Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Figgjo bydelsutvalg 07/ /07

Transkript

1 PROTOKOLL Figgjo bydelsutvalg Utvalg: Møtenr.: Møtedato: Saksnr.: Figgjo bydelsutvalg 07/ /07 Tilstede: Skjalg Haaland (Frp) Tron Håland (Frp) Martin Chr. Lea (H) Andre Kvamme (Ap) Erling Eknes (Ap) Alf Bjarne Håland (Krf) Dag Tore Håland (Sp) (vara) Aina Gjesdal (Sp) Forfall: Alf Vidar Amdal (Sv) Leder Erling Eknes (Ap) ledet møtet som startet kl og sluttet kl EKSTRAORDINÆRT MØTE ØKONOMIPLAN Sak 28/07 NYTT SKOLEBYGG MED SVØMMEBASSENG I ROSSÅSEN OG REHABILITERING OG PÅBYGG AV GAMMELT BYGG OG UTEOMRÅDER Figgjo bydel har per i dag over 1750 innbyggere. Et gammelt boligområde, et som er rundt 20 år gammelt (Rossåsen), og sist nå er det vedtatt et område i Rossåsen med opp mot 200 boenheter, i tillegg tomt til ungdomsskole og en fremtidig barnehage. I sentrum av Figgjo og langs med begge sidene av Figgjoelva og opp Åslandsbakken, ligger de eldste husene i bydelen. Frem til for fem til ti år siden bodde det stort sett eldre mennesker i disse husene. Nå er det full fart på utskiftninger i disse, og yngre mennesker i etableringsfasen flytter inn. Også barn av denne kjøper foreldres og familiers hus og flytter tilbake etter endt utdannelse. I Rossåsen har det vært mange barn i de årene dette feltet har eksistert. Her kommer det også snart nye generasjoner som flytter inn og folketallet øker igjen, det vil si flere barn igjen. I det nyeste godkjente området øverst i Rossåsen skal det bygges opp mot 200 boliger. I økonomiplanen tar rådmannen til ordet for at det skal være byggestart innen denne perioden, det vil si i løpet av kun fire år. Hvis det kommer et barn i hvert av disse husene, kommer det nesten like mange barn som det i dag er plass til på Figgjo skole.

2 PROTOKOLL FRA MØTE I FIGGJO BYDELSUTVALG I økonomiplanen kan ikke Figgjo bydelsutvalg se noen aktivitet innen skolesektoren. Verken en økning i kapasiteten for de barna som blir født i gamle Figgjo eller de som nå flytter inn med barn til ledige hus i Rossåsen, eller for de 200 boligene som nylig ble vedtatt bygget. Slik press det er på eneboligmarkedet nå, må nok kommunen gi etter for utbyggere som vil starte opp. Figgjo skole har i sju til ti år nå slitt med plass innenfor bygget. Skolen fikk i forrige periode en paviljong med to klasserom, som skulle være et midlertidig bygg, siden det tok mye av et allerede alt for lite uteområde for elevene. Skolen klarer ikke å følge opplæringsloven på mange av områdene. Bydelsutvalget har ved flere anledninger spurt kommunens administrasjon om lærere og elever har de optimale arbeidsforhold slik som opplærings- og arbeidsmiljøloven krever for skolebygg. I tilstandsanalysen fra Multiconsult AS, Modalsli Prosjektering og Elplan as fra april 2007, fremgår det klart at arbeidsmiljøet ikke er tilfredsstillende for ansatte. Tak som lekker, fuktskader i klasserom, for liten luftgjennomstrømning i ventilasjonssystemet. Det er alt for få kontorer for lærerne og disse har heller ikke tilfredsstillende spiserom, der alle kan møtes samtidig. Det finnes heller ikke dusjmuligheter for verken elever eller lærere på Figgjo barneskole. I forhold til normen i opplæringsloven har ikke skolen nok uteplass for elevene. Derfor mener Figgjo bydelsutvalg at en ny Tarzanløype må lages (Se eget vedlegg fra FAU Figgjo skole vedlegg 3). I økonomiplanen som rådmannen har lagt fram, ser ikke Figgjo bydelsutvalg at det er satt av, eller skal settes av midler til nytt skolebygg / rehabilitering av eksisterende skolebygg. Skolen har for få rom, alt for kummerlige arbeidsforhold både for elever og ansatte (se eget vedlegg fra rektor, vedlegg 1). Figgjo bydelsutvalg har ved flere andre anledninger foreslått at skoletomten som er satt av i det nye feltet i Rossåsen, må brukes sammen med Gjesdal kommune til å få bygd en ungdomsskole for Figgjos elever sammen med elever fra Gjesdal kommune. Vi mener at administrasjonen i Sandnes kommune bør finne en løsning sammen med nabokommunen i sør om å bygge felles skole på Sandnes kommune sin tomt. Figgjos elever har ikke svømmebasseng på skolen, og må som andre barneskoler, forflytte seg til en annen skole for å få denne undervisningen, som er en pålagt oppgave for en skole å undervise i. Figgjos elever blir fraktet nesten 20 kilometer i buss frem og tilbake til svømmeundervisning. Siden svømmebassengene i kommunen er få, blir det ikke mange ganger elevene får undervisning per skoleår. Svømmeundervisningen som foregår i 1.trinn får svømmeundervisning frem til påske, 2.trinn etter.3. og 6.trinn har hele skoleåret. Tiden i bassenget er på mellom 20 og 25 minutt per gang, på grunn av kjøretiden til Høyland ungdomsskole. Derfor foreslår Figgjo bydelsutvalg at det bygges et svømmebasseng i tilknytning til ungdomsskolen i Rossåsen, også dette sammen med Gjesdal kommune. Figgjo bydelsutvalg setter på grunnlag av dette frem et forslag om nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg i den kommende fire års periode, og om å be administrasjonen i Sandnes kommune om å starte et samarbeid med Gjesdal kommune om etablering av felles skolebygg i Rossåsen. Side 2 av 3

3 PROTOKOLL FRA MØTE I FIGGJO BYDELSUTVALG Figgjo bydelsutvalg gjorde enstemmig følgende VEDTAK: Figgjo bydelsutvalg ber formannskapet og bystyret i Sandnes kommune innarbeide et påbygg på eksisterende skole på Figgjo, samt rehabilitering og oppgradering av det eksisterende skolebygget. Bydelsutvalget mener uteområdet til skolen også må ha en ansiktsløftning i tillegg til ny Tarzanløype (Se eget skriv fra FAU Figgjo skole vedlegg 3). Videre ber Figgjo bydelsutvalg at administrasjonen ved rådmannen etablerer dialog med Gjesdal kommune om en felles ungdomsskole med svømmebasseng i Rossåsen. Møtet slutt. Figgjo Erling Eknes leder Side 3 av 3

4 VEDLEGG 1: Figgjo skole Skolen er en to paralleller 1 7 skole. Vi trenger da 14 standard klasserom. Pr. i dag disponerer vi : B bygget (nybygg) 4 kl.rom A bygg (hovedbygg) 7 kl rom Brakka Til sammen 2 kl rom 13 kl rom Spesialrom/andre rom: Musikkrom, Datarom /grupperom ( er planlagt og arbeid bestilt (kost.ramme ,-)) Sløydsal Bibliotek Kjøkken Uutnyttet areale i kjelleretg. Ca. 130 kvm. Pr i dag og neste år er dette nok fordi vi kun har 1 gruppe på 6. trinn Med over 28 elever på hvert trinn (to grupper) trenger vi 14 klasserom. Ved å ta ibruk /omdisponere nåværende areal i kjelleretasjen på hovedbygg, kan vi få 1 til 2 ekstra klasserom. Dette forutsetter at vi får gjort de bygningsmessige endringene som kreves. Jeg tor dette kan gjøres innenfor rammen av 1 mill Vi disponerer også Kontorarbeidsplasser for lærerne, men lokalene er små. To til fem lærere deler et kontor. Det vil være ønskelig med større arealer til kontor, lagt til administrasjons/personalfløyen. Skolen har kun to grupperom. Til spesial undervisning / gruppeundervisning brukes i stor grad spesialrom. Personalrommet er for lite til at hele personalet får plass der samtidig. Ved en mer effektiv ombygging av adm. Fløyen kunne dette bli utvidet innenfor eksisterende bygg. Vi har pr. i dag bygningsmasse nok for elevene, men kunne trenge noe mer for personalet. Vi kan også tåle en viss elevøkning, om denne kommer som en moderat økning på alle trinn, slik at vi fortsatt er en toparallell barneskole. Om vi må opprette 3 grupper på hvert trinn ( over 54 elever) har vi for lite rom. Men, alt dette forutsetter at vi fortsatt må bruke brakka. Dersom den ble erstattet av enten en ny etasje på eksisterende bygg eller en sammenbygning av A og B bygget, ville vi få arealet brakka står på tilbake som en verdifull del av skoleområdet.

5 Jeg ønsker ikke å krisemaksimere situasjonen på Figgjo skole. I nåværende situasjon har vi muligheter innenfor eksisterende bygningsmasse. Her snakker vi om beskjedne investeringer. For å kunne realisere planene om en opprustning av uteområdet slik FAU ser dette for seg, må parkeringsplassen flyttes. Om kommunen går med på det, vil vi kunne opparbeide samme antall parkeringsplasser som vi har pr. dato, ved å omgjøre området mellom Figgenveien og skolen. Om vi beholder dagens inn og utkjørsel vil ikke Statens vegvesen blande seg bort i dette. P plassen vil da bli ca 7,20 x 53 meter. Ideelt sett burde vi hatt innkjøring fra nord og bare utkjøring fra dagens atkomst. Dette må søkes Statens vegvesen om. Jeg tror det blir viktig for bydelsutvalget å argumentere for at et nytt leke og aktivitetsområde på skolen vil være et nærmiljøanlegg for hele bydelen. Det vil kompensere for at området er lite og trangt. Men, skal dagens skolebygg være fremtidens skole, må en del av arealet rustes opp, slik at vi får dekket funksjonelle behov. Vi er svært glade for at Kjøkkenet nå blir fornyet. Arne Raunholm Rektor Figgjo barneskole

6 VEDLEGG 2: Momenter ang lekeapparat ved Figgjo skole. Fysisk aktivitet er viktig for læring. Alle barn trenger å være fysisk aktive for å kunne yte i en teoretisk skole. Særlig gutter har et dårligere læringsutbytte i skolen. Forskere mener dette henger sammen med for få fysiske utfordringer i skolehverdagen. Dette aspektet ser vi også på Figgjo. Figgjo skole har siden den ble bygget fått flere og flere elever og mindre og mindre uteområde. Variasjonen i aktivitetstilbudet på skoleplassen er lite. Mye av den energien som skulle vært brukt til motorisk trening og batterioppladning for elevene i friminuttene blir isteden utløst som uro i klasserommet. Konfliktnivået ute blir også stort. Mange tar ut energien de ikke får brukt på fysiske utfordringer gjennom konflikter med medelever. Når arealene er begrenset gjelder det å tenke konstruktivt om utnyttelsen. En park av apparater som kan invitere mange barn samtidig til aktivitet på mange nivå, en såkalt Tarzanløype er et svært godt alternativ. Her kan elever i alle aldrer finne fysiske utfordringer og konstruere sin egen lek uten å begrense andres muligheter for det samme. Mange skoler både i Sandnes og ellers har fått slike apparater og kan fortelle om meningsfylt aktivitet og bedre konsentrasjon hos elever som har brukt pausene til å mestre fysiske utfordringer. Et attraktivt lekeområde vil være et positivt tiltak for hele bydelen. Figgjo skole har og har hatt problemer med hærverk og tilgrising av skolen. Med et attraktivt lekeområde på skolen vil flere av bydelens innbyggere legge turen innom både på kveldstid og i helger. Erfaringsmessig vil dette medføre mindre hærverk og meningsløs tilgrising. Et utfordrende uteområde vil derfor også virke preventivt mht. hærverk som utgjør en ikke liten utgiftspost for Sandnes kommune. Samtidig som Sandnes kommune viser at den satser på et godt og utviklende nærmiljø på Figgjo.

7 VEDLEGG 3: Fau ved Figgjo skole har satt ned en egen arbeidsgruppe for å utbedre utemiljøet ved skolen. Rektor har gitt oss sin tillatelse til å jobbe med utarbeidelsen av utearealet. Vi ønsker å samarbeide med Førstamanuensis fra Høgskolen i Volda, Asbjørn Flemmen. Vårt samarbeid vil gi skolen og Figgjos befolkning et viktig løft. Hele planen er i henhold til tekniske, lovmessige, dokumentert krav og forskrifter. Hvor sikkerhet har høyt fokus. Grunnen til hele engasjementet er at Figgjo skole har blitt forsømt i mange år. Figgjo skole har siden den ble bygget fått flere og flere elever og mindre og mindre uteområde. Ungene, har i dag, kun et alternativ og det er to jernstenger brytestativ, som etter dagens regler ikke hadde blitt godkjent. Det er bygget et nytt tilbygg og i tillegg satt opp en midlertidig brakke midt i skolegården. Krav om å kompensere utarealet ved tilbygg, har ikke blitt oppfulgt (se 2 vedlegg rikspolitiske retningslinjer ). Figgjo skole er en Grønn Skole, men det eneste som minner om det er flagget. Fysisk aktivitet er viktig for læring. Alle barn trenger å være fysisk aktive for å kunne yte i en teoretisk skole. Særlig gutter har et dårligere læringsutbytte i skolen. Forskere mener dette henger sammen med for få fysiske utfordringer i skolehverdagen. Dette aspektet ser vi også på Figgjo. Konfliktnivået ute blir også stort. Mange tar ut energien de ikke får brukt på fysiske utfordringer gjennom konflikter med medelever. Et slikt anlegg som vi ønsker å opparbeide på Figgjo, har tidligere vist seg, å virke positivt på samarbeid og integrasjon mellom barna. Her må en jobbe i team og et samarbeid skjer helt naturalig og styrker relasjoner på tvers av alder, kjønn og ferdigheter. Når arealene er begrenset gjelder det å tenke konstruktivt om utnyttelsen. En park av apparater som kan invitere mange barn samtidig til aktivitet på mange nivå, en såkalt Tarzanløype er et svært godt alternativ (Se vedlegg). Her kan ungene finne fysiske utfordringer og konstruere sin egen lek uten å begrense andres muligheter for det samme. Mange skoler både i Sandnes og ellers har fått slike apparater og kan fortelle om meningsfylt aktivitet og bedre konsentrasjon hos elever som har brukt pausene til å mestre fysiske utfordringer. Et attraktivt lekeområde vil være et positivt tiltak for hele bydelen. Figgjo skole har og har hatt problemer med hærverk og tilgrising av skolen. Med et attraktivt lekeområde på skolen vil flere av bydelens innbyggere legge turen innom både på kveldstid og i helger. Erfaringsmessig vil dette medføre mindre hærverk og meningsløs tilgrising. Et utfordrende uteområde vil derfor også virke preventivt mht. hærverk som utgjør en ikke liten utgiftspost for Sandnes kommune. Samtidig som Sandnes kommune viser at den satser på et godt og utviklende nærmiljø på Figgjo. Med dette anlegget mener vi hærverk vil avta når unger/ungdom får ta del i et nytt anlegg og ikke minst får noe å holde på med En skole som ligger mellom en fylkesvei og ei elv, kan like gjerne sees på som farlig, Nå har vi muligheten til å utnytte beliggenheten til fordel for ungene og nærmiljøet Vi forventer og tror at kommunen vil se på dette som en ressurs for kommunen at en god dugnadsgjeng på Figgjo tar kommunens jobb og gjør noe med utearealet. Her kan kommunen slippe unna med å bare dele ut noen velfortjente kroner og godkjenne søknader i rekordfart. Vi i Fau oppfordrere kommunen til å være Sunn, Romslig og Modig og imøteser et raskt og positivt svar fra dere om at dere støtter vårt arbeid med en stor pengesum. Utarbeidet av styret i FAU v/figgjo Skole

8

9