Eksamen PSYC Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl (3 timer)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer)"

Transkript

1 Eksamen PSYC Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl (3 timer) Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse. Bakgrunn: Pasienten er en 20 år gammel mann, bor hjemme hos begge foreldre, hadde kjæreste for inntil 3 måneder siden. Han er aktiv ishockey-spiller på høyt nivå. Går siste året på videregående skole (toppidrettsgymnas). Har nå vært sykemeldt fra aktiv idrett i 6 måneder. Aktuell sykehistorie: Under ishockeykamp i utlandet for ca. et halvt år siden ble han tidlig i kampen kraftig taklet av motspiller og falt i isen. Slo bakhodet kraftig (hadde hjelm), usikkert om han var kortvarig bevisstløs, kom seg raskt på beina med hjelp fra medspillere. Ble satt på benken, forbigående uvel og kvalm. Ga etter hvert beskjed om at han følte seg OK og ble satt inn på banen på slutten av kampen. Ble pånytt taklet kraftig av motspiller, slo med stor kraft høyre side av hodet mot isen. Bevisstløs ca. 1 minutt, hadde amnesi for de siste 15 minuttene før skaden. Ble hjulpet av banen, lagt i garderoben og tilsett av lagets fysioterapeut. Var forvirret, opplevde kraftig hodepine, kvalme og svimmelhet. Fikk smertestillende, ikke innlagt sykehus eller tilsett av lege. Reiste hjem med laget dagen etter, fortsatt plaget av hodepine, kvalme og svimmelhet. Oppsøkte fastlegen 2 dager etter hjemkomst, fortsatt plaget av hodepine og svimmelhet. Blir sykemeldt, fastlegen henviser til MR av hodet. MR viser ingen patologiske forhold. Plagene vedvarer og pasienten følges tett opp av fastlegen. Ved kontroll hos fastlegen 6 mnd. etter skaden er tilstanden noe bedret, men han sliter fortsatt med hodepine og svimmelhet, i tillegg opplyser han at han er sensitiv for lys- og lydinntrykk, blir sliten og uvel av å se på TV/PC, klarer ikke å lese over lengre tid, opplever nedsatt konsentrasjonsevne og økt glemsomhet, er trettbar og sover mye. I den orienterende samtalen forteller han at han fortsatt ikke er tilbake i aktiv idrett/trening. Deltar i skoleundervisningen, men er bekymret for avsluttende eksamen. Har tidligere fått middels karakterer (gjennomsnitt på 4) i teoretiske fag, men at det har gått dårligere på de siste prøvene. Han har fortsatt har mye hodepine, merker nedsatt evne til å konsentrere seg over tid, glemmer mye og blir fort sliten av mental og fysisk aktivitet. I tillegg fortsatt sensitiv for lyd/lys. Støy og mange inntrykk utløser lett hodepine, er derfor blitt mindre sosial. Opplever at han blir lettere frustrert og er mer irritabel enn tidligere. Lurer på om han bør droppe russefeiringen. Han er svært motivert for å komme tilbake som aktiv ishockeyspiller, og ønsker å kombinere ishockeykarriere med studier innen økonomi/markedsføring. Tidligere sykdom/skader: Forteller om minst tre hendelser med kraftig slag mot hodet de siste fire årene i forbindelse med ishockeykamper og trening. To ganger skal han ha vært svært kortvarig bevisstløs og tilsett av legevakt, oppfattet som kraftige hjernerystelser. Har imidlertid ikke merket noen følgetilstander av disse episodene. Ellers ingen somatiske sykdommer. Ingen tidligere psykiske plager. Forteller at han alltid har vært aktiv (av andre blitt betegnet som «hyper»), men har aldri fått noen diagnose eller hatt spesiell oppfølging i skolen. Han samarbeider godt, gir god kontakt. Oppgir at dagsformen er OK. Tar instruksjoner greit, er godt motivert. Framstår som prestasjonsorientert og er noe utålmodig/impulsiv i testsituasjonen.

2 Besvar følgende spørsmål: 1. Hva vil du særlig vektlegge å spørre om i anamneseopptaket? 2. Beskriv testresultatene/testprofilen, inkl. selvrapportert symptombelastning (SCL-90). a. Er testresultatene forenlige med nedsatt kognitiv funksjon på hjerneorganisk grunnlag? b. Hvis ja, hva begrunner du dette med? Hvilke skader/mekanismer kan forklare tilstanden? Hvilke alternative forklaringer er rimelige? 3. Hva vil du vektlegge i tilbakemeldingssamtale med pasienten? Hvilke råd vil du gi? 4. Hva vil du særlig vektlegge i rapport til fastlegen? OBS: Profilarket skal ikke leveres sammen med besvarelsen.

3 Testresultater: Estimerte IQ-indekser (på grunnlag av WAIS IV): Verbal forståelse: 98 Perseptuell organisering: 106 Arbeidsminne: 81 Prosesseringshastighet: 75 WAIS IV deltester (skalerte skårer). Informasjon: 10 Ordforståelse: 9 Likheter: 10 Terningmønster: 12 Matriser: 12 Puslespill: 11 Tallhukommelse: 6 Koding: 5 Grooved pegboard: Dominant hånd (høyre): T=55 Ikke-dominant hånd (venstre): T=52 Trail Making Test (TMT): Tallrekkefølger: T=43 Bokstavrekkefølge: T=40 Tall- Bokstav Veksling: T=35 Color Word (Stroop- test): Fargebenevning: T=43 Lesehastighet: T= 45 Farge-Ord Interferens: T=32 Farge-Ord Veksling: T=34 California Verbal Learning Test (CVLT-II). Innlæring (4, 6, 9, 10, 12): T=40 Utsatt minne (10 av 16 ord): T=45. Gjenkjenning (14 korrekt gjenkjente, 3 falske positive): T=40. Tvungen gjenkjenning = 16 av 16 Rey Complex Figure Figure Test. Kopiering: 36 av 36 mulige poeng = >16. prosentil (men fragmentert kopiering med svak organisering/strategi) Utsatt minne: T=30 Wisconsin Card Sorting Test. Antall kategorier: 5 ( prosentil) Perseverative responser: T=35 Failure to maintain set (FMS): 3 ( prosentil). Paced Auditory Serial Addition Test (PASAT): T=30 Test of Memory Malingering (TOMM): 1. forsøk: 43 av 50, 2. forsøk 48 av 50. Symptom Check List 90 (SCL-90): Han skårer over klinisk grenseverdi på tvangssymptomer (OCD-skalaen). Ellers rapporteres en del søvnvansker, noe tendens til uro/bekymringer, og økt irritabilitet.

4 Sensorveiledning: Besvarelsen på spørsmål 2 gis større vekt enn besvarelsene på 1, 3 og 4 i den totale vurderingen. Spørsmål 1: Noen ting som er spesielt viktige å få informasjon i tillegg til de vanlige anamneseopplysningene: - Premorbid funksjon mht. skoleprestasjoner, atferd og sosial fungering (jfr. informasjon om «hyper») - Kartlegge de tidligere tilfellene av hjernerystelse, med tanke på effekten av gjentatte lett hodetraumer. - Endring i funksjonsnivå (karakterer) etter siste skaden - Endring i atferd, emosjonell og sosial fungering etter siste skade (er bruddet med kjæresten relatert til dette?) - Medisiner (smertestillende) og alkohol/rus Spørsmål 2: - Kommentere på symptomvaliditet (TOMM, CVLT tungen gjenkjenning). - Estimere premorbid funksjon (anamnestiske opplysninger, Verbal og perseptuell indeks på WAIS-IV) - Definere cuf-off for hva som defineres som klart avvikende (lavområdet). 1 ½ SD, 2 SD? Begrunne hvorfor man velger det man velger. - Relativt konsistent svake resultater knyttet til oppmerksomhet/arbeidsminne, eksekutive funksjoner og enkelte aspekter ved psykomot. tempo/prosesseringshastighet. - Lett nedsatt verbal innlæring (betinget av nedsatt oppmerksomhet/minnespenn?) - Nedsatt ikke-språklig gjenkalling (betinget av svak strategi/organisering ved kopiering av Reyfigur?) - Språklig kognisjon, visuo-spatial kognisjon og finmotorisk tempo/koordinasjon innen midte normalområdet. - Ingen lateraliserte utfall. - SCL-90: Høy OCD-indeks er mest sannsynlig indikasjon på kognitive plager. Økt irritabilitet. Spørsmål 2a: - Hovedproblemstillingen i oppgaven er om det foreligger er påvisbar kognitiv reduksjon som følge av en lett hodeskade (alvorlig hjernerystelse) og hvorvidt pasientens historie med gjentatte alvorlige hjernerystelser øker sannsynligheten for å utvikle nevropsykologiske følgetilstander. - Testprofilen er forenlig ned lett nedsatt kognitiv funksjon på sannsynlig hjerneorganisk grunnlag. - Alternativt hvis man konkluderer med at det ikke er nedsatt kognitiv funksjon på hjerneorganisk grunnlag må alternativ forklaring sannsynliggjøres og begrunnes på en overbevisende måte.

5 Spørsmål 2b: - Gjentatte alvorlige hjernerystelser (kumulativ effekt av lette hodetraumer) - Fall i funksjonsnivå. - Post-commotielt syndrom? Flere andre, ikke-kognitive symptomer/plager, er forenlig med dette. - Ikke påvist hjerneskade (MR), men det kan ikke utelukkes f.eks. aksonale skader. - Alternative forklaringer: ADHD-problematikk (jfr. «hyper» som barn)? Men han har klart seg rimelig godt på skolen, ikke hatt behov for/eller fått spesiell oppfølging. Spørsmål 3: - Presentere både gode resultater (vektlegge ressursene) og hvilke funksjoner som er redusert. - Samsvar med egen opplevelse/subjektive plager? - Relatere til hans sykehistorie med gjentatte hjernerystelser. - Problematisere risikoen ved å fortsette som ishockeyspiller. Anbefale å ta pause/slutte? - Hvordan klare avsluttende eksamen på VGS? Droppe enkelte fag? - Hvordan tilrettelegge hverdagen for optimal fungering? Studieteknikk? Kompensere. Ta hensyn til nedsatt mental kapasitet? - Søke hjelp hos studieveileder/ppt? - Forestående russefeiring (inkl. bruk av alkohol)? Spørsmål 4: - Konkludere mht. resultatene fra undersøkelsen - Behov for oppfølging, henvise til skolehelsetjenesten/ppt - Vurdere risikoen med å fortsette som aktiv ishockeyspiller (i saken anbefalte fastlegen pasienten sterkt å slutte) - Følge utviklingen tett, henvise til oppfølgende nevropsykologisk us. om f.eks. 1 år.

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske

Detaljer

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.

Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er

Detaljer

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, våren 2016 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 19. april, kl. 09.00 (3 timer)

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, våren 2016 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 19. april, kl. 09.00 (3 timer) Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, våren 2016 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 19. april, kl. 09.00 (3 timer) Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS

NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS NEVROPSYKOLOGISK UTREDNING AV FREMMEDSPRÅKLIGE FRA PRAKSIS Hvem er vi? Nevropsykolog og logoped som jobber på Habilitering for barn og voksne, UNN Harstad. Vi er absolutt ikke eksperter, men gjør så godt

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Siri Weider Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 02.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

WISC III og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer

WISC III og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer og de eldste ungdommene: praktiske erfaringer TEKST Tor Herman Andreassen PUBLISERT 1. mai 2006 I Tidsskriftet nr 6 i 2005 var det et innlegg fra Dag Øyvind Engen Nilsen, Assessio og et intervju med Bjørn

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt?

4. Hva er viktig å legge vekt på i en førerkortvurdering ved mistanke om kognitiv svikt? Eksamensoppgaver PSYPRO4605 vår 2019 Besvar 3 av 5 oppgaver. Karakter: bestått/ikke bestått. 1. Utredning av autisme hos barn og unge: Hva bør inngå i en utredning av autisme hos barn og unge? Både generelle

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie

Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Lette hodeskader, CT og kliniske MR funn: En prospektiv MR studie Overlege Cathrine Einarsen Avd. for ervervet hjerneskade Klinikk for fys.med og rehab St. Olavs hospital Institutt for nevromedisin og

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 7. juni 2017 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 klinisk psykologi - nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Sissel Gravråkmo Tlf.: 92 63 80 77 Eksamensdato: 1. desember 2016 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt: Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Heidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no

Heidi Tessand, psykolog Hjelper n. Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Heidi Tessand, psykolog Hjelper n Ski Kommune Se blogg og linker på www.psykologforeningen.no Et tverrfaglig team som tilbyr lett tilgjengelig li psykisk k helsehjelp til b&u&fam. 0-20 i Ski kommune Lokalisert

Detaljer

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Vent på gangen til du hører startsignalet. STASJONER GITT PÅ OSKE FOR IIAB, VÅR 2016 STUDENTINSTRUKSJONER (Forbehold om endring av tekst og innhold dersom oppgavene blir redigert) STASJON 1 Hanne Olsen er en 55 år gammel kvinne. Hun kommer til

Detaljer

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål

De vanligste kognitive testene. Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål De vanligste kognitive testene Peter Bekkhus-Wetterberg, overlege Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avd OUS Ullevål Mini Mental Status Enkelt screeningtest for kognitiv svikt Brukt i hele verden Alle typer

Detaljer

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Om førerkort. Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Om førerkort Ungdomssamling 28.08.13 Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF. Hvem kan kjøre bil? I Norge er det ingen som har lov til å kjøre bil alene før man er 18 år.

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Kognitiv Rehabilitering

Kognitiv Rehabilitering Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00)

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B. 24. Mai Kl (16.00) NTNU Det medisinske fakultet Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B 24. Mai 2012 Sensurfrist: 14.juni 2012 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 37 sider inklusive forsiden Total poengsum er 100.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014

ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.

Detaljer

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader

Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Har du slått hodet ditt? Informasjon til BARN om lette hodeskader Dette heftet er oversatt og bearbeidet av prosjektdeltakerne i prosjektet Eleven med ervervet hjerneskade ved Øverby kompetansesenter etter

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2375* - 30.10.1995. ULYKKE - Årsakssammenheng - Bevisbyrde. Under en flytur fikk

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner,

Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Hvorfor er det viktig å utrede pasientens kognitive funksjon? Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner, 20.05.14 2 Lettvint svar? Det er bedre å være haulaus enn rådlaus

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern

Detaljer

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network

BRAIN Bipolar Research And Innovation Network Autobiographical Memory Interview-Short Form McElhiney et al. Columbia University, Norsk oversettelse: H. Schøyen og U. Kessler DEL 1: FAMILIEMEDLEM Til intervjueren: Begynn denne delen av intervjuet ved

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Ole Kristian Storli og Einar Tryti Ole Kristian Storli og Einar Tryti Vernepleier 193 cm høy Klarer ikke å sove hvis han drikker kaffe Psykolog 178 cm høy Klarer ikke å drikke kaffe hvis han sover Presentere hvorfor det er viktig med grundig

Detaljer

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen 1 God kommunikasjon i den kliniske hverdagen Delgado, 2014 Tonje Lundeby MSc, PhD, Forsker ved Regional kompetansetjeneste for lindrende behandling HSØ og administrativ leder av European Palliative Care

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Psykisk utviklingshemming og førerkort Psykisk utviklingshemming og førerkort Kan personer med diagnose psykisk utviklingshemming ta førerkort? Nye helsekrav for førerkort Nye helsekrav gjeldende fra 01.10.2016 Forskrift om førerkort. Tilgjengelig

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4074 Skole- og opplæringspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Karl Jacobsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF

Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF Martin Matre Psykolog Sunnaas Sykehus HF martin.matre@sunnaas.no Innhold Hva er kognisjon og hva menes med kognitive endringer? Ulike typer kognitive vansker (og hva man kan gjøre for å få det bedre).

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD

Side 1 av 25 MED4500-1_H16_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 1 av 25 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H16_ORD Side 2 av 25 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H16_ORD Del 1: Ørjan er en 28 år gammel student som studerer samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV

Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV Kapittel 5 Sammenfatning av endringer fra WAIS-III til WAIS-IV Mål for revideringen Dette kapittelet beskriver endringene som er gjort fra WAIS-III til WAIS-IV. Revideringen er basert på nesten 70 års

Detaljer

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO

FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO FASTLEGENS ROLLE I OPPFØLGING AV TRAUMATISERTE ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER DR. TERJE BLIX LIE ATLAS MEDISINSKE SENTER DRONNINGENSGT 40, 0154 OSLO MIN BAKGRUNN: ALLMENNPRAKTISERENDE LEGE i Oslo sentrum siden

Detaljer

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse: KARTLEGGING AV PASIENTER MED BARN (utarbeidet av barneansvarlige på PSYH) Skjemaet skal fylles ut av pasientansvarlig behandler (PAB) Skjemaet utfylt av: Dato:.. Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:..

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Fordypningsområde: NP: Klinikk for nevropsykologi. PSYC6300 Praktikum. Vår 2010 hjemmeeksamen 7 dager

Fordypningsområde: NP: Klinikk for nevropsykologi. PSYC6300 Praktikum. Vår 2010 hjemmeeksamen 7 dager PSYKOLOGISK INSTITUTT Fordypningsområde: NP: Klinikk for nevropsykologi PSYC6300 Praktikum Vår 2010 hjemmeeksamen 7 dager Utlevering: Tirsdag 11. mai kl. 09:00 Innlevering: Onsdag 19. mai kl. innen kl.

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen Hvorfor? Initiativ fra brukerorganisasjonene foreldre vil! Habiliteringen (Norge): barna følges opp

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære:

SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Når syk: Hemisfære: SINIS En sercening av enkelte nevropsykologiske utfall hos hjerneslagpasienter. Navn: Født: Testperson: Adresse: Når syk: Hemisfære: Skår 1. Kan ikke utføre testen. 2. Kan delvis. 3. Kan. Dato: Dato: Be

Detaljer

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? *

Hos begge foreldre. 8. Hvor gammel var du første gang du fikk problemer med kropp, vekt og/ eller spising? * BAKGRUNNSOPPLYSNINGER Under 15 år E-post: norspis@nlsh.no Pasientdata Navn ødselsnr. (11 siffer) i Skjemaet inneholder spørsmål om bakgrunnsopplysninger. Vi ber deg om å svare på spørsmålene så godt du

Detaljer

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Roger Hagen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 01. juni 08. juni 2017 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer