Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009

Transkript

1 Sommerovervåkninsrapport nr 3, 21. september 29 Radioaktiv forurensnin i utmarksbeitende dyr 29 Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen Sau på beite ved Vinstern (Foto: M. Blom). Gunnar Kinn

2 Innhold 1 Innlednin Konsekvenser for Nore Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore Årlie radioaktivitetsmåliner 4 2 Besetniner Levende dyr målin av sau Prøvetakin av eitemelk Prøvetakin av kumelk Overvåkninsområdene i Resultater Oppland Vestre Slidre Van Øystre Slidre Hedmark Stor-Elvdal, Folldal o Alvdal Buskerud Ål Samleprøve fra Hallindal Son o Fjordane Luster Nord-Trøndela Namsskoan Røyrvik Snåsa Levaner Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan Nordland Brønnøy Grane Hattfjelldal Vea Vevelstad 1 4 Fiurer Oppland Hedmark 15 Buskerud 15

3 4.3 Son o Fjordane Nord-Trøndela Nordland 19 5 Oppsummerin 22 6 Laboratorium 24 3

4 1 Innlednin Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlie atomkraftverkulykken i verden. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Nore blant de landene i Europa som ble hardest rammet. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i veetasjon på utmarksbeite reduseres svært lansomt o dette fører til at våre fjell o utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensnin. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster o dette fører til forurensnin av kjøtt o melk. 1.1 Konsekvenser for Nore Selv 2 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, jennomfører Landbruks- o matdepartementet årlie tiltak i Nore for å sikre at det er tryt å spise kjøtt av småfe, storfe o rein. I Nore fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndela o sørlie deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 o cesium- 137). Cesium-134 har kort halverinstid, o er ikke lener tilstede. Cesium-137 har en halverinstid på ca. 3 år, utjør dette fortsatt en stor forurensnin i norske landområder. 1.2 Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndihetene renseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt renseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordniner ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som føle av radioaktiv forurensnin. Grenseverdier for radioaktivt cesium i Nore varierer fra 37 Bq/k til 3 Bq/k. De norske renseverdiene samsvarer med EUs renser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt o ferskvannsfisk. I da jelder følende renseverdier for radioaktivt cesium i Nore: Tamrein, vilt o ferskvannsfisk: 3 Bq/k Melk o barnemat: 37 Bq/k Andre matvarer 6 Bq/k 1.3 Årlie radioaktivitetsmåliner Overvåknin av radioaktivt cesium i småfe, ku- o eitemelk har vært jennomført hvert år siden Prosjekt Overvåkninsmåliner - pronoser for slaktesesonen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendi å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slaktin. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket jennom sommeren i utvalte småfe o storfebesetniner. Det jøres måliner av de samme besetninene fra år til år, men i den senere tid har noen besetniner ått ut o nye besetniner har kommet til. Overvåkninen i 29 inkluderer besetniner fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Son o Fjordane, Nord- Trøndela o Nordland. Overvåkninen omfatter en sauebesetnin, 12 storfebesetniner, 8 eitebesetniner, o 2 samleprøver av eitemelk fra flere leverandører. Besetninene føles fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Resultatene blir behandlet fortløpende o oppsummert i fire rapporter som kommer ut hver måned fra juli til oktober. I tille til overvåknin av inneværende beiteseson ir overvåkninen informasjon om nivåer, variasjon o lantidsutviklinen av cesium-137 i noen av våre viktiste nærinskjeder. Målin av sau jøres på levende dyr, mens målin av melk blir jort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument. Instrumentet består av en natriumjodid detektor med manekanalsanalysator. Målinene utføres av private laboratorium. Målinene blir rapportert til Strålevernet o resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den tredje av fire sommerovervåkninsrapporter i løpet av sommeren o høsten 29. 4

5 Rapportene har kommet ut: Nr 1: 15. juli Nr 2: 17. auust Nr 3: 21. september Strålevern rapport: november 29 Rapportene blir fortløpende lat ut på Strålevernets nettsider på Sommerovervåkninsprosjektet innår i måleprorammet knyttet til LORAKONsystemet o er finansiert av Landbruksdepartementet via Mattilsynet. 5

6 2 Besetniner Følende besetniner innår i sommerovervåkninen i 29: Hedmark Stor-Elvdal (en eitebesetnin) Folldal (en eitebesetnin) Alvdal (en storfebesetnin) Oppland Buskerud Øystre Slidre (en eitebesetnin o tre storfebesetniner) Van (en storfebesetnin) Vestre Slidre (en sauebesetnin) Ål (en eitebesetnin) Hallindal (en samleprøve fra flere produsenter) Son o fjordane Nord-Trøndela Nordland Luster (en eitebesetnin) Snåsa (en storfebesetnin) Levaner (en storfebesetnin) Røyrvik (to eitebesetniner) Namsskoan (en eitebesetnin) Røyrvik o Namsskoan (en samleprøve av eitemelk fra flere produsenter). Grane (en storfebesetnin) Vevelstad (en storfebesetnin) Vea (en storfebesetnin) Hattfjelldal (en storfebesetnin) Brønnøy (en storfebesetnin) 2.1 Levende dyr målin av sau Det blir foretatt levende dyr måliner på en sauebesetnin i 29. Besetninen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetninen har ikke tilan på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. auust o ved sankin ca 2. september. 2.2 Prøvetakin av eitemelk Konsentrasjon av 137 Cs i eitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetniner o 2 samleprøve fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetninen o ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetniner i kommunen. I likhet med tidliere år blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i en eitebesetnin fra Øystre Slidre. Dette jøres ved at eiteflokken blir delt i to ved fôrin når de kommer inn om kvelden. Ti eiter med et eet øremerke blir skilt ut fra resten av flokken o fôret separat med vanli kraftfôr uten tilsetnin av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av eiteflokken på ca. 9 dyr får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede o ubehandlede eitene år sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentli analysert en melkeprøve. 2.3 Prøvetakin av kumelk Melkeprøvene blir tatt fra årdstank o fra enkeltindivid. I likhet med eitebesetninen i Øystre Slidre blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetniner fra Oppland, Øystre Slidre o Van. I hver besetnin får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidliere år ble det lat ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetnin blir det ukentli målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra årdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som jennomsnittsverdi av individmålinene. 6

7 2.4 Overvåkninsområdene i 29 Fylke Kommune Besetnin Prøvetype Besetnins nr Leverandør Antall dyr Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei Oppland Van Ku Melk Johannes Haalien 3 6 Saltstein m/ BB 7 Utmark Nei Kraftfôr m/bb Nei Ja Bolust. m/bb Nei Ja: 199 -> Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Øystre Slidre Geit Melk Ole Gunnar 9 Ja 1 Utmark Nei Skreberene 1 Nei Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Nei: 28/9, Kristian Ekerbakke 7+1 undyr Utmark Ja 1 Nei Ja: 199-> 3 litt innmark Nei Nei Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Ellen Marie Tanen Utmark, seter Nei Nei Nei Hedmark Folldal Geit Melk Jorunn Hauland Støen kje 5 Utmark, fjellbeite Nei Nei Nei Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 13 ukjent Utmark (da) innmark Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Eil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Måleperiode Beiteområde Buskerud Hallindal Geit 2-29 Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Son o Nei Luster Geit Melk Jens Heestad Utmark Nei Fjordane 1999: Ja Nei Nord- Trøndela Namsskoan Geit Melk Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Røyrvik Geit Melk Asle M. Westård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Røyrvik Geit Melk Haleir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord- Røyrvik Trøndela Namsskoan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Snåsa Ku Ny i 29 Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndela Levaner Ku Melk Hele samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Ny i 29 Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Iner Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Ny i 29 Melk Ine Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vea Ku Ny i 29 Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind Innmark/utm ark Nei Nei Nei 7

8 3 Resultater 3.1 Oppland Vestre Slidre De årlie kontrollmålinene av lam o søyer fra besetninen i Baklia viste ved siste målin 18. september 2 en od del høyere medianverdier enn i 28 (Fiur 1a o 1b). Totalt for hele besetninen varierte konsentrasjonene av 137 Cs fra 3 Bq/k til 19 Bq/k. Medianverdien for søyer o lam var på henholdsvis 61 Bq/k o 87 Bq/k. Til sammenlinin var medianverdiene for søyer o lam ved sankin i september 28 på 19 Bq/k o 36 Bq/k. økte jevnt fra beiteslipp til 16 Bq/k ved målin 27.juli 29. Målinene ble avsluttet 17. auust, o 137 Cs nivåene var da redusert til 8 Bq/k. Nivåene har i løpet av sommeren stort sett vært lavere enn i 28 (Fiur 4a). For å holde nivåene av radioaktivt cesium ned i melken blir det itt kraftfôr med berlinerblått til resten av besetninen. Tidliere ble det lat ned vomtabletter med berlinerblått. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved siste målin 1. auust på 1 Bq/k. Sammenlinet med ubehandlede kyr er radioaktiviteten på dette tidspunkt redusert med 28 % (Fiur 4b). Nivåene av 137 Cs i storfebesetninen fra Skattebo har jennom hele beitesesonen vært lave o mindre enn i 28 (Fiur 5) Van Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetnin fra Van i Oppland har holdt se relativt stabil i løpet av sommeren o var ved siste målin 6. sept Bq/k(fiur 2a). Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved siste målin 6.sept. på 1 Bq/k. Dette er 92 % lavere enn for ubehandlede dyr. I perioden har det blitt lat ned vomtabletter med berlinerblått, o dette er runnen til at de siste to års verdier lier lavere enn tidliere (Fiur 2b). 3.2 Hedmark Stor-Elvdal, Folldal o Alvdal Geitemelk fra besetninen i Stor-Elvdal viser økende nivåer av 137 Cs utover i beitesesonen. Ved siste målin 7. sept. 29 var nivåene på 9 Bq/k, men dette er ca. 5 % lavere enn i 28. Konsentrasjon av 137 Cs i eitemelk fra besetninen i Folldal har økt noe de siste ukene o var ved siste målin 7. sept. på 4 Bq/k. Gjennom hele beitesesonen har det blitt målt lave konsentrasjoner i melk fra storfebesetninen i Alvdal (Fiur 6) Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet eitemelk fra besetnin i Øystre Slidre i Oppland, økte etter beiteslipp til 36 Bq/k ved målin 28. juli 29. De siste ukene har konsentrasjonen ått ned, o var ved siste målin 3.sept. 18 Bq/k. Til sammenlinin var nivået på 36 Bq/k på tilsvarende tidspunkt i 28 (Fiur 3a). Konsentrasjon av 137 Cs i eiter behandlet med berlinerblått var ved siste målin 8. september 27 Bq/k, noe som svært odt viser effekten av berlinerblått (Fiur 3b). Dette tallet er oså noe lavere enn i fjor. Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetnin fra Øystre Slidre i Valdres 3.3 Buskerud Ål Måliner på besetnin ved Breastølen viser lave verdier hele sesonen o er 4 Bq/k den 17. au, som er siste målin før nedtanin fra beite (Fiur 7) Samleprøve fra Hallindal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallindal er litt høyere enn i fjor o var ved siste målin 31. au. 26 Bq/k (Fiur 8 8

9 3.4 Son o Fjordane Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i eitemelk fra besetninen i Luster i Son o Fjordane har vært relativt stabil etter beiteslipp, o var ved siste målin 1. september 5 Bq/k (Fiur 9). Sesonen sett under ett har målinene vist omtrent samme nivå som i Nord-Trøndela Namsskoan Konsentrasjonene av 137 Cs i eitemelk fra besetnin fra Namsskoan i Nord- Trøndela har jennom hele beitesesonen liet mellom 2-35 Bq/k. Ved siste målin 8. september var cesium nivåene 2 Bq/k o på samme nivå som i 28 (Fiur 1) Røyrvik Besetnin fra Røyrvik har vært med i overvåkninsprorammet siden 26. Melkeprøver tatt ut i perioden 19. juni - 2. sept 28, viser økende konsentrasjoner av 137 Cs fra 8 Bq/k til 29 Bq/k. Ved siste målin 8. sept. var nivået 28 Bq/k, som er en od del høyere enn i 28 (Fiur 11). Geitebesetnin som var ny i 28 har hatt stiende konsentrasjoner av radioaktivt cesium etter beiteslipp o var 75 Bq/k 21. juli 29. Etter dette har nivået av 137 Cs avtatt til 2 Bq/k den 1. sept., men var steet til 12 Bq/k den 8. sept. (Fiur 12). Verdiene har stort sett vært noe høyere enn i Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan Samleprøve av eitemelk fra flere besetniner i Røyrvik o Namsskoan kommune har vært fult siden Sammenlinet med 28, er det jennom hele beitesesonen blitt målt forholdsvis høye konsentrasjoner av 137 Cs i melk fra melkeprodusenter i Røyrvik o Namsskoan. Ved siste målin 8. september var verdien 27 Bq/k (Fiur 14). Dette er mye høyere enn i 28, hvor det på samme tid ble målt 27 Bq/k. 3.6 Nordland Brønnøy Storfebesetnin fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetnin , som ijen ble erstattet med besetnin i 29.Grunnen til dette er at besetninen bare har beitet på innmark, o dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastninen i området. De nye besetninene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til målin 1. sept. ble det i år kun målt konsentrasjoner i området 1-15 Bq/k (Fiur 15). Det har dessverre ikke lykkes å skaffe erstatnin for eitebesetnin fra Brønnøy i Nordland. Derfor inen måliner på dette i Snåsa Storfebesetnin er erstattet med i 29. Frem til siste målin 8.sept. er det bare blitt målt konsentrasjoner rundt deteksjonsrensen på 2 Bq/k i denne besetninen (Fiur 13) Levaner Storfebesetnin fra Levaner var ny i 28, o frem til 8. sept. er det kun blitt målt konsentrasjoner ned mot 2 Bq/k (Fiur 13) Grane I 29 har storfebesetnin erstattet i Grane kommune. Hele sommeren har målinene vist lave verdier, o var ved siste målin 27. au 1 Bq/k (Fiur 16) Hattfjelldal Storfebesetnin i Hattfjelldal kommune som var ny i fjor har hele sesonen 9

10 hatt konsentrasjoner av 137 Cs i melk på mellom 2-5 Bq/k (Fiur 16). Jevnt over har verdiene vært noe høyere enn i Vea Besetnin fra Vea i Nordland har vært med i perioden Besetninen ble i 27 erstattet med , som ijen ble erstattet med besetnin i 29.. Cesium måliner i perioden 18. juni til 1. september 29 viser kun verdier under 3 Bq/k. (Fiur 17) Vevelstad Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra besetnin fra Vevelstad har jennom hele sommeren liet under 4 Bq/k, o er på samme nivå som i 28 (Fiur 18). 1

11 4 Fiurer 4.1 Oppland Vestre Slidre juli auust september Levendedyr måliner på lam Fiur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/k) i lam fra Baklia ved målin i juli- september i perioden Vestre Slidre juli auust september Levendedyr måliner på søyer Fiur 2b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/k) i søyer fra Baklia ved målin i juli- september i perioden

12 Van uten berlinerblått 5 Juni-september Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått 4 uke 37 (målt 6.sept. i 29) Fiur 2a. Gjennomsnittli konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetnin fra Van i Oppland. Van med berlinerblått 5 4 Juni-september uke 37 (målt 6.sept. i 29) Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått Fiur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra resten av besetnin fra Van i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 12

13 Øystre Slidre uten berlinerblått Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått Juli-September uke 36 (3. sept, siste målin i 29) Fiur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra 1 prosjekteiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetnin i Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått Juni-September uke 36 (3. sept. siste målin i 29) Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått Fiur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra resten av besetninen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetnin i Øystre Slidre i Oppland. 13

14 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 7 juli-september uke 34 (17. au., siste målin i 29) Fiur 4a. Gjennomsnittli konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetnin fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 7 Juni-september uke 33 (1.au., siste målin i 29) Fiur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra resten av besetnin fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 14

15 Øystre Slidre Juli-september uke 36 (31. au., siste målin i 29) Kumelk Fiur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin fra Skattebo i Øystre Slidre, Valdres. 4.2 Hedmark Folldal Stor-Elvdal Alvdal 35 Juni-September 3 uke 37 (målt 1.sept.i 29) Folldal, 29 Stor-Elvdal, 29 Alvdal, 29 Fiur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin o fra Stor-Elvdal, fra Folldal o kumelk fra besetnin fra Alvdal i Hedmark i Buskerud Ål 35 3 Juni-september uke 34 (18.au., siste målin i 29) Ny besetnin Fiur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin fra Ål i Buskerud Samleprøve fra Hallindal 15

16 35 3 Juli-september uke 36 (målt 31. au. i 29) Fiur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallindal, Buskerud 4.3 Son o Fjordane Luster 35 3 Juni-september uke 36 ( målt 3. sept. i 29) Geitemelk Fiur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin fra Veitastrond i Luster, Son o Fjordane. 4.4 Nord-Trøndela Namsskoan 35 3 Juni-september uke 37 (målt 8.sept i 29) Geitemelk Fiur 1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin fra Namsskoan, Nord-Trøndela. 16

17 Røyrvik 35 Juni-september Geitemelk 3 uke 37 (målt 8.sept i 29) Fiur 11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin fra Røyrvik, Nord-Trøndela Juni-september uke 37 (målt 8. sept. i 29) Geitemelk : Besetnin nr : Besetnin nr Fiur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra besetnin fra Røyrvik, Nord-Trøndela. Snåsa Levaner 17

18 35 3 Juni-september uke 37 (målt 8.sept. i 29) Kumelk Snåsa. Besetnin nr Levaner. Besetnin nr Snåsa, 29 Levaner, 29 Fiur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i kumelk fra en besetnin i Snåsa o en i Levaner, Nord- Trøndela. Samleprøve fra Røyrvik o Namsskoan 4 35 Juni-september uke 37 (målt 8.sept. i 29) Geitemelk fra flere besetniner Fiur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i eitemelk fra samletank fra Røyrvik o Namsskoan, Nord- Trøndela. 18

19 4.5 Nordland Brønnøy 35 Juni-September 3 uke 37 (målt 1.sept. i 29) 25 Kumelk Fiur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i kumelk fra besetnin i Brønnøy, Nordland i perioden , besetnin i o besetnin i 29. Grane Hattfjelldal Juni-September uke 35 (målt 27.au. i 29) 1 Kumelk Grane Hattfjelldal Fiur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) kumelk fra besetnin fra Grane o besetnin fra Hattfjelldal i Nordland. 42 Vea Juni-september uke 37 (målt 1.sept. i 29) Kumelk Fiur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin i Vea, Nordland i perioden Besetnin overtok i 27, o ble erstattet av i

20 Vevelstad Juni-September uke 37 (målt 1. sept. i 29) Kumelk Innmark & utmark Fiur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/k) i melk fra besetnin fra Vevelstad, Nordland. 2

21 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkninsbesetninene i 29 sammenlinet med måleresultater jennomført på samme tid i 28 Fylke Kommune Besetninsnr Dato 29/28 Resultat 29 Bq/k % differanse 28 til 29 Dato 29/28 Resultat 29 Bq/k Resultat 28 Bq/k diff (Bq/k) % differanse 28 til 29 nærinsmiddel Hedmark Stor-Elvdal 43137, au sep eitemelk nei Hedmark Folldal au sep. 41 nei eitemelk nei Hedmark Alvdal au sep. 1 nei kumelk nei Oppland Øystre Slidre au au. 21 nei kumelk nei Oppland Øystre Slidre au sep eitemelk nei Berlinerblått au sep eitemelk ja, kraftfôr Oppland Øystre Slidre au au kumelk nei au au kumelk ja, kraftfôr Oppland Van au au kumelk nei au au kumelk ja, kraftfôr Oppland Vestre Slidre ukjent 23. jul sep kjøtt, lam nei 23. jul sep kjøtt, søyer nei Buskerud Ål au au. 4 nei eitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 3. au au eitemelk nei Son o Fjordane Luster au sep eitemelk nei Nord-Trøndela Levaner au sep. 2 2 kumelk nei Nord-Trøndela Snåsa au sep. 2 nei kumelk nei Nord-Trøndela Røyrvik au sep eitemelk nei Nord-Trøndela Røyrvik Samleprøve 4. au sep eitemelk nei Nord-Trøndela Røyrvik au sep eitemelk nei Nord-Trøndela Namsskoan au sep eitemelk nei Nordland Hattfjelldal au au kumelk nei Nordland Vevelstad au sep kumelk nei Nordland Vea au. 31 Ny i sep. 1 Ny i 29 kumelk nei Nordland Grane au. 35 Ny i au. 1 Ny i 29 kumelk nei Nordland Brønnøy au. 27 Ny i sep. 1 Ny i 29 kumelk nei 21

22 5 Oppsummerin Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På runn av de rådende vind- o nedbørsforholdene i tiden under o rett etter Tsjernobyl-ulykken var Nore det landet i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndela o sørlie deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, o siden nedbrytinen av cesium-137 år svært lansomt finnes det fortsatt i norsk natur selv 23 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelie konsekvenser for Nore siden fjellområdene i stor rad brukes som utmarksbeite for småfe o storfe. I tille er det tamreindrift i flere fjellområder. Overførinene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 aner høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen jennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensnin av kjøtt o melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen jennom urin o avførin. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å i dyrene rent fôr (nedfôrin). Pronoser for slaktesesonen 29 Prosjektet Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen startet opp i 1988 o jennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å i pronoser for radioaktiv forurensnin i kjøtt o melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slakteseson. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket jennom sommeren i utvalte småfe o storfebesetniner i landet. I 29 innår det besetniner fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Son o Fjordane, Nord-Trøndela o Nordland. Overvåkninen omfatter en sauebesetnin, 12 storfebesetniner, 8 eitebesetniner, o to samleprøver av eitemelk fra flere leverandører. Besetninene føles fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenlinin med 28 Det er indikasjoner på at det noen steder er mye sopp i fjellet i år, o dette ir for enkelte saue- o eitebesetniner utsla i høyere nivåer av radioaktivt cesium i september 29 enn på samme tid i 28. Utviklin av 137 Cs i småfe blir overvåket på en sauebesetnin i Baklia i Vestre Slidre i Oppland. Radioaktivitetsmåliner utført ved sankin 18. september 29 viste medianverdier på søyer o lam på henholdsvis 61 Bq/k o 87 Bq/k, som er mer enn hhv. en tredoblin o fordoblin fra 28. Dette betyr at besetninen må på nedforin før slaktin. Radioaktivitetsmåliner foretatt fram til nedtanin fra beite i auust på kubesetninene i Øystre Slidre o Van viser verdier på samme nivå eller lavere enn i 28. Det har i år vært konsentrasjoner rundt 3 Bq/k i melk fra en eitebesetnin i Øystre Slidre i Oppland, men ved siste målin 3.sept var verdien sunket til 18 Bq/k.En eitebesetnin fra Røyrvik i Nord-Trøndela har de siste ukene vist nivåer over 2 Bq/k. Dette er mer enn en fordoblin fra i fjor, men fortsatt odt under tiltaksrensen. Samleprøven av eitemelk fra Røyrvik o Namsskoan viser klart høyere nivåer i år enn i 28. Målin utført 8. sept. viste 27 Bq/k mot 27 Bq/k i fjor. Resultater av 137 Cs i eitemelk fra Stor- Elvdal i Hedmark lier under 1 Bq/k, o dette er hittil en nedan sammenlinet med nivåene fra 28. Lave nivåer i resten av landet Overvåkninsmåliner foretatt i andre besetniner fra Folldal o Alvdal i Hedmark, Ål o Hallindal i Buskerud, Luster i Son o Fjordane, Levaner, Snåsa, Namsskoan o Røyrvik i Nord-Trøndela, Vevelstad, Vea, Grane, Hattfjelldal o Brønnøy i Nordland viser jennom sommeren verdier på omtrent samme lave nivå som i 28. Pronosene viser at det ikke vil være noe stort problem med høye nivåer av radioaktivt cesium i utmarksbeitende dyr fra disse områdene. Mye sopp kan føre til nedfôrin av sau I forbindelse med slaktesesonen om høsten jennomfører Mattilsynet måliner av radioaktivt cesium i dyr som har beitet i 22

23 områder som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken. På bakrunn av disse resultatene blir landet delt inn i frisoner o tiltakssoner. Frisoner er områder der det ikke er nødvendi med restriksjoner eller tiltak før dyrene kan sendes til slaktin. Tiltakssoner er områder hvor det er nødvendi med tiltak som nedfôrin (i rent fôr) for å redusere konsentrasjonen av 137 Cs til under tiltaksrenseverdien på 6 Bq/k. Det forelier til nå måleresultater fra 95 sauebesetniner i Oppland o Nordland. Tre besetniner fra Van i Oppland o èn fra Grane i Nordland er pålat nedfôrin i 5-6 uker før de kan sende dyrene til slakt. I tille er det ca. 4 som må nedfôre i alt fra 1 til 4 uker. I disse områdene er det mye sopp, som inneholder mer radioaktiv forurensnin enn ress o urter o overfører dette til sau som spiser sopp. 23

24 6 Laboratorium Følende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- o eitemelk i 29: Eurofins Nore AS, Avd. Hallindal v/amund Lien Gamleveien GOL PreBio AS, avd. Heleland v/unni Bratland Lenninsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/arne Risvik Axel Sellæsv NAMSOS SonLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkveen SOGNDAL ValdresLab AS v/anne Mari Helle 2943 ROGNE Levende dyr måliner på sau blir i 29 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wan Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 24