TILSYNSRAPPORT TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS ØKONOMIFORVALTNING. Noroff Videregående skole Stavanger AS ved styrets leder Kirkegaten 22 Kristiansand S

Transkript

1 Vår saksbehandler: Sigurd Holen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/3553 Deres referanse: Noroff Videregående skole Stavanger AS ved styrets leder Kirkegaten 22 Kristiansand S TILSYNSRAPPORT Noroff Videregående skole Stavanger AS Org. nr TEMA FOR TILSYNET: SKOLENS ØKONOMIFORVALTNING

2 Side 2 av 21 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntak reglement og praksis Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger betalinger fra elever og foreldre Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav til regnskapet Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Anvendelsen av statstilskudd og skolepenger Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 20

3 Side 3 av 21 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Noroff Videregående skole Stavanger AS, heretter omtalt som skolen, i perioden fra og med 7. september 2010 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Skolens økonomiforvaltning Private aktører er betrodd oppgaven med å forestå barn og unge opplæring, som et alternativ til den offentlige skolen. Skoler godkjent etter privatskoleloven er i all hovedsak finansiert gjennom statstilskudd og skolepenger. 2 Lovgiver har imidlertid stilt krav til hvordan statstilskuddet og skolepengene skal benyttes; nærmere bestemt at alle midlene skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Dette innebærer blant annet et forbud mot kommersiell drift av private skoler, og krav om at kostnader som pådras har relevans for skolevirksomheten og ligger innen for rammen av markedspris. At det føres tilsyn med private skolers økonomiforvaltning er forventet både fra lovgiver, Kunnskapsdepartementet og Riksrevisjonens side. Statsforvaltningen er forpliktet til å se til at Stortingets bevilgninger blir benyttet i samsvar med intensjonen, og dermed bidrar til en kvalitativt god skole og opplæring for elevene. Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet. 2 I 2009 ble det utbetalt i underkant av 2,6 milliarder kroner i statstilskudd fordelt på de om lag 300 skolene som per i dag er godkjent etter privatskoleloven.

4 Side 4 av 21 styret dets rettsgrunnlag og sammensetning, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd inntak - reglement og praksis, jf. privatskoleloven 3-1 beregning og innkreving av skolepenger, jf. privatskoleloven 6-2 drift eller eierskap til annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2 krav til regnskapet, jf. privatskoleloven 7-1 anvendelsen av tilskudd og skolepenger, jf. privatskoleloven 6-3 styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen, jf. privatskoleloven 5-2 Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Noroff Videregående skole Stavanger AS ble åpnet gjennom brev 7. september Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 12. august I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok styrets tilbakemelding 29. august. På bakgrunn av skolens tilbakemelding sendte Utdanningsdirektoratet ut en ny foreløpig rapport datert 2. september I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. Direktoratet opererer også med anbefalinger: - Med anbefaling menes et råd fra Utdanningsdirektoratet som skolen ikke er rettslig forpliktet til å følge, men som etter vår oppfatning vil kunne bidra til å forbedre skolens rutiner knyttet til økonomiforvaltningen. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet.

5 Side 5 av Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf.forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8 nedenfor.

6 Side 6 av 21 2 Styret - dets rettsgrunnlag og oppnevnelse 2.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Noen av oppgavene som loven eksplisitt legger på styret kan ikke delegeres videre. I forvaltningspraksis er det understreket at kravet om et styre som fungerer som øverste ledelse og ansvarlige ved skolen her helt sentralt i privatskoleloven. Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Noroff Videregående skole Stavanger AS er et aksjeselskap, så i dette tilsynet er det reglene i aksjeloven som er relevante. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. 2.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Opplysninger fra Enhetsregisterert I henhold til Brønnøysundsregistrene er dette det sittende styret i Noroff Videregående skole Stavanger AS: Styrets leder: Finn H. Mathiesen I følge registerutskrift fra Brønnøysund er dette gjeldende styresammensetning. Dokumentasjon fra skolen Det fremkommer av innsendt dokumentasjon at styrets leder har fungert som skolens styre. Oppsummering og konklusjon Styret i Noroff Videregående skole Stavanger AS anses for å være i henhold til privatskolelovens 5-1.

7 Side 7 av 21 3 Inntak reglement og praksis 3.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 3, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 4 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 3 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 4 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

8 Side 8 av 21 Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 5 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Informasjonsbrev Elever som søker om opptak til skolen, får tilsendt et informasjonsskriv. 6 Ved siden av å sende inn dokumentasjon som viser at søkeren er kvalifisert for inntak til skolen, bes vedkommende søker også om å oversende annen viktig skriftlig informasjon som sakkyndig vurdering fra PPT, eller lignende. I søknadsprosessen er det ikke anledning til å be om annen informasjon enn det som er relevant for inntak til skolen. Opplysninger om særskilte behov er ikke relevant i denne sammenheng, og skolen kan således ikke be om denne type opplysninger før etter at inntaket er gjennomført. Skolens inntaksprosedyrer er således i strid med privatskoleloven på dette punkt. I informasjonsbrevet opplyses det videre om at elever som har søkt innen søknadsfristen 1. mars vil bli prioritert fremfor elever som søker etter denne fristen. Verken søknadsfristen eller betydningen av denne gjenspeiles imidlertid i skolens inntaksreglement. Privatskoler har full anledning til å operere med søknadsfrist, men da må fristen, samt hvilken betydning oversittelse av fristen har for søkeren, fremgå av inntaksreglemenetet. Skolens inntaksreglement er således ikke i samsvar med privatskoleloven på dette punkt. 5 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ). 6 Informasjonsbrev om inntak til Noroff Mediegymnas, datert 15. mars 2010

9 Side 9 av 21 4 Skolepenger betalinger fra elever og foreldre 4.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive offentlig skole. 7 Skolene kan kreve skolepenger av elever/foreldre I privatskoleloven 6-2 første ledd er det åpnet for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør per i dag kr 3 400,- for grunnskoler, og kr 4 500,- for videregående skoler per år, jf. forskrift til privatskoleloven Det er styret som skal fastsette størrelsen på skolepengene, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b). Beregning av maksimalt tillatte skolepenger Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), og de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. Ved de videregående skolene er det fastsatt egne tilskuddssatser for de ulike utdanningsprogrammene, og skolenes tilskudd beregnes ut i fra antall elever som deltar på det enkelte utdanningsprogram. Det kan være stor forskjell på tilskuddssatsene for de enkelte utdanningsprogrammene. Dette innebærer at skolepengene enten må ligge innenfor den laveste tilskuddssatsen for alle skolens elever, eller beregnes særskilt ut i fra tilskuddsgrunnlaget for det enkelte utdanningsprogram. Eksempel på utregning av maksimalt tillatte skolepenger: Satsen for studiespesialiserende utdanningsprogram er våren 2011 kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag studiespesialisering kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 4 500,- = Maksimale skolepenger per elev per år kr ,- 7 Se for øvrig

10 Side 10 av 21 Egenandel for PC I tillegg til de ordinære skolepengene etter privatskoleloven 6-2 første ledd, har videregående skoler som organiserer opplæringen på en måte som krever at elevene har bærbar pc, mulighet til å kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnadene med pc-en, jf. privatskoleloven 6-2 fjerde ledd og jf. forskrift til privatskoleloven 10-1a annet ledd. Egenandelen kan likevel ikke være høyere enn den laveste stipendsatsen i det årlige ikkebehovsprøvde læremiddelstipendet fra Lånekassen. I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gi en tidsbegrenset dispensasjon til å kreve høyere skolepenger enn lovens utgangspunkt, jf. privatskoleloven 6-2 første ledd siste setning. Noroff Videregående skole Stavanger AS har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene, og eventuelt egenandel til pc. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må disse komme til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader. Gebyr for å søke plass er uansett ikke tillatt. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepenger ved Noroff Videregående skole Stavanger AS Skolepengesatsen for Noroff Videregående skole Stavanger AS var fra og med studiestart høsten 2010 kr pr mnd. 8,-. Dette er i henhold til kravet om styrefastsettelse av skolepengesats, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b). Satsen for utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon var i 2010 kr ,-. Utregningen av maksimalt tillatte skolepenger for Noroff Videregående skole Stavanger AS er: 15 % av tilskuddsgrunnlaget kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 4 500,- = Maksimale skolepenger per elev per år kr ,- Skolepengesatsene som skolen benytter er følgelig i samsvar med kravene i privatskoleloven Fastsatt i styremøte 20. januar 2010, sak 02/10.

11 Side 11 av 21 5 Krav til regnskapet 5.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal føre regnskap i samsvar med regnskapsloven og bokføringsloven Privatskoleloven 7-1 stiller krav til at private skoler som mottar statstilskudd skal følge regnskapsloven, bokføringsloven og ha revisjon i samsvar med revisjonsloven. I tillegg er det særskilte krav til skolenes regnskapsførsel i økonomiforskriften. 9 Formålet med disse kravene i privatskoleloven er å tilrettelegge for en effektiv kontroll med at skolen bruker det offentlige tilskuddet og skolepengene i samsvar med loven og forutsetningene for godkjenningen. Alle relevante transaksjoner for skolevirksomheten skal inn i regnskapet Regnskapet skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten, jf. økonomoforskriften 3 andre ledd. I den grad skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2, kan regnskapet inneholde inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten. Ved skoler som driver slik annen virksomhet skal skoledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene, og transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Krav om særskilte noter til årsregnskapet Økonomiforskriften 4 krever at årsregnskapet inneholder noter som gir opplysninger om: a) Offentlige finansieringskilder: Noten skal opplyse om hvem som har ytt midlene, og hva som var formålet med ytelsen. Både statlige og eventuelle kommunale tilskudd er omfattet. b) Skolepengesatsene: Noten skal opplyse om hvilke skolepengesatser skolen opererer med, inkludert ev. rabatter. Det skal opplyses om hvilken sats som er brukt per elev, og ikke en angivelse av det totale beløpet skolen har krevd i skolepenger. c) Ev. investeringsfond: Notene skal opplyse om formålet til et ev. investeringsfond og hvordan grunnlaget for fondsavsetningen er regnet ut. Dersom skolen har benyttet fondsmidler i regnskapsåret skal noten opplyse om hva midlene ble benyttet til. Dette gjelder selv om fondsmidlene er benyttet til noe annet enn det som opprinnelig var planlagt. 9 Forskrift 19.desember 2006 nr om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter privatskolelova (økonomiforskriften)

12 Side 12 av 21 d) Avdelingsvis fordeling av fellesutgifter med annen virksomhet: Skoler som driver annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2, skal i note opplyse om avdelingsvis fordeling av fellesutgifter. Det skal også opplyses om hva som ligger til grunn for fordelingen mellom avdelingene, hvilken fordelingsnøkkel som er benyttet og grunnlaget for denne. Årsregnskap skal sendes til Utdanningsdirektoratet 1. juni hvert år Årsregnskap, årsmelding og revisjonsberetning skal uoppfordret sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret, jf. økonomiforskriften 3 tredje ledd. Dersom skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2 første ledd annet og tredje punktum, plikter skolen også å sende inn avdelingsregnskap. I økonomiforskriften 16 presiseres det at revisjon av skolens regnskap skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppfyllelse av notekravene Skolen har ved note til årsregnskapet laget en overordnet oversikt over offentlige tilskudd til skolen. Noten spesifiserer ikke bidragsyter og formål ved statlige og kommunale finansieringskilder. Manglende spesifisering av offentlige finansieringskilder i note til årsregnskapet med hensyn på bidragsyter og formål er i strid med økonomiforskriften 4. Oppsummering og konklusjon Skolen har ikke fullstendig opplyst om offentlige finansieringskilder i note til årsregnskapet, jf. økonomiforskriften 4.

13 Side 13 av 21 6 Anvendelsen av statstilskudd og skolepenger 6.1 Rettslige krav Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Lovgiver har stilt strenge krav til privatskolenes bruk av skolepenger og statstilskudd; midlene skal i sin helhet komme elevene til gode. Dette kravet innebærer et forbud mot kommersiell drift. Hovedbestemmelsen om anvendelse av statsstøtte og elevpenger er privatskoleloven 6-3. Denne sier: Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode. Dette inneber mellom anna at skolen ikkje kan a) gi utbytte eller på annan måte overføre overskot til eigarane eller deira nærståande, verken når skolen er i drift eller om drifta blir nedlagd b) pådra seg kostnader i form av leigeutgifter for eigedom eller lokale som tilhører skolens eigarar eller deira nærståande eller på anna måte pådra seg kostnader som kan innebere at alle offentlege tilskot eller eigendelar frå elevane ikkje kjem elevane til gode. Ordlyden i bokstav a) og b) er eksempler på hva som ikke er tillatt, og de gir holdepunkter og retning for de konkrete vurderingene som må foretas av skolens forvaltning av tilskudd og elevpenger. Med nærstående menes fysiske og juridisek personer som står i et særskilt tilknytningsforhold til skolen. Dette vil typisk være eiere til skolen, ansatte ved skolen, styremedlemmer og personer som er i nær slekt eller lignende personer i de nevnte kategoriene. Kriterier for hva som er tillatt anvendelse: relevans og pris Ut fra formålsbetraktninger sorteres kriteriene for lovlig anvendelse av statstilskudd og skolepenger i to kategorier: Relevans type og omfang av kostnadene Alle kostnader som skolen pådrar seg skal være relevante vurdert opp i mot skolens virksomhet og godkjenning etter privatskoleloven. Skolen skal med andre ord ikke pådra seg kostnader til annet enn det som tilgodeser skolens virksomhet etter privatskoleloven og godkjenningen gitt med hjemmel i denne. Normalkostnader knyttet til drift av offentlige skoler er den generelle referanserammen for denne vurderingen. Relevans må vurderes både opp mot kostnadens type og omfang. Kostnadene skal være nødvendige for den konkrete skoledriften vurdert opp i mot godkjenningen.

14 Side 14 av 21 Eksempelvis vil kjøp av skrivemateriell åpenbart være en relevant kostnad for en skole, men ikke være nødvendig utover et visst omfang. Tilsvarende vil kostnader knyttet til ansettelser og markedsføring kunne være relevante kostnader for en virksomhet som skal rekruttere elever og lærere, men ikke i større utstrekning enn hva behovet tilsier. Pris Skolen kan ikke pådra seg kostnader for en ytelse som er større enn dens verdi. Dette vilkåret omtales normalt som et krav om at vederlaget for en ytelse ikke må overstige markedspris. Retningsgivende for en vurdering av hva som er å anse som markedspris er hva en alminnelig fornuftig forretningsdrivende ville ha gitt for den konkrete ytelsen på det aktuelle tidspunkt og sted. Overføringer av driftsoverskudd mellom regnskapsår Statstilskuddet til private grunnskoler beregnes årlig, ut i fra skolens elevantall. Utgangspunktet er derfor at de pengene som tilføres skolen i form av statsstøtte og skolepenger skal brukes det året midlene mottas, jf. økonomiforskriften 5 første ledd. Av hensyn til skolens behov for langsiktig planlegging av drift og fremtidige investeringer har imidlertid lovgiver lempet noe på dette kravet. I økonomiforskriften 7 er det åpnet for at styret kan vedta å overføre inntil 10 prosent av den mottatte statsstøtten fra ett regnskapsår til det neste. Forutsetningen for et slikt vedtak er at regnskapet viser overskudd, og at elevene har fått opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i skolens godkjenning for øvrig. Overføring til investeringsfond Etter økonomiforskriften 8 gis styret adgang til å vedta at inntil 15 prosent av statstilskuddet skal settes av i et investeringsfond. Investeringsfondet skal brukes til innkjøp av driftsmidler som kommer elevene til gode, og som har en levetid på minst tre år. Styrets vedtak om avsetning i fond skal i tillegg inneholde beslutning om hva investeringsfondet skal kunne brukes til, og når investeringene skal være gjennomført. I særlige tilfeller kan styret i etterkant gjøre vedtak om at fondsmidlene skal brukes til andre formål enn det opprinnelige, jf. økonomiforskriften 10. Ved avsetning til investeringsfond er det et absolutt vilkår at elevene, i hele fondets levetid, får opplæring i samsvar med gjeldende regelverk og forutsetningene i godkjenningen for øvrig, og at fondsmidlene kommer elevene til gode, jf. økonomiforskriften 12 første ledd.

15 Side 15 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Fordelingsnøkkel Skolen kjøper administrative og tekniske tjenester fra morselskapet Noroff AS og søsterselskapet Noroff Instituttet AS. Disse kostnadene for konsernet som helhet fordeles ut ved at skolen betaler for en andel som skal reflektere skolens bruk av tjenestene. Denne bruken er vurdert til å være fordelingen mellom skolens antall elever delt på totale antall elever på videregående skole og fagskoler. Kravet i privatskoleloven 6-3 legger føringer på at det må være konsistens mellom kostnadenes relevanse/pris og tjenestens/produktets ytelse. Det må være en direkte sporbarhet til ytelsens faktiske kostnad utover en ren sjablongmessig fordeling av kostnader basert på elevantall. Skolens betaling av administrative og tekniske tjenester fra konsernet basert på en sjablongmessig fordeling av kostnadene er i strid med privatskoleloven 6-3.

16 Side 16 av 21 7 Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen 7.1 Rettslige krav Styret plikter å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomiforvaltning Styret er skolens øverste ansvarlige organ, og har dermed i ansvar og oppgave og søre for at all virksomhet ved skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, jf. privatskoleloven 5-2 første ledd. I 5-2 andre ledd bokstav f) er det uttrykkelig sagt at det er styrets ansvar at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Kravet gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Kravet må dessuten ses i sammenheng med 5-2 andre ledd bokstav g) der det heter at styret skal påse at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Konkrete oppgaver for styret knyttet til økonomiforvaltningen I tillegg er det i loven og økonomiforskriften angitt mer konkrete oppgaver styret har ansvar for i tilknytning til skolens økonomi. Disse kan betraktes som presiseringer til hva som inngår i en forsvarlig økonomiforvaltning, og oppgavene kan ikke delegeres bort. Disse oppgavene er: a) Styret skal fastsette størrelsen på skolepengene (jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b) b) Styret skal vedta budsjett og regnskap for skolen (jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav c) c) Styret skal gjøre revisor kjent med privatskoleloven mv. (jf. økonomiforskriften 18) d) Styret skal fatte beslutning om overføring av driftsoverskudd (jf. økonomiforskriften 7) e) Styret skal fatte beslutninger om ev.investeringsfond (jf. økonomiforskriften kap. 5 og 12 andre ledd) Krav om et administrativt system for økonomiforvaltningen Ut over at disse konkrete oppgavene som styret ikke kan delegere bort er det mange andre større og mindre oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen ved en skole. For at styret skal anses å ivareta sin plikt til å sørge for at skolen har en forsvarlig økonomiforvaltning forutsettes det at skolen har et administrativt system som synliggjør hvordan styret har sørget for arbeidsfordeling knyttet til økonomiforvaltning. Styret står relativt fritt ved utformingen av sitt eget administrative system for økonomiforvaltningen slik at det skal være tilpasset forholdene ved skolen. Typiske deler av et slikt administrativt system er:

17 Side 17 av 21 - Styrebehandling av skolens økonomiske stilling og regnskaper - Rutiner for innkjøp/anskaffelser - Instrukser, delegasjonsvedtak mv. som viser hvordan styret har sørget for en arbeidsfordeling tilknyttet økonomiforvaltningen for øvrig Instrukser, rutiner mv. må vise hvilke oppgaver som skal utføres, når de skal utføres, samt hvem som har ansvaret for at oppgavene utføres. Videre må rutinebeskrivelser ol. være klare med hensyn til kravene til kommunikasjon, informasjon, rapportering, oppfølging og samhandling mellom styret og henholdsvis daglig leder/rektor og andre i skolens administrasjon som er tildelt oppgaver innenfor økonomi- og regnskapsforvaltningen. For at et slikt administrativt system skal anses forsvarlig må de instrukser, rutiner mv. systemet utgjøres av være nedfelt skriftlig. Bare da er systemet etterprøvbart og robust mot personelle og organisatoriske endringer i styret og skolens administrasjon for øvrig. De instrukser, delegasjoner og rutiner mv. som ligger i systemet må dessuten gjennomføres i praksis. Systemet i seg selv må dessuten evalueres og ev. revideres jevnlig for å sikre at det hele tiden fungerer etter intensjonen. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Vedtagelse av skolepenger, budsjett og regnskaper Utdanningsdirektoratet har blitt forevist dokumentasjon på kravet om styrebehandling av skolepenger, budsjett og regnskap, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b) og c). Styrets handel med nærstående parter Skolen kjøper administrative og tekniske tjenester fra morselskapet Noroff AS og søsterselskapet Noroff Instituttet AS. Begrunnelsen for denne innretningen er i følge skolen å sørge for mest mulig effektiv drift av konsernet gjennom stordriftsfordeler. De tjenester som leveres fra henholdsvis Noroff AS og Noroff Instituttet AS er imidlertid ikke i tilstrekkelig grad synliggjort/spesifisert gjennom skriftlige avtaler mellom partene. På grunnlag av ovennevnte finner Utdanningsdirektoratet at skolen ikke tilfredsstiller privatskolelovens krav om en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f). Styrets system for økonomiforvaltningen Utdanningsdirektoratet har bedt skolen om en redegjørelse for arbeidsdelingen knyttet til økonomiforvaltningen til skolen. Det fremkommer av redegjørelsen at styret vedtar budsjetter og at regnskapsføringen skjer i Noroff-gruppens regnskapsavdeling. Rektor rapporterer månedlig på økonomitall for styreleder og ledelsen i Noroff-gruppen.

18 Side 18 av 21 Styrets økonomiforvaltning er mangelfull da vi ikke har blitt fremvist noen skriftlig oversikt som viser hvilke oppgaver som skal utføres, når de skal utføres og hvem som skal utføre disse oppgavene. En slik skriftlig instruks må være tydelig på rapporteringfrister, hvilke forhold som utløser informasjonsplikt for daglig leder og hvordan styret følger opp økonomi- og regnskapsforvaltningen som er delegert til skolens administrasjon. I tillegg må et slikt system i seg selv evalueres med jevne mellomrom for å sikre at det fungerer etter intensjonen. Styrets har ikke iverksatt et rutinesystem som sikrer en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning. Dette er et brudd på privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f). Oppsummering og konklusjon Styret har tilfredstilt lovens krav om styrebehandling av skolepenger, budsjett og regnskap, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b) og c). Skolens omfattende handel med nærstående parter uten god synlighet til underliggende kostnadsdrivere medfører at skolen ikke tilfredstiller kravet om forsvarlighet i økonomi- og regnskapsforvaltningen. Skolen har også manglende forsvarlighet knyttet til rutinene for arbeidsdelingen av økonomiforvaltningen. Begge disse forholdene er brudd på privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f).

19 Side 19 av 21 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som framgår av kapitlene 4 til og med 9 ovenfor varsler Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Inntak reglement og praksis 1. Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at krav til fremleggelse av all informasjon i som ikke er relevant for vurderingen av om søkeren oppfyller de objektive kravene til inntak fjernes fra informasjonsskrivet som sendes ut i forbindelse med inntaksprosessen, jf. privatskoleloven Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at en eventuell søknadsfrist fremkommer av inntaksreglementet og at det i inntaksreglementet også fremgår hvilken konsekvens en eventuell fristoversittelse vil kunne få for søkerene. Krav til regnskapet 3. Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at det utarbeides særskilte noter til årsregnskapet som fullstendig opplyser om offentlige finansieringskilder, jf. økonomiforskriften 4. Anvendelse av statstilskudd og skolepenger 4. Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at skolen ikke pådras kostnader som er fundert i en sjablongmessig vurdering av kostnadenes størrelse, jf. privatskoleloven 6-3. Styrets oppgaver knyttet til økonomiforvaltningen 5. Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at det utarbeides avtaler som tydelig synliggjør skolens avtaler med Noroff-konsernet, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f). 6. Styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS skal sørge for at det utarbeides skriftlige rutiner for innkjøp og rapportering til styret som sikrer at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav f). 8.2 Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. Når påleggene er oppfylt skal styret ved Noroff Videregående skole Stavanger AS bekrefte dette ved en erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn slik erklæring er 01. Januar 2011.

20 Side 20 av 21 Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Sigurd Holen rådgiver Vedlegg: 1) Oversikt over innsendt materiale fra skolen som er lagt til grunn i tilsynsrapporten