TILSYNSRAPPORT - VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Rannveig Dahlen Wesnes Vår dato: Vår referanse: /3602 Deres dato: Deres referanse: Steinerskolen i Vestfold ved styrets leder Furumoveien Vestskogen TILSYNSRAPPORT - VEDTAK Skolen s gjennomføring av nasjonale prøver Steinerskolen i Vestfold Org.nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 13 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Steinerskolen i Vestfold Rettslig grunnlag Utdannin gsdirektoratets observasjoner og vurderinger Påmelding og gjennomføring Fravær og anledning til ny deltakelse Fritak Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratets reaksjoner Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang

3 Side 3 av 13 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd 1. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denn e og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenn ing henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forval tningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Steiners kolen i Vestfold, heretter også omtalt som skolen, i perioden fra og med 6. juni 2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Temaet for dette tilsynet er skolen s gjennomføring av nasjonale prøver. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Steinerskolen i Vestfold ble åpnet gjennom brev 6. juni Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utda nningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 16. september I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne komm entere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok tilbakemeldinger fra Steinerskolen i Vestfold den 16. og 19. september. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i god kjenningen. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 13 Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversi kt i vedlegg 1) registrert informasjon i PAS og GSI informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forval tningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 2 Kort om Steinerskolen i Vestfold Steinerskolen i Vestfold ligger i Nøtterøy kommune. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b på grunnlaget "anerkjend pedagogisk retning". Per april 2014 hadde skolen totalt 301 elever fordelt på 1. til 13. trinn. Utdanningsdirektoratet førte sist tilsyn med skolen i Tema for dette tilsynet var skolens forvaltningskompetanse.

5 Side 5 av 13 3 Rettslig grunnlag Rapportering og eva luering av opplæringsverksemda er regulert av forskrift til Lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskoleloven) kapittel omtaler spesifikt prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i priv atskoleloven (psl.) 7-2 tredje ledd. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kval itetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Slik inngår de nasjonale prøvene som én del av kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Lovgivers målsetning er at flest mulig elever skal delta i nasjonale prøver. Dette fremgår av ordlyden i forskriften 2-4, forarbeider og formålsbetraktninger. Påmelding og gjennomføring Det fremgår av forskrift til psl. 2-4 første ledd at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser fastsatt av departementet. De nasjonale prøvene er en av disse. Det er skolen sitt styre som skal sørge for at prøvene blir gjennomført. Skolen har både en plikt til å gjennomføre de nasjonale prøvene og en plikt til å sørge for at elevene deltar. Denne plikten innebærer at skolen gir informasjon til elever/foresatte om prøvene, melder opp alle elevene i prøveadministrasjonssystemet (PAS), håndhever en lovlig fritakspraksis og tilrettelegger for at fravær ende kan ta prøven senere. For å gi gyldig og pålitelig informasjon må skolen foreta riktige registreringer i PAS innen angitte frister. Registreringene i PAS knytter seg til deltakelsen («påmeldt», «fritatt», «ikke deltatt») og resultatene. Plikten til å foreta registreringene i PAS fremgår av Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 siste ledd. Skolen skal ha registrert riktig antall som «påmeldt», «fritatt» eller «ikke deltatt». Som et ledd i plikten til å gjennomføre nasjonale prøver må skolen sørge for at alle elevene på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. Unnlatelse av å melde opp elever medfører at man ikke får reelle tall over fritak fra nasjonale prøver, resultatene av nasjonale prøver blir upålitelige og det blir vanskelig å kontrollere om fritakene var lovlige. Videre blir det ikke klart hvor mange elever som skulle vært i kategorien «ikke deltatt». Dette medfører usikkerhet knyttet til resultatene. Plikten til å melde opp riktig antall elever er derfor viktig for å følge opp målsetningen om at alle elever skal delta i nasjonale prøver. Fravær og anledning til ny deltakelse Skolen skal sørge for å håndheve elevens plikt til å delta i nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 første ledd. Det finnes imidlertid legitime grunner til fravær på prøvedagen (for eksempel sykdom). Skolen må derfor legge til rette for at fraværende elever kan ta prøven igjen, for å sikre at alle elevene har hatt tilstrekkelig anledning til å delta på de nasjonale prøvene. Elever som er fraværende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver.

6 Side 6 av 13 Fritak Elevene på de aktuelle trinn har både rett og plikt til å delta i nasjonale prøver. Dersom en elev får innvilget fritak betyr det at eleven ikke lenger har en plikt til å delta. Eleven har likevel fortsatt rett til å delta, dersom han/hun ønsker dette. Regelverket åpner for at skolen i visse tilfeller kan gi elever fritak fra plikten til å delta i prøven, jf. forskriften 2-4 andre ledd. For at formålet med nasjonale prøver skal oppnås er det imidlertid viktig at skolen ikke fritar flere elever fra deltakelsesplikten enn det forskriften 2-4 andre ledd gir adgang til. Det er derfor gitt en særregel om at selv om skolen gir eleven fritak, kan eleven eller foresatte likevel bestemme at eleven skal delta, jf. forskriften 2-4 andre ledd. To vilkår må være oppfylt for at skolen skal ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver: 1. Eleve n får spesialundervisning jf. psl. 3-6, eller særskilt språkopplæring jf. psl. 3-5, og 2. det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Det første vilkåret innebærer at eleven som vurderes fritatt fra nasjonale prøver må ha vedt ak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Det er imidlertid ikke slik at elever som har spesialundervisning eller særskilt språkopplæring automatisk skal gis fritak. Det er derfor også et vilkår at det skal foretas en vurdering av de nasjona le prøvenes betydning for opplæringen til den aktuelle eleven. For at eleven skal kunne fritas må det være klart at prøvene ikke har mye å si for opplæringen. Dette må vurderes for hver enkelt prøve. Ved vurdering av om prøven «ikke vil ha mye å si for opp læringen til eleven» er det avgjørende om prøven er egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er å anse som en del av underveisvurderingen for eleven, jf. forskriften Vurderingen skal gi eleven tilbakemelding og veiledning, for å bidra til at eleven øker sin kompetanse. Vurdering er en rettighet for eleven, jf. forskriften 3-1. Elevens fordel av prøvene er med på å begrunne at nasjonale pr øver er gjort obligatorisk. For noen elever vil ikke prøvene være egnet til å gi informasjon om elevens grunnleggende ferdigheter. Dette kan være aktuelt hvis eleven ikke følger ordinære kunnskapsmål etter læreplanen skolen er godkjent for. Hensynet til eleven tilsier at han/hun kan fritas hvis de nasjonale prøvene, etter en konkret vurdering, ikke har mye å si for vurdering av kompetansen og tilpassing av opplæringen til eleven. Når de to vilkårene er oppfylt, er det opp til skolens skjønn å vurdere om sko len ønsker å frita eleven eller ikke. Enkeltvedtak om fritak Private skoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter ved skolen, jf. Utdanningsdirektoratets retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver, jf. forskriften 2-4 siste ledd. Avgjørelser om fritak fra nasjonale prøver skal alltid gjøres i form av enkeltvedtak. Skolen må også fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven dersom eleven ikke gis fritak, men de foresatte ønsker at eleven skal fritas. Selv om skolen gir fritak, kan eleven eller foresatte likevel kreve at eleven skal delta på prøven. I tilfeller der dette er klart allerede før enkeltvedtak om fritak er fattet, trenger ikke skolen fatte vedtak.

7 Side 7 av 13 Skolen skal veilede eleven og de foresatte om retten til å delta på prøven selv om det er fattet vedtak om fritak. Forvaltningsloven stiller krav til skolens forberedelse av enkeltvedtak og til innholdet i enkeltvedtak. Forvaltningsloven kapittel IV og V inneholder generelle regler om hvo rdan et enkeltvedtak skal begrunnes og hvilken informasjon som skal gis i vedtaket. Forhåndsvarsel om enkeltvedtak Skolen skal varsle part som ikke allerede har uttalt seg i saken før det fattes enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 16 første ledd. For elever under 18 år innebærer dette at foresatte skal varsles. Foresatte kan søke om fritak etter forskriften 2-4. Hvis skolen fatter vedtak om fritak uten søknad fra de foresatte, skal de foresatte gis forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før et sli kt vedtak blir fattet. Forhåndsvarselet skal redegjøre for hva saken gjelder, og ellers inneholde det som er nødvendig for at de foresatte på forsvarlig måte skal kunne ivareta sine interesser, jf. forvaltningsloven 16 andre ledd. Forhåndsvarsel om enkel tvedtak skal derfor inneholde opplysninger om hvilke bestemmelser i loven avgjørelsen bygger på og hvilke faktiske forhold som er grunnlaget for avgjørelsen. Begrunnelse og informasjon i vedtaket Enkeltvedtak skal gjøres skriftlig, jf. forvaltningsloven 23. Den klare hovedregelen etter forvaltningsloven 24 er at eleven og de foresatte skal få en begrunnelse samtidig med vedtaket. Unntak fra denne regelen fremgår av forvaltningsloven 24 andre ledd, og gjelder i saker der en søknad innvilges og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. Dersom en elev eller foreldre har søkt om fritak fra en nasjonal prøve og søknaden ikke innvilges, skal skolen gi en samtidig begrunnelse for vedtaket. I begrunnelsen skal det vises til regelen som vedtaket bygger på. I den utstrekning det er nødvendig for å forstå vedtaket, skal innholdet i regelen også utdypes. Begrunnelsen skal videre inneholde informasjon om de faktiske forholdene som er lagt til grunn for vedtaket og hovedhensynet som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak, jf. forvaltningsloven 25 andre og tredje ledd. Det er ikke noe i veien for at fritak fra flere forskjellige prøver for en person kan gjøres i ett og samme vedtak. Skolen må da sørge for at det tydelig fremkommer av vedtaket hvilken eller hvilke prøver fritaket gjelder. Dessuten må det fremgå tilstrekkelig klart at vilkårene for fritak er vurdert for hver enkelt prøve. For at eleven eller de foresatte ska l få en reell mulighet til å klage på vedtaket, må enkeltvedtaket eller underretningen om enkeltvedtaket også inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage, jf. forvaltningsloven 27, 28, 30 og 32. Enkeltvedta ket (eller underretningen om enkeltvedtaket) skal også inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 flg.

8 Side 8 av 13 4 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt dokumentasjon fra Steinerskolen i Vestfold vedrørende deres gjennomføring av nasjonale prøver. Dokumentasjonen vi har mottatt er klasseliste og fraværsliste for 8. trinn, skolens informasjonsskriv om gjennomføringen av nasjonale prøver samt oversikt over prøvedatoer og res ervedatoer, rutiner for nasjonale prøver ved skolen og tre vedtak om fritak fra nasjonale prøver med tilhørende sakkyndige vurderinger. Etter foreløpig rapport har skolen i tillegg sendt inn vedtak om spesialundervisning for de tre elevene som er blitt fri tatt fra de nasjonale prøvene. Skolen har også sendt inn en redegjørelse vedrørende de tre nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn. For disse prøvene bekrefter skolen at det ikke ble registrert påmelding, deltakelse eller resultater i PAS innen fristen. Skolen informerer om at prøvene likevel ble gjennomført på prøvedagen. 4.1 Påmelding og gjennomføring En oversikt over skolens registreringer i PAS og GSI viser at skolen ikke har meldt inn alle elever i PAS. Når det gjelder den nasjonale prøve n for engelsk på 5. og 8. trinn og prøven for regning på 5., 8. og 9. trinn har skolen registrert inn korrekt antall elever, og samtlige elever er også registrert som enten "deltatt", "fritatt" eller "ikke deltatt". Skolens manglende registrering gjelder den nasjonale prøven i lesing, både på 5., 8. og 9. trinn. Skolen har ikke registrert noen elever for deltakelse på disse tre prøvene. Skolen har dermed, for tre av åtte nasjonale prøver, ikke registrert deltakere i PAS. Dette gjelder tilsammen 76 elever. Videre er det da heller ikke registrert verken deltakelse, fritak eller ikke -deltakelse for disse prøvene. Det innebærer et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4 at skolen ikke melder opp riktig antall elever for samtlige av de nasjonale prøvene. 4.2 Fravær og anledning til ny deltakelse Elever som er fraværende på prøvedagen skal få anledning til å gjennomføre prøven så snart de er tilbake på skolen. Utdanningsdirektoratet legger opp til bestemte prøvedager og reserveuker for de ulike nasjonale prøvene. Dersom en elev har vært til stede på skolen i løpet av reserveuken, men ikke har tatt prøven, har ikke skolen oppfylt sin plikt til å gjennomføre nasjonale prøver. Totalt to elever er registrert som "ikke deltatt" på de fem nasjonale prøvene som skolen har gjennomført. Fraværslisten som vi har mottatt viser at én av de fraværende elevene har vært fraværende i hele prøveperioden, inkludert perioden for reservedatoer. Den andre fraværende eleven er registrert som til stede på skolen to av de aktuelle reser vedatoene. At skolen ikke har sørget for at denne eleven har gjennomført den aktuelle prøven er derfor et brudd på forskrift til privatskoleloven Fritak Steinerskolen i Vestfold har sendt inn kopier av tre vedtak om fritak fra de nasjonale prøvene. Vedtakene gjelder for tre personer, som til sammen er blitt fritatt fra fire

9 Side 9 av 13 nasjonale prøver. Fritakene gjelder for regning og engelsk på 8. trinn (en person) og for regning på 9. trinn (to personer). Sammen med de tre vedtakene om fritak har skolen sendt inn tilhørende sakkyndige vurderi nger fra PPT og vedtak om spesialundervisning. For at skolen skal kunne ha adgang til å gi fritak fra plikten til å ta nasjonale prøver, må det i tillegg til vedtak om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplærin g, foreligge en vurdering fra skolen om at det er klart at prøven eller prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt en slik konkret vurdering for hver enkelt av de elevene det er fattet vedtak for. Skole n har sendt inn en samlet vurdering som gjelder for steinerskoleelever generelt. Denne vurderingen er nedskrevet i senere tid, i juni 2014, mens vedtakene om fritak er fattet i september I skolens vurdering vises det til skolens godkjente alternati ve vurderingsordning slik den fremstår i skolens læreplanverk og kvalitetsplan, og at det av denne fremgår at fritak fra nasjonale prøver ikke vil ha mye å si for opplæringen. Det heter videre at forberedelse og gjennomføring av nasjonale prøver er av mind re betydning for opplæringen for alle elever ved Steinerskolen i Vestfold. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har en slik samlet vurdering som gjelder for alle skolens elever. Skolen skal gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, som gjelder den ene eleven spesielt. Det avgjørende i en slik vurdering skal være om prøven vil være egnet til å si noe om elevens ferdigheter, slik at resultatene kan brukes som utgangspunkt for at eleven oppnår økt ferdighet i faget. Nasjonale prøver er en del av under veisvurderingen til eleven, som skal gi eleven tilbakemelding og veiledning for å kunne øke sin kompetanse. Elevens fordel av å delta på de nasjonale prøvene er med på å begrunne hvorfor prøvene er gjort obligatorisk. Skolen har brutt forskrift til privat skoleloven 2-4, i og med at de har gitt fritak til elever til tross for at et av de to vilkårene for å fatte vedtak om fritak ikke er oppfylt. Forhåndsvarsel Alle vedtakene som Utdanningsdirektoratet har fått innsyn i er gjort som følge av at det er søkt om fritak fra prøvene. I slike tilfeller er det ikke nødvendig at skolen sender forhåndsvarsel etter forvaltningsloven 16. Vi ønsker likevel å understreke at dersom det skulle bli aktuelt for skolen å gjøre vedtak om fritak fra nasjonale prøver uten at foresatte ved søknad eller på annen måte har fått uttalt seg, så skal disse forhåndsvarsles. Et forhåndsvarsel skal i slike tilfeller gjøres skriftlig, og skal inneholde opplysninger om det rettslige og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Enkeltvedtak om fritak Vedtakene om fritak som skolen har fattet er alle skriftlige, og er dermed i tråd med kravet om skriftlighet i forvaltningsloven 23. Videre fremgår det av vedtakene hvilken eller hvilke nasjonale prøver fritaket gjelder for. Ing en av vedtakene inneholder den informasjonen som er påkrevet når det gjelder klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Dette er et brudd på forvaltningsloven 27 tredje ledd. I de vedtakene som skolen har fattet fremgår det, som nevnt ovenfor, at det er de foresatte selv som har søkt om fritak. I slike tilfeller er det ikke nødvendig at skolen gir informasjon om retten til å ta prøven eller prøvene selv om det er gjort vedtak om fritak. Vi minner likevel om plikten til å veilede om dette dersom ikke de foresatte selv har søkt om fritak. Slik veiledning kan for eksempel gis i vedtaket om fritak.

10 Side 10 av 13 Når det gjelder vedtak om avslag på søknad om fritak fra nasjonale prøver, kan ikke Utdanningsdirektorate t vurdere skolens praksis i og med at skolen ikke har fattet slike vedtak. Dersom det skulle bli aktuelt for skolen å gi et avslag på søknad om fritak, skal avslaget i tillegg til informasjon nevnt ovenfor, inneholde en begrunnelse hvor det vises til hjemm elen for enkeltvedtaket, de faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende ved vurderingen av om en elev, som fyller vilkårene for fritak, skal gis fritak eller ikke. 4.4 Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Vestfold har ikke registrert deltakelse for 76 elever i de tre nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn. Dette er et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Skolen har ikke sørget for at en elev som var fraværende på prøvedatoen, fikk anledning til å ta prøven igjen da vedkommende kom tilbake på skolen i løpet av reserveuken. Dette er et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Det er blitt fattet tre vedtak om fritak fra de nasjonale prøvene ved Steinerskolen i Vestfold. Det foreligger vedtak om spesialundervisning for de tre fritatt elevene, men det mangler vurdering er om at prøven eller prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Skolen har derfor fritatt disse elevene fra de nasjonale prøvene uten at de har hatt anledning til det. Dette er et brudd på forskrift til privatskoleloven 2-4. Vedtakene som skolen har fattet inneholder ikke informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåten ved klage og retten til å se sakens dokumenter. Dette er et brudd på forvaltn ingsloven 27 tredje ledd.

11 Side 11 av 13 5 Utdanningsdirektoratets reaksjoner På bakgrunn av det som framgår av kapitlene ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Skolens gjennomføring av nasjonale prøver 1. Styre t skal sørge for at skolen gjennomfører nasjonale prøver i samsvar med retningslin jer fra Utdanningsdirektoratet, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Skolen skal sørge for at alle elever på det aktuelle trinnet meldes opp i PAS. b. Skolen skal registrere resultatene fra de nasjonale prøvene for alle elever som ikke er fritatt eller fraværende. c. Skolen skal registrere riktig antall elever som fritatt i PAS d. Skolen skal registrere riktig antall elever som ikke har del tatt i PAS. e. Elever som var fraværende på prøvedagen skal få anledning til å ta prøven senere. f. Skolen skal foreta en vurdering av hvorvidt prøvene vil ha mye å si for opplæringen til eleven før en elev fritas fra plikten til å ta den nasjonale prøven. g. Skolen skal bare frita elever fra nasjonale prøver der det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. 2. Styret skal sørge for at skolens vedtak om fritak fra nasjonale prøver gjøres i samsvar med reglene for enkeltvedtak i forvaltningsloven, jf. forskrift til privatskoleloven 2-4 Pålegget innebærer følgende: a. Skolens enkeltvedtak skal inneholde informasjon om klageadgang, klagefrist, klageinstans og fremgangsmåten ved klage. b. Skolens enkeltvedtak om fritak fra nasjonale prøver skal inneholde informasjon om retten til å se sakens dokumenter.

12 Side 12 av 13 6 Oppfølgning av tilsynsresultatene Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Steinerskolen i Vestfold bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet der skolen redegjør for hvordan de har rettet påleggene. Frist for å sende inn slik erklæring er 24. november Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 7 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdir ektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Det kan søkes om å få utsatt iverksettelse inntil klagefristen er ute eller klagen er endelig avgjort, jf. forvaltningsloven 42. Om utforming av klag e vises det til forvaltningsloven 32. Parten har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Bente Barton Dahlberg avdelingsdirektør Rannveig Dahlen Wesnes rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

13 Side 13 av 13 Vedlegg: Liste over dokumentasjon sendt inn av skolen Klasseliste for åttende trinn i forrige prøveperiode Fraværsliste for åttende trinn i forrige prøveperiode Skolens informasjonsbrev til elever og/eller foresatte om nasjonale prøver Oversikt over tidspunkt for nasjonale prøver ved Steinerskolen i Vestfold høsten 2013 Rutiner for nasjonale prøver ved Steinerskolen i Vestfold Kopi av tre vedtak om fritak fra nasjonale prøver for åttende og niende trinn i forrige periode, og tilhørende sakkyndige vurderinger fra PPT og vedtak om spesialundervisning Skolens vurdering av at prøven ikke vil ha mye å si for opplæringen til elevene som fikk fritak fra nasjonale prøver i forrige prøveperiode