Reetablering etter vinterskader

Transkript

1 Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group

2 Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering er vanskelig av mange årsaker Mislykket reetablering kan skade greener permanent

3 Hvaler golfklubb i august. Fremdeles dårlige spilleforhold etter vinterskader

4 Disposisjon Hva må til for at gressfrø skal spire Reetablering og tunrapp Sammenheng mellom vinterskade og spiringsproblemer Spesielle problemer: Cyanobakterier Nematoder Sandkvalitet Reetablering med ferdigplen Raigras i greener? Eksempler fra ulike baner

5 Hvorfor er det så vanskelig? Er temperaturen en holdbar begrunnelse? Av og til glemmer vi at gressfrø spirer bare en gang. Om frøspira dør kan vi ikke forvente mer.

6 De vanskeligste avgjørelsene må tas når greenen er «halvdød». Erfaring!

7

8 God tilgang til vann. Spiring av et frø. Hva kan vi påvirke? God tilgang til oksygen. Økt temperatur. Minst mulig mekanisk slitasje og god tilgang på gjødsel

9 Spirefuktighet Riktig dybde på frøet, ca 2 ganger frøets lengde. God jordpakking Organisk materiale Hyppig vanning gjennom hele spireperioden

10 Nysådd tee Nøtterø GK «Tråkk gjerne på nysådd plen»

11 Nysådd krypkveingreen Grorud GK. Spor etter kjøring med knastedekk. «Skaaret-metoden»

12 Det er bare to som tjener på at frøet legges oppå bakken: Fuglene og frøselgeren. Drikk heller opp de pengene, så får du også litt glede av dem. Sitat: Martin Pedersen

13 Vi ser ofte at det spirer i rader etter såmaskinen, men hva spirer? Tunrapp eller det vi har sådd?

14 Forsøk reetablering av død green, Vestfold GK våren % tunrapp der de øverste 3 cm var fjernet 42% tunrapp etter vertikalskjæring og bredsåing med rødsvingel/engkvein

15 Tunrapp. Dilemma ved reetablering Alt vi gjør for å få rask spiring og reetablering om våren fremmer tunrapp God jordkontakt lysglimt om initierer frøspiring Jevn fuktighet Mye gjødsel Om våren spirer tunrapp raskere enn andre. Den tolererer lav temperatur og lite oksygen.

16 Tunrapp har mye mer vinterskader enn andre gressarter. Rosa snømugg Isbrannskade Dominerende gressart Vinterskade. Gj.snitt av 2009/2010. Rødsvingel 11.0 % Hundekvein 15.5 % Krypkvein 20.5 % Tunrapp 47.5 % Resultater fra forsøk med sen høstgjødsling og økt klippehøyde. Greener spredt i Norden

17 Vinterskade = varig skade? Vil alle vinterskader gi en økning av tunrapp-bestanden?

18 Spesielle problemer: Cyanobakterier Nematoder Sandkvalitet Tørrflekker Reetablering med ferdigplen Raigras i greener?

19 Cyanobakterier (=«alger») Bakterier som har fotosyntese (selvforsynt med energi) og som dessuten kan binde nitrogen fra lufta P-begrenset vekst? Skygge!!

20 Nematoder Spiretesting i jord fra greener Utsikten golf.

21 Skade påvist som trolig var et angrep av cystenematode Cystenematoder kan ligge lenge i jorda. En cyste inneholder store mengder nematodelarver, og klekker når forholdene blir gunstige.

22 Tiltak mot nematoder? Ingen kjemikalier (heller ikke i de fleste stater i USA) Hvitløksprodukter eller lignende. Vi kan påvirke miljøet ved å ha en allsidig mikroflora. God kompost. Nematoder spises både av sopper, andre nematoder og andre. Små miljøendringer kan ha effekt fordi balansen endres. Lite kunnskap tilgjengelig. Irland.

23 Sandkvalitet dressing

24

25

26 Tørr jord I soppflekker etter snømugg, kan det være problemer med hydrofobisitet. På greener der det har vært et filtproblem kan det være mye hydrofobe nedbrytingsprodukter. Kombinasjonen av dypt vekstlag og ren sand som dressemateriale kan gi svært tørre forhold.

27 Reetablering med ferdigplen

28 Ferdigplen til reetablering God metode som krever håndverkserfaring. Kostbart, også fordi: Thatch må fjernes før den begraves Thatch kan gi grunnlag for tørrflekker Nurserygreen gir store muligheter til reparasjoner av mindre flekker.

29

30 Å kontrollere filt etter bruk av ferdigplen krever betydelig mekanisk innsats. Her er det luftet mye og dypt. Forskningsprosjekt på ferdigplen til greener. Hva bør vi vite mer om?

31 Raigras til reparasjon av greener? Fristende fordi raigras spirer under vanskeligere forhold, og etablerer seg forholdsvis raskt. (brer seg ikke sidelengs) Nye sorter tåler lav klipping og går ikke ut om sommeren, men ofte om vinteren på Østlandet.

32 Reetablering etter isbrann Hva er spesielt med isbrann? Tett isdekke som hindrer gassveksling. Utvikling av giftige nedbrytingsprodukter, smørsyre, melkesyre, alkohol og hydrogensuflid. Holtsmark våren 2009 Disse stoffene må luftes ut av jorda før det sås. Mange har dårlig erfaring med tidlig såing etter isbrann.

33 Anbefalinger Ta inn prøver fra greenene tidlig og skaff deg oversikt over tilstanden. Bestill frø om nødvendig.

34 Anbefalinger Resåing av hele greenen: Sørg for god jordkontakt. (såmaskin, vertikalskjæring, hullpiping) Dress med sand som er tilsatt organisk materiale, helst god kompost. Dekk med lett fiberduk inntil det har spirt. Ta den så bort. Øk gjødsling til det dobbelte av vanlig. Om det ikke spirer alle steder, så vent ikke med å så flekkene på nytt. (kontroller for tørrflekker og bruk eventuelt avspenningsmidler) Reduser mekanisk slitasje (klipping også) til et minimum mens gresset spirer. Ustabil sand knuser spirene. Bruk helst singleklipper.

35 Anbefalinger Resåing av flekker i greenen: Heldig er den som har en nursery-green. Sats på mye håndarbeid og flekkbehandling Forsøk å flytte sammen skadene i bakre kant av greenen og klipp inn greenkanten. Dette reduserer den mekaniske påkjenningen, gir mulighet for å dekke med duk selv om greenen er i spill. Flekkvis tilleggs-gjødsling og eventuelt bruk av granulert avspenningsmidler. Håndvanning flere ganger om dagen.(mye mer skånsom og jevnere dusj)

36 Konklusjon: Reetablering er ikke lett!!!!! Men det nytter ikke alltid å skylde på at det er for kaldt. Manglende spirefuktighet og mekanisk slitasje etter spiring er viktige årsaker til å mislykkes