TILSYNSRAPPORT VEDTAK

Transkript

1 Saksbehandler: Mats Nyaas Skau og Linn Kvinge Vår dato: Vår referanse: /476 Stiftelsen Trondheim International School ved styrets leder Festningsgata Trondheim Deres dato: Deres referanse: TILSYNSRAPPORT VEDTAK S t i f t e l s e n T r o n d h e i m I n t e r n a t i o n a l S c h o o l O r g. n r T E M A F O R T I L S Y N E T : S K O L E N S Ø K O N O M I F O R V A L T N I N G O G U T V A L G T E K R A V T I L S K O L E V I R K S O M H E T E N Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO

2 Side 2 av 69 Sammendrag Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføring av tilsynet Om tilsynsrapporten Om skolens tilbakemelding Kort om Trondheim International School Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Skolepenger Annen virksomhet enn skoledrift Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Kompetanse hos undervisningspersonalet Gjennomføring av spesialundervisning Oppgaver som ligger til styret Forsvarlig system for oppfølging av skolevirksomheten Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Krav om tilbakebetaling av statstilskudd Oppfølgning av tilsynsresultatene Klageadgang...64

3 Side 3 av 69 Sammendrag Innledning Dette er en tilsynsrapport etter Utdanningsdirektoratets tilsyn med Stiftelsen Trondheim International School, heretter Trondheim International School, i perioden fra 27. januar 2014 fram til i dag. Tilsynet er et oppfølgningstilsyn etter at Utdanningsdirektoratet har ført tilsyn med skolen både i 2009 og Temaet for oppfølgningstilsynet har vært: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Styrets oppgaver etter loven Skolepenger Annen virksomhet enn skoledrift Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Kompetanse hos undervisningspersonalet Gjennomføring av spesialundervisning Forsvarlig system for oppfølging av skolevirksomheten De tre første temaene er oppfølgning av tidligere tilsyn, mens øvrige er nye temaer. Hensikten med å gjennomføre tilsynet er dels å kontrollere om styret har gjort de nødvendige tiltak for å rette opp lovbrudd som tidligere er blitt avdekket og dels å kontrollere om praksis på skolen for øvrig er i samsvar med lovens krav. Om funnene i tilsynet Det er avdekket brudd på regelverket innenfor samtlige temaer i tilsynet. Antall brudd avdekket i tilsynet er høyt med tanke på at skolen har hatt tilsyn to ganger tidligere, og at skolen har vært informert om at det ville komme et oppfølgingstilsyn. For regnskapsårene 2011 og 2012 er det avdekket flere tilfeller med bruk av tilskudd og skolepenger som ikke har kommet elevene til gode i forbindelse med skolens reisevirksomhet. Til sammen har kr ,- blitt benyttet i strid med regelverket. I foreløpig tilsynsrapport ble det varslet et tilbakebetalingskrav på kr ,-. Dette kravet har blitt redusert til kr ,- basert på skolens tilbakemelding. I etterkant av foreløpig tilsynsrapport har skolen vært i kontakt med tidligere rektor og andre ansatte som har vært med på reisene direktoratet varslet tilbakebetaling for. Basert på ovennevnte informasjon har direktoratet endret kravet med følgende begrunnelse: - Redusert kravet med kr ,- som følge av at enkelte av reisene kan anses som lønnskostnader, selv om reisene er bokført som «ikke oppgavepliktige»- reiser. - Redusert kravet med kr ,- som følge av at skolen har sannsynliggjort at de ansatte har deltatt på kurs eller konferanser som kan være relevante for skolen. - Økt kravet med kr ,- som følge av at det var flere ansatte med på reise til Kina enn hva direktoratet varslet tilbakebetalingskrav for, i foreløpig

4 Side 4 av 69 tilsynsrapport. Direktoratet anser ikke at reisekostnadene for noen av de ansatte på denne reisen har kommet elevene til gode. Resterende kr ,- anser direktoratet fremdeles at ikke har kommet elevene ved skolen til gode. Den ulovlige bruken av midler opphørte i stor grad fra og med 2013, og kan ses i sammenheng med at tidligere rektor sluttet i stillingen. Styret sørget for en endring i skolens ledelse fordi de erfarte at skolen ikke etterlevde de krav som stilles til det systematiske arbeidet ved skolen. Skolen påpeker også at styret i oktober 2011 tok tak i skolens økonomi ved å ansette en business manager for å få en bedre oversikt over skolens økonomiforvaltning, samt å sette ut regnskapet til regnskapsføringsfirma. Utdanningsdirektoratet vurderer imidlertid at styret i perioden ikke iverksatte tilstrekkelige tiltak for å hindre praksisen, med den konsekvensen at skolen gikk fra over- til underskudd. Selv om praksisen opphørte i 2013, og skolens økonomiforvaltning har blitt bedre, har tilsynet avdekket at det fremdeles er noen svakheter ved skolens rutiner for å påse at alt statstilskudd og alle skolepenger skal komme elevene til gode, og ved skolens økonomiforvaltning. Samtidig er situasjonen slik at skolen fremdeles ikke oppfyller alle kravene til arbeidet med elevenes psykososiale miljø, ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak. De enkelte lovbruddene er likevel mindre i omfang enn det som var tilfellet ved forrige tilsyn. Det er heller ikke funnet eksempler på samme type krenkelser av elever og svak rettssikkerhet for elevene som ved forrige tilsyn. Også innenfor de andre områdene for tilsynet er det avdekket manglende etterlevelse av regelverket. Det er avdekket at flere av lærerne ikke har godkjente yrkeskvalifikasjoner og mangler ved skolens individuelle opplæringsplaner (IOP). Styrets manglende oppfølging av skolen Tilsynene som er gjennomført, viser at styret over tid ikke har hatt nødvendig kompetanse og kapasitet til å drive skolen i tråd med regelverket. De lovbrudd som Utdanningsdirektoratet har avdekket i tilsynet, burde vært unngått eller i det minste avdekket og rettet opp, dersom styret hadde utført sitt verv på en god måte. Gjennom våre tilsyn i 2009, og nåværende tilsyn observerer vi at styret over tid har fremvist mangelfull evne til å sikre etterlevelse av regelverket. Styrets oppfølging av skolens virksomhet fremstår som til dels fraværende og i alle fall svak i hele denne perioden. Utdanningsdirektoratet vurderer at den manglende oppfølgingen henger sammen med at styret har hatt hyppige utskiftninger av medlemmer de siste årene, samtidig som styret mangler et forsvarlig system for oppfølging av skolevirksomheten. For å kunne yte elevene et godt opplæringstilbud, skal skolen drives gjennom aktiv bruk av et forsvarlig system. Det er styret som er ansvarlig for at dette skjer. Et forsvarlig system avdekker forhold i skolens praksis som er i strid med lov eller forskrift, og sikrer at det blir satt i verk treffende tiltak der det er nødvendig. Ved Trondheim International School har ikke styret hatt den nødvendige kjennskap til hva som skjer på skolen, og det er flere eksempler på at styret ikke har tatt tak i ulovligheter på eget initiativ. I stedet har styret ved skolen i for stor grad vært avhengig av tilsyn og tilbakemeldinger fra myndighetene for å bli klar over lovbrudd og

5 Side 5 av 69 gjennomføre retting. Utdanningsdirektoratet finner det positivt at styret nå jobber systematisk med tanke på å få oversikt over alle deler av skolevirksomheten, og forbedre styrets oppfølging av skolen med tanke på kravene som stilles til et forsvarlig system. Et fullstendig og fungerende forsvarlig system mangler likevel, til tross for tidligere tilsyn der dette kravet og behovet for et forsvarlig system har blitt understreket. Utdanningsdirektoratets reaksjoner Det er svært alvorlig at styret over tid har vist manglende evne til å styre virksomheten og sørge for regelverksetterlevelse. Omfanget av lovbrudd som er avdekket gjennom flere tilsyn har aktualisert spørsmålet om hvorvidt Utdanningsdirektoratet har tillit til at skolen for framtiden vil drives i samsvar med regelverket. Utdanningsdirektoratet har likevel kommet til at det på det nåværende tidspunkt ikke er riktig å trekke tilbake skolens godkjenning. Det er imidlertid viktig at styret og skolen forstår at denne reaksjonen faktisk har vært vurdert i denne saken. Utdanningsdirektoratet vedtar i denne tilsynsrapporten flere reaksjoner. Midlene som er brukt i strid med 6-3, kreves tilbakebetalt. Tilbakebetalingskravet er beregnet til kr ,-. Dette er midler som ikke har kommet elevene til gode. Direktoratet ser at det i denne saken har gått flere år siden skolen hadde kostnadene som ligger til grunn for tilbakebetalingskravet. Bakgrunnen for at direktoratet har kontrollert skolens bruk av tilskudd og skolepenger så langt tilbake som til 2010, er at vi i forbindelse med tilsynet vi gjennomførte i , mottok informasjon som tilsa at skolen dekket kostnader i strid med prinsippet om at alt statstilskudd og alle skolepenger skal komme elevene til gode. Derfor har skolens bruk av tilskudd og skolepenger fra 2010 til 2013 vært et tema i dette oppfølgingstilsynet. I tillegg gir Utdanningsdirektoratet 12 pålegg om retting av lovbrudd tilsynet har avdekket. Etter Utdanningsdirektoratets syn, er oppfyllelse av påleggene knyttet til styrets arbeid og deres forsvarlige system (pålegg nr. 1 og 2) helt sentralt for å sikre varig etterlevelse av regelverket. Dette gjelder både innenfor områdene som har blitt kontrollert i dette tilsynet, men også på andre områder. Det er avgjørende at skolens styre gjør en betydelig innsats for å profesjonalisere sitt styrearbeid. For at styret skal ha evne til å styre virksomheten og sørge for regelverksetterlevelse, må styret blant annet sørge for å: - Styrke styrets kompetanse, både når det gjelder regelverket for privatskoler og arbeid med oppfølging av skolen (forsvarlig system) - Iverksette tiltak for å sikre kapasitet og kontinuitet hos styrets medlemmer - Styrke kompetansen i skolen når det gjelder regelverket for privatskoler - Etablere et forsvarlig system (internkontroll) for oppfølging av skolen - Foreta kvalitetsvurderinger gjennom aktiv bruk av tilstandsrapport og skolebasert vurdering som verktøy for kvalitetsutvikling. Utdanningsdirektoratet forventer at styret foretar seg det som er nødvendig for å oppfylle lovens krav.

6 Side 6 av 69 Skolen har i tilbakemeldingen på den foreløpige tilsynsrapporten redegjort for sitt påbegynte arbeid med å profesjonalisere og effektivisere sitt arbeid, slik at de kan sikre etterlevelse av regelverket, samtidig som de har fremdrift og utvikling av virksomheten. Vi vil vurdere skolens samlede arbeid og gjennomførte tiltak når vi skal ta stilling til skolens tilbakemelding om retting. Dersom Trondheim International School ikke klarer å dokumentere retting av påleggene vil Utdanningsdirektoratet vurdere tilbaketrekking av skolens godkjenning, uten å føre nytt tilsyn i saken.

7 Side 7 av 69 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Trondheim International School, heretter kalt Trondheim International School, i perioden fra og med 22. januar 2014 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Det overordnede tema for dette tilsynet er skolens økonomiforvaltning og utvalgte krav til skolevirksomheten. Under denne overskriften har Utdanningsdirektoratet kontrollert følgende undertemaer: Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter Skolepenger Annen virksomhet enn skoledrift Alle tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø Ordensreglement og bruk av disiplinærtiltak Kompetanse hos undervisningspersonalet Gjennomføring av spesialundervisning Styrets oppgaver etter loven Forsvarlig system for oppfølging av skolevirksomheten Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet.

8 Side 8 av Om gjennomføring av tilsynet Tilsyn med Stiftelsen Trondheim International School ble åpnet gjennom brev 27. januar Skolen ble i brevet pålagt å legge fram dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. Styret har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 16. desember I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som brudd på regelverket. Brudd på regelverket følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. Med brudd på regelverket menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp bruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.3 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) intervjuer med representanter for elever, foreldre, styreleder og ansatte ved skolen (se oversikt i vedlegg 2) data fra Brønnøysundregistrene informasjon på skolens nettsted informasjon fra tidligere tilsyn og kontroll av skolens årsregnskaper Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette nedenfor. 1.4 Om skolens tilbakemelding Trondheim International School har gitt tilbakemelding på den foreløpige tilsynsrapporten i brev av 19. januar Skolen har også sendt inn tilleggsdokumentasjon 27. januar og 24. februar Når det gjelder skolens kommentarer til de ulike temaene i tilsynet, fremgår skolens kommentarer og Utdanningsdirektoratet sin vurdering av kommentarene i de aktuelle

9 Side 9 av 69 kapitlene i tilsynsrapporten. Vi gjengir her skolens generelle kommentarer til det varslede vedtaket og vår vurdering av disse kommentarene. Skolens tilbakemelding Som en generell kommentar til den foreløpige tilsynsrapporten, opplyser styret at en stor del av det faktagrunnlaget Utdanningsdirektoratet legger til grunn, ikke stemmer med status ved skolen per desember Styret viser til forvaltningsloven 17 som pålegger forvaltningsorganet å påse at saken er så godt opplyst som mulig. Videre viser styret til direktoratets metodehåndbok for gjennomføring av tilsyn. Styret mener at den foreløpige rapporten ikke oppfyller kravene i forvaltningsloven og metodehåndboken, og styret forventer at direktoratet vurderer kravet om tilbakebetaling og pålegg på nytt, før det fattes vedtak i saken. Styret viser til at det ble opprettet nytt styre ved skolen i mai 2014, og ingen av de nye styremedlemmene ble intervjuet av direktoratet i tidsrommet frem til foreløpig rapport 16. desember Styret skriver at de har jobbet godt og systematisk sammen med administrasjonen siden de tiltrådte og at de ikke har fått anledning til å redegjøre for dette arbeidet. Styreleder kontaktet Utdanningsdirektoratet per e-post 3. august 2014 og ba om innspill til fokusområder skolen burde ta med seg i året som kom. I e-post 6. august 2014 svarte direktoratet at vi for tiden jobbet med den foreløpige tilsynsrapporten, og at eventuelle områder som vi mener skolen må jobbe med ville fremgå av denne rapporten. Styret mener at tilbakemeldingen samsvarer lite med direktoratets oppfatning om at skolen på det tidspunktet var drevet på en slik måte at direktoratet vurderte å frata skolen godkjenningen. Styret presiserer også at flere av påleggene som er varslet gjelder eldre forhold. Dette gjelder blant annet kritikken av skolens økonomirapportering for årene Mye er ifølge styret endret og forbedret ved skolen siden den gang. Styret mener at den foreløpige rapporten er svært upresis i bruken av ordet periode. Periode forekommer 28 ganger i hele dokumentet, men har etter styrets syn forskjellig betydning nesten hver gang det brukes, uten at dette er forsøkt oppklart. Resultatet er gjennomgående at situasjonen ved skolen, for andre enn de som har skrevet rapporten, fremstår å være i en vesentlig dårligere stand gjennom hele perioden generelt og nå spesielt (som er perioden nå), enn det som er de faktiske forholdene. Styret forventer at direktoratet refererer til hvilken tidsepoke det henvises til i alle de tilfellene der ordet periode" fremkommer. Dagens styre stiller seg uforstående til påstanden i andre avsnitt om at styrets oppfølging av skolens virksomhet fremstår som til dels fraværende og i alle fall svak i perioden". Det presiseres at styret som har hatt ansvaret for skolen siden 22. mai 2014, ikke har blitt spurt om hvordan skolens drift har vært fulgt opp siden tiltredelse. Styret er enig i at de hyppige utskiftningene som har vært fra 2010 frem til i dag, har vært uheldig med tanke på den systematiske oppfølgingen av skolens drift og etterlevelse av lovkrav. Dette inntrykket har styret fått bekreftet av tidligere styreledere i forbindelse med sitt arbeid med tilbakemelding på rapporten.

10 Side 10 av 69 Dagens styre er ifølge tilbakemeldingen kjent med kravene til et forsvarlig system og har siden tiltredelsen jobbet aktivt med å få en oversikt over skolens status. Styret anerkjenner at det fortsatt er et behov for å jobbe kontinuerlig i forhold til å forbedre oppfølgingen i forhold til de krav som stilles til et forsvarlig system. Styret stiller seg videre uforstående til at styret ikke har den nødvendige kjennskap til hva som skjer på skolen og at det ikke tas tak i ulovligheter på eget initiativ. I stedet synes styret ved skolen i stor grad å være avhengig av tilsyn og tilbakemeldinger fra myndighetene for å bli klar over lovbrudd og gjennomføre retting. Styret erkjenner at det dessverre har vært tilfelle ved tidligere tilsyn. Styret mener at flere av påleggene i den foreløpige tilsynsrapporten skolen nå har mottatt, er rettet i god tid før de mottok rapporten. Utdanningsdirektoratets vurdering Utdanningsdirektoratet bemerker at styret er det øverste ansvarlige organet for skolen, jf. privatskoleloven 5-2. Styret er ansvarlig organ for alle forhold knyttet til virksomheten, uavhengig av hvilke personer som til enhver tid sitter i styret. Siden styret er ansvarlig for alle rettslige krav som stilles til virksomheten, vil det til en hver tid sittende styre være rett adressat for rettslige forhold knyttet til skolen, slik som for eksempel rettslige krav fra privatpersoner, bruk av reaksjoner fra ulike offentlige organer eller søksmål fra private eller offentlige saksøkere. Private skoler som driver og mottar tilskudd etter privatskoleloven, skal drive etter det regelverket som til enhver tid gjelder for disse skolene, og det er styret som har ansvaret for at dette skjer. Vårt krav om tilbakebetaling av statstilskudd som ikke har kommet elevene til gode gjelder økonomiske disposisjoner som er foretatt tilbake i tid, men det er likevel dagens styre som er ansvarlig for kravet. Når Utdanningsdirektoratet skal vurdere om styret ivaretar sitt ansvar som øverste ansvarlig ledelse av skolen, styrets oppgaver etter loven og kravene til forsvarlig system, kan vi ikke avgrense vurderingen til å se på hvordan de personene som sitter i styret akkurat nå jobber for å oppfylle kravene i regelverket. En del av vurderingen her er nettopp om skolen har et system som er egnet til å sikre oppfyllelse av styrets og skolens plikter, uavhengig av hvilke personer som sitter i styret og skoleledelsen til en hver tid. Det er derfor relevant å se på hvordan skolen har forholdt seg til regelverket over tid. Gjennom våre tilsyn i 2009, og nåværende tilsyn observerer vi at styret over tid har fremvist mangelfull evne til å sikre etterlevelse av regelverket. I den grad det nye styret har rettet forhold i god tid før foreløpig rapport er dette positivt, men et forsvarlig system skulle sørget for oppfyllelse av regelverket på alle områder, uten et tilsyn fra Utdanningsdirektoratet. Uavhengig av om lovbrudd rettes før eller etter foreløpig rapport, burde altså feilene vært avdekket av styret uten at direktoratet åpnet et tilsyn. Dette er det tredje tilsynet vi har ført med skolen. Tidligere tilsyn med skolen har avdekket omfattende og på enkelte områder også svært alvorlige lovbrudd. I tilsynsrapporten fra forrige tilsyn ble skolen varslet om at vi ville gjennomføre et oppfølgingstilsyn. Antall lovbrudd som vi har avdekket i tilsynet nå, er høyt med tanke på

11 Side 11 av 69 at skolen har hatt tilsyn to ganger tidligere, og at skolen har vært informert om at det ville komme et oppfølgingstilsyn. Utdanningsdirektoratet er enig i at saksbehandlingstiden i tilsynet har vært lang. Det skyldes at dette er et svært omfattende tilsyn, samtidig som det har vært krevende å få inn nødvendig dokumentasjon fra skolen når det gjelder bruk av statstilskudd og skolepenger tilbake i tid. I den grad styret nå kan dokumentere at retting har skjedd, er dette hensyntatt i tilsynsrapporten og vedtaket. 2 Kort om Trondheim International School Trondheim International School er lokalisert i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag fylke. Skolen ble første gang godkjent som tilskuddsberettiget i Trondheim International School driver sin virksomhet etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav c, det vil si som en internasjonal skole. Skolen er per i dag godkjent for inntil 200 elever. Skolen følger læreplanene fra IBO og har utarbeidet egne godkjente læreplaner i fagene norsk og RLE. Per 1. oktober 2014 hadde skolen til sammen 199 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. For skoleåret 2013/2014 ble det utbetalt tilskudd med kr ,-. For høsten 2014 er det utbetalt tilskudd med kr ,-. Utdanningsdirektoratet har i tillegg til kontroll av skolens årsregnskaper ført to tilsyn med skolen tidligere. Tilsynsrapportene fra disse tilsynene er datert henholdsvis 17. desember 2009 og 13. februar Tilsynet som ble gjennomført i 2013, avdekket omfattende og til dels alvorlige lovbrudd innenfor de kontrollerte områdene. Elevenes rettssikkerhet var dårlig ivaretatt når det gjaldt bruk av disiplinærtiltak. Skolen brukte selv tiltak som innebar en krenkende behandling av eleven. Videre var skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø jevnt over mangelfullt, og skolens ledelse og ansatte var i liten grad kjent med regelverket i opplæringsloven kapittel 9a. Det ble også avdekket flere lovbrudd når det gjaldt styrets sammensetning og ansvar, samt skolens inntaksreglement. Enkelte av forholdene som ble avdekket i 2013, var også avdekket ved tilsynet i Skolen hadde ikke fulgt opp alle påleggene om retting de ble gitt den gang. På bakgrunn av sakens alvorlighet varslet Utdanningsdirektoratet i 2013 at det ville bli gjennomført et oppfølgingstilsyn med Trondheim International School. Formålet med det nå gjennomførte oppfølgningstilsynet har vært å undersøke om lovbruddene som ble oppdaget i tidligere tilsyn er rettet, og kontrollere skolens etterlevelse av privatskoleloven på andre områder.

12 Side 12 av 69 3 Styrets sammensetning og møte- og uttalerett til styremøter 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret er det primære pliktsubjektet og har ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen til å drive privatskole med rett til statstilskudd. Kravene til styrets sammensetning er fastsatt i 5-1. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Utdanningsdirektoratets kontroll med dette kravet tar utgangspunkt i de opplysninger som er registrert om styret i Enhetsregisteret sammenholdt med dokumentasjonen fra skolen. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommunen (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre relevante interessegrupper en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om enkelte av styremedlemmene tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Trondheim International School er en stiftelse, og skal ha et styre som er oppnevnt i samsvar med stiftelsesloven og stiftelsens vedtekter. I henhold til vedtektene for Trondheim International School skal stiftelsen ledes av et styre på tre til syv personer. Styret bestemmer selv styrets leder.

13 Side 13 av 69 Vedtektene bestemmer at årsmøtet har myndighet til å velge og å avsette styremedlemmer. Årsmøtet avholdes én gang per år, og alle foresatte som har barn ved skolen har rett til å møte og avgi stemme i årsmøtet. Vedtektene gir foreldrekomiteen og de ansatte rett til å velge hvert sitt styremedlem fra sine respektive grupper. Disse styremedlemmene velges i forkant av årsmøtet og skal godkjennes av årsmøtet. Det skal foreligge saklig grunn for ikke å godkjenne de styremedlemmene som er valgt. Styrets medlemmer skal i henhold til vedtektene velges for to år om gangen, hvor tre står på valg det ene året og to står på valg det neste året. Styrets sammensetning Da tilsynsbesøket ble gjennomført 19. og 20. mars 2014 besto skolens styre av: Maarten Broekmans (leder) Idar Petersen (nestleder) Kristin Sandberg Hege Jørgensen Tunstad Ute Mann Vannessa Triujeque Referater fra generalforsamlinger avholdt 25. april 2012 og 27. november 2012 viser at de fire førstnevnte personene var valgt i henhold til skolens vedtekter. I tillegg til disse fire personene var FAU-leder Ute Mann styrerepresentant for de foresatte, og Vanessa Triujeque var valgt som styrerepresentant for de ansatte. Det ble avholdt ny generalforsamling 22. mai Referatet fra generalforsamlingen viser at bare ett av de tidligere styremedlemmene stilte til valg for en ny periode. Det nye styret består av: May-Liz Bjørnevik Tho (leder) Cathrine Skonhoft (nestleder) Hege Jørgensen Tunstad Tone Muthanna Henrik Gottfries Kierulf I tillegg er Arne Brataas valgt som ny leder for FAU og han erstatter derfor Ute Mann som styremedlem. Skolen har gitt tilbakemelding om at Virginia Neilson ble godkjent som nytt styremedlem på ekstraordinært styremøte 10. mars Hun er valgt som styrerepresentant for de ansatte. Videre har skolen gitt tilbakemelding om at det ble avholdt ny ordinær generalforsamling i begynnelsen av mai 2015, men det ble ikke gjort endringer i styret. Opplysningene om skolens styre samsvarer med opplysningene som fremgår av Enhetsregisteret per 7. mai Utdanningsdirektoratet vurderer etter dette at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Møte- og uttalerett Rektor sender innkalling til styremøter. Det fremgår at innkalling og agenda for styremøter sendes ut minst én uke før møtedato, men saksdokumenter kan unntaksvis

14 Side 14 av 69 sendes ut i etterkant. Innkalling med saksdokumenter sendes til styremedlemmene, rektor og representanter for henholdsvis Trondheim kommune, elevrådet, foreldrerådet, undervisningspersonalet og andre ansatte. Det fremgår at alle representantene med møte- og uttalerett gis mulighet til å fremme sine synspunkter i styremøtene og få sitt syn protokollført dersom de er uenig med styret. Referat fra styremøter blir sendt til representantene med møte- og uttalerett, i tillegg til styremedlemmene. Utdanningsdirektoratet anser at dette er i samsvar med lovens krav til møte- og uttalerett. 3.3 Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at styret ved Trondheim International School er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd er oppfylt. Skolen sender innkalling til styremøter til rektor og representanter for henholdsvis Trondheim kommune, elevrådet, foreldreutvalget, undervisningspersonalet og andre ansatte. Kravene til møte- og uttalerett er dermed ivaretatt, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. 4 Skolepenger 4.1 Rettslige krav Private skoler mottar statstilskudd Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet basert på beregninger om hva det koster å drive offentlig skole. Skolene kan kreve skolepenger av elever og foreldre I privatskoleloven 6-2 første ledd er det åpnet for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør per i dag kr 3 400,- for grunnskoler, jf. forskrift til privatskoleloven Det er styret som skal fastsette størrelsen på skolepengene, jf. privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav b. Beregning av maksimalt tillatte skolepenger Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), og de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1.

15 Side 15 av 69 For barne- og ungdomstrinnet beregnes statstilskudd på bakgrunn av en modell med to ulike tilskuddssatser for henholdsvis små skoler (til og med 53 elever) og større skoler (fra og med 54 elever). Av hensyn til likebehandling av elevene, og skolens behov for å planlegge sine inntekter, kan skolen beregne skolepengene for alle elevene ut i fra den høyeste tilskuddssatsen uavhengig av hvor mange elever som går ved skolen. Utregning av maksimalt tillatte skolepenger - barnetrinnet: Den høyeste satsen for barnetrinnet ved private grunnskoler høsten 2013 var kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag barnetrinnet, høyeste sats kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 3 400,- = Maksimale skolepenger per elev per år på barnetrinnet kr ,- Utregning av maksimalt tillatte skolepenger ungdomstrinnet: Den høyeste satsen for ungdomstrinnet ved private grunnskoler høsten 2013 var kr ,-. 15 % av tilskuddsgrunnlag ungdomstrinnet, høyeste sats kr ,- + Forskriftsfestet tillegg kr 3 400,- = Maksimale skolepenger per elev per år på ungdomstrinnet kr ,- I særlige tilfeller kan Utdanningsdirektoratet gi en tidsbegrenset dispensasjon til å kreve høyere skolepenger enn lovens utgangspunkt, jf. privatskoleloven 6-2 første ledd siste setning. Skolen har ingen slik dispensasjon. Det kan ikke kreves andre betalinger fra elever og foreldre Privatskoleloven 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen annen form for tilleggsbetaling ved siden av skolepengene. I den grad skolen opererer med for eksempel innmeldings- eller administrasjonsgebyr i forbindelse med inntaksprosessen, må dette komme til fradrag i de ordinære skolepengene når eleven starter ved skolen, og totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen på 15 prosent av beregningsgrunnlaget med tillegg av det forskriftsfestede beløpet til dekning av husleie/kapitalkostnader. Dersom søker ikke får plass ved skolen skal gebyret tilbakebetales. Gebyr for å søke plass er ellers ikke tillatt.

16 Side 16 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolepengesatsen ved Trondheim International School Trondheim International School har redegjort for samme skolepengesats ved barnetrinnet og ungdomstrinnet for skoleåret Skolepengesatsen var kr ,- per skoleår per elev. Skolepengesatsen ble vedtatt på styremøtet 23. april Skolepenger - høsten 2013 Høyeste lovlige skolepengesats Trondheim International School kunne kreve for barnetrinnet var kr ,- og kr ,- for ungdomstrinnet høsten Skolens årlige skolepengesats H 13 Høyeste lovlige sats - barnetrinn H 13 Høyeste lovlige sats - ungdomstrinn H 13 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Skolepengesatsen Trondheim International School krevde for barnetrinnet høsten 2013 oversteg dermed høyeste lovlige sats etter privatskoleloven 6-2 første ledd. Skolepengesatsen for ungdomstrinnet oversteg ikke høyeste lovlige sats høsten Skolen har i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport vist til brev fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag angående skolens henvendelse om skolepenger datert 28. mars Skolen har uthevet følgende avsnitt: «Det er egne satser for henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. For barne- og ungdomstrinnet beregnes statstilskudd videre på bakgrunn av en modell med to ulike tilskuddssatser for henholdsvis små skoler (til og med 46 elever) og større skoler. Av hensyn til likebehandling av elevene, og skolens behov for å planlegge sine inntekter, kan skolen beregne skolepengene for alle elevene ut fra den høyeste tilskuddssatsen uavhengig av hvor mange elever som går ved skolen». Basert på denne veiledning har Trondheim International School høsten 2013 vedtatt samme skolepengesats for både barne- og ungdomstrinnet ut ifra den høyeste tilskuddssatsen, altså satsen for ungdomstrinnet. Utdanningsdirektoratet vil presisere at det her er snakk om den høyeste tilskuddssatsen mellom små og større skoler, ikke mellom barne- og ungdomstrinnet. Formålet med å tillate skoler å beregne skolepengesats som om de var en liten skole (færre enn 47 elever 1 ) er at det skal være likebehandling mellom den 46. og 47. eleven ved skolen, selv om den 47. eleven utløser et lavere tilskudd enn den 46. Videre er formålet at skolen skal kunne planlegge sine inntekter og vedta skolepengesats mer forutsigbart, uavhengig av antall elever ved henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. 1 Færre enn 54 i 2015

17 Side 17 av 69 Skolepenger - våren 2014 For våren 2014 økte tilskuddsgrunnlaget for barne- og ungdomstrinnet til henholdsvis kr ,- og kr ,-. Maksimalt tillatte skolepenger for barnetrinnet våren 2014 var kr ,- og for ungdomstrinnet kr ,-. Skolens årlige skolepengesats V 14 Høyeste lovlige sats barnetrinn V 14 Høyeste lovlige sats ungdomstrinn V 14 Kr ,- Kr ,- Kr ,- Skolepengesatsene for våren 2014 oversteg dermed ikke høyeste lovlige satser etter privatskoleloven 6-2 første ledd, for verken barnetrinnet eller ungdomstrinnet. Andre foreldrebaserte inntekter Donasjoner fra FAU og foreldre I henhold til skolens redegjørelse av 24. februar 2014 mottar skolen donasjoner fra FAU som har direkte tilknytning til for eksempel klasseturer eller investering i skolegården. Det framgår av referater fra FAU sine møter, at skolen spiller inn forslag til hva de ønsker at FAU skal dekke av skolens kostnader. FAU vedtar selv hva de ønsker å støtte og med hvilke beløp. Disse midlene blir så donert til skolen i form av gave. Ytterligere dokumentasjon, som blant annet skolens redegjørelse av 10. juni 2014, tilsier at foreldre også på eget initiativ har samlet inn penger og donert til skolen i forbindelse med leirskoler o.l. Trondheim International School har ikke anledning til å kreve betaling fra foreldre utover den maksimalt tillatte skolepengesatsen. På bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuer vurderer imidlertid Utdanningsdirektoratet at det her dreier seg om reelt frivillige donasjoner fra foreldrene og FAU, og ikke donasjoner etter påvirkning eller press fra skolen. Skolen krever ikke ytterligere betaling fra foreldrene utover skolepengene. Administrasjonsgebyr ved søknad om skoleplass I henhold til skolens redegjørelse av 24. februar 2014 har skolen innført kr 300,- i administrasjonsgebyr for å søke om skoleplass. Gebyret må betales uavhengig om eleven får plass ved skolen eller ikke. Skolen har ikke anledning til å kreve gebyr for å behandle søknader om skoleplass, med mindre gebyret betales tilbake til søkere som ikke begynner ved skolen, eller kommer til fratrekk i skolepengene for de som tar i mot skoleplassen. Totalbeløpet må dessuten ligge innenfor den absolutte beløpsgrensen for skolepenger (se ovenfor). Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens praksis med administrasjonsgebyr for å søke om skoleplass er i strid med privatskoleloven Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at skolens skolepengesats for ungdomstrinnet var i samsvar med privatskoleloven 6-2, for skoleåret

18 Side 18 av 69 Utdanningsdirektoratets anser at skolens skolepengesats for barnetrinnet høsten 2013 var høyere enn lovlig sats etter privatskoleloven 6-2 første ledd. Ettersom skolepengesatsen for barnetrinnet våren 2014 var innenfor høyeste lovlige sats, anser Utdanningsdirektoratet forholdet som rettet. At styret vedtok en for høy skolepengesats for barnetrinnet på styremøtet 23. april 2013 for skoleåret , omtales under kapittel 11 om oppgaver som ligger til styret. Skolen krever et administrasjonsgebyr for å behandle søknader om skoleplass. Denne praksisen er i ikke i samsvar med kravet om at private skoler skal være åpne for alle elever som oppfyller vilkårene for inntak i offentlige skoler, jf. privatskoleloven Annen virksomhet enn skoledrift 5.1 Rettslige krav Private skoler skal bare drive skolevirksomhet forbud mot annen virksomhet Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. Lovgiver har altså lagt til grunn at private skoler med rett til statstilskudd skal drive skole. I lovteksten åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Tilbudet om skolefritidsordning, internat og tjenesteboliger er imidlertid begrenset til skolens egne elever og ansatte. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomheter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Andre virksomheter enn de som tillates etter lovteksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Annen virksomhet skal drives i selvstendige rettssubjekter, og dette rettssubjektet skal ikke være eid av skolen.

19 g Utdanningsdirektoratet Side 19 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Trondheim International School har ingen særskilt dispensasjon fra 2-2. Utleie av Iokaler Trondheim International School leier lokaler, inkludert gymsal, i Festningsgata 2 i Trondheim av Forsvarsbygg. Skolebygget brukes av både skolen og Trondheim International Preschool på dagtid. Skolen leier bygget og står ansvarlig for leiekontrakten. Skolen viderefakturerer husleie for den faste delen av lokalet som barnehagen benytter. Samlet husleie som ble fakturert skolen i 2013, var kr- per måned, hvor skolen viderefakturerte barnehagen med kr.. Som en del av avtalen med Forsvarsbygg datert 25. juni 2012, er skolen forpliktet til å <<fremleie gymsalen til den som til enhver tid /eier i bygning 0011 Kasernen BSI T, ved avtaleinngåelse; Tomasskolen. Leier av 0011 Kasernen BSI T skal ha rett til å /eie gymsalen i bygning med tidsforde/ing 50/50 mel/om de to /eietakere>>. Tomasskolen har således rett til å benytte seg av gymsalen halvparten av skoletiden, og betaler kr -per time til Trondheim International School for leien. Når Utdanningsdirektoratet tar stilling til om utleie av lokaler er i samsvar med 2-2, Iegger direktoratet vekt på om de konkrete lokalene til vanlig brukes av skolen og skolens elever, samt om utleien skjer til fortrengsel for elevenes tilbud. Utdanningsdirektoratet anser ikke utleie av lokaler utenom skoletiden (dvs. kveldstid, helger og i skoleferier) som brudd på privatskoleloven 2-2. Dette er perioder hvor skolens elever ikke er til stede, og utleien vil derfor ikke være til fortrengsel for deres tilbud. Det samme gjelder rom eller lokaler som står tomme på gitte tidspunkter i løpet av skoledagen. Det går imidlertid en grense mot tilfeller der skolen aktivt fremskaffer denne Iedige tiden til fortrengsel for elevene. Det er ikke i samsvar med loven dersom elever mister eller må flytte undervisning for at skolen skal kunne leie ut lokalene. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at skolens fremleie av gymsalen til Tommasskolen skjer utelukkende på tidspunkt hvor gymsalen ellers ville stått tom, og at utleien ikke går på bekostning av skolens elevers rett til kroppsøving og fysisk aktivitet i henhold til laereplanene og fag- og timefordelingen. Trondheim International Schools fremleie av gymsalen er i samsvar med privatskoleloven 2-2. Skolens fremleie av lokaler til Trondheim International Preschool stiller seg annerledes. Disse delene av lokalene, er ikke lokaler som skolens elever eller ansatte bruker i skolevirksomheten. Det er kun barnehagen som benytter disse delene av skolens leide lokaler. Skolen har altså inngått en leiekontrakt med Forsvarsbygg med en betydelig overskuddskapasitet. En privat skole skal primært drive skolevirksomhet, jf. 2-2 første ledd første setning. Å leie et for stort lokale og leie ut overskuddskapasitet på den måten Trondheim International School gjør, er etter Utdanningsdirektoratets oppfatning ikke å regne som skolevirksomhet i lovens forstand. Denne typen utleie faller heller ikke innenfor

20 Side 20 av 69 tilleggsvirksomhet som er innfortolket som tillatt virksomhet etter 2-2 første ledd, første og andre punktum. I skolens tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport fremkommer det at skolen har påbegynt arbeidet med å rette forholdet. Skolen har også søkt direktoratet om særskilt godkjenning til å fremleie lokaler til barnehagen, jf. privatskoleloven 2-2. Søknaden er per dags dato ikke ferdig behandlet. Fremleien av lokaler til Trondheim International Preschool er i strid med privatskoleloven 2-2 frem til skolen eventuelt får særskilt godkjenning til slik fremleie. Skolens ansatte utfører arbeid for barnehagen I henhold til Trondheim International School sine saldobalanser 2 for de siste fem årene har skolen fått kompensasjon for lønnskostnader fra Trondheim International Preschool for bruk av skolens ansatte i barnehagedriften. Utdanningsdirektoratet tolker dette som at skolens ansatte også jobber deltid for barnehagen. Det er imidlertid skolen som er de ansattes arbeidsgiver og står for lønnsutbetalingene til de ansatte. Barnehagen kompenserer skolen disse kostnadene i etterkant. Utdanningsdirektoratet anser at dette i praksis betyr at skolen leier ut sine ansatte til barnehagen. I henhold til skolens tilbakemelding er det per dags dato ingen ansatte ved skolen som benyttes i barnehagens drift. Barnehagen dekker derimot lønnskostnader for ansatte ved skolen som jobber i kantinen, da kantinen benyttes av både skolen og barnehagen. Utdanningsdirektoratet anser at skolens kantineansatte leverer tjenester til barnehagen, som skolen blir kompensert for. I likhet med fremleien av lokaler til barnehagen, jobber skolen med å få på plass en ny organisasjonsstruktur som vil rette opp forholdet. Skolen har også søkt om særskilt godkjenning til at barn og ansatte i barnehagen skal få tilgang til skolens kantine som ligger i felles lokaler. Utdanningsdirektoratet vil presisere at det å drive kantine for skolens elever og lærere er i tråd med privatskoleloven 2-2. Kantinedrift for barnehagens barn og ansatte regnes derimot ikke som skolevirksomhet etter privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet anser derfor at skolens kantinedrift for barnehagen er i strid med privatskoleloven 2-2 frem til skolen eventuelt får særskilt godkjenning til slik drift. Transaksjoner som ikke vedkommer skoledriften I henhold til skolens saldobalanse for 2013 har skolen en bankkonto som heter «FAU/PC». Pengene som står på bankkontoen tilhører FAU og ikke skolen 3. Frem til FAU har donert pengene til skolen, er ikke disse midlene en del av skolens likvider. Siden FAU ikke er en del av Trondheim International Schools skolevirksomhet etter privatskoleloven 2-2, skal ikke midlene bokføres i skolens regnskap, jf. økonomiforskriften 3. I henhold til skolens tilbakemelding ble bokføringen av midlene diskutert med skolens revisor. Skolen har påbegynt rettingen av forholdet, og en ny konto for FAU/PC vil bli 2 Regnskapskonto 5890 Ref, lønnskostn. fra barnehagen 3 Midlene er oppført som kortsiktig gjeld mot FAU på bokføringskonto 2985 i skolens saldobalanse for 2013