TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Steinerskolen i Ålesund ved styrets leder Parkgata Ålesund

Transkript

1 Vår saksbehandler: Susanne Sollie Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/1170 Deres referanse: Steinerskolen i Ålesund ved styrets leder Parkgata Ålesund TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Steinerskolen i Ålesund Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Steinerskolen i Ålesund Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 21

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Steinerskolen i Ålesund, heretter omtalt som Steinerskolen i Ålesund eller skolen, i perioden fra og med til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 22 Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Steinerskolen i Ålesund ble åpnet gjennom brev Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok uttalelse fra Steinerskolen i Ålesund. Av uttalelsen fremgår det at skolen allerede i gang med å sørge for at krav blir oppfylt i henhold til lover og regler som gjelder for oss, og at erklæring om retting vil bli sendt inn før utløp av frist som angis i endelig vedtak. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at uttalelsen inneholder kommentarer til de faktiske forhold som er lagt til grunn.

5 Side 5 av 22 I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Den foreløpige tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - Innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - Data fra Brønnøysundregistrene - Skolens nettside( Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor.

6 Side 6 av 22 2 Kort om Steinerskolen i Ålesund Steinerskolen i Ålesund er lokalisert i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke. Skolen driver sin virksomhet på grunnlag av anerkjent pedagogisk retning, jf. privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b. Per hadde skolen til sammen 47 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.

7 Side 7 av 22 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Steinerskolen i Ålesund har opprettet et skolestyre. I følge skolens vedtekter skal styret bestå av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. I Enhetsregisteret er de registrert 5 medlemmer, men ingen varamedlem. I dokumentasjonen fra skolen er det noe uklart hvor mange medlemmer som er valgt inn i styret og om det er valgt varamedlemmer. De medlemmene som skolen oppgir er ikke de samme som står oppført i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner ikke at det er dokumentert at styrets sammensetning og oppnevning er i samsvar med foreningens vedtekter. I skolens vedtekter og i flere av styreprotokollene fremgår det at daglig leder og representanter for hhv. foreldrerådet, elevrådet, lærerne ved skolen, andre ansatte ved skolen og kommunen skal gis møte- og uttalerett på styremøtene. Det er daglig leder som kaller inn til styremøter.

8 Side 8 av 22 I de innsendte innkallingene til styremøtene fremkommer det at elevrådsrepresentant og kommunal oppnevnt representant innkalles til styremøtene i tillegg til styrets medlemmer. Det fremkommer derimot ikke at representant for foreldrerådet, lærerne og andre ansatte mottar innkalling til møtene. Det føres referat fra møtene som viser tid for møte, deltakere, saker og beslutninger. Av de innsendte referatene fremkommer det at flere av de representanter som etter privatskoleloven 5-1 andre ledd skal gis møte- og uttalerett, er valgt som styremedlem. At en representant er valgt som styremedlem anses ikke å oppfylle kravet til møte- og uttalerett i privatskoleloven 5-1 andre ledd da rollen og oppgavene man har som styremedlem ikke er sammenfallende med oppgaver og rolle som representant for en gruppe interessenter. I slike tilfeller må en representant for den aktuelle gruppen innkalles til styremøtene i tillegg til det faste styremedlemmet. Utdanningsdirektoratet kan ikke se at skolen har dokumentert at representanter som nevnt i privatskoleloven 5-1 andre ledd, foruten representant for elevrådet og kommune, gis møte- og uttalerett på skolens styremøter. I det innsendte dokumentet om skolens organer og deres myndighet fremkommer det at styret er skolens øverste organ og at styret håndhever alle oppgaver som ikke uttrykkelig er delegert. Av samme dokument fremkommer det hvilke oppgaver som er delegert til forvaltningen (et organ bestående av kollegierepresentanter og daglig leder) og daglig leder. I Håndboken for ansatte s. 11 fremkommer det at det er Forvaltningen som sammen med styret godkjenner skolens budsjett og regnskap. I Retningslinjer for organisering, daglig ledelse, daglig leder mv. under del D fremkommer det at Forvaltningen utarbeider ordensreglementet. Vedtakelse av budsjett og regnskap og fastsettelse av ordensreglement er oppgaver som etter privatskolen 5-2 annet og tredje ledd skal ligge hos styret og som ikke kan delegeres. Oppsummering og konklusjon Steinerskolen i Ålesund har et styre som er skolens øverste leder. Steinerskolen i Ålesund har ikke dokumentert at oppnevningen og sammensetningen av skolens styre er i samsvar med foreningens vedtekter. Krav i privatskoleloven 5-1 første ledd annet punktum anses dermed ikke som oppfylt. Steinerskolen i Ålesund har ikke dokumentert at representanter for hhv. undervisningspersonalet, andre ansatte ved skolen, foreldrerådet gis møte- og uttalerett på styremøtene utover representanter fra disse gruppene som er valgt til styremedlem. Kravet i privatskoleloven 5-1 annet ledd anses dermed ikke oppfylt. Styret har delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 andre og tredje ledd skal ligge til styret.

9 Side 9 av 22 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

10 Side 10 av 22 Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Steinerskolen i Ålesund har sendt inn en beskrivelse av sitt forsvarlige system der det fremgår at skolen benytter et årshjul og at styret holder jevnlige møter for å følge opp årshjulets ordinære oppgaver som f.eks. årsberetning og årsregnskap, i tillegg til nødvendige ekstraordinære møter ved behov. Videre informeres det om at styret har kvalitetssikret virksomheten gjennom å godkjenne et forsvarlig organisatorisk og administrativt system med tilhørende oppgave- og ansvarsfordeling. I dette systemet inngår blant annet organisasjonskart, stillingsbeskrivelser, mandat og håndbøker for hhv. foresatte og ansatte. Dokumentasjon på disse delene av systemet er sendt inn. Skolen har en rutine tilknyttet ordensreglement og det fremgår av den innsendte dokumentasjonen hvem som vedtar tiltak utenom disiplinærvedtak. Vi kan derimot ikke se at det fremkommer hvem som vedtar disiplinærvedtak eller hvordan fremgangsmåten ved bruk av disiplinærvedtak skal være. Det fremgår av mandatene at det er Forvaltningen som vedtar ordensreglementet, men dette er som nevnt over, i strid med privatskoleloven 5-2 andre og tredje ledd. Når det gjelder inntak, følger det at håndboken for ansatte at det skal fattes enkeltvedtak ved avgjørelser om inntak, men det fremkommer ikke hvem som tar avgjørelser om inntak eller om fremgangsmåte ved behandling av søknader om skoleplass. Av den innsendte dokumentasjonen kan vi ikke se at det foreligger system eller rutiner for å fange opp, vurdere og eventuelt korrigere lovbrudd.

11 Side 11 av 22 Oppsummering og konklusjon Det er Utdanningsdirektoratets oppfatning at Steinerskolen på Ålesund har etablert et system for styring, men at dette er noe mangelfult i forhold til temaene for dette tilsynet som er kravene i privatskoleloven om inntak, orden og skolens anlegg. Videre finner vi at systemet mangler elementet for å fange opp og vurdere om kravene i regelverket oppfylles og for iverksettelse av tiltak ved eventuelle avvik. Dette representerer et avvik fra privatskoleloven 5-2 tredje ledd. At det i dette tilsynet er avdekket lovbrudd i forhold til de fleste av temaene som inngår i tilsynet, viser også på at skolen ikke har implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området.

12 Side 12 av 22 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger I oversikten over dokumentasjonen som ble sendt inn fremgår det at dokumentasjon knyttet til godkjenning fra fylkesmann av skolens lokaler ligger hos Ålesund kommune, og at kopi av vedtaket vil bli ettersendt. I pålegg datert om å sende inn tilleggsdokumentasjon ba Utdanningsdirektoratet skolen igjen om å sende inn kopi av fylkesmannens godkjenning av skolens lokaler. Etter dette pålegget har skolen sendt inn kopi av skolens godkjenning som privatskolen, men godkjenningen av skolens lokaler er ikke sendt inn. Konklusjon Steinerskolen i Ålesund har ikke dokumentert at det foreligger godkjenning fra Fylkesmannen av skolens anlegg (lokaler). Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed ikke oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til 2-4.

13 Side 13 av 22 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ).

14 Side 14 av 22 det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Steinerskolen i Ålesund har sendt inn referat fra styremøte som viser at et beslutningsdyktig styre har vedtatt skolens inntaksreglement. Utdanningsdirektoratet har forutsatt at styret er oppnevnt og sammensatt i samsvar med skolens vedtekter og at de som var til stede på styremøtet der inntaksreglementet ble vedtatt, var styrets medlemmer på det tidspunktet. Se likevel pkt. 3.2 om oppnevnelse og sammensetning av styret. Det oppgis at inntaksreglementet blir gjort kjent på inntaksmøte med foresatte, kontaktlærer og daglig leder. Inntaksreglement er ikke å finne på skolens nettsider. For å sikre formålet om forutberegnelighet for søker anses det ikke tilstrekkelig at skolens inntaksreglement kun gjøres kjent muntlig ved deltagelse på inntaksmøte. Inntaksvilkår og søknadsskjema Det fremgår av inntaksreglementet at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i den offentlige skolen og at skolen har hele landet som inntaksområde. I inntaksreglementet står det at skolen må ta hensyn til kapasitetsproblemer, både pedagogisk og fysisk. Slik dette er formulert kan det se ut som skolen operer med begrensninger utover det som følger av det elevantallet skolen er godkjent for. En slik begrensning vil innebære et vilkår for inntak som ikke gjelder ved inntak i offentlig skole, og vil være i strid med privatskoleloven 3-1 første ledd. Det følger av inntaksreglementet at opplysninger om spesielle pedagogiske tiltak for barnet må legges frem før inntak blir gjort, slik at skolen kan vurdere hvilket pedagogisk tilbud skolen kan gi barnet. Det er ikke tillatt å be om opplysninger som er egnet til å diskriminere ut i fra personlige forutsetninger så som behov for spesialundervisning eller behov for spesiell tilrettelegging i opplæringssituasjonen. Skolen kan derfor ikke be om slike opplysninger i forbindelse med beslutning om inntak. På skolens nettside fremkommer det at man må delta på et inntaksmøte for å kunne bli elev ved skolen. Et slikt vilkår gjelder ikke for inntak i offentlig skole, og Steinerskolen i Ålesund kan derfor heller ikke stille et slikt vilkår. 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

15 Side 15 av 22 Av den innsendte dokumentasjonen kan man se at skolen benytter en elevkontrakt. Denne er ikke omtalt i inntaksbrevene, og Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn at skolen ikke krever signering av elevkontrakt for at søker skal anses å ha tatt i mot tilbud om skoleplass. I søknadsskjemaet etterspørres opplysninger om hvorvidt det tidligere har vært kontakt med PPT og opplysninger om barnets helse og fastlege. Slike opplysninger kan ikke tillegges vekt ved avgjørelser om inntak, og det er derfor ikke tillatt å be om slike opplysninger i et søknadsskjema. Det fremgår av søknadsskjemaet at en underskrift på skjemaet innebærer at skolen gis fullmakt til å innhente nødvendige opplysninger fra barnehage/tidligere skole. At skolen gis en slik fullmakt kan ikke benyttes som et vilkår for inntak. Søknadsskjema etterspør fullt personnummer, men det er kun tillatt å be om fødselsdato og fødselsår. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet inneholder prioriteringskriterier ved oversøking. Søkerne prioriteres ut fra om de har søsken ved skolen, er barn av medarbeider ved skolen, har plass i en Steinerbarnehage, kommer flyttende fra en annen Steinerskole, datoen da søknaden er datert og geografisk nærhet til skolen. Kriteriene er nummerert og Utdanningsdirektoratet har lagt til grunn at nummereringen er angivende for prioriteringsrekkefølgen. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering er prioriteringskriteriene som er opplistet i inntaksreglementet saklige og objektive og prioriteringsrekkefølgen forutsigbar og etterprøvbar. Det fremgår ikke av inntaksreglementet om skolen operer med søknadsfrist eller løpende inntak, noe som medfører at inntaket blir uforutsigbart. Dersom skolen har søknadsfrist anses det ikke saklig å benytte søknadsdato som prioriteringsgrunnlag. I avsnittet under listen over prioriteringskriterier står det at skolen må ta hensyn ved kapasitetsproblemer, både pedagogisk og fysisk. Som nevnt over kan denne formuleringen gi uttrykk for at skolen operer med en kapasitetsbegrensning utover det som gjelder ved inntak i offentlig skole. Dersom formuleringen er ment som et grunnlag for prioritering ved oversøking, anses hensynet til kapasitet utover begrensningene som følger av antall elever som skolen er godkjent for, ikke som et saklig hensyn. Beslutninger om inntak eller avslag Skolen har sendt inn tre eksemplarer av vedtak om inntak. Utdanningsdirektoratet finner at disse er i overenstemmelse med forvaltningslovens regler. Skolen opplyser at de ikke har gitt avslag på søknader for skoleåret 2011/2010. Utformingen av vedtak om avslag er derfor ikke vurdert av Utdanningsdirektoratet. Oppsummering og konklusjon Skolen har et inntaksreglement, men reglementet anses ikke å være gjort kjent på en tilstrekkelig måte. Det er uklart om skolen operer med søknadsfrist eller løpende inntak. Inntaksreglementet inneholder begrensninger/vilkår for inntak utover det som gjelder ved inntak til offentlig skole og søknadsskjemaet etterspør opplysninger utover det som kan tillegges betydning ved avgjørelser om inntak. Inntaksreglementet inneholder prioriteringskriterier som i all hovedsak vurderes som saklige og objektive og prioriteringsrekkefølgen er forutsigbar og etterprøvbar. Inntaksreglementet gir inntrykk av at det ved prioritering kan tas hensyn til pedagogisk og fysisk kapasitet, noe som ikke anses å være et saklig hensyn å vektlegge ved prioritering. De innsendte kopiene av vedtak om inntak vurderes å være i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak.

16 Side 16 av 22 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ). 10 Ot.prp.nr. 33 ( ).

17 Side 17 av 22 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratet s observasjoner og vurderinger Steinerskolen i Ålesund har sendt inn referat fra styremøte som viser at et beslutningsdyktig styre har vedtatt skolens ordensreglement. Utdanningsdirektoratet har forutsatt at styret er oppnevnt og sammensatt i samsvar med skolens vedtekter og at de som var til stede på styremøtet der ordensreglementet ble vedtatt, var styrets medlemmer på det tidspunktet. Se likevel pkt. 3.2 om oppnevnelse og sammensetning av styret. Det opplyses at ordensreglementet blir gjort kjent på inntaksmøte med foresatte, kontaktlærer og daglig leder, og at ordensreglementet leses høyt ved oppstart av nytt semester. Av de innsendte meldingene om brudd på ordensreglementet fremgår det at ordensreglene også finnes i Foreldrehåndboken. Utdanningsdirektoratet finner at ordensreglementet er gjort tilstrekkelig kjent for elevene og deres foresatte. I ordensreglementet for Steinerskolen i Ålesund er det fastsatt regler for ønsket og uønsket adferd, og reglementet angir hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på reglene. Hvilke tiltak som skal benyttes er avhengig av om det er et alvorlig brudd på ordensregler og om det er første, andre eller tredje gang at ordensreglementet brytes. Tiltakene anses å stå i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. Ordensreglementet mangler beskrivelse av fremgangsmåten ved brudd på ordensreglementet, herunder at eleven skal gis mulighet til å uttale seg muntlig før tiltak blir iverksatt. Innledningsvis i ordensreglementet gjengis privatskoleloven 3-9 og 3-10, men dette vurderes ikke som en integrert del av ordensreglementet. I pkt. 7 i ordensreglementet er det fastsatt at elever fra 1. til 4. klasse må være i følge med foresatte om sykkel benyttes på skoleveien. I utgangspunktet kan bare skolen gi regler med

18 Side 18 av 22 virkning utenfor skolen så langt det kan begrunnes direkte i skolegangen. Utdanningsdirektoratet finner at forbudet mot sykling til og fra skolen kan begrunnes direkte i skolegangen, og at skolen derfor kan ha en slik regel. Skolen har sendt inn kopier av to brev som er sendt til elevers foreldre i forbindelse med brudd på ordensreglement. I brevene ber skolen foreldrene om å ta saken opp med eleven og varsler nedsatt vurdering i adferd. Tiltaket er i samsvar med skolens ordensreglement. Meldingen om mulig brudd på ordensreglementet er ikke å anse som et vedtak i forvaltningslovens forstand, og det er derfor ingen formkrav til denne typen brev. Det fremgår ikke av brevet hvorvidt eleven har blitt gitt anledning til å uttale seg muntlig i saken før tiltaket er iverksatt. Oppsummering og konklusjon Skolen har et ordensreglement som er gjort tilgjengelig for skolens elever og deres foreldre. Ordensreglementet inneholder regler om adferd og tiltak, men mangler regler om fremgangsmåte ved brudd på ordensreglementet. Tiltakene ved brudd på ordensreglementet anses å stå i forhold til bruddets karakter og omfang, og innsendte kopier av brev (tiltak) anses å være i samsvar med skolens ordensreglement.

19 Side 19 av 22 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor varsler Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og ansvar 1. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen drives etter jf. privatskoleloven 5-1 første ledd annet punktum. Pålegget innebærer at styret må være oppnevnt i samsvar med skolens vedtekter. 2. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at alle representanter som opplistet i privatskoleloven 5-1 annet ledd gis møte- og uttalerett til styremøtene til Steinerskolen i Ålesund. Pålegget innebærer følgende: a. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for undervisningspersonalet. b. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for andre ansatte ved skolen. c. Innkalling til styremøtene med sakspirer må sendes representant for foreldrerådet. 3. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at oppgaver som nevnt privatskolen 5-2 annet ledd avgjøres av skolen styre jf. privatskoleloven 5-2 fjerde ledd jf. annet ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Styret kan ikke delegere godkjenning skolens budsjett og regnskap. b. Styret kan ikke delegere fastsettelse av skolens ordensreglement. Forsvarlig system 4. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal ha et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet (inntak, orden og krav til skoleanlegg), jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer at skolen må videreutvikle og implementere et system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Skoleanlegg 5. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at skolens anlegg er godkjent av Fylkesmannen jf. privatskoleloven 2-4 første ledd. Pålegget innebærer at styret må innhente godkjenning av skolens anlegg fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

20 Side 20 av 22 Inntaksreglement 6. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at skolen har et inntaksreglement jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd jf. 5-2 annet ledd bokstav d. Pålegget innebærer at skal inntaksreglementet må gjøres tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. 7. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at skolen er åpen for alle som oppfyller vilkårene for inntak i offentlige skoler jf. privatskoleloven 3-1 første ledd annet punktum. Pålegget innebærer følgende: a. Skolen kan ikke begrense inntak på grunn av kapasitet utover begrensning som følge av det elevantallet som skolen er godkjent for. b. Skolen kan ikke stille krav om at søker må delta på inntaksmøte for å kunne bli elev ved skolen c. Skolen kan ikke kreve at søker i søknadsskjemaet opplyser om behov for spesialundervisning, behov for spesiell tilrettelegging, kontakt med PPT, helse, fastlege eller fødselsnummer. d. Skolen kan ikke i søknadsskjemaet kreve at skolen gis fullmakt til å innhente opplysninger om barnet fra tidligere skole/barnehage. 8. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at skolens inntaksreglement bare inneholder regler for prioritering ut fra saklige hensyn, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd annet punktum. Ordensreglement Pålegget innebærer følgende: a. Skolen kan ved oversøking ikke prioritere søkere ut fra skolens fysiske og pedagogiske kapasitet. b. Skolen kan i søknadsskjemaet ikke etterspørre opplysninger som ikke kan vektlegges ved avgjørelser om inntak eller prioritering (se bokstav c og d i pålegg nr. 7) 9. Styret ved Steinerskolen i Ålesund skal sørge for at skolens ordensreglement inneholder regler om adferd, regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes mot elever som bryter reglementet, og regler om framgangsmåten når slike saker skal behandles, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd annet punktum. Pålegget innebærer at det i ordensreglementet må tas inn regler om fremgangsmåten ved brudd på ordensregler, herunder at eleven skal gis mulighet til å uttale seg muntlig før tiltak iverksettes.

21 Side 21 av Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaksreglement, skal styret ved Steinerskolen i Ålesund oversende kopi av de korrigerte reglementene. Når øvrige pålegg er oppfylt skal styret ved Steinerskolen i Ålesund bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring som nevnt her vil være Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Dette er en foreløpig tilsynsrapport og et forhåndsvarsel om vedtak. Den endelige tilsynsrapporten vil være et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Susanne Sollie seniorrådgiver Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon.

22 Side 22 av 22 Vedlegg - Oversikt over innsendte dokumentasjon Tilsendt dokumentasjon fra Steinerskolen i Ålesund som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Kopi av stiftelsesdokument Kopi av vedtektene Kopi av diverse møteinnkallingene samt tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Håndbok for ansatte (både som hefte og div. utdrag) Årbok 2011/2012 (både som hefte og div. utdrag) Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av inntaksreglementet Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av ordensreglementet Kopi av delegasjonsreglement Oversikt over personer med møte- og talerett Kopi av inntaksreglementet Kort redegjørelse for hvordan inntaksreglementet gjøres kjent for elever og foresatte Kopi av søknadsskjema Kopi av elevkontrakt Kopi av tre vedtak om inntak til skolen for skoleåret 2011/2012. Vedtakene skal være anonymiserte. Kopi av skolens ordensreglement Se vedlegg 6 Kopi av to tiltak ved brudd på ordensreglement Kort redegjørelse for hvordan ordensreglementet gjøres kjent for elever og foresatte.