«It s monday! Go to work!»

Transkript

1

2 «It s monday! Go to work!»

3 Psykoselidelser og sosial fungering Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, PhD

4 Oversikt Psykoselidelser: Symptomer og følgeproblemer Sosial fungering Intervensjoner

5 Psykoselidelser Kortvarig psykotisk lidelse Schizofreniform lidelse Schizoaffektiv lidelser Schizofreni Vrangforestillingslidelse Psykose ikke nærmere angitt (INA)

6 Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

7 Positive symptomer Vrangforestillinger Hallusinasjoner

8 Positive symptomer De som responderer best på behandling med medisiner

9 Negative symptomer Redusert psykomotorisk tempo Apati Affektmatthet

10 Negative symptomer De som responderer minst på behandling med medisiner

11 Desorganiserthet Inkongruent affekt Formelle tankeforstyrrelser Desorganisert atferd

12 Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

13 Emosjonelle problemer Depresjon > 50% av pasienter (Birchwood et al., 2003; Sonmez et al., 2013; Whitehead et al., 2002) Suicidalitet 15-26% minst ett suicidforsøk (Nordentoft et al., 2004) 40-56% tanker, planer og/eller forsøk (Melle et al., 2006) Gjennomført suicid: 5-13% (Pompili et al., 2011)

14 Fysisk helse Tidlig død Standardisert dødelighetsrate 3-4 (Healy et al., 2012; Munk Laursen et al., 2013) Signifikant økt dødelighet (Sha et al., 2007) Forventet levealder ved schizofreni years lavere (Munk Laursen et al., 2013)

15 Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

16 Kognitive svikt Oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner (Bora et al., 2009) Sammenheng med negative symptomer og fungering (Alvarez-Jimenez et al., 2012; Bora et al., 2009)

17 Symptom og fungering: interaksjon Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/ symptomer Fysisk skole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

18 Symptomforløp 50-75% har flere enn en enkelt psykotisk episode (Robinson et al., 1999, 2005; Rummel et al., 2003; Wiersma et al., 1998) 50% av schizopfrenipasienter fremdeles symptomer etter 10 år (Bromet, 2005) 15-30% har varige negative symptomer (Kirkpatrick et al., 2001)

19 Sosial fungering ved psykose > 80% en eller annen form for funksjonsnedsettelse etter 10 år (Bottlender et al., 2010) 94% med schizofreni helt uten arbeid (Helle & Gråwe, 2007) 7-10 høyere risiko for å være uten partner (Agerbo et al., 2004)

20 HVA HJELPER?

21 TIMING AV BEHANDLING

22 TIDLIG INTERVENSJON

23 TIPS Informasjonskampanjer allment publikum, fastleger, helsesøstre, skoler, helse- og sosialtjenester; kino, avis, radio Lavterskel oppdagelsesteam, rask utredning og formidling av behandling

24 Funn 0-5 år Redusert Varighet av Ubehandlet Psykose (VUP) 26 4,5 uker 16 uker i kontrollsektor Lavere symptomnivå første fem år etter start

25 FUNN VED 10-ÅRS OPPFØLGING Kontroll TIPS Odds Ratio Symptomremisjon 46.6% 1.2 ( ) Recovery 15.1% 30.7% 2.5* ( ) *p<.017

26 FUNN VED 10-ÅRS OPPFØLGING Kontroll TIPS Odds Ratio Symptomremisjon 46.6% 1.2 ( ) Recovery 15.1% 30.7% 2.5* ( ) *p<.017

27 Funn 10 år Flere «recovered» pasienter i tidlig intervensjonssektor (31% vs 15%) negative symptomer og tidlig intervensjon predikerte«recovery» Ingen symptomforskjeller ca. 50% symptomremisjon i tidlig intervensjons- og kontrollsektor

28 Resultater sosial fungering

29 PSYKOSOSIALE INTERVENSJONER

30 Psykososiale intervensjoner Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS) Livsstilsforbedring

31 Psykososiale intervensjoner Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS) Livsstilsforbedring

32 Familiearbeid

33 Formål Redusere Expressed Emotion (kritikk, fiendtlighet, overinvolvering) Tilpasning til psykose Krisehåndtering (Dixon & Lehman, 1995)

34 Psychosocial interventions Familiearbeid Sosial ferdighetstrening Individual Placement and Support (IPS)

35 Sosial ferdighetstrening Basert på «social learning theory» sette seg mål positive forsterkere korrektive tilbakemeldinger hjemmearbeid og øvelser

36 Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

37 Effektivitet av SFT Problem: Generalisering av ferdigheter

38 Psychosocial interventions Family interventions Social Skills Training (SST) Individual Placement and Support (IPS)

39 «It s monday! Go to work!»

40 IPS Støttet arbeid (supported employment) Place-then-train i stedet for train-then-place Retnignslinjer (Bond, 2004): valig lønnet arbeid individuelle preferanser komme kvikt i gang tidsubegrenset støtte

41 Effektivitet av IPS Bedre enn andre tilnærminger til å finne arbeid chi 2 = 13.24, p < 0.001(Killackey et al., 2008) EQOLISE trial: 55% vs 28% (Burns et al., 2007; Knapp et al., 2013) Færre sykehusinnleggelser (p<.05) (Knapp et al., 2007) Noen funn kan tyde på at IPS har større effekt i kombinasjon med kognitiv trening og SFT (Dixon et al., 2009; Kreyenbuhl et al., 2009; Nordentoft et al., 2013)

42 Psykoselidelser Positive symptomer Emosjonell e Sosial fungering Negative problemer Arbeid/sk symptomer Fysisk ole Livskvalitet Desorganisert helse Daglig fungering Kognitive svikt

43 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

44 Sensorimotoriske Sensoriske: persepsjon, psykomotorikk TPT Fingertapping Pegboard Fingertuppskriving

45

46 Oppmerksomhet Hastighet: Digit Symbol, Trailmaking A, Stroop farger, Stroop ord Fokusert: Tallhukommelse forlengs Selektiv: Tallhukommelse med distraktor Utholdende: CPT

47

48 Hukommelse Arbeidshukommelse: Tallhukommelse baklengs, Bokstav-Tallsekvensering Innlæring: CVLT Retensjon: CVLT utsatt minne Gjenkjenning: CVLT gjenkjenning

49 Eksekutive funksjoner Planlegging-utprøving-evaluering-korrigering: WCST, BADS, Tower-tester, Verbal flyt Mental fleksibilitet/set-shifting: Stroop Word Color, Traimaking B

50 Test: trailmakingtest A: hastighet B: eksekutiv funksjon: fleksibilitet, interferens

51 Nevropsykologi Nevropsykologi er en tilpasset vitenskap om atferdsmessige uttrykk for hjernedysfunksjon (Lezak, 1995)

52 Eksekutive funksjoner?

53 Mulige konsekvenser fungerer med litt nedsatt tempo må bruke mer tid til innlæring av ny kunnskap vansker med å koordinere flere ting på en gang vansker med selvkorrigering, endring av planen vansker med å komme i gang selv glemmer avtaler, virker demotivert

54 Strooptest: interferens

55 Nevropsykologiske metoder: Tester som ofte brukes ved psykose

56

57 Kognitive funksjoner funksjonsområder: sensorimotoriske funksjoner oppmerksomhet hukommelse eksekutiv funksjon

58 Sensoriske/sensorimotoriske funksjoner sanseapparatet motorikk

59 Oppmerksomhet (år)våkenhet, bevissthet aktivitetsnivå (eng. activity rate; tempo) konsentrasjon

60 Konsentrasjon konsentrasjon: fokusert oppmerksomhet selektiv oppmerksomhet delt oppmerksomhet vedvarende oppmerksomhet

61 Hukommelse arbeidshukommelse visuell hukommelse auditiv hukommelse verbal hukommelse

62 Eksekutive funksjoner planlegging, kontrollering og utføring av sammensatte ytre og indre handlinger planlegge komme i gang korrigere, undertrykke irrelevante responser koordinere flere ideer eller operasjoner avslutte

63 Kognitive problemer ved psykoser nevropsykologiske avvik utgjør en egen dimensjon ved psykoselidelser avvikene er stort sett stabile; noe forbedring på noen områder de første årene avvik tilstede allerede før sykdomsstart familiemedlemmer dysfunksjon utvikler seg uavhengig av nivå på symptomer, både positive og negative; som en egen dimensjon

64 So what? nevropskologi av betydning i jakten på etiologi nevropsykologi av betydning for fungering nevropsykologi av betydning for tilrettelegging av behandling og rehabilitering

65

66

67 en finner også i TIPS empirisk støtte til ideen om at nevropsykologiske avvik oppstår tidlig; før manifestasjon av overte symptomer i TIPS går særlig arbeidshukommelse og verbal hukommelse igjen billedteknikker i andre studier finner også nevrobiologiske korrelater til nevropsykologiske avvik; mer spesifikke ved første episode, mer diffuse etter hvert

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84 hvorfor nevropsykologi ved psykoser nevropsykologiske svikt er sentrale (Kraepelin: Dementis Praecox) nevropsykologiske svikt er blant de første sykdomsmanifestasjonene nevropsykologiske svikt henger nært sammen med fungering i dagliglivet og livskvalitet

85

86

87

88 funn fra TIPS 3 publiserte artikler

89 funn fra TIPS Neurocognitive dimensions characterising patients with first-episode psychosis Friis, Sundet, Rund, Vaglum & McGlashan British Journal of Psychiatry, 181 (suppl.),2002

90 funn fra TIPS faktoranalyse N= 219 pasienter testet innen tre måneder, eller ved remisjon CVLT, BM, FT, WCST, COWA, TMT, DSDT, CPT-IP

91 funn fra TIPS 5 nevropsykologiske dimensjoner: arbeidshukommelse verbal læring/verbal hukommelse hastighet eksekutiv funksjon impulsivitet BM og TMT bidro ikke

92 funn fra TIPS menn hadde høyere hastighet enn kvinner antall år med utdanning hang sammen med arbeidshukommelse impusivitet: kan ha hengt sammen med andre ting. Pasienter var både langsommere og hadde flere falske alarmer på CPT en normgruppa. skårene på alle dimensjoner (unntatt hasighet) uavhengige av kjønn, alder, GAF, symptomnivå og diagnose

93 funn fra TIPS Neurocognitive Dysfunction in First-Episode Psychosis: Correlates with Symptoms, Premorbid Adjustment, and Duration of Untreated Psyhosis Rund, Melle, Friis, Larsen, Midbøe, Opjordsmoen, Simonsen, Vaglum, MvGlashan American Journal of Psychiatry, 161, 2004

94 funn fra TIPS N = 207 CVLT, BMT, FT, WCST, COWA, TMT, DSDT, CPI- IP

95

96 funn fra TIPS hovedfoki: sammenheng mellom DUP og nevropsykologisk fungering mellom premorbid fungering og nevropsykologisk fungering mellom symptomer og nevropsykologisk fungering

97 funn fra TIPS generelt: nedsatt fungering på alle de fem områder ved baseline menn høyere hastighet enn kvinner rus(mis)brukere høyere hastighet enn øvrige kvinner og venstrehendte bedre verbal hukommelse affektiv psykose: mer impulivitet

98 funn fra TIPS DUP: ingen sammenheng med nevropsykologisk fungering som mange andre studier internasjonalt, særlig nyere

99 funn fra TIPS premorbid skolefungering sammenheng med: IQ-estimat verbal hukommelse arbeidshukommelse premorbid sosial fungering: ingen

100 funn fra TIPS symptomnivå: ingen sammenheng med nevropykologisk fungering

101 funn fra TIPS The course of neurocognitive functioning in firstepisode psychosis and its relation to premorbid adjustment, duration to untreated psychosis, and relapse Rund, Melle, Friis, Johannessen, Larsen, Midbøe, Opjordsmoen, Simonsen, Vaglum, & McGlashan Schizophrenia Research 91 (2007)

102 funn fra TIPS longitudinell studie data 0, 1 og 2 år: N = 111 igjen samme testbatteri, samme 5 dimensjoner, + IQ-estimat

103 funn fra TIPS forløp nevropsykologisk fungering: forbedring arbeidshukommelse og verbal hukommelse ekstra uttalt for de med god premorbid skolefungering tendens til forbedring på andre områder også (særlig hastighet, for menn)

104 funn fra TIPS relasjon til premorbid fungering: relasjon mellom arbeidshukommelse, verbal hukommelse og premorbid skolefungering er dette trait? jo bedre fungering i utgangspunktet intellektuelt, jo mer forbedring over tid

105 funn fra TIPS relasjon mellom nevropsykologisk forløp og DUP: ingen altså: for forløpet nevropsykologisk sett har kort DUP ikke noe å si (ikke de første 2 årene i alle fall...)

106 funn fra TIPS tilbakefall: verbal hukommelse og arbeidshukommelse henger sammen med tilbakefall det første året

107 funn fra TIPS nevropsykologisk fungering er en stort sett stabil, DUP-uavhengig dimensjon ved psykoselidelser, som sannsynligvis oppstår før manifestasjon av andre symptomer og som stort sett (med unntak av i noen grad negative -) utgjør sitt eget domene

108 Wenche prøver å overtale folk til å bli med på nevropsykologisk testing