VARMERE KLIMA- MULIGHETER FOR ØKT MATPRODUKSJON? Lillian Øygarden NIBIO
|
|
- Truls Andersson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 VARMERE KLIMA- MULIGHETER FOR ØKT MATPRODUKSJON? Lillian Øygarden NIBIO
2 Vedleggsrapport: Fagkapitler: effekter på produksjon (korn, grovfor, grønnsaker, potet, frukt og bær) behov for tilpasning, drenering, karbonbinding i jord Forskningsmiljø i NIBIO, NMBU, Cicero har gitt bidrag til rapporten; Landbruk og klimaendringer-rapport fra arbeidsgruppe.pdf Fagnotat til rapporten Landbruk og klimaendringer.pdf
3 MULIGHETER? Produksjonsmuligheter pga endringer i nedbør, temperatur, vekstsesongens lengde: Korn Grovfor Grønnsaker, poteter Frukt og bær Andre muligheter i landskapet (bioenergi, biokull, mat og karbonbinding ) Muligheter avhengig av utviklingen i utslipp/reduksjoner av klimagasser. Betydning av internasjonale klimaavtaler Rapporten Klima2100 bruker: Lav, medium, høy fremskrivning av utslipp. Ekstremvær. Muligheter avhengig av å mestre tilpasning til våte forhold: Produksjonsgrunnlaget; Areal i drift- jordvern Drenering Flom og skredsikring Mestre krevende agronomiske forhold (våtere forhold) Såing Modning Innhøsting Jordarbeiding Gjødsling Jordpakking Plantevern Miljøpåvirkning (vann og luft) Tilpasningsstrategier må utvikles
4 FORVENTEDE ENDRINGER- SLUTTEN AV HUNDREÅRET Årstemperatur- økning ca 4,5 C ( C ) ved RCP8.5 Årsnedbør- økning ca 18 % (7-23 %) Styrtregnepisoder kraftigere og hyppigere Antall dager med kraftig nedbør vil øke og nedbørmengden på dager med kraftig nedbør forventes å øke Regnflommer større og oftere Snøsmelteflommene færre og mindre Økt avrenning om vinteren Lavtliggende områder- snøen borte Vekstsesongens lengde- Østlandet: 1 mnd (RPC45), 1-2 mnd (RPC 8.5) Planlegging for neste år: Bruke oppdaterte data for «dagens klima» i stedet for fremskrivninger. Bruke perioden:
5 TØRKE SLUTTEN AV HUNDREÅRET Deler av landet forventes å få markvannstørke. Gjennomsnittlig markvannstørke 1-2 måneder lenger. Avhengig av fremskrivning; Fra forventet tørke stort sett hele Sør-øst Norge til forventning om tørke områder i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Økt markvannsunderskudd- lengre varighet på tørkehendelser vil gi Vanningsbehov Planlegging: De nærmeste tiår bruke perioden : Årsnedbør 4% høyere enn og 7 % høyere enn Østlandet-mer enn 10% høyere årsnedbør enn Tiltak- tilpasning på lang sikt: Sikring av dyrkingsgrunnlaget, grøfting av jorda Tiltak tilpasning kort sikt: Årlige valg av vekster og dyrkingsmetode
6 PLANTERESPONS Reagere raskt på endrede vekstbetingelser. Samspill mellom vekstfaktorer. Økt C02 nivå- økt produksjon Økt temperatur- lengre vekstsesong, men økt temperatur - ulik effekt i ulike sesonger og utvikling i plantens livsløp. Følsom ekstrem kulde/varme. Lengre periode for ugrasbekjemping høst Økt nedbør- ulik effekt i ulik sesong og stadie i plantens utvikling Temp og nedbør i samspill. Planten kan oppleve både tørke og oversvømmelse i samme livsløp. Antallet nedbørfrie dager på rad! Tove Sundgren, stipendiat NMBU Økt nedbør og økt temperatur- påvirker; ugras, plantesykdommer, skadedyrsituasjon. Stor følsomhet
7 GENERELLE ENDRINGER - PRODUKSJONSFORHOLD Økt CO2 økt produksjon, økt karbohydrater, redusert proteininnhold Økt temperatur; Gras, korn, belgvekster og oljevekster; raskere utvikling ved høyere temperatur: Fordel for flerårige vekster- vegetativ vekst som gras Utvidet dyrkingsområde korn, belgvekster, oljevekster, raigras, mais. Utvidet dyrkingsområde - Nordlig grense og høydegrense. Blomstring: redusert antall frø eller frøstørrelse Tidligere høsting- lengre periode høst for ugrasbekjempelse Økt temperatur høst: kortere herdingsperiode- redusert frosttoleranse Økt temperatur vinter- endre fra stabile til ustabile vinterforhold. Økt vintertemperatur kan minske plantestress vinter Nye dyrkingsklasse kart (NIBIO). Basert på oppdaterte klimadata ( dd) forbedrete modeller for plantevekst, jordsmonnsdata dyrket og dyrkbar jord. Nye kart grovfordyrking først, deretter nye kart dyrkingsklasser korn. Egnethet for ulike produksjoner.
8 MULIGHETER KORNPRODUKSJON Lengre vekstsesong- økt areal/dyrkingsområde egnet for korndyrking (klima, terreng og jordsmonn) Økt areal- bedre muligheter for vekstskifte, økt robusthet i kornproduksjon Dyrking av seinere kornsorter økt avlingspotensiale, bedre kvalitet Økt areal av høstkorn- større avlinger Bernt Hoel m fl.2016 Utfordringer: Variasjon i vær- ustabil kvalitet Høstspirende ugras i høstkorn Vinterskade høstkorn Økt erosjonsfare høstkorn Våte forhold- såing, innhøsting Tilpasninger: Sorter tilpasset endret klima Gjødsling Jordarbeidingsstrategier Økt spiretreghet Plantevern
9 TILPASNING TIL VÅTE FORHOLD - PLANTEPRODUKSJON Behov for robust plantemateriale tilpasset våte forhold og mer jordpakking Ustabile vinterforhold kan gi problem: redusert vinteroverlevelse, høsthvete og gras Forsøksfelt NMBU. Tove Sundgren PhD- studie. Anne Kjersti Uhlen, Morten Lillemo, Wendy Waalen (Nibio)
10 MULIGHETER GROVFOR Muligheter for flere slåtterøkt avling, bedre kvalitet Flerårig raigras- økt dyrkingsomfang (tåler flere slåtter, bedre forkvalitet enn timotei, engsvingel og engrapp) Utvidet beitesesongmindre behov og kostnader med konservering av for Belgvekster stimuleres mer enn gras av økt temperatur- økt proteininnhold i eng Mats Hoglind m.fl Utfordringer Vanskelige forhold høsting og konservering av foret Tråkkskader beiting- ved mye regn Økt risiko isdekke- dårlig overvintring Rask planteutvikling- redusert kvalitet (mer fiber) Husdyrgjødselspredning Tilpasninger Sorter som tåler beiting og tråkk Armering av tråkksoner- beite Sorter om avslutter vekst i forhold til daglengde Sorter som tåler isdekke (timotei bedre enn raigras) Høste tidligere. Sorter med langsommere utviklingshastighet
11 3 uker lenger vekstsesong Østlandet ift Sein siste slått hindre herding og innvintring Marit Jørgensen, NIBIO.
12 MULIGHETER GRØNNSAKER OG POTET VESTFOLD:21 % AV GRØNNSAK OG 13 % AV POTETPRODUKSJONEN Utvidet dyrkingsområde Varmekjære grønnsakslag kan få lang nok vekstsesong med høy nok temperatur til å gi sikre avlinger Arter som er i drivhus kan dyrkes på friland (eks tomat ) Siste del av vekstsesongen kuldetolerante grønnsakslag Høyere vintertemperatur, overvintringsproduksjon (blomkål, løk) Høyere vintertemperatur- overvintre avling på friland, høste ved behov (gulrot, purre) (Ingunn Vågen, Eldrid Molteberg, NIBIO) Utfordringer: Utenlands foredling grønnsaker Ved tørke: vekststagnasjon, tvangsmodning påvirker smak og kvalitet Temperatur (kulde)- stokkrenning- utsatt høstetid. Temperatur i sensitive faser Tørkestress- kvalitet- bitterstoffer Våte forhold- problem innhøsting, jordpakking, plantehelse! Høy temp + høy fuktighet= klumprot Høy luftfuktighet- kvalitet, Tilpasning: Sortstilpasning, ta i bruk genetiske ressurser Drenering, vatning, vekstskifter, delgjødsling, presisjonsjordbruk, VIPS, Etterveksterfangvekster for å redusere miljøpåvirkning. Oppgradering av kjølelager for grønnsaker og potet
13 EGNETHETSKART GRØNNSAKER VESTFOLD Egnethet for tidlig kulturer (jord, klimasone, terreng ) (tørkeutsatt, tørker tidlig opp, tidlig varmt i jorda, vatnes) Areal aktuelt for vekstskifte Vekster som er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold: tidligkulturer, rosenkål, bønner, mais og asparges. kilden.nibio.no under fagområdet Jordsmonn. Vekster som ikke er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold: Gulrot/persillerot, løk, salat, hodekål, blomkål/ brokkoli, kinakål, kålrot, selleri, beter, purre og vårløk.
14 NÅ HØSTER BØNDENE KLIMAGEVINSTEN (OPPSLAG I BERGENS TIDENDE) I Hardanger og Sogn er trærne med aprikos og fersken høstet. De tradisjonelle vekstene (moreller, epler) modnes langt tidligere enn vanlig. Vi snakker om to til tre uker, og avlingene ble bedre, sier Mekjell Meland ved Bioforsk i Ullensvang. Foto:Camilla Skjær Brugrand I Lærdal står Jens Reidar Ljøsne i åkeren med tre meter høye maisplanter. For Ljøsne er det en mulighet til å få mer ut av garden. Han bruker maisavlingen som vinterfôr til kyrne. En innhøsting av mais gir like mye som tre slåtter med gras, og bonden har registrert at kyrne leverer mer melk. Aprikos og fersken vokser i Hardanger Foto Marianne Mørk Olsvik. Bioforsk Bioforsk nettsideoppslag
15 TILPASNING TIL ENDRET KLIMA- ALLE VEKSTER. FRUKT, BÆR, GRØNNSAKER, POTETER, KRYDDER TRENGER OGSÅ AGRONOMISK SPESIALKUNNSKAP - PLANTEKULTURENE; TILPASSET SORTSVALG, DYRKINGSTEKNIKK, KVALITET OG PLANTEVERN.
16 HVA HAR VI HATT ( ) HVA PLANLEGGER VI FOR? RMP: Fra høstpløying til endret jordarbeiding. Vegtasjonssoner, fangdammer, grasdekte vannveier. Ekstremepisoder- store avrenningsepisoder Ustabile vintre 16 Januar 2008 Vinter Også: Våte vår/forsommer: Problem å få sådd kornendret til gras /ikke sådd
17 JORD OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET- JOVA LMT: (LANDBRUKSMETEOROLOGISK TJENESTE) NASJONALT NETTVERK AV VÆRSTASJONER JOVA - programmet
18 VEKSTSESONGENS LENGDE OVERVÅKINGSFELTENE I JOVA PROGRAMMET Stor variasjon fra 111 dager Volbu-Valdres (1994) til 269 dager i Time-Jæren i Stor variasjon mellom år, eks Time, Jæren variasjon med 119 dager mellom år Årlig gj,snittstemp har økt mellom 0,5 grader (Aust Agder) og 2,5 grader (Nordland) Vekstsesongens lengde har økt i 7 av 8 felt, mellom 6-40 dager Time størst økning, minst i Volbu. Ingen sammenheng mellom beregnet start tidspunkt for vekstsesong og faktisk såtid vårkorn. ANDRE faktorer viktige; økt nedbør kan forsinke opptørking og såtid. Temperatur: de tre første år sammenlignet med de tre siste år i overvåkingsperioden. Vekstsesongens lengde: gjennom snitt for de 3 første og 3 siste år i overvåkingsperioden. Vekstsesongens lengde i Klimarapporten: Antall dager med middeltemp over 5 grader. Kilde; (NIBIO POP Vol2 (2) 2016)
19 JOVA- PUBLIKASJONER- KLIMA Deelstra et al.: Climate change and runoff from agricultural catchments in Norway NIBIO POP 2 (4) 2016 Nedbørendringer og virkning på jordbruk NIBIO POP 2 (2) 2016 Temperaturendringer, plantevekst og avrenning Bioforsk Rapport 7 (135) 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter.
20 2015; KRISE FOR KORNBØNDER I TRØNDELAG INFORMASJON FRA LANDBRUKSKONTORET I LEVANGER Viser til dagens reportasje i lokalavisa Innherred om krisen innen kornproduksjon på grunn av det elendige været denne våren. Vi har fått en del spørsmål bare i løpet av morgenskvisten i dag som går på om det ikke er mulig å få så etter 20.juni og spørsmål rundt såing og gjødsling. For å oppklare spørsmål rundt siste såingsfrist 20.juni: Dette er ikke en endelig frist, ny melding fra Fylkesmannen vil komme hvis det ikke har vært mulig å få gjort noe våronn innen den datoen. Vi sørger for å holde dere løpende oppdatert om dette gjennom epost, kommunens hjemmeside og kommunens facebookside. Østlandets blad 23 mai 2003: Seneste våronn på 30 år (av Bjørn Engdahl ) Hadde vi visst dette, skulle vi sådd i påskehelga. Men hvem kunne vite at det skulle regne i en måned? På grunn av nedbørsmengdene har det skjedd en del utvasking av nitrogen på jordene, og mange må gjødsle på nytt. I Enebakk ligger nesten halvparten av kornarealet urørt
21 RÅD KREVENDE VÅRONN 2013 ØSTLANDET Kald vinter med lite snø i lavlandet. Dyp tele. Sein våronnstart Mer nedbør enn normalt i April og mai. Juni dobbelt av normalnedbør. Kraftig nedbør- vann stående på arealene. Varm og tørr sommer, vatningsbehov i juli, gode innhøstingsforhold. Sein såing eller ikke sådd korn. Dårlig overvintret høsthvete. i juni- drukning av korn, gulning, nedvasket næringsstoffer, Anbefalinger fra Norsk Landbruksrådgivning: For seint for å så hvete og seine bygg og havresorter Så raigras eller grønfor- selge rundballer til husdyrprodusenter Vestlandet som har dårlig eng pga dårlig overvintring. Behov kontrakter kornbønder og husdyrbønder. Tilpasninger: Økt såmengde, redusert gjødsling.
22 JOVA- ERFARINGER FRA ULIKE NEDBØRFELT Ingen signifikante endringer i årsnedbør i perioden fra Østlandet (Skuterud og Mørdrefeltet): Økt sommernedbør Økt nedbør økt avrenning- god sammenheng på årsbasis Årlig avrenning- årlig nitrogentap- god sammenheng. Økt avrenning- forventes å gi økt nitrogentap. Referanser; NIBIO POP Vol2 (2) 2016 NIBIO POP Vol2 (4) 2016
23 UTFORDRINGER- VÅTT KLIMA Harvesting:
24 Endret klima erosjon i jordbrukslandskapet ØKT AVRENNING- EROSJONSPROSESSER SOM VIL ØKE? * EROSJON PÅ JORDENE * EROSJON - VANN FRA ANDRE AREALER * EROSJON I BEKKESKRÅNINGER
25 Kortere vinterperiode- med snødekke mindre snøsmeltingsflom? Mer regnvær vinter- flere avrenningsepisoder? Nedbør intensiteter og avrenningsintensiteter. Ustabile vintre. Erosjon avhengig av teleforhold og overflatetilstand (vekster og jordarbeiding)
26 EFFEKT PÅ AVRENNING OG TAP AV NÆRINGSSTOFFER Hydrologiske endringer; temperatur, nedbør, sesonger, vinterforhold (snø, regn, tele). Ekstremepisoder Tap av næringstoffer, erosjon, plantevernmidler avhengig av: Avrenning i de ulike sesonger, ekstremepisoder, strømningsveier Sikring av arealer mot flom og ekstremepisoder (inkl hydrotekniske tiltak, drenering) Valg av/endringer i dyrkingssystemer (vekstvalg, dyrkingsmetoder, driftsmetoder ) Tilpasninger (foredling- plantemateriale, driftsmetoder (jordarbeiding, gjødselspredning, plantevern, maskinvalg, roboter, sensorer, mm)) Støtteordninger, regler, restriksjoner, RMP, klimatiltak - klimagasser Klimasmarte landskap, tiltak økt karbonlagring i landskap Støtteordninger tilpasning? Vannets strømningsveier Tilstand på arealer og landskap + Aktivitet på arealer og i landskap
27 MILJØTILTAK I LANDSKAPET ØKT BEHOV FOR TILTAK VED ØKT AVRENNING Endret jordarbeiding. Arealer i stubb fangdammer Vegetasjonssoner grasdekte vannveier Delta (d) # Inlet Sedimentation basin (s) Wetland filter (f) Threshold with V-notch # Outlet 1 2 3
28 BEHOV FOR TILPASNING- VI ER I STARTFASEN.. Flomsikring Kontroll med vann, drenering. Hydrologisk risikoplan gårdsnivå Miljøtiltak- jordbrukslandskapet Tilpasning- plantemateriale Tilpasning jordarbeiding, pakking Tilpasning gjødsling (delt gjødsling, presisjonsgjødsling, husdyrgjødsel. Økt fokus; Jordtyper- vanninnhold- laglighet for jordarbeiding Tidspunkter for jordarbeiding, gjødsling, mm i forhold til risiko for avrenningsepisoder Risikonivå- Eks Høstkorn- risiko for avrenning i etableringsfase, risiko for ustabile vintre,
29 JORDPAKKING OG DRENERINGSSTATUS Jordpakking-effekt på drenering, avling Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding? Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på % av feltkapasitet) Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding? Hvor mye blir avling redusert ved 30 % redusert avling ved såing på våt jord utsatt såtid? 20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord). (Eksempler fra sørøst Norge. H. Riley 2013 ) Tilpasning: Behov: Lettere maskiner, roboter, sensorer, endret maskinbruk - eks fra tankvogn for husdyrgjødselspredning til slangespreder. Smarte kjøremønster- hensyn til vanninnhold i jorda, Hjelpemiddel eks www. Terranino.dk
30 Hvordan redusere risiko for jordpakking? Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring. Terranimo på norsk Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord? Valg av utstyr for å unngå jordpakking Valg av dekk, lufttrykk Skifteplanlegging-- Google Maps Terranimo jordsmonnskart Laglighet for jordarbeiding Modellering vanninnhold i jord (Trond Børresen, Matieu Lamande, Arnold Arnoldussen mfl) NMBU,NIBIO, Århus Universitet
31 BEHOV FOR TILTAK I JORDBRUKSLANDSKAPET- RAS, FLOM Foto Eva Skarbøvik p_dim2=97607
32 ENDRET KLIMA- EFFEKT PÅ PRODUKSJONSSYSTEMER Nye muligheter: Lenger vekstsesong Større avlinger Nye sorter, andre vekster Vekster til andre formålenergi vekster Økt areal spesielle vekster Bedre kvalitet..og vi har nok vann!
33
34 /sektorer/landbruk
35 UTVIDER: Marius Egge peker ut området hvor nye vinstokker skal gjøre Egge Gård til storprodusent av musserende vin. - Perfekt klima Stikk i strid med alle fordommer om norsk klima er det ifølge Egge ingen grunn til at man ikke skal kunne drive vinproduksjon i Norge. Tvert imot. - Faktisk er det sånn, at klimaet på Østlandet i dag er tilsvarende det som var i Champagne i Frankrike for 150 år siden. Lenger sør i Europa er det nå faktisk for varmt for optimal drueproduksjon for musserende vin, forteller Egge. Temperaturforskjellen mellom kalde netter og varme dager i Norge skal være ekstra gunstig, og gir de samme gode forutsetningene man historisk har hatt i Champagne. - Det blir det både god syre og gode aromatiske kvaliteter av. Vi har laget god musserende vin på både kald og varm sommer, så vi er optimister på det, forklarer Egge.
Seminar om klimatilpasning og produksjonstilskudd
Seminar om klimatilpasning og produksjonstilskudd Orkdal 22.03.17 & Meldal 23.03.17 Foredragsholdere fra NIBIO Lillian Øygarden Forsker Divisjon for miljø og naturressurser Jordressurser og arealbruk (+47)
DetaljerKLIMAENDRINGERS EFFEKT PÅ JORDBRUKSAVRENNING. Lillian Øygarden NIBIO
KLIMAENDRINGERS EFFEKT PÅ JORDBRUKSAVRENNING Lillian Øygarden NIBIO + vedleggsrapport med fagkapitler: effekter på produksjon, behovtilpasning, drenering, karbonbinding i jord Forskningsmiljø i NIBIO,
DetaljerKLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET
KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser
DetaljerLANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE
LANDBRUKET OG KLIMAUTFORDRINGENE HVORDAN KAN VI MØTE DEM Odd Arild Finnes, NIBIO 12.09.18 De viktigste forskningsområdene i NIBIO er Mat- og planteproduksjon Miljø og klima Kart og geodata Arealressurser
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerAGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.
AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerEr ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?
Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert
DetaljerKlimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir
Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter
DetaljerKlimaendringenes betydning for matproduksjonen risiko og muligheter
Klimaendringenes betydning for matproduksjonen risiko og muligheter Workshop: Nordisk jordbruk i tider med ekstremvær København, 28. februar 2019 Spesialrådgiver Arne Bardalen, med bidrag fra forsker Sigridur
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerKlimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst
Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerAGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn
AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd
DetaljerHva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima
Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerHva begrenser kornavlingene i praksis?
Hva begrenser kornavlingene i praksis? Anne Kjersti Uhlen, NMBU Korn2018 5.februar 2018 AGROPRO- agronomi for økt matproduksjon utfordringer og muligheter er et tverrvitenskapelig forskningsprosjekt der
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKlimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/
Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?
Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen? Siri Svendgård-Stokke, seksjon jordsmonn, Skog og landskap 14.11.2013 En tenkt arbeidsdag for rådgivere i tre rådgivningsenheter > Østlandet, Midt-Norge,
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerHVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?
HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY
DetaljerMuligheter og utfordringer for Agderlandbruket i møte med klimaendringene
Muligheter og utfordringer for Agderlandbruket i møte med klimaendringene TRYGVE S. AAMLID, LARS HAVSTAD, INGUNN VAAGEN, ERLING STUBHAUG, TATSIANA ESPEVIG OG ELLEN SVALHEIM, NIBIO LANDVIK (+ BIDRAG FRA
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima
DetaljerKlimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra
Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere
DetaljerEffekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer
Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerTilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark
Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerEffektive dyrkingssystemer for miljø og klima
www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde
DetaljerFor mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima
For mykje og for lite vatn - norsk landbruk i eit endra klima 3. september 2019 Jakob Simonhjell Sesongen 2018 eit Annus Horribilis i norsk jordbruk Kritisk situasjon for fôrtilgang, øydelagte beite, sterkt
DetaljerGir økt temperatur økt matprodukjon?
Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter
DetaljerFosforprosjektet ved vestre Vansjø
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerUlike jordsmonn trenger ulike løsninger
Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerHvordan øke kornproduksjonen?
Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerJordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
DetaljerEndret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon
14 Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon Till Seehusen 1, Wendy Waalen 1, Bernt Hoel 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Tomas Persson 3 og Einar Strand 1,4 1 NIBIO Korn og frøvekster,
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerSåtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn
Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerHvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?
Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerVirkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras
Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold)
2007-2011 ØSTLANDET (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) 1 og 2, fulldyrket og overflatedyrket eng: 409 FEm pr daa (bruttoavling) 124 655 570 1,49 850 3 Innmarksbeite 87 1599
DetaljerLandbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp
Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk
DetaljerNord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
DetaljerLandbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?
Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere
DetaljerNASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD
NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerAvrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø
Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerRegionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet
Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerUtfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp
Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerLandbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen. Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm,
Landbrukets bidrag til klima- og verdiskapingsutfordringen Arne Bardalen Forskningsdirektør i NIBIO NGF fagseminar, Lillestrøm, 17.10.2016 Landbrukets klimautfordringer Hvordan bidra til å motvirke klimaendringene
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerHer beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.
Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga
DetaljerVinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø
Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø Oversikt Vinterskader i gress til fôr og golf Fysiologiske prosesser
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerKlima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens
DetaljerTiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø
Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning
DetaljerFosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak
38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
Detaljergrasproduksjon i nord
Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt
DetaljerVannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerKLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP. Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO
KLIMASCENARIER FOR NORGE OG KONSEKVENSER FOR EROSJON OG JORDTAP Vannforeningen 8 oktober 2015 Lillian Øygarden, NIBIO EROSJON- avrenning av partikler, næringsstoffer- effekt vannkvalitet.behov for miljøtiltak.
DetaljerPresentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker Hvorfor en egen
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerJords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
DetaljerEkstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater
Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi
DetaljerBruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås
Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram
DetaljerTilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima
Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerBeskrivelse av tilskuddsordninger tiltak
Beskrivelse av sordninger tiltak Kilde: Lillian Øygarden, Jens Kværner og Arne Grønlund 2008. Evaluering av regionale miljøprogram (RMP). Vurdering av ordningene Avrenning til vassdrag og plantevernmidler.
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
Detaljer- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP
- Jordbrukstiltak for vannmiljøet i ny RMP Årsmøte for Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver 25. Mars 2019, Honne Thomas Smeby Ny forskrift for tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket for
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerJORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL
DetaljerRullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg
Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg 26.09.2018 Kriterier for prioriterte områder for tiltak mot avrenning til vassdrag Tilskudd til tiltak
DetaljerKlima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge
Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
Detaljer