Innhold: Hva skjer med driftskontroll når n r IT blir en tjeneste i skyen? Innhold: IT vs Driftskontrollsystemer:

Transkript

1 Hva skjer med driftskontroll når n r IT blir en tjeneste i skyen? av: Johnny Sundby Sektorsjef VA.. IT vs Driftskontrollsystemer: På flere vannverk og renseanlegg lever driftskontrollserverne og arbeidsstasjonene utenfor IT-avdeling. Det er gjerne opprettet et eget domene (område) for disse maskinene utenfor kommunens IT-område. Hva da med sikkerheten på disse systemene? Er systemene oppdatert (sikkerhetspatcher), Finnes det brannmur? Hva med antivirus? Backup?

2 Risikosituasjon og driftskontroll: Kan rammes av vilkårlige virus (ikke spesielt rettet mot driftskontroll), men som kan sette systemet ut av funksjon for kortere eller lengre tid. Målrettede angrep, som f.eks. i USA, hvor ett vannverk ble hacket. Her var trolig hensikten å få oppmerksomhet. Alternativt kan angrep skje for å gjøre skade. Med tilgang til driftskontroll på flere enheter er data distribuert. Vet vi hvor våre sensitive data finnes til enhver tid? Hva med bærbare PCer på reise, eller smarttelefoner og nettbrett? Hvordan er tilgang til og data på slike enheter sikret? Risikosituasjon og driftskontroll: Noen aktuelle saker: Fokus hos våre naboer:

3 Tveegget sverd: Vi ønsker oss systemer med mest mulig sikkerhet, men Samtidig ønsker vi systemer som er lette å bruke. Noen eksempler: Hvilke krav stilles til brukernavn og passord? Er «0000» ok? Hvor ofte må passord byttes? (Gul lapp under tastaturet?) Hvem har administratorrettigheter på systemet? Alle? Skal systemet automatisk logge ut når det har stått utbrukt en stund, eller er det alltid på? Hvilke krav skal stilles ved ekstern tilgang fra brukerne eller fra systemleverandør? VPN og flernivåautentisering? Skal systemet i det hele tatt være tilgjengelig utenfor eget nettverk? Noen fokusområder for IT-sikkerhet: - Vi må være forberedt på angrep via nettverket, som f.eks. virus, hacking, phiching osv. - Fysiske angrep mot anlegget via oppmøte, innbrudd osv. Tiltak må derfor både være av IT-teknisk art (antivirus, brannmur, egne produksjon nett (VLAN), brukernavn og passord policy osv.), men også av type objektsikring. Det hjelper lite med f.eks. strengt passord hos bruker, hvis vannverket, serverrom og tavlerom med PLS er åpne for alle.

4 - Når utviklingstrekk vi kjenner fra andre bransjer skjer innen IT, oppstår spenstige ord og uttrykk => Cloud Computing. - Det finnes visstnok over 60 definisjoner av Cloud Computing på Google. - Cloud Computing er en endring, hvor IT går fra å være produktorientert til tjenesteorientert. - Dette kan illustreres med et eksempel: Hvis du i 1850 trengte elektrisitet, så måtte du bygge et produksjonsanlegg, f.eks. kraftstasjon, som kunne levere dette. Hvis du trenger elektrisitet i dag, er denne for det første standardisert f.eks. 230V 50 Hz, og finnes som en tjeneste i nærmeste stikkontakt. Hvor den er produsert og av hvem spiller ingen rolle. Du forholder deg til din tjenesteleverandør. - Det som driver endringen er at brukermønstret vårt endres. - Forbruker har stor makt, og bidrar til å bestemme utviklingen. - Den som ikke følger utviklingen eller satser på feil teknologi, blir borte. Noen eksempler på skytjenster: - Dropbox/Sky Drive (Microsoft)/iCloud (Apple) - Google Apps - Facebook - Twitter - Spotify/Wimp - Voddler/TV2 Sumo/Viaplay Intern Cloud: -I tillegg til at leverandører kan tilby tjenester levert over internett, kan man bygge sin interne sky i organisasjonen. -Her bygges en virtuell desktop med de programmene som brukeren trenger, også driftskontroll. Denne desktopen kjøres på en lokal server, og gjøres tilgjengelig via nettverket som en applikasjon. Dette kan også gjøres tilgjengelig for brukeren når denne er utenfor virksomheten (må ha tilgang til internett). -En stor fordel med dette er at løsningen kan kjøres på flere plattformer. -Videre har IT-avdelingen full kontroll med desktopen som brukeren får, og hvilke rettigheter denne skal ha (installasjon av programvare, hvor data kan lagres, tilgangskontroll osv.). Hybrid Cloud: Kombinerer tjenester produsert internt og eksternt.

5 Utviklingstrekk innen IT og driftskontroll i MOVAR: Vi ser mange fordeler med å gjøre IT til en tjeneste/service for de ansatte, bl.a.: Sikkerhet. Tilgjengelighet. Økonomi. Vi bygger nå en intern Cloud vha «VMware View» som inneholder alle applikasjon som de ansatte trenger i sitt virke. Tilgangen til «sin» desktop (VDI) kan skje på plattformer som f.eks. zero klienter, tynnklienter, Windows PC, Ubuntu (Linux), Mac OS, Android (mobile enheter) og ios (iphone/ipad). Alle våre servere, også driftskontrollserverne, er allerede virtualiserte vha VMWare. Dette gir god redundans, driftssikkerhet og ressursutnyttelse. Vi bygger felles driftskontroll for 3 avløpsrenseanlegg, og for både vann og avløp bygges redundante løsninger hvor utstyret står fysisk plassert på forskjellig sted. Vi har fokus på påloggingssikkerhet og objektsikring, og da særlig sensitive områder i anlegget (tavlerom, serverrom og kontrollrom). Eksempel påp løsning: MOVARs vannkjølte serverrom:

6 Noen råd r d til slutt: Vurder virtualisering av driftskontrollserverne, da dette gir unike muligheter for crash recovery. Tenk igjennom IT-sikkerheten mhp rutiner for patching av operativsystem, antivirus, brannmur. Vurder å begrens tilgangen til internett fra driftskontrollsystemene. Hvordan er rutinene for passordbytte? Prøv å få IT-avdelingen engasjert. Det dreier seg samfunnssikkerhet! Tenk også igjennom objektsikkerhet. Så til spørsm rsmålet: Hva skjer med driftskontroll når IT blir en tjeneste i skyen? 1.Det blir lettere å etablere god sikkerhet rundt driftskontrollsystemet. 2.Man reduserer faren for brukerfeil (IT-messig), og gjør det enklere for IT å drifte løsningen på en god måte. 3.Man får bedre kontroll med tilgang, og hvor sensitive data finnes. 4.Det er lettere å bygge sikkerhet mot havari på utstyr. 5.Det stiller større krav til IT-kompetanse i organisasjonen, men terskelen for bruker blir faktisk lavere. Man kan ikke stanse utviklingen. Takk for oppmerksomheten!