TILSYNSRAPPORT. L u k a s V i d e r e g å e n d e S k o l e O r g. nr T E M A F O R T I L S Y N E T :

Transkript

1 Vår saksbehandler: Jostein Aune Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/3549 Deres referanse: Lukas videregående skole Vikhov 7560 VIKHAMMER Att. Nina Holm TILSYNSRAPPORT L u k a s V i d e r e g å e n d e S k o l e O r g. nr T E M A F O R T I L S Y N E T : S K O L E N S Ø K O N O M I F O R V A L T N I N G Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 27 Innhold 1 T i l s y n m e d p r i v a t e s k o l e r - ø k o n o m i f o r v a l t n i n g O m g j e n n o m f ø r i n g e n a v t i l s y n e t I n n t a k r e g l e m e n t o g p r a k s i s... 6 R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t... 6 F u n n o g v u r d e r i n g e r B e r e g n i n g o g i n n k r e v i n g a v e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t F u n n o g v u r d e r i n g e r K r a v t i l r e g n s k a p e t R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t F u n n o g v u r d e r i n g e r A n v e n d e l s e a v t i l s k u d d o g e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t F u n n o g v u r d e r i n g e r S t y r e t s o p p g a v e r k n y t t e t t i l t i l s k u d d s f o r v a l t n i n g e n R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t F u n n o g v u r d e r i n g e r P å l e g g o m r e t t i n g... 25

3 Side 3 av 27 1 T i l s y n m e d p r i v a t e s k o l e r - ø k o n o m i f o r v a l t n i n g Privatskolene er på grunnlag av sine godkjenninger etter privatskoleloven betrodd den viktige oppgaven med å forestå barn og unge opplæring. Privatskolenes virkesomhet er fullfinansiert gjennom elevpenger og statlige tilskudd. Privatskolenes individualiserte midler, i form av ovennevnte ressurser, er således beregnet på bakgrunn av hva det etter en normalberegning koster å drive en kvalitativt god skole og til å oppfylle elevenes rettigheter til en likeverdig opplæring med elevene i den offentlige skole. I 2009 ble det utbetalt ca 2,6 milliarder kroner i statstilskudd fordelt på de om lag 300 skolene som per i dag er godkjent etter privatskoleloven. Av denne grunn stiller lovgiver krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal benyttes, nærmere bestemt at disse midlene skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette innebærer bl.a. et forbud mot kommersiell drift av private skoler og krav til at kostnader som pådras har relevans for skolevirksomheten og ligger innen for rammen av markedspris. Kontroll med privatskolenes økonomiforvaltning er av disse grunner påkrevet ut i fra samfunnsmessige hensyn. Statsforvaltningen er forpliktet til å påse at Stortingets bevilgninger og skattebetalernes penger blir benyttet i samsvar med intensjonen og derigjennom bidra til en kvalitativt god skole og opplæring for elevene. Ønsket om skjerpet kontroll med de private skolenes tilskuddsforvaltning var dessuten en vesentlig del av motivasjonen for at det operative tilsynet med de private skolene ble overført fra fylkesmennene til Utdanningsdirektoratet i august 2009.

4 Side 4 av 27 2 O m g j e n n o m f ø r i n g e n a v t i l s y n e t Tilsyn med Lukas Videregående skole ble åpnet gjennom brev av 7. september Skolen ble i brevet pålagt å legge frem diverse dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret etterkom Utdanningsdirektoratets pålegg i den utstrekning dokumentasjonen faktisk finnes. Det overordnede temaet for tilsynet med Lukas videregående skole AS har vært kontroll av skolens økonomiforvaltning. Tema for tilsynet har vært: Inntak reglement og praksis, jf. privatskoleloven 3-1 Beregning og innkreving av elevpenger, jf. privatskoleloven 6-2 Krav til regnskapet, jf. privatskoleloven 7-1 Anvendelse av tilskudd og elevpenger, jf. privatskoleloven 6-3 Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen, jf. privatskoleloven 5-2 En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 15. februar I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok styrets tilbakemelding 1. mars Tilsynsrapporten baserer seg således på innsendt dokumentasjon fra skolen, samt informasjon som er offentlig tilgjengelig gjennom skolens nettsider og offentlige registre (for eksempel Brønnøysundregistrene), og kontrollen er avgrenset til plikter etter privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne, samt forvaltningsloven av 10. februar Rettslige plikter etter annen lovgiving har ikke vært gjenstand for kontroll. Tilsynet er avgrenset av valgt metodikk og rapporten presenterer lovbrudd som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av privatskolen innenfor tilsynstemaets ramme. For en nærmere angivelse av hvilke forhold som har vært gjenstand for kontroll, viser vi til vedlegg 1 til rapporten. Våre konklusjoner benevnes som lovbrudd og følges opp av pålegg. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd.

5 Side 5 av 27 Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8 nedenfor. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet.

6 Side 6 av 27 3 I n n t a k r e g l e m e n t o g p r a k s i s R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement, jf. privatskoleloven 3-1. Inntaksreglement skal være fastsatt av styret, tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre at vilkårene for inntak av elever til private skoler er lik som for den offentlige skolen. Dette betyr at alle elever som søker skal få plass innenfor rammen av fastsatt elevtall ved skolen. Det følger av loven at de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde. Søkere til private skoler skal derfor gis lik rett til utdanning og rett til likebehandling i inntaksprosessen som i den offentlige skolen. Inntaksreglementet kan ikke inneholde regler som positivt avgrenser hvem som kan søke om inntak til skolen. Som en følge av åpenhetskravet kan reglementet heller ikke inneholde regler om opptakskrav, for eksempel intervju. De skal ikke diskrimineres for eksempel ut i fra personlige forutsetninger, behov for spesialundervisning eller behov for spesiell tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Skolen kan i forbindelse med inntaket ikke etterspørre annen informasjon enn det som er relevant for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til grunnopplæring tilsvarende vilkårene for inntak i den offentlige skolen. Skolen kan operere med søknadsfrist, og skal da opplyse om denne. Fristen skal være lik for alle søkere. Reglementet må dessuten opplyse hvorvidt skolen åpner for fortløpende inntak slik at det gjelder et først i tid best i rett prinsipp, eller om vedtak om inntak først foretas etter søknadsfristens utløp. Videre må det informeres om eventuelle rettsvirkninger av for sent innkomne søknader, for eksempel at skolen etter søknadsfristens utløp bare tar inn elever på særskilt, objektivt og saklig grunnlag, selv om maksimum elevtall ikke er oppnådd. Dersom inntaksreglementet inneholder en slik bestemmelse, må det klart fremgå hva som er et særskilt og saklig grunnlag. Videre skal inntaksreglementet vise prioriteringen av søkerne ved oversøking (søkermassen er større enn fastsatt elevtall). I lov og forarbeider stilles det krav til saklige og objektive prioriteringsregler, for eksempel: De med rett til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring skal prioriteres; a) Loddtrekning; b) Først i tid best i rett -prinsipp; c) Geografisk nærhet til skolen; d) Søkerens karakterer; e) Søker har søsken ved skolen; f) Søker er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen; g) Søker er barn av ansatt ved skolen

7 Side 7 av 27 Søknadsskjemaet skal ivareta de samme interessene som inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det kan derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet som er i strid med eller i uoverensstemmelse med inntaksreglementet. Beslutning om inntak/avslag er et enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Dette innebærer at forvaltningslovens saksbehandlingsregler kommer til anvendelse. Inntaksreglementet skal sikre forutberegnelighet og skal derfor gjøres kjent for elever/foresatte. Publisering på skolens hjemmeside, at reglementet følger som vedlegg til søknadsskjemaet, eller at skolen utsteder kopi på forespørsel fra elev/foresatte, vil alle være hensiktsmessige fremgangsmåter i denne sammenheng. F u n n o g v u r d e r i n g e r Skolen opererer med det som må betraktes som fire inntaksreglementer 1, for henholdsvis ambulansefag, barne- og ungdomsarbeider, helsearbeiderfag og påbygging til generell studiekompetanse. Ingen av inntaksreglementene er vedtatt av styret. 2 Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 annet ledd bokstav b. Til tross for at ingen av inntaksreglementene er gyldig vedtatt av styret, har Utdanningsdirektoratet likevel vurdert hvorvidt innholdet i de fremlagte inntaksreglementene er i overensstemmelse med privatskoleloven 3-1. Skolens prioritering av voksne søkere Av styrets redegjørelse for praksis vedrørende inntak av elever fremgår det at elevene tas inn etter 4a i opplæringsloven på spesielle løp organisert for voksne. 3 Utdanningsdirektoratet viser til privatskoleloven 3-1 om inntak av elever. Her fremgår det av andre ledd at ved inntak til vidaregåande skolar skal ungdom med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 3-1 prioriterast føre vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova 4A- 3. Det vil si at voksne søkere med rett til videregående opplæring ikke kan prioriteres foran ungdom med rett til videregående opplæring. Det fremstår for Utdanningsdirektoratet som om skolen prioriterer voksne søkere foran ungdom med rett til videregående opplæring. Skolen har anledning til å ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring etter unntakshjemmelen i forskrift til privatskoleloven 11-1 begrenset oppad til 74 elever. Denne typen søkere vil måtte prioriteres etter voksne søkere med rett til videregående opplæring. Den lovfestede prioriteringen av søkere er som følger: 1. ungdom med rett til videregående opplæring 1 Se Vedrørende inntaksreglement, datert Se Vedrørende inntaksreglement, datert

8 Side 8 av voksne med rett til videregående opplæring 3. voksne uten rett til videregående opplæring begrenset til 74 elever Lukas videregående skole AS er godkjent for å drive videregående opplæring. Skolen skal følge bestemmelsen om inntak i privatskoleloven 3-1 og kan ikke fravike ovenfor nevnte rekkefølge om prioritering av elever. Praksis som innebærer at inntaket begrenser seg til inntak av voksne elever jf. privatskoleloven 3-2 annet ledd jf. opplæringsloven 4A-3, er i strid med privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementet for ambulansefag Det vises til inntaksreglementet for ambulansefag opptakskrav. Det fremkommer at søknadsfristen er 1. mars. Det fremkommer imidlertid ikke hva som er rettsvirkningen av for sent innkomne søknader. I et av de innsendte vedtakene som tjener som eksempel på avslag på søknad, er avslaget begrunnet med at søknaden ankom oss etter søknadsfristens utløp. For å imøtekomme behovet for forutberegnelighet, skal det i inntaksreglementet opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. At dette mangler er et brudd på privatskoleloven 3-1. I inntaksreglementet for ambulansefag forutsettes det at fellesfagene ved Vg1 og Vg2 er avsluttet ved opptak til Ambulansefag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag). I henhold til tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet er Ambulansefaget et programområde på Vg2 (videregående opplæring i skole) og Vg3 (videregående opplæring i bedrift), innenfor utdanningsprogrammet helse- og sosialfag. Når det gjelder fag- og timefordelingen, fremgår det av vedlegg 1 til rundskriv Udir at elevene i yrkesfaglige utdanningsprogram skal ha et visst antall timer i løpet av Vg1 og Vg2 (1963 timer til sammen). Fordelingen av disse timene fremgår av tabell 15 til vedlegg 1. Videre fremgår det på side 39 at det er en forutsetning at opplæringen i fellesfag og programfag på hvert årstrinn blir gitt slik det er fastsatt i tabell 15 og i den enkelte læreplanen. Det stilles visse krav til fagsammensetningen til fellesfag. Elever i yrkesfaglige utdanningsprogram skal i Vg1 og Vg2 ha opplæring i de fagene som er satt opp i fag- og timefordelingen i tabell 15 under fellesfag (totalt 588 timer). Forutsetningen om at fellesfagene ved Vg2 er avsluttet ved søknad om opptak til Ambulansefag bryter dermed med tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet, da fellesfagene etter tilbudsstrukturen skal inngå som en del av Vg1 og Vg2. Denne reguleringen er derfor i strid med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og følgelig i strid med skolens godkjenning, jf. privatskoleloven 2-1 flg. I inntaksreglementet for Ambulansefag heter det videre at det skal legges ved et håndskrevet brev hvor søkeren skriver litt om seg selv og hvorfor vedkommende søker på dette studietilbudet. Det stilles dessuten krav til søkers helse (de samme som for førerkort D), og at hospitering innen 3 Se Vedrørende inntaksreglement, datert

9 Side 9 av 27 Ambulansetjenesten kan være en fordel, men ikke et krav. Disse opplysningene er ikke relevante for vurderingen av om søkeren oppfyller kravene for opptak til Vg1, Vg2 eller Vg3, og er dermed i strid med privatskoleloven 3-1. Prioriteringskriteriene som fremgår av inntaksreglementet for ambulansefag er: - karaktersnitt fra videregående skole - opplysninger fra referanse - geografi (knyttet til behovet for lærlingplasser) Opplysninger fra referanse er ikke et saklig og objektivt prioriteringskriterium, men derimot et subjektivt grunnlag som skaper liten forutberegnelighet for andre søkere og kan således ikke benyttes som prioriteringskriterium. Det samme gjelder geografi som prioriteringskriterium, da dette ikke vil være saklig og objektivt for søkere som kommer fra fylker med liten tilgang på lærlingplasser. Disse prioriteringskriteriene er følgelig i strid med privatskoleloven 3-1. Det fremgår av inntaksreglementet at inntil 15 % av plassene kan avsettes til søkere på bakgrunn av realkompetansevurdering. Det er ikke anledning til å sette av plasser til grupper av søkere og dette punktet i inntaksreglementet er følgelig i strid med privatskoleloven 3-1. Videre fremgår det av inntaksreglementet at fagskolen kan vurdere realkompetanse etter nærmere bestemte rangeringskriterier. Etter samtale med rektor ble det understreket at det var rektor og en faglærer ved Lukas videregående skole som vurderte realkompetanse etter delegasjon fra fylkeskommunen. Utdanningsdirektoratet viser i denne forbindelse til privatskoleloven 3-1 andre ledd hvor det fremgår at det er hjemfylket som skal vurdere realkompetansen til en voksen søker før han eller hun kan tas inn som elev ved en videregående skole. Realkompetansevurderingen kan etter vedtak fra fylkeskommunen delegeres til skolen. 4 Det fremgår av dokumentet Opptakskriterier for elever ved ambulansefag at fagskolen kan vurdere realkompetanse på skoledelen, Vg1 og Vg2 etter oversendt dokumentasjon, samt en samtale, og vurdere dette i forhold til gjeldende læreplanmål fra videregående skoles nivå. Vi viser til forarbeidene til privatskoleloven 3-1 hvor det fremgår at kompetansen kan delegeres til skolen, men at det forutsettes at fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for realkompetansevurdering. Vi har ikke mottatt dokumentasjon på at slik delegasjon er foretatt. Skolens praksis med å foreta realkompetansevurdering er følgelig i strid med privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementene for ambulansefag, barne- og ungdomsarbeiderfag og helsearbeiderfag aldersgrensen på 18 år Det fremgår av inntaksreglementene under overskriften Krav til opptak at søker må ha fylt 18 år innen utgangen av det kalenderåret kurset starter og ha gjennomført obligatorisk grunnskole. Det vises til privatskoleloven 3-1, med videre henvisninger til opplæringsloven 3-1 første ledd. Aldersgrensen på 18 år oppstiller en begrensning for ungdom med rett til videregående opplæring som er i strid med privatskoleloven 3-1 all den tid ikke alle søkere (ungdommene) vil 4 Innst. O. nr. 1 ( ) til 3-1 Realkompetansevurdering.

10 Side 10 av 27 være 18 år ved oppstart på Vg2. Aldergrensen på 18 år er derfor i strid med privatskoleloven 3-1. Inntaksreglementene for barne- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse angivelse av prioriteringskriterier Av innsendte inntaksreglementer for barne- og ungdomsarbeiderfag, helsearbeiderfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fremgår det ikke en angivelse av prioriteringskriterier ved oversøkning. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1. Søknadsskjema Det fremgår av tilsendte søknadsskjema at det kreves en del opplysninger fremlagt, herunder opplysninger om: - fødselsnummer - nasjonalitet - navn på referanser - militær/siviltjeneste (og bekreftelse) - yrkespraksis (og bekreftelse) - lærevansker - omsorgsarbeid (og bekreftelse) - fødselsattest egne barn Disse opplysningene er ikke relevante for vurderingen av om eleven har rett til videregående opplæring jf. vilkårene i privatskoleloven 3-1. Kravet om at slike opplysninger må fremlegges er derfor i strid med privatskoleloven 3-1. En del av den informasjonen som hentes inn kan nok være nyttig og/eller nødvendig for å tilpasse opplæringssituasjonen eller undervisningen for den enkelte eleven. Slik innhenting kan likevel først skje etter at beslutning om inntak er tatt. Slike opplysninger er ikke nødvendige for å fastslå om retten til inntak er oppfylt, og framstår som egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. Skolens praksis ved inntak/avslag på søknad om skoleplass Skolen har fremlagt eksempler på vedtak om tildeling av skoleplass og vedtak om avslag på skoleplass. Vedtakene er skriftlige. For vedtak om avslag på skoleplass benyttes en kopi av inntaksreglementet som begrunnelse (vedlegg til avslaget). Det gis ikke noen ytterligere begrunnelse for avslaget, for eksempel hva som har blitt vurdert i inntaksprosessen. De forvaltningsrettslige kravene til begrunnelse er således ikke oppfylt. Dermed er heller ikke kravet i privatskoleloven 3-1 siste ledd oppfylt. For vedtak om avslag gis det ikke opplysninger om søkers klagemuligheter, herunder klageadgangen, klagefrist, klageinstans og hvor klagen skal sendes. Skolens praksis er på dette punkt mangelfull, da et enkeltvedtak om avslag skal kunne påklages etter forvaltningsloven 28. Privatskoleloven 3-1 siste ledd er altså ikke oppfylt.

11 Side 11 av 27 For en uttømmende oversikt over de øvrige punkter som er kontrollert på dette tema, vises det til vedlagt skjema med kontrollspørsmål.

12 Side 12 av 27 4 B e r e g n i n g o g i n n k r e v i n g a v e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 % av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. I privatskoleloven 6-2 første ledd åpnes det for at skolene kan kreve at elevene dekker restbeløpet, altså inntil 15 % av tilskuddsgrunnlaget, i form av skolepenger. I tillegg åpner loven for at skolene kan kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie/kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet er fastsatt i forskrift til privatskoleloven 13-1, og utgjør per i dag kr for grunnskoler, og kr for videregående skoler per år. Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget beregnes årlig, og det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), samt de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. Ved de videregående skolene er det fastsatt egne tilskuddssatser for de ulike utdanningsprogrammene, og skolenes tilskudd beregnes ut i fra antall elever som deltar på det enkelte utdanningsprogram. Det kan være stor forskjell på tilskuddssatsene for de enkelte utdanningsprogrammene. Dette innebærer at skolepengene enten må ligge innenfor den laveste tilskuddssatsen for alle skolens elever, eller beregnes særskilt ut i fra tilskuddsgrunnlaget for det enkelte utdanningsprogram. Eksempel på beregning av skolepenger For 2010 er tilskuddssatsen for studiespesialisering kr per elev. Beregningen av høyeste tillatte skolepengesats for dette utdanningsprogrammet blir dermed som følger: 15 % av tilskuddsgrunnlag barnetrinnet, høyeste sats kr Forskriftsfestet tillegg kr = Maksimale skolepenger per elev per år kr Bestemmelsen i 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken betaling skolen kan kreve fra elever/foresatte, jf. bestemmelsens tredje ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må det fremgå klart av informasjonen fra skolen at dette er kostnader som kommer til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 % av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader.

13 Side 13 av 27 F u n n o g v u r d e r i n g e r Skolepengene ved Lukas videregående skole AS utgjør for skoleåret : - elever på ambulansefag kr ,- pr. år (helse- og sosialfag) - elever på helsefagarbeider kr ,- pr. år (helse- og sosialfag) - elever på barne- og ungdomsarbeider kr ,- pr. år (helse- og sosialfag) - elever på vg3 påbygging til generell studiekompetanse kr ,- pr. år (studiespesialiserende) - kr ,- pr. termin dersom eleven har fag/svennebrev fra før - kr ,- pr. enkeltfag Tilskuddssatsen for helse- og sosialfag var for 2009 kr ,- og for 2010 kr ,-. Beregning av høyeste sats for dette utdanningsprogrammet er: % av tilskuddsgrunnlag kr ,- kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 4 500,- kr 4 500,- = Maksimale skolepenger pr. elev pr. årkr ,- kr ,- Tilskuddssatsen for studiespesialiserende var for 2009 kr ,- og for 2010 kr ,-. Beregning av høyeste sats for Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er: % av tilskuddsgrunnlag kr ,- kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 4 500,- kr 4 500,- = Maksimale skolepenger pr. elev pr. årkr ,- kr ,- Av inntaksreglementet fremkommer det at skolen ved aksept av skoleplass krever at det skal betales 500,- kr i innmeldingspenger/innmeldingsavgift. Dersom eleven tar plassen, blir innmeldingsbeløpet trukket fra skolepengene. Skolepengene ligger innenfor hva skolen maksimalt kan ta i skolepenger pr. elev pr. år. 5 Redegjørelse fra skolen datert v/ rektor Nina Holm

14 Side 14 av 27 For en uttømmende oversikt over de øvrige punkter som er kontrollert på dette tema, vises det til vedlagt skjema med kontrollspørsmål.

15 Side 15 av 27 5 K r a v t i l r e g n s k a p e t R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Privatskoleloven stiller krav til at skolene skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisjonsloven. Privatskoler plikter også å legge frem revidert regnskap etter forskrift fastsatt av departementet. Det rettslige utgangspunktet for denne delen av tilsynet finnes i privatskoleloven 7-1 og økonomiforskriftens kapittel 2. For at en privatskole skal være omhandlet av kravene i privatskolelovens 7-1 og forskriftene til denne, er det en forutsetning at skolen mottar statstilskudd. Formålet med disse kravene i privatskoleloven er å sikre at grunnlaget for beregningen av statstilskuddet til den enkelte skole er korrekt, og at skolen anvender det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med loven og forutsetningene for godkjenningen. Regnskapet skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten. I den grad skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2, skal regnskapet inneholde inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten. Ved skoler som driver slik annen virksomhet skal skoledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene, og transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Videre stilles det i økonomiforskriftens 4 visse krav til innholdet i notene til skolens årsregnskap: Offentlige finansieringskilder skal spesifiseres. Spesifikasjonen skal vise hvem som har ytt midlene, og hva som var formålet med ytelsen. Både statlige og eventuelle kommunale tilskudd er omfattet. Skolepengesatsene vedtatt av styret skal spesifiseres. Det skal fremgå hvilken sats som er brukt. Notene skal angi hvilke formål et eventuelt investeringsfond skal kunne benyttes til, og hvordan grunnlaget for fondsavsetningen er regnet ut. Dersom skolen har benyttet fondsmidlene, skal det i note til årsregnskapet stå hva de ble benyttet til. Det samme gjelder for de tilfeller hvor fondsmidlene er benyttet til noe annet enn det som opprinnelig planlagt. Dersom skolen driver annen virksomhet som nevnt i privatskoleloven 2-2, skal det i notene opplyses om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter. Det skal videre opplyses hva som ligger til grunn for fordelingen mellom avdelingene, og hvilken fordelingsnøkkel som er benyttet, herunder grunnlaget for denne.

16 Side 16 av 27 Årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal på skolens eget initiativ sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret. Dersom skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2 første ledd annet og tredje punktum, plikter skolen også å sende inn avdelingsregnskap. I økonomiforskriften 16 presiseres det at revisjon av skolens regnskap skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. F u n n o g v u r d e r i n g e r Spesifisering av offentlige finansieringskilder Notene til skolens årsregnskap for regnskapsårene er generelt sett mangelfulle. For eksempel samsvarer ikke det regnskapsførte tallet på offentlige tilskudd med tallene som fremgår av note 7 og 8 til årsregnskapet for 2007 (det er inntektsført kr ,- for lite i forhold til det som er oppgitt i notene). Videre er det for årsregnskapet for 2008 en sum på kr ,- som ikke er spesifisert i notene sammenlignet med det regnskapsførte tallet på offentlige tilskudd. Det samme gjelder for årsregnskapet for 2009 hvor det er en differanse på kr ,- som ikke er spesifisert i note 7 sammenlignet med det regnskapsførte tallet på offentlige tilskudd. Spesifikasjonen av offentlige finansieringskilder er derfor ikke fullstendig med hensyn til hvem som har ytt midlene, hva som har vært formålet med ytelsen og størrelsen på tilskuddet. Kravet i økonomiforskriften 4 er følgelig ikke oppfylt. Spesifisering av størrelsen på skolepengene I note 7 til årsregnskapet for 2009 fremgår det at skolepengesatsene var for 2009 kr ,- pr elev pr år og at skolen fikk utbetalt 85 % av tilskuddet pr elev pr år basert på denne satsen. Denne noteangivelsen er ikke samsvarende med skolepengesatsene som fremgår av de ulike inntaksreglementene, da skolepengesatsen varierer etter det enkelte utdanningsprogram/programområde. Spesifikasjonen av størrelsen på skolepengene er derfor ikke fullstendig med hensyn til størrelsen på skolepengene. Kravet i økonomiforskriften 4 er følgelig ikke oppfylt. For en uttømmende oversikt over de øvrige punkter som er kontrollert på dette tema, vises det til vedlagt skjema med kontrollspørsmål.

17 Side 17 av 27 6 A n v e n d e l s e a v t i l s k u d d o g e l e v p e n g e r R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Hovedbestemmelsen om anvendelse av statsstøtte og elevpenger er privatskoleloven 6-3, hvor det heter at: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Disse eksemplene nedfelt i bestemmelsens bokstav a) og b) gir holdepunkter og retning for de konkrete vurderingene som må foretas av skolens forvaltning av tilskudd og elevpenger. Med forankring i formålsbetraktninger sorteres kriteriene for lovlig anvendelse av statstilskudd og elevpenger i to kategorier: 1. Relevans type og omfang av kostnader Alle kostnader som skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp i mot skolens godkjenning etter privatskoleloven, det være seg både i type/art og omfang. Normalkostnader knyttet til drift av offentlige skoler er den generelle referanserammen for denne vurderingen, korrigert for eventuelle særegenheter som følger av privatskoleloven eller av skolens godkjenning. Skolen skal med andre ord ikke pådra seg kostnader til annet enn det som tilgodeser skolens virksomhet etter privatskoleloven og godkjenningen gitt med hjemmel i denne. Kostnadene skal foruten å være relevante i alminnelighet sett opp i mot virksomhetens formål også være nødvendige for den konkrete skoledriften vurdert opp i mot godkjenningen. Eksempelvis vil kjøp av skrivemateriell åpenbart være en relevant kostnad for en skole, men ikke være nødvendig utover et visst omfang. Tilsvarende vil kostnader knyttet til ansettelser og markedsføring kunne være relevante kostnader for en virksomhet som skal rekruttere elever og lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behovet tilsier. For øvrig bør en skole alltid kunne begrunne hvorfor det er nyttig eller nødvendig for skolen å pådra seg kostnader som er atypiske i art eller omfang.

18 Side 18 av Prising Skolen kan ikke pådra seg kostnader for en ytelse som er større enn dens verdi. Dette vilkåret omtales normalt som et krav om at vederlaget for en ytelse ikke må overstige markedspris. Vurderingstemaet i denne sammenhengen er følgelig hva en alminnelig fornuftig forretningsdrivende ville ha gitt for den konkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt og sted. Overføringer av midler mellom regnskapsår og fondsavsetninger Statstilskuddet til private grunnskoler beregnes årlig, ut i fra skolens elevantall. Utgangspunktet er derfor at de pengene som tilføres skolen i form av statsstøtte og elevbetalinger skal brukes det året midlene mottas, jf økonomiforskriften 5 første ledd. Av hensyn til skolens behov for langsiktig planlegging av drift og fremtidige investeringer har imidlertid lovgiver lempet noe på dette kravet. For det første er det i økonomiforskriften 7 åpnet for at styret kan vedta å overføre inntil 10 % av den mottatte statsstøtten fra ett regnskapsår til det neste. Forutsetningen for et slikt vedtak er at regnskapet viser overskudd, og at elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i skolens godkjenning for øvrig. For det andre gis styret i økonomiforskriften 8 adgang til å vedta at inntil 15 % av statstilskuddet skal settes av i et investeringsfond. Investeringsfondet skal brukes til innkjøp av driftsmidler som kommer elevene til gode, og som har en levetid på minst tre år. Styrets vedtak om avsetning i fond skal i tillegg inneholde beslutning om hva investeringsfondet skal kunne brukes til, og når investeringene skal være gjennomført. I særlige tilfeller kan styret i etterkant gjøre vedtak om at fondsmidlene skal brukes til andre formål enn det opprinnelige, jf. økonomiforskriften 10. Ved avsetning til investeringsfond er det et absolutt vilkår at elevene, i hele fondets levetid, får opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i godkjenningen for øvrig, og at fondsmidlene kommer elevene til gode, jf. økonomiforskriften 12 første ledd. F u n n o g v u r d e r i n g e r Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av avtaler mellom skolen og de 5 største leverandørene. 6 Leverandørene er Nortec Levanger (serviceavtale datautstyr, nettverk), Konica Minolta (serviceavtale kopimaskin), NLM Økonomiservice AS (regnskapsførsel), Lukas Stiftelsen (regnskaps- lønns- og andre tjenester), Vicos NUF (rengjøring) og PricewaterhouseCoopers (revisjon). Lukas videregående skole (Skolen) er organisert som et aksjeselskap hvor Lukas Stiftelsen (Stiftelsen) eier 100 % av aksjene. I tillegg til skolen eier Stiftelsen Betania Malvik, Betania Sparbu, Skjelfoss Psykiatriske Senter og Lukas Fagskole og kurssenter (Fagskolen). Stiftelsen, Skolen og Fagskolen står således i et særskilt tilknytningsforhold til hverandre og det er avtaleforholdene disse i mellom som vil være tema i det følgende. 6 Se avtaler bak flik 4.

19 Side 19 av 27 Fremlagte avtaler viser at Skolen: - leier lokaler av Stiftelsen - kjøper forretningsførsel av Stiftelsen - leier ut lærerpersonell til Fagskolen I årsregnskapet for 2009 fremkommer det følgende under note 5 Aksjer: Selskapet har kjøpt forretningsførsel fra Lukas Stiftelsen for til sammen kr i regnskapsåret. Selskapet leier lokaler fra Lukas Stiftelsen og har betalt kr Selskapet har leid ut lærerressurser til Lukas Fagskole for til sammen kr , og er en ren kostnadsfordeling. Kostnader knyttet til leie av skolelokaler mv. Stiftelsen, Skolen og Fagskolen er samlokalisert. Det fremgår av dokumentasjonen at Stiftelsen leier ut lokaler (Vikhov) til Skolen. Husleiekostnadene 7 og kostnader knyttet til strøm og uteareal 8 fordeles med 15 % på Stiftelsen og 85 % på Skolen. Kostnadsfordelingen er i følge rektor ved skolen begrunnet med at Stiftelsen benytter en liten del av lokalene. I Avtale 2010 mellom Lukas videregående skole og Lukas Stiftelsen vedrørende daglig drift står det at Faktura/mellomregning sendes fra og med januar 2010 skolen. Avtalene om husleie og daglig drift angir hvordan Skolens andel av husleiekostnader og kostnader knyttet til strøm og uteareal i avtalen med Stiftelsen 85 % skal fordeles mellom Skolen og Fagskolen. I husleieavtalen skal husleien fordeles med 75 % på Skolen og 25 % på Fagskolen, og for kostnader knyttet til strøm og uteareal er fordelingen 80 % på Skolen og 20 % på Fagskolen. Mellom Skolen og Fagskolen er det i tillegg inngått avtaler om fordeling av kostnader for felles renholdstjeneste (Fagskolen betaler 40 %, Skolen betaler 60 %), felles vaktmestertjeneste (Fagskolen betaler 20 %, Skolen betaler 80 %), og diverse felleskostnader så som porto og telefonutgifter (Fagskolen betaler 20 %, Skolen betaler 80 %). Avtaleforholdene med tilhørende kostnadsfordelinger mellom Stiftelsen og Skolen, og Skolen og Fagskolen fremstår i sin helhet som lite oversiktelige. Det understrekes at Fagskolen ikke er noe mer eller noe annet enn Stiftelsen. Fagskolen og Stiftelsen må identifiseres med hverandre ettersom de er ett og samme rettssubjekt. Fremlagt dokumentasjon som nevnt ovenfor viser at Fagskolen betraktes som en egen selvstendig enhet, og som ikke identifiseres med Stiftelsen. Dette kan eksemplifiseres ved at Stiftelsen sender faktura/mellomregning til Skolen, som igjen viderefakturerer Fagskolen (= Stiftelsen) for kostnader som i utgangspunktet er delt mellom Stiftelsen og Skolen. 7 Husleieavtale 2010 mellom Lukas videregående skole og Lukas Stiftelsen datert Avtale 2010 mellom Lukas videregående skole og Lukas Stiftelsen vedr. daglig drift, datert

20 Side 20 av 27 Skolen har i den fremlagte dokumentasjon heller ikke klargjort hvorfor kostnadene fordeles på denne måten mellom Skolen på den ene siden og Stiftelsen/Fagskolen på den andre. Avtale om forretningsførsel Avtalen om forretningsførsel av ble forlenget for 7 måneder den Det har ikke fremkommet opplysninger under tilsynet som skulle tilsi at avtaleforholdet har utløpt, selv om 7 måneder har passert siden sist inngåtte avtale. Utdanningsdirektoratet legger følgelig til grunn at avtalen fortsatt er gjeldende mellom partene. Av avtalen fremgår det hvilke tjenesteområder avtalen dekker, eks. utføring av regnskapstjenester, utføring av lønnskjøring for ansatte i skole- og kursvirksomheten, og konsulenttjenester fra Lukas Stiftelsen. Av avtalens punkt 6 fremgår det at kjøpte tjenester utføres til konkurransedyktige priser, og at skolen faktureres hvert kvartal for tjenestene i avtalen. Avtalen angir imidlertid ikke hvilke priser Stiftelsen opererer med, eller i hvilket omfang avtalen gjelder. I henhold til opplysninger fra skolens revisor viser kontonummer 6704 i driftsrapporten at kr er kostnaden knyttet til kjøp av forretningsførsel fra Stiftelsen for regnskapsåret Dette avviker med hva som er oppgitt i note 5 til årsregnskapet for 2009, som viser at kjøp av forretningsførsel beløper seg til kr Differansen skal i følge revisor være at 20 % i henhold til fordelingsnøkkel for felleskostnader er trukket fra beløpet som er oppført i noten, det vil si kr Dette beløpet stemmer ikke overens med beløpet som er oppført i kontonummer Samlet vurdering av Skolens avtaleforhold med Stiftelsen og Fagskolen De fremlagte avtalene mellom Skolen og Stiftelsen/Fagskolen er så svakt dokumenterte at de ikke gir grunnlag for å vurdere hvorvidt kostnadene under avtalene er relevante i forhold til driften, eller om ytelsene er riktig priset. Dette er på generelt grunnlag uheldig, men ekstra foruroligende angående avtaleforhold mellom nærstående som i dette tilfellet. Se for øvrig nærmere om implikasjonene av dette under kapittel 7 nedenfor. Utleie av lærerpersonell Det fremgår som nevnt av årsregnskapet at Skolen leier ut lærerpersonell til Fagskolen. Omfanget av utleie av lærerpersonell til fagskolen er til sammen 2,4 årsverk fordelt på 8 lærere. Det er for Utdanningsdirektoratet ikke fått fremlagt noen avtale om utleievirksomheten annet enn en oversikt som viser ansatte, arbeidstid i 100 % og med prosentvis fordeling av undervisning i henholdsvis Skolen og Fagskolen. 10 Skolen har i brev av søkt om vedtak om unntak fra privatskoleloven 2-2 til å drive annen virksomhet, herunder om utleie av personell til Fagskolen. Søknaden ble oversendt fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Søknaden ligger til behandling i 9 Avtale om kjøp av regnskaps-, lønns-, og andre tjenester direkte relatert til Lukas Videregående skole fra administrasjonen i Lukas Stiftelsen. 10 Ansatte Lukas vgs / Fagskolen Vedlagt helt foran i permen

21 Side 21 av 27 Utdanningsdirektoratet. Skolen kan imidlertid ikke innrette sin virksomhet etter hva det er søkt om før søknaden er avgjort og eventuelt innvilget. Skolens utleie av lærerpersonell er følgelig i strid med privatskoleloven 2-2. Alternative løsninger vil være tydeligere å avtalefeste hvor mye de enkelte ansatte skal arbeide hos henholdsvis Skolen og Fagskolen, og dessuten sørge for at dette reflekteres i hvilket rettssubjekt som bærer lønnskostnaden. For en uttømmende oversikt over de øvrige punkter som er kontrollert på dette tema, vises det til vedlagt skjema med kontrollspørsmål.

22 Side 22 av 27 7 S t y r e t s o p p g a v e r k n y t t e t t i l t i l s k u d d s f o r v a l t n i n g e n R e t t s l i g u t g a n g s p u n k t Privatskolens styre skal i egenskap av å være privatskolens øverste organ sørge for at skolen drives i samsvar med privatskolelovens og økonomiforskriftens krav til regnskap, bokføring og revisjon. Dette gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisor bistand. Det rettslige utgangspunktet for dette kravet er privatskoleloven 5-2 og økonomiforskriften. Privatskolelovens 5-2 annet ledd stiller særskilte krav til styrets økonomi og regnskapsforvaltning. Disse oppgavene tilligger styret og kan ikke delegeres bort, jf. 5-2 fjerde ledd. I bestemmelsen følger det at styret skal [s]ørge for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Konkret innebærer dette at styret skal: fastsette størrelsen på skolepengene vedta budsjett og regnskap for skolen påse at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode Foruten å pålegge styret konkrete plikter, gir bestemmelsen i 5-2 visse føringer på hvilke saker som skal behandles i styrets møter. Styret skal behandle skolens økonomiske stilling og regnskapsforvaltningen for øvrig, og det må fremkomme av styreprotokoller at skolens økonomiske situasjon er fremlagt og drøftet. I kravet om forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning ligger det videre en forutsetning om at skolen har et administrativt system som synliggjør hvordan styret har sørget for arbeidsfordeling knyttet til økonomiforvaltning, herunder rutiner ved anskaffelser. De instrukser, delegasjoner og rutiner mv. som ligger i systemet må dessuten gjennomføres i praksis. Styret står relativt fritt ved utformingen av sitt eget administrative system for økonomiforvaltningen slik at det skal være tilpasset forholdene ved skolen. Instruksene, rutinene mv. må imidlertid vise hvilke oppgaver som skal utføres, når de skal utføres, samt hvem som har ansvaret for at oppgavene utføres. Videre må rutinebeskrivelser ol. være klare med hensyn til kravene til kommunikasjon, informasjon, rapportering, oppfølging og samhandling mellom styret og henholdsvis daglig leder/rektor og andre i skolens administrasjon som er tildelt oppgaver innenfor økonomi- og regnskapsforvaltningen. Det er dessuten et krav at instruksene, rutinene mv. er nedfelt skriftlig slik at de er etterprøvbare og robuste mot personelle og organisatoriske endringer i styret og skolens administrasjon for øvrig. Systemet i seg selv må dessuten revideres jevnlig for å sikre at det hele tiden fungerer etter intensjonen.

23 Side 23 av 27 Også andre bestemmelser i privatskoleregelverket pålegger styret plikter som har sammenheng med økonomiforvaltningen. I forbindelse med vedtakelsen av årsregnskapet pålegges for eksempel styret å fatte særskilt vedtak dersom et eventuelt overskudd skal avsettes til investeringsfond, jf. økonomiforskriften 8 flg. Styrets myndighet til å fatte vedtak om avsetning til investeringsfond kan ikke delegeres, jf økonomiforskriften 12 annet ledd. Videre er det slått fast i økonomiforskriften 18 at styret har en selvstendig plikt til å gjøre revisor kjent med relevante regler i privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven, forutsetningene for godkjenningen, samt det årlige tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet. F u n n o g v u r d e r i n g e r Skolen har opplyst 12 om at skolepengene for Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse for høsten 2010 ikke er vedtatt av styret. Dermed er ikke kravet i privatskoleloven 5-2 annet ledd oppfylt. Skolen opplyser for øvrig at dette vil settes opp som sak på styremøte Det er avholdt seks styremøter de siste tolv siste måneder 13. En gjennomgang av protokoller fra disse møtene viser at økonomi- og regnskapsmessige forhold er fremlagt som sak på samtlige møter (saker om skolens regnskap og/eller budsjett). Hyppigheten av behandlingen av økonomiske saker tilsier at styret holdes orientert om økonomiske forhold på skolen, og taler således for at styrets økonomi- og regnskapsforvaltning er forsvarlig. Utdanningsdirektoratet har ikke informasjon om at styret har utarbeidet egne rutinebeskrivelser til sikring av at styret ivaretar de oppgaver som styret plikter å utføre i tråd med privatskoleloven 5-2 andre ledd.. Det fremgår av innsendt dokumentasjon 14 at rektor lager forslag til budsjett som godkjennes av styret. Der er det også opplyst om at rektor har fått fullmakt til å foreta innkjøp i henhold til vedtatt budsjett. Skolen har ikke redegjort for hvordan innkjøpsprosessen gjennomføres, det vil si om og i tilfelle hvilke vurderinger som foretas i forhold til ytelsens verdi ved innkjøp, og om det undersøkes at ytelsen ikke overstiger markedspris. Det har for Utdanningsdirektoratet altså ikke fremkommet informasjon som viser at styret har et system som sikrer at skolens avtaler inngås på markedsmessige vilkår. Styreprotokollen datert viser at styret har vedtatt å delegere en rekke oppgaver til rektor, blant annet ansettelse av personale og prinsipper for lønnsfastsettelse, og ellers alle andre oppgaver/avgjørelser som ikke er nevnt i privatskoleloven 5-2 andre og tredje ledd. 15 Det er utarbeidet egne oppgavelister for stillingene som rektor, avdelingsleder, skolekonsulent, rådgiver, 12 Beregning av skolepenger ved Lukas videregående skole Se protokollene som ligger i permen bak flik Skolens tilsvar på pålegg om tilleggsdokumentasjon av Protokoll fra styremøte

24 Side 24 av 27 faglærer og kontaktlærer. Disse fremstår som klare og ryddige. I stillingsinstruksen for rektor 16 fremgår det blant annet at rektor er økonomiansvarlig. I rektors fravær er det avdelingsleder som har ansvaret for skolens drift. 17 Videre er det knyttet en rekke administrative oppgaver til stillingen som skolekonsulent. 18 Rektor har i e-post av redegjort for rollen som økonomiansvarlig, hvordan regninger attesteres/godkjennes og hvordan driftskostnadene rent faktisk fordeles mellom Skolen og Fagskolen. Det er imidlertid ikke fremlagt for Utdanningsdirektoratet at styret har utarbeidet rutiner som er bestemmende for rektors rapportering tilbake til styret på de oppgaver som er delegert. Dette anses som lite betryggende. Styret er ansvarlig for alle sider ved skolens drift i henhold til privatskoleloven, uavhengig av hvilke oppgaver/myndighet som er tillagt rektor eller andre i skolens organisasjon og uavhengig av hva som er avtalefestet om ansvar og oppgaver i ansattes arbeidsavtaler/stillingsinstrukser. Den lave graden av skriftliggjøring og annen dokumentasjon knyttet til styrets rutiner for økonomi- og regnskapsforvaltning anses ikke betryggende med hensyn til å sikre at statstilskudd og skolepenger benyttes i samsvar med forutsetningen for godkjenningen. Videre gir de lite oversiktelige/svakt dokumenterte avtaleforholdene mellom Skolen og Stiftelsen/Fagskolen, ref kapittel 6 ovenfor, et lite betryggende inntrykk av Styrets kontroll med skolens økonomiforvaltning. Avtaleforholdene er egnet til å skape tvil om hvorvidt statstilskuddet og skolepengene i sin helhet har kommet elevene til gode og dermed om det har funnet sted en uberettiget berikelse på Stiftelsen og/eller Fagskolens hånd. På grunnlag av ovennevnte forhold er har skolen ikke en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 andre, ledd bokstav g. For en uttømmende oversikt over de øvrige punkter som er kontrollert på dette tema, vises det til vedlagt skjema med kontrollspørsmål. 16 Stillingsbeskrivelse Rektor 17 Stillingsbeskrivelse Avdelingsleder 18 Stillingsbeskrivelse Skolekonsulent

25 Side 25 av 27 8 P å l e g g o m r e t t i n g På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 varsler Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Inntak reglement og praksis, jf. kapittel 3 1. Styret ved Lukas videregående skole skal vedta inntaksreglementene. 2. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for at skolens praksis med å ta inn voksne søkere med rett til videregående opplæring foran ungdom med rett til videregående opplæring opphører. 3. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for at samtlige inntaksreglement endres slik at de angir saklige og objektive prioriteringskriterier for inntak ved oversøkning. 4. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for at det i inntaksreglementet for ambulansefag opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 5. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne kravet i inntaksreglementet for ambulansefag om at søker må fylle 18 år i løpet av skoleåret eller være eldre. 6. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne kravet i inntaksreglementet for ambulansefag om at fellesfagene i videregående opplæring på Vg1 og Vg2 skal være fullført og bestått. 7. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne kravet i inntaksreglementet for ambulansefag om håndskrevet søknad. 8. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne bestemmelsen i inntaksreglementet for ambulansefag om at hospitering er ønskelig. 9. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne regelen i inntaksreglementet om at søkere som ikke fyller helsekravene til førerkort D avvises. 10. Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for å fjerne kravene i søknadsskjema til fremleggelse av opplysninger som ikke er relevant for vurderingen av om eleven oppfyller kravene til videregående opplæring. 11. Styret ved Lukas videregående skole skal etablere fungerende rutiner til sikring av at enkeltvedtak om avslag begrunnes, og at det opplyses om klagemuligheter. Krav til regnskapet, jf. kapittel Styret ved Lukas videregående skole skal etablere rutiner til sikring av at notekravene etter økonomiforskriften 4 oppfylles, herunder kravet til spesifisering av offentlige finansieringskilder (hvem som har ytt midlene og hva som har vært formålet med ytelsen), og skolepengesatsen (hvilken sats som er brukt og hvor mange elever skolen har mottatt tilskudd for). Anvendelse av statstilskudd og elevpenger og annen virksomhet, jf. kapittel Styret ved Lukas videregående skole skal sørge for at utleie av lærerpersonell opphører.