TILSYNSRAPPORT VEDTAK

Transkript

1 Vår saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/3972 Deres referanse: Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria att. styrets leder Mirjam Wåge Jensen Calle Bjorn Lyng 4 E Arguineguín GRAN CANARIA TILSYNSRAPPORT VEDTAK S T I F T E L S E N D E N N O R S K E S K O L E G R A N C A N A R I A L a F u n d a c i ó n d e l a E s c u e l a N o r u e g a d e G r a n C a n a r i a O r g. n r. G

2 Side 2 av 53 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Tema for tilsynet Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Om Den Norske Skole Gran Canaria Sammendrag av Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner Krav til virksomheten til skolen Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styret, dets ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Oppnevnelse og sammensetning av styret Møteinnkalling, protokoll fra styremøtene og kravet til møterett for visse grupper Styrets oppgaver og delegasjon av myndighet Skolens økonomiforvaltning Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav til regnskapet Fastsettelse og innkreving av skolepenger og andre betalinger fra elevene Styrets ansvar for økonomi- og regnskapsforvaltningen Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolens pedagogiske tilbud Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Andre kontrollerte forhold Inntaksreglementet og prosedyrer for inntak Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslig grunnlag Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forbudet mot gjennomføring av privatisteksamen Rettslige krav Observasjoner og vurderinger Grunnlag for tilskudd og ordningen med behandlingsreiser Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Utdanningsdirektoratets vurderinger Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 51

3 Side 3 av 53 1 Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven (psl.), forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria (spansk org. nr. G ), heretter omtalt som skolen eller DNSGC, i perioden fra og med 5. mai 2010 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet Tilsynet med DNSGC er åpnet på bakgrunn av informasjon om enkelthendelser og forhold ved DNSGC skoleåret Tilsynet er initiert av informasjon til Utdanningsdirektoratet fra privatpersoner, virksomheter og gjennom media. Basert på informasjon fra før tilsynet ble åpnet og opplysninger som har framkommet underveis i undersøkelsene er tilsynet avgrenset til følgende temaer og rettslige krav: - Krav til virksomheten til skolen, psl. 2-2 og skolens godkjenning - Styrets sammensetning, ansvar og oppgaver generelt, psl. 5-1 og Skolens regnskaps- og økonomiforvaltning, særlig styrets ansvar for dette, psl. 5-2 andre ledd bokstav f), 6-2 og 6-3 og forskrift nr om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter privatskolelova (økonomiforskriften) - Skolens arbeid med elevenes psykososiale skolemiljø, psl. 2-4, jf. opplæringsloven kapittel 9 a - Skolens bemanning og krav om rett og nødvendig kompetanse ved skolen, særlig styrets ansvar for å sikre dette, psl. 5-2 andre ledd bokstav i) - System for fag- og timefordeling, psl. 2-3 jf. læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) - Skolens inntaksreglement og prosedyrer for inntak, psl I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 53 - Skolens ordensreglement, psl. 3-9 og Forbudet mot gjennomføring av privatisteksamen, forskrift nr. 932 til privatskolelova Grunnlag for tilskudd og ordningen med behandlingsreiser, økonomiforskriften 13 og 15 Utdanningsdirektoratets undersøkelser har omfattet både forhold tilbake i tid (hovedsakelig regnskapsårene 2008 og 2009) og skoleåret Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med DNSGC ble åpnet gjennom brev til skolen 5. mai Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. I nytt brev fra direktoratet 18. juni ble tilsynet utvidet, og skolen bedt om ytterligere dokumentasjon og opplysninger. Ytterligere fem ganger har Utdanningsdirektoratet pålagt skolen å sende inn dokumentasjon og opplysninger. 4 DNSGC har etterkommet Utdanningsdirektoratets pålegg om dokumentasjon i den grad dokumentasjonen faktisk finnes. Det er holdt to møter, hhv. 28. juni og 1. juli 2010, der et skolestyremedlem (Andreas Lyng), rektor og skolens advokat deltok. På møtet 1. juli 2010 deltok skolens rådgiver for regnskap mv. per telefon. Representanter fra Utdanningsdirektoratet besøkte DNSGC 21. og 22. oktober Det ble gjennomført intervjuer og samtaler med: skolestyremedlemmer; Jan Syltern, Steinar Korschelt og Anka Smith-Christensen leder for stiftelsen og sosiallærer; Mirjam Wåge Jensen rektor; Sven Erik Rise 5 pedagogisk personale; Tor Kjetil Flakstad, Benedicte Grongstad, Felicitas Korschelt, Paola Martinez, Glenn Nordby, John Sandem, Erik Tobiassen, Thea Vestre, Jonas Øksnes og Lisbeth Ørskog administrativt personale; Tone Heen Nymo representanter for foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) 6, og representanter for elevrådet Det ble ført referater fra intervjuene. Disse er sendt de intervjuede for deres godkjenning og/eller merknader. Direktoratet har dessuten hatt uformelle samtaler med flere elever og foreldre ved skolen. 2 Åpning av undersøkelse ved Den Norske Skole Gran Canaria, Tilsyn med Den Norske Skole Gran Canaria, Brev til DNSGC hhv , , og og e-post Sven Erik Rise er ikke lenger rektor ved DNSGC. 6 Det har blitt valgt et nytt FAU ved skolen siden tidspunktet for direktoratets besøk. Representantene Utdanningsdirektoratet snakket er ikke lenger medlemmer av skolens FAU.

5 Side 5 av 53 I forbindelse med besøket på skolen ble det holdt et åpningsmøte der alle som skulle intervjues ble gitt anledning til å delta. Det ble dessuten avholdt et oppsummeringsmøte der Jan Syltern, Steinar Korschelt, Anka Smith-Christensen, Sven Erik Rise og skolens advokat deltok. Utdanningsdirektoratet har fått bistand fra Pricewaterhouse Coopers (PwC) for gjennomgang av skolens regnskaper mv. og vurderingen av skolens tilskudds- og økonomiforvaltning. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret for stiftelsen 12. januar I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret hadde adgang til å kommentere på innholdet i den foreløpige rapporte. Direktoratet har, i tillegg til tilsvar fra styret ved DNSGC, også mottatt kommentarer på den foreløpige tilsynsrapporten fra skolens FAU og ulike privatpersoner. 1.3 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten presenterer Utdanningsdirektoratets vurdering og konklusjoner på de fleste av tilsynets temaer. I tillegg vil det utarbeides en egen tilsynsrapport der tema er hvorvidt offentlige tilskudd og skolepenger er brukt i tråd med kravet i privatskoleloven 6-3. Denne vil ferdigstilles først senere i Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra DNSGC (se oversikt i vedlegg 1) - skriftlige meldinger fra privatpersoner og andre myndigheter 7 - referater fra de avholdte intervjuene - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted - rapporter fra tilsyn utført av henholdsvis Statens Utdanningskontor i 1998 og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i data fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) og Elevundersøkelsen I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. Hjemmelen for pålegg om retting er privatskoleloven 7-2a første ledd. Tilsynsrapporten har status som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 10.4 nedenfor. 7 Meldinger og tips fra privatpersoner til Utdanningsdirektoratet om potensielt ulovlige forhold ved DNSGC er unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven 24 andre ledd. Dette gjelder også kildenes identitet.

6 Side 6 av 53 2 Om Den Norske Skole Gran Canaria En norsk skole på Gran Canaria ble etablert og godkjent som tilskuddberettiget i og har mottatt statstilskudd siden Motivet for å starte norsk skole på Gran Canaria var å imøtekomme norske barns eller voksnes helsemessige behov for å kunne oppholde seg på øya i lange perioder. Ved å ha et norsk skoletilbud kunne norske elever sikres kontinuitet i sin skolegang og et undervisningstilbud etter norske læreplaner. Skolen er lokalisert i tettstedet Arguineguín på Gran Canarias sørkyst. Tidligere lå skolen i Taurodalen. En norsk stiftelse med navn Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria ble i henhold til stiftelsesprotokollen 9 etablert 24. januar Denne norske stiftelsen er registret i Enhetsregisteret under organisasjonsnummer Utdanningsdirektoratet har fått tilgang til denne stiftelsens oppdaterte vedtekter 10 og årsregnskap 11. Det ble den 22. desember 1994 registrert en spansk stiftelse med samme navn. På spansk heter stiftelsen La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria, og er registrert under organisasjonsnummer G av spanske myndigheter i provinsen Las Palmas, Gran Canaria. Årsregnskapet for den spanske stiftelsen bekrefter at denne stiftelsen disponerer både statstilskuddet og skolepengene til drift av skolevirksomheten. 12 At skolevirksomheten hører under den spanske stiftelsen underbygges også av at pedagogisk og administrativt personale inkludert rektor, er ansatt hos den spanske stiftelsen. 13 Opplysninger gitt i møter og intervjuer bekrefter også at det er den spanske stiftelsen som står for driften av skolen. Utdanningsdirektoratet legger derfor til grunn at det er den spanske stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria (spansk org. nr. G ) som er direktoratets tilsynsobjekt. I tilknytning til skolen drives det skolefritidsordning, internatet Los Teques, barnehage og språkkurs for voksne på kveldstid. De tre sistnevnte virksomhetene drives av aksjeselskapet Vista Noruega SL. Dette aksjeselskapet er heleid av DNSGC. 14 Selskapet Vista Noruega SL har også inngått en avtale med Oslo Universitetssykehus HF, avdeling for behandlingsreiser. Avtalen gjelder opphold på skoleinternatet Los Teques for barn og ungdom med kronisk lungesykdom og/eller atopisk eksem og deres ledsagere, samt barnehage-/skoletilbud. Det er DNSGC som står for skoletilbudet. I figuren nedenfor er de ulike rettssubjektene illustrert. Det er viktig å påpeke at det er den spanske stiftelsen som er ansvarlig etter privatskoleloven, og som er Utdanningsdirektoratets tilsynsobjekt. 8 Vedtak av Kirke- og undervisningsdepartementet, Stiftelsesprotokoll for Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria, 24. januar Vedtekter for Den Norske Skole Gran Canaria, org.nr , datert Årsregnskap for Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria (org. nr ) for 2007, 2008 og 2009, hentet fra Brønnøysundsregistrene Årsregnskap for Den Norske Skole Gran Canaria, org.nr. G , mottatt av Utdanningsdirektoratet Tilsvarende framkommer også i årsregnskapene for 2007 og Kilde: DNS Gran Canaria Lønns- og arbeidsavtale. 14 Dette framgår av årsregnskapet for Den Norske Skole Gran Canaria, org. nr. G

7 Side 7 av 53 Den norske stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria Org.nr Den spanske stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria (La Fundación de la Escuela Noruga de Gran Canaria) Org.nr. G Disponerer statstilskudd og skolepenger - Driver grunn- og vg-skole og SFO - Leier ut lokale til barnehagen og språkkursene 100 % eierskap Vista Noruega SL Org.nr. B Driver barnehage, internat og språkkurs for voksne - Har avtale med Oslo Universitetssykehus (spansk aksjeselskap) DNSGC er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav e) på grunnlaget norsk grunnskoleopplæring i utlandet. Den videregående skolen er godkjent i henhold til 2-1 femte ledd, som en konsekvens av at skolen var godkjent og i drift i I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av 18. mai er skolen per i dag godkjent for inntil 325 elever, fordelt på følgende måte: årstrinn grunnskole inntil 235 elever Utdanningsprogram for studiespesialisering: Vg1 Studiespesialisering u/formgivning Vg2 Studiespesialisering u/formgivning Vg3 Studiespesialisering u/formgivning inntil 30 elever inntil 30 elever inntil 30 elever Skolen skal følge samme læreplaner som gjelder for offentlige norske skoler. 16 Per 1. oktober 2010 hadde skolen til sammen 201 elever; 74 på barnetrinnet, 47 på ungdomstrinnet og 80 på videregående trinn. 17 I tillegg til dette kommer de elevene (normalt 25 stykker) som til enhver tid er ved skolen gjennom samarbeidet med Oslo Universitetssykehus. 15 Vår sak 2006/ Lenke til Læreplanverket for Kunnskapsløftet:

8 Side 8 av 53 Utdanningsdirektoratet har ikke tidligere ført tilsyn med DNSGC. Skolen har imidlertid hatt tilsynsbesøk av Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus i 1998 og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i Tilsynet i 2007 avdekket brudd på reglene om styrets sammensetning, inntaksreglementet, ordensreglementet, skolepengenes størrelse og innrapporteringen av elevtall. I tillegg ble det bemerket at skolen burde tydeliggjøre at barnehagen ikke er en del av skolens drift og at skolen for framtiden bedre måtte kunne dokumentere dato for når elevene begynner og slutter ved skolen. 17 Kilde: skolens elevtelling , bekreftet av revisor. Våre saker 2009/4069 og 2009/ Tilsynsrapport Den Norske Skole Gran Canaria, Statens Utdanningskontor i Oslo og Akershus, og rapporten Tilsyn med Den Norske Skole Gran Canaria, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

9 Side 9 av 53 3 Sammendrag av Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet avdekket et stort antall lovbrudd. Lovbruddenes karakter varierer fra mangler ved helt grunnleggende forhold ved virksomheten, til lovbrudd som bare krever mindre justeringer. Det vesentligste funnet er at styret i den spanske stiftelsen, altså hos tilsynsobjektet, ikke har fungert som skolens øverste ledelse. Dette styret har ikke hatt en aktiv rolle i skolens drift og virksomhet. I stedet har styret i den norske stiftelsen, ofte omtalt som skolestyret, tatt beslutninger og utført oppgaver som styret i den spanske stiftelsen etter loven skulle ha gjort. Styret i den norske stiftelsen/skolestyret har igjen delegert beslutningsmyndighet og oppgaver videre til andre i organisasjonen. Etter hva Utdanningsdirektoratet kan forstå har dette vært situasjonen i lang tid. Ettersom styret i den norske stiftelsen ikke har myndighet til å handle på vegne av den spanske stiftelsen er samtlige beslutninger dette styret har tatt uten rettslig relevans for skolens virksomhet, og for Utdanningsdirektoratets tilsyn. Som en konsekvens av dette har Utdanningsdirektoratet måttet konstatere at det ikke foreligger gyldig vedtatte satser for skolepenger, inntaksreglement og ordensreglementer. At feil styre har hatt ledelsen ved skolen har også ført til at regnskaper, budsjetter mv. ikke er behandlet og vedtatt av det styret som etter privatskoleloven plikter å gjøre dette. I den grad det gjennom tilsynet er fastlagt at det foreligger interne systemer, rutiner og retningslinjer for hvordan ulike deler av skolevirksomheten skal organiseres og drives, er disse ikke forankret i eller administrert av det rette styret. Av den grunn kan disse systemene ikke anses å oppfylle privatskolelovens krav. Slike systemer skal være den øverste ledelsens styringsinstrumenter, og være med og sikre at krav stilt til virksomheten oppfylles i praksis. Når det mangler forankring og oppfølgning fra styrets side er en helt sentral forutsetning i loven ikke ivaretatt. At det som skal være det ansvarlige organet ved skolen ikke, eller bare i ytterst liten grad, har hatt påvirkning på skolens virksomhet representerer i seg selv en helt grunnleggende mangel ved skolens virksomhet. Kravet til et ansvarlig og tilstedeværende styre er sentralt i privatskoleloven. At styret ikke fungerer som øverste ledelse og utfører de oppgaver det er pålagt har dessuten betydning for konklusjonene på samtlige av tilsynstemaene i denne saken; Ingen av de undersøkte delene av virksomheten anses å være i samsvar med lovens krav ettersom de mangler forankring i og styring fra det øverste ansvarlige organet. Utdanningsdirektoratet har, for å sikre en grundig behandling og for å tilrettelegge for effektiv korrigering av konkrete lovbrudd, imidlertid ikke avgrenset undersøkelsene til hvorvidt skolen har et fungerende styre. Dette innebærer at direktoratet også har vurdert deler av det styret i den norske stiftelsen/skolestyret har besluttet eller utført. Resultatet av disse undersøkelsene er at flere av de beslutninger og disposisjoner styret i den norske stiftelsen/skolestyret har foretatt ikke tilfredsstiller lovens krav. Det er stadfestet lovbrudd både i forbindelse med innholdet i skolens regnskaper, inntaksreglementet, prosedyrer for inntak og ordensreglementer. Skolen driver også virksomhet som ikke er tillatt etter privatskoleloven og skolens godkjenning. Disse lovbruddene tilkjennegir at skolens drift, uavhengig av hvem som har fungert som skolens øverste ledelse, ikke har vært eller er i samsvar med det gjeldende regelverk. Et viktig moment i Utdanningsdirektoratets samlede vurdering er spørsmålet om elevenes skolemiljø. Det er gjennom tilsynet vist at flertallet av elevene i dag opplever at det er et godt skolemiljø ved skolen og at det er grunnlag for å si at skolens administrasjon og personale

10 Side 10 av 53 arbeider godt og systematisk for å skape et godt psykososialt skolemiljø. Likevel viser tilsynets undersøkelser at det fortsatt er enkeltelever som opplever krenkende atferd mv. i sin skolehverdag. Utdanningsdirektoratet har konstatert at skolen bare i varierende grad har oppfylt sin handlingsplikt etter loven og sine egne rutiner og planer for det psykososiale skolemiljøet. De sidene av det pedagogiske tilbudet som er undersøkt er tilfredsstillende. Utdanningsdirektoratet skal reagere på lovbrudd som avdekkes under tilsyn. Mulige reaksjoner etter privatskoleloven 7a-2 er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Flere av de lovbrudd som er avdekket ved DNSGC er av en slik karakter og et slikt omfang av det er grunnlag for å trekke skolens godkjenning tilbake. Fravær av at fungerende styre er i seg selv grunnlag nok til å trekke skolens godkjenning tilbake. Samtidig kvalifiserer også det samlede omfang av andre lovbrudd til bruk av denne reaksjonsformen. Direktoratet har vurdert tilbaketrekking av skolens godkjenning, men har etter en samlet vurdering konkludert med følgende reaksjon: pålegg om retting av de lovstridige forholdene, med en klar tidsfrist for når alle lovbruddene skal være rettet. Utdanningsdirektoratet understreker at direktoratet anser de avdekkede lovbruddene som til dels svært alvorlig forhold. Arbeidet med å rette lovbruddene må få høy prioritet. Det må skje store endringer i løpet av de neste månedene for å unngå mer inngripende reaksjoner fra direktoratets side. Dersom påleggene ikke oppfylles innen fristen, eller dersom premissene som Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på i forbindelse med valg av reaksjon ikke holdes ved lag, kan det ikke utelukkes at Utdanningsdirektoratet vil trekke tilbake skolens godkjenning. Skolens bruk av statstilskudd og skolepenger er tema for egne undersøkelser. Når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, må Utdanningsdirektoratet ta stilling til hvordan det skal reageres på eventuelle lovbrudd i denne forbindelse. Det kan ikke utelukkes at resultatene fra disse undersøkelsene, på selvstendig grunnlag og uavhengig av reaksjonsbruken i forbindelse med de forholdene som er omfattet av denne tilsynsrapporten, gjør det aktuelt å trekke skolens godkjenning tilbake. Resultatet av undersøkelsene av skolens økonomi vil presenteres i en egen rapport innen 1. april Skolen vil ha anledning til å kommentere på denne rapporten før et eventuelt vedtak fattes.

11 Side 11 av 53 4 Krav til virksomheten til skolen 4.1 Rettslige krav Privatskoleloven 2-2 første ledd første punktum slår fast at private skoler godkjent etter loven ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. Forarbeidene til bestemmelsen er tydelig på at skole i samsvar med loven må forstås som virksomhet som er formålstjenlig eller nødvendig for å nå målene i læreplanen som skolen skal følge. 19 I andre punktum i bestemmelsen åpnes det likevel for at skolen kan drive visse andre virksomheter knyttet til den enkelte skolen; skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Etter søknad kan Utdanningsdirektoratet gjøre unntak også for andre virksomheter enn disse, forutsatt at det er nært knyttet til skolevirksomheten og bare utgjør en mindre del av den totale virksomheten, jf. 2-2 første ledd siste punktum. Andre virksomheter enn de som tillates etter lovteksten eller særskilt dispensasjon kan ikke drives eller eies av samme rettssubjekt som står for skoledriften. Dette innebærer for eksempel at en privat skole godkjent etter privatskoleloven ikke har anledning til å drive barnehage eller eie en slik virksomhet. I privatskoleloven 2-2 andre ledd første punktum er det krav til at skolen må være registrert i Enhetsregisteret eller i tilsvarende register. Formålet med kravet er å sikre en klar og etterprøvbar identifisering av skolen, og oversikt over styret og andre registrerte nøkkelopplysninger. Etter enhetsregisterloven skal blant annet medlemmer av styret, daglig leder og revisor registreres. Bestemmelsen åpner for annen form for registrering enn registrering i Enhetsregisteret, under forutsetning av at denne gir tilsvarende notoritet. 20 Ettersom tilsynsobjektet i denne saken er en spansk stiftelse innebærer lovkravet at stiftelsen, for å oppfylle notoritetskravet, må være registrert i et register som gir tilsvarende informasjon og etterprøvbarhet som det norske Enhetsregistret. I tillegg til lovens krav til virksomheten er skolen begrenset av sin godkjenning. Denne oppstiller grenser både for øvre antall elever og hvilke utdanningsprogram skolen kan tilby. DNSGC er per i dag godkjent for inntil 325 elever (inntil 235 på grunnskolen og inntil 30 elever på hhv. Vg1, Vg2 og Vg3) og den videregående skolen er bare godkjent for utdanningsprogrammet Studiespesialisering uten formgivning. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Drift av annen virksomhet sammen med skolevirksomheten Ifølge skolens nettsider driver skolen både skolefritidsordning, internat, barnehage og språkkurs i både norsk og spansk for voksne, ved siden av selve skoledriften. Internatet, barnehagen og språkkursene drives av aksjeselskapet Vista Noruega SL. 21 Vista Noruega SL har dessuten inngått en avtale med Oslo Universitetssykehus HF, avdeling for behandlingsreiser (BHR). 22 I henhold til 19 Se Ot. prp. nr. 37 ( ) Om lov om endringar i friskolelova, kapittel Se Ot. prp. nr. 37 ( ) kap Se blant annet og 22 Avtale mellom Vista Noruega SL og Oslo Universitetssykehus HF Behandlingsreiser om Norske barn og ungdom med kronisk lungesykdom og atopisk eksem År 2010, signert 4. desember 2009.

12 Side 12 av 53 avtalen skal Vista Noruega SL ta imot åtte grupper barn/ungdom per år, og skal tilby disse kost og losji samt et skole- eller barnehagetilbud. Vista Noruega SL står også for kost og losji til barnas/ungdommenes ledsagere (privatpersoner og ansatte i BHR) og bil og kontorfasiliteter til BHR. Det er DNSGC som står for skoletilbudet. Det framgår av DNSGCs årsregnskap at Vista Noruega SL er heleid av DNSGC. Disse faktiske forholdene er bekreftet i intervjuene. Vista Noruega SL er altså organisert som et eget selskap og dermed et eget rettssubjekt. Når skolen fullt ut eier aksjeselskapet innebærer dette likevel at skolen også i realiteten driver virksomheten i dette selskapet. Skolen har gjennom sitt eierskap full kontroll over det aksjeselskapet gjør. Rektor ved skolen er også styreleder i Vista Noruega SL. 23 Virksomhet som er drevet av Vista Noruega SL må dermed regnes som en del av skolens virksomhet. Drift av internat og skolefritidsordning i samme virksomhet som skolen er ikke problematisk sett opp imot kravet i privatskoleloven 2-2 første ledd. Dette gjelder uavhengig av om driften av internatet hører inn under aksjeselskapet Vista Noruega SL, eller ligger direkte under skolen. For barnehagen, språkkursene og utleie av boliger, bil og kontorfasiliteter til BHR stiller dette seg annerledes. Dette er virksomhet som skolen i henhold til loven 2-2 ikke kan drive. DNSGC har heller ikke søkt om og fått innvilget noe unntak fra forbudet om å drive annen virksomhet enn skole i samsvar med loven. At DNSGC driver barnehage, språkkurs for voksne og utleie av boliger, bil og kontorfasiliteter til Oslo Universitetssykehus innenfor sitt selskap Vista Noruega SL er altså et brudd på forbudet i privatskoleloven 2-2 om at skolen ikke kan drive annen virksomhet enn skole i samsvar med privatskoleloven. Under intervjuer har det også kommet fram at skolen arrangerer privatisteksamen for NKI, BI og andre studiesteder. Dette går også fram i saldobalansen til regnskapene der avgifter knyttet til disse eksamenene framkommer. Å arrangere privatisteksamener, herunder for andre studiesteder, er ikke virksomhet i samsvar med privatskoleloven, og utgjør dermed et brudd med privatskoleloven 2-2 første ledd. Krav til registrering som gir tilsvarende notoritet som Enhetsregisteret Stiftelsen La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria ble ved etablering registrert under organisasjonsnummer G av spanske myndigheter i Las Palmas, Gran Canaria. 24 DNSGC har imidlertid ikke dokumentert at dagens styre, revisor mv. er registrert i dette registeret eller annet offentlig register. Den dokumentasjonen skolen har framlagt for registrering gir dermed ikke tilsvarende informasjon som i det norske Enhetsregistret, jf. enhetsregisterloven kapittel 2. Kravet i privatskoleloven 2-2 andre ledd første punktum er dermed ikke oppfylt. Drift innenfor godkjenningen Drift innenfor godkjenningens rammer for øverste elevtall og tillatt utdanningsprogram kommer på spissen ved DNSGC på grunn av avtalen med Oslo Universitetssykehus avdeling for behandlingsreiser. I avtalen mellom Vista Noruega SL og Oslo Universitetssykehus for Jf. Årsrapport for 2009 for Vista Noruega SL inkludert årsregnskap, årsberetning mm. 24 Dokument for registrering av La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria, 22. desember 1994.

13 Side 13 av 53 kommer det fram at det i løpet av et kalenderår sendes ned 8 grupper på til sammen 200 elever. De fleste elevene er grunnskoleelever, men én gruppe er elever på videregående skolenivå. 25 I intervjuene er det bekreftet at DNSGC tilbyr disse et skoletilbud. I praksis er dette løst gjennom at det er satt opp en egen klasse for disse elevene, med egen kontaktlærer. I den grad det er mulig og hensiktsmessig kan elevene også delta i undervisningen til de ordinære klassene. Elevene har fra sin vanlige skole med seg en plan for undervisning og lekser med hva som skal gjøres i perioden elevene er ved DNSGC. DNSGC tilpasser opplæringen etter den enkeltes medbrakte plan. Målet er å skape kontinuitet i undervisningsopplegget mellom den vanlige skolen og DNSGC. Det rapporteres tilbake til hjemskolen om hvordan oppholdet gikk og hvordan planen ble gjennomført i praksis. I forrige skoleår var det ved telledato 1. oktober 2009 registrert 24, 32 og 18 elever på henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3. 26 Allerede ved telledato hadde skolen altså to elever mer enn godkjenningen tillater på Vg2. Da DNSGC i januar 2010 mottok behandlingsreiseelever på videregående trinn antar Utdanningsdirektoratet at dette førte til at skolen hadde ytterligere flere elever enn det fastsatte øvre elevtallet i godkjenningen. 27 Dette var i strid med skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratet konstaterer dessuten at samme situasjon kan oppstå inneværende skoleår ettersom det per telledato var registrert henholdsvis 25, 30 og 25 elever på videregående. Når skolen mottar 25 behandlingsreiseelever på videregående nivå 28 vil det øvre elevtall rimeligvis overstiges igjen, med mindre det har skjedd større endringer i elevmassen i tiden fra telledato. I intervjuene er det bekreftet at noen av de videregående elevene som kommer gjennom behandlingsreiseopplegget ikke til vanlig går på utdanningsprogram for studiespesialisering. DNSGC løser dette ved å bruke de i sitt personale som har erfaring fra de aktuelle utdanningsprogrammene, og å fokusere på de generelle fagene. Tanken med det sistnevnte er at elevene skal ligge foran i disse fagene når de kommer hjem, og så ta igjen de andre programspesifikke fagene når er tilbake på hjemskolen. At DNSGC har tatt imot behandlingsreiseelever som til vanlig går på andre utdanningsprogrammer enn DNSGC tilbyr har vært tilfelle tidligere skoleår, og det er heller ikke i inneværende skoleår gjort noe for å unngå dette. Når DNSGC tar imot elever og gjennomfører undervisningsplaner for andre utdanningsprogram enn studiespesialiserende, innebærer dette at skolen tilbyr utdanningsprogrammer skolen ikke er godkjent for. Dette er i strid med hva slags virksomhet skolen lovlig kan drive, jf. privatskoleloven 2-2 første ledd. DNSGC brøt altså i skoleåret med forutsetningene i sin godkjenning ved å tilby studieprogrammer skolen ikke er godkjent for, og ved å ha flere elever enn godkjenningen fastsetter som øvre elevtall på videregående trinn. Dette utgjør et brudd med privatskoleloven 2-2 første ledd og selve godkjenningen. Det er dessuten en stor risiko for at tilsvarende lovbrudd vil oppstå igjen når nye grupper med behandlingsreiseelever på videregående nivå ankommer. 25 Se avtalens punkt I. 26 Kilde: Revisorattestert elevtelling ved DNSGC , vår sak 2009/ Utdanningsdirektoratet har ikke oversikt over endringer i elevmassen fra telledato fram til januar

14 Side 14 av 53 5 Styret, dets ansvar og oppgaver 5.1 Rettslige krav Private skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Styret er ansvarlig for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i skolens godkjenning, jf. 5-2 første ledd. Kravene til styrets oppnevnelse, sammensetning mv. er fastsatt i privatskoleloven 5-1, mens styrets plikter og oppgaver er nærmere presisert i 5-2. Oppnevnelse og sammensetning av styret og prosessuelle krav til styrets arbeid Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. DNSGC er en spansk stiftelse. Det er derfor spanske regler om ideelle stiftelser som gjelder i dette tilfellet. Utdanningsdirektoratet har begrenset tilsynet til en kontroll av hvorvidt stiftelsen har oppnevnt styret i henhold til stiftelsens vedtekter. Dette er relevant for at Utdanningsdirektoratet skal ha oversikt over hvilke personer som skal utføre de plikter styret er pålagt etter privatskoleloven. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er en representant oppnevnt av vertskommunen/vertsfylkeskommunen, en representant for elevrådet, en representant for foreldrerådet, en representant for undervisningspersonalet, en representant for andre tilsatte ved skolen og daglig leder (rektor). Det forekommer at disse gruppene allerede er representert i styret som faste styremedlemmer. Det skal da likevel, for å sikre formålet bak bestemmelsen, inviteres en representant for den aktuelle gruppen i tillegg til det faste styremedlemmet. For at retten til møte og uttale skal være reell må disse representantene få kjennskap til at det skal holdes styremøter og hvilke saker som skal behandles. I praksis innebærer dermed kravet i 5-1 andre ledd at også disse representantene må varsles om styremøter, dets dagsorden og med en rimelig frist. Styrets ansvar og oppgaver Det framkommer av privatskoleloven 5-2 at styret skal ha den øverste ledelsen på skolen og sørge for at skolen drives i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I bestemmelsens andre ledd er det opplistet en rekke oppgaver og beslutninger som hører under styret og som ikke kan delegeres videre. Utdanningsdirektoratets tilsyn har omfattet styrets befatning med følgende oppgaver etter 5-2 andre ledd: - fastsettelse av skolepengenes størrelse, jf. bokstav b) - vedtagelse av budsjett- og regnskap for skolen, jf. bokstav c) - vedtagelse av inntaks- og ordensreglement for skolen, jf. bokstav d) - ansvaret for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. bokstav f) - sørge for å ha rett og nødvendig kompetanse i virksomheten, jf. bokstav i) første setning Avgjørelsesmyndigheten i saker som ikke er nevnt i 5-2 andre og tredje ledd kan styret delegere. Slik delegasjon kan skje etter 2/3-flertallsbeslutning av et beslutningsdyktig styre, jf. 5-2 fjerde ledd. For å oppfylle privatskolelovens krav om et forsvarlig system som sikrer at krav

15 Side 15 av 53 i gjeldende lover, forskrifter og forutsetninger for skolens godkjenning blir oppfylt, jf. 5-2 tredje ledd, er det en forutsetning at en delegasjon er skriftlig og konkret angir hvilken myndighet som delegeres og hvem som gis ansvaret for utførelsen. Fullmaktene som delegeres fratar dessuten ikke styret det øverste ansvaret for ledelse av skolen. For at styret skal kunne fungere som skolens øverste ledelse må derfor delegasjoner mv. være saklig begrenset og fulgt av krav til rapportering el. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets vurdering av om styret har ivaretatt sitt ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning er tema i kapittel 6 nedenfor. Hvorvidt styret har oppfylt sin plikt til å sørge for rett og nødvendig kompetanse i virksomheten er omtalt i kapittel Oppnevnelse og sammensetning av styret Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av stiftelsens vedtekter, Estatutos de la Fundación, og dokument som bekrefter stiftelsens registrering. 29 Vedtektene regulerer hvilke organer som skal styre stiftelsen og hvordan disse skal utnevnes. Det framgår at stiftelsen skal ha et styre (Del Patronato). Styret er stiftelsens høyeste representasjon og ledelse, jf. artikkel 6 i vedtektene. Styret skal bestå av donatoren, rektor, leder for lærerrådet og leder for foreldrerådet, jf. artikkel 8. Vervet som styremedlem innehas på livstid, jf. artikkel 8 siste avsnitt. I brev fra skolen 1. desember er det opplyst at stiftelsens nåværende styre består av: Mirjam Wåge Jensen (fungerende leder) Alf Moen Anne Løkke Syltern Det er forklart i intervjuer at en representant for donatorene ikke er formelt utpekt etter den opprinnelige donatorens død. Utdanningsdirektoratet legger etter dette til grunn at det finnes et styre hos tilsynsobjektet i tråd med stiftelsens vedtekter. Dette er i samsvar med privatskoleloven 5-1 første ledd. Direktoratet har fått dokumentert at det også finnes et styre for den norske stiftelsen. 31 Ofte omtales dette styret også som skolestyret. Som nevnt ovenfor forholder imidlertid Utdanningsdirektoratet seg til den spanske stiftelsen som tilsynsobjekt. Det er styret hos tilsynsobjektet som er gjenstand for vurdering opp imot kravene i privatskoleloven 5-1 og 5-2. Styrer hos andre selskaper, stiftelser el. enn hos tilsynsobjektet er ikke relevante i denne sammenheng Møteinnkalling, protokoll fra styremøtene og kravet til møterett for visse grupper DNSGC har ikke søkt og fått innvilget noen unntak fra kravet i 5-1 om hvem som har møte- og uttalerett i styremøtene. 29 Vedtektene og dokumentasjon på registrering er framlagt fra skolen på spansk. Utdanningsdirektoratet har fått dokumentene oversatt av statsautoriserte translatører. 30 Brev fra DNSGC vedlegg Se blant annet Referat fra oppnevning av styre for Stiftelsen Den Norske Skole Gran Canaria, org.nr , fra og opplysninger fra Enhetsregisterert om stiftelsen med org.nr

16 Side 16 av 53 Utdanningsdirektorat har mottatt kopier av diverse innkallinger og referater fra styremøter i perioden 2006 til og med oktober Selv om flere av disse er nedtegnet på brevark med den spanske stiftelsens navn, logo og organisasjonsnummer er det ut fra angivelsen av hvilke personer som har deltatt klart at alle disse dokumentene gjelder for den norske stiftelsens styre/skolestyret. Det er den spanske stiftelsen som er Utdanningsdirektoratets tilsynsobjekt, og det er styret i denne som i henhold til privatskoleloven skal være skolens øverste ansvarlige organ. Ingen av de innkallingene og referatene som Utdanningsdirektoratet har mottatt er imidlertid fra møter i styret i den spanske stiftelsen. Skolen har dermed ikke dokumentert at representanter som nevnt i privatskoleloven 5-1 andre ledd kalles inn eller er gitt anledning til å delta på styremøtene i den spanske stiftelsen. Utdanningsdirektoratet finner på bakgrunn av dette at kravet i privatskoleloven 5-1 andre ledd ikke er oppfylt. Utdanningsdirektoratet har merket seg at representanter for ulike interessegrupper ved skolen innkalles til styremøtene som gjelder for den norske stiftelsen/skolestyret. Dette kan imidlertid ikke bøte på at disse ikke har møte- og uttalerett på styremøtene til tilsynsobjektet Styrets oppgaver og delegasjon av myndighet Skolen har ikke framlagt dokumentasjon som viser at styret hos tilsynsobjektet har fattet de beslutningene som de er pålagt å gjøre etter privatskoleloven 5-2 andre ledd. Det mangler i det hele tatt dokumentasjon på at styret i den spanske stiftelsen har behandlet saker som angår skolens virksomhet. I intervjuene kom det fram at verken rektor eller andre i skolens administrasjon rapporterer til dette styret. Styret hos tilsynsobjektet har altså ikke noen aktiv rolle og påvirkning på det som skjer på skolen. Dette innebærer på et overordnet nivå at dette styret ikke fungerer som skolens øverste ledelse. Mer spesifikt betyr det at dette styret verken har vedtatt skolens budsjett og regnskap, fastsatt sats for skolepengene eller fastsatt ordens- og inntaksreglement. At styret hos tilsynsobjektet ikke fungerer som skolens øverste ledelse og ikke har fattet de ovenfor nevnte beslutningene utgjør brudd på privatskoleloven 5-2 første og andre ledd. Beslutningsmyndigheten, og plikten etter loven, knyttet til oppgavene uttrykkelig nevnt i privatskoleloven 5-2 andre ledd er ikke delegerbar, jf. fjerde ledd. At DNSGC kan dokumentere at beslutninger om flere av forholdene nevnt ovenfor er fattet av styret i den norske stiftelsen/skolestyret kan derfor ikke avhjelpe dette lovbruddet. Andre oppgaver enn de angitt i privatskoleloven 5-2 andre og tredje ledd kan styret delegere. Utdanningsdirektoratet har ikke fått dokumentert at den spanske stiftelsens styre har delegert beslutningsmyndighet eller ansvar for å utføre visse oppgaver til henholdsvis styret i den norske stiftelsen eller skolens administrasjon. I fravær av slik delegasjon eller ansvarsfordeling skal i prinsipp styret stå for alle beslutninger og disposisjoner selv. Som vist ovenfor har dette ikke vært tilfelle ved DNSGC ettersom styret hos tilsynsobjektet ikke har vært aktivt deltagende i skolevirksomheten.

17 Side 17 av 53 Konklusjon Utdanningsdirektoratet har fått framlagt kopi av instruks for styret ved Den Norske Skole Gran Canaria. 32 Instruksen beskriver hvilke saker som skal styrebehandles og hvilke oppgaver og plikter daglig leder, det vil si rektor, har overfor styret. Ut fra hvem som har signert denne instruksen er det imidlertid klart at instruksen er opprettet av og gjelder for styret i den norske stiftelsen. Tilsvarende er Utdanningsdirektoratet kjent med at styret i den norske stiftelsen i styremøte vedtok å delegere beslutningsmyndighet for visse type saker til skolens administrasjon. Utdanningsdirektoratet har fått forelagt kopi av delegasjonsprosedyrene ved DNSGC, datert I intervjuer har det dessuten framkommet at det finnes retningslinjer for hvem i skolens administrasjon som har ulike type fullmakter og hvordan dette følges opp. Instruksen, delegasjonen og de øvrige retningslinjene er altså besluttet av styret i den norske stiftelsen/skolestyret. Dette organet har ikke myndighet til selv å disponere over skolen eller delegere disposisjonsmyndighet eller fordele oppgaver ved DNSGC videre til andre. Styret i den norske stiftelsen har nemlig ikke selv den myndigheten og oppgavene de fordeler videre. Den såkalte delegasjonen er følgelig ikke gyldig. Utdanningsdirektoratet tar derfor ikke stilling til om delegasjonsprosedyrene eller rutinene for oppfølgning av disse er forsvarlig og i tråd med lovverket, og ikke heller i hvilken grad prosedyrene og rutinene følges opp og fungerer i praksis. Utdanningsdirektoratets konklusjon i forbindelse med kravet i privatskoleloven 5-2 er altså at styret ved DNSGC ikke i realiteten har den øverste ledelsen ved skolen og at en rekke obligatoriske beslutninger ikke er fattet av styret. Utdanningsdirektoratet konstaterer derfor at verken det overliggende kravet i privatskoleloven 5-2 første ledd eller de konkrete kravene i andre ledd bokstav b), c) og d) er oppfylt. Det er alvorlig at styret hos tilsynsobjektet over lang tid ikke har fungert som øverste ledelse og ikke aktivt har befattet seg med skolens drift. Kravet til et ansvarlig og tilstedeværende styre er sentralt i privatskoleloven. Langvarig fravær av at fungerende styre er i henhold til forvaltningspraksis alene grunnlag nok til å trekke skolens godkjenning tilbake. 32 Styreinstruks for Den Norske Skole Gran Canaria, datert Den Norske Skole Gran Canaria (DNSGC) Delegasjonsprosedyrer, datert

18 Side 18 av 53 6 Skolens økonomiforvaltning Det vil utarbeides en egen rapport om skolens etterlevelse av kravet i privatskoleloven 6-3 om krav til bruken av offentlig tilskudd og skolepenger og styrets ansvar for se til at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode, jf. 5-2 andre ledd bokstav g). Denne forventes ferdigstilt første kvartal Rettslige krav Krav til regnskapet Privatskoleloven stiller krav til private skolers regnskapsføring. Skolene skal, i henhold til privatskoleloven 7-1 og økonomiforskriften 3, følge regnskapsloven og bokføringsloven med tilhørende forskrifter og ha revisjon i samsvar med revisjonsloven. Gjennom disse regelverkene er det blant annet stilt krav om at det skal føres regnskap, krav til dokumentasjon og krav til årsregnskap. I økonomiforskriften 16 presiseres det at revisjon av skolens regnskap skal utføres av en statsautorisert eller registrert revisor i samsvar med revisorloven. Regnskapet til private skoler skal inneholde alle transaksjoner som er relevante for skolevirksomheten, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Dersom skolen driver annen virksomhet tillatt etter privatskoleloven 2-2, skal regnskapet også inneholde inntekter og utgifter knyttet til denne virksomheten. Ved skoler som driver slik annen virksomhet skal skoledriften føres på egen avdeling i regnskapet, jf. økonomiforskriften 3 andre ledd. Et regnskap som blir ført med bruk av flere avdelinger skal vise interne transaksjoner mellom avdelingene, og transaksjonene skal være tilfredsstillende dokumentert. Økonomiforskriften 4 første ledd stiller dessuten særskilte krav til innholdet i notene til private skolers årsregnskap. Følgende skal spesifiseres i notene: a) Offentlige finansieringskilder (både hvem som har ytt midlene og formålet med ytelsen) b) Skolepengesatsene c) Formålet til et eventuelt investeringsfond og hvordan grunnlaget for fondsavsetningen er regnet ut. d) Avdelingsvis fordeling av fellesutgifter dersom skolen driver annen virksomhet, jf. privatskoleloven 2-2, samt hva som ligger til grunn for fordelingen og fordelingsnøkkelen Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni året etter regnskapsåret, jf. økonomiforskriften 3 tredje ledd. Dersom skolen driver annen virksomhet etter privatskoleloven 2-2 første ledd annet og tredje punktum, plikter skolen også å sende inn avdelingsregnskap. Fastsettelse og innkreving av skolepenger Private skoler godkjent etter privatskoleloven mottar tilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et nærmere fastsatt tilskuddsgrunnlag per elev, jf. privatskoleloven 6-1 første ledd. I privatskoleloven 6-2 første ledd åpnes det for at skolene kan kreve at elevene dekker inntil 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i form av skolepenger. I tillegg kan skolene kreve et tilleggsbeløp til dekning av utgifter til husleie og kapitalkostnader. Størrelsen på dette tilleggsbeløpet utgjør

19 Side 19 av 53 kr 3 400,- for grunnskoler og kr 4 500,- for videregående skoler per år, jf. forskrift til privatskoleloven Beregningen av størrelsen på skolepengene skal skje med utgangspunkt i det fastsatte tilskuddsgrunnlaget. Tilskuddsgrunnlaget fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet. Det gjelder egne satser for henholdsvis barnetrinnet (1. til 7. klasse), ungdomstrinnet (8. til 10. klasse), samt de ulike utdanningsprogrammene i den videregående skolen, jf. privatskoleloven 6-1. For barne- og ungdomstrinnet beregnes statstilskudd på bakgrunn av en modell med tre ulike tilskuddssatser for henholdsvis små skoler (inntil 40 elever), mellomstore skoler ( elever) og store skoler (mer enn 200 elever). Av hensyn til likebehandling av elevene, og skolens behov for å planlegge sine inntekter, kan skolen beregne skolepengene for alle elevene ut i fra den høyeste tilskuddssatsen uavhengig av hvor mange elever som går ved skolen. Ved de videregående skolene er det fastsatt egne tilskuddssatser for de ulike utdanningsprogrammene. Skolenes tilskudd beregnes ut i fra antall elever som deltar på det enkelte utdanningsprogrammet. Bestemmelsen i 6-2 er uttømmende med hensyn til hvilken og hvor mye betaling skolen kan kreve fra elever og foreldre, jf. bestemmelsens tredje og fjerde ledd. Dette innebærer at skolen ikke kan kreve noen form for betaling fra elever og foreldre i tillegg til skolepengene. Styrets ansvar for økonomi- og regnskapsforvaltningen I privatskoleloven 5-2 andre ledd er det oppstilt særskilte krav til styret i forbindelse med skolens økonomiforvaltning. I bestemmelsen heter det på overordnet nivå at styret skal [s]ørge for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, jf. bokstav f). Privatskolens styre skal i egenskap av å være privatskolens øverste ledelse dessuten sørge for at skolen drives i samsvar med privatskolelovens og økonomiforskriftens krav til regnskap, bokføring og revisjon. Dette ansvaret gjelder selv om styret har sørget for regnskaps- og revisorbistand. Også andre bestemmelser i privatskoleregelverket pålegger styret plikter som har sammenheng med økonomiforvaltningen. I forbindelse med vedtakelsen av årsregnskapet pålegges for eksempel styret å fatte særskilt vedtak dersom et eventuelt overskudd skal avsettes til investeringsfond, jf. økonomiforskriften 8 flg. Styrets myndighet til å fatte vedtak om avsetning til investeringsfond kan ikke delegeres, jf. økonomiforskriften 12 annet ledd. Videre er det slått fast i økonomiforskriften 18 at styret har en selvstendig plikt til å gjøre revisor kjent med relevante regler i privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i loven, forutsetningene for godkjenningen, samt det årlige tilskuddsbrevet fra Utdanningsdirektoratet. For å oppfylle kravene forutsettes det at styret i sine møter behandler skolens økonomiske stilling, budsjetter og regnskaper. Det må derfor framkomme av styrereferater at skolens økonomiske situasjon er framlagt og drøftet der, og at styret har fattet de beslutninger i forbindelse med økonomi og regnskap som loven krever. For å sikre at styret oppfyller alle sine plikter i forbindelse med skolens økonomi- og regnskapsforvaltning skal styret etablere og implementere et forsvarlig system for dette formålet, jf. 5-2 tredje ledd. Systemet må være utstyrt med mekanismer for å avdekke avvik og reparere disse. I forarbeidende heter det at styret står fritt til å utforme sitt eget system og tilpasse det til lokale forhold, men at det: - skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift - skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig

20 Side 20 av 53 - føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverk blir følgt 34 Systemkravet innebærer altså en aktiv, planmessig og kontinuerlig styring med hensyn til å sikre at kravene i lovverket oppfylles. Systemet må, for å regnes som forsvarlig, beskrives skriftlig. Bare slik er det robust mot personelle og organisatoriske endringer på skolen. Systemet i seg selv må dessuten revideres jevnlig for å sikre at det hele tiden fungerer etter intensjonen. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Hovedkilden for undersøkelsene av skolens økonomi og regnskaper er årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for Krav til regnskapet DNSGC sendte inn årsregnskapet, årsberetning og revisjonsberetning for 2009 for skolen til Utdanningsdirektoratet 25. mai Revisjonsberetningen viser at revisjonen er utført av en registrert revisor, jf. økonomiforskriften 16. Skolen sendte ikke inn regnskap for Vista Noruega SL sammen med årsregnskapet for skolen. Vista Noruega SL driver blant annet skolens internat. Utdanningsdirektoratet har konkludert med at virksomhet under Vista Noruega SL må anses som drevet av DNSGC, se kapittel 4 ovenfor. Manglende levering av regnskap for dette selskapet utgjør derfor et brudd med kravet i økonomiforskriften 3 tredje ledd om at skolen skal levere inn regnskap også for annen virksomhet skolen driver i henhold til privatskoleloven 2-2 første ledd. I årsregnskapet for skolen kommer det, ved at det vises til organisasjonsnummer, fram at regnskapet gjelder for den spanske stiftelsen. Årsregnskapet og årsberetningen er imidlertid signert av styremedlemmene i den norske stiftelsen. Rektor har dessuten ikke signert. Kravet i regnskapsloven 3-5 første ledd, jf. økonomiforskriften 3 første ledd, om at årsregnskapet og årsberetningen skal signeres av styremedlemmer og daglig leder, er dermed ikke oppfylt. DNSGC driver ved siden av grunnskole og videregående skole også skolefritidsordning (SFO). I årsregnskapet for 2009 er inntekter tilknyttet SFO spesifisert i note 9. Regnskapet gir for øvrig ingen opplysninger om SFO-virksomheten. SFO-virksomheten er ikke ført på egen avdeling i regnskapet, og regnskapet viser ikke transaksjoner mellom skolevirksomheten og SFOvirksomheten. Dette utgjør brudd på kravet i økonomiforskriften 3 andre ledd. Feilen avskjærer også Utdanningsdirektoratet fra å vurdere fordelingen av kostnader mellom de to virksomhetene og dermed hvorvidt statstilskudd eller skolepenger feilaktig har blitt anvendt til SFOvirksomheten. Under intervjuene på skolen og på skolens nettside om priser 36 er det opplyst at internatet og skolen blant annet deler administrasjon. Annen virksomhet under selskapet Vista Noruega SL deler også kostnader med skolen. Både barnehagen og språkkursene bruker skolens lokaler. Utdanningsdirektoratet fikk 1. desember 2010 framlagt årsrapport for 2009 (årsregnskap, resultatregnskap, balanse, noteopplysninger og revisjonsberetning) for Vista Noruega SL. 37 Det er også framlagt kopi av en avtale mellom DNSGC og Vista Noruega SL der det framkommer hvordan kostnader som dekkes av skolen skal fordeles mellom de to. 38 Avtalen gjelder 34 Jf. Ot. prp. nr. 55 ( ) kap Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for Den Norske Skole Gran Canaria, org. nr. G , mottatt av Utdanningsdirektoratet Vår sak 2010/ Årsrapport for 2009 for Vista Noruega SL (spansk org.nr. B ), datert , signert av Sven Erik Rise og med revisjonsberetning fra RevisorCirkelen Tønsberg AS. 38 Avtale om fordeling av kostander mellom DNS Gran Canaria og Vista Noruega SL, datert