,0 40,0 2,7 12,3 - Jønsberg v.g., nybygg 35,0 10,0 25,0-2,7 22,3 - Stange v.g., tilpasninger og utbedringer 14,0 14,0 1,5 12,5 - Ringsaker videregående skole 260,0 5,0 255,0 0,5 4,5 Storsteigen v.g., ny driftsbygning 27,5 7,0 20, Fylkesveginvesteringer 183,6 171,6 73,2 20,0 7,8 70,5 Mva.-inntekter som fordeles på prosjekter - Sum investeringer, bygg & anlegg 258,6 441,1 73,2 29,5-37,9 300,5 Kjøp av aksjer, fylkesmuseum 1, Sum, bruttoinvesteringer 259,7 441,1-73,2 29,5-37,9 300,5 *) 10 mill. kroner overført fra 2011-budsjettet (prosjektet Ajerhallen, ombygging.) Årsbudsjett

30 Investering og finansiering Kapittel 4 For fylkesveger legger fylkesrådet i 2012 opp til et investeringsvolum på 171,6 mill. kroner. Dette er 2 mill. kroner mindre enn lagt opp til i vedtatt Økonomiplan Midlene foreslås fordelt på programområdene som følger: Korrigert budsjett 2011 Forslag 2012 Program Strekningsvise investeringer 7,0 10,9 Mindre utbedringer 93,0 76,4 Gang og sykkelveger 28,0 22,0 Trafikksikkerhetstiltak 17,9 24,4 Miljøtiltak 5,3 9,5 Kollektivtrafikktiltak 3,6 1,6 Til disposisjon 14,4 12,4 Planlegging 14,4 14,4 Sum investeringer 183,6 171,6 I budsjettopplegget for 2012 har fylkesrådet spesielt prioritert tiltak innen trafikksikkerhet og miljø. Fylkestinget vedtok i FT-sak 54/10 justeringer i Handlingsprogram for fylkesveger På grunn av kapasitetsproblemer og manglende gjennomføringsevne kan det også i 2012 bli en utfordring, tidsmessig å skulle gjennomføre alle investeringsprosjektene etter planen. Fylkesrådet vil vurdere effekten av arbeidet med rammeavtaler og om kjøp av konsulenttjenester styrker gjennomføringsevnen. Det vil bli arbeidet for å gjennomføre pilotprosjekt i Hedmark og prøve ut alternative metoder for gjennomføring av både investerings- og driftsoppgaver. Alternative kontraktsformer vil kunne gi større muligheter for mindre lokale entreprenører. 4.2 Kommentarer til prosjektene Kommentarene til de enkelte investeringsprosjektene lagt under de respektive hovedtjenester og med hovedvekt på det bevilgningsmessige ved prosjektene. En fyldigere beskrivelse av de større prosjektene er gitt i kapittel 4 i Økonomiplan , samt generalplaner, forprosjekt m.v. som er behandlet i fylkestinget og som det er henvist til for de aktuelle prosjekter. Investeringskommentarene er inntatt i følgende kapitler: Sentraladministrasjon/Fellestiltak: Kapittel 5 Utdanning: Kapittel 6 Samferdsel: Kapittel 11 Årsbudsjett

31 Investering og finansiering Kapittel Finansiering av investeringene Som nevnt innledningsvis er investeringene i 2012 foreslått dekket gjennom låneopptak, bruk av fond, driftsmidler og merverdikompensasjon. I forhold til vedtatt Økonomiplan er låneopptaket 9,5 mill. kroner lavere i fylkesrådets budsjettopplegg for Dette skyldes at 10 mill. kroner dekkes ved omdisponering fra prosjektet for ombygging av Ajerhallen. Videre er bruk av momskompensasjonsfondet av budsjettekniske årsaker redusert med 0,5 mill. kroner. I fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2012 er det foreslått å finansiere 20 mill. kroner av fylkesveginvesteringene ved bruk av avsatte midler etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva. Av fondsmidler disponeres 9,5 mill. kroner fra momsreguleringsfondet. Driftsmidlene er overføringer fra staten i forbindelse med at fylkeskommunen i 2010 overtok ansvaret for Øvrige riksveger. I 2012 skal 60% av merverdikompensasjon knyttet til investeringsprosjekter føres i investeringsregnskapet. Dette anslås til 37,9 mill. kroner. I denne beregningen inngår også merverdikompensasjon knyttet til 10 mill. kroner i omdisponerte prosjektmidler til Storhamar videregående skole. Fylkeskommunens gjeld har de siste 4 årene, nominelt ligget på ca. 1,3 mldr. kroner. Dette har medført at gjeldsnivået, regnet som gjeld i forhold til fylkeskommunens driftsinntekter, har blitt redusert fra vel 60% i 2008 til 51% ved utgangen av I fylkesrådets framlegg til Årsbudsjett 2012, er det lagt opp til et investeringsvolum som igjen vil føre til at fylkeskommunens lånegjeld øker. Fra et gjeldsnivå ved utgangen av 2010 på 1.261,3 mill. kroner, beregnes fylkeskommunens langsiktige gjeld fram til utgangen av 2012 å utvikle seg som følger: Mill. kroner Lånegjeld ved utgangen av ,3 + nye lån i ,3 - avdrag i 2011 (ikke avdrag på nye lån i 2011) 88,0 Lånegjeld ved utgangen av ,6 + nye lån i ,5 - avdrag i 2012 (ikke avdrag på nye lån i 2012) 90,1 = beregnet lånegjeld ved utgangen av ,0 Ved utgangen av 2012 er, med det investerings- og finansieringsopplegg som fylkesrådet foreslår i Årsbudsjett 2012, gjeldsandelen beregnet å bli på ca. 59,5%. Dette er noe lavere enn i Økonomiplan og skyldes en kombinasjon av lavere låneopptak og høyere deflator (lønns- og prisstigning) på inntektssiden. Årsbudsjett

32 Investering og finansiering Kapittel Kapitalutgifter renter og avdrag I fylkesrådets forslag til Årsbudsjett 2012 er det gjort følgende anslag for postene under finanstjenester: Utgift/Inntekt Regnskap 2010 Opprinnelig budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Renter av eksterne lån Avdrag, lån Avsetning til disposisjonsfond Overføring til kapitalregnskap SUM UTGIFTER Renter av bankinnskudd Renter av fordringer Byggelånsrenter Rentekomp., skoleanlegg Rentekomp., transporttiltak Aksjeutbytte Bruk av disposisjonsfond SUM INNTEKTER Ut i fra de signaler som var i finansmarkedet før sommerferien, bygger Økonomiplan på en forutsetning om en gradvis økning av styringsrenten til et høyere og mer normalt nivå. Utover sommeren har det blitt, økende uro og usikkerhet i de internasjonale finansmarkedene. Dette har bl. a. ført til at Norges Bank ikke har gjort noen endringer i styringsrenten, verken på bankens møte i august eller i september. Usikkerheten har medført økende korte pengemarkedsrenter og marginen i forhold til styringsrenten fra Norges Bank har økt noe. I finansmarkedet forventes det nå at pengemarkedsrenten vil holde seg på dagens nivå ut året, eventuelt at den kan bli noe lavere ved slutten av året. Lån med fem års rentebinding kan nå fylkeskommunen oppta til rentebetingelser på i underkant av 4,0% p.a. Dette nivået er brukt som basis for fylkesrådets beregning av fylkeskommunens renteutgifter/-inntekter i Situasjonen internasjonalt, og spesielt i Eurosonen, gjør det utfordrende å skulle anslå hvilke rentebetingelser fylkeskommunen vil stå overfor i Ventelig vil en kunne regne med at rentenivået i 2012 blir noe lavere enn det en så for seg i Økonomiplan Fylkeskommunens likvide stilling er for tiden god. Den avkastning som denne likviditeten gir når den plasseres som bankinnskudd og pengemarkedsfond, er et betydelig inntektsbidrag til fylkeskommunen. Inntekter fra rentekompensasjonsordningene knyttet til skoler og fylkesveger gir også etter hvert et viktig bidrag. I tillegg har fylkeskommunen gjennom Hedmark fylkeskraft AS i 2011 fått overført 165 mill. kroner i kapital fra Eidsiva Energi AS i forbindelse med ny aksjonæravtale. Dette er forhold som også gjør at fylkeskommunens netto renteutgifter på kort sikt i mindre grad vil være påvirket av svingninger i rentenivået. For ytterligere å redusere usikkerheten for renteutgiftene, inngår fylkeskommunene avtaler om rentebinding. I 2011 er det avtalt rentebinding for om lag 58% av lånegjelden. For resterende 42% reguleres rentene i forhold til pengemarkedsrenten. (3 måneders markedsrente og p.t. rente som kan reguleres med 14 dagers varsel). Årsbudsjett

33 Investering og finansiering Kapittel 4 Fylkesrådet har med utgangspunkt i anslåtte økte renteinntekter fra Hedmark fylkeskraft AS og en forutsetning om god likviditet også i 2012, økt nivået for fylkeskommunens samlede renteinntekter/renterefusjoner i forhold til nivået i vedtatt økonomiplan, med ca. 7,5 mill. kroner. For refusjonene knyttet til rentekompensasjonsordningene er rentenivået knyttet til flytende rente i Husbanken. Den ligger for tiden noe under 3% p.a., dvs. noe lavere enn 3 måneders markedsrente som ligger noe over 3% p.a. På utgiftssiden er renteutgiftene holdt uendret i fra vedtatt økonomiplan. Rentenivået er som følge av finansuroen i Europa svært vanskelig å skulle anslå. Dette vil kunne gi som resultat at forutsetningene for både renteutgifter og renteinntekter vil kunne endre seg vesentlig i tiden fremover. Fylkesrådets vurdering er imidlertid at nettovirkningen for fylkeskommunen av slike endringer vil bli minimale, etter som utslagene i renteutgifter og renteinntekter, i stor grad forutsettes å oppveie hverandre Avdrag Fylkeskommunens samlede utgifter til avdrag på lån i 2012 er beregnet til 90,1 mill. kroner. Dette er som anslått i vedtatt økonomiplan. Ved vurdering av avdragstiden på nye lån, har fylkesrådet benyttet de avskrivningsperioder som er satt opp i Kommunal- og regionaldepartementets forskrifter for avskrivning av anleggsmidler. Med disse som utgangspunkt vil fylkeskommunens nye lån i 2012 kunne tas opp med 30 års avdragstid. Det er ikke budsjettert med avdrag på lån som tas opp i Dersom fylkeskommunen av markedsmessige årsaker skulle finne det fornuftig å gjennomføre låneopptaket for 2012 på et tidlig tidspunkt i året, vil det kunne bli aktuelt med 1 avdragstermin, tilsvarende 5 mill. kroner. I så fall vil fylkesrådet komme tilbake til dette i en egen sak om justeringer i 2012-budsjettet Aksjeutbytte I vedtatt økonomiplan er det for 2012 forutsatt et uttak av utbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS på 52,5 mill. kroner som var forutsatt disponert i driftsbudsjettet. Fylkestinget behandlet i møte 14. og 15. juni 2011, sak 31/11, ny aksjonæravtale for etablering av framtidig eier- og kapitalstruktur i Eidsiva Energi AS. Endringene som ble vedtatt, fører bl.a til et lavere utbyttenivå en tidligere. Dette kompenseres ved at en kapitalnedsetting på 1,5 milliarder kroner, lånes tilbake til Eidsiva Energi til en fast årlig rente (7%). Hedmark fylkeskrafts andel av kapitalnedsettingen er på 331,2 mill. kroner. Dette gir en årlig renteoverføring på 23,2. Med utgangspunkt i et anslått årlig utbytte på 43,1 mill. kroner, beregnes dette å gi en årlig overføring fra Eidsiva Energi AS til Hedmark fylkeskraft AS på 66,3 mill. kroner. Etter fylkesrådets syn vil det, med utgangspunkt i de økte overføringene, være grunnlag for økt bruk av utbytte-/rentemidler til å dekke opp prioriterte områder i 2012-budsjettet. Årsbudsjett

34 Investering og finansiering Kapittel 4 I forhold til vedtatt økonomiplan, foreslår fylkesrådet en økning i bruken av utbytte fra Hedmark fylkeskraft med 13,8 mill. kroner, til 66,3 mill. kroner. Ved utgangen av 2012 beregnes etter dette Hedmark Fylkeskraft sin kapital å være på ca. 17,9 mill. kroner. Dette er uendret fra Fylkesrådet vurderer at dette på kort sikt er en tilfredsstillende buffer, hensyntatt gjelds- og investeringsnivået en legger opp til i 2012 rentesikringen på store deler av de langsiktige lånene god likviditet, rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak, samt fond etter to kapitalnedsettelser i Eidsiva, gir betydelige renteinntekter som sikrer at svingninger i rentenivået ikke gir store utslag i fylkeskommunens netto renteutgifter. På lengre sikt er det fylkesrådets målsetting å styrke denne bufferen. Dette vil bli tatt opp til vurdering i forbindelse med rulleringen av Økonomiplan Likviditeten Likviditetssituasjonen i 2011 har utviklet seg positivt, og er i 2. tertial bedre enn for tilsvarende periode i Likviditetsoversikten etter 2. tertial 2011 viser at den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen hittil i år har ligget på ca. 620 mill. kroner. Dette er 50 mill. kroner over tilsvarende periode i I 2012 er det igjen forutsatt en noe høyere investeringsaktivitet sammenlignet med de siste 2 årene. Dette vil kunne medføre et høyere press på likviditeten, avhengig av når på året låneopptaket blir gjennomført. Fylkesrådets vurdering er imidlertid at fylkeskommunens likviditet også i 2012 vil være god, og at det ikke vil være nødvendig med noen ekstra tiltak for å styrke den Kapitalfondet I 2012 er det forutsatt tatt inn i kapitalfondet 20,0 mill. kroner fra Hedmark fylkeskraft etter kapitalnedsettelse i Eidsiva til å dekke investeringer knyttet til fylkesveger. Følgende oppstilling viser disponeringene i kapitalfondet fra : Mill. kroner Udisponert per ,5 Disponeringer i 2011 Inn, midler etter kapitalnedsettelsen, Eidsiva 40,0 Nord-Østerdal v.g. skole, investering -20,0 Investeringer, fylkesveger -20,0 Aksjer, fylkesmuseum -1,1 Aksjer, Atlungstad -0,2 Udisponert kapitalfond per ,2 Disponeringer i 2012 Inn, midler etter kapitalnedsettelsen, Eidsiva 20,0 Investeringer, fylkesveger -20,0 Udisponert kapitalfond per ,2 Årsbudsjett

35 Investering og finansiering Kapittel Momskompensasjonsfond I forbindelse med den gradvise overgangen til at all investeringsmoms fom skal føres i investeringsregnskapet, ble det i Økonomiplan skissert et opplegg for å sikre en gradvis tilpasning av fylkeskommunens driftsinntekter og driftsutgifter. Dette er videreført i vedtatt Økonomiplan , hvor det for 2012 er forutsatt en avsetning til momskompensasjonsfondet på 15,9 mill. kroner. I budsjettopplegget for 2012 er det forslått å bruke 9,5 mill. kroner fra momskompensasjonsfondet til utgifter i investeringsbudsjettet. ( I Økonomiplan ,0 mill. kroner) Momskompensasjonen fra investeringer anslås i 2012 til 63,1 mill. kroner. Av dette skal 37,9 mill. kroner (60%) føres til inntekt i investeringsbudsjettet og 25,2 mill. kroner (40%) føres i driftsbudsjettet. Dette er som skissert i vedtatt Økonomiplan Fondets størrelse ved utgangen av 2012 anslås til 25,7 mill. kroner. Etter vedtatt økonomiplan, vil fondet være avviklet ved utgangen av Årsbudsjett

36 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 5. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 5.1 Innledning Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak har et netto driftsbudsjett på 218,3 mill. kroner (brutto 244,6 mill. kroner) og omfatter: o Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter o Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp o Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse fylkeskommunale råd og utvalg o Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, div kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, ekstraordinært vedlikehold mv. 5.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Fylkeskommunens sentraladministrasjon har som overordnet mål å: o Utvikle den overordnede strategiske rollen for å sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør. o Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse. o Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne. Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. Sentraladministrasjonens hovedoppgaver er å være sekretariat for folkevalgte organer og politisk ledelse, utøve strategisk ledelse overfor fylkeskommunens virksomheter samt ivareta regionale utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver. Utfordringer og mål knyttet til fylkesdirektørens fagavdelinger for videregående opplæring, tannhelse, plan/miljø, kultur, næring/nyskapning, internasjonalt samarbeid og samferdsel er omtalt i kapitlene Politisk styring og ledelse Hedmark fylkeskommune har valgt en parlamentarisk modell for politisk styring og ledelse. Denne styringsmodellen ble innført med virkning fra oktober Fylkestingene har siden vedtatt å holde fast ved modellen, men med justeringer og tilpasninger vedtatt både høsten 2007 (sak 85/07), og nå sist i november 2011 (sak 64/11). Årsbudsjett

37 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 I tråd med kommunelovens bestemmelser har fylkestinget valgt et fylkesråd som i tillegg til å være den øverste politiske ledelse mellom fylkestingssamlingene også er øverste ledelse av fylkeskommunens administrasjon. Revidert reglement for delegert beslutningsmyndighet ble vedtatt i april 2011 (sak 10/11) Arbeidsgiverstrategi Personalpolitisk strategiplan for Hedmark fylkeskommune (vedtatt i fylkestinget i 2004, sak 009/04) redegjør for de personalpolitiske visjoner og hovedmålsettinger og omfatter følgende områder; ledelse, omstilling og endring, personalplanlegging, lønnspolitikk og livsfase- og seniorpolitikk. Handlingsplan for likestilling er knyttet til de personalpolitiske strategiplanene. Strategiplanen er under videreutvikling til en mer målrettet arbeidsgiverstrategi. Denne skal bidra til å styrke fylkeskommunen som pådriver og lagspiller i samfunnsbyggingen. Strategien skal bygge på fylkeskommunens uttalte verdier og ledelseskjennetegn. Verdiene er: Åpenhet Romslighet Engasjement Økt tilgjengelighet til fylkeskommunens tjenester, økt kvalitet på tjenesteproduksjonen og bedre tilpassede tjenester for brukerne skal stå i fokus i all omstillings- og endringsarbeid i fylkeskommunen. De ansatte er fylkeskommunens viktigste ressurs for å realisere fylkeskommunens målsettinger. Denne ressursen skal forvaltes på en best mulig måte, - for organisasjonen så vel som for den enkelte medarbeider. Hedmark fylkeskommune skal gjennom målrettet ledelse og med aktiv medbestemmelse fra de ansatte og deres organisasjoner være en moderne, formålstjenlig og verdifull organisasjon. Gjennom utviklingen av arbeidsgiverstrategien skal innsatsen styrkes i forhold til: Ledelse og lederutvikling Personal- og kompetanseutvikling Omstillings- og endringsevne Årsbudsjett

38 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel Administrativ drift Personal og organisasjonsutvikling Nr Delmål 1.1 Tilrettelegge for politisk og administrativ styring og organisering Kjennetegn på måloppnåelse Tilbakemelding fra fylkesdirektør og fylkesråd 1.2 Ledelse skal fremme ferdigheter, Ledere har gjennomgått relevant ledelses-utvikling trivsel og arbeidslyst hos ansatte tilpasset den enkeltes behov. Det er utviklet ny arbeidsgiverstrategi 1.3 Alle ansatte skal oppleve personlig og Det gjennomføres medarbeiderundersøkelse annet profesjonell vekst gjennom arbeidet i hvert år. Tiltak etter undersøkelsen er fulgt opp. Hedmark fylkeskommune Oppfølging av forvaltningsrapport for likestilling og etikk Prosedyrer for klage på eget arbeidsmiljø Videreutvikle strategier og varierte metoder for rekruttering Gjennomføre lokale lønnsforhandlinger Personalansvaret i Hedmark fylkeskommune er delegert den enkelte leder. Personal- og organisasjonsavdelingen er fylkesdirektørens stab for lederstøtte og organisasjonsutvikling. Avdelingen skal bidra til kontinuerlig utvikling av organisasjonen tilpasset målene som er satt. Avdelingen skal også bidra til at personalansvaret ivaretas på best mulig måte og slik at alle ansatte opplever personlig og profesjonell vekst. Arkivtjenesten Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 2.1 Profesjonalisere og optimalisere arkivtjenesten Økt kvalitet på oppgaveutførelse (avviksmåling) Økt tilfredshet med servicenivå (fornøyde brukere, jf brukerundersøkelsen) Gjennomført prosjekt Optimalisering av arkivtjenesten - kartlegging (gjennomføringsgrad) 2.2 Forvalte historiske arkiver etter krav i lovverket Fullført ordning/ katalogisering/ avlevering av eldre og avsluttede arkiver (gjennomføringsgrad). Gjennomført arkivformidlingstiltak (antall) 2.3 Tilrettelegge sak- og arkivsystem iht. endret lovverk og brukernes behov Planlagte utviklingsaktiviteter er gjennomført Økt tilfredshet med sak- og arkivsystem (fornøyde brukere, jf brukerundersøkelsen) 2.4 Innføre elektronisk arkiv og dokumenthåndtering i sentraladministrasjonen Planlagte aktiviteter er gjennomført (gjennomføringsgrad) Økt effektivitet innen dokumenthåndtering (tidsmåling) Fylkeskommunen har et sentralt arkiv for sentraladministrasjonen, med sentralt postmottak og elektronisk sak- og arkivsystem. Arkivet har ansvar for blant annet personalarkiv, Årsbudsjett

39 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 hjemmelsarkiv og et omfattende historisk arkiv, samt veiledningsansvar overfor fylkeskommunens videregående skoler, Hedmark Trafikk osv. Dokumentasjonshåndteringen i videregående skoler er et prioritert område. Arkivet skal sørge for at rettslige og forvaltningsmessige dokumentasjonskrav blir ivaretatt. Dette kan oppnås ved blant annet integrasjon mellom sak- og arkivsystemet og fagsystemer i skolene. Landets fylkeskommuner har samarbeidsplaner om denne utfordringen. Informasjonsteknologi Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 3.1 Bruken av informasjonsteknologi skal Oppdatert sentral utstyrspark bidra til effektiv og god Oppdatert klientplattform oppgaveløsning. Teknologien skal Integrerte løsninger understøtte fylkeskommunens prosesser, og løsningene skal være Ny nett-/publiseringsløsning kostnadseffektive, miljøvennlige, Oppdaterte fagsystemer/løsninger fleksible, driftssikre og oppdaterte. Oppdatert serverplattform Oppdatert telefoniløsning Tilfredse brukere (brukerundersøkelse) Gode innkjøps- og rammeavtaler IKT-avdelingen hos fylkesdirektøren koordinerer IT-satsningen og utvikler og drifter fylkeskommunens IT-løsninger som benyttes av over brukere. Foruten sentraladministrasjonen leveres det løsninger til de videregående skolene, Hedmark Trafikk, regionrådene, fylkestannklinikkene og fylkespolitikene. Det leveres også IT-tjenester til kommunene Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Engerdal og Våler. Kommunikasjonsstrategi Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 4.1 Implementering av Medietreningskurs skal gjennomføres for ledere og Kommunikasjonsstrategi sentrale ansatte basert på oppdatert Kommunikasjonsstrategi. Håndbok for grafisk profilprogram skal foreligge som et moderne redskap for fylkeskommunen og skal implementeres i organisasjonen. Presentasjonsbrosjyre for Hedmark fylkeskommune skal utarbeides på norsk og engelsk. Ny nettløsning er ferdig implementert i 2012 og det skal gjennomføres opplæring og samkjøring av organisasjonen i bruken av nytt publiseringsverktøy. Årsbudsjett

40 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 Innkjøpsfunksjonen Nr Delmål 5.1 Anskaffe de varer, tjenester, bygg og anlegg det er behov for, på en måte som bidrar til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid 5.2 Opptre som ansvarlig samfunnsaktør 5.3 Tilrettelegge slik at innkjøp blir så enkelt som mulig for brukerne i fagenheter og virksomheter 5.4 Bidra til leverandørutvikling og konkurransedyktige leverandører 5.5 Frigjøre ressurser til Hedmark fylkeskommunes kjernevirksomheter Kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføre gode anskaffelsesprosesser hvor konkurransen i markedet er utnyttet Gjennomføre innkjøpsaktivitetene med høy etisk integritet Sikre at leverandører overholder grunnleggende faglige- og menneskelige rettigheter Redusere problemet knyttet til sosial dumping Spesifisere og velge produkter og løsninger som er universelt utformet Spesifisere og velge produkter og løsninger som reduserer den totale miljøbelastningen Anskaffe varer og tjenester i henhold til gjeldende lover og regler Enkel tilgang til gode verktøy, maler, avtaler og annet Enkle prosedyrer for avrop Tilgang på rådgivning og kvalitetssikring ved behov Gjennomføre gode anskaffelsesprosesser med god tilbakemelding til bortvalgte tilbydere Gjennomføre gode anskaffelsesprosesser hvor konkurransen i markedet utnyttes Eiendomsforvaltning Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 6.1 Verdibevarende vedlikehold av fylkeskommunens bygningsmasse Fylkeskommunens bygningsmasse fungerer optimalt over hele byggets levetid Fylkeskommunens bygninger med høy verneverdi er tatt vare på for fremtiden Tilstandsvurderinger av bygningsmassen med tilhørende økonomiske konsekvenser er årlig forelagt fylkestinget 6.2 Utvikling av fylkeskommunens bygninger og eiendommer Brukerne har fått fremtidsrettede bygg med moderne arkitektur og stor funksjonalitet Prosjekter er utviklet og gjennomført i samsvar med lover, forskrifter, standarder og fylkeskommunens regler 6.3 Service: Skape et positivt Fornøyde brukere. førsteinntrykk som gir gode kundeopplevelser. Være en profesjonell og konkurransedyktig tjenesteleverandør som leverer tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Tenke nytt, ta initativ til å tilpasse, utvikle og skape nye tjenester. Effektivisering og kostnadsbesparelser for fylkeskommunale virksomheter. Årsbudsjett

41 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel Økonomiske rammer drift I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for budsjettåret 2012: Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Politisk styring og kontrollorganer Utgifter Inntekter Netto Revisjon Utgifter Inntekter Netto Administrasjon Utgifter Inntekter Netto Fellesutgifter Utgifter Inntekter Netto Drift av fylkeshuset Utgifter Inntekter Netto Div. eiendomsforhold Utgifter Inntekter Netto Ufordelte utg./tillegsbevilgning Utgifter Inntekter Netto Diverse råd og utvalg Utgifter Inntekter Netto Fordelte utgifter Utgifter Inntekter Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto Kort beskrivelse av tjenesteområdene: o 10 Politisk styring og kontrollorganer omfatter bl.a. fylkestinget, fylkesordfører, fylkesråd, ungdommens fylkesting, støtte til politiske partier, valg, diverse råd og utvalg og kontrollutvalget. o 11 Revisjon omfatter administrasjonsbudsjett for fylkesrevisjonen. o 12 Administrasjon omfatter administrasjonsbudsjett for sentraladministrasjonens staber og serviceenheter, samt Eiendom og Innkjøp. o 13 Fellesutgifter omfatter felles IT-systemer, sentrale opplærings-/utviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjon/hovedverneombud, fylkeskommunale lærlinger, bedriftshelsetjenester, div kontingenter/gebyrer, fellesannonsering mv. Årsbudsjett

42 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 o 14 Drift av fylkeshuset omfatter drift av fylkeshusets kantine, servicesenteret, renhold og generelle driftsutgifter knyttet til bl.a. bygningsmessig drift/oppfølging. o 15 Diverse eiendomsforhold omfatter bygningsmessige utgifter/inntekter knyttet til leieforhold, festeavgifter og idrettshaller (Ajerhallen, Stangehallen). o 16 Ufordelte utgifter/tilleggsbevilgninger rommer budsjettmidler til avsatt lønnsreserve til dekning av lønnsoppgjør i tillegg til fylkesrådets reservepost og fylkesrådets disposisjonspost. o 17 Diverse råd og utvalg omfatter budsjettrammer for Råd for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd. o 18 Fordelte utgifter omfatter forsikringer bygninger/utstyr, personforsikringer og pensjoner. Når det gjelder forsikring av bygninger, inngår dette i grunnlaget for internhusleieordningen. Følgende tabell viser forslag til endringer i budsjettrammer for hovedtjeneste 1 for 2012: Årsbudsjett

43 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Støtte til pol.partier, jf nytt godtgjreglement Midler til vedlh/utvikl av sak/arkivsystemet mv /1 Stilling ERP - Regnskap, midlertidig/ /1 Stilling, overtallighet - Regnskap % legestilling, dekning restbeløp Fylkesting-/Stortingsvalg Sentr serverrom/fhuset ERP-løsning invest/drift Flerkulturelle råd, utvidelse ant medl, skolering mv Kontingent til FoU og KS Tilkudd til regionalt samarbeid Frikjøpsavtale/FTU - Samles til Htj Ft 50/11 Drift/vedlh/adm - omdisponeringer Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SMP - driftsmidler ifm nye stillinger forvaltn.reformen Sekr - driftsmidler ifm nye stillinger forvaltn.reformen FREV - til Hedmark Revisjon IKS Fylkesrådets disposisjonspost SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Økt frikjøp fylkeshovedverneombud Ny stilling Kommunikasjon Red/eiendomsforvaltningen Prisjustering Gammel lønnsreserve Ny lønnsreserve Tilbakeføring til disp.post - Ny nettløsn+utredn togtrikk Ny nettløsn Forslag I tillegg til gjennomgående endringer som årsvirkning av lønnsoppgjøret i 2011, endrede pensjonssatser, avsatt lønnsreserve til dekning av lønnsoppgjøret i 2012 samt prisjustering til 2012-kroner, er det foreslått følgende endringer i 2012: Fylkestings- og stortingsvalg Avsatte midler til fylkestingsvalget i 2011 er tatt ut fra 2012 iht Økonomiplan IT-utstyr til sentralt serverrom i fylkeshuset Sentrale servere og nettverksutstyr er avgjørende for at kommunikasjonen internt i fylkeskommunen og ut mot omverdenen skal fungere. Det ble lagt inn 0,5 mill. kroner i årene 2010 og 2011 til reinvesteringer. I henhold til vedtatt økonomiplan tas disse midlene ut igjen fra Ny nettløsning Det ble i årsbudsjett 2011 lagt inn kr til anskaffelse av nytt internett/nettløsning. Disse midlene tas ut igjen fra 2012 og tilbakeføres fylkesrådets disposisjonspost. Årsbudsjett

44 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 Ny ERP-løsning Fylkeskommunens ERP-prosjekt (Enterprise Resource Planning) ble avsluttet sommeren I henhold til avtalen med systemleverandøren har Hedmark fylkeskommune holdt tilbake deler av kjøpesummen til alle systemene er innført og i drift, dvs til utløp av godkjenningsperioden for det siste systemet som ble satt i drift. Det er derfor i tråd med tidligere forutsetninger satt av netto 0,6 mill. kroner i 2012 til dekning av dette sluttoppgjøret. Frikjøpsavtaler fellestillitvalgte/hovedtillitsvalgte Budsjettet for sentrale frikjøp av fellestillitsvalgte og hovedtillitsvalgte har ligget på to steder, både under hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak og under hovedtjeneste 2 Utdanning. Disse budsjettpostene samles nå på et sted under tjeneste Rammen for sentrale frikjøp er i 2012 på 3,3 mill. kroner. Økt frikjøp av fylkeshovedvernombud Det er lagt inn økt frikjøp av fylkeshovedvernombudet fra 50 til 100%, med en styrking på 0,4 mill. kroner, jf. Økonomiplan Stilling Kommunikasjon For å sikre tilstrekkelig rådgivnings- og produksjonskapasitet, er det iht Økonomiplan lagt inn budsjettmidler til en ny stilling som kommunikasjonsrådgiver hos fylkesdirektøren/ Kommunikasjonsenheten, bla med bakgrunn i implementering av ny nettløsning for Hedmark fylkeskommune samt arbeidet med å skape felles design for hele fylkeskommunen. Den nye kommunikasjonsrådgiverstillingen skal bidra til å yte bedre og tettere bistand i hele organisasjonen. Drift- og vedlikehold/adm - omdisponering I henhold til FT-sak 50/11 om budsjettjusteringer 2011 er det i forbindelse med intern omorganisering av drift- og vedlikehold, foretatt en intern omdisponering av 70% stilling fra Hovedtjeneste 2 Utdanning til hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellestiltak med 0,5 mill. kroner. Interne omdisponeringer Dette er i hovedsak knyttet til ekstraordinært vedlikehold. Budsjettmidlene for ekstraordinært vedlikehold fordeles på tjenesteområdene 14 Drift av fylkeshuset, 22 Utdanning/skolebygg og 36 Tannhelse/tannklinikker. For 2012 foreslås rammen for ekstraordinært vedlikehold i hovedsak fordelt mellom hovedtjeneste 2 og 3. Støtte til politiske partier, jf nytt godtgjøringsreglement Iht vedtatt nytt godtgjøringsreglement skal støtten til politiske partier beregnes på samme måte som den statlige støtten til registrerte politiske partier i fylkene hjemlet i partiloven. I forhold til dagens støtteordning betyr dette en økning mellom ny og nåværende ordning på 1,4 mill. kroner som foreslås innarbeidet i budsjettet fra Det er foreløpig ikke beregnet hva de totale kostnadene vil bli knyttet til godtgjøringer og dekning av utgifter for fylkeskommunale ombud/tillitsverv iht det nye godtgjørelsesreglement. Dette vil fylkesrådet eventuelt komme tilbake til gjennom en budsjettjustering i Årsbudsjett

45 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 Midler til vedlikehold/utvikling av sak/-arkivsystemet mv Arkivtjenesten foreslås styrket med 0,1 mill. kroner knyttet til midler til vedlikehold og utvikling av sak-/arkivsystemet (oppgraderinger, tilpasninger og ny funksjonalitet), samt økte deponeringskostnader i forbindelse med avlevert fylkeskommunalt arkivmateriale hos Fylkesarkivet i Oppland. Stillingsjusteringer sentraladministrasjonen 1/1 stilling Regnskap/overtallighet 1/1 stilling Regnskap/ERP, midlertidig/2012, foreslås dekket ved bruk av tidligere avsatte midler ifm ERP-prosjektet (2010-regnskapet) Bedriftshelsetjenesten/lege, dekning av restbeløp knyttet til nyopprettet 30% legestilling, jf Årsbudsjett Flerkulturelle råd, utvidet antall medlemmer Fylkesrådet foreslår en oppjustering av budsjettrammen til Hedmark fylkes flerkulturelle råd til kr , jf FT-sak 13/10 der Hedmark fylkes flerkulturelle råd er utvidet fra til 7 medlemmer med personlige vara medlemmer (tidl av 5 medl. og 2 varamedl.). Div kontingenter mv Kontingentsatsen til FoU og KS for 2012 er totalt 4,6 mill. kroner. I budsjettet for Felles virksomhet i Østlandssamarbeidet i 2012 er kontingentandelen for Hedmark fylkeskommune foreslått til kr Budsjettet er korrigert i forhold til dette. Driftsmidler ifm nye stillinger/forvaltningsreformen I forbindelse med forvaltningsreformen fikk Hedmark fylkeskommune tilført 5,1 mill. kroner som årsverkskompensasjon, knyttet til økt behov for kompetanse som følge av reformen. 4,7 mill. kroner av disse midlene ble fordelt til dekning av lønnskostnader knyttet til opprettelsen av flere nye stillinger, mens et restbeløp på 0,4 mill. kroner ble holdt tilbake igjen sentralt inntil videre. Stillingen for forvaltning av høstbare viltarter og innlandsfisk tilføres 0,1 mill. kroner av tilbakeholdt restbeløp knyttet til driftsmidler for stillingen. Fylkesrevisjonen til Hedmark Revisjon IKS Det iverksettes ny revisjonsordning i Hedmark fylkeskommune fra med Hedmark Revisjon IKS som fylkeskommunens nye revisor. Dette skjer gjennom en virksomhetsoverdragelse av Hedmark fylkesrevisjon til Hedmark Revisjon IKS. Dette innebærer en reduksjon i revisjonsutgifter på om lag 1,0 mill. kroner. Budsjett for kontroll- og tilsynsorganene Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsorganer følger som vedlegg til fylkesrådets innstilling til fylkestinget, jf sak 16/11 fra Kontrollutvalget. Fylkesrådet foreslår et budsjett for Kontrollutvalg på kr , hvorav kr til Kontrollutvalget og kr til Kontrollutvalgssekretariatet Innlandet. Dette er en videreføring av budsjettrammen for 2011, oppjustert for lønns- og prisvekst. Eventuelle konsekvenser av vedtatt nytt godtgjøringsreglement er foreløpig ikke innarbeidet. Årsbudsjett

46 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 I foreslått oppdragsavtale mellom Hedmark Revisjon IKS og Hedmark fylkeskommune, er det lagt til grunn en budsjettramme for kjøp av revisjonstjenester fra Hedmark Revisjon IKS på kr Fylkesrådets disposisjonspost Rammen for fylkesrådets disposisjonspost er i 2012 på 6,0 mill. kroner. Av denne foreslår fylkesrådet følgende tiltak finansiert: IB-linje, Elverum vgs, utredning Scenekunst Hamarregionen, tilskuddsordn Atlungstad, matching tilskudd fra Riksantikvaren Røros Bergstad Circumferensen 0,40 mill. kroner 0,25 mill. kroner 0,20 mill. kroner 0,15 mill. kroner De resterende 5,0 mill. kroner holdes tilbake for å ha et handlingsrom og en fleksibilitet gjennom året til å kunne løse uforutsette utfordringer gjennom året. Reduksjon/eiendomsforvaltningen Den totale rammen til eiendomsforvaltningen er redusert med 1,9 mill. kroner som bidrag til totalsalderingen. Reduksjonen er fordelt mellom hovedtjenestene 1,2 og 3 og er knyttet til ekstraordinært vedlikehold, diverse eiendomsforhold/leie og innsparinger i administrasjonen. Ekstraordinært vedlikehold/oppgradering bygningsmasse Det er avsatt en ramme for ekstraordinært vedlikehold på 5,5 mill. kroner for Budsjettmidlene for ekstraordinært vedlikehold er for 2012 fordelt slik: Tjenesteområde 14 Drift av fylkeshuset: Tjenesteområde 22 Utdanning/skolebygg: Tjenesteområde 36 Tannhelse/tannklinikker: 0,04 mill. kroner 4,82 mill. kroner 0,66 mill. kroner Det vises imidlertid til ekstrasatsingen i 2009 i forbindelse med regjeringens tiltakspakke der bevilgningen til ekstraordinært vedlikehold ble økt med i alt 28,2 mill. kroner som et engangstilskudd. I tillegg ble det ekstraordinære bygningsvedlikeholdet styrket i 2011 med et engangstilskudd på 3,5 mill. kroner i forbindelse med FT-sak 30/11 om disponering av fylkeskommunens overskudd i Dette har bidratt til å redusere det totale vedlikeholdsetterslepet. Lønnsreserve 2012 Det er lagt inn lønnsreserve på 30,5 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kapittel 2.3. Årsbudsjett

47 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel Investeringsprosjekter Sentraladministrasjon/Fellestiltak Prosjektering/Generalplaner/Forprosjekt Midlene skal dekke utgifter til generalplan-/forprosjektarbeid som skal danne grunnlag for valg av alternativ, beregning av kostnader og realistiske framdriftsplaner for aktuelle prosjekter. I 2012 vil det spesielt bli jobbet med å utarbeide planer for skilting og sikring av våre bygg. Fylkeshuset, oppgradering I tråd med økonomiplan , foreslår fylkesrådet en bevilgning på 1 mill. kroner til oppgraderinger i Dette forutsettes å dekke behov knyttet til sikkerhetsprosjektet. Samlet kostnadsanslag for tiltaket er i størrelsesorden 3 mill. kr eks mva. Universell utforming Dette er en videreføring av prosjektet framtidas videregående skole, oppgradering av skolebygg. I Årsbudsjett for 2012 foreslår fylkesrådet å avsette 2,0 mill. kroner til gjennomføring av kartlegging og bygningsmessige tiltak knyttet til Universell utforming, jfr. Økonomiplan Hovedmålet for prosjektet er at alle fylkeskommunale bygg skal være tilgjengelig for alle. Målet er å kartlegge alle eksisterende bygg som ikke er nybygde eller skal totalrenoveres i nær framtid. Kartleggingen skal være grunnlaget for, i samråd med Hedmark fylkeskommunes Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF), utarbeidelse av en handlingsplan. For 2012 videreføres det kartleggingsarbeid som ble startet opp i I tillegg gjennomføres enkelte bygningsmessige tiltak for å imøtekomme kravene. Energiøkonomisering (enøk) Investeringer går med til å realisere deler av påvist enøk-potensiale i den fylkeskommunale bygningsmassen. Siden 2000 er det bevilget til sammen 8 mill. kroner til ulike enøk- tiltak. Fylkestinget vedtok i sak 58/09 Energi- og klimaplanen i september Ett av målene her er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10% innen For å nå denne målsettingen foreslo fylkesrådet derfor allerede i 2010 å øke bevilgningen innenfor dette området med 1 mill. kroner, til 1,5 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår at dette nivået videreføres i 2012, jfr. økonomiplan Det er i tillegg gitt tilsagn om støttemidler fra Enova på til sammen 1,56 mill. kroner i perioden Midlene utbetales når tiltakene er ferdigstilte. I tillegg til investeringstiltakene, blir det i 2012 satt i gang opplæring i energiøkonomisering for det tekniske driftspersonellet. En vurdering av den økonomiske innsatsen for å nå målet Årsbudsjett

48 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 5 om 10% reduksjon i energibruken innen 2015 vil en komme tilbake til i neste økonomiplanrullering Brannforebyggende tiltak Det er kartlagt avvik/mangler knyttet til brannsikkerheten i fylkeskommunens bygningsmasse. Kostnadene for å rette opp dette er anslått til ca. 40 mill. kroner i Fram til 2012 er det bevilget 13 mill. kroner til formålet. Fylkesrådet ser det som svært viktig at fylkeskommunens bygningsmasse har et sikkerhetsnivå som det ikke skal kunne reises tvil om har den sikkerhetsstandard som dagens regler foreskriver. I tråd med økonomiplan foreslår derfor fylkesrådet en bevilgning på 5 mill. kroner i 2012 som er planlagt å gå til brannforebyggende tiltak ved Stange videregående skole, Solør videregående skole, Kunstbanken og Trysil videregående skole. Årsbudsjett

49 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 6. UTDANNING 6.1 Innledning, overordnede mål Generelt Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6972 elever per Dette er 90 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår. Befolkningsframskriving fra statistisk sentralbyrå (jfr. Økonomiplan ) viser at antall åringer vil synke med ca. 2 % frem til 2015, med størst nedgang fra Pr 1. oktober 2011 er det registrert 518 nye lærekontrakter i Hedmark. Totalt er det registrert 1388 hedmarkinger med godkjent lærekontrakt. Det er avlagt 611 fag- /svenneprøver og kompetanseprøver. Av disse er 258 praksiskandidater (oppl. 3.5 voksne/privatister) I september 2011 hadde vel 400 voksne opplæringstilbud i regi av de videregående skolene og Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring. Så lenge tilbudene til voksne settes i gang på ulike tider på året, kan det være vanskelig å sammenligne tall pr. en fast dato. Oppfølgingstjenesten (OT) skal følge opp ungdom i aldersgruppa år som ikke er i fylkeskommunal videregående opplæring. Totalt var 1814 ungdommer i kontakt med OT skoleåret 2010/11. Dette er om lag 200 færre enn foregående skoleår. Ved slutten av skoleåret stod 215 ungdommer uten tilbud mot 307 forrige år. Det er igangsatt et arbeid med å se på organiseringen av OT, revidering av mål- og strategiplan og ressursene innenfor tjenesten. Dette er en følge av gjennomført forvaltningsrevisjonsprosjekt. Elevinntaket 2011 Alle søkere med ungdomsrett fikk opplæringstilbud jfr. opplæringsloven. Pr var andelen innfridde førsteønsker (både programområde og skole) 88,4 %. Tilsvarende tall for 2009 og 2010 var 88,0 % og 88,9 %. Spesialundervisning I 2010 ble det gjennomført en evaluering av spesialundervisningen i Hedmark. Fylkeskommunen er nå i gang med flere tiltak som skal ha effekt på de optimaliseringspunktene som evalueringen kom fram til. Når det gjelder økonomi knyttet til dette området er det en stor utfordring i Hedmark at antall elever med omfattende tilretteleggingsbehov har vært sterkt økende de siste årene. Signaler fra andre fylker viser det samme. Opplæring i institusjoner Alle inngåtte avtaler med institusjoner og kommuner er sagt opp og nye avtaler skulle tre i kraft f.o.m Nye politiske signaler medfører at gjeldende avtaler prolongeres ut skoleåret 2011/12. Årsbudsjett

50 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Minoritetsspråklige elever har i følge opplæringslovens 3-12 rett til særskilt norskopplæring eller morsmålsopplæring inntil de har tilfredsstillende kunnskaper i norsk til å følge vanlig opplæring i skolen. Det er skolene som fatter enkeltvedtak og organiserer dette. I henhold til lovverket kan ikke økonomi brukes som argument for å avslå en slik rettighet. Læreplasser Det er pr. 1. oktober registrert 1388 hedmarkinger med godkjent lærekontrakt. Det er fortsatt mangel på læreplasser innenfor flere fagområder i offentlig sektor. Innen privat sektor er det bransjene bygg- og anlegg og teknikk- og industriell produksjon som mangler flest læreplasser, ca. 150 søkere med rett står uten registrert læreplass. Læreplassituasjonen tilsier at det for skoleåret 2011/12 blir nødvendig å sette i gang alternative VG3 tilbud for ca. 70 ungdommer. Fagprøver Det har de siste årene vært en jevn økning i antall avlagte fagprøver. Dette har sammenheng med at det er igangsatt mange voksenopplæringstilbud, og at det har vært en jevn økning av inngåtte lærekontrakter. Prognosene viser at det vil bli avlagt mellom 900 og 1000 fagprøver i Prøvenemnder Prøvenemndene oppnevnes av fylkeskommunen etter forslag fra partene i arbeidslivet og yrkesopplæringsnemnda, og gjennomfører årlig ca. 900 fag-/svenneprøver samt kompetanseprøver. Prøvenemndene brukes også som yrkesutvalg, og til faglige spørsmål knyttet til godkjenning av lærebedrifter. Nye prøvenemndene skal oppnevnes for perioden Fylkeskommunen skal sikre at prøvenemndene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse (jf opplæringslovens forskrift 3-56). Dette vil kreve ekstra ressurser, spesielt i 2012, da dette er første året for de nye prøvenemndsmedlemmene. Opplæring for voksne Helhetlig plan for voksenopplæring i Hedmark ( Viten og vilje Voksnes læring ) ble vedtatt i desember i Det er satt i gang flere tiltak for å realisere planen. Det mest omfattende tiltaket var etableringen av sentrene for voksnes læring i alle regionene, henholdsvis ved Nord-Østerdal, Elverum, Storhamar og Sentrum videregående skoler. I tillegg er det etablert et fylkesdekkende senter for nettundervisning ved Trysil videregående skole. Fengselsundervisning Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler. Skarnes og Storhamar videregående skoler er ansvarlig for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten. Fagskole Opprettelsen av fagskolen Innlandet er en viktig satsing for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Hedmark fylkeskommune vil årlig yte 2 mill. kroner til Fagskolen Innlandet for å videreutvikle kvaliteten og bredden i fagskoletilbudet i innlandet. Årsbudsjett

51 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel Hovedutfordringer, mål og strategier Hedmark fylkeskommune er blant de beste fylkene i landet når det gjelder å få elever til å fullføre hele skoleår. KOSTRA-tall viser at andelen elever som sluttet per i skoleåret 2010/2011 var på 3,7. Dette er et lavt tall sammenlignet med resten av landet. Hedmarkselevene som får læreplass gjør det godt når de går opp til fagprøve, og det er få som avbryter opplæring i bedrift. Hedmark fylkeskommune startet sommerskole for elever og lærlinger på yrkesfag som hadde strøket til standpunkt/eksamen i enkeltfag sommeren Fokus har vært på fellesfag i Vg1 og Vg2. Resultatene fram til nå har vært meget gode og gitt flere mulighet til å fullføre videregående opplæring. Mange andre fylker i landet har vist interesse for denne satsingen og har startet lignende tilbud. Prosjektet Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte (KLL) ble startet høsten 2009 i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Prosjektet har som hovedmål å forbedre gjennomstrømningen og læringsutbytte i videregående opplæring innen både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, samt å videreutvikle lærerens autoritet gjennom å øke kompetansen i klasseledelse og undervisningsforløp. I løpet av 2010 ble sju skoler med i prosjektet med totalt ca. 600 lærere. Prosjektet er treårig. Prosjektet har dannet grunnlag for nasjonale føringer for ulike satsinger på dette området. Mål og strategier Styringsdokumentet for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune er Opplæringspolitisk plattform (OPP). Dette plandokumentet omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring og er bygd opp rundt fire overordnede mål knyttet til o bedre gjennomføring med bedre resultat o inkludering og opplevelse av mestring o regional utvikling o heving av utdanningsnivå i Hedmark Hovedutfordringene for videregående opplæring i Hedmark er sett opp mot de fire overordnede målene i OPP. Et viktig element i OPP er at det for hvert mål er angitt resultatindikatorer som måler graden av måloppnåelse. Arbeidet med å videreutvikle resultatindikatorer og måltall er en kontinuerlig prosess. For å kunne analysere disse og avdekke hvilke tiltak som gir bedre resultater, er det viktig å bygge opp analysekompetanse. For å følge opp skolens resultater/utvikling gjennom året er det satt i gang en pilot hvor en prøver ut et nytt digitalt verktøy. Innenfor videregående opplæring er det Hamar katedralskole som piloterer dette virksomhetsstyringsverktøyet. Sentralt i denne piloten er å vurdere dagens resultatindikatorer innenfor videregående opplæring og legge til rette for at disse og eventuelt nye kan følges opp i løpet av et virksomhetsår. Årsbudsjett

52 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Hovedutfordringen innenfor dette overordnede målet er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift. I forbindelse med OPP har fylkestinget vedtatt et mål om at gjennomføringsgraden skal økes til minst landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Strategier fra OPP: o utvikle kvalitetssystem, rapportering og analyse/analysekompetanse o involvere og ansvarliggjøre skolene o pedagogisk utvikling med fokus på klasseledelse og vurdering o legge til rette for et større mangfold av læringsarenaer o utvikle gode samarbeidsrelasjoner med foresatte o videreutvikle samarbeidet med kommunene om det 13-årige skoleløpet o profesjonalisere lærerrollen ved å nyttiggjøre andre yrkesgruppers kompetanse i skolene Tabellen nedenfor viser andel elever som har fullført og bestått, fraværsprosent og andel elever som har sluttet i løpet skoleårene 2009/10 og 2010/2011 (tall fra SATS skole): Resultatindikator Resultat 2009/2010 Resultat 2010/11 Prosent fullført og bestått av elever pr ,0 80,5 Samlet fravær fra skolen i prosent (gjsn) 7,9 7,9 Andel elever sluttet etter ,8 3,7 Tallene viser en liten nedgang i prosentandelen bestått og at fraværet er uforandret. Andelen elever som sluttet ved de videregående skolene etter 1.oktober 2010 er også nesten uforandret i forhold til Det jobbes aktivt på alle skolene med å øke andelen elever som fullfører og består. Alle skolene innarbeider tiltak i sine utviklingsplaner for det kommende skoleåret innenfor områder som gjennomføring, fravær og andel elever som slutter (jfr. kapittel 6.3). Tiltakene skal være basert på erfaringene fra forrige skoleår og gjennomgås i den årlige styrings- og utviklingsdialogen med skolene. Fylkeskommunen har utviklet indikatorer for å synliggjøre diverse utviklingstrekk i videregående opplæring. Dette har dannet grunnlag for samarbeidsmøter mellom fylkeskommunen og kommunene i alle regionene. Det er enighet om å videreføre og videreutvikle dette tiltaket. Opplæringspolitisk plattform har en resultatindikator som viser elevenes karakterutvikling i det videregående opplæringsløpet sammenlignet med gjennomsnittskarakterene ved opptak. Figuren viser endring fra gjennomsnittskarakterer ved opptak til gjennomsnittskarakterer pr. trinn for elever på studieforberedende (sf) og yrkesfaglig (yf) utdanningsprogram skoleåret 2009/10 ved alle videregående skoler: Årsbudsjett

53 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Nedgangen i karakternivået på studieforberedende utdanningsprogram er særlig stor på Vg1. Dette er ikke uventet siden elevene møter en stor teorimengde og større faglige krav i dette utdanningsprogrammet. Det er stor variasjon i karakterutviklingen mellom skolene. Det en positiv utvikling på Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram i forhold til året før. For studieforbedende utdanningsprogram er det en bedring i karakterutviklingen når det gjelder Vg2 og Vg3 i forhold til året før. Skolene har spesielt fokus på dette og setter egne måltall. Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden. For elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre innenfor normert tid, eller av andre grunner er utenfor videregående opplæring, er det viktig med alternative tilbud. En annen utfordring i forhold til gjennomføring, er minoritetsspråklige elever. I følge prognoser fra SSB vil innvandrerbefolkningen øke sterkt i årene framover. Mange av de minoritetsspråklige elevene som starter i et ordinært opplæringstilbud, mislykkes i forhold til gjennomføring. Dette skyldes hovedsakelig språkutfordringer, men også mangelfull basiskompetanse og forskjellig innhold/nivå i grunnskoleopplæringen i hjemlandet. Eventuelt behov for spesialundervisning er dessuten vanskelig å fastslå så lenge språkutfordringen er det mest fremtredende. Derfor er det opprettet egne innføringstilbud for denne målgruppen i Hamar, Elverum og Nord-Østerdal i samarbeid med kommunene. Det vil bli vurdert å opprette tilsvarende tilbud Glåmdalsregionen dersom behovet er tilstede Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Innenfor dette hovedmålet er særlig karriereveiledning, sosial trygghet og trivsel, et læringsmiljø preget av ro og orden og faglig veiledning som prioriteres av skolene. I stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen, er det definert nasjonale resultatindikatorer basert på spørsmål i den årlige elevundersøkelsen. Årsbudsjett

54 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Strategier i OPP: o skape bedre grunnlag for riktige utdanningsvalg o utvikle bedre vurderingspraksis o gjennom IKT bedre motivasjon og læringsbytte hos elevene o bevisstgjøre elever og ansatte på viktigheten av et godt læringsmiljø Resultatet fra elevundersøkelsen viser at Hedmark i hovedsak ligger på landsgjennomsnittet innenfor karriereveiledning, sosial trygghet og trivsel. Det er særlig innenfor områdene trivsel med lærerne og faglig veiledning at Hedmark har et forbedringspotensial. Skolene har spesielt fokus på dette og setter egne måltall Videregående skoler skal være aktive samarbeidsparter i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling En av de store utfordringene innenfor dette hovedområdet er å få til et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor både for å etablere flere læreplasser og å skaffe lærlinger innenfor fag som har et stort behov for rekruttering. Videregående opplæring har videreutviklet dokumentasjonssystemet knyttet til faget Prosjekt til fordypning, som ivaretar rammene for samarbeidet mellom skolene og potensielle lærebedrifter. Kompetanseutvikling har vært prioritert både i skolene, opplæringskontorene og bedriftene. Det kan synes som om formidlingen til bedrift tar for lang tid siden flere søkere faller fra i løpet av formidlingsprosessen. Det ble i 2011 bevilget midler fra den statlige tiltakspakken for å stimulere til tidligere formidling. Formidlingstall fra viser at stimuleringstilskuddet har gitt gode resultater. Fylkesrådet vil derfor legge vekt på å videreutvikle samarbeidet mellom bedriftene, skolene og videregående opplæring. Det er i 2011 gjennomført en evaluering av ordningen knyttet til grunnkompetanse (opplæringskontrakt i bedrift, OLK og opplæringsavtale i skole; OLA). Det er 57 løpende kontrakter mot grunnkompetanse, men elevgrunnlaget tilsier at det bør økes. Kostnader pr. lærekandidat er det samme som for en lærling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Voksne med lang og allsidig praksis kan etter 3.5 i opplæringsloven avlegge fag- og svenneprøve. Det er fylkeskommunen som skal godkjenne praksisen før det avlegges fagprøve. Et mål er å utnytte skolenes fagkompetanse innenfor sine spesialområder, slik at denne praksisvurderingen skjer på tilsvarende måte som realkompetansevurderingen. Det er en utfordring å gi opplæringstilbud i tråd med brukernes ønsker, forutsetninger og livssituasjon. Den vedtatte helhetlige planen for voksenopplæring Viten og vilje voksnes læring inneholder strategier og en handlingsplan som skal bidra til å nå dette målet. Et av de sentrale tiltakene er opprettelsen av regionale sentre for voksnes læring, som blant annet skal bidra til nærhet til brukere og effektiv saksbehandling. Årsbudsjett

55 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Opprettelsen av Fagskolen Innlandet er en viktig satsing for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Hedmark fylkeskommune vil årlig yte 2 mill. kroner til Fagskolen Innlandet for å videreutvikle kvaliteten og bredden i fagskoletilbudet i innlandet. 6.3 Særskilte satsingsområder Tiltak for gjennomføring Hovedsatsningsområdet innenfor videregående opplæring er gjennomføring. Alle tiltak er i hovedsak rettet mot dette. NY GIV er en nasjonal satsing ledet fra Kunnskapsdepartementet (KD). Målsetningen er å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring. Prosjektet er treårig, med oppstart januar NY GIV består av tre delprosjekter, NY GIV Overgangsprosjektet, NY GIV Oppfølgingsprosjektet og NY GIV Statistikkprosjektet. NY GIV Overgangsprosjektet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunen om de svakest presterende elevene NY GIV Oppfølgingsprosjektet har som målsetning en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. NY GIV statistikkprosjektet skal implementere et nytt indikatorsett på gjennomføring og frafall i videregående skole. Indikatorene skal måle årlige overganger fra 10.trinn og i videregående opplæring, frafall i videregående opplæring, gjennomføring etter fem/seks år, samt antall elever som slutter i løpet av skoleåret. I prosjektet NY GIV er det utarbeidet nasjonale mål og indikatorer. Mål og indikatorer for Hedmark blir vedtatt i egen sak i Fylkestinget i desember Indikatorer/ Overganger Status nasjonalt 2010 Nasjonale målsettinger Status Hedmark 2010 Forslag målsetting Hedmark trinn - Vg.1 96,6% 96,2% Vg.1 Vg.2 83,8% +2% poeng 83,0% +2%poeng Vg.2 Vg.3/læreplass 79,9% +2%poeng 76,2% +4%poeng Vg.3 læreplass/ 70,8% +2%poeng 75,5% +0%poeng yrkeskomp./studiekompetanse Gjennomført vgo etter fem år 70% 75% i % 73% Fylkestinget vedtok i sak 30/11 å avsette 20 mill. kroner til prosjektet Ny GIV. Disse midlene er disponible i prosjektperioden til og med budsjettåret I arbeidet med å iverksette tiltak og fordele midlene er det lagt vekt på at midlene skal brukes på en kostnadseffektiv måte. Midlene til Ny GIV fordeles på følgende prosjekter: Årsbudsjett

56 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Kompetanseutvikling og kompetanseoverføring. Praksisretting av fellesfag. Nye modeller for opplæring og oppfølging av svakt presterende elever. Etablering av et pedagogisk støtteteam. Nye opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål. Andre satsingsområder Vurdering for læring Utdanningsdirektoratet satte i gang en fireårig satsing på vurdering for læring høsten Den overordnede målsettingen er å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål. Det skal skje gjennom økt kompetanse og forståelse for vurdering som metode for læring. Det er fem skoler og to lærebedrifter i Hedmark som deltar i dette prosjektet. Skoletrøkk Prosjekt SKOLETRØKK i videregående skole er et tiltak for elever i Vg1 som har behov for ekstra hjelp i fellesfagene innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Fylkesrådet vedtok i sak 170/10 disponering av 1,5 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonspost til prosjektet for gjennomføring skoleåret 2010/11. Tiltaket videreføres i skoleåret 2011/2012. Prosjektene Vår skole og Ungdom i farta Prosjektene er satt i gang ved tre av våre videregående skoler. Målet er at ungdom som ikke er i opplæring får et tilbud som gjør de i stand til å søke ordinært tilbud det påfølgende året. Tilbudet er en kombinasjon av praktisk og teoretisk opplæring. I mange tilfeller er praksisen ute i bedrift. NAV er en viktig samarbeidspartner for disse tilbudene. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) har en viktig rolle i satsingen på økt gjennomføring i videregående opplæring. Hedmark har store utfordringer når det gjelder ungdom som ikke gjennomfører videregående opplæring eller gjennomfører uten å oppnå planlagt kompetanse. Det arbeides aktivt med å utvikle tilbud for elever som ikke er i opplæring. Spesialundervisning På bakgrunn av evalueringen av spesialundervisningen i Hedmark er det planlagt og satt i gang følgende tiltak: Utarbeide en håndbok for spesialundervisning i Hedmark, som skal brukes av alle som jobber innenfor feltet. Formalisere kontakten mellom PP-tjenesten og skolene med fokus på tilpasset opplæring og spesialundervisning for å sikre felles forståelse og praksis. Etablere eget samarbeidsforum på tvers av PP-kontorene. Kartlegge skolenes kompetanse innen spesialundervisning og tilpasset opplæring som utgangspunkt for igangsetting av kompetansetiltak. Hospitering i fag- og yrkesopplæring Hedmark fylkeskommune deltar i et nasjonalt prosjekt. Seks fylkeskommuner har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet startet opp utprøving av forskjellige modeller for Årsbudsjett

57 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 hospiteringsordninger i flere utdanningsprogram. I Hedmark prøves det ut to modeller for hospitering innenfor utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag, hvor 43 lærere, instruktører og ledere er med. Prosjektet varer fram til sommeren Styrking av fag- og yrkesopplæringen De tre siste årene har fagopplæring blitt styrket gjennom regjeringens tiltakspakke. Denne styrkingen er videreført i forslag til statsbudsjett for 2012 med 8,7 mill. kroner. 3,5 mill. kroner av disse midlene er avsatt til økningen i antall fagprøver. Resten av midlene skal brukes til tidlig formidling, utvikle formidlingsprosessen i samarbeid med skolene og ekstra tilskudd til nye lærebedrifter. 0,9 mill. kroner foreslås brukt til Prosjekt fullføring hvor lærlinger/elever som har strykkarakter i ett eller flere fag får tilbud om å ta opp igjen faget. 6.4 Økonomiske rammer drift Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for budsjettåret 2012: Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Administrasjon og fellestutgifter Utgifter Inntekter Netto Fagopplæring Utgifter Inntekter Netto Videregående skoler Utgifter Inntekter Netto Landslinjer Utgifter Inntekter Netto Utdanningsprogrammer Utgifter Inntekter Netto Skole- og arbeidsforbered. kurs Utgifter Inntekter Netto Internatdrift Utgifter Inntekter Netto Gårds- og skogsdrift Utgifter Inntekter Netto Annen opplæringsvirksomhet Utgifter Inntekter Netto Fengselsundervisning Utgifter Inntekter Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto Årsbudsjett

58 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Endringene innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning er kommentert nærmere under kapitlene 6.41 og Sentralt budsjett - hovedtjeneste 2 Undervisning Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til sentralt budsjett for 2012 fordelt på tjenestegrupper: Tjenestegruppe Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Administrasjon Utgifter Inntekter Netto Eksamensordning Utgifter Inntekter Netto Oppfølgingstjenesten Utgifter Inntekter Netto Spesialundervisning Utgifter Inntekter Netto Gjesteelever Utgifter Inntekter Netto Fellestiltak Utgifter Inntekter Netto Omstillingstiltak Utgifter Netto Fagopplæring Utgifter Inntekter Netto Opplæring og skoledrift Utgifter Inntekter Netto Teknisk fagskole Utgifter Inntekter Netto Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet Utgifter Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto De sentrale budsjettpostene omfatter i hovedsak eiendomsforvaltning, gjesteoppgjør, eksamensordning, spesialundervisning, fagopplæring, oppfølgingstjeneste, PC-ordning, gratis læremidler, voksenopplæring og prosjekter. Bortsett fra eiendomsforvaltning, gjesteoppgjør, fagopplæring og institusjonsundervisning, fordeles mye av midlene til skolene i løpet av budsjettåret. Årsbudsjett

59 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Tabellen nedenfor viser foreslåtte endringer innenfor sentralt utdanningsbudsjett: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer VGO - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ Tilbudsmidler, elevnedgang Korr red. tilbudsmidl Eliteserieavt - omdisp tiltakspl vgo/økt gjføring Eliteserieavt - avsluttes, ompri til tilbudsmidler Undervisn sos/med.inst. - ny statlig avtale fra høst Redusert aktivitet SAK-tilbud Fagskolen Innlandet, jf FT-sak 11/ IB-linje, Elverum vgs Fagprøver, økte utgifter Ekstraord tiltaksmidl, ompri til fagprøver Skolering nye prøvenemndsmedl Utviklingsmidler til skolering nye prøvenemndsmedl Gjesteelever tilrettelagt (spes.underv.) Gjesteelever inst.undervisn Spesialunderv, "nulle" ut red i økpl for Undervisn sos/med.inst Spesialundervisning KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Økt gjennomføring Årsvirkning lønn Interne omdisponeringer Frikjøpsavtale/FTU - Samles til Htj Ft 50/11 Drift/vedlh/adm - omdisponeringer Eksterne leieforhold/bygninger Red/eiendomsforvaltningen Prisjustering Forslag I tillegg til gjennomgående endringer som årsvirkning av lønnsoppgjøret i 2011, endrede pensjonssatser i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK) og prisjustering til 2012-kroner, er det foreslått følgende endringer i 2012: Aktivitetskorrigeringer skoleåret 2011/2012 Dette er midler som er trukket ut av fordelingsrammen til skolene for Midlene tilføres de sentrale tilbudsmidlene slik at hovedtjenesten går i netto null og skyldes at elevtellingen skoleåret 2011/12 ( ) viser 41 plasser og 98 elever færre for 2010/12. Årsbudsjett

60 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Tilbudsmidler, elevnedgang Som følge av kriterieutslagene i inntektssystemet knyttet til antall åringer og søkere til yrkesfag samt Hedmark fylkeskommunes relative andel av disse gruppene i forhold til landet for øvrig, foreslås det å redusere tilbudsmidler under hovedtjeneste 2 Utdanning med 1,7 mill. kroner ut over forutsetningene i økonomiplan Dette berører ikke skolenes budsjettrammer. Begge kriteriene for reduksjon er knyttet til utdanningsområdet. Etter denne reduksjonen og før en beregner kostnader til alternative Vg3-tilbud, er det i ,4 mill. kroner: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer VGO - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ Korr red. tilbudsmidl Tilbudsmidler, elevnedgang SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag Alternativt Vg3-tilbud er lovfestet for elever som ikke har fått lærekontrakt. Antall ungdommer i denne kategorien er 150. Kostnadene til dette tilbudet i skole vil utgjøre ca. 6 mill. kroner for 2012 dersom 70 av disse tar imot tilbudet. Dette betyr at det gjenstår 1,4 mill. kroner til eventuelle tilbudsendringer. Eliteserieavtaleordningen avsluttes, omprioriteres til tilbudsmidler/vgo I forbindelse med økonomiplan ble det vedtatt å overføre midlene til eliteserieavtalene til VGO ved Oppfølgingstjenesten. Disse midlene omdisponeres nå til tilbudsmidler. Institusjonsundervisningen Det var beregnet å redusere utgiftene til institusjonene med 5 mill. kroner med nye avtaler f.o.m Politiske signaler har medført at gjeldende avtaler prolongeres ut skoleåret og at det kan bli aktuelt å innføre en ny finansieringsordning fra høsten Nye avtaler/ny finansiering fra høsten 2012 beregnes å gi en besparelse på 2,3 mill. kroner i Reduksjon av SAK-tilbud/alternative tilbud fra høsten 2012 Kapasiteten innen skole og arbeidsforberedende kurs (SAK) og andre alternative tilbud skal reduseres fra høsten Besparelse for høsten 2012 vil utgjøre 2 mill. kroner. Fagskolen Innlandet Opprettelsen av Fagskolen Innlandet er en viktig satsing for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Hedmark fylkeskommune vil årlig yte 2 mill. kroner til Fagskolen Innlandet for å videreutvikle kvaliteten og bredden i fagskoletilbudet i innlandet, jf FT-sak 11/57. Årsbudsjett

61 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 International Baccalaureate (IB) ved Elverum videregående skole Fylkesrådet foreslår å avsette 0,4 mill. kroner til arbeidet med utredning og søknad om godkjenning av Elverum videregående skole som IB-skole. Fagprøver, økte utgifter Fylkesrådet foreslår å bruke 3,5 mill. kroner av ekstraordinære tiltaksmidler til å dekke økningen i antall fagprøver i Skolering nye prøvenemndsmedlemmer, dekning fra etterutdanningsmidler Fylkesrådet foreslår å dekke lovfestet kompetanseheving av de nye prøvenemndsmedlemmer med utviklingsmidler og overførte statlige etterutdanningsmidler. Spesialundervisning Fylkesrådet foreslår å styrke tjenesteområdet spesialundervisning med i alt 12,7 mill. kroner i 2012 i forhold til forutsetningene i økonomiplan Styrkingen er fordelt på gjesteoppgjør og kjøp av tjenester fra andre (7,8 mill. kroner), gjesteoppgjør institusjoner (2,4 mill. kroner) og tilbakeføring av 2,5 mill. kroner som var trukket ut i økonomiplan NY GIV I forbindelse med sak til fylkestinget i juni 2011 om disponering av fylkeskommunens overskudd 2010, ble det avsatt 20 mill. kroner til disposisjonsfond for oppfølging av prosjektet i perioden I 2012 vil skolene få midler til kompetanseoverføring i personalet, yrkesretting av fellesfag, forsøk med ulike modeller for forsterket opplæring og nye opplæringsmodeller som kombinerer arbeidspraksis med læreplanmål. Reduksjon/eiendomsforvaltningen Den totale rammen til eiendomsforvaltningen er redusert med 1,9 mill. kroner som bidrag til totalsalderingen. Reduksjonen er fordelt mellom hovedtjenestene 1,2 og 3 og er knyttet til ekstraordinært vedlikehold, diverse eiendomsforhold/leie og innsparinger i administrasjonen Videregående skoler - hovedtjeneste 2 Undervisning Tabellen viser fylkesrådets forslag til budsjett for skolene 2012 fordelt på tjenesteområder: Årsbudsjett

62 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Tjenestegruppe Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Administrasjon og fellestutgifter Utgifter Inntekter Netto Videregående skoler Utgifter Inntekter Netto Landslinjer Utgifter Inntekter Netto Utdanningsprogrammer Utgifter Inntekter Netto Skole- og arbeidsforbered. kurs Utgifter Inntekter Netto Internatdrift Utgifter Inntekter Netto Gårds- og skogsdrift Utgifter Inntekter Netto Annen opplæringsvirksomhet Utgifter Inntekter Netto Fengselsundervisning Utgifter Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto Kort beskrivelse av noen av tjenesteområdene: o 20 Administrasjon og fellesutgifter, eksamen, Midt-Østerdal/avd. Nordstumoen o 22 Administrasjon, drift, kantinedrift mv. o 25 Skole- og arbeidsforberedende kurs (SAK), alternative læringsarenaer (ALA) o 28 Kurs- og opplæringsvirksomhet ved skolene o 29 Fengselsundervisningen (Storhamar, Skarnes) Det foreslås følgende direkte endringer i skolenes budsjettrammer for 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag Årsbudsjett

63 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Aktivitetskorrigeringer skoleåret 2011/2012 Dette er midler som er trukket ut av fordelingsrammen til skolene for Midlene tilføres de sentrale tilbudsmidlene slik at hovedtjenesten går i netto null og skyldes at elevtellingen skoleåret 2011/12 ( ) viser 41 plasser og 98 elever færre for 2010/12. Øvrige endringer I tillegg er det lagt inn gjennomgående endringer som årsvirkning av lønnsoppgjøret i 2011, endrede pensjonssatser i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK) samt prisjustering til 2012-kroner Skolenes samlede budsjettramme Skolenes budsjettrammer består hovedsakelig av budsjettmidler knyttet til hovedtjeneste 2 Utdanning. I tillegg har skolene også budsjett på hovedtjeneste 9 knyttet til internhusleieordningen. AFP-utgifter og refusjoner for hovedverneombud og hovedtillitsvalgte budsjetteres/regnskapsføres på hovedtjeneste 1. Hovedtjeneste Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Netto Utdanning Utgifter Inntekter Netto Finanstjenester Utgifter Netto Sum hovedtjenester Utgifter Inntekter Netto Fra 2012 er det foretatt tilpasninger i budsjettfordelingsmodellen for skolene. I modellen brukes regnskapsgrunnlag for hele utdanningsområdet som grunnlag for å fordele midler til undervisning, administrasjon, skoledrift mv. Enhetskostnader (kostnader pr. elev og utdanningsprogram) fra KOSTRA brukes som vektingsgrunnlaget for skoletilbud og fordeling av undervisningsmidler til skolene. Endringene går i hovedsak ut på at dette fordelingsgrunnlaget nå er knyttet opp mot kunnskapsløftet ved at regnskapstall og enhetskostnader er basert på utdanningsprogrammer i stedet for de tidligere studieretningene. Skolenes budsjettering av internhusleie til den sentrale eiendomsforvaltningen på hovedtjeneste 9, er nærmere omtalt under kapittel 12 Eiendomsforvaltning. Fordelingen på de videregående skolene fremgår av eget vedlegg. Årsbudsjett

64 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel Investeringsprosjekter Skoleinvesteringer i Region 3 - erstatningslokaler etter tidligere Ankerskogen videregående skole. Investeringene for å etablere erstatningslokaler etter tidligere Ankerskogen videregående skole, er i 2012 knyttet til 2 prosjekt: Verkstedbygg på Jønsberg videregående skole Nybygg ved Storhamar videregående skole. I tråd med det som er redegjort for i vedtatt Økonomiplan , er ombygging av Ajerhallen trukket ut av planene for dette prosjektet. Jønsberg videregående skole- Nytt verkstedbygg Verkstedbygget skal gi undervisningslokaler for Teknisk og industriell produksjon, arbeidsmaskiner og naturbruk. Forprosjekt ble behandlet i FT-sak 11/1 i april 2011, og prosjektet settes i gang høsten 2011 med ferdigstillelse i oktober Samlet prosjektkostnad er anslått til 35 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår at det i 2012 bevilges 25 mill. kroner til fullfinansiering av prosjektet. Storhamar videregående skole - nybygg Prosjektet er i hovedsak å bygge erstatningslokaler for Ankerskogen. Forprosjektarbeidet starter opp høsten 2011, og det legges opp til at fylkestinget får forprosjektet til behandling høsten Det foreligger en tidsbegrenset dispensasjon på bruken av Ankerskogen, og målet er å komme i gang med oppstart byggearbeider i løpet av Prosjektet har en anslått kostnad på 65 mill. kroner, jfr. Økonomiplan Fylkesrådet foreslår at det i årsbudsjett 2012 avsettes 15 mill. kroner for igangsetting av arbeidet. I tillegg kommer 10 mill. kroner overført fra prosjektet for ombygging av Ajerhallen. Ringsaker videregående skole - oppgradering av bygningsmassen. Generalplan for skolen ble vedtatt i fylkestinget sak 2/05. Senere har dette prosjektet vært sett i sammenheng med de samlede skoleinvesteringer i Region 3. Det pågår nå en prosess for å få avklart den framtidige lokaliseringen av skolen: Dagens lokalisering i Moelv og Brumunddal Lokalisering i Brumunddal Fylkesrådet vil legge fram for fylkestinget en egen sak om dette før det videre arbeid med forprosjektet tar til. Det legges opp til å ha forprosjektet klart for behandling i fylkestinget i desember Fylkesrådet foreslår i årsbudsjettet for 2012 å avsette 5 mill. kroner knyttet til forprosjektarbeid for oppgradering av bygningsmassen ved skolen. Årsbudsjett

65 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 6 Stange videregående skole - bygningsmessige tilpasninger Forprosjekt for Stange videregående skole ble behandlet i FT sak 38/08 som en del av Framtidas videregående skole. Behov ved skolen ble også utredet i forbindelse med Skoleinvesteringer i region 3. Det er behov for å vurdere erstatningslokaler for brakkerigger, lokaler for lærerarbeidsplasser, grupperom, verkstedareal og utbedring av skolens ventilasjonsanlegg. Fylkesrådet foreslår at det i 2012 bevilges 14 mill. kroner for igangsetting av forprosjekt, prosjektering og bygningsmessige tiltak ved skolen. Det tas sikte på oppstart av prosjektet høsten Nord- Østerdal videregående skole og tannklinikk Byggeprogrammet for Nord-Østerdal videregående skole ble behandlet i FT-sak 51/08, og det er avholdt en åpen arkitektkonkurranse om ny skole. Vinnerprosjekt ble vedtatt i FT-sak 52/09. I prosjektet inngår ny tannklinikk. Forprosjektet for utbygging av skolen ble behandlet i FT-sak 64/10. Forprosjektet viser en skole med til sammen 8 utdanningsprogrammer og et samlet bruttoareal på m2. I FT sak 41/11 ble gjennomføring av prosjektet vedtatt med en samlet prosjektkostnad på 400 mill. kroner inkl. mva. (Entreprisekostnaden vil bli justert for prisstigningen i byggeperioden). Det er foreløpig bevilget 20 mill. kroner til prosjektet, som startet opp i juli Den nye skolen beregnes å stå ferdig til skolestart høsten I tråd med vedtatt økonomiplan, foreslår fylkesrådet at det i 2012 føres opp 200 mill. kroner til prosjektet. Årsbudsjett

66 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 7. TANNHELSE 7.1 Innledning Hedmark fylkeskommunes tannhelsetjeneste er organisert i 3 tannhelsedistrikter og har tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med privatpraktiserende tannleger (Engerdal): Av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker er fylkeskommunen eier av 3. Øvrige klinikker leies av private utleiere. For å gi et best mulig tilbud til eldre og uføre, er det de senere år etablert 6 biklinikker på sykehjem. Dette bidrar til å redusere behovet for transport av svært syke pasienter. Det er ferdigstilt egen tannklinikk ved Vardåsen fengsel i Kongsvinger våren Klinikken betjenes 1 dag per uke. Klinikken eies og driftes økonomisk av fengselet, mens Tannhelsetjenesten holder personell etter avholdt sikkerhetsklarering. Tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende prioriterte grupper: Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende takster). Andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan, herunder klienter i rusomsorgen. I tillegg til de prioriterte gruppene behandler Tannhelsetjenesten voksne betalende pasienter (ca. 30 % av arbeidstiden). 7.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark skal sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, med spesielt fokus på klientell prioritert etter Lov om tannhelsetjenesten. I henhold til loven skal den offentlige tannhelsetjenesten fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en god tannhelse gjennom livet. Tannhelsetjenesten har derfor som mål å være en aktiv samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet. Gjennom en helsefremmende og forebyggende profil vil tannhelsetjenesten bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og en bedre tannhelse. Dette synliggjøres også ved visjonen for tannhelsetjenesten i Virksomhetsplan : Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse. Årsbudsjett

67 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010/2011 Mål Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner 1.2 Prioritere forebyggelse 1.3 Generelplan for klinikkutstyr Tilbud via egne tannklinikker eller avtaler med private tannleger Dekket Videreføre Økt andel under tilsyn 94 % Mer fokus på redusert etterslep (etterslep=mer enn 1 mnd forsinket ift til avtalt tid). Bør ned med 20% årlig i perioden. Ca 3500 pas i Ikke møtt prioriterte grupper A-D 7,2 % 7,0 % Etterslep=mer enn 1 mnd forsinket innkalling 3200 pers På samme nivå-fokus Tannhelseresultater over landsgjennomsnittetandel kariesfrie Etablert standard for gradvis utskiftning og oppgradering av utstyr Gjennomført oppgradering ved etablering av klinikk på Tynset 1.4 Rekruttere og beholde Konkurransedyktig lønnsnivå I øvre skikt begynnerlønn 3-år: 94% 5-år: 84% 12-år: 61% 15-år: 35% 18-år: 24% Øke andelen kariesfrie til 25% Generalplan vedtatt Utskiftning etter plan Igangsatt prosess Prosess, ferdig innflytting 2013 I løpet av planperioden Lønnstilskudd i kommuner med få søkere Grue, Rena, Koppang Videreføres/ingen nye ordninger Godt faglig miljø og interessante arbeidsoppgaver Videreutdanne egne ansatte til spesialister 30% voksenbehandling 3 under utdanning (1 ferdig vår 2010) Opprettholde + Tannhelsetj. Komp.senter Øst (TKØ)oppl.plan Gradvis utfasing. 2 ferdig i Bachelor-utdanning tannpleie Oppstart Viderføres. 1 kull ferdig i Fullt resultatansvar Budsjettkontroll -4,2 mill. kr Balanse Folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten har vært i utvikling de siste årene. Gjennom arbeid på nye arenaer og med nye samarbeidspartnere blir det enklere å nå frem med tannhelsebudskapet og dermed oppnå bedre tannhelse hos befolkningen. Fra 2005 har det vært et fast samarbeid mellom Folkehelseavdelingen, Videregående opplæring og Tannhelsetjenesten. Prioriterte områder er Folkehelsegrupper i den videregående skole, Prosjekt Sunne kantiner og Sukkerkrigen. Gjennom den nye Folkehelseloven, gjeldende fra 2012, er fylkeskommunen gitt et lovpålagt ansvar for regionalt folkehelsearbeid, og tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld ). Tannhelsetjenesten jobber med tema kosthold og tobakk gjennom Folkehelsenettverksgruppa Levevaner og mestring, jf. Folkehelsemeldingen i fylkestinget juni Det satses på tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler, videregående skoler og innen idretten. Utdeling av gratis Vannkopp på helsestasjoner i alle kommuner, vannflasker til barselkvinner ved fylkets fødeavdelinger er eksempler på tiltak. Tannhelsetjenesten er fortsatt engasjert i arbeidet med kurslederkurs Bra Mat og videreføring av Fiskesprell mot barnehager og skoler. Samarbeidet med Hedmark Idrettskrets om kostholdsanbefalinger fortsetter. For å synliggjøre satsingen på forebyggelse foran behandling (Lov om tannhelse, 1983) omdisponeres økte ressurser til folkehelsetiltak i tannhelsedistriktene. Årsbudsjett

68 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 Utstyr Tannhelsetjenesten følger fylkestingets (desember 2009) vedtatte generalplan for utskifting av kostnadskrevende utstyr. Generalplanen er supplert med behov for datateknisk utstyr som følge av tilknytningen til Norsk Helsenett fra ca. 0,25 mill. kroner per år. Tilknytningen er pålagt for alle offentlige tannklinikker og var ikke kjent problemstilling, høsten 2009 da Generalplanen ble vedtatt. Tannklinikk Rendalen Siden 2008 har Rendalen vært uten tannklinikk etter at tannklinikken ved Fagertun skole ble fraflyttet. Tannhelsetilbudet har siden da blitt dekket ved Stor-Elvdal og Tynset tannklinikker. Med de store avstander som er i Rendalen, er fylkesrådet klar over at dette tilbudet, for deler av befolkningen, ikke gir den ønskede nærhet til tjenesten. Fylkesrådet vil derfor komme tilbake med en egen sak hvor tannhelsetilbudet i Rendalen blir utredet. Tannpleierutdanningen Tannpleierutdanningen i samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og tannhelsetjenesten startet opp med 11 studenter høsten Det har vært opptak av 16 nye studenter høsten All praksis relatert til den 3-årige utdanningen er tillagt de offentlige tannklinikkene i Hedmark ved tannpleierveiledere der. Høsten 2009 søkte både Høgskolen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune om videre økonomisk støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet for å sikre utdanningen etter Det er nevnt i ulike sentrale styringsdokumenter, bl.a. St. meld 35 ( ), at det er behov for å utdanne flere tannpleiere i årene fremover. Det er i statsbudsjettet for 2012 bevilget 2,5 mill. kroner til praktisk trening for tannpleierstudenter ved de offentlige tannklinikkene. Midlene skal fordeles mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner i forhold til hvor mange studenter den enkelte fylkeskommune har ansvar for i hvert studieår. I 2011 har alle studenter fra kull I og II fått all sin praksis ved 5 ulike praksisklinikker i Hedmark. Fra 2012 forventes Oppland å ta veilederansvar for 4 studenter. Høgskolen i Hedmark har høsten 2011 tatt opp 19 studenter. Dette er flere studenter enn Hedmark kan klare alene. Derfor samhandlingsavtaler med Oppland. Rekruttere og beholde personell I 2010 og nå i 2011 har det vært større søkning til offentlige tannlegestillinger i Hedmark enn tidligere. Per oktober 2011 var alle tannlegestillinger besatt. Den samme utviklingen rapporteres fra andre fylker. Dette kan skyldes at flere studenter i utlandet nå vender hjem etter endt utdanning, parallelt med flere utenlandske søkere. I tillegg er det økt studentopptak ved fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Utover dette er det bosatt ca. 140 tannleger med utdanning fra land utenfor EU. I sum betyr dette at tilgangen på tannleger forventes å være god i de kommende år. Utfordringen er stabiliteten, da mange slutter i løpet av ett til to år. Hedmark fylkeskommune har landets beste tannhelse blant barn og ungdom! Dette vil indirekte kunne virke rekrutterende. Faglig oppdatering og kompetanseheving er faktorer som tillegges stor vekt når det gjelder å levere tjenester med god kvalitet og også for å motivere og beholde personell. Årsbudsjett

69 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 Flere ansatte med mer enn 30 års fartstid vil slutte i løpet av Det planlegges som et eget seniortiltak å innføre en mentorordning der tannleger/ tannpleiere med lang klinisk erfaring som tar ut pensjon og som kan tenke seg å fungere som faglige veiledere for nytilsatte som ønsker dette. Dette vil kunne være med på å sikre at våre gode tannhelseresultater videreføres, i en periode med generasjonsutskiftning. For å etterkomme lovkravet om rimelig tilgjengelighet av spesialisttjenester gjennomføres det videreutdanning av eget personell. Tannhelsetjenesten har i perioden gitt fem tannleger utdanningspermisjon med halv lønn for spesialisering. Behovet for de fleste spesialområder vil være dekket når kandidatene som nå er i gang med sine utdanninger, er ferdig i løpet av 1-2 år. Tannhelsetjenesten har på denne måte tilført Hedmark 2 oralkirurger, 2 kjeveortopeder og 1 periodontist (spesialist i tannkjøttsykdommer). Tannhelsetjenesten har vurdert at antallet pasienter per behandler bør være ca Ved noen klinikker er antallet pasienter per behandler høyere (opp mot 2000) og ved andre vesentlig lavere (under 800). Klinikkene vil bli gjennomgått ut fra arbeidsbelastning og fare for sykefravær, med sikte på bedre tilpasning til normtallet på 1150 pasienter per behandler. Ergonomiprosjektet Tannhelsetjenesten har egen ressursgruppe innen ergonomi med representanter fra alle yrkesgrupper. Gruppen ledes av fysioterapeut ved fylkeskommunens bedriftshelsetjeneste. Alle klinikker ble besøkt i 2010/2011 og avdekkede avvik har blitt rettet opp. Planen er at lignende kartlegging av alle klinikker med fokus på ergonomi skal skje hvert 3 år. Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere Etter fylkestingets vedtak i sak 69/05 skal alle rusmiddelmisbrukere i Hedmark tilbys fri tannbehandling. Behandlingen skjer ved kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger og på tannhelsetjenestens klinikker. Tannhelsetjenesten i Hedmark har nådd svært langt med tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, også på nasjonalt plan. Spesielt har man lykkes med å få til en god samhandling med tannleger i privat sektor, delvis som følge av erfaringene fra FUTT-prosjektet. Tannbehandling for denne pasientgruppen er omfattende og kostnadskrevende spesielt hos pasienter ved rusinstitusjoner. Totalantallet i gruppen er ca. 900, og i 2010 var ca. 700 under tilsyn i tannhelsetjenesten, dvs. i underkant av 80 %. Norsk Helsenett og investeringer knyttet til sikker kommunikasjon Tannhelsetjenesten har fått økte utgifter knyttet til ny versjon av journalsystemet og påkobling til Norsk Helsenett. Dette vil kreve investeringer i årene fremover i form av lisenser og avgifter på i størrelsesorden 0,26 mill. kroner. I tillegg kommer restinvestering på IP-telefoni med 5 klinikker i 2012, totalt ca. 0,25 mill. kroner. Overgang til IP-telefoni skyldes at dagens telefonsentraler er så gamle at deler ikke kan skaffes. Disse utgiftene foreslås dekket ved en takstøkning i 2012 på 1 % utover ordinær prisvekst. På sikt forventes en innsparing på ca. 0,15 mill. kr årlig fra 2013 grunnet reduserte telefonkostnader. Årsbudsjett

70 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 Aktivitetsnivå og tannhelseresultater Ca. 33 % av hedmarkingene får tannbehandling utført av den offentlige tannhelsetjenesten hvert år, dvs. om lag personer (2010). Tannhelsen hos indikatorkullene 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste år. Tannhelseresultatene for 2010 viser at: 94 % av 3-åringene er uten hull. 84 % av 5-åringene verken har hull eller fyllinger i melketannsettet. 61 % av 12-åringene og 24 % av 18-åringene har ingen hull eller fyllinger. 9 % av 18-åringene har hull eller fyllinger i mer enn 9 tenner. 7.3 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til budsjett for 2012 fordelt på tjenesteområder: Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Tannhelsetjenesten Utgifter Inntekter Totalt Tannhelsetjenesten Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto Kort beskrivelse av tjenestegruppene: o 360 Ledelse/administrasjon, klinikkdrift/service, kompetanseutvikling og bygningsmessig drift o 361 Behandling (Allmenntjeneste, spesialtjeneste, akuttbehandling) Fylkesrådet foreslår følgende endringer for hovedtjeneste 3 Tannhelse: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Eksterne leieforhold/bygninger Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Opptrapping inv.midler/utstyr Styrking drift Årsvirkning lønn Red/eiendomsforvaltningen Prisjustering Forslag Ut over gjennomgående forhold som lønns-/pris-/pensjonsendringer, foreslås det følgende endringer: Årsbudsjett

71 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 7 Opptrapping av midler til utstyr I henhold til Økonomiplan er det lagt inn en økning på 0,25 mill. kroner til opptrapping av utstyrsmidler. Tannbehandling av rusklienter Det ble i årsbudsjett 2011 lagt inn en styrking på 1,0 mill. kroner til tannbehandling av rusklienter. Dette er videreført i budsjettet for 2012, jf. Økonomiplan Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) Fylkestinget fattet i august 2010 vedtak om etablering av et interkommunalt samarbeid for TKØ fra 2011 (fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oppland, Hedmark og Oslo). Arbeidet med etablering av kompetansesenteret er formalisert høsten For 2012 er Hedmark fylkeskommunes andel anslått til ca. kr Styrking Tannhelse I henhold til Økonomiplan har fylkesrådet innarbeidet en styrking av Tannhelsetjenestens budsjett med 3,0 mill. kroner i Dette går til dekning av lønnsutgifter i forhold til det totale behovet for stillinger innen Tannhelse for å løse de oppgaver som kreves for å oppfylle formålsparagrafen i Tannhelsetjenesteloven. Ordningen med lønnstilskudd for spesialistkandidater vil gradvis bli faset ut i planperioden kandidater blir ferdig sommeren Siste lønnskompensasjon vil bli gitt våren Totalt 5 tannleger har vært omfattet av ordningen med 50 % lønn under utdanningsløpet. Første kontrakt inngått Reduksjon/eiendomsforvaltningen Den totale rammen til eiendomsforvaltningen er redusert med 1,9 mill. kroner som bidrag til totalsalderingen. Reduksjonen er fordelt mellom hovedtjenestene 1,2 og 3 og er knyttet til ekstraordinært vedlikehold, diverse eiendomsforhold/leie og innsparinger i administrasjonen. Årsbudsjett

72 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 8. HOVEDTJENESTE 4 PLAN OG MILJØ 8.1 Innledning Regionalt samarbeid/planlegging Hedmark er delt inn i fire regioner hvor kommunene og fylkeskommunen samarbeider gjennom etablerte regionråd. Regionrådene har egne sekretariat for å stimulere til økt satsing i forhold til utvikling av regionene. Regional planstrategi erstatter Fylkesplanen. Gjennom arbeidet med planstrategien skal de viktigste satsingsområdene for fireårsperioden klarlegges ( ). I tillegg avklares behovet for videre planlegging, som skal uttrykkes i regionale planer og videre i handlingsplaner. Planstrategien legger dermed det overordnede strategiske grunnlaget for fylket, og skal som minimum revideres hvert fjerde år. Energi og klima Fylkeskommunens miljø- og klimaansvar ivaretas gjennom oppfølging og videreutvikling av vedtatte fylkesdelplaner 1, herunder Hedmark fylkes energi- og klimaplan, og veiledning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid. Kommunal veiledning og miljø Fylkeskommunen har ansvar etter plan- og bygningsloven for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver og drive planfaglig veiledningsvirksomhet ( 3-2 og 3-4) og formell saksbehandling av kommunale planer. Gjennom satsing på geografiske informasjonssystemer skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data innenfor rammen av Norge Digitalt-samarbeidet" og Innlands- GIS. Som følge av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fått nye arbeidsoppgaver på miljøområdet, herunder forvaltning av vilt og innlandsfisk samt vannforvaltning og folkehelsearbeid. Kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunens hovedansvar innen kulturminnevernet omfatter saksbehandling etter plan- og bygningsloven, kulturminneloven og div. forskrifter, samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Det gis tilskudd til bl.a. fredede bygninger og byggverk, bevaringsverdige kulturminner og skilt/skjøtselstiltak på automatisk fredete kulturminner. Fylkeskommunen har vedtatt en egen fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner for Hedmarks framtid som legges til grunn for prioriteringer og forvaltning. Fylkeskommunen mottar årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren som legges til grunn for politikkområdet og som gjensidig forplikter til et samarbeid på utvalgte områder. 1 Fra høsten 2012: Regional planstrategi og regionale planer. Årsbudsjett

73 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel Hovedutfordringer, mål og strategier og særlige satsinger Regionalt samarbeid/planlegging Fylkesrådets utfordring blir å bruke planene som et strategisk verktøy slik at fylkeskommunen kan ivareta rollen som ledende regionalpolitisk utviklingsaktør, videreutvikle brukerorienteringen og skape et godt, konstruktivt og utviklende forhold til de regionale samarbeidspartnerne og kommunene. Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 1.1 Styrke den regionalpolitiske samhandlingen gjennom samarbeid Styrke samhandling og samarbeidet med kommuner, regional stat og private. og partnerskap med kommunene, Forbedre dialogen med de ulike regionale statlige myndigheter og samarbeidspartnerne, herunder øke kunnskapen øvrige partnere om hverandres fokusområder og hovedutfordringer. Strategier: o Drive offensivt regionalt utviklingsarbeid, og delta aktivt nasjonalt og internasjonalt. o Utarbeide overordnede planer som bidrar til å utvikle helhetlige strategier for Hedmark fylke, sammen med kommunene, regional stat og private aktører. o Bidra til at planleggingen sentralt, regionalt og lokalt til å utfylle hverandre og skape dynamikk og vekselvirkninger mellom nivåene. o Forsterke utviklingen av Hedmark fylke gjennom arbeidet i Enhetsrådet (samarbeidet med Fylkesmannen) Energi og klima Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende; innen 2030 skal fylkets klimagassutslipp på om lag 1,3 mill. tonn fjernes (dette er utslipp i transport, stasjonær energiforsyning og landbruk), i tillegg skal opptaket av CO 2 i skog økes betraktelig, og produksjonen av fornybar energi skal økes med inntil 3 TWh (terawattime). Energi- og klimaplanen ble vedtatt i Videreutvikling av planen må vurderes i lys av ny informasjon på området. Samfunnsmessige tilpasninger til klimaendringer omfattes ikke av planen, og det må vurderes hvordan klimatilpasning skal håndteres. Årsbudsjett

74 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 2.1 Klimavennlige løsninger og riktig Klima- og energi i strategisk planlegging energibruk skal i større grad Sterkere intergrering av klima- og gjennomsyre fylkeskommunens energidimensjonen i fylkeskommunens planlegging og viksomhetsområder virksomhetsområder og i relevante planer 2.2 Fylkeskommunen skal være en driver i Økt klima- og energikomptanse i befolkningen gjennomføringen av fylkets energi- og klimaplan - og bistand til kommunene Økt samarbeid med aktører i Hedmark, herunder flere/bedre møteplasser/konferanser Klima- og energitiltak i fylket - reduserte klimagassutslipp/energibehov og økt produksjon av fornybar energi 2.3 Øke kompetansen på klimatilpasning Økt kompetanse på klimatilpasning og vurdere hvordan området best kan Klimatilpasning vurdert i strategisk planlegging, håndteres relevante planer og ifm veiledning 2.4 Vurdere fylkets utslipps- og Økt og oppdatert kompetanse energisituasjon Energi- klimaplanens statusdel oppdateres ved behov. Strategier: o Sikre at klima- og energi blir en integrert del av det regionale utviklingsarbeidet. o Gjennom eierskapet i Energiråd innlandet øke energi- og klimakompetansen i befolkningen. Støtte og samarbeide med kommuner for økt gjennomføringskraft. o Sammen med fylkesmannen øke kompetansen om konsekvenser av klimaendringer for Hedmark, vurdere hensiktsmessig behandling av området i planverk, herunder særlig løfte fram klimatilpasning som et viktig område i regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Støtte kommunene i deres klimatilpasningsarbeid. o Løpende vurdere kompetansesituasjonen på energi- og klimaområdet, og iverksette utredninger og oppdateringer av energi- og klimaplanen ved behov. Hedmark fylkeskommune skal være en driver i gjennomføringen av fylkets energi- og klimaplan. Planen omfatter tiltak rettet mot utslipp fra transport, stasjonær energiforsyning og landbruk. Videre omfattes tiltak for å sikre opptaket av CO2 skog, energieffektivisering og å øke produksjonen av fornybar energi hovedsakelig fra skog og vann. Klima og energi er tverrgående problemstillinger, og det arbeides for at området blir en integrert del av regional planlegging og utvikling. Det arbeides for økt samarbeid mellom regionale aktører i etablerte fora som regionalt partnerskap, men også å skape nye møteplasser, herunder forpliktende klima- og energi samarbeid med kommunene. Energiråd innlandet (EI) er et regionalt kompetansesenter for energieffektivisering og fornybar energi som eies av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og Eidsiva Energi AS. For etableringsperioden styrer en EU-kontrakt mye av EIs drift. Eierne har forpliktet seg til 5 års videre drift, og EI vil være sentral i fylkeskommunens energi- og klimaarbeid. Klima og energi vil i sterkere grad integreres i fylkeskommunens enheter og virksomhetsområder. Gjennom Hedmark Trafikk vil fylkeskommunen tilby et godt og Årsbudsjett

75 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 miljøvennlig kollektivtilbud. Fylkeskommunen satser på elbiler og ladepunkter ved egen virksomhet. Tilrettelegging for og stimulering til innføring av lav- og nullutslippskjøretøy er en viktig del av arbeidet med å redusere transportutslipp i Hedmark, og det vil utarbeides en helhetlig plan for el-ladeinfrastruktur for området Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold. Miljøledelse er nyttig i klima- og energisatsingen. Fylkeskommunen arbeider med å øke klima- og energibevistheten i egen organisasjon og å inspirere andre offentlige og private aktører til å fokusere på miljøriktig og effektiv ressursbruk. Fylkeskommunen satser på energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse og på miljøog energieffektivitet ved nybygg/større ombygginger. Dette gjelder tiltak som innføring av energioppfølgingssystem og installering av sentral driftskontroll på tekniske anlegg i fylkeskommunale bygg. Videre vil det i økonomiplanperioden arbeides videre med praktiske tiltak som utskifting av vinduer og gamle og dårlige oljekjeler, etterisolering av vegger og tak, isolering av rør, ventiler og pumper samt installering av automatikk for styring av lys. Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland eies av Fylkesmannen i Hedmark og Oppland og Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Strategiens hovedmål er: Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskaping i Innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen klima, miljø og folkehelse. Sentrale delmål er å: Øke avvirkningen og skogkultursatsingen i skogbruket, øke bruken av tre, satse offensivt på bioenergi og øke Innlandsskogbrukets bidrag til et karbonnøytralt Norge Kommunal veiledning og miljø Planbehandling, veiledning, egen planlegging og miljøforvaltning må innrettes slik at arbeidet samlet bygger opp under en positiv befolkningsutvikling, regional utvikling og Hedmark fylkes attraktivitet. Fylkeskommunen må, sammen med kommunene, arbeide for forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer for Hedmark og fremmer bærekraftig bruk av naturressurser og kulturarven. Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 3.1 Uttalelser i plan- og forvaltningssaker Ikke overskridelse av frister skal avgis innenfor angitte tidsfrister 3.2 Alle kommuner skal besøkes i 2012 Alle 22 kommuner er besøkt Planfaglig veiledning Arbeidet skal skje gjennom regionalt planforum, plan- og bygningslovkonferanse, innlandsbykonferansen, veiledning om barn og unge til kommunenes barnerepresentanter og pilotprosjekt for universell utforming. God dialog med kommunene er vesentlig. Det er en målsetting at alle kommuner skal få besøk fra fylkeskommunen i løpet av Behandling av kommunale planer Størst arbeid må vies kommunale planstrategier og kommuneplaner. Planbehandlingsoppgaver som ikke er lovfestet nedprioriteres for å øke kapasiteten til lovfestede veiled- Årsbudsjett

76 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 ningsoppgaver. Uttalelser til kommunale planer skal avgis innenfor angitt frist for uttalelse. Arbeidsopplegg for felles uttalelse fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen må avklares. Viktige planoppgaver for fylkeskommunen i 2012 Regionale planer for nasjonale villreinområder: Rondane/Sølnkletten (Hedmark og Oppand), Forollhogna (Hedmark og Sør-Trøndelag) og Knutshø/Snøhetta (revisjon av fylkesdelplan Dovrefjell). Mjøstråkk sykkelkart for området rundt Mjøsa ble utgitt i Det skal vurderes å gjennomføre en fullstendig revisjon av Mjøstråkk i Fylkesdelplan for SMAT rullering av handlingsprogram må prioriteres i Miljøarbeid (vann, vilt, fisk) og geodata Fylkeskommunene har ansvaret for arbeidet med oppfølging av EU sitt vannrammedirektiv i Norge. Det skal i 2012 ny-oppnevnes vannområdeutvalg, gjennomføre kartlegging og følge opp planarbeider. Arbeidet må skje i tett samarbeid med kommunene. Andre oppgaver videreføres: Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler, bidrag til Mjøsovervåkning m/tilløpselver og støtte til forbedring av vannforsyningen i Hedmark gjennom søknader vurdert av Driftsassistansen i Hedmark. Fylkeskommunen har regionalt forvaltningsansvar for vilt- og fiskeforvaltning. Det er viktig å legge til rette for samarbeid og skape møtearenaer på tvers av ulike sektorer, blant annet gjennom fagkonferanser. God dialog mellom ulike aktører er vesentlige for å lykkes i mye av dette arbeidet. Kurs og informasjonsarbeid prioriteres i Hedmark fylkeskommune deltar i satsing på digital planinformasjon innenfor Norge Digitalt knyttet opp mot kommunenes arbeid med tilgjengeliggjøring av plandata i digital form. Et formalisert samarbeid med Fylkesmannen Statens kartverk sørger for utvikling og drift av et system for innsyn i geografiske tjenester (InnlandsGIS for Hedmark og Oppland) Kulturminner og kulturmiljøer Kulturminner og kulturmiljøer Hovedutfordringen innen kulturminnevernet er å sikre en bærekraftig utvikling og bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet. Dette sikres gjennom god forvaltning, aktiv tilrettelegging og satsing på kulturarven i ulike sammenhenger både innen arealplanlegging, næringsutvikling, sysselsetting, utdanning, restaurering, registrering og formidling. Årsbudsjett

77 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 4.1 Sikre mangfoldet og særpreget i Atlungstad inn på Statsbudsjettet fra 2013 Hedmarks kulturminner og Ny strategi for Finnskogen er utarbeidet og kulturmiljøer som del av en helhetlig implementert i arbeidet med utviklingen av miljø- og arealforvaltning. Styrke Finnskogen natur- og kulturpark sosial og kulturell tilhørighet basert på kulturarven og bidra til Handlingsprogram og forvaltningsplan for Røros verdiskaping og legge grunnlag for Bergstad og Circumferensen er ferdigstilt vern og utvikling av vår rike kulturarv gjennom brede samarbeidsprosesser En tilstandsoversikt over utvalgte arkeologisk kulturminne/miljø skal være utarbeidet og minst 4 kulturmiljøer skal være skjøttet og tilrettelagt Fredningsstrategi er utarbeidet og 3 pågående fredningssaker er ferdigstilt, og minst 2 er startet Kulturminnedatabasen Askeladden er oppdatert med alle registrerte skogfinske kulturminner Forslag til strategier for kulturminner langs vei er utarbeidet og 2 viktige kulturmiljøer er prioritert for tilrettelegging og informasjon Viktige innsatsområder for 2012 Det gis tilskudd til antikvarisk merkostnader på fredete og verneverdige bygninger og byggverk, til informasjon og skjøtsel av arkeologiske kulturminner, oppfølging av fylkesdelplanenes handlingsprogram. Store arkeologiske registreringsprosjekter finansiert av vegvesenet, jernbaneverket, forsvaret og andre videreføres. Fylkeskommunen har ansvar for skjøtsel og skilting av viktige kulturminner og gjør dette årlig i samarbeid med kommuner, friluftslivet, skoleklasser, historielag m.fl. Interregprosjektet En levande Finnskog - vårt felles ansvar ble ferdigstilt i september 2011, og det er behov for å videreføre og benytte resultatene gjennom andre tiltak og prosjekter. Kulturminner for Hedmarks framtid, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner Prioriteringer av arbeidsoppgaver gjøres i henhold til vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Som en oppfølging av planen arbeides det kontinuerlig med tiltak og strategier knyttet til verdiskaping, kulturminner og klimautfordringen, digital miljøinformasjon, kunnskapsløftet m.m. De siste årene er minoritetenes kulturminner, teknisk/ industrielle kulturminner, forsamlingshus, og fredete bygninger spesielt vektlagt. Planen har behov for revidering for å følge med utviklingen i samfunnet og vil bli rullert i Verdiskapning - Atlungstad brenneri Utvikling av Atlungstad brenneri er en av fylkeskommunens hovedsatsinger innen kulturarv og verdiskaping de kommende årene. I 2011 ble det stiftet et AS der følgende er med i tillegg til Hedmark Fylkeskommune: Arcus, Hoff potetindustrier, Stange kommune, Eidsiva energi, Stange energi, Sparebanken Hedmark. Staten ved Riksantikvaren bidrar med betydelige beløp til istandsetting av bygningsmassen. Det tas sikte på å komme inn på statsbudsjettet for Verdensarv - Røros bergstad og circumferensen Kommunene Engerdal, Tolga og Os ligger innenfor området Røros Bergstad og cirkumferensen som nå er innskrevet på UNESCOS liste over verdensarvsteder. Den Årsbudsjett

78 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 regionale planen for Røros bergstad og circumferensen ble vedtatt i juni Handlingsprogrammet forventes ferdig i begynnelsen av 2012, og det arbeides med en forvaltningsplan for verdensarven som skal oversendes jevnlig til UNESCO. Fredningsstrategi og nye fredninger Fylkeskommunen er i sluttfasen av fredningsgjennomgangen for bygninger i privat og musealt eie. Som oppfølging av dette arbeidet skal samtlige fylker lage en fredningsstrategi og prioritere hvilke kulturminner som i tillegg bør være representert på den nasjonale fredningslista. Arbeidet skal være klart til Grunnlovsjubileet i Prioriterte forslag utarbeides i Kunnskapsløft Fra er det vedtatt et Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen. Det vil blant annet bli etablert en digital kulturmineportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet forvaltning av kulturarven. 8.4 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 Plan og miljø for budsjettåret 2012: Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Reg. samarbeid og planlegging Utgifter Inntekter Netto Kommunal veiledning og miljø Utgifter Inntekter Netto Kulturvern Utgifter Inntekter Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2012): Årsbudsjett

79 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Fjellreg - regktr. - dekn inntektsbortfall Fjellreg - regktr. - underdekn lønnsbudsj Interne omdisponeringer Gernerell ramme reg.plan/f.delplan Hamarreg - regktr. - underdekn lønnsbudsj KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Reg.plan Forollhogna S-Ø Regktr. - underdekn lønnsbudsj Årsvirkning lønn Atlungstad Røros Bergstad Circumferensen Prisjustering Forslag Regionplan Forollhogna I 2011-budsjettet er det innarbeidet 0,3 mill. kroner til regional plan for Forollhogna villreinområde. Disse midlene går ut fra 2012, jf Økonomiplan Generell ramme til regionalplaner/fylkesdelplaner/circumferensen I henhold til vedtatt Økonomiplan er det lagt opp til en gradvis opptrapping av en generell ramme til arbeid med regionalplaner og fylkesdelplaner innen kommunal veiledning og miljø. For 2012 ligger det inne en generell ramme på 0,3 mill. kroner til arbeid med regionalplaner og fylkesdelplaner i Røros bergstad og circumferensen I tillegg til å bruke eventuelle midler fra generell ramme til regionalplaner/fylkesdelplaner jf punktet over, foreslår fylkesrådet å bevilge 0,15 mill. kroner fra fylkesrådets disposisjonspost i 2012 til oppfølging av regionalplan for Røros bergstad og circumferensen. Atlungstad brenneri AS Atlungstad kom ikke inn på Statsbudsjettet med faste tilskudd i Det arbeides aktivt for å komme med i løpet av 2013 eller Riksantikvaren har gitt signaler om statlige tilskudd for 2012 på kr fra til forvaltning og drift og 2-3 mill. kroner til restaurerings- /istandsettingsarbeider. En forutsetning er at fylkeskommunen bidrar med kr i tillegg til noe fra kommunen. Fylkeskommunen har kr årlig til verdiskaping hvorav den betydeligste delen fra 2011 har gått til Atlungstad. For å få utløst den statlige summen, foreslår fylkesrådet en økning av denne posten med kr Dette dekkes fra fylkesrådets disposisjonspost. Regionkontorene, korrigering lønnsbudsjett For regionkontorene ved Sør-Østerdal regionråd, Fjellregionen og Hamarregionen foreslås en korrigering av driftsrammen knyttet til dekning av faktiske lønnsutgifter. Årsbudsjett

80 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Kapittel 8 Nedenfor følger en nærmere fordeling av budsjettrammen under hovedtjeneste 4 tiltak/tilskudd: Tiltak Forslag budsjett 2012 Drift av regionkontor/regionkoordinator (brutto) Partnerskapsmidler Regionale planprosesser (brutto) Sum 40 Regionalt samarbeid og planlegging Vannbrukstiltak Vannforvaltning, 50% prosjektstilling Mjøsovervåkning m/tilløpselver Driftsassistanse i Hedmark Dovrefjellrådet Røros bergstad circumferensen Geografiske informasjonssystemer Plandata i digital form Universell utforming Faktaark Mjøssamarbeidet Generell ramme reg.pl/fylkesdelplaner Viltiltak Sum 41 Kommunal veiledning og miljø Kulturminneverntiltak Verdensarv Fylkesdelplan for kulturminner Prosj kulturvern - Verdiskapingsprosjekt - Atlungstad Prosjekter kulturvern - Formidling/Infoløft Prosjekter kulturvern - E6 Kolomeoen - Botsenden Tilskudd kulturverntiltak Tilskudd Fæmund II kr Tilskudd Skibladner kr Tilskudd Hamardomen kr Tilskudd diverse tiltak kr Fredede bygninger, statstilskudd Sum 42 Kulturvern Sum utgifter hovedtjeneste 4 totalt Inntekter Netto utgift Årsbudsjett

81 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 9. KULTUR 9.1 Innledning Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende: o Hedmark fylkesbibliotek o Museer o Kunst og kunstformidling o Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet o Tiltak for barn og unge o Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid 9.2 Hovedutfordringer, mål og strategier Fylkesbiblioteket Hovedmålene til Hedmark fylkesbibliotek følger opp St.meld. nr. 23 ( ) om bibliotek: Bibliotekene skal være aktive i litteraturformidling og stimulere til økt leseglede og leselyst Alle innbyggere i Hedmark skal ha lik tilgang til informasjon og kunnskapskilder uansett hvilket bibliotek de henvender seg til i Hedmark Bibliotekene skal være en læringsarena som sikrer innbyggernes behov for livslang læring og kompetanseheving Utfordringene for 2012 vil være knyttet til: Å gjøre tilgjengelig e-bøker for bibliotek og innbyggere i Hedmark ved å anskaffe lisenser på e-bøker Å styrke samarbeidet med bibliotekene i Hedmark om utviklingsprosjekter- og kompetansehevende tiltak Kunst og kultur Vår visjon er at Hedmark skal ha et mangfoldig kunst og kulturliv som utfordrer, begeistrer og foredler. Kunst og kultur spiller en viktig rolle for menneskets livskvalitet og identitet. Et av de viktigste delmålene vil derfor være å løfte fram kunst og kultur som en like viktig faktor i den regionale utviklingen og samhandlingen som andre samfunnssektorer. I årsbudsjettet for 2012 vil utfordringer være knyttet til: Gi museumsfeltet gode rammevilkår Årsbudsjett

82 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Videreutvikle kulturinstitusjonene i fylket Oppfølging og rullering av planverk Revidere retningslinjer for fordeling av kulturmidler som er i tråd med prioriterte satsingsområder i de vedtatte planene Utvikle friluftslivssatsingen i tråd med forvaltningsreformen og Plan for fysisk aktivitet 9.3 Særskilte satsingsområder Fylkesbiblioteket Bibliotekene byr på en viktig tilgang på opplevelser knyttet til leselyst og -glede. For barn og unge er det særlig viktig å få gode leseopplevelser slik at de mestrer skole og blir aktive samfunnsdeltakere. Det nasjonale Leseløftet skal bidra til å styrke leseinteressen og gi gode tilbud gjennom bibliotekene og på andre arenaer. Hedmark fylkesbibliotek ser det som viktig å følge opp Leseløftet i sine delmål fram til Litteraturformidling - stimulere til leseglede og leselyst Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Videreutvikle litteraturformidlingen i bibliotekene. Ative litteraturformidlere i bibliotekene. Arrangert 4 kurs i litteraturformidling Arrangere 5 kurs i litteraturformidling BibliotekHedmark Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Innbyggerne i fylket skal sikres lik tilgang til kunnskap og informasjon Transportordning fungerer tilfredsstillende. uavhengig av hvilket bibliotek de henvender seg til. 2.2 Utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester. Biblioteksektoren har en digital infrastruktur som til enhver tid er på høyde med den tekn. utvikl. Medieforsendelser via transportordningen utgjorde til sammen stk Transportordningen utvides til også å gjelde alle VGS bibliotek Transportordningen er evaluert og møte med Norsk bibliotektransport er avholdt. Bibliotekene prøver ut nye digitale tjenester m/nytt digitalt innhold, eksempelvis e-bøker Det er viktig at alle innbyggere i fylket sikres et godt bibliotektilbud, uansett bosted. BibliotekHedmark gjelder på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivå og er i praksis organisert rundt en transportordning. Bibliotekene har et felles utlånsreglement, felles lånekort og felles søkeportal for bibliotekkatalogene. Den treårige avtalen med Hamar bibliotek er todelt og innebærer årlig kompensasjon på kroner for innkjøp av medier og kroner for merarbeid ved effektuering av fjernlånet som Hamar bibliotek har overtatt. Årsbudsjett

83 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Prosjekter og kompetanseheving Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Bibliotekpersonale skal ha bred og oppdatert kompetanse. 3.2 Bibliotekene skal initiere nye aktiviteter og prosjekter i samarbeid med hverandre og/eller fylkesbiblioteket God tilgang til kurs og veiledning Økt bibliotekfaglig kompetanse. Økt prosjektaktivitet i og av bibliotekene. Økt kompetanse på prosjektbasert virksomhet. 15 avholdte kurs, møter og konferanser med 308 deltakere. * Støtte til BOKTRAS (5 kommuner). * Støtte til Sommerles (6 samarbeidende kommuner). * Støtte Dataspill i bibliotek (4 kommuner) møter, kurs og konferanser. Studie for bibliotekarer i VGO. Kartlagt kompetansen i bibliotek i fylket og igangsatt kompetansehevingstiltak. Støtte 5-6 prosjekter Kunst og kultur Gi museumsfeltet gode rammevilkår Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Sikre Hedmark fylkesmuseum AS de nødvendige rammevilkår for å kunne bli en aktiv samfunnsaktør gjennom sitt arbeid med innsamling, forskning, Opprettelse av et felles intranett for fylkesmuseets ansatte. Ulike fellesprosjekter igangsettes. Arbeidet med etablering av fellestjenester og intern Sørge for at fylkesmuseet får utviklet en felles infrastruktur for museets ansatte. Museet skal samtidig gis mulighet til formidling og fornying. organisasjonsstruktur å utvikle interne er godt i gang. fellesprosjekter. Den regionale andelen av Hedmark fylkesmuseums offentlige driftstilskudd forutsettes av KUD til å være 40% av museets totale offentlige driftstilskudd. Hedmark fylkeskommune har som mål gradvis å øke det fylkeskommunale driftstilskuddet, og vil utfordre kommunene til å gjøre det samme med sin andel, slik at fylkesmuseet får økonomi til å gjennomføre målene med konsolideringen. Videreutvikle fylkeskommunens kunstinstitusjoner Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Kulturinstitusjonene i Hedmark skal være betydningsfulle Kulturinstitusjonene har gode rammebetingelser for utvikling og Institusjonene har markert seg med Alle barn i grunnskolen skal få minimum en kulturopplevelse formidlingsaktører på regionalt og styring av sitt arbeid. God dialog produksjoner med høy med høy kunstnerisk kvalitet nasjonalt nivå mellom fylkeskommunen og institusjonene skal sikre helhetperpektiv i fylkets kultursatsing. kvalitet pr skoleår. Kulturinstitusjonene skal tilby kulturopplevelser i hele fylket. Det skal gjennomføres eget seminar for kulturinstitusjonene. I tillegg skal dialogmøter og tildelingsbrev styrke fylkeskommunens styrings- og bestillerrolle. Årsbudsjett

84 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Kulturinstitusjonene skal kjennetegnes med høy kvalitet og stor annerkjennelse både i faglige miljøer og hos brukerne/målgruppa. Lønns og personalkostnader har vært en stor utfordring. Dette presser økonomien, noe som kan gå ut over fremtidige satsinger. Skal alle mål om utvikling, kvalitet og kvantitet oppfylles bør institusjonene tilføres mer ressurser. Det settes derfor som mål at mer midler skal innhentes til institusjonene fra eksterne tilskuddsytere som f.eks. Norsk kulturråd. Oppfølging og rullering av planer Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Stimulere lokalsamfunn med likeverdige muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse Gode resultater av gjennomførte tiltak ut fra vedtatt prioriteringer Prioritering av tiltak Tydelig profil av som rettes mot barn og satsingsområder gjennom unge vedtatte planer Plan for fysisk aktivitet, Regionplan for framtidas flerkulturelle Hedmark og Strategisk plan for kultur legger opp til en tydelig satsing innen prioriterte områder. Prioriteringene skal gjenspeile seg i målrettet bruk av våre virkemidler. Plan for fysisk aktivitet og friluftsliv rulleres i løpet av 2012 og må da ta opp i seg det utvidete ansvaret fylkeskommunen har fått for friluftsliv etter forvaltningsreformen. Plan for likestilling lages med fokus på det utvidede likestillingsbegrepet. Revidere retningslinjer for fordeling av kulturmidler som er i tråd med prioriterte satsingsområder i de vedtatte planene Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Styrke barn og unges initiativ og mulighet til et aktiv og levende kulturliv i alle fylkets regioner Støtte ulike kulturtiltak etter søknad fordelt ut fra vedtatte prioriteringer 4.2 Styrke festivaler og større kulturarrangement i fylket Inngå driftsavtaler med et utvalg festivaler og kultur-arrangører for å bedre forutsigbarhet og utviklings-muligheter for disse Bevilget midler til Iverksetting av reviderte ulike tiltak og retningslinjer som styrker arrangement rettet mot fokuset på fylkeskommunens barn og unge som målsettinger og vedtatte igjen har utløst stor planer. aktivitet. Bevilget tilskudd til et utvalg av festivaler og kulturarr. Som representerer ulike uttrykk og genre. Arrangere felles seminar for festivaler og kulturinstitusjonene. Arrangere felles seminar for festivaler og kulturinstitusjonene. De nye reviderte retningslinjene setter større fokus på de regionale prosjektene, tiltakene og arrangementene. På denne måten knyttes tilskuddsordningen for Generelle kulturmidler sterkere opp mot fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og forankres tydeligere til Strategisk kulturplan og Fylkesplan for Hedmark. Prioriteringene videreføres og tar hensyn til genrebredde, geografisk spredning og sikrer muligheten for opplevelse, deltagelse og læring. Som tidligere er barn og unge en sentral målgruppe samtidig som ordningen skal bidra til et variert og inkluderende kulturliv for alle grupper. Det er en utfordring å bidra til å nå denne målsettingen for alle fylkets regioner noe om gjenspeiles i de reviderte retningslinjene. Festivaler og større kulturarrangement er sentrale aktører og viktige for utviklingen av fylket. En målsetting har derfor vært å skape større forutsigbarhet ved å innføre en treårig Årsbudsjett

85 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 driftsstøtteordning for et utvalg arrangører. Fylkesrådet har i 2011 vedtatt kriterier for en slik avtaleordning og valgt 7 aktører som skal med i ordningen. Avtalene inngås i 2011 med virkning fra Stimulere til fysisk aktivitet i tråd med Plan for fysisk aktivitet i et folkehelse- og miljøperspektiv Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2010 Mål Friluftsliv fra døra Økt fokus på grøntkorridorer, aktivitet og anlegg, 5.2 Universelt utformet (UU) friluftsanlegg i alle kommuner Satt det på dagsorden Delta i planforum, dialog med kommuner og frivillige organisasjoner 22 kommuner har et UU område Satt det på dagsorden Prioritere spillemidler til slike søknader 5.3 Knutepunkt Idrett (IKI) Fire knutepunkt i Hedmark Knutepunkt Sør- Østerdal 5.4 Gå/sykle til og fra jobb/skole Økt andel 10 skoler med aksjonsuke Nytt knutepunkt i Glåmdalen 15 skoler med aksjonsuke Friluftsliv er en aktivitet som mange deltar i og det bør være det offentliges ansvar å legge til rette for at flere kan være aktive oftere. Tilrettelegging for friluftsliv er billig og hvis man har fokus på universelt utformede friluftslivsområder i nærmiljøet vil størst mulig del av befolkningen kunne være aktive i det daglige. Flere bruker mangel på tid som et argument for ikke å være fysisk aktiv. Derfor må samfunnet legge til rette slik at man kan være aktiv som en del av de daglige gjøremål slik som det å gå/sykle til og fra jobb. 9.4 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til budsjett for 2012 fordelt på tjenesteområder: Årsbudsjett

86 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Bibliotektjenester Utgifter Inntekter Netto Museer Utgifter Inntekter Netto Kunst og kunstformidling Utgifter Inntekter Netto Idrett og friluftsliv Utgifter Inntekter Netto Voksenopplæring Utgifter Netto Tiltak for barn og unge Utgifter Netto Andre kulturtiltak Utgifter Inntekter Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i budsjettrammen for hovedtjeneste 5 for 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Styrking Hedmark fylkesmuseum Eliteserieavt - omdisp tiltakspl vgo/økt gjføring Festspillene i Elverum, matching statsbudsj Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % RingsakerOperaen, matching statsbudsj Teater Innlandet, matching statsbudsj Årsvirkning lønn Tilskuddsordn scenekunst Hamarreg Musikk i Hedmark Idrettens kompetansesenter Prisjustering Forslag I tillegg til gjennomgående endringer som årsvirkning av lønnsoppgjøret i 2011, endret pensjonssats i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og prisjustering til 2012-kroner, er det foreslått følgende endringer i 2012: Årsbudsjett

87 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Hedmark fylkesmuseum AS Iht Økonomiplan er det lagt inn en styrking av Hedmark fylkesmuseum AS med 1,0 mill. kroner fra Teater Innlandet, Festspillene i Elverum og RingsakerOperaen I statsbudsjettet 2012 er det foreslått økt statstilskudd til Teater Innlandet, Festspillene i Elverum og RingsakerOperaen. Finanseringen av disse skjer etter en fordeling på 70/30 mellom stat og regionalt/lokalt nivå. Fylkesrådet foreslår å justere fylkeskommunens tilskudd etter statens beløp. Scenekunstordning for Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen Fylkesrådet foreslår å bevilge kr ,- til en tilskuddsordning for scenekunst i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen. Denne ordningen er, sammen med de etablerte scenekunstkontorer i Nord-Østerdal og Glåmdalen, en erstatning for den kompetansen Hedmark Teater tidligere bidrog med i amatør- og semiprofesjonelle oppsettinger før opprettelsen av Teater Innlandet. Musikk i Hedmark Fylkesrådet foreslår å styrke Musikk i Hedmark med 0,3 mill. kroner knyttet til oppfyllelse av hovedtariffavtalens kapittel 4. Idrettens kompetansesenter Fylkesrådet foreslår å bevilge 0,5 mill. kroner til Idrettens kompetansesenter for Idrettens kompetansesenter Innlandet har i de årene det har eksistert styrket kompetansen i lokalidretten i Hedmark. Ekstra ressurser har økt fokus på kompetanse og har vært et viktig supplement til den jobben Hedmark idrettskrets gjør. Regionale knutepunkt slik som Sør - Østerdal i bevegelse viser hvordan man gjennom en økt satsing klarer å sette fokus på mer fysisk aktivitet. Nedenfor følger en nærmere fordeling av budsjettrammen under hovedtjeneste 5 tiltak/tilskudd: Årsbudsjett

88 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 9 Tiltak Forslag budsjett 2012 Sum 50 Bibliotektj./Hedmark Fylkesbibliotek Hedmark Fylkesmuseum AS Norsk Skogfinsk museum Andre museumstiltak Sum 51 Museer Teater Innlandet Turneorganisasjon for Hedmark Musikk i Hedmark Kunstbanken Hedmark kunstsenter Regionkontor Teater Innlandet Scenekunst Hamarregionen, tilskuddsordn Festspillene i Elverum RingakerOperaen Hedmarken Symfoniorkester Sum tilskudd insitusjoner Stipend til kunstnere Hedmark Musikkråd Kunstnerenes organisasjoner Kjøp av kunst Den kulturelle skolesekken, HFKs bidrag (DKS vgs) Andre kunsttiltak mv (tilskudd enkeltprosjekter) Div eiendomsforvaltning/institusjoner (netto) Sum 53 Kunst og kunstformidling Mesterskapsstøtte Hedmark Idrettskrets Idrettsstipend Plan for fysisk aktivitet Spillemidler (+/- 31,9 mill. kroner) 0 Statstilskudd friluftsliv/-områder (+/- 1,0 mill. kroner) 0 Idrettsanlegg (Vikingskipet) Idrettens kompetansesenter Sum 54 Idrett og friluftsliv Sum 55 Voksenopplæringsforbundet/studieforbund Frivillige org, idrett (tilskudd særkretser) Frivillige org, barne- og ungdomsaktivitet Andre tiltak barn og unge Sum 56 Tiltak for barn og unge Tilskudd kulturbygg (spillemidl +/-2,3 mill. kroner) 0 Flerkulturelt samkvem Innvandrerorg./frivillig virke (statl midl +/- 0,3 mill. kroner) 0 Prosjekt og nyskaping Musikkarkivet Kulturkortet Andre kulturtiltak (inkl frie midler) Sum 57 Andre kulturtiltak Sum netto utgifter hovedtjeneste 5 totalt Årsbudsjett

89 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING, INTERNASJONALT SAMARBEID OG FOLKEHELSE 10.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor hovedtjeneste 6 er fordelt på næringsutvikling, internasjonalt samarbeid, folkehelse, samt diverse andre tiltak. Næringsutvikling Fylkeskommunens hovedoppgave innenfor næringsutvikling er å tilrettelegge for næringsutvikling tilpasset fylkets forutsetninger, mål og strategier. Oppgavene er basert på strategiske styringsdokument, planverk, planprosesser og prosjekter vedtatt av fylkestinget. Internasjonalt samarbeid Hovedtyngden av Hedmark fylkeskommunes internasjonale engasjement har som formål å understøtte regional utvikling og fylkeskommunens øvrige virksomhet. Dette innebærer at fylkeskommunen benytter internasjonalt samarbeid som verktøy for å forsterke satsninger i eget fylke og for å nå målsettinger på ulike politikkområder. Folkehelse Folkehelse er et politikkområde i Fylkesplanen for Hedmark (20) og vil bli integrert i utvikling av regional planstrategi 1. Andre tiltak Fylkekommunens engasjement i Film i innlandet, Åker gård og Innlandsuniversitetet er lagt under denne hovedtjenesten Næringsutvikling Hovedutfordringer, mål og strategier Oppgavene innen næringsutvikling er knyttet til områder som fylkeskommunen er ansvarlig for, og områder hvor fylkeskommunen bidrar eller har medansvar sammen med andre aktører. Det omfatter bl.a. utvikling av kommunene som førstelinje i småskalanæringsutvikling, etablereropplæring og entreprenørskap, kommunale næringsfond, lokalsamfunnsutvikling, landbruk, opplevelsesnæringer, innovasjonsstruktur, Regionale forskningsfond og Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon i Innlandet (VRI-innlandet). 1 Arbeidet med denne påbegynnes i 2010 og vil formelt vedtas av nytt fylkesting ila Årsbudsjett

90 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Sentrale utfordringer for næringsutvikling i Hedmark er knyttet til: o Store regionale forskjeller m.h.t. befolknings- og sysselsettingsutvikling. o En næringsstruktur med en relativt stor andel av næringer med lav verdiskaping og næringer med sysselsettingsmessig tilbakegang. o En bedriftsstruktur hvor hele 90% av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 20 ansatte, noe som innebærer relativt få fyrtårn og som kan gi større sårbarhet. o Infrastruktur og bosettingsstruktur er kjennetegnet ved store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer, faktorer som kan være mindre gunstig i næringsog utviklingssammenheng. o Behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av forskningsresultater. o Behov for økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet, bl.a. fordi dette er viktige faktorer for vekst- og omstilling i næringslivet. o Bidra til flere arbeidsplasser i offentlig og privat næringsliv. o Bidra til en positiv befolkningsutvikling. Det jobbes etter tre hovedmål: 1 Øke innovasjonsevnen og lønnsomheten i næringslivet i Hedmark Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Mål Hedmark fylkeskommunen skal bidra Større andel av bedriftene utnytter mulighetene til til at lokalt næringsliv kan nyttiggjøre deltagelse i nasjonale innovasjonsprogram. seg nasjonale innovasjonsprogrammer Flere bedrifter samarbeider med aktører innen FoU. Større andel av bedriftene driver egen FoUvirksomhet. Målet ligger nedfelt i felles FoU strategi 1.2 Hedmark fylkeskommunen skal bidra Strukturene i innovasjonsplanen er på plass. til at lokalt næringsliv kan nyttiggjøre seg nasjonale Ansvar og oppgaver er fordelt på aktørene. innovasjonsprogrammer. Samarbeidsfora er etablert. Hedmark fylkeskommune skal bidra til utvikling av en innovasjonsstruktur som dekker næringslivets behov (både nyetablerere og det eksisterende næringsliv) Antall bedrifter som benytter seg av Kompetansemegl. opprettholdes på 2011 nivå 10% vekst (ift 2007) i næringslivsdrevet FoU Årsbudsjett

91 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 2 Øke etablererfrekvensen i Hedmark til et nivå med landsgjennomsnittet Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Mål Hedmark fylkeskommune skal bidra til at etablererfrekvensen i Hedmark Kommunene har etablert en god/tilfredstillende 1.linjetjeneste. har nærmet seg landsgjennomsnittet Ny forvaltningsmodell for kommunale næringsfond skal være iverksatt. Alle Prosentvis vekst i antall bedrifter/foretak er høyere enn på landsbasis. 3 Øke andelen av arbeidsstokken med høyere utdanning til et nivå med landsgjennomsnittet Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Mål Hedmark fylkeskommune skal indirekte bidra til et næringsliv som etterspør høyere utdanning Andel befolkning med høyere utdanning har økt I 2009 hadde 25,9% av befolkningen i Norge høgskole/univeristetsutdanning. I Hedmark hadde 19,8% høyere utdanning. Veksten i andel bosatte med høyere utdanning er minst på samme nivå som landet som helhet Strategier for å oppnå hovedmålene i 2012: o Utnytte VRI og Regionale Forskningsfond i forhold til prioriterte satsinger. o Ny næringsstrategi for jordbruk igangsettes i o Ny strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland fra o Iverksette regional plan for opplevelsesnæringer Prioriterte områder i 2012: o Iverksette nasjonalt næringshageprogram o Iverksette nasjonalt inkubatorprogram o Rullere plan for Innovasjonsstruktur i Hedmark med fokus på å øke næringslivets bruk av forskning og utvikling o Videreutvikle kommunene som førstelinje o Gjennomføre handlingsprogram for opplevelsesnæringer i 2012 o Satsing på fornybar energi o Årets Gründerpris 10.3 Internasjonalt samarbeid Hovedutfordringer, mål og strategier For internasjonalt samarbeid har fylkestinget vedtatt en ny strategi som bygger på gjeldende Fylkesplan for Hedmark (20) og formulert hovedmålsettingene slik: Årsbudsjett

92 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Internasjonalt samarbeid skal bidra til at fylkets innbyggere og næringsliv tar et globalt samfunns- og solidaritetsansvar Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne Internasjonalt samarbeid skal bidra til å styrke fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og understøtte fylkeskommunens andre oppgaver Internasjonalt samarbeid bidrar til at regionale målsettinger og oppgaver løses sammen med partnere utenfor eget fylke og landegrenser. Samarbeid styrker miljøene i Hedmark gjennom kompetanseutvikling og kompetanseoverføring. Miljøene som deltar i internasjonalt samarbeid bidrar til vekst og sysselsetting. Strategier: Aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, gjennomføre nåværende Interreg Sverige-Norge , og ta en førende rolle i utvikling og implementering av framtidige grenseoverskridende Interreg V programmer ( ) Benytte og spre kunnskap om mulighetene for erfaringsutveksling, kompetanseheving og utveksling av kulturuttrykk som ligger i Interreg Sverige-Norge programmet, øvrige Interreg programmer, EUs sektorprogrammer, EØS-ordningene og nordiske ordninger Medvirke i utforming av fylkets rammevilkår og yte bidrag i en globalisert verden Bygge og opprettholde gode samarbeidsrelasjoner og partnerskap med internasjonale partnere Særskilte satsingsområder Internasjonalt arbeid innebærer tverrfaglig samarbeid innenfor fylkeskommunens tjenesteområder og regionalt utviklingsarbeid. Utvidelsen av det geografiske området i Interreg Sverige-Norge programmet innebærer at Akershus har blitt en viktig strategisk samarbeidspartner. Tilsvarende utvidelse har også skjedd på svensk side ved at hele Dalarnas län inngår i kjernegeografien sammen med Värmland. Dette innebærer at utviklingsmiljøer i Hedmark kan gjennomføre prosjekter i samarbeid med sterke fagmiljøer i Akershus, Värmland og Dalarna, det være seg innenfor hele innovasjonssystemet, videre samarbeid mellom kulturinstitusjoner, fylkesmuseet, Arko, Hedmark/Dalarna med mer. For å styrke Hedmark fylkes konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne, er det iverksatt 45 investeringsprosjekter der aktører i Hedmark samarbeider med tilsvarende Årsbudsjett

93 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 utviklingsmiljøer i Akershus, Värmland, Dalarna og Østfold. Dette gjelder bl.a. følgende 7 prosjekter 2 : Hedmark Reiseliv 50 bedrifter i Hedmark om internasjonal markedsføring, booking og produktutvikling Høgskolen i Hedmark etablering av landets første bachelor utdanninger innen musikkproduksjon/-ledelse i samarbeid med bransjen, og utgjør 25% av tilstedeværende studenter ved campus Rena Trysil kommune energisparing i ski-anlegg, hotell og hytter i Trysilfjellet. Det er antatt et sparepotensiale på 30-50%, og prosjektet foregår i et offentlig - privat samarbeid sammen med SINTEF, Kunnskapsbyen Lillestrøm og lokale bedrifter Hamar-region utvikling om næringslivet som motor for integrering, mentorordning og bedriftsnettverk, mobilisering/rekruttering av ikke-vestlige innvandrere Næringshager i Hedmark, sammen med Kunnskapsbyen Lillestrøm om energismart næringsutvikling. Reduksjon av klimagasser fra stasjonær forbrenning i bygg- og prosessindustri til økt produksjon av fornybar energi. Tiltak også innenfor transportsektoren med kjøretøyer drevet av hydrogen, biogass eller elektrisitet. Regionrådet for Fjellregionen Hjertet i Skandinavia, attraktivitet og tilflytting, naturbasert reiseliv, hest- og hundekjøring. TRUST Hedmark-Dalarna institusjonelt samarbeid mellom regionale myndigheter i Hedmark og Dalarna Indikatorer for måloppnåelse framgår av Interreg Sverige-Norges indikatortabell og gjelder for hele programperioden Disse består både av kvantitative- og kvalitative indikatorer. Koblet til målsettingen å bidra til å styrke fylkets konkurransekraft, kompetanse og medvirkningsevne benyttes følgende indikatorer i årsbudsjettet 3 : Nr Programområde Kjennetegn på måloppnåelse Mål i programperioden Forventet utfall iht prosjektenes ambisjoner 1.1 Interreg Sverige-Norge Bedrifter deltar i grenseoverskridende samarbeid Antall nyetablerte og videreutviklede næringsklynger og nettverk Personer som deltar i utdanningsprogram Antall prosjekt innenfor kultur - kulturarv 12 7 Antall prosjekt innenfor energi og miljø 5 6 Antall ungdommer (15-24 år) som deltar i grenseoverskridende samarbeid Interreg V ny programperiode for grenseoverskridende-, transnasjonalt- og interregionalt samarbeid. Deltakelse i prosesser og dialog med nasjonale myndigheter og naboregioner (partnerskap) om utvikling og videreføring av det grenseoverskridende samarbeidet mellom 2 Hedmark fylkeskommune Internasjonalt samarbeid i Hedmark, Vekst og utvikling, bærekraft og global solidaritet Indikatorene gjelder for prosjekter som løper over flere år (3-6 år) og kan således ikke henføres til et spesifikt budsjettår. Årsbudsjett

94 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 naboregioner med felles interesse innenfor nærliggende observerte funksjonelle grenseregioner med fokus på Värmland, Dalarna, Akershus og Østfold. Programarbeid med oppstart i 2012, og med forventet ny programoppstart årsskifte 2014/2015. Deltakelse i Interreg IV C prosjektene skal også bidra til å styrke fylkes konkurransekraft og kompetanse der aktører i Hedmark samarbeider innenfor 3 prosjekter med følgende temaer: Reiselivsnæringen og bruken av moderne teknologi i grenseregionen IKT (I-SPEED) Kunnskaps- og kompetanseutvikling i grenseregionene (BRAIN FLOW) Politikk for å unngå avfolkning av Fjellregioner (PADIMA) Prosjektene har partnere fra ulike regioner i Europa. Fra vårt grenseoverskridende samarbeid inngår aktører fra Hedmark, Värmland og Dalarna som gjennom Interreg IV C samarbeidet kan overføre erfaringer mellom regionene. Indikatorer på årsbasis Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Mål Styrke fylkeskommunens rolle som Antall prosjekter 4 regional utviklingsaktør gjennom Antall medarbeidere med økt kompetanse deltakelse i europeiske programmer gjennom deltakelse i prosjekter Styrke EU/EØS kompetanse i fylkeskommunens organisasjon gjennom utnyttelse av medlemsskap i Oslo Regionens Europakontor 2.3 Styrke evne til samhandling med FoU aktører Styrke evne til internasjonalisering av FoU aktører Antall deltakere 30 Antall aktører som HFK samhandler med i prosjekter 2.4 Antall prosjekter med FoU aktører fra Hedmark Styrke evne til kapasitetsbygging i mindre utvikede land Antall FoU aktører som deltar i prosjekter 6 Antall prosjekter 5 2 Øvrige satsingsområder i 2012: EØS-avtalens finansielle mekanisme for perioden vil få et nytt fokus. Dette vil bli fulgt opp i forhold til temaer og aktuelle kandidatland i 2012 når de ulike avtalene kommer på plass mellom mottakerlandene. Samarbeide med Dalarna og bygge opp samarbeidsrelasjonen i lys av statusen som samarbeidsregion via Nordisk Ministerråd. Etablering av en grensekomite fra sommeren Samhandle med Arko-regionen for å styrke den nordiske dimensjonen. Videreutvikle det internasjonale engasjementet gjennom ungdommens fylkesting. Årsbudsjett

95 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Arbeidet med en nord/sør akse koblet til Namibia blir videreført, og videreutvikles som ledd i en global innsats for fred og sikkerhet, kompetanseheving, demokrati og kulturutveksling. Videreføre ordningen med utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor for elever og lærlinger. Våren 2012 vil det bli arrangert en større erfaringskonferanse om internasjonalt samarbeid for å synliggjøre den regionale innsatsen og nytten av dette engasjementet Folkehelse Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer folks helse, reduserer faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Folkehelsearbeidet er et politikkområde forankret i nasjonale, regionale og kommunale planprosesser. Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet trådte i kraft og legger de overordnede premissene for folkehelsearbeidet Hovedutfordringer, mål og strategier Hovedutfordringen er å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller i Hedmark. Samfunnsforhold knyttet til økonomi, utdanningsnivå, kompetanse, arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen i betydelig grad. Hedmark har valgt slagordet: Det skal være enkelt å velge sunt. Dette er en strategi basert på kunnskap om at sosial ulikhet påvirker folkehelsen. Sammen med utforming av en politikk som påvirker folkehelse positivt, er målet å få fram friskfaktorer på arenaer hvor folk flest ferdes. Samfunnsrettet folkehelsearbeid er en oppgave for politikere, alle sektorer og aktører i lokalsamfunnet og på regionalt nivå. Delmålene for perioden er: Årsbudsjett

96 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2011 Mål Levevaner og mestring Økt kunnskap regionalt og lokalt om metoder for mestring og endring av levevaner Gjennomført mestringskurs og kurslederkurs Tilgang til mestringskompetanse i fylket 1.2 Plan og påvirkningsfaktorer på helse Økt kunnskap om påvirkningsfaktorer på helse ut fra regionale og lokale forhold. Økt kunnskap om UU i planprosesser. Sjekkliste for folkehelse og plan utarbeidet Konkretisering av faktorer som påvirker helsen 1.3 Økt bruk av helsestatistikk i planprosesser Tilgang til nettbasert side med lavterskelelinformasjon om regional og kommunal helse Statistikkpakke folkehelse utarbeidet Enkelt tilgang til informasjon om faktorer som påvirker helsen 1.4 Regionalt Frisklivsnettverk Kunnskapsbygging i kommuner om innhold og drift av frisklivssentraler Gjennomført konferanse med 100 deltakere Frisklivsnettverk som sikrer kvalitet 1.5 Folkehelsenettverk med alle kommuner Alle kommuner deltar på to årlige konferanser og samlinger 22 av 22 kommuner deltar Økt aktivet på kommune og regionnivå Strategier: o Utvikling av lokalsamfunn som investerer i friskfaktorer og ser folkehelse i et helhetlig og langsiktig perspektiv. o Økt konkretisering av folkehelseperspektivet i kommunale og regionale planprosesser. o Mer kunnskap om forhold som påvirker folkehelsen positivt og negativt. o Sosial ulikhet tydelig formidling av hvordan dette påvirker folkehelsen. o Mer kunnskap om hvorfor sektorovergripende allianser er et nødvendig grunnlag for utvikling av god folkehelse, herunder etablering av velfungerende allianser. o Skape bedre forutsetninger for at enkeltmennesket kan ta ansvar for egen helse. Folkehelsearbeidet i Hedmark er basert på nasjonale styringssignaler og prioriteringer vedtatt av fylkestinget. Sentralt i arbeidet er Folkehelsepartnerskapet, som nå omfatter alle fylkets kommuner. Gjennom partnerskapet søker en å oppnå et gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner om strategier og tiltak for å bedre folkehelsen i Hedmark. Det samarbeides også tett om ulike prosjekter med flere frivillige organisasjoner. Det er et mål at hvert satsingsområde skal ha et profesjonelt fagnettverk som kommuner og andre kan henvende seg til for å få bistand når de ønsker faglig oppdatering og tilgang på informasjon om feltet. Arbeidet med å videreutvikle og styrke det etablerte fagnettverket fortsetter i kommende økonomiplanperiode. Innholdet i den nye plan- og bygningsloven fokuserer blant annet på forpliktelsen om å vurdere helsekonsekvensene av ulike beslutninger og valg før disse nedfelles i planer. Det vil derfor bli arbeidet videre for sikre at påvirkningsfaktorer på helse blir tydeliggjort i alle sektorer og at det utformes klare politiske målsetninger for arbeidet i perioden. Årsbudsjett

97 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel Særskilt satsingsområde Oppfølging folkehelsearbeidet Hedmark fylkeskommune ble i Folkehelseloven 4 gitt nye rammebetingelser der det fylkeskommunenes utvidede og forsterkede rolle og ansvar slås fast. o Gjennom fylkeskommunal drift av egen virksomhet (Videregående opplæring og Tannhelsetjenesten). o Som forvaltningsorgan. o Som regional utviklingsaktør og planmyndighet. o Også som pådriver ovenfor kommuner, næringsliv frivillige organisasjoner mv (jf. partnerskap). o Som en aktør med tilstrekkelig oversikt over helseutfordringene i fylket på kommunenivå. I denne sammenhengen forventes det at fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Dette kan eksempelvis skje ved alliansebygging og etablering av ulike partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. I tillegg forventes det av fylkeskommunen at den opparbeider seg såkalt tilstrekkelig oversikt over helseutfordringene i fylket Andre tiltak Fylkeskommunens oppgaver her er knyttet til Film i innlandet og innlandsuniversitetet. Film i innlandet Filmsatsingen er kanalisert gjennom selskapene Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS, begge er lokalisert på Lillehammer og Hedmark fylkeskommune er minoritetseier. Film3 AS er et filmfond som gir støtte til spillefilm og TV-serier i Innlands-regionen. Østnorsk Filmsenter AS gir støtte til kortfilm og dokumentarfilm i regionen og har i tillegg ansvar for utvikling av den regionale filmbransjen gjennom kompetansehevende tiltak, nettverksbygging og talentutvikling blant barn og ungdom. 4 Lov 65 (19.juni 2009), gjeldende fra Årsbudsjett

98 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat 2011 Mål Filmsatsingen skal føre til flere og bedre produksjoner i regionen. Flere sysselsatte innen film/tvbransjen og mer stabile arbeidsplasser Øke regionens kompetanse innen film/tv-produksjon Få frem nye talenter Antall filmproduksjoner i regionen/fylket. Kvalitet på produksjonene vurderes ut fra publikumstall, visninger på TV og andre kanaler, festivaldeltakelser og priser. Andre tiltak måles i form av aktivitet: Antall kurs, bransjetiltak, tiltak for publikum og deltakelsen på disse aktivitetene. Stor suksess med spillefilmene Knerten og Kong Curling. Økt antall produksjoner av kort- og dokumentarfilmer i regionen (2009: 16, 2010: 28, 2011: ca 40. Minst én filminnspilling hvert år med lokalisering i fylket. Fortsatt satsing på å styrke filmbransjen både gjennom støtte til filmer og andre bransjefremmende tiltak. Spesielt jobbe med nettverksbygging i Hedmark, bla gjennom samlokalisering. Fortsatt økt satsing på talentutvikling, bla ved flere workshops i Hedmark og at unge talenter fra fylket hvert år skal delta i Amandus-festivalen. Samarbeid med Volumfestivalen og Krigsfilmfestivalen i Elverum. Kvaliteten er også godt dokumentert blant annet gjennom at filmer støttet av Østnorsk Filmsenter vant Amanda i klassene både for kortfilm og dokumentarfilm ved den Norske Filmfestivalen i Haugesund i 2011 og gjennom priser på en rekke internasjonale festivaler. Aktiviteten på kurs og kompetansehevende tiltak og på arbeidet med barn- og ungdom har økt tilsvarende. Videre er nye selskaper etablert i begge fylker, og særlig viktig er det at filmarbeidere som har lyktes nasjonalt og internasjonalt har valgt å flytte tilbake til regionen og jobbe herfra. En viktig anerkjennelse av økt aktivitet og økt satsing på kvalitet i Innlands- region er at statstilskuddet til Østnorsk Filmsenter økes fra 2 mill. kroner i 2011 til nærmere 3,9 mill. kroner i Innlandsuniversitetet Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark og Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Prosjektet er primært et faglig utviklingsprosjekt for å kvalifisere de tre høgskolene for universitetsstatus. En god framdrift i det faglige og organisatoriske arbeidet er avhengig av en finansiell plattform som sikrer den nødvendige langsiktigheten og forutsigbarheten for universitetssatsingen. Arbeidet med faglige satsinger blir finansiert av høgskolene selv og av KUF-fondet (Kompetanse-, Universitets- og Forskningsfondet i Innlandet A/S). Det arbeides for også å få næringslivets finansieringsandel på plass. I samsvar med økonomiplanens forutsetninger er det lagt inn 6,1 mill. kroner som Hedmark fylkeskommunes andel av finansiering av Innlandsuniversitetet i Årsbudsjett

99 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 6 Næringsutvikling for budsjettåret 2012: Tjenestegruppe Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Reiseliv Utgifter Netto Næringsutviklingstiltak Utgifter Inntekter Netto Regional støtte og omstilling Utgifter Inntekter Netto Interreg Utgifter Inntekter Netto Internasjonalt samarbeid Utgifter Inntekter Netto Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter Inntekter Netto Omstilling og nyskapning Utgifter Inntekter Netto Interreg Utgifter Inntekter Netto Kommunale næriongsfond Utgifter Inntekter Netto Etablerstipend Utgifter Inntekter Netto Andre tiltak Utgifter Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto Tjenestegruppene omfatter både fylkeskommunale og statlige midler. I regjeringens forslag til statsbudsjett 2012 er det lagt til grunn følgende beløp for de statlige midlene over kap. 551, post 60 Tilskudd for regional utvikling: Hedmark Endring Innovasjon Norge (tj 655)/Regionale utviklingsprosjekter (651) , , ,0 Kommunale næringsfond (tj 654) , ,0-30,0 Omstilling i Kongsvinger (tj 652) 2 000, ,0 0,0 Interreg (tj 653) 5 940, ,0 0,0 Statlige midler over kap 551, post 60 for regional utvikling , , ,0 Årsbudsjett

100 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Kapittel 10 Fordeling av tjenestegruppe 690 Andre tiltak: Tiltak Forslag budsjett 2012 Folkehelse Film 3, fondskapital 1) Innlandsuniversitetet, faglige satsinger og prosjektdrift Sum 690 Andre tiltak (netto) ) Øvrig fylkeskommual finansiering/hfk til Film 3 og Østnorsk filmsenter er forutsatt dekket ved regionale utviklingsmidler. Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i budsjettrammer for hovedtjeneste 6 for 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Fjellregionsamarbeidet, økt medlkontingent Husflidskonsulent Husleie Åker gård KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag I tillegg til gjennomgående endringer som årsvirkning av lønnsoppgjøret i 2011, endrede satser for KLP og prisjustering til 2011-kroner, er det foreslått følgende endringer i 2012: Husleie Åker gård Hedmark fylkeskommune har en leieforpliktelse med Statsbygg knyttet til Åker gård som utgår Husleien tas ut med 1,7 mill. kroner fra Husflidskonsulent - nedtrapping I årsbudsjett 2011 ligger det inne kr i tilskudd til Husflidkonsulenten. Iht Økonomiplan reduseres tilskuddet til kr i 2012 og bortfaller helt f.o.m Fjellregionsamarbeidet, økt medlemskontingent Budsjettrammen er korrigert iht økt medlemskontingent knyttet til fjellregionsamarbeidet. Årsbudsjett

101 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel SAMFERDSEL 11.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor samferdsel spenner over et vidt spekter. Her inngår utstedelse av transportløyver for yrkestransport, tilbud om kollektive transporttjenester til befolkningen i hele fylket samt vegholderansvar for fylkesvegene. I tillegg har fylkeskommunen også et særskilt ansvar for å ivareta trafikksikkerheten. Transportløyver Transportløyver er hjemlet i yrkestransportloven og Hedmark fylkeskommune forvalter om lag 2000 løyver. Løyvemyndigheten er høringsinstans i en rekke saker vedrørende gods- og persontransport. Løyveforvaltningen skal ivareta innbyggernes behov for et tilrettelagt og tilstrekkelig transporttilbud og gjelder i hovedsak gods- og persontransport. Av løyvetyper nevnes godstransportløyver, ruteløyver, turvognløyver, drosjeløyver og løyver for transport av funksjonshemmede. Ordningen med løyveforvaltning er selvfinansierende. Kollektivtransport Fylkeskommunens kollektivtilbud gis gjennom rutetransport, skoleskyss, transportordningen for forflytningshemmede (TT-ordningen) og drosjetransport. Hedmark fylkeskommunes transporttilbud benyttes av 6,8 millioner passasjerer årlig, hvorav en halv million er drosjepassasjerer. Kollektivtilbudet dekkes gjennom ca 250 bussruter og ca 250 drosjebiler. Fylkeskommunen foretar sitt oppkjøp av transporttjenester gjennom Hedmark Trafikk som er et fylkeskommunalt foretak med eget styre. Foretaket er etablert for å ta seg av administrative oppgaver knyttet til kjøp og drift av kollektivtilbudet i fylket og organisere samarbeidet mellom ulike transportører. Fylkesveger I Hedmark er fylkeskommunen største vegholder med ansvar for 3843 km veg. Dette utgjør om lag 60 % av det offentlige vegnettet i fylket som er på i alt 6596 km. Øvrige vegholdere er staten med 699 km veg og kommunene med 2054 km veg. Hedmark fylkeskommune ivaretar vegholderansvaret, herunder forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av vegnettet, gjennom samarbeidsavtaler med Staten vegvesen. Forholdet reguleres gjennom en rammeavtale og årlige leveranseavtaler. Statens vegvesen er utfører for fylkeskommunen og står for kjøp av konsulent- og entreprenørtjenester. Trafikksikkerhet Hedmark trafikksikkerhetsutvalg HTU ivaretar på vegne av Hedmark fylkeskommune arbeidet med å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Virksomheten består i stor grad av holdningsskapende tiltak rettet mot ulike trafikantgrupper, i særdeleshet barn og ungdom. Årsbudsjett

102 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 7 Samferdsel for budsjettåret 2012: Tjenesteområde Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Samferdsel Utgifter Inntekter Netto Fylkesveger/trafikksikkerhet Utgifter Inntekter Netto Sum tjenesteområder Utgifter Inntekter Netto I tillegg kommer brutto investeringsvolum på vegsektoren som er på 171,6 mill. kroner i 2012, jf. kapittel 4 (investeringskapittelet) og 11.5 (programområder). Midlene fordeler seg på programområder som følger: Revidert Forslag budsjett 2012 Program 2011 Strekningsvise investeringer 7,0 10,9 Mindre utbedringer 93,0 76,4 Gang og sykkelveger 28,0 22,0 Trafikksikkerhetstiltak 17,9 24,4 Miljøtiltak 5,3 9,5 Kollektivtrafikktiltak 3,6 1,6 Til disposisjon 14,4 12,4 Planlegging 14,4 14,4 Sum investeringer 183,6 171,6 Samlet bevilgning til samferdselsformål inkl fylkesveginvesteringer, blir med dette brutto 765,2 mill. kroner i Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til disponibel driftsramme og endringer i budsjettrammen for hovedtjeneste 7 for 2012: Årsbudsjett

103 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer HET - Økt tilskudd HET - Økt tilskudd, inv/engangstilskudd Hedm Trafikk FKF - Inndekn usk Fylkesv - korrigering mva-refusjon Økt fylkesvegvedlikehold Utredn togtrikk Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag Hedmark Trafikk FKF økt tilskudd Hedmark Trafikk FKF har signalisert et behov for økt tilskudd fra fylkeskommunen ut over økonomiplanrammen på 21 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å øke tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF med til sammen 8,0 mill. kroner og at foretaket gjennomfører budsjettkutt på 13 mill. kroner, herunder halv times frekvens på bussruter mellom Hamar og Elverum. Fylkesrådet vil avvente en avklaring rundt timestog før en tar stilling til økt bussfrekvens på strekningen Hamar Elverum. Av styrkingen på 8 mill. kroner foreslås 5 mill. kroner benyttet til økt markedsføring av kollektivtilbudet for å få flere reisende, kompensasjon for økt antall skoledager i 2012, samt gjennomføring av bussavtalen med økte krav til kvalitet, sikkerhet og universell utforming. De resterende 3 mill. kroner foreslås gitt som engangstilskudd/investeringstilskudd i 2012 til investeringer i bl.a. kortterminaler og billettmaskiner. Fylkesrådet vil i tillegg tillate økt bruk av reklame på bussene for å gi foretaket mulighet til å øke inntektene. Reklameinntektene anslås til 1,0 mill. kroner. Hedmark Trafikk FKF inndekning underskudd I henhold til vedtatt økonomiplan forslår fylkesrådet at foretakets underskudd fra 2009 på 1,5 mill. kroner dekkes inn over to år med 0,76 mill. kroner i hvert av årene 2011 og Foretakets underskudd fra 2008 på 7,2 mill. kroner er dekket inn over to år med 3,6 mill. kroner i hvert av årene 2010 og 2011, og går derfor ut av tilskuddsrammen fra Fylkesveger korrigering av mva-refusjon Budsjettert momskompensasjon knyttet til fylkesvegvedlikehold korrigeres med 5,3 mill. kroner. Dette innebærer en reduksjon i netto ramme, men bruttobevilgningen til fylkesvegvedlikeholdet endres ikke som følge av dette. Økt fylkesvegvedlikehold I henhold til vedtatt økonomiplan er det for 2012 lagt inn økt vedlikeholdsinnsats på 16,0 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett I forbindelse Regional Samferdselsplan Årsbudsjett

104 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel (23) vil det bli framlagt en helhetlig og langsiktig plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet kan innhentes. Togtrikk Hamar-Elverum Utredningsarbeidet startet høsten 2011 og ventes avsluttet januar/februar Deler av avsatte beløp på 0,5 mill. kroner i 2011 til utredning vil måtte overføres til sluttavregning i Forlengelse Grensetrafikken Fylkestinget vedtok i 2009 å forlenge avtalen om å delta i finansieringen av Grensetrafikken frem til og med Grensetrafikken er et togopplegg mellom Oslo og Stockholm over Kongsvinger/Karlstad. Som fylkeskommunens andel foreslås 2,6 mill. kroner i Dette er i tråd med Økonomiplan Innen utgangen av desember 2011 vil det bli endelig avklart om Hedmark fylkeskommune fortsatt skal bidra økonomisk i en eventuell ny avtale med virkning fra I økonomiplan er det ikke avsatt midler fra Både Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har meddelt at de ikke ønsker å bidra på en deling av tilskuddet Kollektivtransport Hovedutfordringer, mål og strategier For å skape vekst og positiv utvikling i fylket må en sikre god framkommelighet og sikker trafikkavvikling både på veg- og jernbanenettet. Kollektivtrafikken må utvikles til et helhetlig opplegg hvor bane-, buss- og drosjetransport blir sett i sammenheng og kollektivtransporten blir modernisert og utbygget til et attraktivt alternativ til bruk av personbil. For å oppfylle overordnede mål, er det i budsjettmessig sammenheng nødvendig å skille mellom fylkeskommunens virkemidler og statlige etaters virkemidler. Nr Delmål Kjennetegn på måloppnåelse 1.1 Øke den kollektive transportandelen på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Hedmark Trafikk FKF er satt bedre istand til å kunne legge til rette for god kollektivtrafikk i fylket. Tiltak i Kollektivtransportplan for Hedmark er delvis gjennomført. Det som av ulike grunner ikke er gjennomført blir vurdert og eventuelt tatt inn i Regional Samferdselsplan fra Hedmark Trafikk FKF Hedmark Trafikk har ansvaret for samordning, drift og kjøp av transporttjenester. Foretaket har også overordnet ansvar for ruteplanlegging og markedsføring av kollektivtilbudet i Hedmark Årsbudsjett

105 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Hedmark Trafikk har utfordringer når det gjelder å finne rasjonelle transportløsninger for skoleskyssen i fylket og når det gjelder å omstrukturere kollektivbetjeningen i distriktene. Videre har foretaket utfordringer forbundet med utvikling av terminaler og knutepunkter i byer og tettsteder samt forbedring av busstilbudet i de største byene. I Elverum vil ny kollektivterminal på jernbanestasjonen bli åpnet i I Hamar gjenopptas planarbeidet med å bygge ny kollektivterminal, men det avsettes ikke midler i 2012 budsjettet. Fylkesrådet har i samsvar med vedtak i fylkestinget i sak 26/10 utformet oppdragsbrev for 2012 til Hedmark Trafikk FKF som et ledd i styringsdialogen og som erstatning for nåværende ramme- og ytelsesavtale. Oppdragsbrevet ble godkjent i fylkesrådet 5. september 2011 i sak 175/11. Fylkesrådet fastsetter følgende resultatmål for 2012: Antall ordinære reisende skal økes med minst 3 % i forhold til Antall skoleelever med ståplass, som har krav på skoleskyss, skal søkes å holdes så lavt som mulig innen de fastsatte økonomiske rammene. Det skal fastsettes vilkår om at seteplasser i ny busser skal være utstyrt med sikkerhetsbelter jf. direktiv 2001/85/EF og kjøretøyforskriften kapittel 8 og 16. Sanntidsinformasjon som ble igangsatt i 2011 for strekningen Kongsvinger-Elverum- Hamar-Gjøvik samt Hamar by skal være implementert og satt i drift innen Dagens billetteringssystem skal videreutvikles slik at statistiske data kan tas fram på en tilfredsstillende måte Særskilte satsingsområder Hedmark Trafikk FKF Kollektivtransportplanen for Hedmark skal fra 2012 erstattes av Regional Samferdselsplan (23). På grunnlag av denne skal Hedmark Trafikk FKF utarbeide tiltaksplan. I nevnte oppdragsbrev fra fylkeskommunen til Hedmark Trafikk FKF er foretaket gitt oppdrag å følge opp målsettinger om bl.a. rutetilbudet, miljøkrav, universell utforming, takstpolitikk, informasjon og markedsføring, trafikksikkerhet og skoleskyss. TT-transport TT ordningen gjennomføres i tråd med endrede retningslinjer som fastsettes av fylkestinget høsten Tilskudd til Kollektivtrafikk Det foreslås følgende rammer for kollektivtrafikken for budsjettåret 2012: Årsbudsjett

106 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Kollektivtransport 7010 Rutedrift Utgifter Inntekter Netto Prosjekter Utgifter Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådet foreslår følgende endringer for 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer HET - Økt tilskudd HET - Økt tilskudd, inv/engangstilskudd Hedm Trafikk FKF - Inndekn usk Prisjustering Forslag Endringene er nærmere kommentert i kapittel Styret i Hedmark Trafikk FKF behandlet forslag til budsjett for 2012 i møte 13. oktober Forslaget inneholder også foretakets kjøp av tjenester fra Kjørekontoret Innlandet AS, som foretar samordning av offentlig transport og ruteopplysning. Protokoll, saksutredning og budsjett er tatt inn som vedlegg i fylkeskommunens budsjettforslag. I tråd med FT-sak 26/10 og oppdragsbrev av 5. september 2011 har fylkesrådet delegert takstansvaret til styret i Hedmark Trafikk FKF. Fylkesrådet mener at det foreslåtte driftstilskudd og investeringstilskudd gir grunnlag for at styret kan legge frem et saldert budsjett for Hedmark Trafikk FKF. Grensetrafikken forlengelse Fylkestinget vedtok i 2009 å forlenge avtalen om å delta i finansieringen av Grensetrafikken frem til og med Som fylkeskommunens andel foreslås 2,6 mill. kroner i Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Prisjustering Utredn togtrikk Forslag Endringene er nærmere kommentert i kapittel Årsbudsjett

107 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Fylkesveger Hovedutfordringer, mål og strategier Hedmark har store utfordringer knyttet til avstand, framkommelighet og kostnadseffektiv transport for befolkning og næringsliv. Hedmark er også transittfylke for veg- og jernbanetransport med sentrale transportkorridorer gjennom fylket. Det er betydelige utfordringene knyttet til drift og vedlikehold av vegnettet på grunn av store forskjeller i trafikkbelastning og standard. Det har gjennom mange år oppstått et vedlikeholdsmessig etterslep som er beregnet til omlag 1,4 milliarder kroner. Prisøkninger i markedet har vært langt større enn den generelle prisveksten. Dette har medført store kostnadsøkninger ved fornyelse av driftskontrakter, med den konsekvens at en stadig større andel av midlene blir bundet opp som faste kostnader. Det er fortsatt utfordringer forbundet med gjennomføringsevne og muligheten for å realisere tiltak som ble vedtatt i Handlingsprogrammet for fylkesveger , jf. FT-sak 75/09. Dette vil mest sannsynlig innebære at investeringsprosjekt som var forutsatt gjennomført i 2013 vil bli skjøvet til Ovennevnte utfordringer krever fortsatt fokus på utbyggingstakten av fylkesvegene og tettstedsutvikling med universell utforming samt tilrettelegging for sykkelbruk. For å oppfylle overordnede mål, er det i budsjettmessig sammenheng nødvendig å skille mellom fylkeskommunens virkemidler og statlige etaters virkemidler. Nr Delmål 2.1 Sikre god framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet Kjennetegn på måloppnåelse Fylkesveger med størst trafikkbelastning og stor næringsmessig betydning prioriteres ved utbedringer. Bedre vintervedlikehold av fylkesvegnettet. 2.2 Skape bedre trafikksikkerhet Døds- og ulykkestallene er redusert 2.3 Stedsutvikling Veger er miljømessig og sikkerhetsmessig opprustet som en del av en by- og tettstedsutvikling. Økt bruk av sykkel i byer og tettsteder. Flere av investeringsprosjektene i budsjettforslaget for 2012 har en byggetid på mer enn ett år. Det er lagt til grunn følgende mål for fylkesvegene i 2012: Framkommelighet ca 15 km veg ferdigstilles med fast dekke ca 2 km bygges for Bk 10 ca 7 km g/s-veg ferdigstilles Forventet status for lengde, fast dekke og tillatt aksellast ved utgangen av 2012: Årsbudsjett

108 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel *) 2012*) Total lengde i km 3842,5 3842,5 3842,5 Andel grusdekke i km Andel fast dekke i % 76,0 77,0 77,2 Andel 10 tonn aksellast i % Gang og sykkelveger i km (kommunale) Gang og sykkelveger i km (tidligere Rv) 65, *) Foreløpige tall Trafikksikkerhet Det forventes en reduksjon på to hardt skadde og drepte personer i perioden etter at tiltakene er gjennomført. Miljø Det forventes at 10 boliger med støynivå over 42 dba, og hvor forskriftene til forurensningsloven krever tiltak, blir skjermet i perioden Særskilte satsingsområder Fylkestinget vedtok i FT-sak 54/10 justeringer i Handlingsprogram for fylkesveger På grunn av kapasitetsproblemer og manglende gjennomføringsevne kan det også i 2012 bli visse problemer med å gjennomføre vedtatte investeringsprosjekt. Tiltak i investeringsbudsjettet, herunder marginallisten i FT Sak 75/09, forskyves derfor høyst sannsynlig fra 2013 til Fylkesrådet vil vurdere effekten av arbeidet med rammeavtaler og om kjøp av ulike konsulenttjenester styrker gjennomføringsevnen. Det vil bli arbeidet for å gjennomføre pilotprosjekt i Hedmark og prøve ut alternative metoder for gjennomføring av både investerings- og driftsoppgaver. Alternative kontraktsformer vil kunne gi større muligheter for mindre lokale entreprenører Fylkesveginvesteringer programområder Når det gjelder fylkesveginvesteringer legger fylkesrådet i 2012 opp til et investeringsvolum på 171,6 mill. kroner, jf. kapittel 4. Dette er 2,0 mill. kroner lavere enn i Økonomiplan Programområdet -Til disposisjon - er redusert med 2 mill. kroner som er omprioritert til Hedmark Trafikk. Volumet for fylkesveginvesteringer i økonomiplanperioden vil bli søkt opprettholdt ved en økning av investeringsvolumet for årene Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med rulleringen av økonomiplan Tabeller med prosjekter fordelt på programområdene følger nedenfor. Under flere av programområdene inngår prosjekter som er sluttført med merkostnad. Det er ønskelig å få disse prosjektene avsluttet økonomisk gjennom budsjettet for Konsekvensen blir at ett eller flere prosjekter i handlingsprogrammet helt eller delvis må forskyves i tid til Årsbudsjett

109 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Strekningsvise investeringer Dette er større prosjekter hvor siktemålet er utbygging til vegnormal standard. På de lavtrafikkerte tungtransportrutene leggesvegbredde 6,5 m og BK 10 til grunn. Det er i størst mulig grad ønskelig å utvikle eksisterende veg. Det vil bare unntaksvis bli foretatt forbedringer i linjeføringen. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsoverslag (mill. kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill. kr) Fv 491 Lundbyvollen Gravberget Våler/Åsnes 15,3 km 36,0 11,4 4,6 Fv 653 Engerdalssetra-Sølenstua Engerdal 11,6 km 38,2-6,3 Sum 10, Mindre utbedringer Dette er generelle utbedringstiltak som for en stor del innebærer reparasjon av forfall i kombinasjon med standardhevende tiltak. Programmet omfatter både bru- og vegutbedringer. Videre inneholder programmet grusveger som skal utbedres med fast dekke. Det kan være aktuelt med utbedring til redusert standard i forhold til vegnormalene. Dette gjelder i første rekke vegbredde. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsoverslag (mill. kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill. kr) - Sluttoppgjør for prosjekter med merforbruk 14,3 Fv 290 Finnholtvegen, Åkroken-Skjuleng Sør-Odal 11,3 28,0 6,6 3,6 Fv 556 Nybrua-rehabilitering Elverum 0,2 5,6-5,6 Fv 20 Heramb-Solheim Ringsaker 4,3 12,0-12,0 Fv 199 Sørum-Stange krk Stange 2,6 10,6-10,0 Fv 328 Stangnes-Ingelsrud Eidskog 2,9 5,9-5,9 Fv 686 Øyset-Gammelsætra Alvdal 1,9 4,8-4,8 Fv 443 Lotteriet-Snålroa Åsnes 2,9 8,0-5,5 Fv 202 AustmarkaXFv 345-Solberg bru Kongsvinger 2,0 6,6-0,4 Fv 329 Nordstuen-Ingelsrud Eidskog 3,8 6,8-6,8 Fv 168 Nordløkken-Nøkleby Løten 3,0-3,0 - Rehabilitering brurekkverk 7,0 4,0 1,5 - Usikkerhet/Ev reparasjon fast dekke-prosjekter 3,0 3,0 Sum 76, Gang- og sykkelveger Etterslep fra perioden , hovedsaklig langs de nye fylkesvegene, er prioritert. Behovet er uendret. For øvrig inneholder budsjettet prosjekter som gir bedre sammenheng i gang- og sykkelvegnettet og prosjekter langs typiske skoleveger. Årsbudsjett

110 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Hamar er utpekt som sykkelby i Hedmark. Kongsvinger tildeles også midler til ekstra satsing for økt sykkelbruk. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsoverslag (mill kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill kr) - Sluttoppgjør for prosjekter med merforbruk 2,0 Fv 381 Øvre Langelandsveg X Rv 2-Skolen Kongsvinger 1,1 4,3-0,4 Fv 104 Oppsal-Lunden skole Hamar 0,8 3,3-3,3 Fv 112 Grubhol-Oppsal Hamar 1,5 6,6-6,6 Fv 28 Tolga bru, fotgjengerfelt/signalregulering Tolga 1,6 1,3-1,3 Fv 30 GS Otnes, inkl bru over Otta Rendalen 0,1 1,9-1,9 Fv 209 Slåstad, pumpestasjonen X Fv 285 Sør-Odal 0,1 0,5-0,5 Fv 508 Våler sentrum-kåten Våler 2,0 6,0-6,0 Sum 22, Trafikksikkerhetstiltak På denne posten foreslås tiltak som erfaringsmessig gir trafikksikkehetsmessige forbedringer. Dette kan være forskjellige tiltak som kryssutbedring, veglys, tettstedstiltak, utbedring av sideterreng og tiltak etter TS-inspeksjoner mv. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsoverslag (mill kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill kr) - Sluttoppgjør for prosjekter med merforbruk 1,3 Fv 222 Strandgata Hamar 0,5 15,0 1,0 10,0 Fv 24 Sjøenden-Støa Stange 7,0 17,5-11,4 - Tiltak etter Trafikksikkerhetsinspeksjoner 9,5 6,4 1,5 - Uspesifiserte Trafikksikkerhetstiltak 0,8 0,4 0,2 Sum 24, Miljøtiltak Programområdet omfatter tiltak over et vidt spekter. Budsjettet prioriterer imidlertid miljøtiltak i byer og tettsteder. Det avsettes ressurser til støyskjerming av boliger med innendørs støynivå over 42 dba. Videre, med henvisning til Vanndirektivet, utbedres kjente vandringshindre for fisk. Innsatsområdet Stedsutvikling er for årene overført til posten Til disposisjon da dette i utgangspunktet er typiske spleiselag. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsoverslag (mill kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill kr) - Sluttoppgjør for prosjekter med merforbruk 2,0 Fv 222 Strandgata Hamar 0,5 10,0-5,0 Fv 175 Skarnes sentrum Sør-Odal 0,9 12,5 1,0 1,0 - Utbedring rasteplasser 6,0 3,0 1,5 Sum 9,5 Årsbudsjett

111 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Kollektivtrafikktiltak Programområdet inneholder utbedring av terminaladkomst og bedret tilgjengelighet ved universell utforming av stoppesteder og busslommer. Kostnadsoverslag (mill kr) Forslag 2012 (mill kr) Prosjekter Kommune Lengde Km Bevilget hittil - Opprusting av busslommer (UU) 9,4 7,2 1,6 Sum 1, Til disposisjon Programmet er opprettet spesielt med tanke på å realisere prosjekter som egner seg som spleiselag. Fylkeskommunen, kommuner, næringslivet og andre samarbeider om å gjennomføre utbyggingstiltak som blir framskyndet i forhold til ordinær prioritering. Nedenfor gis en kort omtale av mulige samarbeidsprosjekter. Det kan også være andre. Udisponerte midler ved utgangen av 2012 omdisponeres til Mindre utbedringer. Prosjekter Kommune Lengde Km Kostnadsrammene nedenfor er i utgangspunktet fylkeskommunens andel. Dersom ikke annet avtales, forutsettes det at fylkeskommunen yter tilskudd til disse prosjektene, og at kommunen eller annen samarbeidspartner tar usikkerheten forbundet med gjennomføringen. Kostnadsoverslag (mill kr) Bevilget hittil Forslag 2012 (mill kr) Til disposisjon/spleiselag 50,7 26,5 12,4 Sum 12,4 Programområdet -Til disposisjon - er redusert med 2 mill. kroner som fylkesrådet har omprioritert til kollektivtransporten og Hedmark Trafikk FKF Planlegging Planleggingskostnader på utbyggingsprosjektene forutsettes dekket på dette programområdet. I gjeldende Handlingsprogram-periode er det mange små tiltak som krever til dels tunge og kostnadskrevende plan- og grunnervervsprosesser. Utgifter til planlegging er økende. Kostnadsoverslag (mill kr) Forslag 2012 (mill kr) Prosjekter Kommune Lengde Km Bevilget hittil - Planlegging 54,0 25,2 14,4 Sum 14,4 Årsbudsjett

112 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel Drift og vedlikehold Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for fylkesvegvedlikeholdet for budsjettåret 2012: Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Fylkesveger 7101 Fylkesvegvedlikehold Utgifter Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto Forslaget inneholder følgende endringer i 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Økt fylkesvegvedlikehold Fylkesv - korrigering mva-refusjon Prisjustering Forslag I henhold til vedtatt økonomiplan er det for 2012 lagt inn økt vedlikeholdsinnsats på 16,0 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett Dette er med bakgrunn i omdisponering av ubrukte investeringsmidler, samt Statsbudsjettet 2012 der regjeringen begrunner veksten i frie inntekter for fylkeskommunene med behovet for å styrke satsingen på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Netto ramme knyttet til fylkesvegvedlikehold er redusert med bakgrunn i korrigering av momsrefusjon på 5,3 mill. kroner. Bruttobevilgningen er ikke endret som følge av dette, og er i 2012 på 300,4 mill. kroner. For nærmere kommentarer vises til kapittel Prioriteringer Driften av vegnettet er fastlagt i de flerårige driftskontraktene. Samme driftsmessige standard legges til grunn for hele fylkesvegnettet med tilpasninger i forhold til trafikkbelastning. Utgiftene til driften av vegnettet er bundet og slik sett også prioritert. Dette gjelder også andre kontraktsfestede driftsoppgaver knyttet til vegbelysning, signalanlegg, trafikktekniske installasjoner, samt tilhørende strømkostnader. Årsbudsjett

113 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Fordeling av rammen for fylkesvegvedlikehold: Fylkesvegvedlikehold - fordeling Forslag budsjett 2012 Drift - faste kontrakter Drift - øvrig Vegoppmerking Bruvedlikehold Dekkelegging Vedlikehold øvrig Momskomp Sum utgifter (brutto) Ref. momskomp Drift Sum inntekter Sum drift og vedlikehold (netto) Vedlikeholdsaktiviteter som bru, dekke, drenssystem, skilt, rekkverk, støyskjermer osv. utføres gjennom egne kontrakter og omfanget er bevilgningsavhengig. Bæreevne er prioritert i budsjettet for Kommentarer til aktiviteter innen drift og vedlikehold: Driftskontrakter En driftskontrakt inngås mellom Statens vegvesen og entreprenør, og omfatter daglig drift og oppfølging av vegnettet i et geografisk område. Det er 7 kontraktsområder i Hedmark. Typiske oppgaver som inngår er brøyting, strøing, salting, drift av grøntområder, rasteplasser, grusveger, drenssystemer, lapping av hull, renhold av vegbane samt drift av vegutstyr som skilt og rekkverk. For de fleste oppgavene har entreprenøren funksjonsansvar opp mot en kontraktfestet standard, med oppgjør enten etter fast pris eller utført mengde. Med mål om styrket kvalitet på vinterdriften ble det i nye kontrakter fra 2010 lagt opp til at vinterdriften gjøres opp etter en kombinasjon av fast pris og utført mengde. Mengdebaserte oppgaver med funksjonsansvar øker usikkerheten for byggherren, når det gjelder økonomisk oppgjør. Ved kontraktsfornyelser har den generelle prisstigningen, markedstilpasning og standardheving ført til en betydelig kostnadsøkning de siste fire årene. Det fornyes to driftskontrakter i Hedmark den 1. september Andre flerårige fagkontrakter Andre fagkontrakter som gir bundne kostnader knyttet til drift og vedlikehold gjelder ulike trafikktekniske løsninger, samt vegbelysning inklusive strøm. Utbygging av flere anlegg, eller overtagelse av eksisterende kommunale og private anlegg, vil medføre økte driftskostnader. Vedlikehold av faste vegdekker og oppmerking Budsjettforslaget for 2012 legger opp til å dekke behovet uten å øke forfallet. Årsbudsjett

114 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Bruvedlikehold De rutinemessige inspeksjonene av bruene har over tid vist at tilstanden har hatt en negativ utvikling, spesielt for et stort antall små og mellomstore bruer. På mange bruer er det av trafikksikkerhetsmessige årsaker behov for utbedring av rekkverk. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak på veg Vedlikeholdstiltak med forsterkning av fundament, oppgrusing, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner sikrer bæreevnen. Videre inngår tiltak som oppsetting av nye og utskifting av eksisterende trafikkskilt, samt tilrettelegging for et tjenlig vedlikehold gjennom grunnerverv. Budsjettet for 2012 legger opp til å innhente forfall for 11,0 mill. kroner og det er tiltak for å sikre bæreevnen som prioriteres. Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger Det foreslås at fylkeskommunen dekker opp tidligere statstilskudd på 0,75 mill. kroner til kommunale veger. Inkludert lokal egenandel blir den totale rammen for trafikksikkerhetstiltak i kommunene på 1,25 mill. kroner i Dekningen av 0,75 mill. kroner ligger innen totalrammen for fylkesvegvedlikeholdet. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) har vedtatt reviderte retningslinjer for tilskuddet som åpner for at andre lokale aktører enn kommunen kan stå som søker til midlene. Kommunen må likevel garantere for lokal egenandel på 40 prosent eller støtte til prosjektet med drift og vedlikehold. Det må foreligge godkjente planer og nødvendig grunnerverv før søknader innvilges. Prosjektet må gjennomføres i løpet av ett år Trafikksikkerhet Det foreslås følgende rammer for budsjettåret 2012: Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Trafikksikkerhet 7110 Hedmark trafikk- Utgifter sikkerhetsutvalg Inntekter Netto Sum tjenestegrupper Utgifter Inntekter Netto Forslaget inneholder følgende endringer i 2012: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag Årsbudsjett

115 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 11 Trafikksikkerhetsplan for Hedmark fylke I henhold til Vegtrafikklovens paragraf 40A har Hedmark fylkeskommune et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Dette ansvaret er delegert til Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Som styringsverktøy utarbeider HTU en egen trafikksikkerhetsplan. Hedmark fylkes trafikksikkerhetsplan ble vedtatt av fylkestinget En toårig tiltaksplan utarbeides på bakgrunn av vedtatt trafikksikkerhetsplan. Aktiviteter 2012 Følgende tiltak vil bli videreført i 2012: Skolestartkampanje - utdeling av skolesekker til alle førsteklassinger i Hedmark, skilting, kontroller og informasjon ved skolestart Administrere og følge opp ordningen Trygt hjem for 75, hvor 2,3 mill. kroner er avsatt i 2012 Gjennomføre den årlige markeringen av trafikkulykkene i fylket Dele ut Ludvig-prisen Fordele fylkeskommunal støtte til frivillige trafikksikkerhetstiltak Fordele fylkeskommunale midler til trafikksikkerhetstiltak i kommunene Drive utadrettet virksomhet gjennom deltakelse på ulike arrangementer Videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner og kommunene Starte opp prosjektet Trafikk LYKKE Årsbudsjett

116 Eiendomsforvaltning Kapittel EIENDOMSFORVALTNING 12.1 Innledning Organisering av eiendomsforvaltningen og innføring av internhusleieordningen ble vedtatt av fylkestinget i sak 57/00. Ordningen ble startet opp fra 1. januar Formålet var å profesjonalisere eiendomsforvaltningen, ha bygningsmassen best mulig tilrettelagt for tjenesteproduksjon, effektivisere arealbruken og gjennomføre forvaltning, drift og vedlikehold på en miljøriktig og kostnadseffektiv måte. Internhusleieordningen skal synliggjøre kostnadene ved bruk av arealer i virksomhetenes budsjetter. Internhusleie består av følgende elementer: o Kostnader til eiers forvaltning, drift og vedlikehold av utleieobjekter o Eksterne leieutgifter kontraktsfestede leie-/driftsutgifter i eksternt innleide lokaler o Servicedel virksomhetenes bruk av Eiendom og Innkjøps personale for egne oppgaver utenom drift av eiendommene. Beregnet kapitalkostnad er ikke tatt inn i budsjettet og vil heller ikke bli regnskapsført som en del av husleieoppgjøret mellom virksomhetene og Eiendom og Innkjøp. Årsaken er bl.a. at kapitalordningen blir et nullsumspill av teknisk art. Dessuten er avskrivningsreglene som det ville vært aktuelt å bruke i denne sammenheng innrettet i forhold til det private markedet, mens fylkeskommunen er underlagt offentlig avskrivningsregler. Som følge av sentralisert eiendomsforvaltning gjennom internhusleieordningen, består Eiendom og Innkjøp sin virksomhet av forvaltnings- og driftsoppgaver knyttet til flere hovedtjenester Hovedutfordringer, mål og strategier Eiendomsforvaltningen har som mål at bygg som oppføres av fylkeskommunen skal stå som forbilder for andre eiendomsutviklere når det gjelder arkitektur, universell utforming og miljø. Det legges stor vekt på at brukere av byggene skal være tilfredse når det gjelder inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet og service. For å oppnå dette skal lover, forskrifter og faglige normer legges til grunn. Det er videre et mål å gjennomføre alle prosjekter innenfor vedtatte økonomiske ramme og framdriftsplaner, kvalitetssikre prosjektgrunnlag i forhold til brukerbehov og økonomi og gi brukerne framtidsrettede bygg med moderne arkitektur og god funksjonalitet Særskilte satsingsområder Verdibevarende vedlikehold betyr god økonomi, velholdte bygninger og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er god miljøpolitikk i praksis, det er kulturpolitikk og kulturminne- Årsbudsjett

117 Eiendomsforvaltning Kapittel 12 vern. Vedlikeholdet styres i forhold til de økonomiske rammene Eiendom og Innkjøp tildeles. Eiendom og Innkjøp ivaretar eieransvaret når det gjelder drift og vedlikehold. Dette skal gjøres på en slik måte at bygningene er attraktive og brukerne tilfredse Økonomiske rammer Sentralt budsjett for eiendomsforvaltningen mv. Eiendom og Innkjøp sitt budsjett omfatter midler til eiendomsadministrasjon forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Det budsjetteres og regnskapsføres også faktiske utgifter og inntekter for hele fylkeskommunens eiendomsforvaltning under Eiendom og Innkjøp sitt ansvar fordelt på hovedtjenestene 1-5 (sentraladministrasjon/fylkeshuset, videregående skoler, tannklinikker, regionkontorer og Kunstbanken). Det foreslås følgende rammer for Eiendom og Innkjøp for budsjettåret 2012: Hovedtjeneste Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Netto Utdanning Utgifter Inntekter Netto Tannhelse Utgifter Inntekter Netto Plan og Miljø Utgifter Inntekter Netto Kultur Utgifter Inntekter Netto Finanstjenester Utgifter Inntekter Netto Sum hovedtjenester Utgifter Inntekter Netto Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen Eiendom og Innkjøps administrasjon inkludert forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling, service og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Andre eiendomsforhold omfatter utleie/drift av eiendommer som brukes til nærings- og andre ikke-fylkeskommunale virksomheter, idrettshaller (fylkeskommunes andel av finansiering fra oppføringen av Stangehallen) og festeavgifter (utleie av skogbrukseiendommer knyttet til Braset/Sanderud). Ekstraordinært vedlikehold. Tjenester/forsikringer for Årsbudsjett

118 Eiendomsforvaltning Kapittel 12 administrasjonslokaler, skolelokaler og tannklinikker, budsjett for meglerhonorar og midler til skadeforebyggende tiltak. o Hovedtjeneste 2 Utdanning Driftsutgifter for eide lokaler og leieutgifter for leide lokaler for fylkeskommunens 14 videregående skoler. Ekstraordinært vedlikehold. o Hovedtjeneste 3 Tannhelse Driftsutgifter for eide lokaler (3 klinikker) og leieutgifter for leide lokaler(19 klinikker) for fylkeskommunen. o Hovedtjeneste 4 Miljø- og plan Leieutgifter for fire regionkontorer (Fjellregionen, Sør-Østerdal og Glåmdal, Hamarregionen). o Hovedtjeneste 5 Kultur Leie-/driftsavtale med stiftelsen Kunstbanken. o Hovedtjeneste 9 Finanstjenester Internhusleieordningen. Endringsforslagene knyttet til eiendomsforvaltningen kan kort oppsummeres slik: Endringsforslag Forslag budsjett 2012 Ramme 2011 Opprinnelig budsjett Endringer Eksterne leieforhold/bygninger KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Korrigering internhusleie Red/eiendomsforvaltningen Årsvirkning lønn Prisjustering Forslag For tjeneste 9999 Intern husleie er internhusleien for 2012 netto økt med ca. kr 4 mill. kroner. I dette beløpet ligger det ny kalkulerte IH-leier for Sentrum VGS, Hamar katedralskole som følge av nye kontrakter. For Stange VGS, Storhamar VGS, Skarnes VGS, Ringsaker VGS og Øvrebyen VGS er IH korrigert iht. overføringen av servicepersonell. For skoler for øvrig samt tannklinikkene, regionkontorene og Kunstbanken er internhusleien korrigert iht. endringer i leieforholdene. Ut over gjennomgående forhold som lønns-/pris-/pensjonsendringer, er endringsforslagene kommentert under respektive hovedtjenester. Nærmere om innkjøpsfunksjonen fremgår under hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen. Det vises ellers til investeringskapitlet om investeringer og til økonomiplan når det gjelder prosjekter knyttet til fylkeskommunens eiendomsmasse. Årsbudsjett

119 Eiendomsforvaltning Kapittel Spesielt om internhusleieordningen Under tjenesteområde 99 foreslås internhusleieordningen budsjettert med utgifter og inntekter på 67,9 mill. kroner: Virksomheter Utg/innt Forslag budsjett 2012 Endring Opprinnelig budsjett 2011 Regnskap 2010 Sentraladm Fylkesdirektøren Utgifter Eiendom/innkjøp Utgifter Inntekter Netto Videreg skoler Nord-Østerdal Utgifter Storsteigen Utgifter Elverum Utgifter Midt-Østerdal Utgifter Trysil Utgifter Hamar katedrsk Utgifter Jønsberg Utgifter Ringsaker Utgifter Stange Utgifter Storhamar Utgifter Sentrum Utgifter Skarnes Utgifter Øvrebyen Utgifter Solør Utgifter Netto Tannhelse Utgifter Netto Sum virksomheter Utgifter Inntekter Netto Budsjettet her representerer en intern synliggjøring av bygningsmessige kostnader og er ikke reelle utgifter og inntekter. Under berørte virksomheters ansvar budsjetteres og regnskapsføres en husleieutgift på eget tjenesteområde 99 som kun brukes til internhusleie. Inntektsendringer for Eiendom- og innkjøp er fulgt opp med tilsvarende utgiftsendringer for virksomhetene. Årsbudsjett

120 VEDLEGG VEDLEGG Årsbudsjett 2012

121 Obligatoriske budsjettskjemaer OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering Årsbudsjett 2012

122 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET Tall i 1000 kroner Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 2) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr Til ubundne avsetninger 3) Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ) Anslått beløp for inntektsutjevning i 2011 er 160,3 mill. kroner. 2) Hvorav budsjettert utbytte fra Hedmark fylkeskraft AS i 2012 utgjør 66,3 mill. kroner. 3) Avsetning til momsreguleringsfond (momsrefusjon på investeringer) Årsbudsjett

123 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT Hovedtjeneste Tall i 1000 kroner Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 TIL FORDELING FRA BUDSJETTSKJEMA 1A Investering og finansiering Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Sentraladm./fellestiltak Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Utdanning Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Tannhelse Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Plan og Miljø Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Kultur Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Næringsutvikling Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Samferdsel Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Fylkesskatt/rammetilskudd mv Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Finanstjenester2) Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter SUM FORDELT TIL DRIFT Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk ) 2) Gjelder mva-kompensasjon investeringer. Budsjettert beløp for rammetilskudd og fylkesskatt fremkommer av skjema 1A. Internhusleieordningen. Kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233) Årsbudsjett

124 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET Tall i kroner Budsjett Budsjett Regnskap Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING Udekket/udisponert Årsbudsjett

125 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 2B - TIL INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER Prosjekt (Tall i mill. kroner) Prosjektets totalkostnad Bevilget før 2011 Budsjett 2011 Forslag budsjett 2012 Rest til bevilgn etter 2012 Driftsmidler Finansiering, forslag 2012 Fond Salg, Mvakomp. Lån eiend m.v. inv Prosjektering 1,0 1,0 1,0 Energiøkonomisering 6,5 1,5 1,5 1,3 0,2 Fylkeshuset, div. oppgraderinger 3,0 1,0 1,0 0,9 0,1 Brannforebyggende tiltak 40,0 8,0 5,0 5,0 22,0 4,5 0,5 Universell utforming 6,1 2,0 2,0 1,8 0,2 Nord-Østerdal videregående skole 400,0 20,0 20,0 200,0 160,0 21,6 178,4 Skoleinvesteringer region 3 - Forprosjektering 2,0 4,0 - Ajerhallen, ombygging - Storhamar vgs, nybygg *) 65,0 10,0 15,0 40,0 2,7 12,3 - Jønsberg vgs, nybygg 35,0 10,0 25,0 2,7 22,3 - Stange vgs, tilpasninger og utbedringer 14,0 14,0 1,5 12,5 - Ringsaker videregående skole 260,0 5,0 255,0 0,5 4,5 Storsteigen vgs, ny driftsbygning 27,5 7,0 20,5 Fylkesveginvesteringer 183,6 171,6 73,2 20,0 7,8 70,5 Mva-inntekter som fordeles på prosjekter Sum investeringer, bygg & anlegg 258,6 441,1-73,2 29,5-37,9 300,5 Kjøp av aksjer, fylkesmuseum 1, Sum, bruttoinvesteringer 259,7 441,1-73,2 29,5-37,9 300,5 *) 10 mill. kroner overført fra 2011-budsjettet (prosjektet Ajerhallen, ombygging) Årsbudsjett

126 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT Tall i kroner Budsjett 2012 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte eller indirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger bundne fond Avsetninger likviditetsreserven Sum avsetninger , REGNSKAPSMESSIG MER-/MINDREFORBRUK Årsbudsjett

127 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING Tall i kroner Budsjett Budsjett Regnskap Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Lønn- og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Mva og andre overføringer Renteutgifter/låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner FINANSIERINGSBEHOV Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve SUM FINANSIERING Udekket/udisponert Årsbudsjett

128 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2012 BUDSJETTSKJEMA 4 DRIFTSBUDSJETT 2012 FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Årsbudsjett 2012

129 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2012 BUDSJETTSKJEMA 4 DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYKLEKSTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Hovedtjeneste (Tall i 1000 kroner) Årsbudsjett 2012 Årsbudsjett 2011 Regnskap Investering og finansiering Utgifter Inntekter Netto utgifter Sentraladm./fellestiltak Utgifter Inntekter Netto utgifter Utdanning Utgifter Inntekter Netto utgifter Tannhelse Utgifter Inntekter Netto utgifter Plan og Miljø Utgifter Inntekter Netto utgifter Kultur Utgifter Inntekter Netto utgifter Næringsutvikling Utgifter Inntekter Netto utgifter Samferdsel Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 0-7 Utgifter Inntekter Netto utgifter Fylkesskatt og rammetilskudd: 800 Fylkesskatt Utgifter Inntekter Netto utgifter Rammetilskudd Utgifter Inntekter Netto utgifter Mva-kompensasjon Utgifter Inntekter Netto utgifter Andre statlige overføringer Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 8 Utgifter Fylkesskatt og rammetilskudd Inntekter Netto utgifter Årsbudsjett

130 Budsjettskjema 4 Driftsbudsjett 2012 Hovedtjeneste (Tall i 1000 kroner) Årsbudsjett 2012 Årsbudsjett 2011 Regnskap Finanstjenester 900 Renter Utgifter Inntekter Netto utgifter Avdrag Utgifter Inntekter Netto utgifter Aksjeutbytte Utgifter Inntekter Netto utgifter Fond Utgifter Inntekter Netto utgifter Likviditetsreserve Utgifter Inntekter Netto utgifter Overføring til inv. regnskapet Utgifter Inntekter Netto utgifter Avskrivninger Utgifter Inntekter Netto utgifter Regnskapsmessig resultat Utgifter Inntekter Netto utgifter Disp./inndekn. tidl.års res. Utgifter Inntekter Netto utgifter og 92 Avskrivninger Utgifter Inntekter Netto utgifter Intern husleie Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 9 Utgifter Finanstjenester Inntekter Netto utgifter SUM TOTALT Utgifter Inntekter Netto utgifter Årsbudsjett

131 Tallbudsjett TALLBUDSJETT Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester - Rammer på tjenestegrupper Videregående skoler, tannhelsetj., fylkesveger - Rammer på hovedtjeneste Årsbudsjett 2012

132 Tallbudsjett 2012 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Rammer på tjenestegrupper og tjenester Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Fylkesting, 1010 Fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett Fylkesråd, Årsvirkning lønn Fylkesordfører Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Fylkesting Fylkesordfører Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -200 Sum inntekter Sum netto Fylkesordfører Div. råd og Utgifter Opprinnelig budsjett og utvalg Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Sum netto Div. råd og utvalg Trafikk- Utgifter Opprinnelig budsjett sikkerhets- Årsvirkning lønn utvalg Prisjustering 300 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Trafikksikkerhetsutvalget Klagenemd Utgifter Opprinnelig budsjett D.løyver, Årsvirkning lønn skoleskyss Prisjustering 300 Sum utgifter Sum netto Klagenemd D.løyver, skoleskyss Fylkesrådet Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -500 Sum inntekter Sum netto Fylkesrådet Sum netto Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører Ungdommens 1030 Ungdommens Utgifter Opprinnelig budsjett Fylkesting, fylkesting Interne omdisponeringer 0 Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

133 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Ungdommens 1030 Ungdommens Inntekter Opprinnelig budsjett Fylkesting, fylkesting Prisjustering -300 Sum inntekter Sum netto Ungdommens fylkesting Sum netto Ungdommens fylkesting Støtte til 1040 Støtte til Utgifter Opprinnelig budsjett politiske partier politiske partier Støtte pol.partier, nytt godtgjregl Sum utgifter Sum netto Støtte til politiske partier Sum netto Støtte til politiske partier Valg 1051 Fylkestingsvalg Utgifter Opprinnelig budsjett Fylkesting-/Stortingsvalg Sum utgifter 0 Sum netto Fylkestingsvalg 0 Sum netto Valg Kontrollutvalget 1060 Kontrollutvalget Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter -500 Sum netto Kontrollutvalget Sum netto Kontrollutvalget Revisjon 1100 Revisjon Utgifter Opprinnelig budsjett KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn FREV - til Hedmark Revisjon IKS Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett FREV - til Hedmark Revisjon IKS Sum inntekter 0 Sum netto Revisjon Sum netto Revisjon Administrasjon 1210 Generell Utgifter Opprinnelig budsjett administrasjon SMP - driftsmidl ifm nye still. forv.ref Sekr - driftsmidl ifm nye still forv.ref Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Ny stilling Kommunikasjon Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Generell administrasjon Årsbudsjett

134 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Administrasjon 1211 Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett kultur KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Administrasjon kultur Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett næring KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Administrasjon næring Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett kulturminne- Interne omdisponeringer vern KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Administrasjon kulturminnevern Adm. Kollektiv- Utgifter Opprinnelig budsjett transport Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -900 Sum inntekter Sum netto Adm. kollektivtransport Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett internasjonalt KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % samarbeid Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Adm. internasjonalt samarbeid Årsbudsjett

135 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Administrasjon 1216 Adm. komm. Utgifter Opprinnelig budsjett veiledn./utvikl. Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -100 Sum inntekter Sum netto Adm. komm. veiledning/utvikl Service- og Utgifter Opprinnelig budsjett fellesfunksjoner Vedlh/utvikl av sak/arkivsyst mv /1 Stilling, overtallighet - Regnskap ERP-løsning invest/drift Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % /1 Stilling ERP, Regnsk, midlert/ Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum inntekter Sum netto Service- og fellesfunksjoner Administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett vikeenopplæring KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Administrasjon voksenopplæring Sum netto Administrasjon Ombud mv Elevombud Utgifter Opprinnelig budsjett KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -200 Sum inntekter Sum netto Elevombud Sum netto Ombud mv Felles 1310 Felles Utgifter Opprinnelig budsjett IT-systemer IT-systemer ERP-løsning invest/drift Interne omdisponeringer Sentr serverrom/fhuset Ny nettløsn Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

136 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Felles 1310 Felles Inntekter Opprinnelig budsjett IT-systemer IT-systemer ERP-løsning invest/drift Interne omdisponeringer Prisjustering Sum inntekter Sum netto Felles it-systemer Sum netto Felles IT-systemer Sentrale 1320 Likestillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett oppl./utv.tiltak Prisjustering 900 Sum utgifter Sum netto Likestillingstiltak Opplærings-/ Utgifter Opprinnelig budsjett or.utv.tiltak Prisjustering Sum utgifter Sum netto Opplærings-/org.utvikl.tiltak Seniortiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering 400 Sum utgifter Sum netto Seniortiltak Sum netto Sentrale oppl./utvikl.tiltak Tillitsvalgte 1330 Hoved- Utgifter Opprinnelig budsjett tillitsvalgte Frikjøpsavtale/FTU - Samles til Htj Interne omdisponeringer 0 KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering 400 Sum utgifter Sum netto Hovedtillitsvalgte Hoved- Utgifter Opprinnelig budsjett verneombud Interne omdisponeringer 0 SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Økt frikjøp fylkeshovedverneombud Prisjustering 600 Sum utgifter Sum netto Hovedverneombud Sum netto Tillitsvalgte Kontigenter 1343 Div. Utgifter Opprinnelig budsjett kontingenter Kontingent til FoU og KS Prisjustering Sum utgifter Sum netto Div. kontingenter Sum netto Kontigenter Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern Utgifter Opprinnelig budsjett attføring Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

137 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern Inntekter Opprinnelig budsjett attføring Prisjustering -200 Sum inntekter Sum netto Bedriftsintern attføring Sum netto Omstillingtiltak Lærlinger 1360 Lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkning lønn Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Lærlinger Sum netto Lærlinger HMS-tjenester 1370 Hms-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett % legestilling, dekning restbeløp Interne omdisponeringer 0 KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -900 Sum inntekter Sum netto Hms-tjenester Sum netto HMS-tjenester Div Felles- Utgifter Opprinnelig budsjett fellesutgifter annonsering Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Fellesannonsering Tilfeldige Utgifter Opprinnelig budsjett utg./innt. Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -800 Sum inntekter Sum netto Tilfeldige utgifter/inntekter Div. tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett Sum utgifter Sum netto Div. tilskudd Transaksjons- Utgifter Opprinnelig budsjett gebyr, inkasso Prisjustering mv. Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Transaksjonsgebyr, inkasso mv Årsbudsjett

138 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Div Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett fellesutgifter regionalt Tilkudd til regionalt samarbeid samarbeid Prisjustering Sum utgifter Sum netto Tilskudd regionalt samarbeid Sum netto Div. fellesutgifter Lønnsreserve 1610 Lønnsreserve Utgifter Opprinnelig budsjett Gammel lønnsreserve Ny lønnsreserve Sum utgifter Sum netto Lønnsreserve Sum netto Lønnsreserve Fylkesrådets 1620 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett reservepost reservepost Sum utgifter Sum netto Fylkesrådets reservepost Sum netto Fylkesrådets reservepost Fylkesrådets 1630 Fylkesrådets Utgifter Opprinnelig budsjett disposisjonspost disposisjonspost Fylkesrådets disposisjonspost Tilb.føring - Nettløsn + togtrikk Sum utgifter Sum netto Fylkesrådets disposisjonspost Sum netto Fylkesrådets disposisjonspost Rådet for 1700 Rådet for Utgifter Opprinnelig budsjett funksjons- funksjons- Interne omdisponeringer 900 hemmede hemmede Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer -900 Prisjustering -100 Sum inntekter Sum netto Rådet for funksjonshemmede Sum netto Rådet for funksjonshemmede Rådet for eldre 1710 Rådet for eldre Utgifter Opprinnelig budsjett Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Rådet for eldre Sum netto Rådet for eldre Rådet for 1720 Rådet for Utgifter Opprinnelig budsjett innvandrere innvandrere Flerkult. råd, utv. ant medl, skolering Årsvirkning lønn Prisjustering 600 Sum utgifter Sum netto Rådet for innvandrere Sum netto Rådet for innvandrere Årsbudsjett

139 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Forsikringer 1800 Forsikringer Utgifter Opprinnelig budsjett bygn./utstyr adm. Lokaler Prisjustering Sum utgifter Sum netto Forsikringer adm.lokaler Forsikringer Utgifter Opprinnelig budsjett skolelokaler Prisjustering Sum utgifter Sum netto Forsikringer skolelokaler Sum netto Forsikringer bygn./utstyr Person Personforsikr. Utgifter Opprinnelig budsjett forsikringer administrasjon Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Personforsikr. administrasjon Sum netto Personforsikringer Pensjoner 1820 Pensjoner Utgifter Opprinnelig budsjett administrasjon Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Pensjoner administrasjon Sum netto Pensjoner Administrasjon 2001 Adm. Utgifter Opprinnelig budsjett fagopplæring KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -700 Sum inntekter Sum netto Adm. fagopplæring Sum netto Administrasjon Eksamens Eksamen, felles Utgifter Opprinnelig budsjett ordningen KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering 900 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Eksamen, felles Privatist- Utgifter Opprinnelig budsjett eksamen Årsvirkning lønn Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Privatisteksamen Sum netto Eksamensordning Oppfølgings Oppfølgings- Utgifter Opprinnelig budsjett tjenesten tjenesten Eliteserieavt - omdisp økt gjføring KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsbudsjett

140 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Oppfølgings Oppfølgings- Utgifter Årsvirkning lønn tjenesten tjenesten Eliteserieavt - ompri til tilb.midler Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Oppfølgingstjenesten Sum netto Oppfølgingstjenesten Spesial Spesial- Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning undervisning, Årsvirkning lønn felles Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -200 Sum inntekter Sum netto Spesialundervisn.,felles Spesial- Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning Spes.uv, "nulle" ut red i økpl for Spesialundervisning SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -300 Sum inntekter Sum netto Spesialundervisning Fremmedspråkl. Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Fremmedspråkl. undervisning Undervisning i Utgifter Opprinnelig budsjett sos/med inst. Undervisn sos/med.inst Årsvirkning lønn U.visn sos/med.inst. - ny statlig avt Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -100 Sum inntekter Sum netto Undervisning i sos./med. inst PP-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum utgifter Sum netto PP-tjenester Årsbudsjett

141 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Spesial Tilrettelagte Utgifter Opprinnelig budsjett undervisning klasser SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Tilrettelagte klasser Sum netto Spesialundervisning Gjesteelever 2040 Gjesteelever, Utgifter Opprinnelig budsjett ordinær Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Gjesteelever, ordinær Gjesteelever, Utgifter Opprinnelig budsjett spesialunder- Gjesteelever tilrettelagt (spes.uv.) visning Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Gjesteelever, tilrettelagt Gjestelærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Gjestelærlinger Gjesteelever Utgifter Opprinnelig budsjett inst.undervisn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Gjesteelever inst.undervisn Prisjustering Sum inntekter Sum netto Gjesteelever inst. undervisn Sum netto Gjesteelever Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Etterutd i videreg. Oppl Ft 50/11 Ny Giv, OT/NAV prosj.led Ft 50/11 Ny Giv, Overg.prosj, prosj.led Ft 50/11 Partnerskap for karr.veiledn Ft 50/11 TETT, tilsk fra Utd.dir/Ny Giv Ft 50/11 Videreutd/lærere, nasj strat Ft 50/11 Vurdering for læring KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsbudsjett

142 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Årsvirkning lønn Utvikl.midl, nye pr.nemndsmedl Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Etterutd i videreg. Oppl Ft 50/11 Ny Giv, OT/NAV prosj.led Ft 50/11 Ny Giv, Overg.prosj, prosj.led Ft 50/11 Partnerskap for karr.veiledn Ft 50/11 TETT, tilsk fra Utd.dir/Ny Giv Ft 50/11 Videreutd/lærere, nasj strat Ft 50/11 Vurdering for læring Prisjustering Sum inntekter Sum netto Utviklingsarbeid Fellesprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Økt gjennomføring Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -100 Sum inntekter Sum netto Fellesprosjekter Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Frikjøpsavtale/FTU - Samles til Htj KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Andre tiltak Sum netto Fellestiltak Omstillingstiltak 2070 Omstillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Årsvirkning lønn Sum utgifter Sum netto Omstillingstiltak Sum netto Omstillingstiltak Fagopplæring 2150 Fagopplæring, Utgifter Opprinnelig budsjett felles Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

143 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Fagopplæring 2150 Fagopplæring, Inntekter Opprinnelig budsjett felles Prisjustering -600 Sum inntekter Sum netto Fagopplæring, felles Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett lærebedrifter Eks.ord tiltaksmidl, ompri til fagpr Prisjustering Sum utgifter Sum netto Tilskudd lærebedrifter Fagprøver Utgifter Opprinnelig budsjett Fagprøver, økte utgifter Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Fagprøver Etterutdanning Utgifter Opprinnelig budsjett fagopplæring Skolering nye prøvenemndsmedl Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -300 Sum inntekter Sum netto Etterutdanning fagopplæring Teoritilbud Utgifter Opprinnelig budsjett lærlinger Prisjustering Sum utgifter Sum netto Teoritilbud lærlinger Fagopplæring, Utgifter Opprinnelig budsjett prosjekter Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Fagopplæring - prosjekter Sum netto Fagopplæring Opplæring 2204 Kontor/adm./ Utgifter Opprinnelig budsjett og skoledrift bibliotek Interne omdisponeringer 0 Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Kontor/adm./bibliotek Felles drift Utgifter Opprinnelig budsjett Tilbudsmidler, elevnedgang Interne omdisponeringer 0 Årsbudsjett

144 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Opplæring 2209 Felles drift Utgifter Korr red. tilbudsmidl og skoledrift SP-økning fra 12,48 til 13,09 % IB-linje, Elverum vgs VGO - Aktivitetskorr 2011/ Redusert aktivitet SAK-tilbud Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Sum netto Felles drift Sum netto Opplæring og skoledrift Teknisk fagskole 2800 Fagskole Utgifter Fagskolen Innlandet, jf FT-sak 11/ Sum utgifter Sum netto Fagskole Sum netto Teknisk fagskole Ressurssenter-/ 2813 Tilbud innenfor Utgifter Opprinnelig budsjett opplærings- opplærings- Årsvirkning lønn virksomhet loven Prisjustering Sum utgifter Sum netto Tilbud innenfor opplæringsloven Sum netto Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet Regionkontorer 4010 Glåmdal Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum inntekter Sum netto Glåmdal regionkontor Fjellregionen Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Fjellreg regktr. u.dekn lønnsbudsj KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Fjellreg - regktr. - dekn innt.bortfall Prisjustering Sum inntekter Sum netto Fjellregionen regionkontor Sør-Østerdal Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor S-Ø Regktr. - underdekn lønnsbudsj KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

145 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Regionkontorer 4012 Sør-Østerdal Inntekter Opprinnelig budsjett regionkontor Prisjustering -200 Sum inntekter Sum netto Sør-Østerdal regionkontor Hamarregionen Utgifter Opprinnelig budsjett regionkontor Hamarreg regktr. - u.dekn lønnsbudsj KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering 900 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Hamarregionen regionkontor Region- Utgifter Opprinnelig budsjett koordinator Interne omdisponeringer 0 fjellregionen KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -300 Sum inntekter Sum netto Regionkoordinator, fjellreg Sum netto Regionkontorer Regionplaner 4030 Region- Utgifter Opprinnelig budsjett planlegging Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Regionplanlegging Regionplan- Utgifter Opprinnelig budsjett prosjekter Prisjustering Sum utgifter Sum netto Regionplanprosjekter Oppfølging Utgifter Opprinnelig budsjett regionplaner Prisjustering Sum utgifter Sum netto Oppfølging regionplaner Sum netto Regionplaner Kommunal 4101 Vassdrags- Utgifter Opprinnelig budsjett veiledning relaterte tiltak Interne omdisponeringer og miljø Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Vassdragsrelaterte tiltak Årsbudsjett

146 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Kommunal 4102 Miljø/lokal Utgifter Opprinnelig budsjett veiledning agenda 21 Røros Bergstad Circumferensen og miljø Interne omdisponeringer Reg.plan Forollhogna Prisjustering Sum utgifter Sum netto Miljø/lokal agenda Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Gernerell ramme reg.plan/f.delplan Interne omdisponeringer Prisjustering Sum utgifter Sum netto Andre tiltak Vilttiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Vilttiltak 0 Sum netto Kommunal veiledning og miljø Kulturvern 4200 Kulturverntiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum utgifter Sum netto Kulturverntiltak Kulturminne- Utgifter Opprinnelig budsjett vern Interne omdisponeringer Prisjustering Sum utgifter Sum netto Kulturminnevern Fredede Utgifter Opprinnelig budsjett bygninger/ Ft 50/11 Tilsk til fr/vernev. bygg anlegg Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Tilsk til fr/vernev. bygg Sum inntekter Sum netto Fredede bygninger/anlegg Fylkesdelplan Utgifter Opprinnelig budsjett for kulturminne- Prisjustering vern Sum utgifter Sum netto Fylkesdelplan for kulturminner Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett kulturvern Atlungstad Ft 50/11 E6 Ark. undersøkelser Interne omdisponeringer Prisjustering Sum utgifter Årsbudsjett

147 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Kulturvern 4209 Prosjekter Inntekter Ft 50/11 E6 Ark. undersøkelser kulturvern Prisjustering 0 Sum inntekter Sum netto Prosjekter kulturvern Sum netto Kulturvern Bibliotek Bibliotek- Utgifter Fylkesbibl/Kultur og kompetanse tjenester tjenester Prisjustering Sum utgifter Inntekter Fylkesbibl/Kultur og kompetanse Prisjustering Sum inntekter Sum netto Bibliotektjenester Sum netto Bibliotektjenester Museer 5100 Distriktsmuseer Utgifter Opprinnelig budsjett Styrking Hedmark fylkesmuseum Prisjustering Sum utgifter Sum netto Distriktsmuseer Andre Utgifter Opprinnelig budsjett museumstiltak Prisjustering Sum utgifter Sum netto Andre museumstiltak Sum netto Museer Kunst og 5300 Institusjoner Utgifter Opprinnelig budsjett kunstformidling Musikk i Hedmark Teater Innl, matching statsbudsj Rings.Operaen, matching statsbudsj Festsp i Elverum, matching statsbudsj Tilskuddsordn scenekunst Hamarreg Prisjustering Sum utgifter Sum netto Institusjoner Organisasjoner Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum utgifter Sum netto Organisasjoner Kjøp av kunst Utgifter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum utgifter Sum netto Kjøp av kunst Den kulturelle Utgifter Opprinnelig budsjett skolesekken Interne omdisponeringer Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Sum inntekter Sum netto Den kulturelle skolesekken Årsbudsjett

148 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Kunst og 5309 Andre Utgifter Opprinnelig budsjett kunstformidling kunsttiltak Sum utgifter Sum netto Andre kunsttiltak Sum netto Kunst og kunstformidling Idrett og 5400 Spillemidler Utgifter Opprinnelig budsjett friluftsliv Interne omdisponeringer Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Sum inntekter Sum netto Spillemidler Idrettslanlegg Utgifter Opprinnelig budsjett Sum utgifter Sum netto Idrettslanlegg Idrett Utgifter Opprinnelig budsjett Eliteserieavt - omdisp økt gjføring Idrettens kompetansesenter Prisjustering Sum utgifter Sum netto Idrett Tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett friluftsliv/ Ft 50/11 Tilsk friluftsliv/-omr områder Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Tilsk friluftsliv/-omr Sum inntekter Sum netto Tiltak friluftsliv/-områder 0 Sum netto Idrett og friluftsliv Voksen Voksen- Utgifter Opprinnelig budsjett opplæring opplæring Sum utgifter Sum netto Voksenopplæringsforbundet Sum netto Voksenopplæring Tiltak for 5600 Frivillige org., Utgifter Opprinnelig budsjett barn og unge idrett Sum utgifter Sum netto Frivillige org., idrett Frivillige org., Utgifter Opprinnelig budsjett andre Sum utgifter Sum netto Frivillige org., andre Prosjekt og Utgifter Opprinnelig budsjett nyskaping Prisjustering Sum utgifter Sum netto Prosjekt og nyskaping Ungdommens Utgifter Opprinnelig budsjett kulturmønstring Sum utgifter Sum netto Ungdommens kulturmønstring Sum netto Tiltak for barn og unge Andre 5700 Tilskudd til Utgifter Opprinnelig budsjett kulturtiltak kulturbygg Interne omdisponeringer Sum utgifter Årsbudsjett

149 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Andre 5700 Tilskudd til Inntekter Opprinnelig budsjett kulturtiltak kulturbygg Interne omdisponeringer Sum inntekter Sum netto Tilskudd til kulturbygg Flerkulturelt Utgifter Opprinnelig budsjett samkvem Prisjustering Sum utgifter Sum netto Flerkulturelt samkvem Innvandrerorg./ Utgifter Opprinnelig budsjett frivillig virke Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Innvandrerorg./frivillig virke Prosjekt og Utgifter Opprinnelig budsjett nyskaping Sum utgifter Sum netto Prosjekt og nyskaping Andre Utgifter Opprinnelig budsjett kulturtiltak Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Andre kulturtiltak Sum netto Andre kulturtiltak Reiseliv 6000 Fellesoppgaver Utgifter Opprinnelig budsjett reiseliv Sum utgifter Sum netto Fellesoppgaver reiseliv Sum netto Reiseliv Nærings Nærings- Utgifter Opprinnelig budsjett utvikling utviklings- Folkehelsenettverk - endre ansvar Tiltak Husflidskonsulent Prisjustering Sum utgifter Sum netto Næringsutviklingstiltak Nyskapings- Utgifter Opprinnelig budsjett prosjekter Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Nyskapingsprosjekter 0 Sum netto Næringsutviklingstiltak Regional støtte 6200 Tilrettelegging Utgifter Opprinnelig budsjett og omstilling for næringsutv. Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Tilrettelegging for nær. utvikl. 0 Årsbudsjett

150 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Regional støtte 6205 Regionale Utgifter Opprinnelig budsjett og omstilling samordn.tiltak Fjellreg.samarb, økt medlkontingent Prisjustering Sum utgifter Sum netto Regionale samordn. tiltak Sum netto Regional støtte og omstilling Interreg 6300 Internasjonalt Utgifter Opprinnelig budsjett samarbeid Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Internasjonalt samarbeid Sum netto Interreg Internasjonalt 6400 Internasjonalt Utgifter Opprinnelig budsjett samarbeid samarbeid Fordeling/tilsk.midler - prosjekter 0 Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering -300 Sum inntekter Sum netto Internasjonalt samarbeid Sum netto Internasjonalt samarbeid Tilrettelegging 6510 Tilrettelegging Utgifter Opprinnelig budsjett næringsutvikl. næringsutvikl. Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Tilrettelegging for næringsutv. 0 Sum netto Tilrettelegging næringsutvikling Omstilling og 6520 Omstilling og Utgifter Opprinnelig budsjett nyskaping nyskaping Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Omstillingsprogram for innlandet Sum netto Omstilling og nyskapning Interreg 6530 Teknisk assist. Utgifter Opprinnelig budsjett interreg IIIA Interne omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsbudsjett

151 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Interreg 6530 Teknisk assist. Utgifter Årsvirkning lønn interreg IIIA Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Teknisk assist. interreg IIIA Interreg Utgifter Opprinnelig budsjett fylkeskomm. Prisjustering midler Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Interreg fylkeskommunale midler Interreg III Utgifter Opprinnelig budsjett statlige midler Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum inntekter Sum netto Interreg III statlige midler Sum netto Interreg Kommunale 6540 Kommunale Utgifter Opprinnelig budsjett næringsfond næringsfond Prisjustering 0 Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Kommunale næringsfond 0 Sum netto Kommunale næringsfond Etablerstipend 6550 Tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett Innovasjon Prisjustering 0 Norge Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Sum inntekter Sum netto Tilskudd innovasjon norge 0 Sum netto Etablerstipend Andre tiltak 6900 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Husleie Åker gård Prisjustering Sum utgifter Sum netto Andre tiltak Utvikling og Utgifter Opprinnelig budsjett omstillingstiltak Prisjustering Sum utgifter Sum netto Utvikling og omstillingstiltak Folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Folkehelse, enkelt å velge Ft 50/11 Folkehelse, nasj stim.midl Årsbudsjett

152 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Andre tiltak 6902 Folkehelse Utgifter KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Ft 50/11 Folkehelse, enkelt å velge Ft 50/11 Folkehelse, nasj stim.midl Sum inntekter Sum netto Folkehelse Sum netto Andre tiltak Løyver 7000 Løyver Utgifter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Løyver Sum netto Løyver Kollektiv Rutedrift Utgifter Opprinnelig budsjett transport Hedm Trafikk FKF - Inndekn usk HET - Økt tilskudd HET - Økt tilskudd, inv/engangstilsk Prisjustering Sum utgifter Sum netto Rutedrift Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett Utredn togtrikk Prisjustering Sum utgifter Sum netto Prosjekter Sum netto Kollektivtransport Trafikksikkerhet 7110 Hedmark Utgifter Opprinnelig budsjett trafikksikker- Interne omdisponeringer 0 hetsutvalg Årsvirkning lønn Prisjustering Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum inntekter Sum netto Hedmark trafikksikkerhetsutv Sum netto Trafikksikkerhet Fylkesskatt 8000 Fylkesskatt Inntekter Opprinnelig budsjett Frie inntekter - skatt Ft 50/11 Red fylkessk, økt rammetilsk Sum inntekter Sum netto Fylkesskatt Sum netto Fylkesskatt Årsbudsjett

153 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Rammetilskudd 8010 Rammetilskudd Inntekter Opprinnelig budsjett Frie inntekter Frie inntekter - rammetilskudd Ft 50/11 Red fylkessk, økt rammetilsk Korr frie inntekter pga befolknutv Sum inntekter Sum netto Rammetilskudd Sum netto Rammetilskudd Mva Mva- Inntekter Opprinnelig budsjett kompensasjon kompensasjon Mva-komp invest - nytt nivå Sum inntekter Sum netto Mva-kompensasjon Sum netto Mva-kompensasjon Renter 9000 Renter Utgifter Opprinnelig budsjett Økning renteutgifter Korr renteutgifter Sum utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Økning renteinntekter Økte renteinnt kap.neds Eidsiva mv Sum inntekter Sum netto Renter Sum netto Renter Avdrag 9010 Avdrag Utgifter Opprinnelig budsjett Avdragsutgifter Sum utgifter Sum netto Avdrag Sum netto Avdrag Aksjeutbytte 9030 Aksjeutbytte Inntekter Opprinnelig budsjett Aksjeutbytte Økt bruk av aksjeutbytte Sum inntekter Sum netto Aksjeutbytte Sum netto Aksjeutbytte Fond 9040 Fond Utgifter Opprinnelig budsjett Avsetn til Mva-fond - invest Sum utgifter Inntekter 1/1 Stilling ERP - Regnskap HET - Økt tilskudd, inv/engangstilsk Sum inntekter Sum netto Fond Sum netto Fond Overføring til 9060 Overføring til Utgifter Opprinnelig budsjett inv.regnskapet inv.regnskapet Overf til invest.budsjettet Stedsutviklingsmidler, fylkesveger Sum utgifter Sum netto Overføring til inv.regnskapet Sum netto Overføring til inv. regnskapet Årsbudsjett

154 Tallbudsjett 2012 Tjenestegruppe Tjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Intern husleie 9999 Intern husleie Utgifter Opprinnelig budsjett Sum utgifter Sum netto Intern husleie Sum netto Intern husleie Totalsum Årsbudsjett

155 Tallbudsjett 2012 Videregående skoler - rammer på hovedtjenester Skole Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Nord-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Nord-Østerdal videregående skole Storsteigen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer 0 Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Storsteigen videregående skole Eleverum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Eleverum videregående skole Midt-Østerdal 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Årsbudsjett

156 Tallbudsjett 2012 Skole Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Midt-Østerdal 2 Utdanning Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Midt-Østerdal videregående skole Trysil 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Trysil videregående skole Hamar 1 Sentraladm./felleUtgifter Opprinnelig budsjett Katedralskole Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Sum Utgifter Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Hamar Katedralskole Jønsberg 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer 0 Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Sum Inntekter Årsbudsjett

157 Tallbudsjett 2012 Skole Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Jønsberg 9 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Jønsberg videregående skole Ringsaker 1 Sentraladm./felleUtgifter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Sum Utgifter Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Ringsaker videregående skole Stange 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Stange videregående skole Storhamar 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Årsbudsjett

158 Tallbudsjett 2012 Skole Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Storhamar 9 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Storhamar videregående skole Sentrum 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Sentrum videregående skole Skarnes 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer 0 Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer 0 Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Skarnes videregående skole Øvrebyen 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer 0 Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer 0 Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Øvrebyen videregående skole Solør 2 Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Skoler - Aktivitetskorr skoleåret 2011/ KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Årsbudsjett

159 Tallbudsjett 2012 Skole Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Solør 2 Utdanning Utgifter SP-økning fra 12,48 til 13,09 % Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Sum Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Sum Inntekter Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Sum Utgifter Sum netto Solør videregående skole Totalsum Årsbudsjett

160 Tallbudsjett 2012 Eiendom og innkjøp - rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Sentraladm./fellestiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Drift/vedlh/adm - omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Red/eiendomsforvaltningen Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Red/eiendomsforvaltningen Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Sentraladm./fellestiltak Utdanning Utgifter Opprinnelig budsjett Eksterne leieforhold/bygninger Ft 50/11 Drift/vedlh/adm - omdisponeringer KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Red/eiendomsforvaltningen Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Utdanning Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett Eksterne leieforhold/bygninger Red/eiendomsforvaltningen Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Tannhelse Plan og Miljø Utgifter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Utgifter Totalt Plan og Miljø Kultur Utgifter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Utgifter Årsbudsjett

161 Tallbudsjett 2012 Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Kultur Inntekter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Kultur Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Totalt Inntekter Totalt Finanstjenester Totalsum Tannhelse - rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Sentraladm./fellestiltak Utgifter Opprinnelig budsjett Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Totalt Utgifter Totalt Sentraladm./fellestiltak Tannhelse Utgifter Opprinnelig budsjett Eksterne leieforhold/bygninger Ft 50/11 Tannpl.utd, tilskudd fra Helsedir KLP-økning fra 8,55 til 9,94 % Opptrapping inv.midler/utstyr Styrking drift Interne omdisponeringer Årsvirkning lønn Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Ft 50/11 Tannpl.utd, tilskudd fra Helsedir Interne omdisponeringer Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Tannhelse Næringsutvikling Utgifter Opprinnelig budsjett Folkehelsenettverk - endre ansvar Totalt Utgifter 0 Totalt Næringsutvikling 0 9 Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett Korrigering internhusleie Totalt Utgifter Totalt Finanstjenester Totalsum Årsbudsjett

162 Tallbudsjett 2012 Fylkesveger - rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Utg/innt Endringsforslag Forslag budsjett Samferdsel Utgifter Opprinnelig budsjett Økt fylkesvegvedlikehold Prisjustering Fylkesv - omdisponering Fylkesv - omdisponering fra Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett Prisjustering Fylkesv - omdisponering fra Fylkesv - korrigering mva-refusjon Totalt Inntekter Totalsum Hedmark fylkeskommune - sammendrag Sammendrag - netto rammer Forslag budsjett 2012 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Videregående skoler Eiendom og innkjøp Tannhelse Fylkesveger Sum netto 0 Årsbudsjett

163 Vedlegg 1 Hedmark Trafikk FKF HEDMARK TRAFIKK FKF Sak 14/11: Styrets forslag til budsjett 2012 for Hedmark Trafikk FKF Årsbudsjett 2012

164 Styret - Hedmark Trafikk Møteinnkalling Sted: Hedmark Trafikks lokaler Dato: kl Forfall meldes snarest til tlf eller Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.

165 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 10/09 09/6352 UTKAST TIL SÆRBUDSJETT FOR 2010 Orienteringssaker: - Endringer i T.T. ordningen - Innføring av bransjeavtale for ansatte i Concordia - Spørsmålsstillinger i anbudet som er lagt ut - Opplands ansatte i Folldal - Reisegaranti

166 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte Saknr. 6352/09 Ark.nr. 150 Saksbehandler: Gunnar Jacobsen SAK 10/09 UTKAST TIL SÆRBUDSJETT FOR 2010 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/09 Styret - Hedmark Trafikk Direktørens innstilling til vedtak: 1. Styret i Hedmark Trafikk oversender til fylkesrådet vedlagte utkast til særbudsjett for foretaket for Styret legger opp til at underdekningen delvis kan dekkes inn ved deflatorreguleringen, men også med ytterligere kutt i rutetilbudet. Administrasjonen er i gang med kuttprosessen. 3. Styret mener at hvis ikke rammeoverføringen økes, må det tas høyde for å regulere ned ruteproduksjonen slik at aktiviteten står i samsvar med finansieringen. Trykte vedlegg: - Budsjett 2010 for Hedmark Trafikk FKF Hamar, Gunnar Jacobsen Direktør

167 Sak 10/09 S A K S U T R E D N I N G: UTKAST TIL SÆRBUDSJETT FOR 2010 Innledning Vi har også i år valgt å gi en litt bredere bakgrunn for tallene i budsjettutkastet for Dette for at informasjonsbehovet kan bli bedre dekket. Dette er gjort i eget vedlegg. Denne saksutredningen vil derfor bare drøfte de viktigste utfordringene i budsjettet for Utfordringer Underfinansieringen av kollektivtrafikken i Hedmark har ført til underskudd for Hedmark Trafikk de siste årene. Disse må dekkes inn med reduksjoner i produksjonen. Noe er gjort i 2009, men rutejusteringer/kutt er en møysommelig prosess som tar tid. Virkningene av justeringene vil derfor først få full effekt i I følge siste prognose for budsjett 2009 vil det også bli underskudd. Inndekning av dette underskuddet må også tas med i budsjettplanleggingen framover. Hovedposter i budsjettutkastet Totalt viser talloppsettet en underdekning på ca kr. 7 mill Det er da tatt som utgangspunkt den foreslåtte rammeoverføring fra fylkestinget. I denne er det nå tatt med den såkalte deflatorreguleringen (kostnadskompensasjonen) på kr. 7,3 mill. Det er også lagt inn en KPI- økning i takstene på 1 %, slik fylkestinget har åpnet for. Det er ikke lagt inn noen økning i kommunenes bidrag til grunnskoleskyssen slik det har vært planer om utover endringen i KPI. På utgiftssiden er kostnadene til busselskapene indeksregulert med de indekser vi forventer i Videre er årsvirkningen av de rutejusteringer som er gjennomført høsten 2009 tatt med. Dette utgjør en reduksjon på ca km. Utgifter til gjennomføring av bransjeavtalen for alle busselskapene er også tatt med. Det er forventet at fylkestinget gjør spesielt vedtak om at bransjeavtalen skal innføres for alle busselskapene i fylket fra Det er tatt med noe økning i taxiutgiftene, noe pga. av mer transport med taxi, men også at det kan forventes noe høyere priser ved nytt anbud på området med virkning fra Usikkerheter Endelige avtaler for anbudet som er til avgjørelse vil kunne medføre ytterligere behov for reguleringer. Etter administrasjonenes mening burde det avsettes bufferfond for å møte dette. Underskuddsinndekning tidligere år I forslaget til ramme fra fylkestinget ligger det kr. 3,6 mill som delvis (1/2 part) inndekning av underskuddet for Ettersom det ser ut til at blir underskudd også i 2009 mener administrasjonen at det bør settes av midler for å dekke inn noe av dette i Det er foreslått lagt inn kr. 3,7 mill. Inndekning av budsjettutkastets underdekning Forventet kostnadsutvikling er nå regulert til 2010-tall, slik inntektssiden også er justert. Med forutsetning om at takstene ikke skal økes ytterligere, foreslås underdekningen inndekket ved rutejusteringer eller kutt i tilbudet. Det vil innebære en reduksjon på ca km eller ca 5 % av produksjonen.

168 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Protokoll Sted: Hedmark Trafikks lokaler Dato: Kl :00 Til stede: Mari Skjærstad Erik Engan Steinar Haarr Gry H. Westerhaug styreleder nestleder styremedlem styremedlem (ansattes representant) Meldt forfall: Marit Nyhuus Odd Bjørn Tomter Dessuten møtte: Arne Fredheim Martin Halvarsson Gunnar Jacobsen styremedlem vara direktør styrets sekretær seniorrådgiver

169 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 14/11 11/xxxxx BUDSJETT /11 11/xxxx STILLING SOM SENIORRÅDGIVER 16/11 11/xxxx ANBUD 2012 ORIENTERINGSSAKER: TT-ordningen fremdrift KIOS Kollektivtrafikkenes interoperabilitetsselskap AS Oppfølging resultat pr (2. Tertial)

170 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte SAK 14/11 BUDSJETT 2012 Utkast til Budsjett 2012 bygger på Oppdragsbrev 2012 vedtatt av fylkesrådet Budsjettet følger opp de påpekte kravene i oppdragsbrevet hva gjelder universell utforming, miljøvennlig drivstoff, setebelter og for øvrig oppsatte mål/krav til Hedmark Trafikk sin leveranse av kollektivtrafikktjenester. Behandling: Styret gikk igjennom saken. Rammetilskuddet fra fylkeskommunen, uten deflatorjustering, er anslått til 270,8 MNOK jfr. brev av Anslått tilskuddsøkning vil medføre at fylkestingets andel til dekning av virksomhetens drift vil gå ned til 69 %. Med en tilskuddsøkning på totalt 29 mill.kr (21 mill kr eksl deflator) vil fylkestingets andel til kollektivtrafikken opprettholdes på samme nivå som for med 70,5 %. Nytt bussanbud 2012 for Nobinaområdet gir en kostnadsøkning for 2012 (halvårseffekt) på anslått 12,1 mill.kr. For helår (2013) blir kostnadsøkningen grunnet nytt anbud ca 21,2 mill.kr. Andre store kostnadsøkninger er fem flere skoledager i 2012 ca 6,7 mill.kr., og ½ timesavganger Elverum- Hamar ca 3 mill.kr. I budsjettet er det også forutsatt takstøkninger for skoleskyss på 5,3 % og bussbillettakster 1,25 %. Styret presiserte viktigheten av at informasjon om takstøkninger snarest mulig kommuniseres til de berørte parter. Dersom fylkestinget i endelig budsjettvedtak vedtar en ramme som ikke hensyntar de kostnadselementene som angitt i behovet for utvidelse av anslått ramme med kr XXXX, vil det måtte medføre en umiddelbar gjennomgang av grunnlaget for kostnadsbesparende tiltak, herunder ytterligere takstøkninger, kutt av ruter og øvrige endringer i produksjonen. Sett i lys av kravene som er spesifisert i Oppdragsbrevet, og hensyntatt formålet om forsterket fokus på kollektivtrafikk, fremstår en slik løsing som svært lite ønskelig. Dersom det likevel skulle vedtas en lavere ramme, vil dette føre til at foretaket må revurdere grunnlaget for å kunne levere i henhold til oppdragsbrevet for Styret vedtar et foreløpig utkast til budsjett 2012 som forelegges fylkestinget for deretter å kunne vedtas av styret som det endelige budsjettet basert på fylkestingets vedtak om tilskudd for Enstemmig bifalt Vedtak: Styret vedtar foreløpig utkast til budsjett 2012 Styret vedtar takstøkning for skoleskyssen med 5,3 % Taksten for bussbillett økes med 1,25 %.

171 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte SAK 15/11 STILLING SOM SENIORRÅDGIVER Gunnar Jacobsen er på oppdrag av styret engasjert som senior rådgiver i forbindelse med arbeidet med nytt bussanbud 2012 og med tvistesaken mot Nobina. Engasjementet går etter avtalen ut Sakene er ennå ikke avsluttede. Vedtak: Styret vedtar å forlenge Gunnar Jacobsens engasjement til og med SAK 16/11 ANBUD 2012 Det ble redegjort nærmere for pågående forhandlinger og avklaringer med anbudsgiverne. Behandling: Saksutredning: Anbud 2012 Status og videre prosess Anbud 2012 Prinsipp for tildeling av kontrakt. Styret ga honnør for det arbeid som er nedlagt i forbindelse med anbudsprosessen og at prosessen holder tidsfristene. Styret er positive til utnyttelse av opsjoner knyttet til økt bybusskjøring og med mer miljøvennlig materiell. Enstemmig bifalt Vedtak: Styret i Hedmark Trafikk slutter seg til forslaget om at Opsjon 1.2., økt bybusstilbud på dagtid og kjørt med busser med hybrid teknologi, samt opsjon 3.2., Økt bruk av biodiesel for øvrig bussproduksjon, blir tatt med i kontrakten med valgt utøver. Styret i Hedmark Trafikk slutter seg til de foreløpige vurderinger som anbudsgruppa har kommet fram til. Anbudsgruppa ved leder seniorrådgiver Gunnar Jacobsen, gis fullmakt til å forhandle fram kontraktsforslag og utforme tildelingsbeslutning som styrets leder skal godkjenne. Anbudsgruppa ved leder gis videre fullmakt til å gjennomføre den videre prosess med tildeling og eventuell klagehandtering, og utforming av endelig avtale(r) med vinner(ne) av anbudet. Den endelige avtale underskrives av styrets leder. Anbudsgruppa ved leder gis også fullmakt til eventuelt å avlyse deler av konkurransen hvis det skulle være behov for det.

172 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Styret - Hedmark Trafikk Møte ORIENTERINGSSAKER: TT-ordningen fremdrift Nytt forslag til TT_ordningen blir ikke behandlet av sittende fylkesting. Det er i statsbudsjett lagt til rette for et tilskudd til forsøksordninger av TT. Funksjonshemmede organisasjoner ønsker av fylkeskommunene deltar i dette. Fylkesrådet har stilt seg positiv til dette. KIOS Kollektivtrafikkenes interoperabilitetsselskap AS Fylkeskommunen vil gå inn med aksjekapital i dette selskapet. Etableringen av dette er den rekommanderte løsning som foreslås for å få til felles billettering på Østlandet. Oppfølging resultat pr (2. Tertial) Resultatet er korrigert med bl.a. nedskrivning av tidligere årsunderskudd og viser etter dette et underskudd på ca 1,4 mill.kr pr Store avvik hva gjelder kjøp fra Kjørekontoret Innlandet, Folldal som fremst skyldes sterkt forsinket budsjett fra KKI (ble vedtatt i feb-11). Styret poengterte viktigheten av at avtalesituasjonen med KKI for fremtiden blir basert på en klar oppdragsavtale med forventet nivå på ytelser og motytelser. Hedmark Trafikk skal betale i henhold til Oppdragsavtale, men heller ikke mer Mari Skjærstad Erik Engan Steinar Haarr Gry H. Westerhaug Marit Nyhuus

173 Utkast til budsjett 2012 vedtatt av styret 13. oktober 2011 Endelig budsjett vedtas i desember etter at fylkestinget har vedtatt endelig budsjett 2012 Budsjett Hedmark Trafikk FKF

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE

Fylkesrådets forslag. Årsbudsjett HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Årsbudsjett 2011 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD..1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Lover og forskrifter

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer

Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Saknr. 15/5569-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjusteringer 2015 - Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Innstilling til

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjett 2014 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 Hedmark fylkeskommune FYLKESRÅDETS FORORD 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Kommunal og fylkeskommunal planlegging Kommunal og fylkeskommunal planlegging g kommuner og flk fylkeskommunerk skal klsenest innen ett åretter tituering utarbeide og vedta planstrategier gheter for samarbeid mellom kommunene og med fylkeskommunen

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

Reglement for budsjett

Reglement for budsjett ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Økonomi Sist endret FT-sak102/11 av 8.12.2011 Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende Forskrift om årsbudsjett

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0

DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2015. 1 div 1120 div Lavere lønnsoppgjør enn ventet 330 000,0 Arkivsaksnr.: 15/137-4 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Hedmark fylkeskommune FORORD... 1 1. INNLEDNING... 2 2. HOVEDPUNKTER

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement

Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement Handlings- og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 13 Budsjettreglement 349 Budsjett- og økonomireglement gjeldende fra 01.01.2016 Forslag Budsjett- og økonomireglementet for Stavanger kommune redegjør

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Formannskapsmøte 14.10.2015 14.10.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Prosess Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting

Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Kommunalutvalget, Formannskapet og Kommunalstyret for finans Handlings- og økonomiplan, årsbudsjett og tertialrapporting Direktør økonomi Kristine C Hernes Sammen for en levende by Er til stede vil gå

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Dypedalåsen eldresenter Dato: 12.10.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 50 00. Anser noen at de er ugilde i en

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 5/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Saksdokumenter: KR 5.1/12 Tildelingsbrev 2012.pdf KR 5.2/12 Driftsbudsjett 2012 til KR.xls Budsjett 2012

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Økonomi 2010. Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Økonomi 2010 Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene. Veginnvesteringer er forsinket i forhold til opprinnelig plan med ca. 82

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN

ÅRSBUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN Berlevåg kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 23.11.2011 Tid: 18:00 Merk tiden! Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 78 20 00 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Økonomireglement for Mandal kommune

Økonomireglement for Mandal kommune Vedtatt av Mandal bystyre : 13.12.2012, justert av Bystyret 22.05.2014 sak 83/14 Innhold 1. Generelt om økonomireglementet... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål... 2 1.3 Inndeling... 2 1.4 Oppdateringer...

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462

Vest-Agder. Tiltak (alle beløp i 1 000 kroner) 2011. Agder naturmuseum og botaniske hage 3 375 105 3 480. Agder Teater A/S 25 397 10 065 35 462 Page 1 of 7 Vest-Agder Regjeringen foreslår å bevilge 7,9 millioner kroner for å videreføre og trappe opp med nye kull de studieplassene som ble tildelt i 2009 og 2011 ved Universitetet i Agder. Det gir

Detaljer

Hva kan gå galt ved budsjettering

Hva kan gå galt ved budsjettering Hva kan gå galt ved budsjettering Noen erfaringer fra revisor Økonomiforum Troms 25.-26. september 2013 1 Årsbudsjettskjema, Noter, Redegjørelser eller Økonomisk oversikt mangler eller er ikke i samsvar

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 09/2207-4 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Controller, leder økonomi og personal, Kirsti Nesbakken ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2009 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014

Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Arkivsaksnr.: 14/878-1 Arkivnr.: Saksbehandler: økonomikonsulent, Mona Sørlie Budsjettjusteringer 1. tertal 2014 Hjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1. tertial 2014 vedtas i tråd

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene.

Planen skal være satt opp etter oppstillinger i vedlegg 1. I tillegg kan kommunestyret vedta føringer/forutsetninger for de vedtatte rammene. Vedtatt av kommunestyret 04.02.13 i sak 6/13. ØKONOMIREGLEMENT FOR MODUM KOMMUNE Som grunnlag for den økonomiske styringen i Modum kommune utarbeides: - økonomiplan - årsbudsjett - årsregnskap og årsmelding

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016

Fylkesrådets forslag. Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Hedmark fylkeskommune *** 23.11.2015 *** FORORD... 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE

ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Arkivsaksnr.: 12/325-12 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: Fagleder, Jenny Eide Hemstad ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2011 - HELSE OG OMSORGSKOMITEENS UTTALELSE Hjemmel: Kommuneloven Rådmannens innstilling: :::

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2012-2015 HEDMARK FYLKESKOMMUNE ØKONOMIPLAN 2012-2015 INNHOLD FYLKESRÅDETS FORORD... 1 1. INNLEDNING 1.1 Hedmarkserklæringa... 1 1.2 Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 (2020)...

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer