Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken

Transkript

1 Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue

2 Virkningene av Tsjernobylulykken kom som julekvelden på kjerringa Ingen i Norge var forberedt på at ulykken kunne få virkninger i vårt land Etter noen dager viste det seg at det var betydelig radioaktivt nedfall i sentrale deler av Sør-Norge, i Trøndelagsfylkene og sørlige deler av Nordland Norge manglet opplegg for organisert samordning, utstyr for måling av radioaktivitet osv. Vi manglet kunnskap om konsekvensene av det radioaktive nedfallet Det var et stort informasjonsbehov der ingen offentlig instans visste hva en skulle informere om og hvilke tiltak som skulle settes inn

3 De første tiltakene som ble vurdert og delvis gjennomført Ikke slippe husdyr på beite (ble delvis gjennomført av Vårherre pga. sein vår) Holde alle småbarn innendørs (ikke gjennomført) Oppfordring om ikke å drikke sisternevann (gjennomført) Tiltaksgrenser for matvarer fastsatt av Helsedirektoratet så seint som i mai/juni for cesium-137 og cesium-134 Tiltaksgrense 370 bq/kg for melk og barnemat, 600 bq/kg for andre produkter

4 Hovedspørsmålene som måtte besvares av Landbruksdepartementet og landbrukets organisasjoner Hvilke landområder i Norge har fått radioaktivt nedfall og hvor stort er nedfallet I hvilke landbruksprodukter og i hvilke områder er det radioaktive innholdet høyere enn tiltaksgrensene Hvordan sikre tillit til norske matvarer generelt hos forbrukerne og hvordan kommunisere at radioaktivetsdoser under tiltaksgrensene ikke er helsefarlige Hva er aktuelle tiltak for å redusere eller eliminere innhold av radioaktivitet i landbruksvarer Hva er kostnadene for næring og samfunn av Tsjernobylnedfallet

5 Det norske politiske bakteppet for å håndtere Tsjernobyl-saken Regjeringen Willoch faller på kabinettspørsmål på sine forslag til økonomiske krisetiltak Regjeringen Brundtland II tiltrer Ny regjering gjennomfører en rekke krisetiltak, økonomiske innstramminger og devaluering i mai Jordbruksforhandlingene i mai 1986 ender med brudd og meget steile fronter mellom næring og Regjering Tidlig klart at både Regjeringen og landbruksnæringen ønsket å holde Tsjernobylsaken utenom det politiske konfliktfeltet Regjeringen gjorde det klart at landbruksnæringen skulle holdes økonomisk skadesløs Alle seriøse landbruksorganisasjoner ønsket å løse Tsjernobylproblemene i samarbeid med Regjeringen

6 Iverksetting av Den norske landbruksmodellen vår, sommer og høst 1986 Alle ordninger og kostnader inklusive FOU skulle dekkes over jordbruksavtalen gjennom adgang til overskridelse av bevilgningsrammene Alle ordninger ble fastsatt av Landbruksdepartementet i samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag Som statens forhandlingsleder hadde jeg erfaring i å håndtere ekstraordinære tiltak i regjeringsapparatet og organisasjonene hadde tillit til min håndtering av slike saker Alle viktige landbruksorganisasjoner ble raskt og løpende invitert til samråds- og dugnadsmøter Aktuelle forskningsinstitusjoner (NLH, NLVF mv) og forskere ble raskt innkalt til å gi faglige og andre råd De offenlige og private veilednings- og forvaltningsinstitusjoner ble løpende konsultert

7 Hovedoppgaven i 1986: Utforme en felles holdbar hovedstrategi på spinkelt grunnlag-i Utforme et sikkert opplegg for dokumentasjon av innhold av radioaktivitet i alle viktige produkter og opplegg for å kassere produkter over tiltaksgrensene Utforme et opplegg for å opprettholde forbrukernes tillit til kjøp av sauekjøtt, rein, mjølk og andre produkter under tiltaksgrensene inklusive kostholdsråd Improvisere en de facto mediestrategi med høy troverdighet overfor forbrukere, næringens aktører og allmenheten som alle aktører forsto og stilte seg bak Utforme et FOU-program der kortsiktige råd og anbefalinger fra forskerne måtte gis før sikre forskningsresultater forelå Dokumentere og måle innhold av radioaktivitet i alle slags produkter basert på en begrenset kapasitet av utstyr og personale

8 Hovedoppgaven i 1986: Utforme en felles holdbar hovedstrategi på spinkelt grunnlag-ii Utforme en tiltakspakke som reduserte og helst eliminerte opptak av radioktivitet i avlingene på de fulldyrka jordbruksarealene Få god oversikt over innholdet av radioaktivitet hos beitedyr i utmark og dokumentere områder/produkter med og uten problemer i forhold til tiltaksgrensene Utforme et samlet opplegg for å hindre kassasjon av produkter (tidlig nedsanking, nedfôring, saltslikkestein osv) og utforme kompensasjonsordninger for tiltak som gav bøndene dekning for kostnadene Utfome en fleksibel organisasjons- og informasjonsflyt fra bonde til Landbruksdepartement og jordbrukets organisasjon Justere og endre tiltakene raskt dersom uforutsette forhold oppsto og sette inn ekstra innsats i områder der det oppsto unødvendige forsinkelser av ulik art

9 Hovedresultater og kostnader Kostnader 1986: 135 mill kr for småfe og 28 mill kr for rein av alle tiltak inklusive kassasjon av kjøtt Kostnader : 400 mill kroner til kassasjon, ulike tiltak og FOU Tiltakene hindret kassasjon av kjøtt til en verdi på 1 milliard kroner Hovedstrategien fra 1986 ble i alle hovedtrekk fulgt og det ble ikke nødvendig med vesentlige endringer En vellykket hovedstrategi var et resultat av en kombinasjon av hell og dyktighet

10 De mest krevende utfordringene i Hovedstrategien undervegs Økning i tiltaksgrensa fra 600 bq/kg til 6000 bq/kg i november 1986 for reinsdyrkjøtt og i juli 1987 for vilt og ferskvannsfisk Krevende å forklare at en 10-dobling av grensene var fullt forsvarlig og at produktene med vanlig forbruk ikke var farlige I 1988 økte radioaktivitetsnivået for sau og rein på sommerbeite kraftig og helt uventet i mange områder Årsaken viste seg å være et usedvanlig godt soppår med mye sopp som dyra spiste Heldigvis ble denne årsakssammenhengen raskt avdekket og klarlagt av forskerne Soppsaken kunne lett ødelagt troverdigheten til Hovedstrategien

11 Hvordan virket tiltakene i næring og samfunn? (I) En enestående oppslutning om tiltakene på alle plan i landbruksnæringen Utfordringene ble løst etter dugnadsprinsippet og alle mindre problemer ble tatt opp med dugnadslederne og ikke gjennom media En rekke lokale og sentrale forvaltningsorganer samarbeidet og fikk oppgavene løst fleksibelt og løsningsorientert uten noen gnisninger Stor tillit til tiltakene og til de produktene (sauekjøtt og reinkjøtt) som var berørt hos forbrukerne og i media

12 Hvordan virket tiltakene i næring og samfunn? (II) En enestående dugnad fra enkeltforskere og forskningsinstitusjoner i å mobilisere forskning for å få fram målrettede tiltak En enestående evne og vilje fra forskerne i å gi råd om utforming av en tiltaks- og masterplan på usikkert grunnlag I store saker var det vanligvis nødvendig at departementsråden måtte stille opp med foredrag, rundskriv, ulike oppfordringer for å sikre at store saker ble fulgt opp I denne saken var det ikke nødvendig