Prosjekt «Nettbrett» Et glimt inn i en skoledag med nettbrett

Transkript

1 Prosjekt «Nettbrett» Et glimt inn i en skoledag med nettbrett

2 Om Odin Hetland Nøsen Undervisningsinspektør på Harestad skole fra høsten Rådgiver hos skolesjefen i Randaberg kommune siden januar Ihuga, men pragmatisk, fri programvare-entusiast. Kontaktinfo Mobil: Epost: odin@randabergskolen.no Blogg:

3 Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 700 elever og 100 ansatte. Hatt en stødig IKT-satsing siden før 2002.

4 Liker å gjøre ting selv Alle tjenester på skolen (nesten) Autentiserings-, fil-, skriver- og webtjenere Virtuelle tjenere Media-tjener (film og lyd) Epost-tjener til Google Apps tok over Hjemmekontor for alle LMS (Moodle) til Google Apps tok over Sikker sone med egen løsning for IOPer og andre sensitive opplysninger Nettverk, brannmur og routing Sikkerhetskopiering Rombestilling, helpdesk-system, dokumentasjonsbase/wiki Alt er basert på fri programvare.

5 Forutsetting og målsetting Konkret hva vi gjorde Erfaringer

6 Forutsettinger høsten 2011 God tilgang til PCer for ansatte og elever. 450 maskiner på 680 elever og 95 ansatte. IKT-vante elever (og ansatte). Fullt belegg på 4 datarom hele året. Neste steg er 1-til-1. Google Apps for Education.

7 Målsettinger for Prosjekt «Nettbrett» Gjøre erfaringer om endringer i skolehverdagen når elever og lærere har 1-til-1-tilgang til en digital enhet/datamaskin. Vi vil også se i hvilken grad et nettbrett kan erstatte en ordinær PC. Tenkt løsning for hele skolen. Skulle brukes mest mulig der det virket fornuftig. Prøve ting!

8 Hva bør skje i en 1-til-1-klasse? Mer aktivitet og flere ulike uttrykk (hør og lær gjør og lag) Mer samarbeid (hele klasseaktiviteter mer gruppeaktiviteter) Utvidet læringsområde (klasseromsaktiviteter mer feltarbeid) Mer spenning (læring er hardt læring er inspirerende) Mer tilpasset (et fast læringsløp et læringsløp tilpasset den enkelte elev) Mer effektivt (må hente informasjon om elevers progresjon informasjonen er alltid tilgjengelig) Lettere tilgjengelig informasjon (ulike lærebøker som ligger et fysisk sted alt er tilgjengelig på en mobil enhet til enhver)

9 Hva har vi gjort? (Helt konkret)

10 Velge nettbrett (eller bærbar PC) Valgte Asus Transformer TF101. Tastaturdock med touchpad og ekstra batteri. Android (og Google Apps). Bestilt inn før sommeren Delt ut til aktuelle lærere i mai. Holdt det hemmelig for elevene

11 Utdeling august 2011 Delt ut første skoledag høsten 2011 til 9A. Elevens personlige nettbrett, men skolens eiendom. Lov å ta med hjem etter skole, i helger og i ferier. Sanksjon nettbrett må være igjen på skolen etter skoletid!

12 Distribusjon av apper Prøvde ut en rekke ulike former. Ingen gavekort-funksjon i Google Play. Apper kan kjøpes og installeres utenom Google Play. Sendt rundt og installert via epost. Lastet ned fra område på skolen / Google Disk. Finnes en enterprise-løsning om du kjøper apper direkte fra utvikler/leverandør. Løsningen ble en «meta»- bruker Alle elever har lagt til denne brukeren. Kjøper og distribuerer apper via denne brukeren på Google Play.

13 Digitalisering av tekst Alle papir og kladde-/arbeidsbøker forsvant! Beholdt lærebøkene. Fikk bare tak i enkeltkapitler av enkelte læreverk i digital form. Målplanene i fag endret form radikalt med en gang. Utvidelse av læremidler ut over læreboken. Video, nettsteder, lyd, musikk, ekstra dokumenter.

14 Skriveverktøy Brukes i alle fag (utenom matematikk). Testet ut ulike tekstbehandlingsprogrammer. Kommunikasjon via epost. Har i praksis endt opp med Google Disk når appen ble mer moden. Ikke brukt notatapper. Tastaturet har vært enklere å bruke.

15 Flipped classroom i matematikk (og RLE) Brukt litt og så tok hverdagen over Grødem skole i Randaberg har fulgt dette bedre opp. Elevene likte det godt! Dette kommer vi til jobbe videre med i enkelte fag fra høsten 2013 (på 8. trinn).

16 Spesialapper Stopmotion i RLE Spennende for elevene å gjøre noe helt uvandt. Mye morsomt en kan gjøre med stopmotion ift. til vanlig film. Tidkrevende med spesialiserte apper en ikke bruker jevnlig. Apper for å skape innhold. finne data. visualisere fagstoff.

17 Elever skrevet klasseblogg f.o.m. januar Månedlig tema. Utviklende for elevene. Blandet entusiasme elevene synes det er stress. Med i vurdering i norskfaget. Driftet på egen installert Wordpress-tjener Full kontroll!

18 Videoblogg De fleste elevene elsket dette noen hatet det. Bra resultater når elevene kunne si det i stedet for å skrive det. Veldig effektivt både for elev og lærer. Google Disk som kommunikasjonskanal. Ikke åpent tilgjengelig på nett.

19 Kunst og håndverk Førte til mer direkte arbeid og eksperimentering. Lite tid går tapt til forberedelse og omkringliggende arbeid. Spesielt kameraet kommer til sin rett.

20 Hjemmekontor Når nettbrettet ikke strekker til. Løsning skolen hadde fra før. VNC VNC m/ssh NX

21 Alt på en gang

22 Også ipad (fra høsten 2012) Klassesett med 20 stk ipad2. Spesielt beregnet på faget musikk GarageBand. Gavekort og installert programmer på en konto. Samme konto på alle ipad2-er. Suksess på alle trinn.

23 Erfaringer Fra datarom til rom med data

24 Pedagogiske endringer Utfordring å «sette strøm på kladdeboken og blyanten». Nå er det en utfordring at vi ikke kommer på hvordan det var før. Ting vi ikke kunne gjøre før uten at vi enten måtte på datarom eller låne kamera o.l. Må være ekstra bevisst på hvorfor en legger opp til den metoden en velger (ut i fra at elevene har nettbrett) og kunne formidle det til elevene.

25 Digitale læremidler Forlagene ikke på hogget. Begynner å komme noe nå. Savner NDLA for grunnskolen. Elevene likte det de fikk prøve. Lettere å lese enn papirbok. Glemmer ikke boken. Alltid tilgang. Tungvint å bytte mellom ebok og tekstbehandling. Ville hatt eboken om de fikk velge.

26 Mer læring? Vanskelig å måle. Se etter endringer i klasserommet. Skriver mer (tenker mer). Leser mer enn før. Bruker flere kilder enn lærebok og lærer. Skolen mer autentisk. Lavere terskel for kommunikasjon / raskere tilbakemelding. Utvidet arena for hvor læring skjer. Lærer, og det lærer gjør, er viktigst. Vi mener det fører til bedring.

27 Tilbakemeldinger fra elever og ansatte Motiverende for elevene Synes det var stas i starten. Mer reflektert etter 2 år, men positive. Handler om hvordan lærer bruker systemet. Utfordringer i klasserommet? Ja, men ikke ut over det som ville være uten nettbrett. Lærere må få tid til å utforske. Fagdidaktiske vurdering må være utgangspunktet for bruk av teknologi. En del tilbakemeldinger om nettbrett vs bærbar datamaskin. Uansett Ingen ville vært uten!

28 Nettbrett vs bærbar datamaskiner Tilgjengelighet / mobilitet. Kan tas med over alt. Batteritid. Kamera, GPS osv. Grensesnitt enkelt til komplekst. Både en fordel og en ulempe. Apper vs programmer. Touch vs tastatur/mus. Knyttet til forventning om hva «dingsen» skal gjøre.

29 Hva nettbrett gjør bra Samme som Monitor Fysisk utforming / batteritid / umiddelbar oppstart. Lett tilgang gir økt produksjon. Leser og skriver mer. Gir mange nye pedagogiske muligheter. Generell tidsbesparing rundt digitale aktiviteter. Nye kommunikasjonskanaler med elevene. Papirløst (og elevene forventer det). Digital dannelse / digitalt fastboende / digitalt innfødte.

30 Hva nettbrett ikke gjør bra Nettleser Mange nettsteder virker fremdeles dårlig med nettbrett. Mange sider støtter ikke HTML5 (heller ikke video). Mangler Flash og Java. ipad manglende filsystem. Apper Appen ofte ikke så godt som tilsvarende nettside/program. Kontorpakke Stavekontroll ikke-eksisterende. Regneark fungerer dårlig. Udir Tydelig PC-preferanse i praksis. Eksamen / nasjonale prøver. Har et problem App HTML5 Spes.ped.-programmer Lite utviklet/tilpasset nettbrett. Hjemmekontor løser en del men du er litt tilbake til start.

31 To utfordringer To løsninger Klassesett med nettbrett Stort sett bare fordeler. Nettbrettet fungerer veldig bra i en slik løsning. Noe rot med tilgang til det du lager på nettbrettet når det brukes av andre. Skolen har som regel vanlige PCer tilgjengelig. Nettbrett i 1-til-1-løsning på skoler Mange fordeler / fleksibel bruk. Lavterskeltilbud. Mangler/utfordringer blir tydeligere. Mangler noen «uunnværlige» programmer. Distribusjon av programvare. Lagring/overføring av data.

32 Android vs ios/ipad ipad + apper (spesielt musikk). + grensesnitt (det virker). - ingen Enterprise-løsning hvor skole eier/styrer data. - lock-in mot Apple. Android - ikke samme app-base/-kvalitet som ipad (men det skjer ting raskt). + delingsmuligheter, integrasjon og Google-tjenester. + grensesnitt mer fleksibelt. + god Enterprise-løsning for utdanning. + større frihet. - ikke så utbredt i skole.

33 Nettbrett og skytjenester Skytjenester er en grunnleggende forutsetning for nettbrett. itunes / icloud / AppStore Google Apps / Google Play Microsoft Store Skylagring er også obligatorisk. icloud / Google Drive / Dropbox / Evernote / Connect Apper kan være «forkledde» skytjenester. Showbie / Prezi / Creaza

34 Hvis jeg skal mene noe ( og det gjør jeg lett)

35 Quo vadis? «Vi kan, vi bør men vi må ikke» IKT-løsning på en ungdomsskole

36 Prosjekt «Se mot Randaberg!» Samarbeid om forskning rundt 1-til-1-bruk i klasserommet. Utformingen av prosjektet både pedagogisk og teknisk. Hybrid-løsning (foreløpig). Randaberg kommune skal fra høsten 2014 dele ut bærbare maskiner til alle elever på 8. trinn i kommunen.

37 Om noen lurer på noe