Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

Transkript

1 Lars Vavik Høgskolen Stord/Haugesund

2 Læremidler jeg brukte i min klasse Porsgrunn 1975

3 3 Pedagogiske program (Interactive Educational Technology) Stanford University 1982 Veiledning Visualisering Simulering Konstruksjon

4 4 Veiledningssystemer i matematikk. Lærer lagkamerat ELEV

5 MODELLERING OG SIMULERING

6 EN INNHOLDSDREVT LÆREPLAN MED MANGE HJELPEMIDLER REALFAG SAMFUNNSFAG SPRÅKFAG PRAKTISKE Vi tar utgangspunkt i fagets struktur. Hvert fag har sin særegenhet. Det viktigste for elevene er ikke å lære alt og alle. Dette vil si de grunnleggende begreper som binder faget sammen. Tegning, tavleundervisning, dramatiseringer, mikroskop, maleskrin, notater på linjefrie ark er like nødvendig som de digitale.

7 DIGITAL KOMPETANSE DEN FEMTE GRUNNLEGGENDE FERDIGHET DIGITAL KOMPETANSE DIGITAL KOMPETANSE DISRUPTUVE EDUCATION!!!!

8 KOMPETANSEORIENTERT LÆREPLAN DIGITAL KOMPETANSE REALFAG SAMFUNNSFAG SPRÅKFAG PRAKTISKE DIGITAL KOMPETANSE

9 KOMPETANSEORIENTERT LÆREPLANTEORI Den mest naturlige konsekvensen ville derfor kunne være å avvikle alle læreplanene i fagene og i stedet lage planer for de delene av basiskompetansen som utvalget kommer fram til Norges offentlige utredninger s : 16 Kunnskap er ikke et mål i seg selv, som i den faglig didaktiske læreplanen, men et middel for å nå målet. For å lykkes i kunnskapssamfunnet kreves tilpasningsdyktighet og fleksibilitet. There is a shift of focus away from acquisition of knowledge toward access to sources of information; away from possession toward participation. In short, from learning that to learning how, from content to process (Davidson,2009).

10 VEIEN MOT EN IKT-DIDAKTIKK Svein Østerud red. 2009, Gyldendal «Elevenes store engasjement med ulike digitale medier utenfor skolen må være bestemmende for innhold og arbeidsformer i skolen» «Det er jo elevene som behersker teknologien, det er de som har erfaring med dataspill, og som vet hvordan de skal framstille og formulere seg for å få oppmerksomhet og oppnå svar fra likesinnede» (s 21). Elevens læring blir satt i sentrum, mens skolens undervisning i høyden kan bli betraktet som en del av den (s. 31). Det refereres til situert læring (Lave, 1988), og forskning på digitale spill ( Gee 2003). Forfatterne mener at skillet mellom lærer og elev nå viskes ut.

11 ELEVENE FÅR DEFINISJONSMAKT Den langsomme eksplosjonen (2000 ITU) Det er høy musikk, fra flere kilder, lastet ned fra nettet. Noen har kobla seg opp til hverandre og spiller fotballspill. En fører inn franskleksa. To stykker er opptatt med å finne en gratis server (SMS) på nettet, slik at det ikke skal koste dem noe å sende meldinger. To jenter holder på med prøving og feiling for å få ned klipp fra nye filmer. En gutt legger kabal. En annen surfer, mens naboen chatter. Å ha fornøyde og selvstendige elever som arbeider med sitt prosjekt og som driver seg selv fremover, må sies å være i tråd med intensjonene om læring med IKT og den nye elevrollen. Lærerens tilstedeværelse med tilhørende definisjonsmakt til å bestemme den dominante situasjonen finnes ikke. Erstad, O, Frølich, H.T., Kløvstad, V. Vestby. M.G. (2000) Den langsomme eksplosjonen Innovative læringsmiljøer med bruk av IKT to kasusstudier fra videregående skole Pedagogisk forskningsinstitutt Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning Universitetet

12 LÆREPLANENES IDE OG PRAKSIS Elliot Eisner John Goodlad Eisner (1982) Læreplaner formuleres ut fra svært ulik Idégrunnlaget Goodlad (1979). Læreplanens idegrunnlag, det den var tiltenkt, kan være svært så ulikt det den enkelte elev erfarer.

13 TRE STORE SPØRSMÅL! 1. Hvor kommer disse nye læreplanideene fra? 2. «Kan to gå sammen, uten at de er enig?» (Amos, 3:3) 3. Hvordan kan vi beskrive og forklare det elevene opplever?

14 Prof. Lee Shulman, Stanford University Prof. Lauren Restnick Pittsburg University Prof. Kristiina Kumpulaninen Helsinki University Prof. Gavriel Salomon Haifa University Prof. Erno Lethinen Turku University Prof. Per Olof Erixon Umeå University Prof. Gert Biesta Luxemburg University Prof. Eyvind Elstad Oslo University

15 1. HVOR KOMMER IDEENE FRA? Lærerne må forholde seg til politiske bestemmelser, som innføring av bærbar PC til alle elever i videregående skole er et eksempel på. De må forholde seg til Kunnskapsløftet (UFD 2005b), der IKT-kompetanse inngår som den nye grunnleggende ferdigheten elevene skal tilegne seg. Lærerens autonomi påvirkes av institusjonelle rammer. (Haugsbakk og Norekvelle, 2012) Robertson, S.L. (2013) Teachers Work, Denationalisation, and Transformations in the Field of Symbolic Control: A Comparative Account, in J. Levin, T. Seddon and J. Ozga (eds) World Year Book of Education 2013, London and New York: Routledge. Ideen om ferdigheter det 2. år hundrede kommer fra : Time Warner Foundation, Apple Computer, Inc. Cable in the Classroom, Cisco Systems, Inc., Dell Computer Corporation, Microsoft Corporation, SAP

16 1. HVOR KOMMER IDEENE FRA? Vekt på den digitale formidlingen(2014) Vekt på innhold (2014)

17 2. KAN BEGGE IDEENE SAMORDNES? INNHODSKONFLIKT Teknologien skal være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning (UFD 2004: 14). Halvard Kjelen Doktorgrad NTNU, 2013 Litteraturundervisningen i ungdomskolen. Analysen bygger på dypdeintervju med 36 lærersom underviser i norskfaget. Hovedkonklusjon : «Det blir ei stadig større metodisk utfordring for lærarane å gjere litteraturen leseleg for unge menneske som gjerne har brei erfaring med samansette skjermtekstar, men ikkje med litteratur i tradisjonell forstand. Lærerne er ganske kritisk til ei utvikling som mellom anna fører med seg ei utsjalting av boka og konsentrasjon om tekstlesing. Dei opplever norskfaget som ei samling punktnedslag. Ei slik førestilling bryt sterkt med tanken om ein fagleg kjerne. Faget misser samanhengen, djupna og den grundige forståinga»

18 EN LÆRERS OG EN FORSKERS FORKLARING PÅ KONFLIKTEN Å samordna kravet om å være digital i alle fag med ein skulefagleg plan har skapt konfliktar på vår skule: Når digital kompetanse blir fremja som et særlig viktig grunnlag har det legitimert IKT tilgjenge, opne nettverk for å fremje digitale ferdigheiter som eit mål i seg sjølv (lære for å lære). Dette tilgjenge gjer situasjonen vanskeleg for dei lærarane som legg mest vekt på skulefaga. Det vert vanskeleg å skilje digitale fritidsaktivitetar frå skulerelaterte føremål distraksjonselementet er lett å påvisa. Sjølv om læraren legg til rette for å bruke digitale verktøy til å løyse faglege problemstillingar dvs. digital søking, kommunikasjon og produksjon som dei sentrale sidene ved digital kompetanse, har aktivitetane ein tendens til å dreie interessa hos elevane over på mediafaglege presentasjonar (det er gøy å lage nettsider, multimodale tekstar, Power Point med animasjonar). Wheelahan, L. (2010) Why Knowledge Matters in Curriculum, Routledge, New York Critique competency-based training and outcomes-based models

19 2. HARMONISERING NÅR LÆREREN ER FAGLIG TRYGG 19 Spørsmål stilt til lærerne: Undervisningsaktiviteter: Gir ofte faglig tilbakemelding til elevene Både instruksjon og utforskende læring er like nødvendig IKT Bruk Bruker fagspesifikke verktøy til måling og beregning Effekt Viktig Viktig Viktig Lærer i realfag 1. Først å fremst er jeg trygg på hva jeg skal undervise i. 2. Dernest tror at jeg lykkes å få med meg eleven. 3. Ulike hjelpemidler (også digitale ) har betydning, men det er ikke det viktigste. Tiltro til IKT som hjelpemiddel Bruk av IKT gir elevene større muligheter til å løse problemer uten så mye hjelp av læreren Elevene kan i større utstrekning hjelpe hverandre ved å samarbeid over Internett Lærernes utdanning og erfaring Utdanning i realfag på høyeste nivå I noen grad I liten grad Svært viktig Vavik, L,Thorvalsen, S., Salomon, G. (2012). The use of ICT Tools in Mathematics: A case-control Study of Best Practice in 9th grade Classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research Vol. 56 No 2, April 2012

20 REALFAG I BRUK Prosjektarbeid i STEM-fagene RASVARSLING Informatikk gjennom flere år har bidratt til vesentlige endringer av utdanningen i matematikk og fysikk på høyre utdanningsnivå. Som et resultat av denne utviklingen er det naturlig å stille spørsmålene om og hvordan informatikk kan utvikle og forbedre undervisning i matematikk, fysikk, naturfag og teknologi i skolen (STEM fagene). Ansvarlig lærer Synnøve Wiik (Davik oppvekstsenter har vunnet igjen)

21 2. LETTERE Å FINNE HARMONISERING I NOEN FAG (ENGELSK?) Figure 7: Ned s ecological transitions Singing songs without lyrics Grammar homework with his father. Gaming challenges due to level differences while communicating in English Mails written in English to his grandfather Learning words like «door»

22 2. Vi har store forventninger til bruk av sosiale medier i samfunnsfag Delingskulturer: Et eksperiment med elever fra ulike kulturer Holdninger til de andre: 16 item. Eksempel: Norge skulle tillate flere emigranter "; Nye emigranter beriker norsk kultur". Stereotyper: 6 item. Eksempel: Nordmenn er ikke vennlig "; Nye emigranter er arbeidsomme ". Ønske om sosial distanse: 6 item. Eksempel: " Hvor villig er du til å inviter de andre hjem?"; Funn: 1. Sosial nettverksteknologi ble brukt til utveksling av informasjon 2. Vi ser ingen tendenser til at dette endre elevenes holdninger. Gavriel Salomon, Martin Sjøen & Sigurd Sandvold 2014 Salomon, G. (1993), Distributed Cognitions, Cambridge University Press. Salomon, G. (2014). Can the Internet Effectively Serve Peace Education in Regions of Conflict? Mind, work, and life: A Festschrift on the Occasion of Howard Gardner's 70th Birthday,

23 2. Skal vi «kapitalisere» eller må vi «kompensere»? Peter Dergerman,Åbo akademiet. Gjennomgang av 8 doktorgrader i svensk språk. Hur 15-åringars läsvanor förändrats mellan 2006 och Olika aktiviteter på dator görs mer frekvent av många ungdomar än läsning av traditionella media, Dessa förändringar i läslust och läsvanor har med stor sannolikhet bidragit till att försämra elevernas läsförmåga. Hege Myklebust (Phd stipendiat L21) Undersøker elevenes tekstproduksjon i sosiale medier og konkluderer med at det er behov for trening og øving i argumentasjon. Tema argumenterende tekster blir viktig.

24 3. HVORDAN KAN VI BESKRIVE DET ELEVENE OPPLEVER Connected Learning University i Irvine (2011) Mind the gap Universitet i Helsingfors 2012 Learning in the 21 st Century Høgskolen Stord/Haugesund 2012 Aktiviteter hjemme (12-16 år) Aktiviteter på skolen(12-16 år)

25 3. HVORDAN KAN VI BESKRIVE DET ELEVENE OPPLEVER? Spørreundersøkelse av 3855 elever i Norge, Sverige og Finland Tiltro til skole. Skolen får meg til å gjøre det beste Skolen er en god forberedelse på livet utenfor skolen Jeg liker skolearbeid Jeg prøver alltid å gjøre mitt beste på skolen Skolen hjelper meg med å få gode arbeidsvaner. Skolen gjør at jeg forstår bedre verden omkring meg. Jeg tilegner meg den viktigste kunnskapen på skolen. Skolen gir meg mer selvtillit til å si hva jeg mener. 60% Media-Skole Konflikt. Mine digitale vaner gjør at jeg bruker mindre tid på å møte folk ansikt til ansikt. Mine digitale vaner er et hinder for å oppnå mine skolemålsetninger. Skolen burde få meg til å tenke gjennom verdien av mine digitale aktiviteter og vaner. Jeg skulle ønske jeg hadde mer selvdisiplin. Jeg har problemer med å konsentrere meg. 40%

26 PROBLEMET STIKKER DYPERE ENN DETTE: «Forskning har vist at baksiden av det digitale løftet er at norske elever bruker uforholdsmessig mye av undervisningstiden til å surfe på Facebook og andre sosiale medier. - Det er veldig mange lærere som forteller meg at de er usikre på hvordan de skal håndtere dette. Det har blitt skapt en usikkerhet i skolen fordi vi har vært opptatt av digital kompetanse. Mange tror at det betyr at elevene må ha fri tilgang til data hele tiden, men sånn er det ikke, sier Isaksen til NTB»

27 Svært enig Mine digitale vaner hindrer meg i å nå de mål jeg har satt meg for skolearbeidet? Skole nr. 17: En av de innovative skolen når det gjelder å ta i bruk IKT (?) Svært uenig SKOLER

28 Language 28 Mathematics Science OECD Norway Finland

29 «MULTITASKING» : ER DET DETTE SOM ER TIDSTYVEN? Når ein sit heime og skal skrive ei oppgåve, så har ein boka og Pc-en og Iphone attmed då er det litt fristande å sjekke liksom kva som skjer det skjer heile tida Morten Our brains are built to receive many stimuli at one time, but they're related stimuli. The problem with multitasking is not that we're writing a report of Malala Yousafzai and hear, see pictures of Malala and read words of Malala and see photos of Malala The problem is we're doing a report on Malala Yousafzai and tweeting about last night and watching a YouTube video about cats playing the piano, et cetera. Clifford Nass(2014), a psychology professor at Stanford University: The research is almost unanimous, which is very rare in social science, and it says that people who chronically multitask show an enormous range of deficits.

30 En elevstemme: Jeg sitter meg rett og slett bare foran pcen i facebook og dataspill. Jeg kommer alltid for sent selv til trening. Dette er i gang med å ødelegge ordentlig for meg. Jeg har bare dradd det ut i vilden sky etter jeg begynte på videregående. Da fikk jeg enda mer frihet noe som har resultert i dårligere karakterer, nedsatt orden og skulking...utsetting, utsetting, utsetting. Hele tiden. Og jeg skjuler det for mine foreldre. Verste er at før var jeg en "mønsterelev" og veldig aktiv i idrett. Før ble jeg respektert for min disiplin og innsats. Nå ser alle meg som en superslask. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Arnesen, T. (2015)What significance does students access to Internet in school have for their self-discipline in academic work? An empirical analysis of students in the Nordic countries. ( Kommer i European Journal of Educational Research )

31 3. HVORDAN KAN VI FORKLARE DET ELEVENE OPPLEVER

32 3. Hjerneforskning er i skuddet! What impact are technologies such as computer games, the Internet and social media having on the brain? ELEVER I Tyskland trenger spesialpedagogisk hjelp for å komme ut av sin avhengighet av sosiale medier og spill.

33 3. Er dette en overdrivelse??? Manfred Spitzer tysk hjerneforsker og nevrobiolog, nå professor ved Harvard. Manfred Spitzer tar opp ganske alarmerende og dystre perspektiver om bruk av digitale medier som industrien fornekter: Digitale medier avlaster oss ikke. De skader oss. Vi får digital demens. Dette er et varskurop til skoler og hjem! I boken blir det tatt opp hvordan deg lærerne og elevene kan takle presset og pågangen fra digitale medier, trene opp konsentrasjonsevnen, hukommelsen og roen.

34 HVILKE VEI GÅR VI? Ludviksen utvalget Overflatelæring Elever jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før. Elever behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer. Elever memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor. Elever har vanskelig for å forstå nye ideer som er forskjellige fra dem de har møtt i læreboka. Elever behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet. Elever memorerer uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier. Dybdelæring Elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. Elever organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen. Elever ser etter mønstre og underliggende prinsipper. Elever vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. Elever forstår hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk. Elever reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. Sidekommentar Knowledge and the future school Michael Young (2014) Kraftfulle ideer Er forskjellig fra «commen sence» eller «everyday» kunnskap Denne typen kunnskap er systematisk og begrepene står i forhold til hverandre Kunnskapen er spesialisert Refleksjonsamtalen (Accountable talk) Lauren Resnick Mathematically Accountable Talk Accountable Talk in Reading NB: Biesta (2012) : The language of learning is unhelpful, because if we just say that students should learn or that teachers should support or promote students learning but don t specify what the learning is supposed to achieve or result in, we are actually saying nothing at all.

35 OVERFLATELÆRING MED DIGITALE MEDIER! Om Frankrike LIV TORD LINE

36 EN INNHOLDSDREVT LÆREPLAN REALFAG SAMFUNNSFAG SPRÅKFAG PRAKTISKE grunnleggende begreper begrepssystemer som henger sammen. mønstre og underliggende prinsipper. vurderer nye ideer og knytter dem til konklusjoner. reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. Bringing Knowledge back into the Curricular Conversation. A Critical Analysis of Recent Trends in the Formulation and Development of National Curricula. Biesta, G.J.J. (2012) Giving Teaching Back to Education. Responding to the Disapperance of the Teacher. (Biesta, G.J.J. 2012) Teachers should teach, they should be allowed to teach, and that they should have and perhaps regain the courage to teach

37 5-ÅRIG LÆRERUTDANNING GIR HÅP. Realfag Samfunnsfag

38 Er utfordringen annerledes i 2015? Mine klasse Porsgrunn kommune 1975 «The difference between «learning from» and «being taught by» is fundamental!» Biesta and Shulman,2014