TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS ØKONOMIFORVALTNING. Straumen skole ved styrets leder Lenangsstraumen 9068 Nord-Lenangen

Transkript

1 Vår saksbehandler: Børre Martinsen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1159 Deres referanse: Straumen skole ved styrets leder Lenangsstraumen 9068 Nord-Lenangen TILSYNSRAPPORT Straumen skole Org. nr TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS ØKONOMIFORVALTNING

2 Side 2 av 28 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Om gjennomføringen av tilsynet Om den foreløpige tilsynsrapporten Kort om Straumen skole Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak reglement og praksis Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger betalinger fra elever og foreldre Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Annen virksomhet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav til regnskapet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Anvendelsen av statstilskudd og skolepenger Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Utdanningsdirektoratets anbefalinger Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 27

3 Side 3 av 28 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Straumen skole i perioden fra og med 24. februar 2012 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Private aktører er betrodd oppgaven med å forestå barn og unge opplæring, som et alternativ til den offentlige skolen. Skoler godkjent etter privatskoleloven er i all hovedsak finansiert gjennom statstilskudd og skolepenger. 2 Lovgiver har imidlertid stilt krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal benyttes; nærmere bestemt at alle midlene skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette innebærer blant annet et forbud mot kommersiell drift av private skoler, og krav om at kostnader som pådras har relevans for skolevirksomheten og ligger innen for rammen av markedspris. At det føres tilsyn med private skolers økonomiforvaltning er forventet både fra lovgiver, Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonens side. Statsforvaltningen er forpliktet til å se til at Stortingets bevilgninger blir benyttet i samsvar med intensjonen, og dermed bidrar til en kvalitativt god skole og opplæring for elevene. Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet. 2 I 2009 ble det utbetalt i underkant av 2,6 milliarder kroner i statstilskudd fordelt på de om lag 300 skolene som per i dag er godkjent etter privatskoleloven.

4 Side 4 av 28 styret dets rettsgrunnlag og sammensetning, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd inntak - reglement og praksis, jf. privatskoleloven 3-1 beregning og innkreving av skolepenger, jf. privatskoleloven 6-2 drift eller eierskap til annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2 krav til regnskapet, jf. privatskoleloven 7-1 anvendelsen av tilskudd og skolepenger, jf. privatskoleloven 6-3 styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen, jf. privatskoleloven 5-2 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Straumen skole ble åpnet gjennom brev 24. februar Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 16. oktober I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok styrets tilbakemelding 30. oktober I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. Direktoratet opererer også med anbefalinger: - Med anbefaling menes et råd fra Utdanningsdirektoratet som skolen ikke er rettslig forpliktet til å følge, men som etter vår oppfatning vil kunne bidra til å forbedre skolens rutiner knyttet til økonomiforvaltningen. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet.

5 Side 5 av Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 10.4 nedenfor.

6 Side 6 av 28 2 Kort om Straumen skole Straumen skole er lokalisert i Lyngen kommune i Troms fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddberettiget i Skolen er godkjent etter «lov om tilskot til private grunnskular (privatskulelova)» av 1973 med senere endringer 3 pkt a. på grunnlaget «skipa av religiøse og/eller etiske grunnar». I henhold til godkjenningen er skolen per i dag godkjent for inntil 100 elever. Per 1. oktober 2012 hadde skolen til sammen 29 elever. Utdanningsdirektoratet har ikke tidligere ført tilsyn med skolen.

7 Side 7 av 28 3 Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse 3.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Noen av oppgavene som loven eksplisitt legger på styret kan ikke delegeres videre. I forvaltningspraksis er det understreket at kravet om et styre som fungerer som øverste ledelse og ansvarlige ved skolen her helt sentralt i privatskoleloven. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Straumen skole er en forening. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Opplysninger fra Enhetsregisterert I Brønnøysundsregistrene er skolen registrert med følgende styre, denne informasjonen var sist oppdatert 24. november 2009: Styrets leder: Nestleder: Styremedlem: Vegar Arne Jørgensen Vigdis Malene Skogeng Arna Larsen Dokumentasjon fra skolen Skolen har i dokumentasjon oppgitt følgende styre: Styreleder: Vegar Jørgensen Nestleder: Vigdis Malene Skogeng Styremedlem: Andre Sigvaldsen Styremedlem: Miriam Johansen Styremedlem: Cecile Bolstad Det er personforskjeller i det sittende styre og det som er registrert i Brønnøysundsregisterene. Utdanningsdirektoratet vil presisere viktigheten i å ha oppdatert opplysninger i Brønnøysundsregisterene, og driftsrisikoen mangler ved dette innebærer. Det er dessuten et krav etter privatskoleloven 2-2 andre ledd at skolen skal være registrert i Enhetsregisteret. Skolen opplyser i svar på foreløpig rapport at skolen har sendt oppdatert registermelding til

8 Side 8 av 28 Brønnøysundsregistrene 26. oktober Disse endringere er ikke tilgjengelig i Brønnøysundsregistrene enda, pålegget opprettholdes derfor inntil videre. Oppsummering og konklusjon Ettersom det ikke er samsvar mellom de registrerte opplysningene i Brønnøysundregistrene og opplysningene gitt av skolen kan ikke Utdanningsdirektoratet anse det dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd anses derfor ikke oppfylt. Skolen må oppdatere innformasjonen i Brønnøysundsregistrene.

9 Side 9 av 28 4 Inntak reglement og praksis 4.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 3, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 4 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 3 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 4 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

10 Side 10 av 28 Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 5 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglementets innhold I henhold til privatskoleloven 3-1 tredje ledd skal skolen i inntaksreglementet vise prioritering av søkere dersom søknadsmengden er større enn kapasiteten ved skolen. Straumen skole har i inntaksreglementet som ble sendt inn 18. april 2012 ingen prioriteringsrekkefølge. Informasjonsskriv til foreldre spesifiserer søknadsfristen i 2011 til 14. februar, skrivet sier ingenting om hva som skjer med søknader mottatt etter dette tidspunktet. Dersom søkere blir prioritert løpende må dette opplyses om, og styret må ta dette inn i inntaksreglementet jf. privatskoleloven 3-1. Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Skolen har i perioden mellom foreløpig og endelig tilsynsrapport oppdatert prioriteringskriteriene, søknadsskjema og inntaksreglement. I skolens nye inntaksreglement har skolen satt en søknadsfrist. Søknader mottatt etter dette «vil bli vurdert av rektor». Skolen må her tydeliggjøre hvilke vurderinger som blir gjort av søknader mottatt etter fristen, for eksempel om det blir gjort løpende inntak. Det varslede pålegget om inntaksreglementet (pålegg 2 i foreløpig tilsynsrapport blir stående) da inntaksregelmentet må opppdateres så det er tydelig viser hvilke vurderinger som blir gjort med søknader mottatt etter søknadsfristen. Prioritereingskriteriene er nå i henhold til privatskoleloven Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

11 Side 11 av 28 Søknadsskjema I skolens søknadsskjema fra 18. april 2012 ble det etterspurt hvilket klassetrinn det ble søkt om opptak til, navn, adresse, fødselsnummer (11 siffer) og dato for skolestart. Skolen kan ikke etterspørre personnummer kun fødselsdato. Søknadsskjema var ellers innenfor kravene loven stiller. Personnummer er noe skolen kan be om etter at opptak er bekreftet. Skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport Skolen har som nevnt overfor oppdatert sitt søknadsskjema. Det bes ikke lenger om fullt personnummer. Det varslede pålegget vedrørende søknadsskjema (pålegg 3 i foreløpig tilsynsrapport) anses som oppfylt. Tilgjengelighet av inntaksreglement og søknadsskjema Skolen opplyste med oversendelsen fra 18. april 2012 at det sendes ut et informasjonsskriv til foreldrene til 6-åringene i kommunen, dette brevet inneholder inntaksreglement og søknadsskjema. Skolen har også, etter å ha mottatt den foreløpige tilsynsrapporten, gjort søknadsskjema tilgjengelig på skolens nettside. Utdanningsdirektoratet legger også til grunn at skolen sender søknadsskjema og inntaksreglment til de som tar kontakt med skolen. Utdanningsdirektoratet anser at kravet om tilgjengelighet er oppfylt gjennom disse tiltakene. Utdanningsdirektoratet anbefaler at også inntaksreglementet blir gjort tilgjengelig på skolens nettsider, men dette er ikke et krav i privatskoleloven. Inntaksvilkår Skolen stiller ingen vilkår for inntak. Beslutninger om inntak Dokumentasjonen Utdanningsdirektoratet har mottat er informasjonsskrivet «Til foreldre med seksåringer», «Innmelding av elev» og brev til elev med informasjon om førskoledager. Det kommer ikke tydelig fram i dokumentasjonen hvordan skolen underretter om bekreftelse av skoleplass. Det er et krav i henhold til privatskoleloven 3-1 at vedtak er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. Skolen har ikke dokumentert at de sender ut et brev med bekreftelse av skoleplass, og det opplyses ikke at inntaket er et enkeltvedak i henhold til forvaltningsloven. Dette er et brudd på privatskoleloven 3-1. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har funnet mangler ved skolens inntaksreglement. Skolens inntaksreglement skal tydelig vise hvilke vurderinger som blir gjort med søknader mottatt etter søknadsfristen. At dette mangler utgjør brudd på privatskoleloven 3-1.

12 Side 12 av 28 Skolen oppfyller dessuten ikke kravene i privatskoleloven 3-1 sjette ledd om at beslutninger om inntak er enkeltvedtak og skal oppfylle forvaltningslovens krav til disse.

13 Side 13 av 28 5 Skolepenger betalinger fra elever og foreldre 5.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive offentlig skole. 6 Skolene kan kreve skolepenger av elever/foreldre I privatskoleloven 6-2 første ledd er det åpnet for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør per i dag kr 3 400,- for grunnskoler, og kr 4 500,- for videregående skoler per år, jf. forskrift til privatskoleloven Det er styret som skal fastsette størrelsen på skolepengene, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b). Beregning av maksimalt tillatte skolepenger Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), og de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. For barne- og ungdomstrinnet beregnes statstilskudd på bakgrunn av en modell med to ulike tilskuddssatser for henholdsvis små skoler (til og med 46 elever) og større skoler (fra og med 47 elever). Av hensyn til likebehandling av elevene, og skolens behov for å planlegge sine inntekter, kan skolen beregne skolepengene for alle elevene ut i fra den høyeste tilskuddssatsen uavhengig av hvor mange elever som går ved skolen. Eksempel på utregning av maksimalt tillatte skolepenger: Den høyeste satsen for barnetrinnet ved private grunnskoler våren 2012 er kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag barnetrinnet, høyeste sats kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 3 400,- = Maksimale skolepenger per elev per år kr ,- 6 Se for øvrig

14 Side 14 av 28 I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gi en tidsbegrenset dispensasjon til å kreve høyere skolepenger enn lovens utgangspunkt, jf. privatskoleloven 6-2 første ledd siste setning. Straumen skole har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må disse komme til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader. Gebyr for å søke plass er uansett ikke tillatt. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger ved Straumen skole Straumen skole har i dag en skolepengesats på kr 600,- per måned. Dette er innenfor det tillatte beløpet jf. privatskoleloven 6-1. Skolen krever ingen annen betaling. Styrets fastsettelse av skolepengene Skolens styre fastsatte skolepengesatsen 3. september 2001., jf. privatskoleloven 6-2. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styret var riktig utnevnt og beslutningsdyktig, se for øvrig kapittel 3.2 ovenfor. Oppsummering og konklusjon Skolens skolepengesats er innenfor den lovlige grensen, og er fastsatt av styret. Kravene i privatskoleloven 6-2 og 5-2 andre ledd bokstav b) anses derfor oppfylt.

15 Side 15 av 28 6 Annen virksomhet 6.1 Rettslige krav Private skoler skal bare drive skolevirksomhet forbud mot annen virksomhet Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. 7 Lovgiver har altså lagt til grunn at private skoler med rett til statstilskudd først og fremst skal drive skole. Tillatt annen virksomhet I lovteksten åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Tilbudet om skolefritidsordning, internat og tjenesteboliger er imidlertid begrenset til skolens egne elever og ansatte. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomheter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Straumen skole har ingen slik særskilt godkjenning. Ikke tillatt annen virksomhet Andre virksomheter enn de som tillates etter lovteksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Dette innebærer for eksempel at en privat skole godkjent etter privatskoleloven ikke har anledning til å drive barnehage eller eie en slik virksomhet. Annen virksomhet skal drives i selvstendige rettsubjekter, og dette skal ikke være eid av skolen. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Virksomhet under Straumen skole Skolen driver ingen annen virksomhet enn skole etter privatskoleloven. Oppsummering og konklusjon Skolen tilfredsstiller lovkravene på dette punktet. 7 Se Ot. prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova, kapittel

16 Side 16 av 28 7 Krav til regnskapet 7.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal føre regnskap i samsvar med regnskapsloven og bokføringsloven Privatskoleloven 7-1 stiller krav til at private skoler som mottar statstilskudd skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisjonsloven. I tillegg er det særskilte krav til skolenes regnskapsførsel i økonomiforskriften. 8 Formålet med disse kravene i privatskoleloven er å tilrettelegge for en effektiv kontroll med at skolen bruker det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med loven og forutsetningene for godkjenningen. Alle relevante transaksjoner for skolevirksomheten skal inn i regnskapet Regnskapet skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. I den grad skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2, kan regnskapet inneholde inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten. Ved skoler som driver slik annen virksomhet skal skoledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene, og transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Krav om særskilte noter til årsregnskapet Økonomiforskriften 4 krever at årsregnskapet inneholder noter som gir opplysninger om: a) Offentlige finansieringskilder: Noten skal opplyse om hvem som har ytt midlene, og hva som var formålet med ytelsen. Både statlige og eventuelle kommunale tilskudd er omfattet. b) Skolepengesatsene: Noten skal opplyse om hvilke skolepengesatser skolen opererer med, inkludert ev. rabatter. Det skal opplyses om hvilken sats som er brukt per elev, og ikke en angivelse av det totale beløpet skolen har krevd i skolepenger. c) Ev. investeringsfond: Notene skal opplyse om formålet til et ev. investeringsfond og hvordan grunnlaget for fondsavsetningen er regnet ut. Dersom skolen har benyttet fondsmidler i regnskapsåret skal noten opplyse om hva midlene ble benyttet til. Dette gjelder selv om fondsmidlene er benyttet til noe annet enn det som opprinnelig var planlagt. 8 Forskrift 19.desember 2006 nr om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter privatskolelova (økonomiforskriften)

17 Side 17 av 28 d) Avdelingsvis fordeling av fellesutgifter med annen virksomhet: Skoler som driver annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2, skal i note opplyse om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter. Det skal også opplyses om hva som ligger til grunn for fordelingen mellom avdelingene, hvilken fordelingsnøkkel som er benyttet og grunnlaget for denne. Årsregnskap skal sendes til Utdanningsdirektoratet 1. juni hvert år Årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal uoppfordret sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret, jf. økonomiforskriften 3 tredje ledd. Dersom skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2 første ledd annet og tredje punktum, plikter skolen også å sende inn avdelingsregnskap. I økonomiforskriften 16 presiseres det at revisjon av skolens regnskap skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppfyllelse av notekravene I årsregnskapet for 2010 oppfylte ikke skolen notekravene i økonomiforskriften 4 og fikk i brev av 16. desember 2011 pålegg om å rette dette for årsregnskapet I årsregnskapet for 2011 hadde noten for finansieringskilder en differanse mellom det tilskuddet Utdanningsdirektoratet har betalt ut og det skolen har registrert. Dette blir videre omtalt i kapitel 9. Direktoratet har akseptert leveringen av noter for årsregnskapet for 2011 etter en dialog med skolen for å forbedre notene. I henhold til økonomiforskriften 3 skal alle privatskoler følge regnskaps- og bokføringsloven. Regnskapslovens kapitel 7 omhandler notekravene i årsregnskapet, skolen ser ikke ut til å fylle dette lovkravet da skolen i sine noter beskriver enkeltkonti. Det mangler blant annet note om anleggsmidler og ytelser til ledende personer. Dette faller imiddlertid utenfor Utdanningsdirektoratets tilsynshjemmel. Levering av årsregnskap og krav til revisor Skolen hadde inntil årsregnskapet 2010 ikke revisor. Dette ble påpekt under årsregnskapskontrollen for 2010, og skolen rettet dette sommeren Skolen har nå revisor, og oppfyller dette kravet i økonomiforskriften 16. Skolen leverte årsregnskapet for 2011 etter fristen 1. juni Dette ble avdekket gjennom Utdanningsdirektoratets kontroll med private skolers årsregnskap. Skolen opplyste at grunnen til for sen levering var forhold utenfor deres kontroll. Det er likevel kritikkverdig at skolen ikke informerte Utdanningsdirektoratet om dette på eget initiativ. Informasjon ble ikke gitt til Utdanningsdirektoratet før skolen ble sendt et varsel om tilbakeholdelse av statstilskudd på grunn av mangelende levering. Det forventets at skolen neste år leverer innen fristen, eller på eget initiativ ber om utsatt frist.

18 Side 18 av 28 Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har kontrollert utvalgte krav som stilles til private skolers regnskaper. Kontrollen har vist svakheter ved notene og for sen levering av årsregnskap. Utdanningsdirektoratet ilegger imidlertid ikke pålegg om retting av disse forholdene for regnskapet for 2011, ettersom dette regnskapet nå er innlevert. Utdanningsdirektoratet understreker likevel at det er en forventing om at notene til framtidige årsregnskap er i tråd med kravene i regelverket og at årsregnskapet leveres innen fristen 1. juni.

19 Side 19 av 28 8 Anvendelsen av statstilskudd og skolepenger 8.1 Rettslige krav Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Lovgiver har stilt strenge krav til privatskolenes bruk av skolepenger og statstilskudd; midlene skal i sin helhet komme elevene til gode. Dette kravet innebærer et forbud mot kommersiell drift. Hovedbestemmelsen om anvendelse av statsstøtte og elevpenger er privatskoleloven 6-3. Denne sier: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Ordlyden i bokstav a) og b) er eksempler på hva som ikke er tillatt, og de gir holdepunkter og retning for de konkrete vurderingene som må foretas av skolens forvaltning av tilskudd og elevpenger. Med nærstående menes fysiske og juridiske personer som står i et særskilt tilknytningsforhold til skolen. Dette vil typisk være eiere til skolen, ansatte ved skolen, styremedlemmer og personer som er i nær slekt eller lignende personer i de nevnte kategoriene. Kriterier for hva som er tillatt anvendelse: relevans og pris Ut fra formålsbetraktninger sorteres kriteriene for lovlig anvendelse av statstilskudd og skolepenger i to kategorier: Relevans type og omfang av kostnadene Alle kostnader som skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp i mot skolens virksomhet og godkjenning etter privatskoleloven. Skolen skal med andre ord ikke pådra seg kostnader til annet enn det som tilgodeser skolens virksomhet etter privatskoleloven og godkjenningen gitt med hjemmel i denne. Normalkostnader knyttet til drift av offentlige skoler er den generelle referanserammen for denne vurderingen. Relevans må vurderes både opp mot kostnadens type og omfang. Kostnadene skal være nødvendige for den konkrete skoledriften vurdert opp i mot godkjenningen.

20 Side 20 av 28 Eksempelvis vil kjøp av skrivemateriell åpenbart være en relevant kostnad for en skole, men ikke være nødvendig utover et visst omfang. Tilsvarende vil kostnader knyttet til ansettelser og markedsføring kunne være relevante kostnader for en virksomhet som skal rekruttere elever og lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behovet tilsier. Pris Skolen kan ikke pådra seg kostnader for en ytelse som er større enn dens verdi. Dette vilkåret omtales normalt som et krav om at vederlaget for en ytelse ikke må overstige markedspris. Retningsgivende for en vurdering av hva som er å anse som markedspris er hva en alminnelig fornuftig forretningsdrivende ville ha gitt for den konkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt og sted. Overføringer av driftsoverskudd mellom regnskapsår Statstilskuddet til private grunnskoler beregnes årlig, ut i fra skolens elevantall. Utgangspunktet er derfor at de pengene som tilføres skolen i form av statsstøtte og skolepenger skal brukes det året midlene mottas, jf. økonomiforskriften 5 første ledd. Av hensyn til skolens behov for langsiktig planlegging av drift og fremtidige investeringer har imidlertid lovgiver lempet noe på dette kravet. I økonomiforskriften 7 er det åpnet for at styret kan vedta å overføre inntil 10 prosent av den mottatte statsstøtten fra ett regnskapsår til det neste. Forutsetningen for et slikt vedtak er at regnskapet viser overskudd, og at elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i skolens godkjenning for øvrig. Overføring til investeringsfond Etter økonomiforskriften 8 gis styret adgang til å vedta at inntil 15 prosent av statstilskuddet skal settes av i et investeringsfond. Investeringsfondet skal brukes til innkjøp av driftsmidler som kommer elevene til gode, og som har en levetid på minst tre år. Styrets vedtak om avsetning i fond skal i tillegg inneholde beslutning om hva investeringsfondet skal kunne brukes til, og når investeringene skal være gjennomført. I særlige tilfeller kan styret i etterkant gjøre vedtak om at fondsmidlene skal brukes til andre formål enn det opprinnelige, jf. økonomiforskriften 10. Ved avsetning til investeringsfond er det et absolutt vilkår at elevene, i hele fondets levetid, får opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i godkjenningen for øvrig, og at fondsmidlene kommer elevene til gode, jf. økonomiforskriften 12 første ledd.

21 Side 21 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Leie av skolebygg/skoleanlegg Skolen leier lokaler av Lenangen Eiendom A/S. Leiekontrakten er i henhold til privatskoleloven 6-3 b). Overføring av driftsoverskudd Nedenfor er skolens driftsresultat de siste 3 årene: 2009: kr , : kr , : kr ,06 I den kontrollerte perioden har skolen ikke overført driftsoverskudd ut over grensene som er satt i økonomiforskriften 7. Investeringsfond Skolen har ikke investeringsfond. Oppsummering og konklusjon Skolen oppfyller lovkravene på dette punktet.

22 Side 22 av 28 9 Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen 9.1 Rettslige krav Styret plikter å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomiforvaltning Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og har dermed i ansvar og oppgave og søre for at all virksomhet ved skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. privatskoleloven 5-2 første ledd. I 5-2 andre ledd bokstav f) er det uttrykkelig sagt at det er styrets ansvar at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med 5-2 andre ledd bokstav g) der det heter at styret skal påse at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Konkrete oppgaver for styret knyttet til økonomiforvaltningen I tillegg er det i loven og økonomiforskriften angitt mer konkrete oppgaver styret har ansvar for i tilknytning til skolens økonomi. Disse kan betraktes som presiseringer til hva som inngår i en forsvarlig økonomiforvaltning, og oppgavene kan ikke delegeres bort. Disse oppgavene er: a) Styret skal fastsette størrelsen på skolepengene (jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b) b) Styret skal vedta budsjett og regnskap for skolen (jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav c) c) Styret skal gjøre revisor kjent med privatskoleloven mv. (jf. økonomiforskriften 18) d) Styret skal fatte beslutning om overføring av driftsoverskudd (jf. økonomiforskriften 7) e) Styret skal fatte beslutninger om ev.investeringsfond (jf. økonomiforskriften kap. 5 og 12 andre ledd) Krav om et administrativt system for økonomiforvaltningen Ut over at disse konkrete oppgavene som styret ikke kan delegere bort er det mange andre større og mindre oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen ved en skole. For at styret skal anses å ivareta sin plikt til å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomiforvaltning forutsettes det at skolen har et administrativt system som synliggjør hvordan styret har sørget for arbeidsfordeling knyttet til økonomiforvaltning. Styret står relativt fritt ved utformingen av sitt eget administrative system for økonomiforvaltningen slik at det skal være tilpasset forholdene ved skolen. Typiske deler av et slikt administrativt system er:

23 Side 23 av 28 - Styrebehandling av skolens økonomiske stilling og regnskaper - Rutiner for innkjøp/anskaffelser - Instrukser, delegasjonsvedtak med videre som viser hvordan styret har sørget for en arbeidsfordeling tilknyttet økonomiforvaltningen for øvrig Instrukser, rutiner med videre må vise hvilke oppgaver som skal utføres, når de skal utføres, samt hvem som har ansvaret for at oppgavene utføres. Videre må rutinebeskrivelser og lignende være klare med hensyn til kravene til kommunikasjon, informasjon, rapportering, oppfølging og samhandling mellom styret og henholdsvis daglig leder/rektor og andre i skolens administrasjon som er tildelt oppgaver innenfor økonomi- og regnskapsforvaltningen. For at et slikt administrativt system skal anses forsvarlig må de instrukser, rutiner med videre systemet utgjøres av være nedfelt skriftlig. Bare da er systemet etterprøvbart og robust mot personelle og organisatoriske endringer i styret og skolens administrasjon for øvrig. De instrukser, delegasjoner og rutiner mv. som ligger i systemet må dessuten gjennomføres i praksis. Systemet i seg selv må dessuten evalueres og eventuelt revideres jevnlig for å sikre at det hele tiden fungerer etter intensjonen. 9.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Fastsettelse av skolepengene I henhold til innsendt dokumentasjon ble skolepengene fastsatt på styremøte 3. september Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styret var riktig utnevnt og beslutningsdyktig, se for øvrig kapittel 3.2 ovenfor. Oppfølging av revisjonsberetning Skolen fikk i revisjonsberetningen for årsregnskapet fra 2010 bemerket at skolen ikke har behandlet skattetrekkmidlene i henhold til bestemmelsene i skattebetalingsloven Revisor har påpekt det samme i sin revisjon av årsregnskapet for Når revisor påpeker mangler i 2010, forventer Utdanningsdirektoratet at skolens styre gjennomfører tiltak og endrer dette til Dette er en plikt skolens styre har i henhold til privatskoleloven 5-2 f). At skolens styre er passivt, og endringer ikke skjer på tross av revisors klare tilbakemelding, er kritikkverdig. Skolen har i tilbakemelding på foreløpig rapport indikert at det er gjort endringer etter revisjonsrapporten i Utdanningsdirektoratet har ikke myndighet til å vurdere om skolen oppfyller kravene i skattebetalingsloven 5-12, vi registrerer derimot at revisor har påpekt brudd på denne 2 år på rad. Det forventes derfor at skolens styre tar grep for å rette dette opp, skolen må her kontakte sin revisor for å finne ut hva som kreves for å oppfylle kravene i loven.

24 Side 24 av 28 Rutiner for innkjøp Styret har i styremøte 30. oktober 2012 godkjent nye innkjøpsrutiner. Utdanningsdirektoratet anser at rutinene for innkjøp også må innarbeides før skolen kan si at de har en forsvarlig økonomiforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2 f). Styrets behandling av budsjetter, regnskaper mv. Styret har en årlig gjennomgang hvor budsjett og årsregnskap blir godkjent, utover dette ser styret ut til å bare sporadisk bli informert om økonomien ved skolen. For at styret skal kunne sikre en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning er det forventet av styret holdes løpende oppdatert om den økonomiske situasjonen ved skolen. Når styret har godtatt et budsjett må de også jevlig holdes oppdatert om hvordan man ligger an i forhold til dette, dette kan for eksempel gjøres gjennom kvartalsrapporter. Igjen viser dette at styret ikke har sikret at skolen har en forsvarlig økonomi og regnskapsforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2 f). Utdanningsdirektoratet har sett at det er forskjeller i faktisk utbetalt tilskudd, og beløpet skolen har opplyst de har motatt i noten til årsregnskapet. Utdanningsdirektoratet utbetalte totalt kr ,- i tilskudd til skoledrift, skolen har registrert kr ,-. Differansen er altså på kr I tillegg er det en differanse i beløpet registrert for leksehjelp, her har direktoratet betalt kr ,- mens skolen har registrert kr ,-, en differanse på kr ,-. Differansene er relativt ubetydelige, men er en indikasjon på at skolens styre ikke har sørget for en forsvarlig regnskaps- og økonomiforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2. Styret bekrefter i sin uttalelse til foreløpig rapport at det er noen feil i notene til årsregnskapet, det er gjort endringer som skal bedre dette i fremtiden. Som omtalt i kapitel 7 ovenfor oppfyller skolen tilsynelatende ikke kravene i regnskapsloven kapittel 7 ytterligere forsterker Utdanningsdirektoratets vurdering av at styret ikke har sørget for en forsvarlig regnskaps- og økonomiforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har gjennom tilsynet avdekket flere forhold som viser mangler og svakheter ved skolens regnskaps- og økonomiforvaltning. Blant annet har skolen ingen skriftlige innkjøpsrutiner, feil i note til årsregnskapet, levert årsregnskapet for 2011 for sent og ikke rettet forhold som revisor påpekte ved årsregnskapet i Det er et gjennomgående behov for at styret inntar en betydelig mer aktiv rolle i økonomiforvaltningen, og sikrer en forsvarlig regnskaps- og økonomiforvaltning ved skolen. Dagens situasjon tilfredsstiller ikke kravene i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f) og h). Styret har etter foreløpig rapport satt i gang tiltalk for å imøtekomme kravene til en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning (pålegg 4 i foreløpig tilsynsrapport). Blant annet er det vedtatt nye innkjøpsrutiner, og styret vil i fremtiden holdes oppdater om økonomien med kvartalsrapporter.

25 Side 25 av 28 Tiltakene som er satt i gang er et skritt i riktig rettning i forhold til å tilfredsstille kravene i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f) og h). Men pålegget om at styret skal sørge for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning blir stående da det i stor grad er rutiner som må innarbeides over tid.

26 Side 26 av Utdanningsdirektoratets reaksjoner 10.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som framgår av kapitlene 4 til og med 9 ovenfor ilegger Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styret dets rettsgrunnlag og oppnevnelse 1. Styret ved Straumen skole skal sørge for at styret er oppnevnt i samsvar med rettsgrunnlaget skolen drives etter, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd og 2-2 andre ledd. Pålegget innebærer at riktig valgt styre må registreres i Brønnøysundregistrene. Inntak regelement og praksis 2. Styret ved Straumen skole skal sørge for at skolens inntaksreglement og inntakspraksis er i samsvar med privatskoleloven 3-1. Pålegget innebærer følgende: a) Inntaksreglementet skal tydelig vise etter hvilke kriterier søknader som mottas etter søknadsfristen vurderes b) Beslutninger om inntak eller avslag må utformes som enkeltvedtak, og kunne påklages etter forvaltningslovens reglere for dette.. Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen 3. Styret ved Straumen skole skal sørge for en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. privatskoleloven 5-3 f) Utdanningsdirektoratets anbefalinger Utdanningsdirektoratets anbefalinger er råd fra Utdanningsdirektoratet som skolen ikke er rettslig forpliktet til å følge, men som etter vår oppfatning vil kunne bidra til å forbedre skolens rutiner knyttet til økonomiforvaltningen. Utdanningsdirektoratet anbefaler styret ved Straumen skole å gjøre inntaksreglement tilgjengelig på skolens hjemmeside Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Straumen skole bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn slik erklæring er 1. februar 2013.

27 Side 27 av 28 Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Med hilsen Clara Hasselberg fung. avdelingsdirektør Børre Martinsen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: 1) Oversikt over innsendt materiale fra skolen som er lagt til grunn i tilsynsrapporten

28 Side 28 av 28 Vedlegg 1: Innsendt materiale fra Straumen skole som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Opptaksskjema Styremøteinnkalelse og referat Redegjørelser fra skolens styre Årsregnskap 2008, 2009, 2010, 2011 Revisjonsberetning 2010, 2011 Utskrifter fra Brønnøysundregistrene Inntaksreglement Søknadsskjema Brev til foreldre og elever vedrørende inntak Husleieavtale Informasjon fra skolensnettsted Saldobalanse 2008, 2009, 2010, 2011 Ansettelsesavtaler Budsjett skoleåret 2008/09, 2009/10, 2011/10