Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt"

Ingunn Bakken
8 år siden
Visninger:

1 Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

2 Bakgrunn Vestfold golfklubb har de siste årene deltatt i to verdifulle forsøk som har gitt ny kunnskap om baneskjøtsel. Chippinggreenen ble reetablert på ulike måter. Nå vet vi hva som er beste metoden når greener må reetableres fullstendig. Gjennom to års forsøk viste Oddbjørn med statistisk sikkerhet at sen høstgjødsling gir bedre greenkvalitet om våren. Dette bidro til for helt nye anbefalinger om gjødslingspraksis i Norden.

3 Det nye forsøket er en liten del av et stort forskningsprosjekt. Bioforsk tester ut om vann kan spares samtidig som gresskvaliteten forbedres. Ute i verden er dette et viktig spørsmål fordi vann er en begrensende ressurs for matproduksjonen. Men kan den nye kunnskapen overføres til praksis? Det er dette VGK blir bedt om å dokumentere. To greener på 9-hulls banen (1 og 4) skal overvåkes i år. Neste år skal den ene vannes på en ny måte og kostnader og effekt dokumenteres. Vanningsforsøk på Bioforsk i Grimstad der forsøksgreenen dekkes av et mobilt veksthus hver gang det kommer regn

4 Her følger noen glimt fra kartleggingen av green 1 på indre bane. Botanisk analyse: opptelling av de ulike gressartene som vokser i 9 deler av greene. (Resultatet ikke ferdig) Kontroll av fuktighetsfordeling horisontalt på greenen avslørte en tørrflekk. Det er et område på greenen som ikke lar seg fukte selv om det regner lenge. Slike flekker må behandles med spesielle såpeprodukter dersom de ikke skal utvikle seg så langt at gresset dør.

5 Så ble gressmatta åpnet forsiktig for å finne ut hvordan røttene hadde det

6 Dybdemåling av vekstmassen viste at greenen med 20 cm vekstmasse over dreneringsgrusen. Dette er ikke i henhold til den amerikanske standarden som hovedbanen ble bygget etter. Den foreskriver 30 cm vekstmasse. Resultatet av denne innsparingen er at vekstmasse blir våtere enn normalt, Det representer ingen katastrofe, men fører til litt dårligere rotutvikling i dybden behov for litt oftere vanning.

7 Greenen var (selvsagt) godt stelt med sand-dressing. Siden greenen ble bygd har høyden økt med nesten 5 cm uten at det er dannet skadelige sjikt eller filt (thatch). De mørke flekkene ved ca 9,5 cm viser tendens til noen ukers forsømmelse med dressingen. Det var mye regn i fjor sommer og vanskelig å dresse til riktig tid?

8 Fra vekstmassen ble det tatt ut uforstyrret jordprøve fra ulike dybder. Metallringer slås ned og skjæres forsiktig løs. Jorda bringes til jordlaboratorium for analyse. Spesielt interessant er det å finne fordelingen mellom store og små porer. Det sier mye om hvordan røttene kan trives. De to neste bildene viser et nærbilde fra de to horisontale planene, 5 og 10 cm ned i vekstmassen.

9 5 cm ned i greenen var røttene jevnt fordelt i hele den horisontale flaten. Det viser at det er tilstrekkelig grovporer (luftporer) for røttene. Vekstmassen er gråbrun.

10 10 cm ned i greenen var fargen mer grå, unntatt i noen brunere flekker. Det er spor etter luftehullene som greenkeeperne har laget. I disse hullene er det mer luft, derfor er det markert mer røtter her. Fargeforskjellen er rust som dannes der jern i jordvannet møter oksygen i luftehullet. Den grå fargen forteller at de fleste porene er konstant fulle av vann.

Konklusjoner så langt: En normalt sunn og god green, godt vedlikeholdt, men litt preget av at den ble bygget med mindre vekstmasse enn det som er anbefalt.

Tilsvarende kartlegging skal også gjøres på green nr 3 i løpet av juni. Bilde: Sigmund rullet greenen istedenfor å klippe denne morgenen. Det gir god ballrull.

11 Konklusjoner så langt: En normalt sunn og god green, godt vedlikeholdt, men litt preget av at den ble bygget med mindre vekstmasse enn det som er anbefalt. Nå gjenstår en vurdering av hvor jevnt vanningsanlegget sprer vannet. Jevnhet er svært viktig om vi skal kunne vanne mindre med godt resultat. Tilsvarende kartlegging skal også gjøres på green nr 3 i løpet av juni. Bilde: Sigmund rullet greenen istedenfor å klippe denne morgenen. Det gir god ballrull. Mindre klipping gir sunnere gressplanter. Mer rulling framfor klipping er en internasjonal trend. Oddbjørn skal denne sesongen registrerer vannforbruket og hvor jevn fuktigheten på disse to greenene blir med den vanningsstrategien han normalt benytter.

Like dokumenter

Reetablering af greener efter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende