Ungdom og snus. En kvalitativ studie om holdninger og debut.

Transkript

1 !! Institutt for samfunnsmedisin Ungdom og snus. En kvalitativ studie om holdninger og debut. MED årsoppgaven Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø! Trude Frydenlund, Ina Lundberg og Maja Stein Eilertsen MK-10 Veileder: Astri Medbø, førstelektor PhD, ISM Biveiledere: Maja-Lisa Løchen, professor ISM og Carl Edvard Rudebeck, professor ISM Tromsø, Juni 2015

2 Forord For den obligatoriske 5. års-oppgaven på profesjonsstudiet i medisin valgte vi å delta i gjennomføringen av en kvalitativ studie om ungdom og snus. På bakgrunn av den økende prevalensen av snusbruk hos ungdom i Norge ønsket vi å undersøke omstendighetene og holdningene rundt snusbruk, hva som får ungdommene til å starte og hva tenker de selv om snus? Denne rapporten er en sammenfatning av vårt arbeid med studien og de resultater vi har kommet frem til. Arbeidet er gjennomført av medisinstudentene Maja Stein Eilertsen, Ina Lundberg og Trude Frydenlund som alle går 5. studieår på profesjonsstudiet medisin ved UiT. Vi har alle sammen jobbet med alle ledd av studien og rapporten. Vi ønsker å rette en stor takk til vår veileder Astri Medbø, førstelektor og PhD, og våre biveiledere Carl Edvard Rudebeck professor II og Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin, alle ved Institutt for samfunnsmedisin. Vi setter stor pris på alle tilbakemeldinger og forklaringer som har hjulpet oss frem til dette endelige resultatet. Vi retter også en takk til institutt for samfunnsmedisin ved UiT for støtte til materiale og reise i forbindelse med arbeidet. En ekstra takk rettes til våre informanter og deres respektive skoler. Takk for et godt samarbeid og spennende materiale å jobbe med. Trude, Ina og Maja I

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING TEORETISK BAKGRUNN MATERIALE UTVALG REKRUTTERING METODE DATAINNSAMLING INTERVJUGUIDEN GJENNOMFØRING AV INTERVJUENE ETIKK ANALYSEN ARBEIDSPROSESSEN RESULTATER SNUSDEBUT Holdninger før debut Påvirkning Opplevelse med første snus SNUSBRUK Tilgjengelighet Utbytte med snus Ulemper FREMTID Motivasjon for å slutte DISKUSJON RESULTATDISKUSJON Debut Snusbruk Hvordan begrense snusbruk blant ungdom METODEDISKUSJON Valg av metode - Kvalitativ metode Utvalg Intervjusituasjonen Å jobbe sammen - troverdighet Rekrutteringen Uerfarne intervjuere Kategoriene KONKLUSJON VEDLEGG REFERANSER II

4 Sammendrag Snusbruken i Norge har økt markant de siste årene, særlig blant ungdom og unge voksne. Denne studien er en kvalitativ intervjustudie med 12 deltagere, alle elever i den videregående skolen som bruker snus. Formålet med oppgaven er å få en større innsikt i hvorfor ungdom snuser. Oppgaven tar for seg hvilke omstendigheter som bidro til at ungdommen prøvde snus første gang, hvilke mekanismer som opprettholder snusbruken deres i dag og hvilke tanker de har om sin snusbruk i fremtiden. Våre funn viser at ungdommen hadde ulik holdning til snus før snusdebut. Hvilken holdning ungdommen hadde før debut hadde liten innvirkning på om de ble faste snusere eller ikke. Påvirkning fra omgivelsene i form av gruppetilhørighet virket å være den viktigste faktoren for å bli en fast snuser. Når ungdommen først var blitt faste snusbrukere opplevde de at de hadde et godt personlig utbytte av sin snusbruk. Det ga dem økt konsentrasjon, avslapping, og underholdning i kjedelige situasjoner. Ungdommen opplevde noen få ulemper ved å snuse. De måtte skjule snusbruken sin for foreldrene og de hadde innsett at de var blitt avhengig. Ungdommen hadde få motivasjoner for å slutte med snus, og de fleste så for seg en fremtid med snus. De økonomiske utgiftene de opplevde i hverdagen var den største motivasjonen for å slutte med snus. De hadde lite kunnskap om skadevirkninger av snus, og de potensielle følgene av snusbruk var per i dag ikke en motivasjon for slutt. Vi antar at en økt bevisstgjøring av skadevirkninger, håndheving av et forbud mot snus i skolen, og opprettholdelse av høye priser og avgifter på snus kan bidra til at ungdom får en økt motivasjon for å slutte med snus. Samtidig kan det også bidra til at færre ungdommer begynner å snuse. III

5 1. Innledning Bruken av snus i Norge har eksplodert det siste tiåret. Den store økningen i forbruk ses særlig i den yngre delen av befolkningen, i 2014 oppga 18% i alderen år at de brukte snus daglig. Det utgjør en økning på 7% siden 2008, som vist i figur 1(1). Snus er mest utbredt blant unge menn, der 23% oppga at de brukte snus daglig i Samtidig utgjorde andelen unge kvinnelige snusbrukere 12% (1) Figur 1: Oversikt over snusbruken blant åringer i Norge mellom (1) Bruk av snus daglig år I aldersgruppen år har snus mer eller mindre erstattet bruken av røyketobakk. I 2004 var det 24% som brukte røyk i denne aldersgruppen. I 2014 hadde dette tallet falt til 5%. Blant unge menn var det i 2014 fire ganger så mange som brukte snus daglig som det var faste røykere. Den samme trenden gjelder for unge kvinner der det var tre ganger så vanlig å bruke snus daglig enn det var å røyke (1). Nord-Norge er den landsdelen med flest snusbrukere i alderen mellom år. I 2012 var det 26% som snuste daglig i denne gruppen, hele 6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet (2). I 2011 hadde snus en markedsandel av alt tobakksalg i Norge på 30%, den høyeste andelen siden mellomkrigstiden. I 2013 var denne andelen steget ytterligere til 37% (3). Selv om snusbruken i landet har økt er det en reduksjon i det totale tobakksforbruket i Norge de siste 30 årene, fra 54% til 43% for menn og fra ca 45% til 20% for kvinner (3). Snus er et tobakksprodukt som har eksistert i flere hundre år og i mange ulike former. I Skandinavia bruker vi skandinavisk snus, også kalt moist snuff (4). Denne typen snus består av oppmalt tobakk, vann, salt, natrium bikarbonat, fuktighetsbevarende stoffer og 1

6 smakstilsetninger. Produktet finnes både i porsjonsposer og i løs form og plasseres mellom tannkjøttet og leppen der virkestoffene tas opp over slimhinnen (5). Snus inneholder i likhet med andre tobakksprodukter nikotin, en sterkt vanedannende substans med en stimulerende effekt på sentralnervesystemet. Avhengighet skapes ved at nikotin stimulerer belønningsbaner i hjernen, via økte dopaminnivåer. Det oppstår også en mild fysisk avhengighet, der irritabilitet, uro og konsentrasjonsvansker kan oppstå som abstinenssymptomer (6). Andre fysiologiske effekter av nikotin er økt konsentrasjon, økt syresekresjon fra ventrikkelen, økt gastroøsofagal refluks og dempet matlyst. I tillegg utløser nikotin en kvalme, som brukere med tiden utvikler toleranse for (Kristiansen K, forelesning Rusmidlers farmakologi, ved UiT 2014). Skadevirkninger av snus I arbeidet med oppgaven ønsket vi også å sette oss inn i skadevirkningene av snus. Det er identifisert ca 30 kreftfremkallende stoffer i snus (7). Brorparten av disse er tobakkspesifikke nitrosaminer, som forkortes til TSNA. Disse stoffene finnes naturlig i tobakksplanten, men oppstår også under produksjon av tobakksprodukter. Dermed vil mengden TSNA variere mellom ulike snusprodukter. Sammenhengen mellom snus og kreft er omdiskutert og etter flere studier er det mangel på entydige resultater i enkeltstudier. Basert på samleanalyser kan man kan likevel si at det er holdepunkter for at røykfri tobakk øker risikoen for kreft, og sterke holdepunkter for at risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, munnhulen og spiserør øker. I hvor stor grad kreftrisikoen øker er vanskelig å fastslå, det avhenger trolig av debutalder, forbruk og innholdet av skadelige stoffer i produktet man bruker (5). Den gjennomsnittlige snusbruker har snus under leppa timer per dag (4). De kreftformene som knyttes til snusbruk er sjeldne, men alvorlige grunnet dårlig overlevelse. Pancreascancer (bukspyttkjertelkreft) har den dårligste overlevelsesraten blant kreftformene i Norge der gjennomsnittlig overlevelsestid er 3-6 måneder ved metastatisk sykdom (8). I perioden ble 710 norske personer rammet av bukspyttkjertelkreft årlig. Relativ overlevelse for denne kreftformen var i samme periode 4,6% for menn og 5,6% for kvinner, og er har dermed dårligst prognose for 5 års relativ overlevelse (9). 2

7 Det er ikke vist at snusbruk gir økt risiko for hjerte-karsykdom. Det er derimot vist en sammenheng mellom snusbruk og dårligere prognose etter gjennomgått hjerteinfarkt eller hjerneslag, der risikoen for å dø i etterkant øker. Risikoreduksjonen man oppnår ved å slutte å snuse etter et gjennomgått infarkt er like stor som den man oppnår ved å slutte å røyke. Snus øker pulsen og blodtrykket, men denne effekten er forbigående mens man snuser (5). Studier viser at det kan være en sammenheng mellom snusbruk og diabetes mellitus type 2. Det er en dose-respons sammenheng, risikoen for å utvikle sykdommen øker ved et høyt forbruk (5). Det er godt dokumentert at snus gir skader på munnslimhinnen. Man kan gradere snusinduserte skader på munnslimhinnen fra I-IV, der grad I tilsvarer en lett og overfladisk rynkning av slimhinnen der fargen kan variere fra normal til hvitaktig/grå og det ikke finnes fortykkelse av slimhinnen. Ved grad IV har man en markert gulaktig/brun og markert rynkete lesjon med dype rødlige furer og/eller tydelig fortykkelse. De fleste slimhinneforandringene forsvinner når man slutter å bruke snus, men det kan oppstå en vedvarende tilbaketrekning av tannkjøttet i området man har brukt snus (5). Det er vist at bruk av snus i svangerskapet øker risikoen for redusert fødselsvekt, prematur fødsel og dødfødsel. Forskning har også funnet indikasjoner på en sammenheng mellom snus og økt risiko for svangerskapsforgiftning, pustestans hos nyfødte og leppe/ganemisdannelser (5). Det finnes ingen tall på hvor mange gravide som snuser under svangerskapet i Norge. Spørsmål om snusbruk var ikke en del av en standardisert svangerskapskontroll før 2015, da det ble inkludert i de nye helsekortene for gravide. I en svensk studie som inkluderte gravide kvinner fra perioden var det 1,3% som brukte snus (n=7648) under tidlig graviditet (10) Forbud mot snus Snus har vært forbudt å selge i EU og EØS siden 1992 med unntak av Norge og Sverige (11). Bruken av snus i Norge reguleres av tobakksskadeloven. Høsten 2014 ble et lovpålagt tobakksforbud på skoler og i skoletiden innført. Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler og uteområder. Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden (Tobakksskadeloven 27) (12) 3

8 I 2012 ble formålsparagrafen til tobakksskadeloven endret, slik at siktemålet med loven er å oppnå et tobbakksfritt samfunn (12). Flere tiltak for å begrense snusbruken er på trappene, deriblant standardiserte tobakkspakninger. Forskning på dette området viser at standardisert innpakning av tobakk vil kunne endre oppfatninger og holdninger, som i sin tur vil bidra til nedgang i snusbruk (3). Problemstilling Da vi startet studien tok vi utgangspunkt i forskningsspørsmålet Hvilke omstendigheter er med på å påvirke unge mennesker til å begynne å snuse og eventuelt å slutte?. Tidlig i intervjuprosessen så vi derimot at intervjuene ga oss langt mer informasjon om ungdommenes holdninger og tanker om snus enn kun omstendighetene rundt debut. Vi valgte derfor å endre forskningsspørsmålet til Hvilke holdninger har unge snusbrukere til snus? Og hva var omstendighetene rundt snusdebut? da dette favnet noe bredere. Mål Målet for oppgaven er å utforske hvordan ungdom blir introdusert til snus og begynner å snuse, samt å kartlegge holdningene unge snusbrukere har til produktet. Skadevirkningen av snus er enda ikke fullstendig kartlagt og det norske Helse-og omsorgsdepartementet har satt som mål for 2016 at den kraftige økningen i daglig snusbruk blant barn og unge skal stanse (13). Vi håper at vår forskning kan bidra til å finne angrepspunkter for hvordan man kan begrense snusbruk hos unge. Disposisjon Oppgaven baserer seg på 12 intervjuer med ungdom som snuser, fra tre ulike videregående skoler i Tromsø. Resultatene er basert på en kvalitativ innholdsanalyse av disse intervjuene. Oppgaven er delt inn i 6 kapitler der vi i første kapittel vil presentere noe av teorien vi har satt oss inn i ved arbeidet med oppgaven under teoretisk bakgrunn. Deretter vil vi presentere hvilket materiale som danner grunnlaget for oppgaven i kapitel to, før vi legger frem metoden som er benyttet i kapitel tre. Kapitel fire består av resultatdelen hvor funnene fra undersøkelsen legges frem og belyses av sitater fra intervjuene. Resultatene er presentert kronologisk slik at man i første del kan lese om ungdommens snusdebut, del to om ungdommens snusbruk i dag og i del tre om ungdommens tanker om fremtiden. Kategoriene fra analysen fremgår som overskrifter, mens subkategoriene i hver kategori vil være merket med fet skrift. Kapittel fem består av resultatdiskusjon og metodediskusjon. I 4

9 resultatdiskusjonens vil vi starte med å diskutere våre viktigste funn i henhold til forskningsspørsmålet. Deretter vil vi diskutere hvordan man kan begrense snusbruk hos ungdom. Vi avrunder oppgaven med en konklusjon som vil sammenfatte våre viktigste funn fra resultater og diskusjon. 1.2 Teoretisk bakgrunn I denne delen av oppgaven vil vi presentere noe av teorien vi satt oss inn i ved arbeidet med oppgaven. Tidligere forskning på området I en svensk kvalitativ studie fra 2012 undersøkte man snusbrukeridentitet og avhengighet hos ungdom. Semistrukturerte intervjuer ble gjennomført i fokusgrupper som bestod av 27 ungdommer i alderen år, alle rekruttert fra yrkesfaglige studieretninger. Studien viste at utvikling av identitet hadde stor betydning når ungdom valgte å begynne med snus. Det kom også frem at ungdommen ikke klarte å knytte abstinenssymptomer opp mot snusavhengighet før de var fanget i avhengigheten. Studien viste også at snus var sterkt knyttet opp mot maskulinitet og tradisjonelt mannsdominerte yrker. Guttene så på snusbruk hos jenter som lite attraktivt, samtidig som de mente at jentene syntes det var sexy når guttene snuste (14). I en kvantitativ undersøkelse gjort av tannlegestudenter ved UiT i 2013, studerte man snusbruk blant avgangselever (n=371) ved videregående skoler i Tromsø. Her kom det frem at hele 49 prosent i denne gruppen snuste daglig eller av og til. Av disse var 63 prosent gutter og 37 prosent jenter. Mer enn halvparten brukte 2-4 bokser snus per uke, og 66 prosent mente selv at de var avhengige av snus (15s.11). I en artikkel fra 2008 undersøkte man endringen i norske ungdomsskoleelevers snusvaner fra Forskerne fant at snus var mest utbredt blant gutter i 10. klasse. De valgte derfor å undersøke sammenhengen mellom bruk av snus og røyking i denne gruppen og fant en signifikant endring fra 1985 til I 1985 var andelen som brukte snus daglig 2,7% hos dem som aldri røykte, 17,2% hos dem som røykte av og til, og 7,9% hos dem som røykte daglig. I 2005 var andelen daglig snusbrukere i de ulike gruppene henholdsvis 2,8%, 27,4% og 29,4%. Andelen hadde altså økt hos de som røykte av og til, men aller mest blant dagligrøykerne (16). 5

10 En kvantitativ studie fra 2009 studerte subjektiv attraktivitet og opplevd moteriktighet av røyk og snus. Studien ble gjort på norske ungdommer mellom år. Den viste at både røyking og snusbruk ble sett på som uattraktivt, men snus ble sett på som mer trendy enn røyking. Studien antok at dersom røyk og snus ble sett på som attraktivt ville det bidra til en større bruk av disse produktene, mens mangelen på opplevd attraktivitet ville bidra til en redusert bruk av produktene (17). Skolene er en viktig arena for røykeforebygging. En studie fra 2010 så på sammenhengen mellom skolers forbud mot røyk og snus, og bruken av dissen produktene blant elever i den videregående skolen i Norge. Det ble funnet en tydelig sammenheng mellom skolenes restriksjoner ovenfor tobakk og bruken av disse produktene. Studenter som rapporterte at det var lov med snus i klasserommet var tre ganger mer sannsynlig å bruke snus daglig eller ukentlig, sammenlignet med studentene som rapporterte at snus ikke var lov i klasserommet. Studien slår fast at strengere tobakksreglement hos skolene kan være et viktig verktøy for å begrense eller minske bruken av snus hos ungdom (18). Sosialpsykologi Vi ønsket å sette oss mer inn i hva sosial påvirkning og gruppepress innebar, og gjenkjente konformitet som en viktig del av disse prosessene. I boken sosialpsykologi forklarer Raaheim det å være konform som det å være lik andre blant annet i meninger og atferd. At vi har en redsel for å stå alene og et behov for å føle at vi hører til. I overgangen fra barn til voksen kan dette være spesielt fremtredende. Denne fasen har også blitt lengre og mindre markert i nyere tid. Før var man voksen når man ble konfirmert, i dag er ikke dette skillet like tydelig. Vi går lengre på skole, bor hjemme lengre og bruker lengre tid på å bli voksen. Samtidig opplever mange i denne tiden et press fra omgivelsene om å oppføre seg som voksen. Raaheim nevner videre at ungdommene i denne søken etter seg selv er spesielt sårbar og har et økt behov for å ha noen eller noe å identifisere seg med. De på egen alder oppleves mindre anstrengende å være sammen med enn voksne. Det å være en del av gjengen blir ofte veldig viktig. Handlingene kan da få en viktig signalverdi. Vi er en gruppe, og jeg er med (19s.66-69). Konformitet(gruppepress) kan oppfattes som en tvangstrøye og en nødvendighet som har sin pris (tap av individualitet) og sin belønning(trygghet og gruppesolidaritet) (19s.66-69). 6

11 2. Materiale 2.1 Utvalg Vi valgte å kontakte tre skoler med ulikt utdanningstilbud for å komme i kontakt med mulige informanter. For å få bredden i utvalget valgte vi å intervjue snusbrukere fra tre forskjellige studieretninger ved videregående skoler i Tromsø. Vi ønsket å snakke med elever på idrettsfag, studiespesialisering og yrkesfag. Dette var således et kategoribasert utvalgt, der man tar utgangspunkt i at definerte bestemte kategorier skal være representert i utvalget og velger ut informanter innenfor hver av disse kategorien (20s.55). I utgangspunktet planla vi å intervjue 15 informanter, da dette er det vanlige antallet informanter i intervjuundersøkelser for å nå et metningspunkt, hvor flere intervjuer tilfører stadig mindre ny kunnskap etter et visst punkt (21s.129). Fordi to informanter trakk seg og vi kun fikk rekruttert fire istedenfor fem informanter på studiespesialisering, endte vi med 12 informanter istedenfor 15. Vi planla å intervjue fem jenter og ti gutter for å gjenspeile kjønnsfordelingen i den undersøkte aldersgruppen av gutter og jenter som snuser. Vi endte med tolv intervjuer, hvorav tre var med jenter og ni var med gutter. Det ble færre informanter, men vi fikk likevel den samme kjønnsfordelingen som vi hadde planlagt. Selv om vi ikke fokuserte på betydningen av kjønn eller sosial bakgrunn i analysen, ønsket vi å ha representanter fra ulik sosial bakgrunn og at begge kjønn var representert i materialet for å få et mest mulig heterogent utvalg. 2.2 Rekruttering Vår veileder kontaktet rektorene på de tre skolene og fikk tillatelse til å kontakte elever. Vi tre studenter fikk deretter ansvaret for den videre kontakten med skolene. På to av de tre skolene fikk vi raskt mulighet for å møte opp i en VG2 klasse for å rekruttere elever til prosjektet. Vi fordelte skolene mellom oss og en medisinstudent møtte opp og presenterte seg og formålet med prosjektet. Læreren i klassen ble bedt om å gå ut av klasserommet mens vi spurte om frivillig deltakelse i forskningsprosjektet. De elevene som ønsket å delta i studien oppga deretter kontaktinformasjonen sin til den som rekrutterte. Tre gutter og to jenter ble rekruttert fra hver skole, med unntak av studiespesialisering der vi kun fikk rekruttert tre gutter og en jente. Det ble videre avtalt en dag ca. en uke etter, da alle fem 7

12 intervjuene på hver skole skulle gjennomføres. På intervjudagen ble informantene kontaktet per SMS hvor de ble minnet på intervjuet og fikk informasjon om oppmøtested. Ved skolen som hadde studiespesialisering var rektoren raskt ute, og før vi rakk å kontakte henne hadde hun allerede vært rundt i klassene for å rekruttere fire informanter. Vi spurte om tillatelse til å gå i klassene selv for å rekruttere informanter slik vi hadde gjort på de andre skolene, slik at rekruteringen skulle bli utført på samme måte, men denne forespørselen ble avslått. Til slutt satt vi igjen med tolv informanter, tre jenter og ni gutter, fire fra idrettslinja, fem fra yrkesfag og tre fra studiespesialisering. Tabell 1 Oversikt over informantene med fiktive navn Informant Navn Kjønn Fag Alder Snustid 1 Per Gutt Idrett år 2 Ivar Gutt Idrett 17 4 år 3 Sara Jente Idrett 17 1 år* 4 Peder Gutt Idrett 17 1 år* 5 Ida Jente Yrkesfag 18 5 år 6 Karsten Gutt Yrkesfag 17 1,5 år 7 Helene Jente Yrkesfag år 8 Tobias Gutt Yrkesfag år 9 Truls Gutt Yrkesfag år 10 Knut Gutt Studiespesialisering 17 2 år 11 Johannes Gutt Studiespesialisering år 12 Pål Gutt Studiespesialisering år *Snuser ikke fast lengre 8

13 3. Metode 3.1 Datainnsamling Data ble samlet ved hjelp av kvalitativ forskningsintervju. 3.2 Intervjuguiden Førsteutkastet av intervjuguiden ble utformet av vår veileder, da hun var i gang med planleggingen av denne studien før vi ble med i prosessen. Vi ville gjennomføre semistrukturerte intervjuer, og intervjuguiden ble utformet ut fra forskningsspørsmålet Hvilke omstendigheter er med på å påvirke unge mennesker til å begynne å snuse og eventuelt å slutte?. Vi mente at dette var det beste verktøyet for å samle inn data med god bredde og dybde for å få frem mest mulig interessante data. Det var et naturlig valg da denne formen for intervju søker å innhente beskrivelser fra intervjupersonens livsverden (21s.47). Se intervjuguiden i vedlegg 1 for alle spørsmålene. 3.3 Gjennomføring av intervjuene Intervjuene foregikk på lukkede grupperom eller klasserom i skoletiden. De ble gjennomført mellom februar og april Alle fikk forklart muntlig og skriftlig at intervjuene var frivillige, og at de kunne trekke seg når som helst, både før og etter intervjuene ble gjennomført. Informantene samtykket skriftlig til intervjuet før intervjuene startet (vedlegg 2). Intervjuene ble gjennomført med båndopptaker. Vi gjennomførte alle intervjuene på hver skole på samme dag. Selv om alle informantene var informert likt om formålet med studien, ønsket vi ikke at de skulle utveksle tanker og ideer rundt intervjuspørsmålene før etter intervjuene var gjennomført. På de skolene hvor vi intervjuet flere enn tre elever, tok vi derfor inn en den fjerde informanten rett etter vi var ferdig med intervjuene. Vi gjennomførte også bi-sitting på et intervju hver, slik at vi kunne lære av hverandre. 3.4 Etikk Det er flere etiske spørsmål som må tas i betraktning i løpet av en intervjuundersøkelse (21s.81). Det ble sendt en søknad til REK nord (Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Nord-Norge) for godkjenning av prosjektet. REK vurderte at prosjektet falt utenom helseforskningslovens virkeområde og dermed kunne gjennomføres uten godkjenning fra REK (vedlegg 3). Informantene ble informert om forskningsprosjektets formål og 9

14 frivillighet en uke før intervjuene ble foretatt slik det anbefales av Kvale og Brinkmann (21s.88). Informasjonen ble gjentatt på intervjudagen hvor vi også sikret oss skriftlig informert samtykke som beskrevet ovenfor (disse ble oppbevart av vår veileder). Det var viktig for oss å bevare informantenes konfidensialitet på best mulig måte. Vi valgte derfor å anonymisere alle informantene ved å gi dem fiktive navn. Vi har også valgt å kun oppgi studieretning og ikke navnene på de videregående skolene, for å sikre informantenes anonymitet. Intervjuene ble tatt opp på båndopptaker og holdt innelåst under transkripsjon slik at ingen uvedkommende fikk tilgang på intervjuene. Etter transkripsjon ble lydopptakene slettet. 3.5 Analysen Intervjuene ble transkribert fortløpende av intervjuerne. Vi hadde på forhånd laget en mal for hvordan intervjuene skulle transkriberes slik det anbefales av Kvale og Brinkmann når det er flere som transkriberer intervjuene (21s.189). Intervjuene ble transkribert på dialekt, pauser ble markert med... og vi valgte å ikke ta med alle «eh»-er. Linjene ble markert med nr. slik at det ble lettere å markere og finne igjen ulike deler av intervjuene i teksten. Etter å ha lest intervjuene hver for oss leste vi intervjuene sammen i fellesskap. Deretter kom vi frem til fire kategorier som vi følte dekket innholdet i tekstene: Påvirkning, holdning opplevelser og kunnskap. Ut ifra kategoriene fargekodet vi alle utsagnene i tekstene, på denne måten fikk vi et grovt inntrykk av tekstenes innhold. Kvalitativ innholdsanalyse ble utført i henhold til Graneheim og Lundemans artikkel (22). Det vil si at teksten ble inndelt i meningseneheter utfra de nevnte foreløpige kategoriene, disse ble videre komprimert til kortere setninger, uten å miste mening, det vil si til en meningsfortetning. Påvirkning og opplevelser ble stående som endelige kategorier, mens kunnskap og holdninger ble forkastet og heller byttet ut med andre, mer dekkende kategorier (se tabell 2 under resultater). De tre første intervjuene analyserte vi i fellesskap. Dette var en stor fordel da vi utviklet en felles metode å gjennomføre analysen av intervjuene på. De siste ni intervjuene ble analysert av studenten som hadde gjennomført og transkribert intervjuet. Vi hadde tett kontakt under arbeidet med analysene. Hver gang en ny kode ble identifisert ble resten av gruppa oppdatert, og enkelte meningsenheter ble diskutert i plenum hvis de ikke åpenbart falt inn i en eksisterende kategori eller subkategori. 10

15 I det videre arbeidet med intervjuene så vi at det var en kronologi i tekstene som vi ønsket å få frem. Vi gjennomførte en kronologisk analyse av materialet ved å ta utgangspunkt i fasene snusdebut, snusbruk og fremtid. Vi valgte derfor å endre kategoriene vi først hadde identifisert, enkelte ble bevart, andre forkastet, og ut ifra disse ble det dannet nye subkategorier. Noen av de allerede eksisterende subkategorienen ble plassert under passende kategorier i passende fase av det kronologiske forløpet. Kodene ble bevart fra den første delen av analysen. Vi så et behov for å ikke bare analysere det manifeste innholdet, men også ta tak i noe av det latente innholdet, det vi mente lå bak ungdommenes utsagn. På denne måten ble analysen brakt videre og vi fikk hentet ut mer av innholdet i intervjuene enn etter første del av analyseringen Sitater Vi har forsøkt å følge retningslinjene for rapportering av intervjusitater slik Kvale og Brinkmann anbefaler i sine åtte punkter for å sikre best mulig rapportering via sitater (21s ). Vårt redigeringssystem for sitater: [ ] = vi har fjernet tekst fra sitatet, eksempelvis for å sikre anonymitet = ved nødvendige pauser i teksten Utover dette er sitatene nærmest direkte oversatt fra dialekt til bokmål. 3.6 Arbeidsprosessen Vi begynte arbeidsprosessen med 5.-årsoppgaven høsten 2013 da vår veileder, Astri Medbø, hadde lagt ut en forespørsel i Fronter hvor hun etterspurte hjelp til denne studien. Utover høsten hadde vi flere møter med veileder hvor vi diskuterte hvordan studien skulle utformes. Prosjektbeskrivelsen ble skrevet og vi utførte prøveintervjuer med bekjente snusere og vi jobbet med å forbedre intervjuguiden. Dette tok om lag fire uker. Vi tok kontakt med skolene, dro ut og informerte og gjennomførte alle tolv intervjuene samt transkripsjon fra februar til juni Siden vi alle skulle bort fra Tromsø i praksis høsten 2014 var det viktig å gjennomføre så mye som mulig av dette arbeidet før sommeren. Dette tok ca to uker. Videre møttes vi én intensiv arbeidsuke, med lange dager i midten av august 2014, hvor vi jobbet med å lese gjennom alle intervjuene i fellesskap og begynte analyseringen. Det var viktig at vi gjorde dette sammen for å få en felles forståelse av 11

16 prosessen, slik at vi kunne fullføre denne jobben hver for oss. Dette ble gjort høsten Vi brukte ca tre uker på dette arbeidet. Vi ble enig om videre arbeidsfordeling. Maja fikk ansvar for opplevelser og metodedelen, Ina for faktadel om snus og kunnskapsdelen, mens Trude skulle ta hovedansvar for å begynne arbeidet med resultatene. Det ble avtalt ny arbeidsuke i Tromsø i midten av mars 2015 hvor vi skulle arbeide videre med å sammenfatte det vi hadde gjort hver for oss, samt jobbe med resultater og diskusjon slik at vi fikk ferdig et 1. utkast av 5.års oppgaven. Trude og Ina jobbet intensivt denne uken og det ble gjennomført flere møter med veileder og biveiledere. I løpet av arbeidsprosessen ble det gjennomført flere seminarer hvor alle veilederne deltok, på disse seminarene ble det diskutert metode, gjennomføring og gitt tilbakemelding på arbeidet som var utført. Veien videre ble planlagt og Maja fikk i arbeidsoppgave å korrekturlese mye av stoffet som ble produsert denne uken, da hun pga. sykdom ikke hadde mulighet for å møte. Dette ga mulighet for kvalitetssikring da hun ikke hadde samme tilknytning til tekstene som Ina og Trude. Vi avtalte videre arbeidsoppgaver og hvordan vi skulle jobbe videre for å danne det ferdige produktet. Vi hadde to nye møter med veilederne i april og mai. Her deltok Maja og Ina. Trude, som nå er bosatt i Bodø, deltok via videokonferanse. Vi arbeidet tett med oppgaven, og hadde foruten hyppig mailkorespondanse også ukentlige videokonferanser der vi diskuterte oppgaven vår. Vi anslår at arbeidstiden til oppgaven tilsvarer minst 18 ukers arbeid for hver av de involverte studentene. 12

17 4. Resultater I forskningsspørsmålet spør vi Hvilke holdninger har unge snusbrukere til snus? Og hva var omstendighetene rundt snusdebut?. For å besvare disse spørsmålene vil vi her presentere resultatene kronologisk fra da ungdommen startet å snuse, videre gjennom hvilken bruk de har av snus i dag og til slutt deres tanker om fremtiden. De ulike kategoriene og subkategoriene i hver fase er presentert i tabell 2. Fase Kategori Subkategori Snusdebut Holdninger før debut - Ønsket å prøve - Ønsket ikke å prøve Snusbruk Påvirkning Opplevelse med første snus Tilgjengelighet Utbytte - Behov for gruppetilhørighet - Gruppepress - Konformitet - Forbilde - Ubehagelig - Spennende - Hvem kjøpte snus - For ung til å selv kjøpe - Gruppetilhørighet - Hjelpemiddel i hverdagen - Økt konsentrasjon - Avslappende - Tidsfordriv - Autonomi Ulemper - Avhengighet - Abstinenser - Hemmelig Fremtid Motivasjon for å slutte - Økonomi - Tanker om skadevirkninger - Påvirkning til slutt Tabell 2: Oversikt over kategorier og subkategorier 13

18 4.1 Snusdebut I de kommende avsnittene vil vi prøve å formidle våre funn rundt hva ungdommene tenkte før de begynte å snuse, opplevelsen rundt snusdebut og hva som påvirket dem til å begynne å snuse Holdninger før debut En del av ungdommene ønsket å prøve snus. Det var som om de bare hadde ventet på at muligheten skulle by seg. De syns det var kult og spennende, og snus var noe de var nysgjerrige på. Ofte visste de lite om snus før de begynte. Peder fortalte om denne nysgjerrigheten til å prøve snus. Peder: Det at det er så mange andre som gjør det og prøver det. Tenkte at når det er så mange som gjør det så må det være en grunn til det. Jeg ville finne ut av den grunnen Flere av informantene ønsket ikke å prøve snus før de selv begynte. De hadde som barn hatt en tanke om at de aldri skulle prøve snus, og hadde sett på de som snuste som dumme. Det var vanskelig å få frem under intervjuene hva grunnlaget for denne tanken hadde vært. Per og Tobias var to av få informanter som ga en begrunnelse for deres tidligere negative holdning til snus. Per hadde en far som snuste og ønsket ikke å begynne selv, blant annet fordi det lukta rart. Mens Tobias hadde fått med seg at snus var kostbart. Tobias: Når jeg var liten var jeg vel egentlig ganske bevisst på at jeg ikke skulle starte å snuse. Men den røyk. Jeg så ikke poenget, tenkte det var unødvendig, hvorfor skulle man begynne med det som kosta så mye penger. I intervjuene kom det frem at det rådet en stor usikkerhet rundt kunnskap og skadevirkninger av snusbruk blant ungdommen. Holdningen om å aldri skulle prøve snus var kanskje ikke så sterkt forankret i noe. Tilgjengelighet av snus så ikke ut til å ha noen innvirkning på tankene om å begynne å snuse. Siden de aller fleste hadde snusbrukere i sin omgangskrets var det tilgjengelig dersom de ønsket å forsøke (mer om tilgjengelighet under 4.2.1). 14

19 4.1.2 Påvirkning I denne delen skal vi se på hvordan ungdommen ble påvirket til å begynne med snus gjennom påvirkning fra omgangskrets, ønske om tilhørighet og gruppepress. Et fellestrekk i våre intervjuer var ungdommens behov for gruppetilhørighet. Dette ble ofte beskrevet som et ønske om å være med, ta del i og være en del av gjengen. Helene beskrev dette gjennom hvor vanskelig det var å delta i en samtale om snus før hun hadde prøvd selv. Helene ønsket å ha tilhørighet til gruppa og samtalen. Helene: [ ] så å si alle vennene mine gjorde det, man [...] begynte for å være med i klubben, sånn at man ikke ble [...] utestengt fra de andre. Når de satt å snakka om det, så satt jeg bare å hørte på Første gang Johannes snuste, stjal han en snus av faren. På denne måten fikk han øvd seg på hvordan han skulle snuse og hvordan han ville reagere dersom han senere skulle bli tilbudt snus av venner. Selv om Johannes prøvde alene og uten press gir han likevel inntrykk av at det var noe han gjorde for å komme inn i snusmiljøet. En mulig forklaring kan være at han ved å prøve snus alene første gang, lærte seg hvordan man brukte snus og fikk kontroll over situasjonen. Man kan tenke seg at noen har behov for å teste ut tobakksprodukter alene før de brukte det foran andre for å ikke dumme seg ut når man først ble tilbudt. Selv om man førsøker alene, er det kanskje likevel knyttet til et å ønske om å være med på det de andre gjør. Johannes: Intervjuer: - Men du sa du hadde lyst å prøve og at det var nysgjerrigheten, er det sånn å forstå? Ja, litt det da, da hadde jeg jo prøvd, så da var det ikke noe nytt, så hvis noen spurte meg så kunne jeg jo, så var det ikke like skummelt Det at snus virket å være mer utbredt i enkelte miljøer eller grupper, gjorde også at flere av ungdommene nevnte at de hadde opplevd gruppepress i sammenheng med deres snusdebut. Det å være med i gruppa og ta del i det de andre gjorde, var viktig i bestemmelsen om å prøve snus første gang. Knut fortalte om hvordan gamer-miljøet virket å ha klare holdninger til å 15

20 snuse. I guttegjengen på LAN * føltes det som et krav å snuse, det var noe man gjorde dersom man var en av gamerne. Knut Fordi gamere de skal jo snuse, og jeg er jo en gamer. Det var noen som sa det var på tide for jeg hadde gama med dem lenge og de hadde snust lenge. Det ligger litt i det på en måte et requirement, at du skal snuse når du gamer.. * LAN: local area network: flere ungdommer samles for å spille dataspill online sammen Peder fortalte om sin opplevelse av press til å prøve snus. Det var tydelig at det handlet mye om å være med og å være kul. Da flere i vennegjengen til Peder begynte å snuse forsvant det han følte som et press, det ble bare noe man gjorde. Slik vi ser det beskriver Peder her egentlig konformitet, en atferd som gjorde dem like. Peder Alle de som var eldre enn meg og på min alder som var kule, de snuste liksom. Jeg var ikke helt oppe med de kule så tenkte liksom hvis jeg snuser blir jeg kul. Det var kanskje litt sånn hierarki, press greier også. Så begynte jo flere i vennegjengen og da ble det ikke press, da ble man bare drevet til å gjøre det Vi fant gjennom intervjuene at de fleste informantene var blitt tilbudt snus fra noen de så opp til, et forbilde, oftest venner (gjerne eldre) eller eldre søsken. Det gikk igjen hos alle våre informanter at de hadde en omgangskrets, venner, klassekamerater og familie, som snuste før de selv begynte. Ida mente hun ble mer nysgjerrig og hadde mer lyst til å prøve snus siden det var mange av hennes nærmeste som snuste. Hun ble første gang tilbudt snus fra sin fire år eldre storesøster. Knut ble tilbudt første gang av storebror. Ida Jeg gikk i åttendeklasse også hadde jeg ei storesøster som snuste og hun var alltid sånn om ikke jeg også skulle ta en liksom 16

21 Knut Prøvde på hytta med brodern, var sånn du din lille unge ta nå en snus og jeg bare ok (humrer) var så kul Ønsket om bekreftelse og sterkere tilknytning til disse personene virket sterkere enn holdningen om å ikke ønske å snuse. Snus ble kult og attraktivt når det ble brukt av noen man så opp til i samme omgangskrets Opplevelse med første snus Som en introduksjon ønsker vi å starte med et eksempel på hvordan en slik opplevelse kan være. Tobias Nei, vi var vel bare å sykla nede på strandkanten, også var det noen kompiser som var i klassen over som snuste. Også spurte de som vi ville bomme også vi sa bare ja. Merka ikke noe til det først, det tok en god stund. Og når jeg kom hjem kjente jeg at jeg ble svimmel, og etter at jeg tok den ut så rant snussafta ned og da, fy faen, ble så svimmel og kvalm, måtte gå på do og spy litt. Husker ikke om det var inne eller ute, men jeg spydde. Husker hvert fall at jeg gikk i seng etter det og sovnet rett av. [...] Jeg tror modern trodde jeg hadde fått matforgiftning. Det varte ikke så lenge, jeg spydde også sov jeg en time, også var det good Alle informantene fortalte om en slags rusopplevelse første gang de prøvde snus. Informantene beskrev denne opplevelsen med blant annet kvalme og svimmelhet. En del av ungdommene beskrev dette som ubehagelig. De fikk en negative opplevelse og tenkte at dette skulle de aldri prøve igjen. Helene Tenkte først, herregud, tenk at folk gjør det her. Men så gjorde jeg det et par ganger til selv, også ble det liksom; okey, jeg skjønner hvorfor folk gjør det. Andre opplevde dette som spennende, de omtalte denne svimmelheten som å bli skev, og dette var en tydelig positiv opplevelse for flere. De som hadde denne opplevelsen var tydelige på at dette ga mersmak og lyst til å prøve på nytt. 17

22 Knut Ble skev som bare det, tenkte at det var gøy, jeg syns jo det er gøy å bli skev, det er ikke alle som gjør det. Skev er når du får nikotin i blodet, da blir du litt svimmel, jeg blir svimmel som bare det, du føler ikke den følelsen før du har prøvd. Og jeg så ting litt annerledes enn hva det skulle være. Det var nesten som å være i en litt høy tilstand. åh, det her var gøy, må gjøre det igjen!. 4.2 Snusbruk Ungdommens snusbruk i dag ble delt inn i tre kategorier: tilgjengelighet, utbytte og ulemper. Her vil vi presentere hva det ga ungdommen å snuse og hvilket forhold de hadde til sin egen avhengighet Tilgjengelighet Ungdommen var alle under 18 år da de startet å snuse. Da det er ulovlig å selge snus til personer under 18 år lurte vi på om dette kunne ha noen innvirkning på ungdommens snusbruk. Flere av ungdommene fortalte at det ikke var noe problem å få tak i snus. Tilgjengelighet var rett og slett ikke noe problem. Når det kom til hvem som kjøpte til dem, hadde de eldre søsken, venner eller kjærester over 18 år som kjøpte snus til dem. Andre fikk foreldrene til å kjøpe til dem frem til de fylte 18 år. Det at ungdommene var for ung til å selv kjøpe snus selv bidro til at noen brukte lenger tid på å gå fra sporadisk til fast snuser og det virket som det av og til begrenset snusbruken, da innkjøping av snus måtte planlegges. Sara fortalte om hvordan hun i begynnelsen bare snuste da hun var rundt andre som brukte snus. Da hun fikk en kjæreste som var over 18 år, begynte han å kjøpe snus til henne og hun begynte fast. Sara Etter et halvt år (med festsnusing) fikk jeg meg en kjæreste som var over 18 år, og da var det veldig mye letter å få tilgang til det [ ] Jeg tror ikke at jeg hadde begynt sånn fast hvis ikke jeg hadde hatt lett mulighet til å få tak i det. Ulovlig salg av snus til mindreårige virket ikke å være et hinder i å snuse for ungdommen og det var noe de snakket åpent om. 18

23 4.2.2 Utbytte med snus I denne delen skal vi se på hva som får ungdommen til å fortsette med snus og hvilket utbytte de selv føler at de har ved å snuse. Alle de ungdommene vi snakket med var enten faste snusere eller tidligere faste snusere. De hadde etter hvert utviklet toleranse for de fysiske reaksjonene av snus som kvalme og svimmelhet. Deres opplevelse av snus hadde endret seg med tiden, og de opplevde i dag snus som et hjelpemiddel i hverdagen. Informantene var lite reflekterte over hva som hadde skjedd i perioden fra første gang de prøvde snus til de begynte å snuse fast. Det skjedde bare var et vanlig utsagn. For de fleste av våre informanter tok det flere måneder fra de prøvde sin første snus til de ble faste snusere. Vi har fokusert på hvordan snusen gir en gruppetilhørighet og hvordan ungdommene begynte å snuse i fellesskap med andre. Gruppetilhørighet var fortsatt viktig i forhold til deres identitet som snuser i dag. Samtidig var det tydelig at når ungdommen først hadde blitt faste snusere var snus også noe de brukte og koste seg med alene. Flere hadde faste rutiner for å snuse, som når de stod opp om morgenen, når de la seg på sofaen, etter mat eller til en film på kvelden. De ulike ungdomsmiljøene fremhevet forskjellige effekter ved å snuse som var viktig for dem. Felles for ungdommen var at snus, uansett interesse eller identitet, ble sett på som et hjelpemiddel i hverdagen. Men mens gamere ønsket å oppnå økt konsentrasjon og fokus i spillsituasjoner, fremhevet idrettsungdommen den avslappende effekten av snus. Idrettsungdommen beskrev fullpakkede dager med skole og trening, noe som ga dem lite rom for å koble ut. Snus ble hos dem knyttet opp mot følelsen av avslapping og det å snuse virket som en bevisst handling fra ungdommens side, for å senke skuldrene og slappe av. Sara Hvordan skal jeg si det, det er bare at idrettsutøvere, vi trener mye, mye aktivitet, og det er deilig å bare koble helt av og slappe av med snus bare. For å lade opp batteriene til nye utfordringer i kamp og trening [ ] Hvis du er i en tøff periode mentalt, bare sliter psykisk så kan det hjelpe deg å koble ut. 19

24 Snus ble brukt som et hjelpemiddel for å øke konsentrasjonen og bedre prestasjoner i gamemiljøet. Knut mente at disse positive effektene av snus ikke kun var knyttet til de farmakologiske effektene av snus, men at det også kunne være en psykologisk komponent i effekten han fikk av å snuse. Knut Når jeg gamer, jeg gjør det så ufattelig dårlig når jeg ikke har snus [.] da ligger jeg alltid nederst [ ] Jeg får bare følelsen av at jeg gjør det mye bedre når jeg snuser. Sånn er det når jeg kjører bil også, jeg er jo ferdig nå på kjøreskolen så, hver time jeg har hatt så har jeg alltid slurva hver gang jeg ikke har hatt snus. Så liksom tar jeg meg så er det sånn da gjør jeg alt perfekt hver gang. Det er jo sånn - skjønner ikke - det ligger kanskje i det indre.. I situasjoner der de hadde det gøy og var i aktivitet hadde ungdommen mindre behov for snus. I det de beskrev som kjedelige situasjoner, som for eksempel skole, økte behovet for snus. Snus ble på denne måten et slags tidsfordriv. Enkelte trakk frem at snus virket positivt for deres arbeid på skolen. Flere følte at de gjorde det bedre på prøver og lignende dersom de brukte snus. Helene var en av dem som snuste mer i skoletiden. Helene På skolen faktisk. Hjemme så bruker jeg nesten ikke snus, der tar jeg kanskje to snus mellom når jeg kommer hjem fra skolen klokka fire og går og legger meg klokka tolv. Mens på skolen tar jeg i hvert fall en i timen, så det er på skolen jeg bruker det mest. [ ] Jeg tror det er fordi jeg kjeder meg og fordi jeg vil holde meg våken, på en måte. Ikke noe sånt at jeg vil ta den fordi at jeg vil ha den [ ] De fleste ungdommene beskrev det som greit å snuse på skolen. Det var få eller milde reaksjoner fra lærerne på elevenes snusbruk i skoletiden. Johannes: Lærerne sier jo ikke så mye, sier vel at du skal ta bort boksen eller ta ut av leppa hvis de ser det. De gjør det ikke så mye lenger. Dem gidd vel ikke blande seg så mye. Halve klassen er jo fylt 18 uansett og har lov til å gjøre det. De skader jo ingen andre, så det 20

25 er liksom lite vits. Forsøpling er vel den største negative, kaste der det ikke skal kastes Et annet aspekt ved ungdommens snusbruk var deres opplevelse av autonomi. De så på seg selv som voksne individer som bestemte selv om de skulle snuse. Ingen foreldre eller lærere skulle bestemme over dem. De ønsket ikke å skuffe foreldrene, likevel var det viktig for ungdommene å få frem at de bestemte selv over hva de gjorde. Sara: Nei, jeg tror egentlig ikke at jeg hadde sluttet av den grunn. Eller jeg tror jo at hvis de hadde merka det, hadde de sikkert kastet det de fant og konfrontert meg. Da hadde jeg sikkert bare tenkt at nå vet de det, nå er det ikke vists å skjule det lenger. Fordi det e jo jeg som bestemme selv Å snuse mot foreldrenes og øvrige voksenpersoners vilje ga ungdommen en opplevelse av å være voksen og stå for egne valg Ulemper I denne delen vil vi legge frem det ungdommen opplevde som ulempene ved å snuse. Under intervjuene fortalte ungdommene at de forbandt snus nesten utelukkende med noe positivt, men samtidig kom det frem at flere følte skamfullhet knyttet til det å være avhengig og å ikke klare å slutte med snus. De fleste prøvde også å holde sin snusbruk hemmelig for foreldrene. Ungdommen snakket om at det var viktig å ha kontroll på egen snusbruk. De fleste følte at de hadde bedre kontroll enn venner og bekjente som de opplevde som mer avhengig enn dem selv. Begrepet kontroll ble brukt som en forklaring på forbruk. Det å ha bedre kontroll svarte til å ha et lavere forbruk enn andre, eller lavere forbruk enn hva man selv hadde hatt tidligere. Dermed ble kontroll et begrep knyttet opp mot det å være avhengig. Dersom man brukte mer snus var man mer avhengig, og hadde dermed mindre kontroll. Pål Jeg har jo trappet ned fra det som jeg gjorde før. Jeg vil si at jeg ikke er så avhengig som jeg var før. Jeg har litt bedre kontroll på en måte. 21

26 Flere nevnte at de fikk kortere lunte og generelt ble mer temperamentsfulle når de prøvde å slutte med snus, dette ble av ungdommen forstått som abstinenser. Dette kan vi få et innblikk i ved å se på hvordan Ivar beskriver sine opplevelser med forsøk på snusslutt. Ivar Ja jeg har prøvd å slutte flere ganger. Prøvde å slutte for et år siden, da gikk jeg en halv måned før det sa stopp. [ ] Du blir jo mer stresset mer temperamentet stiger jo, får ei kort lunte og sånne ting. Det tar jo ganske på, mens jeg holdt på å slutte. Du blir jo helt ødelagt om du ikke får. Du bryter nesten sammen til slutt, sånn som jeg gjorde da jeg prøvde å slutte. Det å gå rundt med abstinenser ble også beskrevet som stressende, og enkelte fortalte at de var på randen av å bryte sammen hvis de gikk uten snus en lengre periode. De fleste informantene beskrev situasjoner hvor de følte et sterkere behov for snus, og dermed brukte mer av det. En økt trang for snus etter mat, trening og i kjedelige situasjoner var gjengangere. En informant sammenlignet følelsen av abstinenser som å være hyper. Følelsen var lik den man får hvis man drikker for mye kaffe, og sover for lite: man blir først sløv for deretter å bli hyper og irritabel. En annen ulempe ungdommen opplevde var vanskene med å slutte å bruke substansen de var avhengig av. Enkelte av informantene fortalte om sitt forsøk på å slutte med snus. Det var stor variasjon i hvor lenge informantene våre hadde vært faste brukere av snus. Noen begynte med snus allerede i 12-års alderen, mens andre hadde brukt snus i 1-2 år. Flere hadde allerede erfaringer med det å prøve å slutte, men hadde begynt igjen på grunn av abstinensene de opplevde. Det er naturlig at dette kommer frem i intervjuene ettersom vi ønsket å snakke med ungdom som snuste, ikke ungdommer som hadde sluttet. Tobias snakket om hvordan det å slutte for enkelte kan være en langtekkelig prosess. En ting er å bestemme seg for å slutte, noe annet er å holde ut til man ikke lenger kjenner behovet og ønsket om å ta seg en snus. Det er lett å slutte, det vanskelige er å ikke begynne igjen. Tobias 22

27 Man slutter liksom aldri å få lyst på snus til og med etter de to første månedene hadde jeg fortsatt like lyst på snus som helt i starten. Jeg satt og pressa fingeren på leppa og tyggis under leppa bare for å kjenne at noe var der. Når jeg prøver å slutte å snuse så spiser jeg så jævlig mye og jeg spiser dritt hele tiden når jeg ikke har snus [ ] jeg vil heller snuse enn å bli tjukk Flere holdt snusbruken sin hemmelig fordi de ikke ville skuffe foreldrene sine. De som hadde blitt oppdaget eller fortalt om sin snusbruk hadde blitt møtt med ulike reaksjoner. Noen opplevde at foreldrene ble svært skuffet over dem når de fant ut at de snuste, mens andre foreldre bemerket det lite. Noen hadde opplevd at søsken var blitt tatt i å snuse og visste dermed hva de kunne forvente av reaksjoner. Andre mente at det trolig ville blitt lettere å snuse om foreldrene fant ut at de snuste fordi de da ikke trengte å skjule det. Mange fortsatte likevel å skjule sin snusbruk i redsel for å skuffe foreldrene. Helene: Nei, de blir mer skuffa hvis jeg begynner å røyke, det vet jeg at de blir, men de blir nok skuffa fordi de mener jeg ødelegger mitt eget liv med å begynne å snuse, og at det koster veldig mye penger, og at det liksom ikke er verdt det, og det syns jeg ikke selv heller, men jeg vet egentlig ikke hvorfor de blir skuffa, det er bare at de har sagt at de blir det Det var tydelig at omsorgspersonene forsøkte å påvirke ungdommene til å ikke starte med snus eller å slutte å snuse, men de hadde lite innvirkning. Samholdet og deltagelsen blant vennene og opplevelsen av å ta egne valg ble alt i alt viktigere enn hva foreldrene mente. 4.3 Fremtid Motivasjon for å slutte I den siste delen av resultatene tar vi for oss ungdommenes tanker om seg selv som snuser i fremtiden. Hva de tenker om mulige skadevirkninger av sin snusbruk, hvilke motivasjoner de har for å slutte med snus og hvem som påvirker de til å slutte. 23