Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader"

Transkript

1 Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group

2 Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen grunnlaget for det hele Lys og plantevekst Respirasjon Tilpasning til vinteren og vinterskader

3 Plantenes indre liv. Celler og strukturer Celledeling i en rotspiss Snitt gjennom et blad med ledningsvev

4 Vakuole. Saftfylt blære Stiv cellevegg Myk cellemembran Klorofyllkorn med grønnfarge. Sukkerproduksjon Cellekjerne med arvemateriale. Styrer cella PLANTECELLE MED INNHOLD Mitokondrier. Her forbrennes sukker. Gir energi til andre prosesser.

5

6 Cellene er organisert i ulike typer vev. Her er tverrsnitt av et hveteblad. Spalteåpning (stomata) Styrkevev med fibre Svampvev Palisadevev Hudceller / Epitel Med vokslag «Kutikula»

7 Vedrør eller xylem er rørsystemer som fører vann med gjødselstoffer opp i planta. Silrør eller phloem Er transportsystem for organiske stoffer som er oppløst i vann, for eksempel sukker eller aminosyrer.

8 Ledningsvevet ender i spissen av gressbladene. Når det er fuktig luft (om natta), kan rottrykket inni plantene presse ut litt vann. Dette kalles guttasjon. Det må ikke forveksles med dogg.

9 Opptak av vann og næring Fordamping fra spesielle celler: Spalteåpninger Vann suges opp gjennom planten Vann med næringsstoffer tas opp gjennom røttene

10 Hva er det som trekker vannet gjennom planten? Vannet fordamper ut gjennom spalteåpninger på bladoverflaten. Ved vannmangel lukker disse seg, opptak av vann og næring stopper opp og temperaturen i plantene stiger. Planten opplever tørkestress!

11 Fordampingen fra plantene øker med: Temperaturen (solinnstrålingen) Vinden Tørr luft Tilgang på vann En varm vindfull sommerdag kan det i gjennomsnitt fordampe 3-4 millimeter vann fra en golfgreen. Dette må erstattes ved vanning før jordens vannlager er tomt. Ofte vil grasplantene våre lide av midlertidig tørke om ettermiddagene fordi de ikke klarer å ta opp vannet fort nok.

12 Opptak av vann med næringssalter i en rot Casparys bånd. Viktig for næringsopptak. Se eget tema plfys/xylem/an068.jpg

13 Planterøtter hos gressplanter kan bli lange, men mest røtter er det i de øverste 5 cm. Bilde: Rødsvingelrøtter. De er brune i motsetning til de aller fleste andre gressarter, som har hvite røtter.

14 N, S, Ca Fotosyntese, plantenes energiforsyning Råvarer: CO 2 H 2 O Solenergi Sukker er energikilde for produksjon av alle andre stoffer i planta Produksjons-utstyr: K, Mg,..

15 Fotosyntesen Klorofyll i plantecellene omgjør solenergi til kjemisk energi Lys Vann Karbondioksyd INN UT Oksygen er for plantene et avfallsprodukt Sukker er plantenes energiforsyning. Brukes til produksjon av andre stoffer

16

17 Energi fra lys Det er helt grunnleggende! CO 2 + H 2 O Klorofyll i plantecellene O 2 (oksygen) C 12 H 22 O 11 (sukrose) Sukkeret er energien til plantenes: 1. Livsopphold (ånding) 2. Opptak og transport i planta 3. Tilvekst 4. Blomstring 5. Lekkasje til mikrolivet i jorda 6. Forsvar mot sykdommer

18 Plantestress: Kampen om energireservene (sukker) Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

19

20

21

22 Sør-Norge Nord- USA og Frankrike

23 57º 30º 20. juni 20.september Skygge av trær i Moss midt på dagen

24 Hvor lang skygge kaster et tre som er 15 meter høyt i september? Gå inn på kurve nr 4 (mars og september). Solhøyden er 30. Skyggen blir 15 meter / tan 30 = 15 meter / = 26 meter

25 Plantevekst og temperatur Den overjordiske veksten starter ved en jordtemperatur på ca 6 grader. Rotvekst skjer også ved lavere temperatur. Teoretisk veksttid: Antall dager der jordtemperaturen er over 6 grader. Dette varier fra 220 på Vestlandskysten dager til 70 dager i høyfjellet. Røros 628 moh. har ca 110 døgn

26 LYS Planter kan ikke utnytte fullt dagslys 2000 PAR. Plantevekst ved ulik lysmengde. Blå kurve gjelder for gress, den røde for planter som er tilpasset vekst i skygge

27 CO 2 1 karbondioksid (CO 2 ) 500 Vann (H 2 O) Begrenser ofte plantenes vekst. 1. Lavt innhold i lufta (0.38%) 2. Spalteåpningene stenges for å spare vann

28 CO2- konsentrasjonen i luft stiger nå ekstremt raskt, og dette bidrar til raskere plantevekst.

29

30 Jordtemperaturen Oppdal, vekstsesongen 2003 Vekstsesongens lengde, ca 125 dager 6 C

31 Gressvekst Ikke et mål med mye avling, men en sterk gressmatte som tåler tråkk og slitasje. Det betyr fokus også på god rotvekst. Rotvekst reguleres av to forhold: Oksygentilgang og sukkerstatus i plantene

32 Styring av vekst Veksten påvirkes sterkt av gjødsling, spesielt av nitrogen-nivået i plantecellene Mye nitrogen gir sterk overjordisk vekst på bekostning av rotvekst og energireserver til planta. Planter som har dårlige vekstforhold på grunn av lav klipping, skygge, drukning eller annet må ha mindre N-gjødsel enn de som har gode vekstforhold.

33 Greenkeeping er lett hvis det ikke var for Golferne (lav klipping) Vinteren De lange skyggene De store nedbørsmengdene

34 Plantestress Kampen om energireservene Lett å dyrke gras, vanskelig å holde en green Klipper ofte og lavt Tråkker og sliter Høy temperatur (ofte pluss tørke) Vinter med lite lys og lav temperatur Fjerner blader med klorofyll og sukker Skaper sår som gir sukkerlekkasje og reparasjonsbehov Mer respirasjon enn fotosyntese Lite sukkerproduksjon. Forbruk av sukkerreserver

35 Temperatur, fotosyntese og respirasjon (Mål mg CO2/g tørrvekt * time etter Greulach)

36 Respirasjon / celleånding En prosess som skjer i alle levende celler, ikke bare i planter Cellen opprettholder livsprosessene ved å forbrenne sukker Respirasjon skjer hele tiden, men øker med temperaturen Respirasjon og fotosyntese har ulik optimal temperatur. Dette er årsak til varmestress hos greengress. Det forbrukes mer sukker enn det produseres.

37 Varmestress Mye omtalt i land lenger sør. Blir er problem når temperaturen i jorda kommer over ca 25 grader. Sjelden i Norge, men på noen dager er det akuelt å bruse plantene. En kort dusj ca kl 2 på varme dager kan senke temperaturen og redusere varmestresset.

38 Oppgave: Green 8 ligger lunt i en liten dal. Problemet er at snøen ligger lengst her og gresset er ofte dødt når våren kommer. Bildet er tatt klokken 3 Hva kan årsaken være? Hva vil du anbefale ham å gjøre?

39 Gressplanters tilpasning til kulde

40 Planter er i stand til å tilpasse seg endringer i miljø. Vinteren gir plantene minst to store utfordringer: 1. Vannet fryser og utvider seg 2. Lyset blir skadelig ved lave temperaturer Tilpasning til vinter kalles ofte HERDING Godt herda planter overlever vinteren lettere. God herding får vi: god lystilgang gradvis lavere temperatur tilgang på nitrogen Godt herda planter får økt innhold av sukker og noen viktige proteiner. Cellemembranene slipper lettere gjennom vann.

41 Tråkk på den første rim om høsten gir oftere synlige skader enn tråkk seinere på vinteren. Årsak er usikker, men det har noe med herding å gjøre.

42 Herding av gressplanter en indre prosess for å tåle kulde/frost Fase 1: Innlagring av sukker (fruktan) i vekstpunkt og stengelutløpere Fase 2: Ombygging av cellemembran slik at vann lettere går gjennom. Uttørking av cytoplasma. Is dannes utenfor cytoplasma. Prosessen styres av kortere dager (?), lavere temperaturer. God herding: mye lys (fotosyntese av sukker) og temperaturer rundt null i 3-4 uker.

43 Forsøk med avherding av gressplanter T.Espevig, 2013 Naturlig herdede planter i desember 2011: LT 50 Krypkvein -30 Hundekvein -23 Rødsvingel uten utløpere -21 Engkvein -18 Tunrapp -13 Etter 12 dager ved +10 grader: LT 50 Krypkvein -23 Hundekvein -22 Rødsvingel uten utløpere -17 Engkvein -12 Tunrapp - 6

44 Hva kan greenkeeper gjøre for å Mye lys - Fjerne trær - Fjerne løv - Slippe opp klippehøyden? Har vi i Skandinavia vært for redde for å gi N om høsten? få god herding? Uttørking av cytoplasma - God drenering, X fjerning av lavpunkter på green - Unngå vanning Drenering viktig for å unngå is på greenen, men ikke for bedre herding - Ikke overdrive N- gjødsling X (som gir lavere tørrstoffinnhold og lavere sukkerinnhold)

45 Utfordring for plantene II: De tåler ikke for mye lys. Særlig ikke når temperaturen blir lav

46 Elektrokjemisk fase (tidligere kalt lysfasen) Denne reaksjonen er ikke temperaturavhengig Karbohydratsyntese (tidligere kalt mørkefasen) Denne reaksjonen er temperaturavhengig og går tregt ved lav temperatur Lys Vann Karbondioksyd INN UT Oksygen er for plantene et avfallsprodukt Sukker er plantenes energiforsyning. Brukes til produksjon av andre stoffer

47 Gressplanter øker mengden enzymer som kan produsere sukker. Starter alternative prosesser. Omsetter energi til sukker Planter har mange mekanismer for å hindre skader fra «løse elektroner» Lys Vann Karbondioksyd Fargefilter (solfaktor) Xantofyll (solbriller) Løvtrær feller de skadede bladene om høsten

48 For å danne nye enzymer behøver plantene god tilgang på nitrogen. Det er årsaken til at høstgjødsling er viktig for gressplanter for å få god overvintring.

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid

Detaljer

Gressplanter gjennom vinteren

Gressplanter gjennom vinteren Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter

Detaljer

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring - Gjødsling om høsten gir bedre overvintring Resultater fra forsøk NGF anleggseminar 1.mars 2011 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Litt forvirrende resultater om gjødsling Sen høstgjødsling: Definisjon:

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding? Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid WSM seminar 10 November 2017, Gardemoen Resistens mot ulike vinterskader gjennom vinteren

Detaljer

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne

Detaljer

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting

Detaljer

Jord, drenering, greenkonstruksjon

Jord, drenering, greenkonstruksjon Gresskurset 2012 Antalya, Tyrkia Jord, drenering, greenkonstruksjon Agnar Kvalbein Disposisjon Naturlig jordsmonn i Norge Organisk jord Leiras spesielle egenskaper Jordstruktur Drenering av jord (fairways)

Detaljer

Reetablering etter vinterskader

Reetablering etter vinterskader Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering

Detaljer

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte

Detaljer

Hvor mye vann bruker graset?

Hvor mye vann bruker graset? Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer

Detaljer

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

LYS OG VINTEROVERLEVELSE LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017 Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur

Detaljer

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Sterke virkemidler Både gjødsel og vann

Detaljer

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri

Opptak og transport av vann og næring. Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Opptak og transport av vann og næring Jon Atle Repstad Produktsjef Felleskjøpet Agri Disposisjon Atomer Molekyler Kjemiske bindinger Opptak og transport av vann Opptak av næring Hydrogen og oksygen atom

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor og ulike bevatningsstategier på golfbanor HGU 29 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av gras inneholder 8-85%

Detaljer

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse) BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Vinterhærdning og gødning

Vinterhærdning og gødning Vinterhærdning og gødning DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Fortolking av tittelen Ikke alt om vinterherding og gjødsling, men Om bruk av gjødsel om høsten

Detaljer

Gjødsling av greener og annet sportsgress

Gjødsling av greener og annet sportsgress Gresskurset 2013, Lykia, Tyrkia Gjødsling av greener og annet sportsgress Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Disposisjon Plantevekst og gjødsling Litt om noen næringsstoffer Gjødsling og jordbunnsforhold

Detaljer

Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012

Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Respirasjon, fotosyntese og tilpasning til kulde Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 «Jeg passer på å gi plantene mine litt gjødsel utover høsten, for ingen bjørner går i hi med tom mage» Terje Haugen 2006

Detaljer

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

Engrapp som greengress?

Engrapp som greengress? Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av

Detaljer

Grunnleggende om gressplanter

Grunnleggende om gressplanter Parkdrift miljø- og klimavennlig? Oslo 21.januar 2010 Kompetent plenskjøtsel er god økonomi Agnar Kvalbein Norwegian Turfgrass Research Group agnar.kvalbein@bioforsk.no Grunnleggende om gressplanter En

Detaljer

Hva er det som skader golfgreenene?

Hva er det som skader golfgreenene? Handbook turf grass winter survival HERDING OG VINTERSTRESS Hva er det som skader golfgreenene? Sammendrag Mange ulike forhold kan gi vinterskader. Snømuggsopper er aktive under lave temperaturer, vann

Detaljer

Rask reetablering etter vinterskade

Rask reetablering etter vinterskade Rask reetablering etter vinterskade NGF Anleggseminar 20.november 2009 Agnar Kvalbein, Bioforsk Norwegian Turfgrass Research Group Disposisjon Utfordringer ved reetablering Ferdigplen noen observasjoner

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale. Filt i gressmatter Av Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid, NIBIO

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

«Filt og filtkontroll"

«Filt og filtkontroll DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Hvordan unngå svinn på lager?

Hvordan unngå svinn på lager? Hvordan unngå svinn på lager? Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet 07/04/2 Norsk Landbruksrådgiving Dyrk god kvalitet! Ingen skurv Ingen virus Ingen stengelråte Ingen lagringsråter Ingen mekaniske

Detaljer

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter Stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017

Detaljer

Reetablering af greener efter vinterskader

Reetablering af greener efter vinterskader Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende

Detaljer

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Diagnose av en green Av Agnar Kvalbein medlem av banekomiteen og Bioforsk Turfgrass Research Group Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt Bakgrunn Vestfold golfklubb har

Detaljer

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,

Detaljer

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Filtkontroll og mekanisk vedlikehold Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein og Trygve S Aamlid Bioforsk Turfgrass Research Group Spillekvalitet nå og i fremtiden Nesten

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Vanning av gress på golfbaner

Vanning av gress på golfbaner Vanning av gress på golfbaner Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Forord Denne veiledningen er basert på generell kunnskap om jord og planter, men også på helt ny informasjon om vannforbruk og kvalitetsutvikling

Detaljer

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik

Detaljer

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019

Del 4: Gjødsling av planter. Agnar Kvalbein, Pensjonert forsker, rådgiver FAGUS FAGUS temadag om jord, september 2019 «Blant blinde er den enøyde vis» Jord og møkk som ressurs - og hvorfor det av og til går galt. Om jord, drenering, plantevekst, misvekst og klimaregnskap Del 4: Gjødsling av planter Agnar Kvalbein, Pensjonert

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Re-etablering etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF Popular Scientific Articles - STERF, Februar 2017 Tunrapp eller andre gressarter

Detaljer

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader 14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken P Lagring av Kålrot Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken www.nlr.no. Kvalitet og verdi avhengig av Dyrking Handtering Lagring Friske planteprodukter ånder Friske planteprodukter ånder Eks dårlig

Detaljer

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Prosjekt: CMA til isfjerning på golfgreener Finansiert av MK Trading AS og NGF (og Bærum GK) Gjennomført våren 2008 Sted: Bærum Golfklubb,

Detaljer

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag Faktablad Integrert plantevern Mekanisk skjøtsel for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Mars 2016 Doggfjerning. Foto Ole A Kjosnes Mekanisk skjøtsel Greenkeepere gjør en rekke tiltak for å

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Biologi og bekjempelse av hekseringer Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Drenering og vanning

Drenering og vanning Gresskurset, 10.januar 2015 Drenering og vanning Agnar Kvalbein Forsker og konsulent, Bioforsk Fagansvarlig NGA Turfgrass Research Group Planterøttene lever i porene i jorda. Porene i jorda er viktigst

Detaljer

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia Disposisjon for 3 timer Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand Oversikt

Detaljer

Grasarter- og sorter til golfgreener

Grasarter- og sorter til golfgreener Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge

Detaljer

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter

Detaljer

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!) Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Planteoppal økologiske grønnsaker Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking Oversikt Nøkkelfaktorer Gode frø er viktig Jord til oppal Karsetest Gjødsel Pluggstørrelse Lys og temperatur Vanning

Detaljer

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Vanning av gras på golfbaner NGA Gresskurs 1 Trygve S. Aamlid Innledende spørsmål to og to: Hvilken av disse påstandene passer best på din bane? 1. Jeg lurer på hvor stort vannforbruk graset har.. Jeg

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene? Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene? Mykorrhiza på greengress Skriven av Agnar Kvalbein, Turfgrass Research Group Bioforsk Norwegian Institute

Detaljer

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond

Detaljer

Rapport etter vurdering av hull 5

Rapport etter vurdering av hull 5 Sunnmøre Golfklubb Rapport etter vurdering av hull 5 fra juryen i konkurransen Norges beste golfhull 2009 Forord Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av en grundig befaring av hull 5 og en rask presentasjon

Detaljer

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består

Detaljer

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN

Detaljer

Hva mener vi med vinterforhold?

Hva mener vi med vinterforhold? Handbook turf grass winter survival Vinterspill på sommergreener Tidlig vår Peuramaa Golf, Finland. Foto: Agnar Kvalbein. Innledning Golfere diskuterer når det er riktig å stenge banen midlertidig eller

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN FLERVALGSOPPGAVER - CELLEMEMBRANEN Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Transport cellemembranen 1 På hvilken måte er ulike membraner i en celle forskjellige? A) Fosfolipider finnes bare i enkelte

Detaljer

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013 1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ

Detaljer

Trollmyra stadion, Siljan

Trollmyra stadion, Siljan Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 83 2008 Trollmyra stadion, Siljan Tilstandsrapport og forslag til skjøtselstiltak Agnar Kvalbein Bioforsk Øst, Landvik Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. Popular Scientific Articles - STERF, November 2016 Veirapp - slitasjemesteren! Bilde 1. Veirapp som har

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer