Muligheter og utfordringer for Agderlandbruket i møte med klimaendringene

Transkript

1 Muligheter og utfordringer for Agderlandbruket i møte med klimaendringene TRYGVE S. AAMLID, LARS HAVSTAD, INGUNN VAAGEN, ERLING STUBHAUG, TATSIANA ESPEVIG OG ELLEN SVALHEIM, NIBIO LANDVIK (+ BIDRAG FRA MANGE ANDRE KOLLEGER I NIBIO) FOTONOR Eva Skarbøvik John Olav Oldertrøen Marit Jørgensen Dan Aamllid

2

3 FIRE ULIKE UTSLIPPSSENARIER / UTVIKLINGSBANER / STRÅLINGSPÅDRIV (RCP = REPRESENTATIVE CONCENTRATION PATHWAYS) User manual NIBIOs power point template 12.nov

4 RCP 8,5: Worst case. Utslippene fortsetter å øke I perioden fra til forventes årsmiddeltemperaturen på Agder å stige med ca 4.0 C med størst økning om vinteren og minst om sommeren. Årsnedbøren forventes å øke med 10 % med størst økning om vinteren. Om sommeren forventes totalnedbøren å være uendret eller litt mindre. Det vil bli flere dager med stor nedbørsintensitet. Det vil bli en betydelig reduksjon i snømengdene, i første omgang i lavlandet, og flere smelteperioder om vinteren. Fram til 2050 forventes økte snømengder i fjellet deretter reduksjon på grunn av temperaturøkningen. Faren for regnflom vil øke: Anbefalt klimapåslag: 20%. Kombinasjonen av økt fordamping og uendret eller litt mindre sommernedbør gir lengre perioder med markvannsunderskudd. Dette gir økt fare for skogbrann og større behov for jordbruksvanning.

5 Hva sier værstasjonen på Landvik? Oppretta i 1957 Automatisert 1986 Registrerer: Lufttemperatur Temperatur ved jordoverflaten Jordtemperatur på tre ulike djup Nedbør Luftfuktighet Vind i 2 og 10 m høyde Kortbølga innstråling (PAR) UV Soltimer Minste oppløsning for de fleste parametre: 1 time.

6 ÅRSMIDDELTEMPERTUR LANDVIK, ,0 9,0 y = 0.034x Årsmiddeltemperatur (oc) 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 60 år: C Årsmiddeltemperatur ( C) Årsnormal : 6.9 C User manual NIBIOs power point template 12.nov

7 NY 30-ÅRS NORMAL FOR TEMPERATUR PÅ LANDVIK VIL KOMME I HVOR FORSKJELLIG VIL DENNE NORMALEN VÆRE FRA NORMALEN? Månedsmiddeltemperatur, C / Normal Gjennomsnitt User manual NIBIOs power point template 12.nov

8 Årsmiddeltemperatur (oc) NEDBØRSUTVIKLING LANDVIK, y = år: mm Årsnedbør (mm) Årsnormalnedbør (1230 mm) User manual NIBIOs power point template 12.nov

9 NY NORMAL FOR MÅNEDSNEDBØR LANDVIK? Månedsnedbør, mm Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Normal Gjennomsnitt Årsnedbør : 1230 mm : 1399 mm + 14 % User manual NIBIOs power point template 12.nov

10 NEDBØRSINTENSITETER: MEST PR TIME ETTER 1990 Time mm : : : : : : : : : : : : : : : : : : av 18 tilfeller i august 5 av 18 tilfeller i september 10

11 NEDBØRSINTENSITETER: MEST PR TIME ETTER 1990 Time mm : : : : : : : : : : : : : : : : : : av 18 tilfeller i august 5 av 18 tilfeller i september Fædreandsvennen - 7.sept. 2018: Oversvømte veier og gater i Kristiansand 11

12 NEDBØRSINTENSITETER: MEST PR DØGN ETTER 1990 Døgn mm Nedkjørsel til Grimstad, 5.nov

13 DRANGSHOLT (TOVDALSELVA): 2.OKT

14 TVEDESTRAND, 22.OKT

15 TØRKE JULY 2018: A DROUGHT WAKE-UP CALL FOR NORTHERN EUROPE User manual NIBIOs power point template 12.nov

16 TØRKESOMMEREN 2018 PÅ LANDVIK Månedsmiddeltempera tur, C Mai Juni Juli August Nedbør 2019 Normalnedbør Månedsnedbør mm Temp Normaltemp User manual NIBIOs power point template 12.nov

17 TØRKESOMMEREN 2018 Frykter at bønder må slakte og gi seg Tellef Hodnebrog har vært bonde i over 30 år og har ikke vært borti verre tørke enn det vi har nå. Avlingen er halvert på uttørkedejorder Bøndene Lars Woie og Erik Fløystad har høstet det de kunne 17

18 MULIGHETER? VEKSTSESONGEN BLIR LENGRE RC P 4.5 RC P 8.5 RCP 4.5 = UTSLIPPSKUTT FRA 2050 RCP 8.5 = UTSLIPPENE FORTSETTER Å ØKE Økning i vekstsesongen fra perioden til Kilde: Hanssen-Bauer et al., 2015 Men klarer vi å utnytte lengre veksttid? - For lite lys? - For mye vann? 18

19 GRASETS VEKSTRYTME GJENNOM ÅRET FORUTSATT INGEN TØRKE Tilgang HVA ER BEGRENSENDE? Lys Temperatur Vår Sommar Höst (Tom Ericsson)

20 GROVFÔR PÅ AGDER MULIGHETER Flere slåtter- økt avling Fôrkvalitet? Mer flerårig raigras? (tåler flere slåtter og har bedre fôrkvalitet enn andre grasarter) Utvidet beitesesong- mindre behov og kostnader med konservering av fôr Belgvekster stimuleres mer enn gras av økt temperatur- økt proteininnhold i fôret UTFORDRINGER - Sommertørke! - Raskere planteutvikling / overgang til generativ fase. Redusert kvalitet hvis vi ikke klarer å øke slåtteintensiteten - Våtere og vanskeligere forhold for høsting og konservering av foret om høsten. - Tråkkskader ved beiting og jordpakking ved spredning av husdyrgjødsel - Dårliere herding pga høy temperatur - Økt risiko for is- og vannskader om vinteren Miljøseminaret 21-22November

21 MODELLERING AV KLIMAEFFEKT PÅ GROVFÔR-AVLINGER Timotei-dominert eng: 11 % avlingsauke på arealer uten vanning 14 % avlingsauke på arealer med vanning. Hovedsakelig på grunn av flere slåtter, ikke større avling pr slått Raskere generativ utvikling krever tidligere slått for å opprettholde kvaliteten Höglind et al. (NIBIO SÆRHEIM) 12.nov

22 HØYERE HØSTTEMPERATUR SEINERE HERDING UNDER DÅRLIGERE LYSFORHOLD REDUSERT FROSTTOLERANSE 2-8 C Frost toleransen svekkes når plantene må herdes under høyere temperatur og mindre lys * * * Sept Okt Nov Des Dalmanndottiret al. (NIBIO HOLT TROMSØ)

23 PLENFORSØK PÅ LANDVIK MED HØY GRUNNVANNSSTAND GJENNOM HØST OG VINTER Lp Frr Pp Frc Drain Engrapp Raigras No drain Rødsvingel uten utløpere Norsk rødsvingel, lange utløpere

24 MER FLERÅRIG RAIGRAS? Stort avlingspotensiale Rask etablering God kvalitet smakelighet Fortsetter å vokse dårlig avherding om høsten særlig om veksten blir stimulert av gjødsling Den norske sorten Figgjo frøavles i Agder Høglind et al. 2013: The predicted increase in risk of frost damage in perennial ryegrass during winter suggests that the expected increase in winter temperature due to global warming may not lead to better overwintering conditions for ryegrass. Lars T. Havstad Bioforsk Landvik Foto: Lars Havstad

25 USTABILE VINTRE STØRRE FARE FOR IS OG VANNSKADER Byneset GK Trondheim. Foto: Olav Noteng

26 Landvik 20.mars 2018

27 Våren 2011 på Landvik etter en isvinter Rörsvingel Strandsvingel Raigras Raigras Raigras

28 HØYT VANNINNHOLD I JORDA VED GJØDSLING OG HØSTING KJØRE OG PAKKESKADER 28

29 ØKT BEHOV FOR DRENERING User manual NIBIOs power point template 12.nov

30 GRØFTEFORSØK TIL GROVFÔR Avlingsauke Rivedal et al., NIBIO Fureneset 30

31 LYSSIV OG KNAPPSIV ØKT UTFORDRING I ENGDYRKINGA 31

32 MAIS (C 4 ) ALTERNATIV FÔRPLANTE I ET ENDRET KLIMA Foto: Jon Rislå, Lillesand 32

33 MULIGHETER GRØNNSAKER OG POTET MULIGHETER Varmekjære grønnsakslag kan få lang nok vekstsesong med høy nok temperatur til å gi sikre avlinger Dobbeltkulturer Siste del av vekstsesongen: Kuldetolerante grønnsakslag Høyere vintertemperatur- overvintre avling på friland, høste ved behov (gulrot, purre) Arter som er i drivhus kan dyrkes på friland (eks tomat ) UTFORDRINGER Tidlig vekststart lav tempertur i sensitive faser - stokkrenning Tørke / varme somre: Tvangsmodning påvirker smak og kvalitet Nye skadegjørere: Ugras, insekter, sjukdommer Våte forhold om høsten: Problem med innhøsting, jordpakking, produktkvalitet (råte!) Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

34 NYE KULTURER EDAMAME - GRØNNSAKSOYABØNNER X Ingunn M. Vågen, NIBIO Landvik, Grimstad

35

36 NYE KULTURER SØTPOTET 36

37 Utvida høstesesong: Kuldetolerante grønnsaker Bakgrunn Prosjekt innen nye grønnsaker, mange med asiatisk opprinnelse. Tester ut om disse kan være aktuelle for en nasjonal «vinterproduksjon». Spesielt bladgrønnsaker og reddiker virker interessant

38 Vinterreddiker har lange tradisjoner i Østen, og er vinterproduksjonen der. Mange av sortene kommer fra Hokkaido i nord i Japan. Brukes som snacks, smårett og grønnsaker som kan puttes enkelt i barns nisteboks. Sunt, godt, kalorifattig og trendy «smågodt»! Vinterreddik reddiker som gir spennende farger, fasonger og smak i skuldersesong Samarbeid i 2016 med BAMA og Gartnerhallen. Produsent Roy Hasle dyrker de utvalgte reddikene for testsalg i 2017, og kundene har tatt godt imot de nye grønnsakene/pakningen.

39 MEN: HØSTEPROBLEMER- PRODUKTKVALITET JORDKVALITET 39

40 Fædrelandsvennen 10.aug 2018: Det er ikke stigende temperatur som bør bekymre oss mest, men ekstremvær Bonde Per Try får potetene opp fra jorda. Han har klart seg godt gjennom tørken med kunstig vanning. De siste årene har han investert mye i drenering. User manual NIBIOs power point template 12.nov

41 FRUKT OG BÆR Høy sommertempertur mai-aug: Større avling bedre kvalitet (jf. 2018!) Men: Milde og ustabile vintre kan bryte vinterhvilen: Fare for frostskader Tidligere vekststart / raskere utvikling: Større fare for frost i blomstringa Dårligere synkronisering med humler Mer skadedyr Nedbør: Dårligere kvalitet, mer soppsjukdommer: Løsning: Tuneller? User manual NIBIOs power point template 12.nov

42 NÅ HØSTER BØNDENE KLIMAGEVINSTEN (OPPSLAG I BERGENS TIDENDE) Foto:Camilla Skjær Brugrand I Hardanger og Sogn er trærne med aprikos og fersken høstet. De tradisjonelle vekstene (moreller, epler) modnes langt tidligere enn vanlig. Vi snakker om to til tre uker, og avlingene ble bedre, sier Mekjell Meland ved NIBIO i Ullensvang. Foto Marianne Mørk Olsvik. Miljøseminaret 21-22November

43 VIN- DRUER? UTVIDER: Marius Egge peker ut området hvor nye vinstokker skal gjøre Egge Gård til storprodusent av musserende vin. - Perfekt klima Stikk i strid med alle fordommer om norsk klima er det ifølge Egge ingen grunn til at man ikke skal kunne drive vinproduksjon i Norge. Tvert imot. - Faktisk er det sånn, at klimaet på Østlandet i dag er tilsvarende det som var i Champagne i Frankrike for 150 år siden. Lenger sør i Europa er det nå faktisk for varmt for optimal drueproduksjon for musserende vin, forteller Egge. Temperaturforskjellen mellom kalde netter og varme dager i Norge skal være ekstra gunstig, og gir de samme gode forutsetningene man historisk har hatt i Champagne. - Det blir det både god syre og gode aromatiske kvaliteter av. Vi har laget god musserende vin på både kald og varm sommer, så vi er optimister på det, forklarer Egge. Miljøseminaret 21-22November

44 Endret klima: Fare for etablering av fremmede arter: Ugras, plantesykdommer, skadeinsekter Klimaet i Norge er i dag mildt nok godt for mange arter til å etablere seg bare de blir introdusert Et fremtidig varmere klima vil gi gode forhold for nye skadegjørere En økt planteimport vil gi større muligheter for introduksjoner Miljøseminaret 21-22November

45 EKSEMPEL: DOLLAR SPOT NY SOPPSJUKDOM I PLENGRAS I NORDEN Først dokumentert av Tatsiana Espevig, NIBIO Landvik Foto: Tatsiana Espevig 12.nov

46 NY SKADEGJØRER: HØNSEHIRSE Det ettårige C 4 - graset hønsehirse (Echinochloa crusgalli) øker i utbredelse og er mange steder nå et problemugras i flere kulturer. 46

47 OPPSUMMERING For Agder vil klimaendringene mest sannsynlig ha en positiv sumeffekt på vekstvilkårene og gi muligheter for nye kulturer og større avlinger Men: Tørke, økt nedbør og mer ekstremvær er utfordringer som må håndteres. Større behov for investeringer både vanningsanlegg og grøfting Et høyt kompetansenivå i jordbruksnæringa vil være avgjørende! Klimaendringer + kunnskap + politisk vilje = nye muligheter for Agder-landbruket 47

48 TIL SIST: DEN STØRSTE TRUSSEL FOR MENNESKEHETEN ER IKKE KLIMAENDRINGENE MEN TAP AV BIOMANGFOLD 48

49 TIL SIST: Robusthet i møte med endringer Svalheim

50

51 KORNPRODUKSJON Muligheter Lengre vekstsesong- økt areal/dyrkingsområde Økt areal- bedre muligheter for vekstskifte, økt robusthet i kornproduksjon Dyrking av seinere kornsorter økt avlingspotensiale, bedre kvalitet Økt areal av høstkorn- større avlinger Utfordringer Ustablit vær gir kortere vinduer for ulike arbeidsoperasjoner Variasjon i vær- ustabil kvalitet spesielt i matkorn Nye ugras Vinterskade høstkorn Økt erosjonsfare høstkorn Miljøseminaret 21-22November

52 NYE MULIGHETER - Dyrking av arter/sorter som modner seinere og har høyere avlingspotensial - Mulighet for økt dyrking av olje- og belgvekster Bygg Vårhv Vårrybs Åkerb 3 3,25 3,5 3,75 4 4,25 4,5 4,75 Krav til veksttid, måneder Kilde: Abrahamsen et al.,

53 UTFORDRINGER Utsatt innhøsting Groskader = kvalitetstap Nationen,