Det gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK

Transkript

1 Det gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK

2 Oppretta 1.juli 2015 ved sammenslåing av tre tidligere forskingsinstitutt, bl.a. Bioforsk Om lag 700 ansatte Avdelinger over hele landet Forskingsanlegg for gress til golfbaner Hovedkontor

3 STERF - Nordisk forskingssamarbeid for gress til golfbaner 53rd Annual WCTA Conference and Trade Show February 23-25, 2016, Whistler, BC Maria Strandberg and Bruno Hedlund, STERF

4 STERF Faktablad om overvintring og vinterskjøtsel av golfbaner Skrevet av NIBIO Turfgrass Group Førsteforfatter: Agnar Kvalbein 4

5 Det gresselige året (2017-) Istid 2. Reetablering 3. Tørke

6

7 Det gresselige året (2017-) Istid 2. Reetablering 3. Tørke

8 Vinterskader på golfbaner 4. Uttørkingsskader og telehiv / oppfrost 3. Is- og vannskader 1. Overvintringssopp / snømugg 2. Direkte frostskade

9 Hvilke vinterskader oppleves som verst i de ulike nordiske land? (STERFs spørreundersøkelse 2014) 9

10 Hva kostet isskadene i 2018? Rundspørring foretatt av Norges Golfforbund i mai baner deltok, derav 21 på Østlandet Gjennomsnittlig utsatt baneåpning pga isskadene: 3.5 uker. Gjennomsnittlig tap av greenfee (18-hullsbaner): kr (variasjon: ) Gjennomsnittlig ekstrakostnad til reparasjon (arbeid, frø, gjødsel, maskiner etc: kr (variasjon ))

11 Hvorfor er isdekke så stor påkjenning for gresset? - Plantene trenger oksygen, også om vinteren - Isdekke hindrer oksygentilgangen til plantene: Kvelning Under is og snø er temperaturen vanligvis mellom -1 og -5 C Anaerobe forhold utvikler seg under isen, raskere jo høyere temperaturen er Minutter Gudleifsson et al., 2007

12 Dessuten: Overgang fra aerob til anaerob ånding (respirasjon) betyr Energi-krise! Sukker(1 glucose) 2 Acetal CoA 2 Pyruvate 2 Acetaldehyde 6 C0 2, 6 H 2 O 38 ATP (Net) Krebs syklus. 2 Lactate 2 ATP (net) Fermentation 2 CO 2, 2 Ethanol 2 ATP (net) Ødeleggelse og død av celler på grunn av : For liten energiproduksjon Opphoping av giftige gasser (ethanol, melkesyre, smørsyre etc.) Forsuring (lav ph) inni planta (acidose) ROS: Skadelige (reaktive) oksygenforbindelser dannes når plantene igjen får tilgang på oksygen

13 Anaerob ånding under isen Metan og hydrogensulfid: Illeluktende vulkaner! Ole Albert Kjøsnes, Byneset GK, Trondheim

14 Faktorer av betydning for skade på grunn av isdekke Topografi / overflatedrenering Luftfylte porer Gressart Herding før vinteren / Avherding gjennom vinteren Filt / organisk materiale: Mikrobiell aktivitet Isdekkets varighet Isens porøsitet: Forsteina snø eller smeltevannsis Været etter at isen er fjerna eller smeltaluft-fylte porer? Frostnetter Oksygen- og lyssjokk

15 Toptografi og drenering: Planter dør i forsenkinger der det dannes is Skade, % Dør Overlever Dør Overlever Gudleifsson et al., 2007

16 Topografi og drenering Landvik, 25.jan. 2018

17 Men noen ganger kan vi får isdannelse også i hellende terreng Haga GK. Photo: Agnar Kvalbein

18 Ulike gressarter på greener: Hvor langvarig isdekke tåler de? NIBIO Apelsvoll, 2011/12 Hundekvein Krypkvein Rødsvingel Rødsvingel Engkvein Tunrapp Hundekvein og krypkvein best. Tunrapp dårligst

19 HERDING FREMMES AV KLARE HØSTDAGER Frost toleransen svekkes når plantene må herdes under høyere temperatur og mindre lys * * Sept Okt * Nov Des Dalmanndottir et al. (NIBIO HOLT TROMSØ)

20 Høyere høsttemperatur gir seinere herding under dårligere lysforhold, dermed redusert vinterstyrke Frost toleransen svekkes når plantene må herdes under høyere temperatur og mindre lys 2-8 C * * Sept Okt * Nov Des Dalmanndottir et al. (NIBIO HOLT TROMSØ)

21 Organisk materiale / filt / mikrobiell aktivitet Rotten eggs?

22 ISENS BESKAFFENHET: Hvor kompakt? Foriset snø eller smeltevannsis?

23 Snødybde? Mildvær over snødekke: Isdannelse på bakken SNØ Smeltevann IKKE SNØ IKKE ISOLASJON Porøs jord? Porøs is Kompakt is Kompakt jord Luft mellom is og jord Modifisert etter Andrews 1996

24 Snødybde? Mildvær over snødekke: Isdannelse på bakken SNØ Smeltevann IKKE SNØ IKKE ISOLASJON Porøs jord? Porøs is Kompakt is Kompakt jord Luft mellom is og jord Modifisert etter Andrews 1996

25 Snødybde? Mildvær over snødekke: Isdannelse på bakken SNØ Smeltevann IKKE SNØ IKKE ISOLASJON Porøs jord? Porøs is Kompakt is Kompakt jord Luft mellom is og jord Modifisert etter Andrews 1996

26 Snødybde? Mildvær over snødekke: Isdannelse på bakken SNØ Smeltevann IKKE SNØ IKKE ISOLASJON Porøs jord? Porøs is Kompakt is Kompakt jord Luft mellom is og jord Modifisert etter Andrews 1996

27 Slush og smeltevann Det er de ustabile vintrene som dreper gresset! Foto: Steinar Selle

28 2018 Vestfold GK, 2.april Oslo GK, 15.mai NIBIO Landvik, 22.april Gjøvik og Toten GK, 24.april

29 Månedsmiddeltemperatur, C Månedsnedbør mm : Temperatur og nedbør, Landvik Nedbør 2019 Normalnedbør Temp Normaltemp

30 Temperatur, Nedbør, mm Sein høst / tidlig vinter: Mye og hyppig nedbør okt. 29. okt. 26. nov. 24. des. 21. jan. 18. feb. 18. mar. 15. apr Nedbør (RR) Middeltemperatur i 2m høyde (TM) Minimums lufttemperatur i 2m høyde (TN)

31 SØRLANDET: EKSTREMNEDBØR OG FLERE FLOMMER HØSTEN 2018 METTA JORD VED INNGANG TIL VINTEREN DÅRLIG HERDING! 31

32 Teldybde / snødybde, cm 20.nov 27.nov 04.des 11.des 18.des 25.des 01.jan 08.jan 15.jan 22.jan 29.jan 05.feb 12.feb 19.feb 26.feb 05.mar 12.mar 19.mar 26.mar 02.apr 09.apr 16.apr Snø og tele på Landvik Øvre telefront Nedre telefront Snødybde

33 Landvik, vinteren januar 16.januar 20.januar Første uka av februar: Bare, isfrie greener 29.januar 15.feb 15.mars: Flere nye snøfall, opp til 40 cm dybde. Ny isdannelse under snøen 15.mars

34 Temperatur, Nedbør, mm HUFF DA! Vinterens minimumstemperatur kom to dager etter snøfjerning! okt. 29. okt. 26. nov. 24. des. 21. jan. 18. feb. 18. mar. 15. apr Nedbør (RR) Middeltemperatur i 2m høyde (TM) Minimums lufttemperatur i 2m høyde (TN)

35 Prøver tatt inn 20.mars Bar green, 23.mars

36 Hva drepte gresset på forsøksgreenene på Landvik (og på andre greener i kystnære områder på Sørøstlandet)? Neppe varigheten av isdekket i seg selv (Ingen lukt) Dårlig herding om høsten? Mye regn, (smelte)vann og for dårlig overflateavrenning gjennom hele vinteren? Frostnetter etter snøfjerning?

37 Oslo GK: Betydelig mer snø enn i Grimstad

38 Temperatur, Nedbør, mm Hva drepte gresset på golfbanene rundt Oslo? dager sammenhengende isdekke under snøen + smeltevann! okt. 29. okt. 26. nov. 24. des. 21. jan. 18. feb. 18. mar. 15. apr. 0 Nedbør (RR) Middeltemperatur i 2m høyde (TM) Minimums lufttemperatur i 2m høyde (TN)

39 SMELTEVANN LIKE SKADELIG SOM IS De

40 Hva vil vi teste dersom Golfforbundets / STERFs prosjektsøknad ICE-BREAKER til Norges forskingsråd innvilges? Betydning av green-alder / filttykkelse på faren for isskader Trådløse temperatur og gass-sensorer under isen Dekking av greenene med tett plast for å hindre at gresset bader i is og smeltevann gjennom hele vinteren. Luftekanaler under plasten! Snø og isfjerning gjennom første del av vinteren (til 15.jan), gjennom hele vinteren eller bare gjennom siste del av vinteren (etter 1.mars)? Unngå vårstress: Isolerende skyggeduk for hindre lys-, oksygen- og temperatursjokk når isen er borte.

41 Det gresselige året (2017-) Istid 2. Reetablering 3. Tørke

42 Forutsetinger for rask reetablering etter resåing Bli kvitt spirehemmende forbindelser God jordtemperatur Jordkontakt ved såing Unngå uttørking Duklegging Hyppig gjødsling

43 mg per liter ekstrakt Spirehemmende stoffer etter isskade! Frostskade Snømugg Isdekke Melkesyre Etanol Eddiksyre/acetat Smørsyre/butyrat Vond lukt! Brandsæter et al Spirehemmende forbindelser var neppe det største problemet i 2018?

44 Månedsmiddeltemperatur, C Månedsnedbør mm Hva med lav jordtemperatur? Nedbør 2019 Normalnedbør Temp Normaltemp Nei, 2018 hadde ingen vår, bare vinter og sommer!

45 Reetablering på Vestfold GK Første arbeidsoperasjon: Kraftig vertikalskjæring i kryss

46 Deretter såing/dressing med Graden såmaskin

47

48 Alternative såmaskiner Aeravator Vredo

49 Etter såing Duklegging og hyppig vanning

50 God spiretemperatur i 2018.

51 Men noen flekker ville ikke spire! Ble sådd på nytt med Aeravator

52 Flekker som ikke vil spire kjennetegnes ofte av lavt vanninnhold

53 Spireproblemer 2018 Fuktighet suges denne veien Haga GK: Jordprofil fra green med problemer med reetablering Toppsjikt med grov sand Rustutfelling indikerer møte mellom fuktighet og god lufttilgang Mørkt sjikt med høyere innhold av filt som suger til seg vann. Permopore i dette sjiktet Original vekstmasse Foto: Agnar Kvalbein

54 Vestfold GK: Maskiner Håndvanning og bruk av vætemiddel som holder på vannet

55 Vestfold GK: Rotdreper i reetableringsfasen Løsning: NGF s minor use godkjenning for Amistar

56 Hva med fairways? Oslo GK: De var ikke døde, men kom tilbake av seg selv

57 Landvik: Green-up i fairway-forsøk 6.april 15.mai 15.april

58 Vestfold 21.mai: Denne fairwayen var stort sett død og ble resådd. Men så kom tørken..

59 Det gresselige året (2017-) Istid 2. Reetablering 3. Tørke

60 July 2018: A drought wake-up call for northern Europe User manual NIBIOs power point template

61 Månedsmiddeltemperatur, C Månedsnedbør mm : Temperatur og nedbør Nedbør 2019 Normalnedbør Temp Normaltemp

62 Enda verre på kontinentet, f.eks. Tyskland Foto: Marc Biber 62

63 ..og i Danmark Ledreborg GK, Sjælland, Danmark Maksimalt tilatt vannforbruk på mange danske 18- hullsbaner: 7000 m3 Tørkeskadd rødsvingel Foto: Karin Normann

64 Nådeløse værguder ødelegger for golfklubbene Etter en iskald vinter trodde ikke daglig leder for Nøtterøy Golfklubb, Peter Johansson, at banen kunne bli noe verre. Så kom den ekstreme tørkesommeren. Nøtterøy GK, 6.aug 2018

65 Sahara? Nei, Vestfold GK i juli

66 Vanning er et av STERFs prioriterte forskingsområder

67 Vanningsforsøk på Landvik : Hvilket fairway-gress tåler tørke best? Rødsv. uten utløpere Rødsv. korte utløpere Rødsv. lange utløpere Raigras Engrapp

68

69 Vi må være forberedt på flere gresselige år! RCP 8,5: Worst case. Utslippene fortsetter å øke Fra 1971/2000 til 2071/2100 forventes årsmiddeltemperaturen i Oslo/ å stige med ca 4.0 C med størst økning om vinteren og minst om sommeren. Årsnedbøren forventes å øke med 15% med størst økning om vinteren. Oslo og Akershus har allerede landets største nedbørsintensiteter og disse forventes å øke. Det bør planlegges med 40% klimapåslag i kortvarig nedbørsintensitet Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren Kombinasjonen av økt fordamping tidligere snøsmelting gir lengre perioder med markvannsunderskudd. Det vil bli økt vanningsbehov og økt fare for skogbrann.

70 Til slutt: En hyllest til norske greenkeepere Oddbjørn Tidemann, banesjef Vestfold GK: Det er 1.juni og vi har åpnet banen, slik vi lovet da det så som mørkest ut like etter påske! Jeg tar med kona til Son Spa 2.juni for å pleie ekteskapet og hvile ut etter veldig mange lange dager med mye ekstra arbeid Jeg gleder meg med glade golfere som endelig har fått lov til å trå på gresset!