Handlingsplan for den norske frokosten

Transkript

1 Handlingsplan for den norske frokosten

2 Innhold 1. Stå opp for den norske frokosten Forskning og frokost Frokostvaner og barns kognitive læring Vekt og frokostvaner Frokostspisingen - en indikator på et helhetlig, sunnere kosthold? Frokost en hjørnestein i forebyggingen av overvekt Oppsummering fra frokostsatsningen til Melk.no Hvorfor tar vi eierskap til frokostmåltidet? Mål for frokostreisen Hva spiser egentlig det norske folk til frokost? Hvordan bevarer vi den norske frokosten for fremtiden? Forslag til tiltak Vedlegg 1: Oppsummering og funn fra frokostundersøkelsen Vedlegg 2: Oppsummering fra frokostreisene Referanser

3 1. Stå opp for den norske frokosten Ved å stå opp for den norske frokosten kan myndighetene spare penger på fremtidige helsebudsjetter og gi barn bedre muligheter til læring. Overvekt og livstilssykdommer er en av de største utfordringene folkehelsen står overfor. Kosthold og fysisk aktivitet står her sentralt. Det er viktig at befolkningen får konkrete råd og god informasjon om hvordan man på en enkel måte kan få et sunnere og mer næringsrikt kosthold. En god måltidsrytme kan legge grunnlaget for et sunnere kosthold, og hvert enkelt måltid bidrar med ulike næringsstoffer. Les bare hva overlege Serena Tonstad ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sier i sitt ekspertbidrag til denne handlingsplanen: I deres forebygging og behandling av overvekt er frokosten og regulering av måltidene en hjørnestein. Vi i Melk.no hadde våre hypoteser, men visste ikke hvor viktig frokosten faktisk var da vi bestemte oss for å begynne å jobbe med dette i Det vi imidlertid visste var at den tradisjonelle Norgesfrokosten med korn- og meieriprodukter var blant de mest næringsrike i verden og derfor verdt å ta vare på. Vi lanserer derfor i denne handlingsplanen tre helt konkrete tiltak vi mener myndighetene må sette i gang med umiddelbart. Myndighetene må utarbeide forbedrede retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole gjennom konkrete anbefalinger om frokostens sammensetning og kvalitet. Myndighetene må kvalitetssikre at undervisningen om frokost i mat- og helsefaget er i tråd med læreplanen. Helsedirektoratet bør utarbeide matvarebaserte (kostholdsråd) råd som forklarer «den optimale frokosten», dvs hvilke mat- og drikkevarer frokosten bør inneholde. Dette kan gjerne synliggjøres ved en egen «Frokosttallerken», som visualiserer tydelig hvilke mat- og drikkevarer frokosten gjerne bør bestå av - og få flere til å følge disse. Disse tiltakene vil vi bidra til at skal kunne gjennomføres, i samarbeid med myndigheter, forskningsmiljø og andre interessenter. Det at Norgesfrokosten står sterkt nå, er ingen garanti for at det vil være slik for all framtid. Og det er langt vanskeligere å bevare noe når det er i ferd med å forsvinne. Sett på alarmen det er tid for å stå opp for den norske frokosten! Men hvordan står det egentlig til? Særlig de siste tiårene har norske matvaner endret seg, og på middagsbordet har raspe - ballene rullet ut over kanten og gitt plass til pizza, pasta og taco. De statistiske bevisene for at Norgesfrokosten fortsatt står sterkt fikk vi gjennom en landsomfattende undersøkelse fra analyseselskapet Synovate, som i detalj spurte ut et representativt utvalg om deres frokostvaner. Svarene viste at hele 8 av 10 av den voksne befolkningen spiser frokost hver dag. Men for oss var ikke anonymiserte svar og kvantitative størrelser nok alene. Vi ville se det selv og la ut på Den Store Frokostreisen. I løpet av ett år har vi spist frokost i alle Norges fylker + Svalbard. Invitasjonene hadde vi fått etter selv å ha gått ut på hvert sted vi skulle og søkt vertskap for helt vanlige hverdagsfrokoster. Det som møtte oss var oppløftende. Studenter, småbarnsfamilier og pensjonister, folk som alltid hadde god tid og de som alltid hadde litt for lite. Noen spiste litt for mye, men flertallet spiser litt for lite. Vi har spist frokost på skoler og i barnehager, på kaféer og hoteller, på arbeidsplasser og i institusjoner. I sum bekreftet Frokostreisen funnene fra undersøkelsen: Mange spiser en næringsrik frokost. Meieri- og kornproduktene står fortsatt sterkt selv om melken er noe på retur. De samme resultatene ser vi i vår egen frokostkalkulator på Melk.no. Så langt har vi nærmere gjennomførte tester der brukerne har lagt inn ulike frokostalternativer og fått ut næringsverdien av disse. Alt er ikke bare rosenrødt. Vår største bekymring er at melkeglasset er på vei ut fra frokostbordet. Kun 30 % av nordmenn drikker eller bruker melk til frokost daglig. En annen utfordring er at det er langt flere ungdom enn voksne som ikke spiser frokost hver dag 4 av åringer spiser ikke frokost hver dag. Lærerne merker dette bedre enn de fleste. Hver eneste dag møter for mange norsk barn til første time på tom mage. Forskningen rundt frokost er begrenset, men viser at mangel på frokost bidrar til dårligere konsentrasjon for barna gjennom dagen. Dessuten fører jevnlig frokostspising til at det er lettere å holde vekten og også generelt spise sunnere gjennom dagen. Test din frokost på Basert på undersøkelser, forskning og frokostbesøkene ønsker vi i Melk.no å slå et slag for den norske frokosten. Det er et av de måltidene der vi skiller oss mest ut i forhold til mange andre land, og ernæringsmessig er sammensetningen av Norgesfrokosten en gunstig start på dagen. 4 5

4 2. Forskning og frokost Frokosten har en sentral plass i det norske kostholdet, og flere forskningskilder viser at måltidet spiller en viktig rolle for vår utvikling sosialt, helsemessig og kognitivt: Forskningen tyder på at inntak av frokost har betydning for den kognitive utvikling i en læringsprosess hos yngre skolebarn. Å hoppe over eller spise en frokost med et lavere energiinnhold enn anbefalt (20-25 E %) kan gi noe nedsatt kognitive funksjoner hos yngre barn. Det kan også tyde på at frokostens sammensetning, lav glykemisk indeks, har en positiv effekt. Barn som har et mangelfullt kosthold kan ha bedre effekt av en frokost enn barn som har fullverdigkosthold. Studier fra europeiske land viser at barn og unge som ikke spiser frokost har en høyere vekt enn de som spiser frokost. Dette gjelder også for voksne. Studier har dessuten vist at barn som hopper over frokosten ofte har et mer usunt kost - hold resten av dagen. Forskning i Europa og i Nord-Amerika har sett på sammenhenger mellom barns kosthold, helse og mestring på skole og på andre sosiale arenaer. Frokostvaner hos yngre barn har en ernæringsmessig og adferdsmessig dimensjon som begge handler om hvordan man kan skape en trygg og sunn plattform for det videre livet. Forskningen som er gjort tar for seg flere viktige elementer som er relatert til det å spise frokost. Det handler om ernæring, evne til konsentrasjon og læring, samt helsemessig velbefinnende og vekt. Videre i dette kapittelet vil vi behandle disse ulike aspektene ved barn og voksnes forhold til frokosten og hvordan frokosten spiller en sentral rolle Frokostvaner og barns kognitive læring En undersøkelse som Synovate gjennomførte for Opplysningskontoret for Meieriprodukter i 2011 viste at 8 av 10 nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag 1. Fra Synovates Barne og ungdomsundersøkelse ser vi at 77 % av barn og unge mellom 8 og 15 år spiser frokost hver dag, og legger vi til dem som spiser 3-5 ganger i uken er tallet oppi hele 90 %. Undersøkelsen viste samtidig at andelen som hopper over frokosten blir større jo eldre barna blir. I alderen år er det 59 % som spiser frokost hver dag og også flere som nesten aldri spiser frokost 2. En undersøkelse fra 2011 har også sett en sammenheng mellom frokostspising og matpakke. Denne viste at 87 % av barna spiser frokost hver dag, samt at hele 78 % av disse barna også spiser matpakke hver dag 2. Disse tallene viser at frokosten er en godt etablert institusjon i Norge, og indikerer at det er en sammenheng mellom det å spise frokost og det å ha etablerte og regelmessige kostholdsvaner knyttet til tidspunkter seinere på dagen. I rapporten Kostens betydning for læring og adfærd hos børn utarbeidet av Københavns Universitet står frokostens påvirkning i forhold til barns kognitiv utvikling sentralt 3. Den danske rapporten påpeker at hjernen, som resten av kroppen, er avhengig av næringsstoffer i form av makronæringsstoffer som fett, protein og karbohydrater i tillegg til vitaminer, mineraler, essensielle aminosyrer og essensielle fettsyrer. Disse næringsstoffene brukes til oppbygning og opprettholdelse av hjernens struktur, samt for at hjernen skal kunne fungere normalt. Rapporten peker på flere faktorer for hvorfor frokost kan påvirke kognitive funksjoner hos barn, og da spesielt yngre barn. En frokost vil kunne sikre nødvendig energi og næringsstoffer for signaloverføring mellom nerveceller. Frokost kan også indirekte gi en endring av sinnsstemning og humør. Den siste faktoren kan være via mer sosiale aspekter i forbindelse med å spise frokost, som igjen kan øke oppmerksomheten 3. En review fra Rampersaud et. al viser at barn som spiser frokost regelmessig tenderer til å ha bedre kognitive funksjoner relatert til hukommelse, karakterer og oppmøtefrekvens på skolen. Artikkelforfatterne konkluderer med at frokosten kan sies å gi positive utslag med tanke på kognitiv funksjon, herunder minne, akademisk ytelse, skolekarakterer, psykososiale funksjoner og humør 11. Det anbefales at frokosten utgjør omtrent % av energiinntaket i løpet av en dag 4. Forskning har vist at barn som spiser en liten frokost eller frokost bestående av mye raske karbohydrater, har lavere konsentrasjon og lærings - utbytte på skolen. En liten frokost vil kunne ha samme effekt, da den ikke gir kroppen nok næring til å vare frem til lunsj 5. En review fra 2008 viser at barn som spiste frokost hadde høyere kognitiv ytelse og gjorde færre feil på hukommelsestester enn de som hoppet over frokosten 6. Det trengs fremdeles mer forskning på effekten av forskjellige frokostvarianter, men det tyder på at en sunn og balansert frokost med lav glykemisk indeks (GI) gir de gode effektene på helsen og hjernen. Foreløpig har forskningen vist at skolebarn som spiser frokost som inneholder rikelig med langsomme karbohydrater, for eksempel grovt brød, grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, opprettholder konsentrasjonen og evnen til å huske utover for - middagen 3, 6. Studier har i tillegg vist at barn som hopper over frokosten ofte har et mer usunt kosthold resten av dagen 8. Kognitive funksjoner er en samlebetegnelse på de prosessene i hjernen som bidrar til å oppfatte, bearbeide, lagre og reprodusere informasjon. Disse funksjonene danner grunnlaget for barns læringsevne. En viktig del av læringsevnen hos barn har å gjøre med det vi i dagligtale kaller konsentrasjonen. Konsentrasjonsevnen har igjen å gjøre med vår evne til å holde på oppmerksom - heten. En person med godt utviklet evne til oppmerksomhet, har dermed også en høy grad av årvåkenhet som videre har å gjøre med vår evne til å motta, behandle og reagere på stimuli 3. Når barn går mot ungdomstiden er det mye som endres, også frokostvanene. Mens nesten 80 % av 8-15 åringer spiser frokost daglig, synker dette til 60 % for dem mellom år 2. Det er gjort færre studier i forhold til ungdom og deres prestasjoner på skolen i sammenheng med inntak av frokost, men en norsk studie på 7000 tiendeklassinger viste at de elevene som oftest spiste frokost hadde bedre karakterer 7. Tross at det kun finnes enkeltstudier som har spennende funn i forhold til ungdom, tyder forskningen som er gjort på at en frokost kan påvirke konsentrasjonen. Likevel må det forskes mer før man kan trekke klare konklusjoner Vekt og frokostvaner I den norske befolkningen har forekomsten av både overvekt og fedme økt. Årsakene til dette er sammensatte, men man ser at både kosthold og fysisk aktivitet (for lite) er viktige faktorer når man skal se på mulige årsaker til den økte forekomsten 8. Studier fra europeiske land viser at barn og unge som ikke spiser frokost har en høyere vekt enn de som spiser frokost. Dette gjelder også for voksne 9. Barn og unge som spiser frokost kan videre ha en redusert risiko for å bli overvektig, og har en lavere BMI (body mass index) sammenlignet med de som ikke spiser frokost 10. Overvektige barn og ungdom dropper i større grad frokost enn normalvektige og/eller undervektige barn og ungdom, spesielt jenter 11. Dette bekreftes i en rekke studier. Samtidig som det å spise frokost er assosiert med sunnere matvarevalg eller matvaner hos barn og unge sammenlignet med de som ikke spiser frokost. Noen av studiene viser også at det å kutte 6 7

5 ut frokost er assosiert med økt småspising eller høyere inntak av fettrik snacks. Dette finner man også i studier på voksne 12. Disse studiene avdekker også en sammenheng mellom det å spise frokost og det å ha et mer næringsrikt kosthold, samt mindre småspising utover dagen. Man kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt den daglige fordeling av energiinntak og måltidsmønster er en årsak eller konsekvens av den overvektige tilstanden, men man ser imidlertid en sammenheng mellom det å spise frokost og det å ha et næringsrikt kosthold 7. Det konkluderes imidlertid med at det å hoppe over frokosten kan relateres med uplanlagt overspising senere på dagen. Ved overvekt eller fedme er kaloriinntaket høyere enn det kroppen trenger, noe som kan bidra til økt kroppsvekt. Studier viser at barn som ikke spiser frokost oftere inntar mer fet og usunn mat, i tillegg til at de har et lavere inntak av blant annet vitamin B6, jern, kalsium, magnesium, vitamin A, kobber og sink i løpet av dagen. Det kan også være vanskelig for barn, unge og voksne som ikke spiser frokost å dekke kroppens behov for vitaminer og mineraler i løpet av dagen 7. I de nordiske næringsstoffanbefalingene går det frem at % av det daglige energiinntaket bør komme fra frokosten. Årsakene til fedme er sammensatte. Man antar at både genetikk, livsstil og kosthold bidrar i denne sammenheng. Gode spisevaner kan ha positive effekter på hverdagen til både små og eldre barn. Det å etablere en frokostvane, for å forsterke barns positive erfaringer ved det å spise frokost, vil uansett være et riktig og fornuftig utgangspunkt for å gi de gode spisevaner resten av livet Frokostspisingen - en indikator på et helhetlig, sunnere kosthold? Reviewen fra Rampersaud et. al viser at de som spiser frokost har et generelt bedre sammensatt kosthold og et høyere inntak av makro- og mikronæringsstoffer og fiber enn dem som dropper frokosten 11. Frokostspising gjør det lettere å komme opp i anbefalt mengde av de næringsstoffene kroppen trenger påfyll av hver dag. En rekke observasjonsstudier 5, 7 viser at de som spiser frokost får i seg en mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen. Kostholdet til frokostspiserne inneholder i tillegg mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler og mindre fett, kolesterol og totalt antall kalorier. Les mer om vår frokostsatsing på Å droppe frokosten er på den andre siden assosiert med redusert sjanse for å komme opp i anbefalt mengde av de ulike næringsstoffene i løpet av dagen. En studie på 10-åringer 9 viste at de fleste som droppet frokost ikke engang nådde opp i to tredjedeler av anbefalt inntak av vitamin A og D, vitaminene B2, B6 og folat, samt kalsium, jern, magnesium, fosfor og sink i løpet av dagen. Det er bekymringsfullt med tanke på hvor viktig det er at barn i vekst får i seg de næringsstoffene kroppen trenger. For frokostskulkerne er det dermed ekstra viktig å spise sunt og variert til resten av dagens måltider, for å sikre at de får i seg nok av alle de viktige næringsstoffene. 8 9

6 3. Frokost en hjørnestein i forebyggingen av overvekt Av Serena Tonstad, Overlege ved Avdeling for preventiv kardiologi ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Mange av våre pasienter som sliter med overvekt og fedme, stuper inn i hverdagen med et mål om at de akkurat denne dagen skal være ekstra flinke og ikke spise så mye. Kanskje kjenner de seg ikke så sultne, de hopper over frokosten og spiser bare et lite måltid til lunsj fordi de ikke vil spise for mye foran andre. Dermed blir de veldig sultne til de skal hjem, går kanskje innom kiosken og begynner å spise mens de lager middag. Småspisingen fortsetter utover kvelden og når de legger seg mette, er de heller ikke sultne igjen til morgenen etter. I vår forebygging og behandling av overvekt er derfor frokosten og regulering av måltidene en hjørnestein. Selv om vi lenge har hatt observasjonsstudier som forteller om frokostens betydning for å få et sunnere spisemønster, kommer det nå stadig flere undersøkelser som bekrefter at det å spise frokost faktisk også fører til positive fysiologiske endringer. Ved å spise frokost reduseres nivået på ghrelin, et relativt nyoppdaget proteinhormon som frigjøres fra celler i fundus i magesekken og i praksis forteller deg at du er sulten. For oss er disse funnene ikke overraskende, men det har tatt tid å få undersøkelser som bekrefter det vi har trodd. Dermed kan vi også begrave myten om at kalorier inn er ensbetydende med å gå opp i vekt. Ved å spise frokost får man jevnere appetitt. Studier viser også at frokost er en nøkkelfaktor for de som både greier å gå ned i vekt og holde vekten nede over tid. Fra National Weight Control Registry i USA vet vi at flere av de som får varig vektreduksjon, er regelmessig i fysisk aktivitet og spiser frokost. Men selv om det er viktig å spise frokost, er det selvfølgelig også vesentlig hva frokostmåltidet består av. Det beste innholdet er komplekse karbohydrater og proteiner der fettfattige meieriprodukter som skummet melk, yoghurt, kefir og ost med redusert fettinnhold er viktige komponenter. Fra forskningen har vi også sett at en slik frokost med høykvalitets karbohydrater og proteiner har en bedre effekt på vektreduksjon enn lavkarbofrokost. I en studie ble en gruppe på 193 overvektige som ikke var spesielt fysisk aktive delt i to, der halvparten fikk lavkarbofrokost og den andre en høykarbofrokost med komplekse karbohydrater. Det viste seg at gruppen som spiste høykarbofrokost fikk en større vektreduksjon enn de som spise lavkarbo. De opplevde også en sterkere metthetsfølelse og hadde mindre lyst på noe. For barn har vi enda flere studier fra alle deler av verden som påviser sammenhengen mellom overvekt og manglende frokost. Det er til og med gjennomført studier der man har fulgt barn over tid; som viser at de som hoppet over frokost la på seg mer i vekt. Frokostrådet er det samme for barn som voksne: Høykvalitetskarbohydrater og proteiner som gjerne kommer fra meieriprodukter

7 4. Oppsummering fra frokostsatsningen til Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har som formål å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter og være en viktig kilde for informasjon knyttet til melkens plass i kostholdet. Frokostsituasjonen er i følge forskningen en viktig premissgiver for et helhetlig sunt kosthold, og en arena som skaper gode holdninger og på lang sikt legger til rette for et sunt liv. Melk er for mange en naturlig del av en sunn frokost. Ved å begi seg ut på en turné i hele Norge med frokost på tallerkenen ønsket Opplysningskontoret for Meieriprodukter å sette frokosten i et nytt, sunt og friskt perspektiv Hvorfor tar vi eierskap til frokostmåltidet? Mange hevder at frokost er dagens viktigste måltid. En god og næringsrik frokost kan i stor grad bidra til om du får en god eller dårlig dag, enten det handler om jobb og skole eller hjem og fritid. Vi tok utgangspunkt i en undersøkelse som Synovate gjennomførte for Opplysningskontoret for Meieriprodukter i Den ga oss svar på at frokosten står sterkt hos veldig mange, men at det er visse barrierer blant dem som ikke spiser frokost så ofte. Disse barrierene går i forhold til manglende matlyst og dårlig tid om morgenen. En del prioriterer også å sove lenger, spesielt gjelder dette blant ungdom eller rett og slett manglende vane. Gjennom vår frokostkalkulator på melk.no er det mulig å næringsberegne ulike frokostvarianter. Nesten 400 matvarer er næringsberegnet som gir utallige muligheter for å teste ulike frokostkombinasjoner. Her kan man se hvilken næringsrik frokost grove kornprodukter i kombinasjon med melk, juice, frukt og grønt og ulike påleggstyper gir. Basert på disse resultatene og forskning om frokost generelt mener vi at frokosten spiller en viktig brikke i det å skape gode rutiner og sikre en god start for både voksne og barn og unge. Frokosten kan bidra til å skape struktur i hverdagen i tillegg til å stå for mange andre viktige kvaliteter knyttet til helse, sosiale forhold, miljø og læring. Vi mener Norgesfrokosten er viktig å bevare både av ernæringsmessige årsaker og av mer kulturelle grunner. Mange måltider endres over tid og tar inn utenlandske trender, men den norske frokosten er noe vi bør holde på. Med dette som basis la vi ut på Den Store Frokostreisen Mål for frokostreisen Vi har hatt to hovedformål med denne reisen. Sette fokus på den norske frokosten og øke bevisstheten om fokus på betydningen av melkens plass på frokostbordet. Frokostundersøkelsen viste at det drikkes langt mindre melk til frokost nå enn før. Det er bare 1/3 av den voksne befolkning som drikker eller bruker melk til frokost hver dag. Gjennom turnéen har vi invitert oss selv til frokost over det ganske land og samlet kunnskap og innspill som skal bli utgangspunktet for et skikkelig nasjonalt løft. Ikke bare skal vi ta tilbake frokostens opprinnelige posisjon vi skal arbeide aktivt for at den tradisjonelle, norske frokosten med melk og grovt brød blir den beste starten på dagen for nordmenn flest nettopp fordi det er den beste starten de kan ha på dagen.. Vi satte oss et mål om at vi skulle besøke alle norske fylkene pluss Svalbard, og at vi skulle se på et bredt spekter av hva frokost-norge har å by på. Det var også et mål at vi skulle skape engasjement i samarbeid med pressen, både når det gjaldt å finne frokostverter og for å dele gode frokosthistorier og budskap gjennom bred pressedekning Vi har besøkt unge og gamle, storfamilier og aleneboende, vært i barnehager, skoler, institusjoner, kaféer, hoteller, campingplass og dyrehage. Alle frokostvertene har vært veldig positive og tro til konseptet, nemlig at vi skulle få servert det de vanligvis spiser til frokost. Det har blitt mange hyggelige frokostsamtaler som har viste oss betydningen av det sosiale aspektet ved frokosten. Alle frokostvertene fylte også ut frokostkalkulatoren på forhånd og resultatene ble gjennomgått av en av ernæringsfysiologene hos Melk.no før besøket. På selve besøket fikk vertene tilbakespillene overlevert for å få mer kunnskap om innholdet i den frokosten de faktisk spiser. Inntrykket var at de syntes en slik tilbakemelding var verdifull Hva spiser egentlig det norske folk til frokost? Siden lansering av frokostkalkulatoren i mai 2011 har nesten nordmenn gjennomført denne testen. Både undersøkelsen vår og frokostkalkulatoren viser at veldig mange spiser en typisk Norgesfrokost: grove kornprodukter med ost eller skinke, vann, kaffe, endel også melk og kanskje også juice. Samtidig ser vi at mange får i seg litt lite til frokost. Myndighetene anbefaler oss å få i oss % av energiinntaket til frokost, og mange får i seg mindre enn dette. Det betyr at disse bør øke frokosten sin litt. En brødskive ekstra, en frukt eller et melkeglass vil for mange bety at de når anbefalingene. Med frokostreisen har vi opplevd at det et stort engasjement hos det norske folk i forhold til frokost. Reisen bekrefter resultatene fra den store undersøkelsen vi gjorde som viste at de fleste spiser frokost hver dag, på en eller annen måte. Frokosten varierer noe, men Norgesfrokosten står sterkt. Det norske folk er stolte av de norske frokosttradisjonene og ønsker å bevare disse

8 5. Hvordan bevarer vi den norske frokosten for fremtiden? Forslag til tiltak Vi har nå laget en handlingsplan for å bevare den norske frokosten basert på alle funn og inntrykk de siste to årene. Her kommer vi med konkrete tiltak som myndigheter og andre kan ta tak i for å sikre at vi bevarer den norske frokosten som et viktig måltid både ernæringsmessig, men også kulturelt. Utfordring: 1) Servering av frokost på skole og barnehage er avhengig av kunnskapsnivået til de ansatte. Barnehage mangler retningslinjer for hva som er en riktig sammensatt frokost. Skolene mangler retningslinjer for frokostmåltidet overhodet. 2) På mange skoler er det ikke tilrettelagt for at barn og unge kan spise frokost. Retningslinjene for skolene er langt mindre omfattende og bør utvides etter mal av barnehageretningslinjene. Det må finnes tilsvarende kriterier for sammensetningen av frokost som inntas på skoler, i skolekantiner og også for SFO/ aktivitetsskolen. Melk inneholder næringsstoffer som utfyller næringsstoffene som finnes i brødmat. En kartong med skolemelk eller et glass melk bidrar med en rekke næringsstoffer som kroppen trenger, blant annet proteiner, kalsium, jod, fosfor, og vitaminene B2 og B12. Dette er næringsstoffer som andre drikker, som vann eller juice, ikke tilfører i samme grad. Ansvarlig myndigheter: Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Tiltak 1: Forbedrede retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole. Det finnes i dag retningslinjer for barnehage og skole/skolekantine: «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen» og «retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole». Det finnes ikke egne retningslinjer for SFO/aktivitetsskole. De eksisterende retningslinjene må forbedres gjennom å fokusere tydeligere på frokostmåltidet: 1) Retningslinjene må komme med konkrete anbefalinger for frokostens ernæringsmessige sammensetning og kvalitet 2) Retningslinjene for skolen må oppfordre skolene til å tilrettelegge for at elevene kan spise frokost på skolen. Det må være et rom som gir en god ramme for måltidet og som er skjermet fra lek og annen aktivitet som kan forstyrre matroen. - Det skal tilbys en plass å spise - Rommet bør være tilgjengelig minimum 30 minutter før skoledagen starter - Et tilbud om å kjøpe eller få melk, brød, pålegg, frukt/grønt og andre frokostprodukter. Norske barn og unge skal få en Bedre start-garanti. Garantien skal gi de barna i barnehager og på skole som ikke spiser frokost hjemme et sted hvor de kan spise frokosten sin. På de stedene der barnehage og skole serverer frokost skal det være en garanti for at de ansatte har kunnskap om hvilke mat- og drikkevarer som gir en riktig ernæringsmessig sammensetning til frokost. Dette for å gi alle barn lik mulighet til en sunn start på dagen og et godt utgangspunkt for læring. Frokost stimulerer kognitive prosesser i hjernen og bidrar til økt konsentrasjon og bedre forutsetninger for læring. Både barnehage og skole kan gjennom en Bedre start-garanti hjelpe til å gi barn en solid plattform der de gis bedre forutsetninger for et godt opphold i barnehagen og på skolen. Forskning viser at frokostspising er assosiert med gode matvaner også resten av dagen, og bidrar til økt konsentrasjon og bedre forutsetning for læring hos barn. Vi vil derfor på en tydeligere måte sikre barn og unge et likt utgangspunkt for å ta fatt på skolearbeid og aktiviteter i barnehagen. En Bedre start-garanti øker mulighetene for å etablere gode rutiner og et helhetlig sunnere kosthold for norske barn på et tidlig stadium. I «Retningslinjene for mat og måltider i barnehager» står det spesifisert at melk (og vann) bør være tilgjengelig for barn som spiser medbrakt frokost i barnehagen. Disse kan utvides med å synliggjøre hva hele frokosten bør bestå av

9 Utfordring: 1) Manglende faglig fordypning blant mat- og helselærere innen helse og ernæring. Lite tilgang til undervisningsmateriell om måltidenes betydning inkludert frokost, i mat- og helsefaget. Tiltak 2: Myndighetene må kvalitetssikre at undervisningen om frokost i mat- og helsefaget er i tråd med lærerplanen. Dette gjøres gjennom dialog med aktørene som utarbeider undervisningsmateriell og verktøy for skolene, eventuelt utarbeidelse av egne verktøy. Gjennom bruken av pedagogiske og oppdaterte verktøy til bruk i mat- og helsefaget vil man i større grad kunne sikre at undervisningen om frokostens sammensetning og effekt på helse og livsstil ivaretas gjennom hele grunnskolen. Det er viktig at undervisningen på en enkel og lettfattelig måte legger til rette for læring og utvikling i tråd med læreplanen. Gode vaner etableres tidlig, og man bør derfor vekke interessen for mat- og helsefaget på et tidlig stadium. Det er over 70 % ufaglærte lærere i mat- og helsefaget 1. Ved å ha pedagogiske og kvalitetssikrede verktøy vil det kunne bidra til at de i større grad klarer å tilrettelegge for en korrekt og engasjerende tilnærming til faget. 1. Mål i læreplan for Mat- og helsefaget i trinn («..elevene skal kunne planlegge og lage en sunn frokost i tråd med retningslinjene for et sunt kosthold fra helsemyndighetene») trinn («informere andre om hvordan matvaner kan påvirke sykdommer som henger sammen med livsstil og kosthold») Kompetansemål 10. trinn: bruke digitale verktøy til å sette sammen kosthold (eks. Mat på Data). Kilde: 1 Undersøkelse om mat - og helselærere kompetansenivå. Ansvarlig myndigheter: Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Utfordring: 1) Manglende kostråd fra myndighetene om hva frokosten bør inneholde. 2) Det mangler en visualisering av frokost, mens tallerkenmodellen til middag er mye benyttet. Tiltak 3.1.: «Den optimale frokosten» Helsedirektoratet bør utarbeide matvarebaserte (kostholdsråd) råd som forklarer hvilke mat- og drikkevarer frokosten bør inneholde. Kan med fordel visualiseres i form av «frokosttallerken». Frokosten bør være så næringsrik som mulig. Dette innebærer at den har en god ernæringsmessig sammensetning. I de nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR 2004) går det frem at % av det daglige energiinntaket bør komme fra frokosten. Ved å gi konkrete råd om hva frokosten bør bestå av, vil man ytterligere kunne påpeke at det er helheten og mangfoldet av ulike matvarer i kostholdet som er viktig. Dette vil være i tråd med kommunikasjonen rundt kostrådene, der man i større grad enn tidligere gir matvarebaserte råd og ikke kun næringsstoffanbefalinger. De norske kostrådene anbefaler magre meieriprodukter daglig. Frokosten er et naturlig måltid for disse produktene. En rekke observasjonsstudier viser at de som spiser frokost får i seg mer tilfredsstillende mengde av både energigivende næringsstoffer, vitaminer og mineraler i løpet av dagen. Kostholdet til frokostspiserne inneholder i tillegg mer fiber, kalsium, vitaminer og mineraler og mindre fett, kolesterol og antall kalorier. Å komme med konkrete anbefalinger på hva frokosten skal inneholde, vil kunne gjøre det enklere å følge de norske kostholdsanbefalingene for folk flest. Ansvarlig myndigheter: Helsedirektoratet. Tiltak 3.2.: «Frokosttallerken» Myndighetene bør lage kostråd for frokost inkludert anbefaling av magre meieriprodukter, og få flere til å følge disse ved å visualisere en frokosttallerken med eksempler på hvilke mat- og drikkevarer den bør inneholde. Det skal være enkelt for alle å forstå hva kostholdsråd går ut på. Ved å vise med bilder og tekst vil man på en enkel og pedagogisk måte tegne et bilde av hva frokosten bør inneholde av matvarer og næringsstoffer. Bruk av bilder vil kunne tilrettelegge for at også de med minimale eller ingen kunnskap om kosthold skal ha bedre forutsetning for å følge myndighetenes kostholdsråd. Å ha fokus på en fiberrik frokost vil kunne gjøre det enklere å komme opp i anbefalt mengde fiber på g per dag. Melk og brød utfyller hverandre næringsmessig på en god måte. Tall fra Norkost 3 viser at det gjennomsnittlige inntaket av fiber i den norske befolkningen ligger på 24 g. I de nye nordiske anbefalingene (NNR 5) for 2012 anbefales et inntak av fiber på minimum g/dag (tilsvarende 3g/MJ). Hele 53 % av den norske befolkningens fiberinntak kommer fra brød og kornvarer. I følge en undersøkelse utført av Opplysningskontoret for brød og korn (2011) oppgir hele 76 % at de spiser brødmat som hovedingrediens til frokost. Gjennom frokostundersøkelsen til Melk.no så vi at 8 av 10 nordmenn spiser frokost hver dag, mens det er 1/3 del som drikker eller bruker melk til frokost daglig. Frokosten i Norge er annerledes enn i mange andre land. Fra resultatene ser vi at veldig mange spiser en typisk Norgesfrokost: grove kornprodukter med ost eller skinke, vann, kaffe, melk kanskje også juice. Ved å komme med «frokosttallerkenen» vil man kunne bidra til å bevare den norske frokosten, og forhindre at flere kutter ut frokosten eller velger mindre næringsrike produkter, fordi man ikke vet hva man skal spise. Dette kan eksemplifiseres ved at melk og korn/brød er en fin kombinasjon til frokost og/eller lunsj. De utfyller hverandre godt ettersom de inneholder ulike næringsstoffer som kroppen trenger. Brød er en god kilde til selen, fiber og vitamin B1, mens melk er en god kile til kalsium og B-vitaminene B2 og B12. Både melk og brød inneholder også proteiner. Disse er sammensatt på forskjellige måter, som til sammen dekker kroppens behov bedre enn de gjør hver for seg. Ansvarlig myndigheter: Helsedirektoratet

10 Vedlegg 1 Oppsummering og funn fra frokostundersøkelsen Norske frokostvaner er unike Den norske frokosten er en godt innarbeidet vane hos mange. Nærmere ni av ti nordmenn mener at det er sunt å spise frokost. Men er det forskjell på hva vi sier og gjør? Frokostvanene til den norske befolkningen ble i 2011 kartlagt i en frokostundersøkelse gjennomført av Synovate for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no). Over 1200 nordmenn i alderen 18 år og oppover besvarte en rekke spørsmål om sine frokostvaner. Deltakere med barn fikk også noen spørsmål om barnas frokostvaner. I tillegg har vi tall om frokost blant barn og unge fra Barne- og Ungdoms - undersøkelsen 2011 fra Synovate. Står frokosten for fall? Tall fra undersøkelsen viser at nordmenn er et frokostspisende folk; åtte av ti nordmenn spiser frokost hver dag. Flere kvinner oppgir at de spiser frokost hver dag sammenliknet med menn. Vi ser også at frokostspising er mer utbredt blant eldre. Når det gjelder barna, ser det ut til at jo eldre de blir, dess flere er det som hopper over frokosten. Barne- og ungdomsundersøkelsen viser at 78 % av alle barn mellom 8 og 15 år spiser frokost hver dag, mens kun 60 % av åringene gjør det samme. Frokosten hører hjemmet til Flesteparten av de spurte, spesielt kvinner og de som ikke bor i storby, spiser frokost hjemme til daglig. Omtrent én av fem voksne spiser ukentlig frokost et annet sted enn hjemme, for eksempel på kafé. Samme andel av barnehage- og skolebarna spiser ukentlig frokost i barnehage eller på SFO. Sulten om morgenen Omtrent 60 % oppgir sultfølelse som den viktigste årsaken til at de spiser frokost. Det er også en stor andel av de spurte, flest i alderen 60 år og oppover, som nevner at frokost er en god start på dagen som hovedgrunnen til at de spiser frokost. En del, flest i alderen år, oppgir også frokostens bidrag med energi for å unngå å bli trett og slapp som den viktigste årsaken til ikke å hoppe over frokosten. Så lite som 6 % nevnte vane som den viktigste årsaken til at de spiser frokost. Vann, juice eller melk til frokost? Selv om de fleste mener melk er det sunneste vi kan drikke til frokost, velger likevel flere vann enn melk på frokostbordet. Slår vi sammen alle bruksområder for melk (i glass, på kornblanding osv) er det 1/3 av den voksne befolkningen som drikker eller bruker melk hver dag. Blant barna er dette tallet litt høyere (omtrent 40 % drikker eller bruker daglig), men også her er bruken langt lavere enn vi hadde trodd. Menn og barn er de største melkedrikkerne til frokost, mens kvinnene oftere velger vann. Gjør de som vi sier eller gjør de som vi gjør? For å få barn og unge til å spise frokost, mener de aller fleste det er viktig at voksne går foran som gode rollemodeller. Undersøkelsen viser at melkedrikking går i arv. Det er flere som drikker melk blant de som har både foreldre og besteforeldre som har drukket melk. At voksne som bor sammen med barn i minst grad sier seg enig i betydningen av voksne som rollemodeller, er et paradoks. Frokostspisere har lavere BMI I vår undersøkelse oppga omtrent halvparten egen høyde og vekt tilsvarende normal BMI (BMI = 20-24,9). En tredjedel av de spurte hadde BMI tilsvarende overvekt (BMI = 25-29,9) og 8 % hadde BMI tilsvarende fedme (BMI > 30). Blant dem som spiser frokost hver dag var det færre som har BMI tilsvarende fedme. Om lag 40 %, spesielt kvinner over 40 år, sier seg enig i påstanden å spise frokost hjelper meg til ikke å gå opp i vekt. Frokosten står sterkt i Norge Vi ser at frokosten fortsatt står sterkt i Norge. Vi spiser ganske tradisjonelt og gode vaner går i arv. Samtidig er det rom for å fokusere mer på innholdet i frokosten. Hva er en optimal kombinasjon? Med tanke på melkens viktige rolle som største kalsiumkilde i det norske kostholdet mener vi at melken kan få en større plass på frokostbordet slik den hadde det før i tiden. Ungdom vil heller sove Blandt barn og unge ble manglende matlyst nevnt som den viktigste årsaken til å hoppe over frokosten, etterfulgt av tidsnød. Videre ble også årsaker som; blir uvel av mat på morgenen, manglende vane, og prioritering av å sove lenger nevnt som viktige årsaker til å velge bort frokosten. Det var flere blant de yngre som ville sove fremfor å spise frokost. Melk gjør frokosten sunnere Nærmere ni av ti av de spurte mener at det er sunt å spise frokost. Det er en utbredt oppfatning at det er lettere å konsentrere seg når man har spist frokost, og at frokost kan bidra til at man ikke går opp i vekt. Omtrent 65 % er enig i påstanden om at kombinasjonen melk og brød eller andre kornprodukter er den sunneste starten på dagen

11 Vedlegg 2 Oppsummering fra frokostreisene Finnmark Småbarnsfamiliefrokost i Honningsvåg 29. september 2011 Vertskap for frokost: Arne Riise og Kristine Dyrstad Walsøe. Barna Bertine (3) og Emilie (1). Det er torsdag 29. september og daglig leder Ida Berg Hauge ønskes velkommen til familien Riise/Walsøe. Det er lys på kjøkkenet i Prestebakken i Honningsvåg. Inne i gangen lukter det nytrukket kaffe og nykokte egg. Ved ankomst er småbarnsfamilien allerede i full gang med frokostlagingen. Barna Bertine (3) og Emilie (1) venter på dagens første måltid. Familien serverte det de definerte som en helt vanlig frokost der i huset. Men de satte frem alle påleggssorter som de bruker i løpet av en uke, slik at grunnlagsmaterialet skal bli best mulig, fortalte Tom-Arne, mens han satte frem brød, prim, kjøttpålegg, syltetøy, juice, yoghurt, ost, melk, egg og kaffe. Han må ha frokost hver dag og fungerer ikke uten. I helgen er det ekstra kos med egg og kakao. Det er stor stas spesielt hos barna. Det så veldig fornuftig ut med et variert utvalg for både store og små. Utfordringen er å spise nok til frokost. Det skal et par brødskiver og litt melk til for å komme opp i % av dagsbehovet for energiopptak. Med frokostkalkulatoren til Melk.no er det mulig å beregne næringsinnholdet i frokosten sin. Frokostene i Honningsvåg viste at det sto bra til med barna som ofte spiser en god medbragt frokost i barnehagen. Far og mor fikk i seg litt lite frokost, noe som er typisk for mange nordmenn. Hvorfor valgte vi familien Riise/Walsøe i Honningsvåg? Vi ville starte frokostreisen med å markere at vi gjerne reiser langt for å oppleve den norske frokosten. Undersøkelser viser at for barn og unge er frokost viktig for konsentrasjons og yteevne utover formiddagen. Derfor var det viktig for oss å besøke en småbarnsfamilie som verdsetter den tradisjonelle «helt vanlige» frokosten. Vi lærte et par lokale varianter av frokost. Blodpannekaker er et eksempel som nok var mer populær før enn nå. Man bruker slaktet blod fra rein og tilsetter i pannekakerøren. Finnmarksfrokosten er derimot ikke så mye å rope hurra for: Kaffe og røyk er ofte et førstevalg der, ble Ida fortalt. Familien serverte en helt vanlig frokost, det er et poeng at selv det som oppleves som «den vanlige frokosten», er noe som må bevares og overleveres i generasjoner. «Det var litt skummelt at noen skulle vurdere frokosten vår. Vi tenkte; er vi sunne nok? Men vi mener at vi har en god og variert frokost. Det er viktig for både store og små. Samtidig var det fint å få litt inspirasjon» Mamma Kristine Dyrstad Walsøe, Honningsvåg

12 Hedmark Aktiv pensjonistfrokost i Hamar 4. oktober 2011 Vertskap for frokost: Den aktive pensjonisten Chris Castberg (70). Med fire til fem treningsøkter i uken og et brennende politisk engasjement, lever 70-åringen Chris Castberg fra Hamar mer aktivt enn de fleste. Hvordan han får det til? En solid frokost må til og det vil han gjerne formidle til andre. Da Chris fikk høre om frokostreisen til Melk.no, var han rask til å invitere Ida til Hamar. For frokostvaner og betydningen av en god start på dagen, mener han mye om. Han lærte å spise og sette pris på frokost fra han var liten, og spesielt bestemor var en inspirator. Derfor synes han det er flott at han kan inspirere andre til å forstå hvor viktig frokost er. Han råder folk til å sette av tid til frokosten. Oppfordringen fra Chris er å sette av en halvtime selv om man skal avgårde på jobb og skole. Som pensjonist nyter han å kunne kose seg en hel time før dagen er i gang for fullt. Ingen dag uten gudbrandsdalsost. Chris har dekket bordet med påsmurte brødskiver med svært variert pålegg, frukt, bær, juice, vann og melk. I tillegg serverer han frokostblanding med selvplukkede bær. Gudbrandsdalsosten har sin faste plass. Han mener at en dag uten gudbrandsdalsost blir en dårlig dag. Hvorfor valgte vi Chris på Hamar? Melk.no har gjennomført en representativ frokostundersøkelse. Svarene tyder på at hedmarkinger er blant landets flinkeste til å spise frokost. Det kan ha sammenheng med at Hedmark er et stort jordbruksområde. Men selv om hedmarkinger topper på frokoststatistikken, er nok frokosten til Chris større enn det de fleste tar seg tid til. Men innholdet er helt i tråd med vår undersøkelse: Grovt brød, variert pålegg, kaffe, vann, melk og juice, er det som gjelder. Chris pekte seg ut som en aktiv pensjonist som også løper halvmaraton. Han har tatt med seg sine gode frokostvaner fra sin bestemor. Chris mener vi bør bevare mangfoldet ved frokostbordet, kombinere tradisjonelle og kanskje lokale produkter. Det kan kombineres med det naturen selv har å by på, som selvplukkede bær. Selv har han ingen frokost uten gudbrandsdalsost og han mener vi bør sette av minimum en halv time hver dag med ro rundt frokosten. «Jeg lærte å sette pris på frokost fra jeg var liten, og spesielt bestemor var en inspirator. Derfor synes jeg det er flott at jeg kan inspirere andre til å forstå hvor viktig frokost er» Chris Castberg, Hamar. Telemark Frokostvenninnedate i Porsgrunn 14. desember 2011 Vertskap for frokost: Anne Sortedal og Susanne Jørgensen er 16 år og går på Porsgrunn videregående skole. Begge jentene er aktive og trener mye. Vi møter to skolejenter på Porsgrunn videregående skole hvor de spiser frokost sammen hver dag. Hjemme har de alltid dårlig tid og må spise alene. Da er det hyggeligere å spise sammen. De nyter frokosten og etter hvert kommer ofte flere venner. Det er ikke uvanlig med en «frokostdate» med mellom 6 og 10 personer. Da har de en hyggelig start på dagen før de går våkne og mette til første time. Frokostkalkulatoren til Melk.no gir dem tre stjerner for frokosten deres. Den er variert og bra og gir påfyll av viktige næringsstoffer som kalsium, fiber og vitamin D. I møte med Melk.no snakker vi om alternative frokoster for å få variasjon. Grove vafler med pålegg opplever mange som inspirerende. Da kan de lage vaflene hjemme og ta med/kjøpe pålegg. For de som ikke orker noe særlig mat om morgenen er frokostsmoothie et godt alternativ. På skolen finner de seg et «frokostbord» og har med seg frokostblanding i plastboks og kjøper melk på skolen. I tillegg bruker de litt frukt/ rosiner og/eller syltetøy og drikker et glass appelsinjuice. Frokosten deres er lettvint og sunn. De holder seg mette lenge og skaper samtidig en fin start på dagen. De synes selv at de får økt konsentrasjon og mer overskudd ved å starte dagen på denne måten. I helgene spiser jentene gjerne middagsrester til frokost. Familiefrokostene opplever de først og fremst på hytta. Da er det lange familiefrokoster og da spiser de nesten alltid egg. Det er mødrene som påvirker frokostvanene deres mest.. Hvorfor valgte vi Anne og Susanne i Porsgrunn? I Telemark svarer hele 9 av 10 husholdninger med barn at barna spiser frokost hver dag. Jentene har liten matlyst når de står opp om morgenen, og ønsker derfor å spise frokost sammen med venner siden de står opp før resten av familien. Mange av skolekameratene har samme dilemma, og dropper derfor frokosten. De ønsker å inspirere jevnaldrende til å spise frokost, og deres måte er med på å skape god matlyst og en god start på en lang skoledag. Mange ungdom sliter med at de er trette om morgenen og kutter ut frokosten. Hvis skolen kan tilrettelegge for frokostservering i kantiner eller på andre måter før skoledagen starter, kan det være en fin måte å få ungdommen mer opplagte på. Det kan gjøres så enkelt som i Porsgrunn at man selv tar med mesteparten av frokosten sin og supplerer med for eksempel kald melk. «Det er viktig at mødrene tenker på hvor viktig det er å være rollemodell for barna sine» Anne Sortedal og Susanne Jørgensen, Porsgrunn

13 Sør-Trøndelag Bursdagsfrokost på Røros 14.desember 2011 Vertskap for frokost: Anita Nordbrekken, bror Geir og barna Emil (1½ år) og Henning (3 år). Barn og voksne koser seg med hjemmebakt brød, melk og pålegg under en familiefrokost før de skal ta fatt på dagen. For mor, Anita Nordbrekken er det en spesielt hyggelig dag. Hun fyller 30 år og får i tillegg Ida Berg Hauge fra Melk.no på frokostbesøk. Far har allerede dratt på jobb. Både i og utenfor huset får man den store julestemning med julepålegg på bordet, nisser på loftet og hvit sne på tunet. Det er ikke vanlig at familien har tid til å spise frokost sammen, de minste spiser som oftest i barnehagen, far spiser på jobb og mor tar seg en frokost ved kjøkkenbenken. Det er kanskje morsommere å spise i barnehagen der man sitter sammen med andre barn, men vi har jo helgene der vi gjerne setter oss ned for å spise sammen, sier Anita. Da det er bursdagsfeiring i huset serveres det denne dagen hjemmebakt brød, pålegg og julepålegg som skinke, rødbetesalat og i tillegg ost og melk i glasset. På kan alle teste og næringsberegne sin frokost. Det hadde også Anita gjort i likhet med alle dem som får Ida på besøk. -Anita spiser en godt sammensatt frokost, men det blir nok litt lite. Det har hun til felles med mange av dem som har vært inne og tatt testen, sier Ida. Hvorfor valgte vi familien Nordbrekken på Røros? Ingenting kan man få mer julestemning av enn å spise en frokost i adventstiden på Røros. Når vi i tillegg kan være med på Anitas bursdagsfeiring, var valget lett. Det er viktig å beholde det sosiale rundt en familiefrokost i perioder. Om man ikke har tid hver dag så er det fint å kunne prioritere dette i helgene. Frokosten gir en god anledning til å kunne snakke litt sammen før dagen begynner. Resten av dagen er ofte travel og frokosten kan bli ett av få samlingspunkt gjennom dagen. Dette er egentlig det eneste måltid der man kan styre tiden selv ved å stå opp litt før kan alle rekke en god start på dagen. «Det er kanskje morsommere å spise i barnehagen der man sitter sammen med andre barn, men vi har jo helgene der vi g jerne setter oss ned for å spise sammen» Anita Nordbrekken, Røros. Møre og Romsdal Studentfrokost i Ålesund 23. februar 2012 Vertskap for frokost: Anniken Hessen, student. Turen går til Ålesund og Anniken Hessen. Hun er 21 år og går på toårig kunstfagskole i Ålesund. Der driver hun med tegning, maling og i det siste også veving. Anniken gjør som en av ti nordmenn, hun spiser frokost utenfor hjemmet vanligvis. I dag er det vinterferie, derfor serveres frokosten hjemme ved kjøkkenbordet. Melk.no blir invitert hjem på frokost fordi det er fri. Her møtes vi på et koselig lite kjøkken der vi får servert skolefrokosten hennes: brød, ost, leverpostei, agurk, eple og eplejuice. Anniken er avhengig av frokost og er oppvokst med brødskiver. Hun blir aldri lei av brød. Til frokost spiser hun ikke så mye, men tar igjen til lunsjen. Da blir det fort fem skiver. Hun er opptatt av å bevare frokosten og merker godt at hun blir slapp hvis hun ikke har spist. I helgene steker hun og samboeren rundstykker, spiser egg og godt pålegg og så har hun en hang til majones. Hun liker også å eksperimentere med påleggsbruken. På skolen er det begrenset med tilbud av pålegg, men hun låner av andre. Alle variasjoner er ikke like gode, men hun liker: morrpølse med tomat og pepper, hvitost med eple, banan og syltetøy, avokado på brødskiven, rød pesto med chili. Hva viste frokosttesten? Frokosttesten til Anniken viste at hun spiste litt lite. Dette er typisk for mange nordmenn. Hun får litt lite jern og trenger også mer kalsium. Ved å legge på en skive til, gjerne da med leverpostei, og drikke et glass melk eller ta en yoghurt vil hun fort avhjelpe dette. Hun tenker selv at det er endringer hun ønsker å gjøre. Hvorfor valgte vi Anniken i Ålesund? Hva er vel et mer naturlig sted å besøke enn Ålesund byen der mat er en fest? Som arrangørby for Den norske matfestivalen hvert år er Ålesund et selvfølgelig valg. I tillegg er jo havnen Norges største fiskerihavn, og mat blir derfor ikke tatt lett på i denne byen. Forskning viser at det er viktig for barn og unge å spise frokost for å kunne holde konsentrasjonen gjennom skoledagen. Anniken løser tidsklemma ved å spise litt på starten av dagen, og ta det igjen til lunsj. Litt er bedre enn ingenting, samtidig er det lurt å velge riktige produkter hvis man velger lite. Et glass melk, en yoghurt eller en smoothie er et næringsrikt og godt alternativ i forhold mange andre alternativer «i farten». «Jeg er avhengig av frokost og opptatt av å bevare den. Jeg merker godt hvis jeg ikke har spist og blir fort slapp og sliten da» Anniken Hessen, student Ålesund

14 Hordaland Hotellfrokost i Bergen 8. mars 2012 Vertskap for frokost: Martin Frydenlund, kokk. Bergen skal lære oss gode frokostvaner. Folk fra Hordaland inntar gjerne dagens første måltid på jobben eller skole. Det fikk Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) til å reise på besøk til Martin Frydenlund ved Klosterhagen Hotell på Nordnes i Bergen. Han blir ofte stemplet som en ekte frokostkokk. Selv har han som oftest lite matlyst om morgenen og ender opp med litt müsli og melk. Dette hindrer ham imidlertid ikke fra å lage en deilig og hjemmelaget frokost bestående av lokale produkter. Både brød, knekkebrød, syltetøy, tørkede tomater, sylteagurk og bakte rødbeter er hjemmelaget - til og med osten og yoghurten er lokal. På hotellet serveres en nydelig hjemmelaget, lokal frokost hver dag. Martin synes mange av frokostene på andre hoteller er lite interessante og serieproduserte. Vestlandet har mye å by på og det var mye uvanlig frokostalternativer å velge mellom. Brødet, knekkebrødet og frokostblandingen er selvsagt hjemmelaget og her kan man velge mellom leverpostei med kalkunhjerte, hjortepaté (av selvskutt hjort), oksetunge og -kjaker, flere varianter av fisk deriblant ørretpaté og ørret med brent purreløk, rømmesild og Narviksild. Her lages også syltetøy, tørkede tomater, sylteagurk og bakte rødbeter på hotellkjøkkenet. Yoghurt og osten er også lokal. Det prøves stadig ut nye varianter på kjøkkenet, akkurat nå har han tenkt å prøve seg på fleskepølse. Hvorfor valgte vi Martin på Klosterhagen hotell i Bergen? Våre undersøkelser viser at bergensere oftere spiser frokost på jobb eller skole sammenlignet med resten av landet. Vi undret oss over om det var bergensernes sosiale natur som gjorde at de fleste valgte å spise utenfor hjemmet, og ble derfor veldig glade da Martin inviterte oss på frokost på sin arbeidsplass. I tillegg var det interessant å møte en kokk som selv har en jobb hvor han serverer både utenlandske og norske gjester frokost hver dag. Martins matfilosofi går ut på rene smaker og valg av gode, helst lokale, produkter. De som besøker hotellet skal opplever lokale produsenter, norske råvarer og hjemmelaget mat. Lokale mattradisjoner er viktige å ta vare på. «Jeg vil g jerne tilby g jestene en smak av rene smaker og lokale produkter. De skal føle at de får smake på alt det Vestlandet har å by på, som for eksempel leverpostei med kalkunhjerte eller hjortepaté laget av selvskutt hjort». Martin Frydenlund, kokk på Klosterhagen Hotell. Akershus Venninnefrokost i Eidsvoll 13. mars 2012 Vertskap for frokost: Lisbeth Johansen. Lisbeth Johansen inviterer ofte venninner hjem til frokost og det blir ofte en populær samling av venninner i alle aldre. Dit kommer ofte folk innom enten de har levert ungene i barnehagen, er hjemmeværende eller skal videre på jobb. Den blide Eidsvollskvinnen ble plukket ut blant mange frokostvertsøkere. Datteren hadde meldt henne på. Frokosten daglig leder i Melk.no, Ida Berg Hauge fikk servert var både smakfull og kreativ. Vertinnen begynte med en «frokostcocktail» med yoghurt, honning og müsli i lekkert cocktailglass. På bordet stod serranoskinke, hardkokte egg, gulost, honning og hjemmebakt brød. I tillegg var det laget en nydelig tomat- og paprikasalat og lekkert fat med oppskårne frukt og grønnsaker. Stearinlys og blomster hørte også med på frokostbordet signert av vertinnen som virkelig hadde laget en festfrokost for to. Hvorfor valgte vi Lisbeth fra Eidsvoll? Ingen steder i Norge drikker de mer melk enn vann til frokost enn i Akershus. Derfor tok vi turen til Eidsvoll hvor frokosten er et kjært morgen ritualet, hver morgen. Frokosten i Tunneltoppen 14 er gjerne et festmåltid enten den deles med venner, mannen, barn eller om man spiser alene. Lisbeth er veldig opptatt av å variere frokosten. Når hun har venninner på besøk lager hun også eggerøre a lá Moi - eggerøre med bare smør. Forskjellen på hverdag og helg er ikke så stor hos Lisbeth. Hun kan like godt servere en flott frokost på en tirsdag som på en lørdag. Hun mener at når vi har tilgang til så mye er det viktig å gjøre ting litt annerledes. Avislesing til frokost er den største forskjellen på hverdag og helg. I helgen skal man prate sammen og da lese det ikke avis ved bordet. Hun skilte seg ut med sitt syn på frokost som et festmåltid og måten datteren beskrev de hyggelige måltidsopplevelsene i barndomshjemmet. Besøket hos Lisbeth var en smakfull opplevelse. Det ble snakket mye om mattradisjonene i Norge generelt og i området spesielt. Når det gjelder frokost er fleskepølsen og havregrøten en typisk lokal rett. Lisbeth setter også pris på å lage hjemmelaget brød. Selv om havregrøten er populær i lokalmiljøet mener Lisbeth at man må ta vare på variasjonene man har på det norske frokostbordet. «Frokosten g jøres g jerne til et festmåltid enten man er en eller flere. Her g jør vi ikke forskjell på hverdag og fest. Når vi har tilgang til så mye, er det viktig å g jøre ting litt annerledes. Følelsen av helg har du i hodet» Lisbeth Johansen, Eidsvoll

15 Rogaland Barnehagefrokost i Stavanger 20.april 2012 Vertskap for frokost: Elisabeth Lie, bestyrer i Rognebærhagen barnehage. I Stavanger er barns frokostvaner i fokus. Barna i Rogaland er flinkest i landet til å spise frokost og Melk.no dro til Rognebærhagen barnehage på Madla for å spise frokost sammen med barna der. Her spiser barn og voksne frokost sammen hver dag som en god start på dagen. Kjøkkenassistent Åse Tjentland lager frokost til 70 barn og voksne daglig. Det er en typisk norsk frokost på menyen. Grovbrød, melk, vann og variert pålegg som leverpostei, egg, brunost, pølse og grønnsaker. Barnehagen har fast meny: Mandag er det havregrøt, onsdag korn og melk og de andre dagene brød og pålegg. De er bevisste på variasjon gjennom uken og fiskepålegg er ofte et alternativ. I tillegg serveres det varm lunsj hver dag samt et fruktmåltid. Kjøkkenassistenten har god erfaring med å la barna smake på nye ting. Hvorfor valgte vi Stavanger og Rognebærhagen barnehage? Våre undersøkelser viser at 96 % av alle barn i Rogaland spiser frokost daglig. Forskning viser at frokosten har stor betydning for barnas konsentrasjonsevne. Da vi fant en barnehage som hadde så gode frokostvaner som Rognebærhagen har, var valget lett. Stavanger er jo også en rikholdig matregion som setter lokalmat på menyen både titt og ofte, så et besøk dit er alltid hyggelig. Det er viktig å bevare frokost som en god start på dagen spesielt for barn, men også for voksne. De som jobber med barn hver dag får en bedre hverdag hvis barna har mat i magen før dagens gjøremål. Kombinasjonen av melk og brød samt sunt pålegg gir en unik start på dagen som sikrer inntak av en rekke viktige næringsstoffer. Melk og grove kornprodukter utfyller hverandre ernæringsmessig da melk har mye av det som korn har lite av og omvendt, og er en super kombinasjon på frokostbordet. I barnehagen så vi at barna spiste både 4 og 5 halve skiver med stor appetitt. Foreldrene setter stor pris på ordningen selv om det koster litt ekstra. Barnehagen opplever at felles frokost er et pedagogisk middel der barna kan snakke sammen på tvers av avdelinger og lære bordskikk. Det sosiale aspektet med frokosten er viktig, overgangen fra småbarnsavdelingen til avdelingen med større barn blir mye enklere når de kjenner barn og voksne godt. «Et barn må ofte smake på noe nytt ti ganger før de begynner å like det. På den måten blir måltidene i barnehagen en opplæring i nye smaker for barna». Åse Tjentland, Rognebærhagen barnehage. Vestfold Institusjonsfrokost i Tønsberg 24. april 2012 Vertskap for frokost: psykiatrisk sykepleier Maj Zacariassen og Hege Gullstrand. På Herangen dagsenter for psykisk helse serveres brunsj til dagpasientene hver dag kl Melk.no kom på besøk for å spise frokost med brukere og ansatte og høre om betydningen av frokost for dem. Maj Zacariassen og Hege Gullstrand jobber til daglig på dagsenteret, og har blant annet ansvar for å servere frokost. Det er opp til 100 registrerte brukere av senteret, og hver dag spiser mellom 25 og 30 brunsj sammen. Mange har ikke spist noe før de kommer til senteret, og maten blir veldig godt mottatt. Når vi kommer på besøk lukter det hjemmebakte rundstykker som er fast hver tirsdag. Varme måltider og grøt har sin egen faste dag. Vi får servert pålegg, vann og kaffe. Det eneste som vi savner er kalsiumkilder som melk og ost. Utfordringer er at vi synes det blir for dyrt å servere melk og ost, selv om vi gjerne skulle gjort det, forteller Maj. Forslaget om en melkedispenser for å minimere svinn skal tas opp til vurdering. Brukerne er fornøyd med frokostutvalget. De betaler 10 kr per rundstykke med pålegg og mange synes det er et viktig sosialt samlingspunkt. På den måten blir man bedre kjent med de andre dagpasientene. Gullstrand mener det er viktig for psyken å spise god frokost, og ønsker å fokusere på dette overfor sine brukere. Hvorfor valgte vi Herangen dagsenter i Tønsberg? Herangen dagsenter ble valgt fordi damene på senteret sendte en spennende søknad som frokostverter. For Melk.no er det viktig å finne verter som representerer hele landet og ulike situasjoner, og da falt valget på en institusjon. Totalt sett serverer institusjons-norge mange tusen frokostmåltider på en vanlig dag. På dagsenteret var de opptatt av å servere sunn mat som en motvekt til en del usunne vaner. Mange sliter også med overvekt pga medisinbruk. Dessuten vet man at faste måltidsrytmer hjelper til å strukturere dagen. Det er synd at økonomien skal sette begrensning på utvalg og kvalitet, og det bør jobbes med å få myndighetene til å prioritere sunne måltider og kvalitetsråvarer inn i institusjonsmarkedet, ikke bare fokusere på pris. «Det er synd at økonomien skal sette begrensning på utvalg og kvalitet, og det bør jobbes med å få myndighetene til å prioritere sunne måltider og kvalitetsråvarer inn i institusjonsmarkede». Sykepleierne Maj og Hege, Herangen dagsenter for psykisk helse

16 Buskerud Kjærlighetsfrokost i Mjøndalen 3. mai 2012 Vertskap for frokost: Nyetablerte Sofie Gudmestad og Geir Solberg. Geir og Sofie inviterte til frokost i deres felles bolig i Mjøndalen i Buskerud. Hun er utdannet sykepleier og reiser på jobb til Brynseng hver morgen, mens han er snekker og jobber mye i nærområdet Vi ble servert en skikkelig «kjærlighetsfrokost» som nok er nærmere helgefrokosten enn hverdagsfrokosten deres. Sofie hadde laget hjerteformede pletter og serverer sin kjære til og med et speilegg i hjerteform. Ellers er det mye ost samt annet pålegg på knekkebrød og hjemmelagede rundstykker. De drikker te i stedet for kaffe, samt juice, Biola og vann. På tallerkenen ligger også tranpillene klare. Sofie lager også ofte smoothie med melk med 4-korn i, eller spiser havrebriks. Hvorfor valgte vi Buskerud? Buskerud er av fylkene som er best til å spise frokost, og med dette besøket får vi innblikk i hva et yngre par uten barn prioriterer til frokost. Sofie er tidlig ute av huset og varierer litt mellom å spise frokost før hun drar eller kjøpe noe på veien. Geir er helt avhengig av frokost og er veldig glad i ost i flere varianter. Han jobber mye fysisk og merker på kroppen hvis han hopper over frokosten. Tidligere var han oftere innom butikken og kjøpte seg mat som ble spist på jobben, men mener det er lite tilrettelagt i butikken for «porsjonsfrokost» og foretrekker derfor nå å spise hjemme. Sofie har dårlig samvittighet hvis hun ikke får spist noe og har fått med seg sine frokostvaner hjemmefra på Jæren der hun opprinnelig kommer fra. Hun husker spesielt en gammel tante som hver kveld dekket bordet til frokost så alt sto klart til morgenen etter. Det er viktig å ta seg tid til felles frokost innimellom. Vår undersøkelse viser at det er flere som spiser frokost alene enn sammen med andre i hverdagene. Frokosten kan være både hyggelig og sosialt og gi en fredelig start før dagens mange gjøremål. Det er det måltidet der vi kan selv kan styre hvor lang tid vi vil bruke ved å stå opp litt før. «I helgen spiser vi alltid frokost sammen. Da serveres egg og vi leser aviser mens vi tar oss god tid til å spise sammen». Sofie Gudmestad. Troms Kaféfrokost i Tromsø 10. mai 2012 Vertskap for frokost: Trine Eilertsen, caféeier. På kafeen De 4 Roser i Tromsø inviterer Trine Eilertsen oss til en av de mange frokostene som serveres hele dagen. Her kan man velge mellom ulike frokostalternativer: fransk, italiensk, amerikansk, engelsk, fitness og de 4 Rosers egen frokost. Stedet har vært åpent i tre år, og går veldig bra. Her serveres ulike frokoster fra klokken ti hver dag. De merker at ulike frokoster er populære på ulike dager: På mandag går det mest engelsk frokost, mens lørdag er amerikansk frokost med pannekaker veldig populært. Mange vil gjerne ha melk til pannekakene. Fitnessfrokost går det mye av etter jul og før sommeren. Melk.no blir invitert til å spise den italienske frokostvarianten: Tomat og mozarellasalat, serranoskinke, oliven, fetaostmix, brød, smør og caffé latte. Vi kunne også fått pannekaker, omelett, croissant, müsli med yoghurt eller egg og bacon ved å velge en av de andre frokostalternativene. De 4 Roser har blant annet en Norgesmester i kaffeart. Caffè latten vi får servert er et lite kunstverk og smaker nydelig. Selv spiser Trine vanligvis frokost hjemme med hjemmebakt brød, brie og skinke. Hun er også glad i kokt egg, som gjerne ligger ferdig i kjøleskapet. Hun spiser kun hjemmebakt grovt brød som blir laget etter øyemål. Dessuten drikker hun melk samt en kopp te. Noen ganger blir det frokost på jobben. Hun er uansett opptatt av å få i seg mat om morgenen, fordi hun fungerer mye bedre med frokost. Hvorfor valgte vi Café 4 Roser og Tromsø? Byen kalles Nordens Paris og vi ønsket å spise frokost på kontinental måte. Da var valget av Café 4 Roser enkelt. Her lages all maten fra bunnen og frokostvariantene er mange. Selv om det er internasjonal meny forsøker de å velge lokale leverandører. De har noen faste frokostgjester, noen kommer også litt senere og velger frokostene i stedet for lunsj. Kundene er en kombinasjon av lokalbefolkning og forretningsfolk. Spesielt kvinner setter pris på et kafébesøk De er i alle aldersgrupper; skoleelever, nybakte mødre og voksne damer. For Trine er det viktig å ha noen å spise frokost sammen med for da kan man skravle litt samtidig som man får roet ned før dagen starter. Trine har fått gode frokostvaner hjemmefra og mener dette er viktig. Samtidig kan vi hente noen gode frokostvaner fra andre land. Blant annet fikk vi innføring i hvordan en skikkelig cappucino og caffé latte bør lages. Temperatur er viktig, et sted mellom grader er perfekt. Det er lett å la steameren holde på for lenge og da blir melken for varm. På De 4 Roser er både kaffen og melken perfekt. «Det er viktig å ha noen å spise frokost sammen med. Det motiverer meg til å spise en god frokost». Kafévert Trine Eilertsen på De 4 Roser

17 Nordland Bondefrokost i Svolvær 11. mai 2012 Vertskap for frokost: Torunn Tønseth og Jørgen Tønseth. Med fire barn i alderen 1 til 8 år. Vi er på frokostbesøk hos familien Tønseth som bor på gård ved Helle, og er nabo til flyplassen på Svolvær. Tidligere hadde de kyr selv, men det ble avviklet for noen år siden. Dette er aktiv familie. I tillegg til gård med sauer, noen hester, hunder og katter er mor Torunn fysioterapeut. Far Jørgen jobber også full tid. Akkurat nå har Torunn fri for å ta seg av lammingen. Med fire barn i alderen 1 til 8 år er det nok å henge fingrene i. Hver morgen serveres frokost til hele familien på seks kl Det er frokostblanding og havregryn med melk som er den vanligste frokosten, noen ganger suppleres det også med knekkebrød og ost. Et av barna spiser knekkebrød og laktosefri yoghurt. Begge de voksne er opptatt av å etablere gode vaner for barna sine, og begge de største barna smører egne matpakker for å få eierskap til dette. Hvorfor valgte vi Lofoten?? Våre undersøkelser viser at flertallet i Nordland velger å servere frokost med rikelig med melk, ost og yoghurt. Samtidig var vi interessert i å finne ut om Lofotens stolte tradisjon knyttet til fiske er med på å påvirke Svolværingenes frokostvaner. Familien Tønseth ble valgt fordi vi ønsket å møte en familie som lever nærme «frokostfatet». Familien i Lofoten er opptatt av globale problemer som regnskog og palmeolje. Dette gir seg blant annet utslag i matutvalget og de er bevisste på hvilke produkter de velger å servere familien. Da det var kyr på gården var de vant med å drikke melken rett fra tanken. - Den er best, sier Torunn. Uansett hvor travelt man har det, er det viktig å være god rollemodell. Gi frokosten inn med morsmelken er motto i Tønseth-familien. Vi er opptatt av at barna skal få frokosten inn med morsmelken! Torunn Tønseth. Oslo Høytidsfrokost i Oslo 14. mai 2012 Vertskap for frokost: Mazyar Keshvari, Leder for 17.mai-komitéen i Oslo. Mazyar spiser en typisk norsk frokost. I en hektisk politikerhverdag inntas frokosten på Rådhuset hver morgen, og vi ble invitert på kontoret hans midt i en hektisk 17-mai- uke. Også i Iran er det vanlig med frokost, men de mangler de grove kornproduktene. Det typiske er å kjøpe ferskt brød rett fra bakeriet som inntas med syltetøy og gjerne fetaost. Te er i Iran som kaffe i Norge alle drikker det. Iransk te er søt og gjerne tilsatt ulike smaker, som for eksempel kardemomme. Til daglig spiser Mazyar grovbrød med skinke eller kalkun/kyllingpålegg, tomat/agurk eller paprika og av og til også makrell i tomat, egg og yoghurt. Skummet melk er god drikke til og han har skiftet ut te med en god kopp kaffe. Hvorfor valgte vi Oslo? Det er snart 17-mai, og ingenting er som 17-mai-toget opp Karl Johan. Da var det naturlig å velge ukens viktigste person nemlig lederen i 17. maikomitéen. At han i tillegg har mattradisjoner fra andre land, gjør det spennende å komme på besøk. I forhold til de norske frokostvanene er han veldig positiv, men ønsker seg gjerne produktutvikling innen yoghurt. Han savner den syrlige naturellyoghurten som iranerne ofte dypper brødet sitt i. På selve 17. mai starter han med frokost kl Deretter går turen til Vår Frelsers gravlund der det er kransenedleggelse på gravene til Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Så følger ny frokost på Rådhuset i Munch-rommet, etterfulgt av barnetog, lunsj i Rådhuset og festkonsert. Politikeren Keshvari er levende opptatt av helsepolitikk og har også sittet i helsekomiteen i Bystyret. Han mener det er viktig ikke å være for moraliserende når man snakker om helse til folk. Det er mye motstridende informasjon og vanskelig å vite hva man kan stole på. Han mener at maten er for dyr i Norge, og at momsen bør reduseres på sunne matvarer. Prisene går utover de som har trange budsjetter. Han er også opptatt av variasjon i matdisken. Med lavere tollbarrierer vil det bli større variasjon og folk vil lære nye smaker. «For å nå ut til folk er det viktig ikke å bli for moraliserende når man snakker om kosthold og ernæring. Det er folk blitt grundig lei av». FrP-politiker Mazyar Keshvari 32 33

18 Sogn og Fjordane Internasjonal collegefrokost i Flekke, 22. mai 2012 Vertskap for frokost: Felipe fra Mexico, Natawsha fra Zambia, Zaphael fra Sveits, Eloy fra Panama, Astrid fra Danmark og kjøkkenansvarlig på skolen, Arne Ophaug. Vi er på besøk på United World College i Fjaler. Dette er en liten bygd som ligger vakkert til i Flekke kommune, ikke så langt fra Førde. Her bor det 200 elever i alderen år som kommer fra hele 80 ulike land for å tilbringe to år på skole. Melk.no er invitert til å spise frokost med noen av elevene og for å få innblikk i de ulike frokostskikkene i landene de kommer fra. Vi spiser frokost i skolens kantine. Vi forsyner oss fra en tradisjonell norsk frokostbuffet med blant annet brød, frokostblanding, gul- og brunost, skinke, fisk, syltetøy, frukt og grønt. I tillegg er det tilgang på vann, melk, juice, kaffe og te. På skolen er det både muslimer, jøder og vegetarianere så det er mange ting å ta hensyn til ved matserveringen. For utlendingene er frokosten i Norge ganske annerledes enn mange er vandt med hjemmefra. Hvorfor valgte vi Sogn og Fjordane? Sogn og Fjordane er en av mest tradisjonelle fylkene i landet med hensyn til kosthold. Det er det fylket der melk og brødforbruket er høyest i Norge. United World College representerer et eksotisk innslag i fylket, og det var spennende å komme på besøk for å høre hva ungdommen fra andre land tenker om den norske frokosten. Undersøkelser viser at ungdom generelt sett ikke er fullt så flinke til å spise frokost som de voksne. Kun 6 av 10 ungdommer spiser frokost hver dag, mens 8 av 10 voksne gjør det samme. De unge er ofte trette om morgenen og vil sove lenge. Noen orker heller ikke mat tidlig om morgenen. Derfor tilbys en liten matpause til «etternølerne» kl. 10 der de kan få litt knekkebrød, ost og frukt. Forskning viser at barn og unge får bedre læring ved å spise frokost. Gir man ungdommen muligheten til å kunne spise frokost på skolen slik at de rekker å våkne litt først kan det være gunstig for både lærer og elev. «Både norsk og utenlandsk ungdom sliter med å stå opp om morgenen. For de som ikke rekker frokosten serverer vi en «cookiebreak» kl 10 så de får noe energi frem til neste måltid.» Arne Ophaug, kjøkkenansvarlig på United World College. Nord-Trøndelag Skolefrokost i Levanger 23. mai 2012 Vertskap for frokost: Rektor Marius Brenne og lærer Sigrid Hojem hos Markabygda Montessoriskole. Rektor Marius Brenne og lærer Sigrid Hojem ønsker oss velkommen til frokostbordet ved Markabygda skole. Markabygda Montessoriskolen i Levanger har servert barna frokost hver dag i mange år. Også vaktmester Vidar Sørmo er tidlig oppe og forbereder frokosten. På skolen går 53 elever fra 1. til 7. trinn og hver dag møter de aller fleste av dem opp til frokostserveringen mellom kl og Den tidligere rektorleiligheten er bygget om til kjøkken og spiserom. Hver morgen serveres en tradisjonell, norsk frokost med brød, skinke, salami, ost, hardkokte egg, syltetøy og melk. Frukt og grønt er også på plass. Av og til får barna kakao, særlig om vinteren, og vaflene kommer også på bordet en gang iblant. Hvorfor valgte vi Levanger? Det er et prosjekt på gang i Nord-Trøndelag der Helsedirektoratet ønsker å teste ut ulike typer matserveringer i skolen. Markabygda skole har lenge hatt dette tilbudet til elevene. Rektor har ofte snakket om hvor viktig dette måltidet oppleves å være for barnas ve og vel på skolen. Lærerne opplever mange positive ting med frokosten: barna får roet seg ned før skoledagen starter, og den sosiale praten på morgenen mener de også har en positiv effekt. I tillegg er barna langt mer opplagte. - Barn som ikke spiser frokost henger med hodet allerede ved ti-tiden, forteller rektor. På skolen spiser så å si alle frokost, og de som har spist hjemme har med lapp om det. Å servere frokost er også enklere å administrere enn eventuelt andre skolemåltider. Vaktmester Vidar har ansvar for innkjøp og et par, tre av lærerne bytter på å komme tidlig for å lage ferdig frokosten. Både skolens rektor, lærere, foreldre og elever er meget fornøyde med ordningen. I og med at dette er en privat skole betaler foreldre skolepenger, og av disse går kr 100 til matpenger per måned. Når de har mat tilgjengelig på skolen, er det også lett å servere mat til barn som har glemt matpakke, eller om noen blir ekstra sultne i løpet av dagen. Barna selv er veldig fornøyde med ordningen Det er ofte jeg ikke orker mat når jeg står opp om morgenen, men innen jeg har kommet meg på skolen så er kroppen i gang og jeg har lyst på frokost, forteller Åse Marie Borheim (13 år). Flere av dem forteller at de blir daffe hvis de ikke spiser frokost. I disse dager der man diskuterer mye rundt kaldt og varmt skolemåltid kan det være en tanke å se mer på frokostserveringen på skolen. Kan det tilrettelegges for at barna får et sted å spise frokosten sin før skolestarten begynner? «Frokosten er ikke bare «foring». Vi får mange betroelser og flere sitter på fanget før skolestarten begynner.» Solveig Hojem, lærer

19 Oppland Ordførerfrokost i Lillehammer 15. juni 2012 Vertskap for frokost: Gro Lundby, fylkesordfører i Oppland. Gro Lundby, fylkesordfører i Oppland, inviterer Melk.no til frokost på kontoret sitt i Lillehammer med flott utsikt over Mjøsa og bygdelandskapet rundt. Hun har fått tre stjerner for frokosten sin hos frokostkalkulatoren til Melk.no. Hun synes det er lettere å spise sunt enn noen gang før. Til frokost serveres det fylkesordføreren vanligvis pleier å spise: Grove rundstykker, knekkebrød, ulikt pålegg, yoghurt, vann, melk, vannmelon og kaffe. Hun spiser ikke alt dette hver dag, men dette er utvalget som hun varierer mellom i løpet av en vanlig uke. Hvorfor valgte vi Oppland? Oppland er det fylket der aller flest spiser frokost hver dag. Hele 84 % av befolkningen spiser daglig frokost. Da er det hyggelig å komme til en travel karrierekvinne som prioriterer å spise frokost hver dag, selv om dagen er fullt opp med møter og andre gjøremål. Gro bor på hypel i Lillehammer i ukedagene og drar hjem til Valdres i helgen. Hun er glad for at det har kommet så mange nye typer produkter og forpakninger også for dem som bor alene. Alle småpakningene har gjort det lettere for flere å spise sunt, mener hun. Årsaken til den høye frokostspisingen i Oppland tror hun kan komme av at landbruket står sterkt her. Folk bor i alle bygder og fortsatt er det ikke uvanlig at flere generasjoner bor sammen. For Gro er frokosten er viktig for å tømme hjernen. Da får hun roet litt ned før dagen starter og rushet begynner. Det er fast takst med avislesning til frokost slik at hun her a jour når det gjelder nyhetene før dagen er ordentlig i gang. Det er viktig å få synliggjort hvor lettvint frokost egentlig kan være. Det krever ikke store forberedelser for å få til en sunn frokost. Som mange politikere er hun opptatt av mattilbudet på skolen. Vi diskuterte en del rundt skoleløsninger og hun så verdien i at skolen kan tilrettelegge bedre for frokostspising. Det skal ikke så mye til: Litt kornblanding og melk, eller en skive som man tar med hjemmefra, gjør at man får en fin start på dagen. «Når jeg spiser frokost får jeg roet meg ned før rushet starter». Fylkesordfører i Oppland; Gro Lundby. Vest-Agder Sommerjobbfrokost i Dyreparken i Kristiansand 19. juni 2012 Vertskap for frokost: Helene Axelsen er biolog og jobber i Dyreparken i Kristiansand. Helene inviterer til en enkel frokost i Dyreparken. Hun har tidligere også vært dyrepasser og kjenner dyrene godt. Det er tydelig at hun trives sammen med dem. Hun starter tidlig på jobb hver morgen og frokosten blir som oftest inntatt hjemme en gang mellom 6 og halv 7. Vi spiser weetabix med melk og de første norske jordbærene for sesongen sammen med endene og andre fugler ved andedammen. Helene har alltid spist frokost, og tidligere var frokost det den tradisjonelle brødskiven. Etter å ha bodd en periode i Australia lærte hun å spise weetabix, så nå starter hver morgen med to weetabix med ekstra lett melk, og gjerne med litt nøtter og bær på. I henhold til frokostkalkulatoren til melk.no inntar hun litt lite frokost, men dette er først og fremst fordi hun ikke orker så mye mat så tidlig på dagen. Hun tar igjen ved å spise varm lunsj i restauranten i Dyreparken, og dette blir egentlig hovedmåltidet hennes. I helgene blir det derimot tid til egg og varme rundstykker samt mye godt pålegg. Hvorfor valgte vi Aust-Agder? I Aust-Agder står middagen sterkt. Det er langt flere her som mener at middag er dagens viktigste måltid enn frokosten. Vi fant frem til en frokostvert som mener at det er viktig med gode vaner selv om man starter tidlig. Hun gleder seg alltid til frokost og synes det er meget viktig måltid. For Helene er det viktig med gode vaner, og frokost er en god vane for henne. Selv om man må tidlig opp er det mulighet for å få i seg noe til frokost, det behøver ikke å ta lang tid. Hvis man ikke er vandt til frokost vil man fort merke at frokost blir en god vane som man gleder seg til når man står opp om morgenen. «Da jeg bodde i Australia var maten veldig bra, bortsett fra at jeg savnet de grove kornproduktene. Løsningen ble weetabix med melk, en sunn og rask frokost». Helene Axelsen, biolog i Dyreparken i Kristiansand

20 Aust-Agder Kokkefrokost i Grimstad 20. juni 2012 Vertskap for frokost: Hans Petter Klemmentsen er til daglig kokk og driver smakeriet Smag&Behag. Hos kokken Hans Petter får vi servert en flott, hjemmelaget søndagsfrokost, og det på en fredag. Hans Petter Klemmentsen er til daglig kokk og driver smakeriet Smag&Behag. Det er en kombinasjon av restaurant, catering og delikatesse med fokus på ekte råvarer og lokale produkter. Også frokosten hjemme hos Hans Petter bærer preg av disse prinsippene. Grimstad viser seg fra sin beste side og et flott dekket frokostbord ute på terrassen står klart. Her serveres flere ulike skinker og pølser, lokale oster, grønnsaker og bakervarer. Bordet er også fullt av små krukker med spennende hjemmelaget innhold. Egg og bacon, hjemmelaget smoothies og nydelig kaffe med melk setter prikken over i-en som er en kokkefrokost verdig. Hvorfor valgte vi Grimstad? Aust-Agder er det fylket der man spiser frokost tidligere enn andre steder i landet, hverdag som helg. Samtidig er jo dette en av de virkelig store sommerstedene i landet vårt. Det var naturlig å komme på besøk hos en som er tidlig i gang om morgenen for å forberede gode matopplevelser for både lokalbefolkning og turister. Både på jobb og hjemme settes norske mattradisjoner i høysete. Derfor mener Hans Petter at også den norske frokosten er viktig å beholde, gjerne med så lokalt tilsnitt som mulig. Det er morsomt å jobbe med lokale råvarer og kunne fortelle historien om for eksempel fiskeren. På Sørlandet finnes det en del lokale retter som passer på frokostbordet: for eksempel peppermakrell, syltet makrell og hjemmelaget rekesalat. Erfaringen til Hans Petter er at folk går langt mer ut og spiser lunsj nå enn før. Kanskje er det også et marked for mer frokost ute? Eller å markedsføre den norske frokosten overfor turistene som en ekte, norsk mattradisjon? «Nærhet til råvarene er en viktig del av matopplevelsen. Å kunne fortelle historien bak maten g jør det ekstra morsomt å jobbe med lokale varer, om det er til frokost, lunsj eller middag» Grimstad-kokk Hans Petter Klemmentsen. Østfold Feriefrokost i Råde 3. juli 2012 Vertskap for frokost: Camilla Pettersen inviterer til frokost ved nyinnkjøpt campingvogn på Kjærringholmen ved Råde i Østfold. Feriefrokost på campingen foregår ute i det fri. Her finner Camilla Pettersen roen og får skikkelig feriefølelse. Til daglig er hun assistent på et psykiatrisk bosenter, og turnusordningen gjør at hun får noen dager fri innimellom som ofte tilbringes i nyinnkjøpt campingvogn. - Campinglivet er langt bedre enn forventet, sier Camilla. Jeg som vanligvis er utrolig sosial og rastløst får ro i sjelen og synes det er deilig med spaserturer med hunden Denise eller en god bok i sofaen. Sammen med tantebarn spiser vi frokost i det fri med brød, ost, skinke, egg og kaviar. Camilla er helt avhengig av kaffe med mye melk i som en del av de faste frokostrutinene. Dette er første frokost ute etter at Camilla fikk seg campingvogn i mai, og hun regner med mange flere i løpet av sommeren. Hvorfor valgte vi Østfold? Østfold er det fylket i Norge der de bruker lengst tid på frokosten i helgene og feriene. Derfor passet det godt å komme på besøk på en av de mange campingplassene i fylket. Når ferien setter inn blir frokosten et viktig måltid for å skape ro og feriefølelse. Camilla Pettersen spiser frokosten hver dag, bortsett fra de nettene hun jobber nattevakt. Da er det litt vanskeligere å få til en skikkelig frokost. Den norske frokosten er verdt å bevare. Frokost i utlandet er en «grusom opplevelse» i henhold til Camilla. Loff med sukkerkulør gir ikke samme frokostfølelse som det norske grovbrødet. Alle burde ta seg tid til frokost. Det er bare å legge seg litt før for å klare å stå opp litt tidligere, fortsetter Camilla. Selv kunne hun godt tenke seg å sove så lenge som mulig, men prioriterer en frokost som en god start på dagen. På arbeidsplassen ser hun verdien av en frokost. Mange av beboerne i bosenteret sliter med kostholdet og velger gjerne billige løsninger. Også kommunens økonomi er dårlig, og Camilla hadde gjerne sett at det var mulig å tilby beboere en ernæringsriktig frokost som de kunne betale en symbolsk sum for. - Det hadde både hjulpet helsemessig og ikke minst sosialt, hevder hun. Felles samlinger og måltider er god terapi. «Alle burde ta seg tid til frokost. Det er bare å legge seg litt før for å klare å stå opp litt tidligere». Frokostvert Camilla Pettersen