Skolens rå dgivning i utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolens rå dgivning i utvikling"

Transkript

1 Skolens rå dgivning i utvikling Råpport frå konferånse på Lillehåmmer 12. måi 2015 Arrangør: Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer Torild Schulstok og Må rten Kåe Påulsen

2 Innhold SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING 3 2. OPPSUMMERING FAGLIGE INNLEGG 3 3. OPPSUMMERING FRA TORGKAFÉEN TEMAER OG POENGER SOM ER MEST SENTRALE Å TA MED VIDERE 5 ORGANISERE, STYRE OG LEDE RÅDGIVNINGEN I SKOLEN 5 SPRÅK OG VIRKELIGHETSOPPFATNINGER 6 UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING TEMAER OG POENGER SOM IKKE ER BELYST GODT NOK 7 ORGANISERE, STYRE OG LEDE RÅDGIVNINGEN I SKOLEN 7 SPRÅK OG VIRKELIGHETSOPPFATNINGER 8 UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING ANDRE KOMMENTARER 8 4. DELTAKEREVALUERING 9 1

3 Sammendrag Når skolens rådgivning settes i fokus på en dagskonferanse blir det tydelig hvor komplekst og sammensatt rådgivningsfeltet er. På konferansen: Skolens rådgivning i utvikling 12. mai 2015, var fem innledere invitert for å fylle hver sin del i en større helhet. Mens Halvor Gillund Knudsen fra Utdanningsdirektoratet framhevet grunnopplæringens mandat og rådgivnings plass i denne, redegjorde forskeren Trond Buland, NTNU for status og sentrale utviklingsområder. Rie Thomsen, DPU utdypet og klargjorde ulike aspekter ved karrierebegrepet og profesjonalisering av veiledningen i et europeisk perspektiv. Kjersti Johannessen og Jorun Løvold fra Oslo kommune bidro med kunnskap om hvordan kommuner kan arbeide med å utvikle rådgivningen ved skolene i en kommune. Zelmerlööw og Lindblom ga eksempler på hvordan Skolverket arbeider for å heve kompetansen i studie- og yrkesveiledning i svenske skoler. Samtalene i torgkafeen og deltakerevalueringen viste at innlederne tok opp temaer som engasjerte. Det var gjennomgående tilbakemeldinger om at møtepunkter for å diskutere skolens rådgivning er viktige og bør følges opp med nye samlinger. Poenger som ble trukket frem som viktige å ta med videre, var særskilt knyttet til: Organisasjon, styring og ledelse av skolens rådgivning, både lokalt og nasjonalt. På lokalt plan poengteres betydningen av en sterk skoleeier og skolelederrolle som tydeliggjør rådgivning som hele skolens oppgave, ikke bare ansvar. Rådgiverrollen må stadig redefineres for å henge med i samfunnsutviklingen og det må legges til rette for en bevisst og gjennomtenkt arbeidsdeling mellom rådgiver og skolens øvrige personell. Videre må det arbeides enda mer systematisk med nettverksarbeid ut over skolen, spesielt mot arbeidslivet. På nasjonalt nivå er det viktig at innsatser fra aktørene som bidrar inn i skolerådgivningens område, blir bedre koordinert. For å unngå fragmentering og stor grad av ujevn kvalitet i kommunene, etterlyste flere deltakere mer spesifikke og samordnede føringer fra sentralt hold, og at det jobbes for å øke rådgivningsressursen. Språk og virkelighetsoppfatninger. Vi lever med et mangfold av begreper som rådgivning, karriereveiledning, sosialpedagogisk rådgivnig, matching, karriere, frafall, bortvalg, karrierevalg, karrierelæring m.m. Et slikt mangfold utfordrer kommunikasjonen mellom ulike aktører som handler og samhandler i rådgivningsfeltet. Det er også en utfordring å skape gode norske oversettelser av engelske faguttrykk og innspill. Utdanning og kompetanseutvikling. Profesjonalisering av rådgiveren er oppfattet som et viktig tema, som bør følges opp med utvikling av rådgivningsfaglig kompetanse hos skoleeiere, skoleledere og kontaktlærere. Skolens arbeid med elevenes karrierekompetanse bør inn som tema både i lærerutdanningen og på rektorskolen. Kompetansekrav til rådgivere, tydelige læreplanmål og en mindre teoretisk rådgivningsutdanning ble etterlyst av noen deltakere. 2

4 1. Innledning 12. mai 2015 arrangerte Utdanningsdirektoratet dagskonferansen «Skolens rådgivning i utvikling» på Lillehammer. Formålet var å sette rådgivingen i grunnopplæringen på dagsorden ved å gi sentrale aktører en mulighet til å utveksle oppfatninger av status, utviklingstrekk, utfordringer og gode løsninger Totalt samlet konferansen 115 deltakere. Deltakerne besto av representanter fra sentrale nasjonale aktører 1 og et utvalg representanter fra praksisfeltet i fylkene. Konferansen var todelt og besto av en relativ stor input del hvor innledere fra skolemyndigheter, fra fag og forskning og fra praksisfeltet bidro med innspill og perspektiver. Deretter ble det arrangert en torgkafe som ga deltakerne anledning til refleksjon og samtale i mindre grupper og til å komme med tilbakemeldinger og innspill til nasjonale myndigheter. I denne rapporten beskrives og sammenfattes innhold og diskusjoner som kom frem. Først oppsummeres innledernes hovedpoenger. Deretter presenteres synspunkter og innspill fra torgkafeen. Til slutt redegjøres det kort for resultater fra deltakerevalueringen som ble sendt ut i etterkant av konferansen. 2. Oppsummering faglige innlegg Halvor Gillund Knudsen fra Utdanningsdirektoratet satte rammer for dagen ved å fokusere grunnopplæringens mandat og rådgivningens plass i denne, elevenes rett til rådgivning og hvordan rådgivning tilbys elevene. Han viste til rådgivningens oppgave i å fremme skolens formål ved å hjelpe elevene til å «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» (Opplæringslova 1). Rådgivingens oppgave og grunnlag er dermed uløselig forbundet med skolens samlede mandat, som er mangesidig og komplekst og skal favne alle elever. Trond Buland fra NTNU tok opp status og utviklingsområder for rådgivningen i skolen. Han viste til at mye er bra med skolens rådgivning. Blant annet har rådgivere i løpet av de siste årene fått mer formell kompetanse. Det jobbes godt i mange sammenhenger med å etablere nødvendige nettverk og samarbeidsrelasjoner. Flere skoler er på vei mot å gjøre rådgivning til hele skolens ansvarsoppgave, ikke minst gjennom fagene utdanningsvalg og prosjekt til fordypning. Opprettelsen av karrieresentrene i de fleste av landets fylker har også gitt skolerådgivningen et løft. Likevel står rådgivningsfeltet fortsatt overfor en rekke utfordringer knyttet til ledelse og organisering, kompetanse og forståelse av rådgiverrollen. Skolens rådgivning er tett forbundet med store samfunnsmessige utfordringer knyttet til frafall, omvalg og feilvalg i vgo og høyere 1 Nasjonale aktører i denne sammenheng var: Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfolddirektoratet, Nasjonalt organ for kompetansepolitikk (VOX), Senter for IKT i utdanning, Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU), Universitets- og høgskolesektoren og Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG). Elevorganisasjonen var også invitert. 3

5 utdanning og til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Videre påvirkes rådgivningsfeltet av noen grad av mangel på samsvar mellom arbeidslivets behov for arbeidskraft og de unges individuelle valg. Mange elever, lærere og foreldre har mangelfull kunnskap om dagens komplekse arbeidsliv. Det er behov for rådgivningskompetanse ikke bare hos rådgivere, men også hos skolens øvrige personell. Sosialpedagogisk rådgivning er et område som nå trenger et kompetanseløft. En sterkere forankring av rådgivningsfaglige oppgaver hos skoleledelsen etterlyses fortsatt mange steder. Faget utdanningsvalg trenger et kollektivt kvalitetsløft og det er fortsatt behov for flere og mer stabile møteplasser mellom for eksempel skole og arbeidsliv. En oppfatning om rådgivning som tidstyv som stjeler tid fra fag, er også en utfordring for utviklingen av feltet. Rie Thomsen fra Danmarks pedagogiske universitet fokuserte rådgivning i et bredt og livslangt perspektiv. Hun bidro særskilt med perspektiver på rådgivning gjennom en utforskning av karrierebegrepet og karrierelæring som fenomen. På den måten fikk hun fram en interesse for å gå ut over et fokus på elevenes valg til å se rådgivningen som en prosess som understøtter elevens karrierekompetanse i en bredere forstand. God rådgivning skal gi elevene mulighet til å utvikle seg selv, utforske livet, se og skape muligheter i utdannelse og arbeid, gjøre valg og iverksette disse. Videre bidro hun med perspektiver på hva slags kompetanse en slik forståelse forutsetter, og hva dette innebærer for profesjonalisme og veiledningsfaglighet hos rådgiveren og på den enkelte skolen hvor rådgiverne jobber. Thomsens innlegg ble dermed et bidrag til å konkretisere utviklingsområder som Buland argumenterte for. Kjersti Holm Johannessen og Jorunn G. Løvold fra Oslo kommune presenterte prosjektet Rådgivning i Osloskolen (RiO) som fokuserer på rådgivning som skoleutvikling. De viste hvordan aksjonslæringsprosjekter gjennom et skoleår utvikler kompetanse hos deltakerne i prosjektet, samtidig som det bedrer kvaliteten på rådgivningen ved den enkelte skole. Erfaringene fra arbeidet med fem årlige RiO-prosjekter så langt har identifisert en rekke suksesskriterier for at slike aksjonslæringsprosjekter skal bli vellykkede. Prosjektene må forankres godt på skolene, både hos rektor, mellomledere og blant lærere. Forankringen må gjøres synlig i den enkelte skoles gjeldene planverk og ta utgangspunkt i lokale behov og utfordringer. Det er viktig å formulere høye ambisjoner for arbeidet, samtidig som lista må legges lavt for å sette i gang. Å jobbe mot en felles bevissthet omkring hva som er utfordringene utgjør første steg. Samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående opplæring utgjør et sentralt omdreiningspunkt. Mikaela Zelmerlööw og Jan Lindblom fra Skolverket i Sverige tok utgangspunkt i betydningen av vel underbygde valg. De ga en oversikt over politiske føringer og forvaltningen av veiledningen av elevene i skolene i Sverige. Videre redegjorde de for systemet for utdanning av veiledere i Sverige. De gikk inn på hvilke initiativ Skolverket i Sverige hadde tatt for å forbedre kvaliteten på veiledningen. Et av deres temaer som ble tatt opp i torgsamtalene, var en utdanningspakke som Skolverket hadde laget. Formålet med denne var å få til utvikling i skolen, på rådgivingsområdet. Det inkluderte arbeidsgrupper som hovedsakelig besto av lærere, men kunne også i omfatte skoleledere, studie- og 4

6 yrkesveiledere. Arbeidsgruppen utarbeidet og gjennomførte undervisningsopplegg mellom to samlingsdager. De mottok profesjonell veiledning på utarbeidelsen og gjennomføringen av opplegget. Gruppen kunne dra nytte av læremidler som Skoleverket hadde utviklet. 3. Oppsummering fra torgkaféen Deltakerne på torgkaféen ble fordelt på 15 ulike kafebord. De ble stilt følgende hovedspørsmål: 1. Hvilke tema/poenger fra dagen opplever dere som mest sentrale å ta med videre? 2. Er det noen tema/poenger som ikke har blitt belyst godt nok i løpet av dagen? I så fall hvilke? De skriftlige referatene fra hvert kafebord er rike på ideer, synspunkter og refleksjoner. Noen av disse er formidlet i utsagn som inneholder ord og uttrykk som kan være uklare og/eller flertydige. I referatet som følger, har vi valgt å beholde ordlyden i utsagnene. I den videre framstillingen oppsummerer vi noen hovedpunkter organisert i følgende temaer: Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Språk og virkelighetsoppfatninger Utdanning og kompetanseutvikling 3.1. Temaer og poenger som er mest sentrale å ta med videre Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Sentrale poenger rundt organisasjon og ledelse som ble reflektert i torgsamtalene kan vi relatere til Bulands beskrivelse av utfordringer for skolens rådgivning. Spesielt kom det frem synspunkter på: 1) behov for en sterkere skoleeierrolle, 2) behov for mer stabile nettverk, 3) behov for bevisst arbeidsdeling, 4) behov for kompetanse for flere enn rådgiverne, 5) behov for økning i rådgiverressursen og 6) utfordringer knyttet til samordning av elevtjenester. En sterkere skoleeierrolle ble reflektert i synspunkter om at forankring og involvering av skoleeier og skoleleder er avgjørende for å lykkes med rådgivningen. Det ble framhevet at skoleeier må presse skoleledelsen på rådgivning som hele skolens ansvar og oppgave. I tillegg er det nødvendig at vi begynner å se hele skolens oppgaver, i stedet for bare ansvaret. Kan dette tydeliggjøres? Hva ligger i forskjellen i fokus på hele skolens ansvar versus oppgave? Arbeidslivet bør bli en enda mer systematisk samarbeidspartner i rådgivningen slik at barn og unge får mulighet til å møte personer i en bred variasjon av yrkesfunksjoner og roller. Kontaktlærere må sterkere inn i prosessen med utdannings- og yrkesvalg og dermed bidra i en bevisst arbeidsdeling. Det må legges til rette for at lærerne, ikke bare rådgivere, har god kjennskap til muligheter i yrkesfagene. Det kom også fram synspunkter om at staten bør øke ressursene til rådgivningen, ikke minst for at skolen skal være bedre i stand til å møte problemene knyttet til frafall. Det ble vist til eksempelet fra Sverige som hadde regnet på kostnader og innsparing ved innsatser mot utdannings- og yrkesrådgivning. Utregningen viste at det var lønnsomt å investere i 5

7 rådgivningstjenester. Videre ble det sett som viktig å styrke tilgangen til rådgivningsressursen gjennom måten å organisere, tilrettelegge og prioritere den på. Det kan blant annet skje ved å timeplanlegge mer av ressursen. En følge ville være at tid ble frigjort til å gi elevene karriereveiledning. Det var også en tro på et teamarbeid mellom rådgivere kunne frigjøre tid til veiledning. Prioritering er aktuelt i situasjoner hvor bruk av tid på elever som trenger mye oppfølging kommer i motsetning til at rådgivningen er en rett som alle elever har. Samordning av elevtjenester ble reflektert i oppfatninger om at innsatser fra nasjonalt hold må koordineres bedre. Dette for å møte problemer knyttet til elevers situasjon i forhold til helse, sosial tilhørighet, karrierelæring og valg. Det kom frem synspunkter i tråd med Thomsens innspill om karrierelæring og at rådgivningen må fokusere på læring, opplevelse, deling av erfaringer og tid til refleksjon, for å skape de gode valgene. Flere lot seg inspirere av RiO i hvordan de konkret jobber med å få hele skolen med i rådgivningen. Det ble poengtert at det var vesentlig med konkrete verktøy. Videre ble det positivt trukket fram hvordan RiO jobber overfor hele skolen og på den måten skaper et fellesskap som gir grunnlag for at aktører får lik forståelse. RiO har sett det som viktig å forankre prosjektet i ledelsen og følger opp med å ha rektoren som en sentral aktør i arbeidet. Konferansedeltakerne framhevet RiO prosjektet som et eksempel på et prosjekt som omdanner politikk til praksis. Det ble gitt en oppfordring til Udir om å spre prosjektideen til flere fylker. Andre så at det var mye i RiO som var nytt og som de kunne plukke fra. Samtidig presiserer flere at prosjektet ikke nødvendigvis er direkte overførbart til sine skoler. Språk og virkelighetsoppfatninger Buland trakk fram forskjellen mellom valgkompetanse og det konkrete valget. Thomsen framhever karrierelæring og karrierekompetanse. Med henvisning til disse oppfatningene ble språk og virkelighetsoppfatninger diskutert og reflektert i samtalene. Det var flere diskusjoner om bruk av karrierevalg til forskjell fra karrierelæring. Flere deltakere foretrakk å fokusere på læring framfor valg. Det er sett på som en utfordring å skape gode norske oversettelser på engelske faguttrykk. Eksempler er career management skills (CMS). Utdanning og kompetanseutvikling Thomsen argumenterte i sitt innlegg for en profesjonalisering av veiledningen. Buland framhevet betydningen av å heve kompetansen hos flere rådgivere. Johannessen og Løvold viste hvordan RiO prosjektet ga kompetanseutvikling for personer, grupper og skoler. Læreprosessen skjer gjennom aksjonslæring og samlinger for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene i prosjektet innebærer en måte å arbeide med rådgivningen på for den enkelte rådgiver, lærer eller leder, gruppe og skole som helhet. Zelmerlööw og Lindblom fra Skolverket presenterte en utdanningspakke om inneholder en utvikling av undervisningsopplegg i arbeidsgrupper med to samlingsdager og profesjonell veiledning mellom samlingene. Med bakgrunn i disse temaene kom det fram refleksjoner i torgsamtalene hvor deltakerne tok opp rådgiveres kompetanse og rådgiverutdanningen. En stemme tok utgangspunkt i at 6

8 rådgivere arbeider opp mot lærerkollegiet for å gjøre det i stand til å møte elevens behov for informasjon og håndtering av usikkerhet i valg av videregående utdanning. Rådgivere erfarer at både kolleger, foresatte og elever opplever at valgmulighetene etter videregående skole er bedre med utdanningsretninger som sikrer generell studiekompetanse. Mange rådgivere mener dette ikke stemmer. De framhever et valgmulighetene er større ved å velge yrkesfag. Det kom frem synspunkt om at rådgiverutdanningen må profesjonaliseres slik at opplæringen inneholder ledelse av prosesser og kompetanse på koordinering av skolens arbeid med rådgivning Temaer og poenger som ikke er belyst godt nok Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Et tema som ble trukket fram var sammenhengen mellom tiltak og satsinger fra nasjonalt nivå. En erfaring var at det blir lett veldig fragmenterte innsatser ute lokalt. Det ble etterlyst bedre koordinering på nasjonalt nivå. Det ble også etterlyst mer spesifikke føringer fra sentralt hold, i særlig grad knyttet til kvalitetskrav. Kanskje er for mye overlatt til kommuner, fylker og karrieresentre. Dette skal ikke blokkere mulighetene for å ha lokale og regionale løsninger. Det kom frem et ønske om at Udir skal si noe mer om videre prosess etter denne samlingen. Det gjelder blant annet hvordan rådgivningsnettverket kan ledes og koordineres bedre slik at aktivitet og felles retning sikres. Det ble pekt på hvordan geografiske forhold kan påvirke ressurser i utdanningsvalg og dermed tilbudet som elevene får. Hva kan gjøres for å sikre at det ikke blir så store forskjeller? Et tema som ble foreslått mer belyst var rådgiverens utfordring med å kommunisere til ledelsen hva veiledningen skal være og hvilket veiledningssyn skolen skal ha. En problemstilling som ble reist var: Hvordan kan rådgiver ta dette opp med autoritet? I temaet relasjoner til eleven og foresatt var det et ønske om å få følgende momenter bedre belyst: Erfaringer og kompetanse som grunnlag for karrierelæring betinger at elevene blir tilført erfaringer de ikke nødvendigvis tenker på selv, eller har fra sine liv. De trenger rollemodeller og praksiserfaring mer enn informasjon. Gi større fokus på valgsituasjoner her og nå for elevene, enn hva de skal med karrierevalg i fremtiden. Eksempler på tilnærminger er valg mellom fritidsaktiviteter. Hvordan få økt elevmedvirkning og bygge gode relasjoner til foresatte? Hvordan få diskutert utdannings- og yrkesvalg i lys av lokalsamfunnet med både elever og foresatte? Hvordan veilede flerspråklige elever med sterke foreldrekrav? Et tema som ble ønsket bedre belyst var hvordan vi kan vi heve statusen for rådgivning. Lønn ble foreslått som et virkemiddel. Udir ble sett som en viktig bidragsyter. Flere ga uttrykk for at utgangspunktet for samlingen var fint. De startet med bredden i rådgivningen. De opplevde at det ble mer og mer fokus på utdannings- og yrkesrådgiving utover dagen. Det førte til et savn av den sosialpedagogiske rådgivningen. 7

9 Språk og virkelighetsoppfatninger Flere synspunkter kom fram om hvordan språk og virkelighetsoppfatninger påvirker forståelsen av rådgivning og som deltakere ønsker ytterligere belyst. Begrepsforvirringen er en utfordring i kommunikasjonen mellom aktører som rådgivningen angår. Som et eksempel ble det vist til næringslivets forståelse av «matching». Hvordan samsvarer dette med en moderne forståelse av «karriere»? Kanskje vil det ta opp mot 10 år før «den nye forståelsen av karriere» vil være innarbeidet? Videre ble det hevdet at skolene i stor grad bruker karriereveiledning som begrep nå. Det kom frem et synspunkt på at «rådgiving ga mye feil konnotasjoner». Sosialpedagogisk rådgivning som begrep ble sett på som et enda større problem, siden elevene ikke vet hva det er. Det var en oppfatning at det var viktig å være bevisst på begrepene. Det ble vist til Rie Thomsens innlegg hvor hun gikk bort fra å tenke «frafall» til å tenke «bortvalg» og «nye muligheter». En problemstilling som ble reist, var: Hvordan kan vi snakke opp yrkesutdanninger i landet? Flere hadde gjerne hørt mer om ideer som ble presentert i innledningene. Det gjaldt spesielt ideene om veiledning i fellesskap og holdningsarbeid overfor grupper. Flere så det som en utfordring å få skolen som helhet med på disse ideene. En gruppe ønsket mer fra det danske perspektivet om rådgiving for livet, psykisk helse og det å inkludere andre aktører når det gjelder hele menneskets behov. Utdanning og kompetanseutvikling Det kom fram synspunkter på at profesjonalisering av rådgiveren er et viktig tema. Likeledes at rådgiverutdanningen er for teoretisk. Det ble sett på som en utfordring å gi skoleledere og skoleeiere kompetanse om rådgivning slik at de tar sitt lederansvar. Det ble sett på som en utfordring å skolere skoleledere og lærere i rådgivningens styring, organisering av ledelse. Skolens arbeid med elevenes karrierekompetanse bør inn både i lærerutdanningen (som læringsmål) og på rektorskolen (som skoleutvikling). Det kom fram en tydelig oppfordring til Udir om å arbeide med kompetansekrav til rådgivere 2 og tydelige læreplanmål Andre kommentarer En kommentar var at elevperspektivet manglet. En oppfordring til arrangør var å sørge for å invitere elevorganisasjonen 3 til slike samlinger. Det er viktig å få deres stemme, men også viktig at de forstår hva rådgivningen dreier seg om og hva utfordringene er. 2 Udir har utarbeidet veiledende kompetansekrav og kriterier på rådgivningsfeltet. 3 Elevorganisasjonen var invitert til konferansen, men ingen der fra hadde mulighet til å delta. 8

10 Faget Utdanningsvalg var det behov for å høre mer om. Det var interesse for å få informasjon om hva som skjer med ny læreplan, blant annet om det blir karakter i faget. Andre temaer som enkelte personer gjerne ville høre om var Partnerskap for karriereveiledning, veiledning av minoritetsspråklige, veiledning på nett og motivering av elever som ikke får første valget sitt innfridd. 4. Deltakerevaluering I etterkant av konferansen ble det sendt ut et evalueringsskjema via questback hvor deltakerne ble bedt om å vurdere noen påstander og gi innspill i åpne kommentarfelt. Svarprosenten ble på 74 %. Påstanden: «Samlingen ga viktige innspill til videre utvikling av rådgivingen i grunnopplæringen» gav følgende resultat: 100% 90% 80% 76.3% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 21.1% 0.0% 0.0% 2.6% 0.0% Uenig 2 Delvis uenig 3 Hverken eller 4 Delvis enig 5 Enig 6 Vet ikke/ikke relevant Den samme positive skåren fikk også påstandene «Samlingen bidro til å synliggjøre rådgivingen som en viktig del av grunnopplæringen» og «Samlingen ga nyttige perspektiver på rådgivingen i skolen». Om påstanden: «Det er behov for å samle aktørene på feltet igjen, ved en senere anledning.» svarte hele 95.9 % av respondentene JA. På spørsmål om hvilke aktører på rådgivingsfeltet som var savnet på konferansen, ble følgende nevnt: elevorganisasjon, arbeidslivsrepresentanter, skoleeiere og 9

11 fylkesutdanningssjefer med myndighet til å beslutte. NAFO og FUG 4. Partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Respondentene hadde også mulighet til å kommentere i åpne felter og til slutt presenteres noen eksempler på kommentarer som gikk igjen: - Variert og fint program, bra blanding av praktikere, forskere og offentlige myndigheter - Det sosialpedagogiske aspektet ved rådgiverrollen manglet. Mer balanse mellom yrkesfaglig og sosialpedagogisk rådgivning. - Kanskje burde innholdet i konferansen vært det samme, men fordelt på to dager? Da ville det også blitt tid til faglig refleksjon etter foredragene. - Veldig bra og VIKTIG konferanse! Bra at fagfeltet endelig settes på dagsorden! - Gode forelesere. Fint å treffe kolleger fra andre skoler/ fylker. En ny samling bør ha mer tid til diskusjoner i grupper - Veldig innholdsrik og effektiv konferanse med mye utbytte - Bør arrangeres slik konferanse minst en gang pr. år. 4 FUG var representert på konferansen 10

12

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET

RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET RÅDGIVERROLLEN TIDSTYV ELLER GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Presentasjon Utdanningsforbundet 16.01.2015 Siri Mordal SINTEF Trond Buland - NTNU PROSJEKTET - PROBLEMSTILLINGER «Belyse rådgivernes rolle og oppfatninger

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Skolens rådgivning på vei mot framtida?

Skolens rådgivning på vei mot framtida? Skolens rådgivning på vei mot framtida? Trond Buland SINTEF Teknologi og samfunn Gruppe for skole- og utdanningsforskning Lillehammer 16.11.2010 Teknologi og samfunn 1 Evaluering av skolens rådgivning

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik

Rådgivning. Nasjonale føringer. 10. november 2010. Lussi Steinum og Birgit Leirvik Rådgivning Nasjonale føringer 10. november 2010 Lussi Steinum og Birgit Leirvik Hva skal vi si noe om? Skolens samfunnsoppgave og rådgivningens funksjon i skolen De siste forskriftsendringene Nye statlige

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen.

Utdannings- og yrkesrådgivning. Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Utdannings- og yrkesrådgivning Hele skolens ansvar...? Et framtidsrettet blikk på karrieresenterets rolle i samarbeidet med grunnopplæringen. Oddmar N. Sjåvik, Karriereveileder ved Karrieresenteret i Rana,

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

CMS hva er det og hvorfor er det relevant?

CMS hva er det og hvorfor er det relevant? CMS hva er det og hvorfor er det relevant? Rådgiverkonferansen 2013 Oppland Tonje F. Gravås Seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox CMS? Hvorfor drive med karriereveiledning? Hva skal

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm

Utdanningsvalg. Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Utdanningsvalg Hva betyr det som fag i utviklingen av egen karriere? Hamar 2013, Jon Espen Palm Målet med økta finne noen svar Hvilken betydning har faget i dag? Nye tanker om karriereveiledning (CMS):

Detaljer

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING

HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING HVORDAN KAN KARRIERE- VEILEDNING BIDRA TIL ØKT GJENNOM- FØRING En fylkesdialog om rådgivning mellom Ny GIVprosjektledere i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland og Sør- Trøndelag

Detaljer

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning

Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Utdanningsvalg i Troms: Mellom logistikk og forskning Trond Svendsen, rådgiver Hansnes skole, Karlsøy kommune Torill Sommerlund, skolefaglig rådgiver Tromsø kommune Hindre frafall i videregående opplæring

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND

KRISTNE FRISKOLERS FORBUND KRISTNE FRISKOLERS FORBUND Storgt. 10 B, 0155 Oslo Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 31.10.2008 Høring om retten til nødvendig rådgiving og kompetanse for rådgivere Kristne Friskolers

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten

Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten Kartlegging og evaluering av sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og oppfølgingstjenesten 2009-2011 Formål -skal gi dokumentert kunnskap om praksis og kvalitet innenfor de tre rådgivningsformene

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Veivisere til utdanning og arbeidsliv Velkommen! Sarpsborgnettverket Veivisere til utdanning og arbeidsliv Om organisering og samarbeid om karriereveiledning i Sarpsborg side 1 Den norske modellen Fra barnehage til arbeidsliv Barnehage Grunnskole

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» OM UNGDOMS VALG OG SKOLENS RÅDGIVNING Skolelederkonferansen Ledelse og kvalitet i skolen Hell 5. februar 2015 Trond Buland, NTNU PLU Evaluering

Detaljer

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange

Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling. Ingjerd Lorange Nasjonal koordinering av karriereveiledning i Norge profesjonalisering og kompetanseutvikling Ingjerd Lorange Agenda Organisering nasjonalt - Nasjonal enhet for karriereveieledning Organisering lokalt

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet

Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Kompetansesamarbeid mellom grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet Mitt innlegg Verdal videregående skole Generasjon Y Dagens samarbeid innen yrkes- og karrierevalg Framtidig samarbeid Fakta

Detaljer

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox

Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox Rådgiverkoordinatorsamling Bodø 27.-28 januar 2015 Tonje Gravås, Nasjonal enhet for karrierevieledning, Vox KD BLD ASD Nasjonal koordineringsgruppe for karriereveiledning Nasjonalt forum for karriereveiledning

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring?

Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Hvordan kan karriereveiledning bidra til økt gjennomføring? Nasjonal konferanse Ny Giv Overgangsprosjektet 12.-13. september Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning, Vox Livslangt perspektiv

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Karriereveiledning for innvandrere

Karriereveiledning for innvandrere Karriereveiledning for innvandrere - Karriereveiledningen viste meg vei. Jeg visste ikke hvilke kanaler og muligheter som fantes, og det gjorde at jeg ikke kom i gang før. De ga meg troen på at jeg kunne

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Karriereveiledning og sosialpedagogikk

Karriereveiledning og sosialpedagogikk -Ein tydeleg medspelar Karriereveiledning og sosialpedagogikk Rose Mari Skarset Fagsamling hos Fylkesmannen 8. mai 2014 Gjennomføring videregående opplæring 2007-kullet 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008

Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Realfagsatsingen Ny tiltaksplan 2007/2008 Moria-erklæringen særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. Arbeidslivet Matematikksenteret

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet

Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen. Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Karriereutvikling og karriereveiledning i forandring 10.11.15 Hilde Kjendalen Bygge jenters mot/ frimodighet med karriereveiledning i klasserommet Mitt regnestykke: Jeg rakk sjelden opp handa på Porsgrunn

Detaljer

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012

Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv. Øystein Neegaard, 14.05.2012 Nasjonale prøver et skoleeierperspektiv Øystein Neegaard, 14.05.2012 1 Hva er nasjonale prøver? Om nasjonale prøver på Udir Resultata skal brukast av skolar og skoleeigarar som grunnlag for ei kvalitetsutvikling

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018

BEDRE LÆRING. Strategiplan 2014-2018 BEDRE LÆRING Strategiplan 2014-2018 INNHOLD 1. Forord 2. Skoleeierrollen 3. Skolen i samfunnet 4. Profesjonell skoleledelse 5. Profesjonell undervisning 6. Profesjonell fag- og yrkesopplæring 7. Videreføring

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring 30.januar 2015 Ramme for økta: 1. Informere om «Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» 2. Redegjøre for nye oppgaver og erfaringer 3. Diskutere

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV

HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV - brobygger mellom skole og arbeidsliv Tore August Bauer-Nilsen 2013 HVEM ER HSA? Et interkommunalt samarbeid om utviklingsarbeid i skolen mellom syv kommuner. Bokn, Haugesund,

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer