TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR. Granly skole Org. nr Granly skole ved styrets leder Postboks 70 Lofts-Eik

Transkript

1 Vår saksbehandler: Clara Hasselberg Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2012/2520 Deres referanse: Granly skole ved styrets leder Postboks 70 Lofts-Eik 3109 TØNSBERG TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Granly skole Org. nr Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av Innledning Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Særlig om kravet til forsvarlig system Om gjennomføringen av tilsynet Om tilsynsrapporten Kort om Granly skole BA Styret sammensetning, ansvar og oppgaver Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Forsvarlig system Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Krav om godkjent skoleanlegg Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement Rettslige krav Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratets reaksjoner Pålegg om retting Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Klageadgang... 18

3 Side 3 av Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgiving og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reagere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utdanningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Granly skole, heretter omtalt som skolen eller Granly skole, i perioden fra og med 17. april 2012 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen drives i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drives i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I dette tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensreglement og styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.

4 Side 4 av 19 Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte- og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forvaltningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings- og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Granly skole ble åpnet gjennom brev 17. april Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektoratet. En foreløpig tilsynsrapport ble sendt styret 2. august I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet har ikke mottatt kommentarer til den foreløpige rapporten. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a.

5 Side 5 av 19 - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrapporten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor. 2 Kort om Granly skole BA Granly skole er lokalisert i Eik i Tønsberg kommune i Vestfold fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a) på grunnlaget religiøst. I henhold til Kunnskapsdepartementets vedtak av 27. oktober 1997 er skolen per i dag godkjent for inntil 350 elever. Per 1. oktober 2011 hadde skolen til sammen 227 elever, fordelt på 1. til 10. trinn. Nye elevdata for 2012 foreligger ikke per Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen. 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte- og uttalerett på styremøtene. Disse er:

6 Side 6 av 19 a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte- og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte- og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følger videre av møte- og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks- og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Styrets oppnevning og sammensetning Granly skole er en selveiende forening stiftet i I henhold til skolens vedtekter, som sist ble revidert 18. april 2012, skal foreningen ha et styre bestående av fem til syv medlemmer. Styrets medlemmer velges av årsmøtet. Utdanningsdirektoratet har fått tilsendt oversikt over styrets medlemmer og funksjoner. Protokoll fra årsmøte avholdt 18. april 2012 stadfester valget av styrets medlemmer. Opplysningene i den innsendte dokumentasjonen samsvarer imidlertid ikke med registrerte opplysninger om styrets medlemmer i Enhetsregisteret per 24. juli d.å. Styret som er registrert der er fra Ettersom det ikke er samsvar mellom de registrerte opplysningene i Enhetsregisteret og opplysningene gitt av skolen kan ikke Utdanningsdirektoratet anse det dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Kravet i privatskoleloven 5-1 første ledd anses derfor ikke oppfylt. Utdanningsdirektoratet vil i resten av tilsynsrapporten likevel gå ut i fra at mangelen på samsvar mellom Enhetsregisteret og skolens opplysninger skyldes en forsinkelse i registrering av styre fra skolens side, og ikke at det reelt sett opereres med et ugyldig oppnevnt styre. Videre i tilsynsrapporten legges det derfor til grunn at skolen har korrekt oppnevnt styre, og at dette vil godkjennes av Enhetsregisteret.

7 Side 7 av 19 Møte- og uttalerett på styremøter Skolen har sendt en oversikt over hvilke personer som har møte- og uttalerett på styremøtene. Dette omfatter alle gruppene med møte- og uttalerett etter loven. Kopi av innkallinger og protokoller fra styremøtene viser dessuten at representanter med møteog uttalerett kalles inn og deltar aktivt på styremøtene. Utdanningsdirektoratet anser på bakgrunn av dette at styret ved Granly skole ivaretar møte- og uttaleretten i privatskoleloven 5-1 andre ledd. Delegasjon Styret har sendt inn kopi av delegeringsvedtak vedtatt av styret. Det er etter hva direktoratet kan se ikke delegert oppgaver som skal utføres av styret. Begrensningene i privatskoleloven 5-2 siste ledd er således overholdt. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har kontrollert om utvalgte krav i privatskoleloven 5-1 og 5-2 er oppfylt. Direktoratet har funnet at kravet til møte- og uttalerett og begrensningene for delegasjon er overholdt. Direktoratet finner det imidlertid ikke dokumentert at styret er oppnevnt i samsvar med rettsgrunnlaget skolen drives etter. Dette er brudd med privatskoleloven 5-1 første ledd. 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. 2 Ot.prp.nr.55 ( ), kommentarer til 5-2.

8 Side 8 av 19 Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivaretakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon Overvåking Korreksjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovpålagte krav. 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon Rapportering Evaluering Revisjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilgjengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sikre at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekkelig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forholdene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg.

9 Side 9 av Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Granly skole benytter internkontrollsystemet KFF-KSS utviklet av Kristne Friskolers Forbund. Skolen har sendt inn en kortfattet oversikt over hvordan systemet generelt implementeres, kopier av systemets dokumenter og en oversikt over rutiner og prosedyrer fra systemet i forbindelse med dette tilsynets temaer. Det opplyses at hele KFF-KSS er implementert ved at det er dannet grupper med ansvar for ulike områder i systemet. Gruppene gjennomgår området med sikte på å avdekke merknader og avvik. Gjennomgangene danner grunnlag for avviksrapporter. Rektor og styret er mottaker av disse rapportene, og sørger for at avvikene rettes opp. Den oversendte kopien av KFF-KSS-systemet kan, etter direktoratets oppfatning, ikke tilfredsstillende bekrefte at systemet er fullt ut etablert og implementert på tilsynets temaer, eller at de oppgaver og rutiner som beskrives i systemet gjennomføres i praksis. At det er avdekket brudd på regelverket i forbindelse med flere av lovkravene dette tilsynet omfatter viser dessuten at det på tross av at skolen benytter et internkontrollsystem gjenstår en del arbeid før skolen kan sies fullt ut å ha implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har gjennomgått den innsendte dokumentasjonen, og konstaterer at skolen har etablert og implementert deler av et forsvarlig system på tilsynets områder. Vi finner det imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert overfor direktoratet at systemet er gjennomført i praksis i den forstand at oppgaver er fordelt, at det er kjent for alle hvilke oppgaver de har etter systemet eller at de nødvendige kontroller gjennomføres i praksis. Regelbruddene som er avdekket på tilsynets øvrige temaer indikerer også svikt i internkontrollen i praksis. På bakgrunn av dette finner Utdanningsdirektoratet at kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd ikke er oppfylt. 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjenningsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanlegget under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen til enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. 3 Ot. prp. nr. 37 ( ), side 81 og 82.

10 Side 10 av 19 Begrepet skoleanlegg omfatter både undervisningslokale, andre lokaler som blir brukt av elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Granly skole har sendt inn kopier av vedtak fra Tønsberg kommune og Statens Utdanningskontor i Vestfold. Av vedtakene går det fram at deler av skolens anlegg er godkjent. Styret har for øvrig opplyst at skolen er i gang med ombygning, og at de har avventet å søke om nye godkjenninger så lenge dette pågår. Det vedgås at det per i dag ikke foreligger en godkjenning etter privatskoleloven 2-4 for hele skolens anlegg. Konklusjon Granly skole har ikke dokumentert det foreligger en godkjenning fra Fylkesmannen av skolens samlede anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed ikke oppfylt. 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntaksreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøking Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. 4 Ot.prpr.nr. 37 ( ), merknader til Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd.

11 Side 11 av 19 Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for plass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. 6 Skolen kan operere med søknadsfrist Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. 7 I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i tillegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har fått tilsendt kopi av inntaksreglement vedtatt 19. mars Protokoll fra styremøte avholdt samme dag viser at inntaksreglementet er vedtatt av styret. Utdanningsdirektoratet forutsetter at dette styret var beslutningsdyktig, se for øvrig kapittel 3.2 ovenfor. Styret har opplyst at inntaksreglementet gjøres kjent for potensielle søkere både ved at det er publisert på skolens nettsider, på informasjonsmøter, på direkte henvendelser og sendes ut sammen med søknadsskjema. Utdanningsdirektoratet anser at dette ivaretar kravet til at reglementet skal være tilgjengelig. Inntaksreglementets innhold Inntaksreglementet fastslår at skolen er åpen for elever fra hele landet som oppfyller kravene til inntak i offentlig skole. Dette er i samsvar med privatskoleloven 3-1. Det er opplistet syv rangerte prioriteringskriterier til bruk ved oversøking: 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 ( ). 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 ( ), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 ( ).

12 Side 12 av 19 - Søker eller foresatte er medlemmer i DELK - Søker har foresatte som er i eller avslutter misjonstjeneste for DELK - Søker har eller har hatt søsken som går på skolen - Søker er barn av ansatte - Kjønn: det underrepresenterte kjønn prioriteres dersom det er under 30 prosent av elevtallet i klassen - Søker bor i skolens nærområde, dvs. Tønsberg kommune - Loddtrekning innenfor samme prioritering dersom søkermassen overstiger vedtatt kapasitet til klassen. Utdanningsdirektoratet anser at disse kriteriene er både objektive og saklige, og derfor i samsvar med privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Direktoratet vil imidlertid påpeke at prioritering etter kjønn bare kan gjøres opp til det er 30 prosent av det underrepresenterte kjønnet i klassen/gruppen. Etter at dette fordelingstallet er oppnådd er ikke lenger kjønn et saklig kriterium for prioritering. Videre framgår det av reglementet at skolen opererer med flere søknadsfrister. Det framgår imidlertid ikke i reglementet hva som skjer med søknader som kommer inn etter disse fristene. Dette er en svakhet ettersom det ikke skaper den nødvendige forutberegnelighet for søkere. Inntaksreglementet viser også til at styret hvert år, og før første søknadsfrist, vedtar maksimum elevtall per klasse/gruppe. For at en slik begrensing i inntak skal være tillatt må den være vedtatt av styret, og beslutningen må være tilgjengelig for de som søker. Mangler det siste er ikke inntaksvilkår og prosess tilstrekkelig åpen og transparent. Utdanningsdirektoratet kan ikke i den dokumentasjonen som er mottatt eller på skolens nettsted finne opplysninger om vedtatte øvre elevtall per klasse/gruppe. En slik begrensing for inntak er dermed ikke tilstrekkelig tilgjengelig for søkere. Dette er i strid med privatskoleloven. Søknadsskjema I søknadsskjemaet Utdanningsdirektoratet har fått tilsendt, og som er tilgjengelig på skolens nettsted, bes det om følgende opplysninger som ikke er relevante eller saklige sett opp imot inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene: - Barnets morsmål og nasjonalitet - Foresattes yrke - Opplysninger som søker og foresatte mener skolen bør ha, f.eks. om familieforhold, helseforhold ol. Disse opplysningene kan ikke tillegges vekt ved avgjørelser om inntak, og det er derfor ikke tillatt å be om dem i et søknadsskjema. En av postene i søknadsskjema er etter Utdanningsdirektoratets vurdering for vidt formulert med hensyn til prioriteringskriteriene. Dette er: - Opplysninger om søsken For å kunne foreta den nødvendige prioritering er det tilstrekkelig å be om opplysninger om søker har eller har hatt søsken ved Granly skole. Opplysninger om andre søsken som ikke går ved Granly skole er ikke saklig og nødvendig. Søknadsskjema ber altså om en rekke opplysninger som det ikke er tillatt å be om. Dette utgjør brudd med privatskoleloven 3-1.

13 Side 13 av 19 Utdanningsdirektoratet forstår at en del av den informasjonen som etterspørres i dagens søknadsskjema kan være relevant for å tilrettelegge skoletilbudet til søker. Men siden dette er informasjon som kan være egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som ikke er saklige sett opp imot inntaks- og prioriteringsvilkårene, må slik informasjon hentes inn etter at eleven har fått tildelt plass ved skolen. Beslutninger om inntak eller avslag Skolen har sendt inn kopi av tre inntak. I meldingene om inntak er det ikke gitt opplysninger om at brevet er å regne som en underretning om vedtak, og heller ikke om klageadgang og framgangsmåten for dette. Dette er i strid med privatskoleloven 3-1 sjette ledd som fastslår at avgjørelser om inntak er enkeltvedtak, og da må forvaltningslovens regler for disse gjelde. Direktoratet har mottatt kopier av tre avslag på skoleplass. Alle tre er begrunnet med henvisning til bestemmelser i inntaksreglementet. Dette viser at skolen avgjør hvem som skal tas inn ved skolen i samsvar med reglementet. I avslagene opplyses det at avgjørelsen er et vedtak som kan påklages. Klagefrist og klageinstans er opplyst, men ikke den nærmere framgangsmåten ved klage. Direktoratet savner blant annet en henvisning til at klage skal sendes til skolen, som så vil sende den videre til Fylkesmannen. At dette mangler er et brudd med forvaltningsloven 27, som skolen er forpliktet til å overholde i disse sakene, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Oppsummering og konklusjon I tilsynet har Utdanningsdirektoratet funnet at skolen har et inntaksreglement vedtatt av styret. Reglementet har inntaksvilkår og prioriteringskriterier som er i tråd med loven. Reglementet sier imidlertid ikke hva som skjer med søknader som kommer inn etter søknadsfristen. Direktoratet har heller ikke funnet informasjon om hvor store klassene er vedtatt å skulle være neste skoleår. Dette skaper ikke den nødvendige åpenhet og transparens som inntaksprosessen skal være preget av, og er i strid med lovverket. Kontrollen har også vist at det i søknadsskjema bes om informasjon som ikke er saklig og nødvendig sett opp imot inntaksvilkår og prioriteringskriterier, og dermed ikke tillatt. Utdanningsdirektoratet har også konstatert at både vedtak om inntak og avslag på inntak ikke oppfyller forvaltningslovens krav til enkeltvedtak. På bakgrunn av dette finner Utdanningsdirektoratet at det foreligger flere brudd på privatskoleloven 3-1 ved Granly skole. 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruken av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjellsbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutningsformen.

14 Side 14 av 19 Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tiltak av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør derfor ikke blandes sammen med reglene for skolens daglige virksomhet. 8 Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdanningsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begrunnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden- og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesettelse fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. 10 Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. 8 Se Privat- og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 ( ). 10 Ot.prp.nr. 33 ( ).

15 Side 15 av 19 Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglementets innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakten mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglementets innhold Utdanningsdirektoratet har fått tilsendt kopi av ordensreglement vedtatt av styret 31. januar Utdanningsdirektoratet forutsetter at dette styret var beslutningsdyktig, se for øvrig kapittel 3.2 ovenfor. Reglementet søker å styre elevens atferd på skolen. Det inneholder derfor regler og retningslinjer for å skape trivsel og et godt skolemiljø. Utdanningsdirektoratet har ingen bemerkninger til de regler for atferd som skolen har bestemt. Direktoratet merker seg at reglenes virkeområde omfatter mer enn skolens anlegg i skoletiden, men anser at de øvrige områder som er nevnt, «skolebussen, skoleturer, leirskole og andre situasjoner/arrangementer i skolens regi», har en så sterk tilknytning til skolen at det må tillates å regulere atferd her også, forutsatt at det er en direkte sammenheng mellom elevens atferd og skolen. I en egen oversikt angis hvilke reaksjoner som er aktuelle ved regelbrudd. Det er oppstilt tretten ulike sanksjoner/tiltak. Direktoratet anser disse reaksjonene både som saklige og forholdsmessige. Oversikten angir også hvordan skolen skal gå fram når det er aktuelt med reaksjoner for regelbrudd. I forbindelse med nr. 10 og 11 står det at dette er enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at reaksjon nr. 8 i listen, forutsatt at den er å regne som bortvisning fra undervisning, ikke er i tråd med privatskoleloven. For det første er reaksjonens varighet ikke tilstrekkelig tydelig definert og begrenset. For det andre er det oppgitt at det er kontaktlærer som skal ta beslutningen, mens etter loven er det den læreren som har undervisning på tidspunktet som skal gjøre det. Kontaktlærer skal ikke kunne bortvise fra andre læreres undervisningsøkter. Reaksjonen i nr. 12, pålegg om å rette opp skade, kan dessuten etter sin art være av en slik inngripende karakter at forvaltningslovens regler for enkeltvedtak gjelder for denne også. Ut over dette har ikke direktoratet kommentarer til ordensreglementets innhold. Hvordan reglementet gjøres kjent Ordensreglementet er tilgjengelig på skolens nettsted. Reglementet gås dessuten gjennom med elevene ved starten av hvert skoleår. Reglementet sendes også hjem til elevene, og de foresatte må signere på at de har mottatt informasjonen. Dette tilfredsstiller lovens krav.

16 Side 16 av 19 Praksis etter ordensreglementet Utdanningsdirektoratet mottatt kopi av tre disiplinærvedtak. Alle tre omhandler bortvisning. Reaksjonen står i forhold til regelbruddet, og er forutberegnelig med tanke på atferdsreglene i ordensreglementet. I vedtakene opplyses det om at beslutningen er et enkeltvedtak som kan påklages. Det henvises til forvaltningslovens regler om anke. Direktoratet savner imidlertid konkret angivelse av klagefrist, klageinstans og nærmere om framgangsmåten ved klage, blant annet en henvisning til at klage skal sendes til skolen, som så vil sende den videre til Fylkesmannen. At dette mangler er et brudd med forvaltningsloven 27, som skolen er forpliktet til å overholde i disse sakene, jf. privatskoleloven 3-10 siste ledd. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet har funnet at Granly skole har et ordensreglement som er vedtatt av styret. Innholdet er i stor grad i samsvar med privatskoleloven 3-9, men det er en mangel ved reglementets oversikt over sanksjoner at det ikke stadfestes at også reaksjonen i nr. 12 skal fattes som enkeltvedtak. Videre har reaksjonen i nr. 8 en utforming som ikke er i samsvar med privatskoleloven Kravet om forutberegnelighet og tilgjengelighet for elever og foresatte anses oppfylt ettersom reglementet er tatt inn på skolens nettsted, og det er rutine for hvordan det gjennomgås med elever og foresatte. Lovkravet om at avgjørelser om bortvisning skal skje etter forvaltningslovens regler for enkeltvedtak er imidlertid ikke overholdt. Det blir ikke på lovpålagt måte henvist til klageadgang, frister og framgangsmåte. Til sammen utgjør dette flere brudd på privatskoleloven 3-9 og Utdanningsdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor ilegger Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Styrets sammensetning og ansvar 1. Styret ved Granly skole skal sørge for at styret er oppnevnt i samsvar med rettsgrunnlaget skolen drives etter, jf. privatskoleloven 5-1 første ledd. Forsvarlig system Pålegget innebærer at riktig valgt styre må registreres i Enhetsregisteret. 2. Styret ved Granly skole skal etablere og implementere et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Rutiner som sikrer etterlevelsene av kravene i privatskoleloven 5-1 om styrets sammensetning må presiseres og gjennomføres i praksis. b. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-1 om inntak og inntaksreglement må presiseres og gjennomføres i praksis.

17 Side 17 av 19 c. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-9 og 3-10 om ordensreglement og bortvisning må presiseres og gjennomføres i praksis. d. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravet i privatskoleloven 2-4 om godkjent skoleanlegg må presiseres og gjennomføres i praksis. Godkjenning av skolens anlegg 3. Styret ved Granly skole skal sørge for at skolens anlegg er godkjent av Fylkesmannen, jf. privatskoleloven 2-4 første ledd. Inntaksreglement Pålegget innebærer at det må søkes om godkjenning av skolens anlegg hos Fylkesmannen i Vestfold. 4. Styret ved Granly skole skal sørge for at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler jf. privatskoleloven 3-1 første ledd annet punktum. Pålegget innebærer følgende: a. Inntaksreglementet må presiseres med tanke på hvordan søknader som kommer inn etter søknadsfristen behandles. b. Styrets beslutning om klassenes/gruppenes størrelse må i forkant av søknadsfristen være tilgjengelig for de som søker inntak. c. Skolens søknadsskjema må endres slik at det ikke bes om informasjon som er usaklig eller unødvendig sett opp imot inntaksvilkårene og prioriteringskriteriene. 5. Styret ved Granly skole skal sørge for at avgjørelser om inntak eller avslag på inntak følger reglene i forvaltningsloven, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Ordensreglement Pålegget innebærer at det i alle vedtak må opplyses om framgangsmåten for klage, jf. forvaltningsloven Styret ved Granly skole skal sørge for at ordensreglementet har et innhold som er i samsvar med privatskoleloven 3-9 og Pålegget innebærer følgende: a) Ordensreglementet må vise at enhver bortvisning er innenfor de tidsmessige rammer privatskoleloven 3-10 setter og at beslutningen fattes av de som etter loven kan ha slik myndighet. b) Ordensreglementet må vise at pålegg om å rette opp skade skal fattes som enkeltvedtak og følge forvaltningslovens regler for dette. 7. Styret ved Granly skole skal sørge for at avgjørelser bortvisning følger reglene i forvaltningsloven, jf. privatskoleloven 3-10 siste ledd. Pålegget innebærer at det i alle vedtak må opplyses om framgangsmåten for klage, jf. forvaltningsloven 27.

18 Side 18 av Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaksreglementet, søknadsskjema og ordensreglement, skal styret ved Granly skole oversende kopi av de korrigerte dokumentene. Når øvrige pålegg er oppfylt skal styret ved Granly skole bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring som nevnt her er 31. januar Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdanningsdirektoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Clara Hasselberg seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon

19 Side 19 av 19 Oversikt over innsendte dokumenter: Vedtak om godkjent maksimalt elevtall Kopi av stiftelsesdokument Kopi av vedtekter Innkallinger til styremøter Protokoller fra styremøter Organisasjonskart Informasjon om styrets medlemmer Informasjon om hvem som har møte- og uttalerett i styremøter Protokoll fra årsmøtet 2012 Delegasjonsvedtak Kopi av vedtak om godkjenning av nye undervisningsrom Inntaksreglement Søknadsskjema Kopi av vedtak om inntak Kopi av avslag på inntak Ordensreglement Kopi av disiplinærvedtak Redegjørelse om diverse etterspurte forhold Kopi av moduler fra KFF-KSS