TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Børre Martinsen Vår dato: Vår referanse: /2933 Deres dato: Deres referanse: Briskeby videregående skole AS ved styrets leder Ringeriksveien Lier TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolens økonomiforvaltning Briskeby videregående skole AS Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 16 1 Innledning Tema for tilsynet: skolens økonomiforvaltning Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Briskeby videregående skole AS Skolepenger Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Konklusjon Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Konklusjon Annen virksomhet enn skoledrift Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Konklusjon Styrets ansvar for forsvarlig økonomi - og regnskapsforvaltning Rettslige krav Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger Konklusjon Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang

3 Side 3 av 16 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elev tall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, ett erprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Briskeby videregående skole AS, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 28. april 2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: skolens økonomiforvaltning Private aktører er betrodd oppgaven med å stå for barn og unges opplæring, som et alternativ til den offentlige skolen. Skoler godkjent etter privatskoleloven er i all hovedsak finans iert gjennom statstilskudd og skolepenger. Lovgiver har imidlertid stilt krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal benyttes; nærmere bestemt at alle midlene skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette innebærer blant annet et forbud mot kommersiell drift av private skoler, og krav om at kostnader som pådras har relevans for skolevirksomheten og ligger innen for rammen av markedspris. At det føres tilsyn med private skolers økonomiforvaltning er forventet både fra lovgiver, Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonens side. Statsforvaltningen er forpliktet til å se til at Stortingets bevilgninger blir benyttet i samsvar med intensjonen, og dermed bidrar til en kvalitativt god skole og opplæring for elevene. Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: beregning og innkreving av skole penger, jf. privatskoleloven 6-2 anvendelsen av tilskudd og skolepenger, jf. privatsko leloven 6-3 drift eller eierskap til annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2 styrets ansvar knyttet til skolens økonomi - og regnskaps forvaltning, jf. privatskolel oven 5-2 andre ledd bokstav f

4 Side 4 av Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Briskeby vide regående skole AS ble åpnet gjennom brev 28. april Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 15. januar I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ik ke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste orga n etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasj on fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor.

5 Side 5 av 16 2 Kort om Briskeby videregående skole AS Briskeby videregående skole AS er lokalisert i Lier kommune i Buskerud fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav f. Skolen er godkjent for 54 elever fordelt på forskjellige utdanningsprogram. Skolen ble godkjent under privatskoleloven i Skolen eies av HLF Briskeby Kompetansesenter AS. Utdanningsdirektoratet har ikke tid ligere ført tilsyn med skolen.

6 Side 6 av 16 3 Skolepenger 3.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. pri vatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive offentlig skole (se for øvrig -til -private -skoler/ ). Skole med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede kan ikke kreve skolepenger av elever/foreldre I Innst. O. nr. 86 ( ) framgår det at private skoler som er godkjent for særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever (psl. 2-1 andre ledd bokstav f) som hovedregel ikke skal kunne kreve skolepenger av elevene. I særskilte tilfeller kan skoler få dispensasjon fra dette. Briskeby videregående skole AS har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at sko len ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen krever ikke skolepenger eller andre former for betaling fra elever og foreldre. 3.3 Konklusjon Skolen krever ikke skolepenger ut over det som er tillatt etter privatskoleloven 6-2.

7 Side 7 av 16 4 Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode 4.1 Rettslige krav Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Loven stiller strenge krav til privatskolenes bruk av skolepenger og statstilskudd; midlene skal i sin helhet komme elevene til gode. Hovedbestemmelsen om anvendelse av statsstøtte og elevpenger er privatskoleloven 6-3: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode.dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deir a nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Med nærstående menes i privatskoleloven fysiske og juridiske personer som står i et særskilt tilknyt ningsforhold til skolen. Dette vil typisk være eiere til skolen (både enkeltindivider og selskaper), ansatte ved skolen, styremedlemmer og personer som er i nær slekt eller lignende personer i de nevnte kategoriene. Ut fra formålsbetraktninger sorteres kri teriene for lovlig bruk av statstilskudd og skolepenger i to kategorier: Relevans og markedsmessige vilkår Relevans Kostnaden må være relevant for skolevirksomheten Alle kostnader som skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp i mot skolens virkso mhet og godkjenning etter privatskoleloven. Skolen skal med andre ord ikke pådra seg kostnader til annet enn det som tilgodeser skolens virksomhet etter privatskoleloven og godkjenningen gitt med hjemmel i denne. Normalkostnader knyttet til drift av offent lige skoler er den generelle referanserammen for denne vurderingen. Relevans må vurderes både opp mot kostnadens type og omfang. Kostnadene skal være nødvendige for den konkrete skoledriften vurdert opp i mot godkjenningen. Eksempelvis vil kjøp av skrivema teriell åpenbart være en relevant kostnad for en skole, men ikke være nødvendig utover et visst omfang. Tilsvarende vil kostnader knyttet til ansettelser og markedsføring kunne være relevante kostnader for en virksomhet som skal rekruttere elever og lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behovet tilsier. Pris og andre vilkår må være markedsmessige Skolen skal ikke pådra seg kostnader for en ytelse som er større enn dens verdi. Dette vilkåret omtales normalt som et krav om at vederlaget for en vare eller tjeneste ikke skal overstige markedspris.

8 Side 8 av 16 Retningsgivende for en vurdering av hva som er å anse som markedspris er hva en alminnelig fornuftig forretningsdrivende ville ha gitt for den konkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt og sted. Når det gjelder hvordan ytelsen anskaffes, må Utdanningsdirektoratet, basert på sammenlikninger med andre skoler, ta stilling til hva som er rasjonelt. I de fleste tilfeller blir det et spørsmål om innleie eller kjøp og ansettelse er en rasjonell måte å skaffe den aktuel le ytelsen. Utdanningsdirektoratet må så sammenlikne den konkrete skoles kostnader med kostnader for den rasjonelle måten å skaffe den aktuelle ytelsen. Når direktoratet sammenlikner med innleie av tjenester for å få utført de konkrete oppgavene er sammenl ikningsgrunnlaget normal kostnad for innleie av konsulenter med den nødvendige kompetansen. Når Utdanningsdirektoratet sammenlikner med kostnaden det ville være å ansette noen til å utføre de konkrete oppgavene, er sammenlikningsgrunnlaget hva lønn til en person med den nødvendige kompetansen ville være, med tillegg av sosiale kostnader. Sosiale kostnader er satt til et påslag på 30 prosent på lønnen der hvor dette vil være aktuelt (sosiale kostnader er satt til 30 prosent i henhold til anslag fra Altinn, se: n.pdf ). En eventuell positiv differanse mellom skolens kostnader og det Utdanningsdirektoratet har anslått som markedsmessig prisnivå vil være det skolen har betalt i overpris for tjenesten, og som dermed ikke har kommet elevene til gode. Handel med nærstående utgjør en særlig risiko Den særskilte reguleringe n av handel med nærstående er begrunnet i at det på generelt grunnlag er en høyere risiko for at statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode når skolen handler med nærstående. Dette gjelder både med tanke på relevansen kostnadene skal ha for skolen og at pris/ytelse er på markedsmessig nivå. Svikt i disse forutsetningene tilsier at statstilskudd/skolepenger ikke har kommet elevene til gode ved at midler kanaliseres ut til andre som ikke er bundet av privatskoleloven Utdanningsdirektorat ets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har i tilsynet gjennomgått innsendt dokumentasjon og vurdert kostnadene i regnskapet. Det er ikke funnet områder med risiko utover området omtalt nedenfor. Fakturering fra nærstående Skolen blir bel astet for sin andel av felleskostnader. Kostnadene faktureres fra morselskapet, HLF Briskeby kompetansesenter AS. Felleskostnadene inkluderer blant annet forsikringer, lisenser, telefon og reklame. I 2013 ble felleskostnadene fordelt basert på anslag. Utda nningsdirektoratet har i tilsynet fått tilsendt kopi av fakturaene som dannet grunnlaget for felleskostnadene. Fakturaene er fra eksterne selskaper, og vi anser prissettingen som markedsmessig. Beløpet på de eksterne fakturaene er noe høyere enn det skolen har blitt belastet fra det nærstående selskapet. Skolen har i sin redegjørelse sagt at de for 2014 har gjort om på denne rutinen til å fordele faktisk

9 Side 9 av 16 kostnader. Skolen ble fordelt 60 % av disse felleskostnadene, som utgjør kr i Det blir ikk e fakturert med påslag. I tillegg blir skolen også fakturert for en del av lønnen med sosiale kostnader for ansatte som utfører arbeid for skolen og morselskapet. Skolen belastes mellom 30 og 100 % av lønnen basert på skolens bruk av de ansatte. Dette ink luderer arbeid som regnskap, sekretær, vaktmester, sjåfør, IT, kantine og ledelse. I 2013 ble skolen totalt fakturert kr i lønninger. I tillegg kommer det sosiale kostnader som faktureres med ca. 28 %. Totalt blir skolen fakturert kr , - for felleskostnader fra morselskapet. Fordelingen er basert på faktisk bruk og blir gjennomgått årlig. Utdanningsdirektoratet vurderer at faktureringen fra morselskapet og fordeling av felleskostnader er relevant, prissettingen er innenfor det som er m arkedsmessig og kostnadene kommer skolens elever til gode. 4.3 Konklusjon Utdanningsdirektoratet anser at kostnaden for felleskostnadene fakturert fra HLF Briskeby kompetansesenter AS kom elevene til gode jf. privatskoleloven 6-3.

10 Side 10 av 16 5 Annen virksomhet enn sko ledrift 5.1 Rettslige krav Private skoler skal bare drive skolevirksomhet forbud mot annen virksomhet Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. Lovgiver har altså lagt til grunn at private skoler med rett til statstilskudd skal drive skole. I lovteksten åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Tilbudet om skolefritidsordning, internat og tjenesteboliger er imidlertid begrenset til skolens egne elever og ansatte. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomhe ter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Skolen har ingen slik særskilt godkjenning. Andre virksomheter enn de som tillates etter lov teksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Annen virksomhet skal drives i selvstendige rettssubjekter, og dette rettssubjektet skal ikke være eid av skolen. 5.2 Utdanningsdirektoratets obser vasjoner og vurderinger Internat Skolen eier og leier ut leiligheter til skolens elever. Utdanningsdirektoratet anser dette som drift av internat tillatt etter privatskoleloven 2-2, da det er nært tilknyttet skolevirksomheten. I tillegg har Briskeby vide regående skole AS av og til andre skolers elever på hospitering ved skolen. I henhold til godkjenningen av 26. april 2012 har skolen fått særskilt godkjenning til dette i henhold til privatskoleloven 2-2. I henhold til økonomiforskriften 3 må skolen føre avdelingsregnskap for internatdriften og avdelingsregnskapet skal leveres til Utdanningsdirektoratet sammen med skolens årsregnskap jf. økonomiforskriften 3 tredje ledd. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at dette ble gjort i forbindelse med innsendin gen av årsregnskapet for Internatdriften skal være selvfinansierende og ikke være til økonomisk belastning for skolen, jf. privatskoleloven 6-3. I henhold til økonomiforskriften 4 skal skoler som driver annen virksomhet i henhold til privatskole loven 2-2 også i note gjøre rede for fordeling av felleskostnader mellom avdelingene. Skolen har ikke gjort dette i årsregnskapet for 2013.

11 Side 11 av 16 Utle ie I henhold til redegjørelse fra skolen leier skolen ut lokaler til to nærstående selskaper (HLF Briskeby ko mpetansesenter as og HLF Briskeby Rehabilitering og Utadrettede Tjenester as). I tillegg leier Statped en fast kontorplass ved skolen. Skolen har i særskilt godkjenning fått tillatelse til denne typen utleie. Utdanningsdirektoratet anser at skolens utleie virksomhet er i tråd med godkjenningen, og således i henhold til privatskoleloven 2-2. Skolen skal i henhold til økonomiforskriften 3 føre avdelingsregnskap for denne driften også, dette skal leveres sammen med årsregnskapet. I likhet med all annen dri ft godkjent etter privatskoleloven 2-2 skal det også i note redegjøres for fordeling av felleskostnader, jf. økonomiforskriften 4. Annen virksomhet særskilt godkjent i henhold til privatskoleloven 2-2 Skolen har i sin godkjenning av 26. april 2012 fått særskilt godkjenning til å drive annen virksomhet i henhold til privatskoleloven 2-2. Dette gjelder hospitering, utleie av bygningsmasse og boenheter med utleie i det omfang beskrevet i dokumentasjon innsendt i søknad om godkjenning. Vi ser i dokume ntasjonen innsendt i forbindelse med tilsynet at skolen har hospitering og utleie av bygningsmassen. I henhold til økonomiforskriften 3 skal det føres avdelingsregnskap for denne virksomheten på lik linje med internatet. Det skal også i note bli redegjor t for fordeling av felleskostnader i henhold til økonomiforskriften 4. Avdelingsregnskapet skal leveres sammen med årsregnskapet 1. juni året etter regnskapsåret, det er heller ikke gjort for denne driften i årsregnskapet for Skolen har i sin til bakemelding på foreløpig rapport sagt at de har ført avdelingsregnskap for avdelingene, men dette ble ved en inkurie ikke levert for Skolen opplyser også at de i note vil opplyse om fordelingen av felleskostnader i regnskapet for Investeringe r i fond Av skolens innsendte dokumentasjon og årsregnskap fremkommer det at skolen investert i DNB Pengemarkedsfond og DNB Likviditet. Investeringene er i årsregnskapet for 2013 bokført til en verdi av kr , -. Investeringer i fond anses å være eier skap i annen virksomhet enn skole, og er i strid med privatskoleloven 2-2. Skolen har ikke særskilt godkjenning for dette. Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyst at investeringen vil bli solgt umiddelbart. Kostnader som ikke vedgår skoledriften Skolen ble underlagt privatskoleloven i 2012 og har hatt noen utfordringer i forbindelse med dette. Briskeby videregående skole as har blant annet måtte skille ut noen aktiviteter som tidligere var en del av samme rettssubjekt som skolen drives i. I en ove rgangsperiode har derfor skolen mottatt og bokført fakturaer utstedt til skolen, som egentlig skulle vært fakturert selskapene som overtok aktivitetene. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at disse fakturaene ble utstedt til skolen fordi varene/tjenes tene i utgangspunktet ble bestilt av rettssubjektet som i dag innehar godkjenningen til å drive privatskole. Fakturaene har blitt ført på mellomregningskontoer

12 Side 12 av 16 i skolens regnskap og viderefakturert riktig mottaker. Skolen har således ikke lidd økonomisk ta p gjennom disse transaksjonene. I henhold til økonomiforskriften 3 har skolen kun anledning til å føre transaksjoner som vedgår skoledriften i skolens regnskap. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at praksisen foregikk i en overgangsperiode og nå er avsluttet, skolen får derfor ikke pålegg på dette punktet. 5.3 Konklusjon Skolen skal i henhold til økonomiforskriften 3 levere avdelingsregnskap for internatdriften og annen virksomhet godkjent etter privatskoleloven 2-2 sammen med årsregnskapet hvert år innen første juni. Skoler som driver annen virksomhet skal i note gjøre rede for fordeling av felleskostnader, i henhold til økonomiforskriften 4. Skolen har ikke levert avdelingsregnskap for den driften de har som er godkjent etter privatskoleloven 2-2, og har heller ikke redegjort for fordelingen av felleskostnadene i notene til årsregnskapet for Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig rapport sagt at de har ført avdelingsregnskap for avdelingene, men dette ble ved en inkurie ikke levert for Skolen opplyser også at de i note vil opplyse om fordelingen av felleskostnader i regnskapet for Skolen eier investeringer i fond. Dette anses ikke som skolevirksomhet, og er i strid med privatskoleloven 2-2. Skolen har anledning til å søke om dispensasjon fra privatskoleloven 2-2 første ledd, jf. siste punktum. Fram til en slik søknad eventuelt blir innvilget må skolen avv ikle den lovstridige praksisen. Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport opplyst at investeringen vil bli solgt umiddelbart.

13 Side 13 av 16 6 Styrets ansvar for forsvarlig økonomi - og regnskapsforvaltning 6.1 Rettslige krav Styret plikter å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomiforvaltning Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og det har dermed som ansvar og oppgave å sørge for at all virksomhet ved skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. privatskoleloven 5-2 første ledd. I 5-2 andre ledd bokstav f er det uttrykkelig sagt at det er styrets ansvar at skole n har en forsvarlig økonomi - og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps - og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med 5-2 andre ledd bokstav g der det heter at styret skal påse at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I henhold til referat fra styremøtene er skolens økonomi jevnlig tatt opp, herunder budsjett - og årsregnskapsgjennomgang. Skolen har i innsendt dokumentasjon redegjor t for innkjøpsrutinen ved skolen. Det er i hovedsak en person som har ansvaret for innkjøp av rekvisita. Andre større innkjøp blir godkjent av rektor, eventuelt styret dersom det er snakk om større beløp. Utdanningsdirektoratet har etter gjennomgang av rut inen kommet til at den er i tråd med kravene i privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet kommer i en helhetsvurdering til at skolen har en forsvarlig økonomi - og regnskapsforvaltning. 6.3 Konklusjon Utdanningsdirektoratet anser at styret har oppfylt sin plikt til å påse at skolen har en forsvarlig økonomi - og regnskapsforvaltning i henhold til privatskoleloven 5-2 f.

14 Side 14 av 16 7 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolen skal ikke drive virksomhet som ikke er godkjent etter privatskoleloven 2-2. Pålegget innebærer følgende: - Skolen kan ikke eie investeringer, det vil si pengemarkeds - og likviditetsfond. Skolen skal levere avdeli ngsregnskap for annen virksomhet godkjent etter privatskoleloven 2-2, jf. økonomiforskriften 3 og 4. Pålegget innebærer følgende: - Avdelingsregnskapet for internatdriften og annen virksomhet godkjent etter privatskoleloven 2-2 skal leveres med årsreg nskapet 1. juni hvert år. - Skolen skal i note til årsregnskapet redegjøre for fordeling av felleskostnader mellom avdelingene. 8 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styre t ved Briskeby videregående skole AS bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse.

15 Side 15 av 16 9 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, j f. forvaltningsloven 42. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Børre Martinsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

16 Side 16 av 16 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Redegjørelse for satsen for skolepenger Redegjørelse for eventuelle andre innbetalinger utover skolepenger fra elever/foreldre Oversikt over hvem skolen hadde gjeld til og fordringer mot ved utløpet av regnskapsåret 2012(leverandør - og kundereskontro) Detaljert leverandørreskontro for siste tre år Saldobalanse for siste tre regnskapsår Spesifisert saldobalanse for siste avsluttede regnskapsår Oversikt over alle nærstående selskaper og personer med en beskrivelse for den enkeltes tilknytning til skolen Kopi av alle skolens sentrale avtaler Oversikt over alle ansatte ved skolen med tilhørende stillingsfunksjoner Oversikt over lønnen til alle ansatte på skolen Kopi av eventuell husleieavtale Redegjøre for eventuelt eierskap i aksjer, fond eller andre selskaper Redegjørelse for eventuell utleie av lokaler eller av skolens eiendeler Redegjørelse for eventuelle andre inntekter enn statstilskudd og skolepenger Redegjørelse for om rettssubjektet som driver skolen også eier eller driver annen virksomhet enn skoledrift Eventuelle nummererte brev fra skolens revisor siste tre år Redegjørelse for rutiner ved arbeidsdelingen knyttet til økonomiforvaltningen ved skolen Redegjørelse for skol ens rutiner ved innkjøp av varer og tjenester Alle styremøtereferater siste to år Bilag Redegjørelse angående kantinedriften Redegjørelse angående fordeling av felleskostnader