TILSYNSRAPPORT. N O R S K F O T T E R A P E U T S K O L E A S O r g. n r

Transkript

1 Vår saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/3554 Deres referanse: Norsk Fotterapeutskole AS ved styrets leder Ægirsvei KRISTIANSAND S TILSYNSRAPPORT N O R S K F O T T E R A P E U T S K O L E A S O r g. n r T E M A F O R T I L S Y N E T : S K O L E N S Ø K O N O M I F O R V A L T N I N G

2 Side 2 av 35 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Norsk Fotterapeutskole AS Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak reglement og praksis Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger betalinger fra elever og foreldre Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Annen virksomhet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav til regnskapet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Anvendelsen av statstilskudd og skolepenger Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 34

3 Side 3 av 35 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Norsk Fotterapeutskole AS, i perioden fra og med 7. september 2010 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Private aktører er betrodd oppgaven med å forestå barn og unge opplæring, som et alternativ til den offentlige skolen. Skoler godkjent etter privatskoleloven er i all hovedsak finansiert gjennom statstilskudd og skolepenger. Lovgiver har imidlertid stilt krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal benyttes; nærmere bestemt at alle midlene skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette innebærer blant annet et forbud mot kommersiell drift av private skoler, og krav om at kostnader som pådras har relevans for skolevirksomheten og ligger innen for rammen av markedspris. At det føres tilsyn med private skolers økonomiforvaltning er forventet både fra lovgiver, Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonens side. Statsforvaltningen er forpliktet til å se til at Stortingets bevilgninger blir benyttet i samsvar med intensjonen, og dermed bidrar til en kvalitativt god skole og opplæring for elevene. Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: styret dets rettsgrunnlag og sammensetning, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 35 inntak - reglement og praksis, jf. privatskoleloven 3-1 beregning og innkreving av skolepenger, jf. privatskoleloven 6-2 drift eller eierskap til annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2 krav til regnskapet, jf. privatskoleloven 7-1 anvendelsen av tilskudd og skolepenger, jf. privatskoleloven 6-3 styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen, jf. privatskoleloven 5-2 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Norsk Fotterapeutskole AS ble åpnet gjennom brev 7. september Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 12. april I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten innen 29. april Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt noen tilbakemelding fra styret. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted - opplysninger gitt på telefon av tidligere styreleder Finn Arstad,

5 Side 5 av 35 Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 10.3 nedenfor.

6 Side 6 av 35 2 Kort om Norsk Fotterapeutskole AS Norsk Fotterapeutskole AS er lokalisert i Kristiansand kommune i Vest-Agder fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven og har derfor rett til statstilskudd og til å drive slik skole som privatskoleloven regulerer. I henhold til vedtak fra Utdanningsdirektoratet av 1. august 2007 er skolen per i dag godkjent for inntil 32 elever på utdanningsprogram for helse- og sosialfag på programområdene: Vg2 Fotterapi og ortopediteknikk Vg3 Fotterapi. Per 1. oktober 2010 hadde skolen til sammen 30 elever, fordelt på 2 trinn. Utdanningsdirektoratet har ikke tidligere ført tilsyn med skolen. Fylkesmannen i Vest-Agder førte tilsyn med skolen i 2008.

7 Side 7 av 35 3 Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse 3.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Noen av oppgavene som loven eksplisitt legger på styret kan ikke delegeres videre. I forvaltningspraksis er det understreket at kravet om et styre som fungerer som øverste ledelse og ansvarlige ved skolen her helt sentralt i privatskoleloven. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Norsk Fotterapeutskole er et aksjeselskap, så i dette tilsynet er det reglene i aksjeloven som er relevante. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Opplysninger fra skolen Skolen oppgir i brev til Utdanningsdirektoratet mottatt 29. september 2010 at styreleder for aksjeselskapet er Finn Arstad. Rektor/daglig leder oppgis å være Anne-Britt Graasvoll. Det opplyses dessuten at det finnes et eget skolestyre med en annen leder enn styreleder i aksjeselskapet. 2 Opplysninger fra Enhetsregisterert Utdanningsdirektoratet har hentet ut Registerutskrift fra Enhetsregisteret. Denne viser at et nytt styre i aksjeselskapet ble registrert 15. januar Styret består etter dette av Bård Lund Jonassen (styreleder) Hedda Velaug Løvland (styremedlem) to varamedlemmer Hedda Velaug Løvland er også registrert som daglig leder ved skolen. Opplysninger i Brønnøysundregistrene tilsier at det nå registrerte styret avløste et styre bestående av Finn Arstad, Anne Britt Grasvoll, Ingibjørg Aud Thoroddsdottir og Jens Graasvoll. 3 2 Oversikt over medlemmene i skolestyret finnes i Årsmelding 2009, Norsk Fotterapeutskole. 3 Opplysninger registrert i Foretaksregisteret 2. august 2004, kilde:

8 Side 8 av 35 Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styrets sammensetning er endret etter at tilsynet ble åpnet og skolen sendte dokumentasjon til Utdanningsdirektoratet. Norsk Fotterapeutskole AS sitt nåværende styre oppfyller kravene til oppnevning og sammensetning i aksjeloven. De fire styremedlemmene i aksjeselskapets styre utgjør dermed det øverste ansvarlige organet ved skolen etter privatskoleloven 5-1 første ledd. Det ser dessuten ut til å finnes et skolestyre ved Norsk Fotterapeutskole i tillegg til styret i aksjeselskapet. Medlemmene i skolestyret er ikke, og har heller ikke vært, medlemmer av aksjeselskapets styre. 4 Det er styret hos rettssubjektet som har godkjenning for drift av privatskole etter privatskoleloven, altså aksjeselskapet Norsk Fotterapeutskole AS, som er gjenstand for vurdering opp imot kravene i privatskoleloven 5-1 og 5-2 og andre steder i privatskoleloven eller forskrifter til denne der styret omtales. Skolestyret er derfor mindre relevant for Utdanningsdirektoratet i tilknytning til lovkravene som kontrolleres i dette tilsynet. Konklusjon Lovkravet i privatskoleloven 5-1 første ledd er oppfylt. Norsk Fotterapeutskole AS har et styre som er oppnevnt og sammensatt i henhold til aksjelovens regler. Dette styret skal fungere som skolens øverste organ i henhold til privatskoleloven. 4 Se Årsmelding 2009, Norsk Fotterapeutskole og oversikt over styringsorgan ved skolen.

9 Side 9 av 35 4 Inntak reglement og praksis 4.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet om kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

10 Side 10 av 35 Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglementet er ikke vedtatt av styret i Norsk Fotterapeutskole AS Skolen har sendt inn kopi av inntaksreglement for Norsk Fotterapeutskole. Det opplyses på selve reglementet at det er godkjent av skolestyret 11. september Protokoll fra styremøte samme dag bekrefter dette. 8 Utdanningsdirektoratet viser til det som er sagt i kapittel 3.2 ovenfor om at det er styret i aksjeselskapet som er det relevante styret sett opp imot kravene i privatskoleloven. Adgangen til å fastsette inntaksreglement kan ikke delegeres, jf. privatskoleloven 5-2 siste ledd. Referatet fra styremøtet 11. september 2008 viser at bare to (F. Arstad og A. B. Graasvoll) av styrets medlemmer var innkalt og tilstede på møtet. Det kan dessuten, på bakgrunn av innkallingen til møtet og referatet, synes som om disse to deltok på møtet i egenskap av å være henholdsvis regnskapsfører og rektor, og ikke som styremedlemmer. Etter aksjeloven 6-24 er styret bare beslutningsdyktig dersom mer enn halvparten av styremedlemmene er tilstede, eller i det minste har fått mulighet til å delta i styrebehandlingen. Innkallingen til styremøtet 11. september 2008 viser at bare halvparten av styremedlemmene ble kalt inn til møtet. Mer enn halvparten av styret ble altså ikke gitt anledning til å delta i styrebehandlingen, og styret var ikke beslutningsdyktig i møtet. Inntaksreglementet som ble fastsatt i møtet kan dermed ikke anses rettmessig vedtatt av styret i Norsk Fotterapeutskole AS. Skolen anses derfor ikke å ha et gyldig vedtatt inntaksreglement. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1 første punktum. 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ). 8 Se Referat fra styremøte på Norsk Fotterapeutskole

11 Side 11 av 35 Inntaksreglementets og søknadsskjemaets innhold Utdanningsdirektoratet har likevel kontrollert innholdet i inntaksreglementet og søknadsskjema som er sendt inn. Inntakskrav og prioriteringskriterier Av inntaksreglementet framgår det at skolen har hele landet som inntaksområde. Dette er i samsvar med privatskoleloven. Det framkommer imidlertid ikke av reglementet at det er et inntakskrav at søker har fullført grunnkurs i helse- og sosiale eller tilsvarende. Dette inntakskravet framgår derimot på skolens nettsted. 9 At inntaksreglementet ikke inneholder alle sentrale krav for inntak er i strid med privatskoleloven. Av reglementet framgår det hvordan søkere prioriteres ved inntak; Søkere med ungdomsrett prioriteres før voksne søkere. Voksne søkere med rett prioriteres i andre rekke. Prioriteringskriteriene er i samsvar med privatskolelovens rammer for dette. Utdanningsdirektoratet registrerer at skolen, i henhold til forskrift til privatskoleloven 11-1 har adgang til å ta inn voksne uten rett. Utdanningsdirektoratet antar at disse prioriteres etter voksne søkere med rett ettersom det ikke framkommer noe annet av inntaksreglementet. Søknadsfrist Inntaksreglementet oppgir ikke søknadsfrist. På skolens nettsted og i Elevhåndboken for Norsk Fotterapeutskole 2010 oppgis søknadsfrist til 1. mars. På nettstedet oppgis det at inntak skjer fortløpende dersom det er ledig plass. Det er uklart for Utdanningsdirektoratet om henvisningen til fortløpende inntak bare gjelder etter søknadsfristen, eller også før denne har utløpt. Kopi av brev datert 9. desember 2009 tilsier at søknadene samles opp til etter søknadsfristen er løpt ut og behandles samlet. Det er i strid med privatskoleloven at en fastsatt søknadsfrist ikke framgår av inntaksreglementet. Når skolen har en slik frist må det dessuten tydelig framgå om søknadene behandles fortløpende, og hva som er konsekvensen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker i forbindelse med søknad Ut fra søknadsskjema skolen har sendt inn er det klart at skolen ber søker om opplysninger som ikke er relevante for å vurdere om retten til inntak eller prioritering er oppfylt. Det er blant annet ikke relevant å etterspørre fødested, hjemstavnskommune og fylke, samt tidligere utdanning og praksis. 9 Kilde:

12 Side 12 av 35 Ut fra de inntakskrav og prioriteringskriterier som er oppstilt i inntaksreglementet vil det være tilstrekkelig å etterspørre søkers navn, adresse, fødselsdato samt kopi av vitnemål, karakterutskrift eller realkompetansebevis. Det søknadsskjema skolen har sendt kopi av er for øvrig ikke likt det som er tilgjengelig på skolens nettsted per mars Utdanningsdirektoratet registrerer at søknadsskjemaet på nettet krever enda mer unødig informasjon sett opp imot hva som er tilstrekkelig for å vurdere om inntakskrav og prioritering er oppfylt. Søknadsskjema(ene)s innhold er derfor i strid med privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementets tilgjengelighet for søkere Selve inntaksreglementet er ikke tilgjengelig på skolens nettsted. Derimot framkommer det på nettstedet informasjon som ikke samsvarer med inntaksreglementet. Dette er uheldig. Skolen har heller ikke i sin oversendelse av 23. september 2010 sannsynliggjort at selve inntaksreglementet på enkelt vis er tilgjengelig for potensielle søkere til skolen. Dette er i strid med privatskoleloven. Beslutninger om inntak eller avslag Skolen har framlagt kopi av to vedtak om tildeling av skoleplass og kopi eksempel på svarbrev ved avslag på inntak. Vedtakene om inntak er i tråd med kravene i privatskoleloven og forvaltningsloven. Eksempelteksten for avslag er ikke tilfredsstillende. For det første er det misvisende å henvise til privatskoleloven Det finnes ingen 11-1 i privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet antar at det er meningen å henvise til forskrift til privatskoleloven For det andre gis det i vedtaket ikke en konkret begrunnelse for avslaget. Dette er i strid med forvaltningsloven 24 og 25. Det er ikke tilstrekkelig å opplyse om at det kan bes om en begrunnelse. For det tredje er det uriktig når det opplyses at vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven 2. De rette paragrafene i forvaltningsloven er 28 (klageadgang) og 29 (klagefrist). Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har konstatert at Norsk Fotterapeutskole AS ikke har et inntaksreglement som er fastsatt av styret i aksjeselskapet. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 andre ledd og 3-1 første punktum. Dagens inntaksreglement og søknadsskjema har dessuten et innhold som er i strid med privatskoleloven 3-1.

13 Side 13 av 35 Eksempelteksten for avslag om inntak er heller ikke i samsvar med privatskoleloven og forvaltningsloven.

14 Side 14 av 35 5 Skolepenger betalinger fra elever og foreldre 5.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive tilsvarende offentlig skole. 10 Skolene kan kreve skolepenger av elever/foreldre I privatskoleloven 6-2 første ledd er det åpnet for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør per i dag kr 3 400,- for grunnskoler, og kr 4 500,- for videregående skoler per år, jf. forskrift til privatskoleloven Det er styret som skal fastsette størrelsen på skolepengene, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b). Beregning av maksimalt tillatte skolepenger Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), og de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. Ved de videregående skolene er det fastsatt egne tilskuddssatser for de ulike utdanningsprogrammene, og skolenes tilskudd beregnes ut i fra antall elever som deltar på det enkelte utdanningsprogram. Det kan være stor forskjell på tilskuddssatsene for de enkelte utdanningsprogrammene. Dette innebærer at skolepengene enten må ligge innenfor den laveste tilskuddssatsen for alle skolens elever, eller beregnes særskilt ut i fra tilskuddsgrunnlaget for det enkelte utdanningsprogram. Utregning av maksimalt tillatte skolepenger: Satsen for helse- og sosialfag var høsten 2010 kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag studiespesialisering kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 4 500,- = Maksimale skolepenger per elev per år kr ,- 10 Se for øvrig

15 Side 15 av 35 Egenandel for PC I tillegg til de ordinære skolepengene etter privatskoleloven 6-2 første ledd, har videregående skoler som organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene har bærbar pc, mulighet til å kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnadene med pc-en, jf. privatskoleloven 6-2 fjerde ledd og jf. forskrift til privatskoleloven 10-1a annet ledd. Egenandelen kan likevel ikke være høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde læremiddelstipendet fra Lånekassen. I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gi en tidsbegrenset dispensasjon til å kreve høyere skolepenger enn lovens utgangspunkt, jf. privatskoleloven 6-2 første ledd siste setning. Norsk Fotterapeutskole AS har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene, og eventuelt egenandel til pc. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må disse komme til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader. Gebyr for å søke plass er uansett ikke tillatt. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger ved Norsk Fotterapeutskole AS Norsk Fotterapeutskole AS krever skolepenger av sine elever. I brev til Utdanningsdirektoratet er oppgitt at skolepengene fra høsten 2010 er kr 9 750,- per semester. Dette utgjør ,- kr per skoleår. Denne summen samsvarer med informasjon på skolens nettsted. Elevene må betale et depositum på kr 1 000,- i forbindelse med aksept av skoleplassen. Dette beløpet kommer til fratrekk i skolepengene. I tillegg til den oppgitte summen for skolepenger må elevene betale kr 2 000,- for klinikkantrekk. 11 Dette innebærer at elever ved skolen samlet sett har utgifter knyttet til skolen på kr ,- per skoleår. Dette ligger innenfor rammen av hva skolen kan kreve i betaling fra elevene, jf. privatskoleloven 6-2.

16 Side 16 av 35 Styret i Norsk Fotterapeutskole AS har ikke fastsatt skolepengene Det opplyses i brevet fra skolen at skolepengesatsen er fastsatt av skolestyret. Dette framkommer også av referat fra styremøte på Norsk Fotterapeutskole 15. september Utdanningsdirektoratet viser til det som er sagt i kapittel 3.2 ovenfor om at det er styret i aksjeselskapet som er det relevante styret sett opp imot kravene i privatskoleloven. Adgangen til å fastsette størrelsen på skolepengene kan ikke delegeres, jf. privatskoleloven 5-2 siste ledd. Referatet fra styremøtet viser at bare to av styrets medlemmer var tilstede på møtet. Det kan dessuten, på bakgrunn av innkallingen til møtet og referatet, synes som om disse to deltok på møtet i egenskap av å være henholdsvis regnskapsfører og rektor, og ikke som styremedlemmer. Etter aksjeloven 6-24 er styret bare beslutningsdyktig dersom mer enn halvparten av styremedlemmene er tilstede, eller i det minste har fått mulighet til å delta i styrebehandlingen. Innkallingen til styremøtet 15. september 2010 viser ikke konkret hvem som ble innkalt til styremøtet. Basert på øvrige innkallinger og referater fra styremøter i perioden legger Utdanningsdirektoratet til grunn at de to resterende styremedlemmene ikke ble kalt inn til møtet. Mer enn halvparten av styret ble dermed ikke gitt anledning til å delta i styrebehandlingen, og styret var ikke beslutningsdyktig i møtet. Skolepengesatsen som ble fastsatt i møtet kan dermed ikke anses rettmessig vedtatt av styret i Norsk Fotterapeutskole AS. Dette er i strid med privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b). Oppsummering og konklusjon Norsk Fotterapeutskole AS krever en samlet betaling fra sine elever som er innenfor rammen av det privatskoleloven 6-2 og forskrift til denne tillater. Skolepengenes størrelse er imidlertid ikke fastsatt av styret. Dette er i strid med privatskoleloven. 11 Kilde: Kopi av vedtak om inntak, datert

17 Side 17 av 35 6 Annen virksomhet 6.1 Rettslige krav Private skoler skal bare drive skolevirksomhet forbud mot annen virksomhet Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. 12 Lovgiver har altså lagt til grunn at private skoler med rett til statstilskudd først og fremst skal drive skole. Tillatt annen virksomhet I lovteksten åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Tilbudet om skolefritidsordning, internat og tjenesteboliger er imidlertid begrenset til skolens egne elever og ansatte. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomheter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Norsk Fotterapeutskole AS har ingen slik særskilt godkjenning. Ikke tillatt annen virksomhet Andre virksomheter enn de som tillates etter lovteksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Dette innebærer for eksempel at en privat skole godkjent etter privatskoleloven ikke har anledning til å drive barnehage eller eie en slik virksomhet. Annen virksomhet skal drives i selvstendige rettsubjekter, og dette skal ikke være eid av skolen. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Elevene ved Norsk Fotterapeutskole AS utfører fotterapeutiske behandlinger mot betaling, i regi av skolen. Av saldobalansen for 2009 framgår det at inntekten fra elevbehandlinger (konto 3120 behandlinger) i 2009 var på kr ,-. Tidligere styreleder og tidligere rektor har i et eget brev redegjort for denne virksomheten. 13 I brevet framgår det at en vesentlig del av elevenes utdanning er praktisk opplæring i fotterapi gjennom utførelse av fotterapeutiske behandlinger. Dette skjer i skolens egne øvingslokaler, hvor elevene mottar pasienter/kunder. Elevene utfører behandlinger på disse pasientene/kundene mot 12 Se Ot. prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova, kapittel Brev fra Finn Arstad og Anne Britt Graasvoll, 28. oktober 2010.

18 Side 18 av 35 betaling. Skolens lærere veileder elevene underveis i behandlingen, og godkjenner elevens arbeid. Ordningen er også ment å styrke utdanningen innen faget bedriftslære. Norsk Fotterapeutskole AS skal følge læreplan FOT2-01 (fotterapi og ortopediteknikk) og FOT3-01 (fotterapi). 14 At elevene får praktisk erfaring og opplæring i utføring av fotterapeutiske behandlinger ligger innenfor hva som er formålstjenlig for å oppfylle kravene i disse læreplanene. Slik praksis er også vanlig ved andre skoler som tilbyr samme program. I læreplanen for Vg3 er et av programområdene yrkesutøving. I dette inngår bedriftsetablering. Kompetansemålene i læreplanen tilknyttet dette er blant annet å planlegge etablering av egen bedrift og budsjett- og regnskapsføring. At opplæring i dette oppnås gjennom at elevene faktisk er med og driver en klinikk på skolen må også anses som formålstjenlig for å oppfylle disse kravene i læreplanen. Inntektene som genereres fra elevbehandlingene er relativt store. I 2009 utgjorde de 14 prosent av skolens samlede inntekter. Utdanningsdirektoratet anser imidlertid ikke omfanget av de behandlingene som elevene gjennomfører som mer enn det som er nødvendig for å få den opplæring i faget som læreplanene forutsetter. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet konkluderer på bakgrunn av dette med at elevbehandlingene på Norsk Fotterapeutskole AS både ut fra sin karakter og sitt omfang er å regne som en del av skolevirksomheten, og således i samsvar med privatskoleloven FOT2-01; FOT3-01;

19 Side 19 av 35 7 Krav til regnskapet 7.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal føre regnskap i samsvar med regnskapsloven og bokføringsloven Privatskoleloven 7-1 stiller krav til at private skoler som mottar statstilskudd skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisjonsloven. I tillegg er det særskilte krav til skolenes regnskapsførsel i økonomiforskriften. 15 Formålet med disse kravene i privatskoleloven er å tilrettelegge for en effektiv kontroll med at skolen bruker det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med loven og forutsetningene for godkjenningen. Alle relevante transaksjoner for skolevirksomheten skal inn i regnskapet Regnskapet skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. I den grad skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2, kan regnskapet inneholde inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten. Ved skoler som driver slik annen virksomhet skal skoledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene, og transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Krav om særskilte noter til årsregnskapet Økonomiforskriften 4 krever at årsregnskapet inneholder noter som gir opplysninger om: a) Offentlige finansieringskilder: Noten skal opplyse om hvem som har ytt midlene, og hva som var formålet med ytelsen. Både statlige og eventuelle kommunale tilskudd er omfattet. b) Skolepengesatsene: Noten skal opplyse om hvilke skolepengesatser skolen opererer med, inkludert ev. rabatter. Det skal opplyses om hvilken sats som er brukt per elev, og ikke en angivelse av det totale beløpet skolen har krevd i skolepenger. c) Ev. investeringsfond: Notene skal opplyse om formålet til et ev. investeringsfond og hvordan grunnlaget for fondsavsetningen er regnet ut. Dersom skolen har benyttet fondsmidler i regnskapsåret skal noten opplyse om hva midlene ble benyttet til. Dette gjelder selv om fondsmidlene er benyttet til noe annet enn det som opprinnelig var planlagt. 15 Forskrift 19.desember 2006 nr om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter privatskolelova (økonomiforskriften)

20 Side 20 av 35 d) Avdelingsvis fordeling av fellesutgifter med annen virksomhet: Skoler som driver annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2, skal i note opplyse om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter. Det skal også opplyses om hva som ligger til grunn for fordelingen mellom avdelingene, hvilken fordelingsnøkkel som er benyttet og grunnlaget for denne. Årsregnskap skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni hvert år Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal uoppfordret sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret, jf. økonomiforskriften 3 tredje ledd. Dersom skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2 første ledd annet og tredje punktum, plikter skolen også å sende inn avdelingsregnskap. I økonomiforskriften 16 presiseres det at revisjon av skolens regnskap skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har ved kontrollen av kravene til regnskap og regnskapsføring tatt utgangspunkt i årsregnskapet for Regnskaper fra 2007, 2008 og har tjent som illustrasjon for å belyse om 2009-regnskapet er representativt. Salgsinntekter - inntekter fra skolepenger og pasientbehandlinger Utfra årsregnskapet for 2009 kan det leses at Norsk Fotterapeutskole AS i 2009 hadde ,- kr i salgsinntekter. Av note 6 til regnskapet framkommer det at av dette er ,- kr støtte fra staten. Dette beløpet stemmer overens med Utdanningsdirektoratets oppgjørsbrev for Statstilskuddet utgjør imidlertid bare en del av salgsinntektene. Verken årsregnskapet for 2008, 2009 eller 2010 spesifiserer andre inntektskilder enn statstilskuddet. Tidligere styreleder Finn Arstad har per telefon 5. november 2011 bekreftet at salgsinntekter i årsregnskapet inkluderer både skolepenger fra elevene og inntekter fra klinikken (elevbehandlinger). Inntektene fra disse to kildene kan gjenfinnes og tallfestes i saldobalansen for 2007 til 2009, men inntektskildene og de totale inntektene er ikke tatt med videre i årsregnskapet. At inntekter fra skolepenger og elevbehandlinger ikke framkommer tydelig av årsregnskapet anses å være i strid med kravet om at regnskapet skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Oppfyllelse av notekravene Årsregnskapet for 2007 viser sats for skolepengene i note 6. Siden 2008 har imidlertid årsregnskapene manglet slike opplysninger i note. Dette er i strid med økonomiforskriften Årsregnskap for 2010 er hentet fra Brønnøysundregistrene