Bård Tønder PORTRETTET. FRA PAPIRBASERT TIL DIGITAL SAKSBEHANDLING I DOMSTOLENE s Tema: Klart språk i dommer, s S.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bård Tønder PORTRETTET. FRA PAPIRBASERT TIL DIGITAL SAKSBEHANDLING I DOMSTOLENE s. 4-6. Tema: Klart språk i dommer, s. 13-17 S."

Transkript

1 Aktualitetsmagasin for domstolene nr PORTRETTET Bård Tønder S FRA PAPIRBASERT TIL DIGITAL SAKSBEHANDLING I DOMSTOLENE s. 4-6 Tema: Klart språk i dommer, s

2 LEDER ØYGARD Kanskje er den såkalte Øygard-sa- Avisenes direkte referering på nett nærmer seg stenografi. Og i Øygardsaken var journalister fullt ut dedikert med å svare på INNHOLD ken ferdig i norske domstoler. I skrivende stund er det uavklart. spørsmål fra leserne på nett. Denne formen for kontakt mellom lesere og journalister inne i rettssalen har vært omstridt i domstol- 4-6 AKTØRPORTALEN: Tre elektroniske domstoler i gang Uansett har den satt mange nye standarder for avvikling av ene. Drammen tingrett innførte under saken som kalles Barnehagebrannene et forbud mot dette, noe som senere ble opphevet av 7 Bred sammensetning av utilregnelighetsutvalget straffesaker i norske domstoler. Det er Borgarting. I den nye medievirkeligheten er direkte kon- 8-9 Veiledning i bruk av tolk delte meninger om det er positivt. På mange måter takt mellom leser og journalist et veldig sentralt virkemiddel. Ikke minst gjennom sosiale medier. Mitt inntrykk er at i Øygard-saken ble VEILEDNING I BRUK AV TOLK Kvalitetsmodell skal støtte domstolane sitt utviklingsarbeid var 22. juli-saken et gjennombrudd for de tradisjonelle papiravisenes inntog på dette håndtert svært profesjonelt og dyktig av mediene. Mye av VG Netts spørsmål/svar var ren folkeopplysning. Leserne fikk god 12 Videokonferanser i Nord-Troms tingrett TV-markedet. VGTV hadde opp til en million seere på sine sendinger fra Oslo tinghus. Øygard-saken, både i tingretten og lagmannsretten, har ført denne utviklingen videre i innføring i hvordan rettssystemet fungerer. Jeg har ikke hørt om noen overtramp, der journalister har gått over streken i synsing de ikke har forutsetninger for TEMA: KLART SPRÅK I DOMMER: Å skrive den gode dommen Prosjekt: Klart språk i dommer mer alminnelige rettssaker. VG faller dramatisk i papiropplag. Men er nå ledende blant de tradisjonelle avisene på nett og TV. For domstolene reiser dette nye utfordringer: Det blir flere TV-kanaler å forholde seg til, og større press rundt avviklingen av rettssaker med stor medieinteresse. I gangen utenfor rettssalene på Lillehammer og Hamar var det tett av kameraer og kommentatorer. For nå er det slik at avisens kommentatorer ikke venter til neste dag med å trykke sine vurderinger, de tas i avisens TV-kameraer umiddelbart etter en forklaring eller vitneførsel. STATISTIKK Dette avhenger naturligvis av at mediene setter på dyktige folk som med fingerspissfølelse og etisk fundament kan gjøre de riktige vurderingene. Mye av journalistikken i Øygard-saken har kommet nær det private, mange føler for nær. Vi kan ha meninger om omfanget av dekningen i denne saken, sammenlignet med andre viktige saker. Men det må det være opp til hver enkelt redaksjon å vurdere. Dekningen av selve rettsprosessen har likevel skjedd på en ryddig måte. Det er en god erfaring både for mediene og domstolene. 12. årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladmini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål Bidra til faglig utvikling for alle ansatte i domstolene Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e post: Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim THE GATHERING: FREMTIDENS DK I DOMSTOLENE DIALOGMØTE OM BARNELOVSAKER 18 Dialogmøte om barnelovsaker 19 UTMARKSDOMSTOLEN ETABLERES THE GATHERING 22 Har du lest årsmeldingen på nett? Nekrolog PORTRETTET: Dirigent med sans for praktisk jus 26 Skyting pågår! - Utrykkingseininga i Hordaland politidistrikt trener 27 Kompetanseløp for domstolansatte Gebyr på attester og testament DOMSTOLER NORGE RUNDT: Fredrikstad tingrett De vanligste sakstyper behandlet av Høyesterett i avdeling, storkammer og plenum 2012 Ansvarlig redaktør: Erling Moe KRONIKK: Refleksjonar, på tampen Erstatningsrett Skatt/avgift Kontraktsrett Utlendingsrett Arbeidsrett Tingsrett Legemskrenkelser Narkotika Drap Seksuallovbrudd Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad Tage Borøchstein Åste R. Ruud Layout: Scanpartner AS Trykk: BK Grafisk Manusstopp neste nummer: Forsidebilde og portrett: Bilder av Bård Tønder er tatt av Nina Ruud. DOMSTOLER NORGE RUNDT: FREDRIKSTAD TINGRETT Flere anmeldte lovbrudd Nytt styre i DA MED LOV SKAL LANDET: Skifteforvaltningens historie 40 NYTT OM NAVN 41 DIREKTØRENS SPALTE: Flere typer domstoler? 42 RETT PÅ SOLVEIG MOEN Kilde: Høyesteretts årsmelding 43 ANBEFALINGEN NYTT STYRE I DA 2 3

3 AKTØRPORTALEN Tre elektroniske domstoler i gang I begynnelsen av mai tok tingrettene Sunnmøre og Sør-Trøndelag sammen med Frostating lagmannsrett det første steget fra en papirbasert til digital saksbehandling. Foto: Åste Ruud Kirsti Høegh Bjørneset i Sunnmøre tingrett synes det er spennende å være blant de som er først ute med aktørportal i sivile saker. Av Tage Borøchstein De tre domstolene tok da i bruk aktørportalen, en nettjeneste hvor advokater i sivile saker kan sende dokumenter elektronisk til retten. De kan også hente ut saksopplysninger fra saksbehandlings- systemet Lovisa og motta brev fra retten og motparten. For domstolene består fordelene først og fremst i at partsregistrer- ingen kan gjenbrukes og at dokumentutvekslingen blir enklere i form av raskere tilgjengelige dokumenter og spart porto. For alle parter innebærer endringen at dokumentene blir tilgjengelig på mobile enheter som smarttelefon, bærbar pc og nettbrett, noe som gjør saksforberedelsen lettere. Rolig start Etter vel en måned i bruk, har totalt 31 brukere (advokater og advokatsekretærer) registrert seg. Vel 70 prosesskriv er sendt, av disse er 4 stevninger og tilsvar. Det tilsier at mange av de elektroniske dokumentene er sendt i saker som allerede var registrert før nettjenesten ble tilgjengelig. - Vi har ennå ikke gått ut bredt og lansert løsningen til alle potensielle advokater. I starten har det vært viktig å sikre at tjenesten fungerer. I det siste har vi rettet en del feil og vil snart informere alle advokater om tilbudet i de tre domstolene. Det sier Astrid Eggen i Domstoladministrasjonen (DA). Enklere advokathverdag Knut Glad i Føyen Advokatfirma er en av advokatene som har vært involvert i utviklingen av den nye portalen. Han mener at dette er en etterlengtet forenkling og effektivisering. - Mange sender brev til klienter og motparter som pdf-vedlegg i e-post. De vil nok med glede bruke løsning for å kommunisere elektronisk med domstolene og få tilgang til alle saksdokumenter, frister og beramminger, sier han. Glad peker på at forutsetningen for suksess blant advokatene er at oversikten er god, dokument- opplastingen enkel og at arbeidet kan deles mellom sekretær og advokat, gjerne i flere omganger i store saker. - Noen ganger tar det mer tid for oss å scanne og laste opp dokumenter enn å bruke Posten, mens domstolene har nytte av å få Det skulle ikke være noe i veien for at bevisføringen skjer ved bruk av portalen dokumentene elektronisk. For å motivere advokatene til denne ekstrajobben må belønningen være en portal med god funksjonalitet. På sikt bør man for eksempel kunne generere et ferdig faktisk utdrag fra portalen, hvor alle dokumenter sorteres kronologisk. Videre bruker en del advokater elektroniske verktøy i rettssalen. Det skulle ikke være noe i veien for at bevisføringen skjer ved bruk av portalen, sier Glad. Verken i DA eller domstolene regner man med at nyvinningen vil gjøre domstolene papirløse med det første - Det Glad nevner stemmer med dagens løsning. Ønskene om å kunne generere et ferdig faktisk utdrag og benytte elektroniske dokumenter i rettssalen er også i tråd med våre planer fremover, sier Astrid Eggen i DA. Advokat Kyrre Osmundsen i AdNor Advokat AS har tatt i bruk aktørportalen og synes brukerfunksjonalitet og systemet virker meget lovende. - Det er alltid en utfordring å gjøre programmet avansert nok til å takle alle sikkerhets- og brukerkrav, samtidig som brukergrensesnittet også må være enkelt. Nettjenesten har blitt forsinket, men dette er ofte uunngåelig når man skal integrere et nytt system opp i mot eldre og omfattende system som saksbehandlingssystemet Lovisa, sier Kyrre Osmundsen i advokatfirmaet AdNor Advokat AS. Han ser frem til å bruke portalen i sitt daglige arbeid. - Forhåpentligvis er dette en oppfatning de fleste advokater vil dele, for først med mange brukere vil arbeidsverktøyet vise sitt potensial gjennom både forenkling, notoritet og effektivitet, sier advokaten. Innkjøring nødvendig Domstolene som er med i prøveprosjektet er samstemte i at bruken ikke har tatt av ennå. - I Sør-Trøndelag tingrett er portalen i bruk, men av altfor få. Det var imidlertid ikke helt uventet at innkjøringsperioden vil ta tid, sier sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen. Tingretten har lagd et skriv hvor advokatene orienteres og oppfordres til både registrering og bruk. - Den oppfordringen må vi også gjenta over telefon. I tillegg planlegges en fagdag med advokatene om tvisteloven til høsten. Da vil dette være ett tema, sier Kolbjørnsen. Verken i DA eller domstolene regner man med at nyvinningen vil gjøre domstolene papirløse med det første. - Det er ikke lett å bli papirløs, verken for advokater eller domstol. Vi ser at stevninger blir sendt både i papir og elektronisk. I og med at det er usikkert om motparten er aktørbruker, sparer det oss for kopiering, men det er nok lett for alle å ty til papirutgaven. Jeg tror potensialet i aktørportalen vil komme gjennom motiveringsarbeid, modning og noe tid, sier sorenskriveren i Sør-Trøndelag. Hun håper at dokumentutvekslingen blir enklere og raskere og at det ikke blir dobbelt opp med papir og elektroniske versjoner. Internt må vi sørge for felles rutiner som også fungerer for både saksbehandlerne og dommerne - Aktørportalen legger til rett for mindre papir, men det er domstolenes interne rutiner som avgjør hvor raskt denne utviklingen går. Samtidig vet vi at økt fokus fra DAs side på riktig teknisk utstyr både på kontor og i rettssaler er en forutsetning for å bidra til den utviklingen, sier Astrid Eggen i DA. Fra 1. mai kunne alle advokater finne alle saksdokumenter og informasjon i sine sivile saker i Frostating lagmannsrett, Sør-Trøndelag tingrett og Sunnmøre tingrett. Løsningen er tilgjengelig via domstol.no. 4 5

4 AKTØRPORTALEN Foto: DA Stor spenning og noe merarbeid Sunnmøre tingrett er den domstolen som har flest saker i aktørportalen så langt, men i likhet med kollega Kolbjørnsen ser sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset at advokatenes bruk er mindre enn de håpet. - Samtidig er mange positive og sier de vil registrere seg, så bruken vil øke. Vi tilbyr orientering på advokatkontorene og hjelp til registrering i portalen, sier Bjørneset. Domstolen har fått inn noen nye saker elektronisk, men det meste av bruken er i saker registrert før 1. mai 2013 hvor advokaten har registrert seg som portalbruker. - Dermed blir det en del blandede saker, i papir og elektronisk, sier hun. Bjørneset sier det er spennende for domstolen å delta på prøveprosjektet, selv om det selvsagt også vil gi noe ekstraarbeid å være først ute. - Det er viktig at vi er mest mulig åpne for mulighetene som ligger i portalen og er fleksible med tilretteleggingen for advokat- ene, slik at de vil ta portalen i bruk. Internt må vi sørge for felles rutiner som også fungerer for både saksbehandlerne og dommerne, sier sorenskriveren. Få saker for lagmannsretten I samme tinghus som Hilda Gerd Kolbjørnsen sitter lagmann Kari Lynne i Frostating. Siden de med få unntak får saker fra tingretten, har de i starten av juni ingen saker fra aktørportalen. - Før sommerferien kommer det nok noen, særlig anker over midlertidige avgjørelser i ankesaker, sier Lynne. Hun forklarer at når lagmannsretten vil få saker fra tingretten gjennom aktørportalen, vil ingen papirer sendes over. Inntil videre vil vi etablere en perm på saken, for oppsamling av dokumenter som måtte bli skrevet ut. Den enkelte dommer må selv sørge for utskrifter. Derfor ser vi for oss at kopieringsutgiftene vil øke, sier Lynne. Lesebrett vil gjøre det enklere å lese fra skjerm - Inntil videre vil vi fortsatt kreve at det lages et faktisk utdrag til ankeforhandlingen. Det er for tidlig å si om dette behovet vil avta etter hvert som skjermer og mulighet for å ta notater i dokumentene blir tilgjengelig på alle dommerplasser. I lagmannsretten er vi jo alltid tre dommere og i mange saker fem, sier Lynne. Med aktørportalen kommer også muligheten for at de elektroniske dokumentene brukes under rettsmøtene, også til bevisføring. For oss i domstolene betyr det at tilstrekkelige og velfungerende dataverktøy og teknisk utstyr blir enda viktigere. Lokal kompetanse for vedlikehold blir helt påkrevd. Nå opplever vi nærmest kontinuerlig utfordringer med stabiliteten på det tekniske utstyret i rettssalene, selv om dette ikke er spesielt avansert. Vår svært tette beramming tåler ikke utsettelser eller at forhandlingene trekker ut i tid grunnet datatrøbbel. En utsettelse innebærer normalt 4-7 måneder forlenget saksbehandlingstid, sier Lynne. Hun mener at utviklingen også krever at den enkelte dommer må ha være helt trygg på å bruke det tekniske utstyret i rettssalene på egen hånd. Det vil stilles stadig større krav til IKT-kompetanse, både hos dommere og saksbehandlere, særlig i dokumenthånd- tering. Mer skjermlesing en utfordring - En kjepphest for meg er at skjermene må være spesiallaget for dokumentlesning. Dommere er allerede ved utnevnelsen nådd en alder og hatt et yrkesliv som tilsier at synet gjerne har blitt dårligere. En stor del av dommerhverdagen er å lese dokumenter og dette må ikke belaste øynene og synet mer enn i dag når vi bytter ut papir med skjerm, sier Lynne. Det er sorenskriver Kolbjørnsen enig i. Det blir viktig med gode hjelpemidler som tilrettelagte skjermer i rettssalene. Lesebrett vil også gjøre det enklere å lese fra skjerm, sier sorenskriveren. Lynne ser også at aktørportalen innebærer endringer som påvirker ledelsen i en domstol. - De må sørge for nødvendige ressurser og at medarbeiderne får rett kompetanse. Lederen må også i større grad enn nå forholde seg direkte til Lovisarapporter for porteføljer og restanser. Porteføljene vil ikke lenger være synlige, sier hun. Lagmann Kari Lynne i Frostating har merket lite til overgangen i praksis, men regner med at pågangen vokser etter hvert. En ny og nettbasert tjeneste for digital dokumentutveksling i sivile saker Utviklet av DA i samarbeid med brukerne Prøveprosjekt i 18 måneder Advokater og advokatsekretærer får tilbudet først Utvides etterhvert til sakkyndige, selvprosederende, tolker, meddommere Trinn 1: Sør-Trøndelag tingrett, Sunnmøre tingrett, Frostating lagmannsrett Trinn 2: Fredrikstad tingrett, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett Elektroniske salærkrav blir en del av løsningen til høsten. Straffesaker er ikke med i prøveordningen. Får DA de økonomiske ressursene prosjektet krever, vil alle domstolene og deres advokater kunne ta i bruk aktørportalen når prosjektet er over. Justisdepartementet oppnevnte i januar et utvalg som skal gå gjennom reglene for utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige. Direktør Tor Langbach er medlem av utvalget og gir ros for at gruppen favner bredere enn bare jurister og psykologer. Av Tage Borøchstein - I utvalget finner vi blant annet både en prest og en filosof, så det er klart at man her har valgt en annen løsning enn det man vanligvis ser i slike utvalg, sier Domstol- administrasjonens direktør. Han forteller at gruppen har hatt fire møter så langt og har fått bekreftet at sammensetningen gir resultater. Det er helt klart at de med andre profesjoner og erfaringer også gir interessante og verdifulle innblikk, sier han. Utvalget skal også få høre erfaringer fra fagpersoner både innen- og utenlands, og har allerede hatt flere slike møter. Bred sammensetning av Utilregnelighetsutvalget 22.juli-saken ga rettspsykiatrien hard medfart. Nå skal lovreglene for utilregnelighet og domstolens bruk av rettspsykiatere gjennomgås av et utvalg. Omdiskutert ordning Det grunnleggende spørsmålet i mandatet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger, sa justisminister Grete Faremo da hun presenterte utvalget. Mange sider ved domstolenes bruk av rettsmedisinsk sakkyndige har vært diskutert de siste årene. Det har ikke manglet på forslag til forbedringer, ikke minst fra Rognum-utvalget, som i 2001 kom med flere forslag etter å ha gått gjennom rettsmedisinsk sakkyndighet og kontroll i straffesaker. Den rapporten er ikke fulgt opp. Langbach var med også den gang, men ser bestemt at forutsetningene for oppfølging er annerledes nå. - Oppmerksomheten rundt problematikken er mye større nå enn før. Både lovreglene for utilregnelighet samt påtalemyndighetens og domstolenes bruk av rettspsykiatere har fått mye kritikk etter 22. juli-saken. Vi har fått en bred offentlig debatt om sakkyndiges rolle og det medisinske prinsipp. Tidligere har dette først og fremst vært en lukket debatt mellom jurister, psykologer og andre faggrupper, sier Langbach. Selv har den avtroppende DA-direktøren mye erfaring i samarbeidet mellom dommere og sakkyndige gjennom å ha ledet en kursrekke for rettsmedisinere i flere år. Det pågår også et utvalgsarbeid for å se på organiseringen av en utdanning innen rettspykiatri. Denne rapporten skal være ferdig før sommeren. Utvalget ledes av tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn. Andre medlemmer: Knut Erik Sæther (assisterende riksadvokat), Tor Langbach, (direktør i DA), Siv Hallgren (advokat), Hilde Stoltenberg (statsadvokat), Anna Linda Gröning (førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen), Marit Bjartveit, (psykiatrispesialist), Jim Åge Nøttestad, (psykologspesialist), Tina Gram Larsen, (psykiatrispesialist), Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi), Paul Leer-Salvesen (professor i etikk og teologi) og Anne Grethe Klunderud (landsleder i foreningen Mental Helse Norge). En utredning skal foreligge innen 14. september

5 VEILEDNING I BRUK AV TOLK En ny film om fremmøteforkynning gir råd blant annet om hvordan tolk bør brukes i slike oppdrag. - Tolking kan være en utfordring i slike situasjoner og filmen skal gjøre saksbehandlerne tryggere i oppgaven, sier tolken Hilde Hådem. Av Tage Borøchstein Foto: Sheriff Film Company Foto: Sheriff Film Company Hådem jobber med kompetansetiltak innen tolking for Domstoladministrasjonen (DA) og var med på å lage filmen. Fremmøteforkynning i praksis tar for seg fire ulike scenarioer. Hådem mener filmen vil motivere til gode diskusjoner og gjøre tolkningen i domstolene bedre I delen om tolking, er temaet blant annet hvordan domstolmedarbeideren kan bli tryggere på at innholdet i dommen blir forstått når kommunikasjonen skjer via tolk. Hådem mener filmen vil motivere til gode diskusjoner og gjøre tolkingen i domstolene bedre. Lager egne rutiner Både denne filmen og en seminarrekke om bruk av tolk har bidratt til å få domstolene til å sette sine egne rutiner på dagsorden. Gjøvik tingrett og Bergen tingrett er blant de som har jobbet godt og fått på plass rutiner i tråd med det som blir anbefalt. Det er viktig, siden mønsteret er at tolkebruk øker. Det gjelder særlig i familiesaker og organisert kriminalitet, sier Hådem. Borgarting lagmannsrett har også sett på hva som kan gjøres bedre. De har laget en innledning hvor rettens leder forklarer hvordan tolkingen skal foregå. Denne vil før sommeren legges på domstolenes intranett. -Det fine med denne formaningen er at den faktisk også fung- erer som et minikurs i kommunikasjon via tolk for alle i rettssalen. Det handler blant annet om at tolken skal tolke absolutt alt og si fra hvis det er noe han ikke forstår. I tillegg får alle beskjed om å holde et tempo og bruke mikrofonen på en måte som gjør tolkens oppgave mulig. Det skriver tolken Hilde Fiva Buzungu på DAs facebook-side. Få overordnede grep Det har i flere år vært snakket om forskjellige tiltak for å styrke rettssikkerheten i saker med tolker. Ett foreslått tiltak har vært å integrere tolkeregisteret i domstolenes saksbehandlingssystem med den nasjonale Tolkeportalen som driftes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Endringene er utredet, men DA har foreløpig ikke midler til å prioritere dette. Et annet tema har vært å endre Tolkeportalen fra et innsynsregister til å være et bredere bestillingsregister, siden dette er hva blant annet domstolene har ønsket seg. - Vi har etter en ekstern evaluering konkludert med at en slik endring er for omfattende. Samtidig er det gitt politiske signaler om at organiseringen av tolketjenesten i det offentlige skal gjennomgås, derfor avventer vi dette. Formidling av tolketjenester vil trolig være et tema i dette arbeidet, og da vil det være naturlig å se på rollen for Tolke- portalen og Nasjonalt tolkeregister som verktøy for kvalitetssikring av tolking i det offentlige. Det sier Leonardo Doria de Souza i IMDi. Han viser samtidig til at det tas grep for å gjøre Tolkeportalen bedre også for domstolene. En nylig oppgradering imøtekom en del brukerkrav Tolking kan by på utfordringer. En ny film skal gjøre saksbehandlere trygg med oppgaven i fremmøteforkynninger hvor det brukes tolk. Oppgradering - En nylig oppgradering imøtekom en del brukerkrav. Ikke minst at man kan se tilleggsutdanning tolker har tatt og som gjør dem mer kvalifisert for tolking i domstolene, for eksempel kursmodulen tolking i retts- og nemdmøter. I tillegg vet vi at portalen blir stadig mer brukt, sier de Souza. Norge bør på dette området følge opp viktige initiativ som skjer i andre land Nytt Eu-direktiv EU vedtok i oktober 2010 et direktiv om rett til både tolking og skriftlig oversettelse i straffeprosessen. Medlemslandene må implementere direktivet i løpet av oktober Direktivet er ikke bindende for Norge, men inneholder det vi kan kalle beste praksis. Norge bør på dette området følge opp viktige initiativ som skjer i andre land. Derfor vil Domstoladministrasjonen (DA) nå også se på anbefalinger om bestilling og bruk av translatører, som er kvalifiserte fagoversettere, på samme måte som vi har anbefalinger om bestilling og bruk av kvalifiserte tolker. Det sier Terje Karterud i DA. Han forklarer at DA til nå har beskjeftiget seg mest med tolker og ikke translatører. - Årsaken er at mange blander sammen disse to yrkesgruppene og at vi ikke har villet skape unødig forvirring. - Vi har til nå begynt å samle en informasjon omkring temaet. Vi vil i løpet av høsten ta stilling til hvordan arbeidet skal organiseres og hvem som bør delta, sier Karterud. Filmen Fremmøteforkynning i praksis med tilleggsmateriale vil sendes alle domstoler. * Bestilling og bruk av tolk - noen anbefalinger ligger på intranett og domstol.no. 8 9

6 Kvalitetsmodell skal støtte domstolane sitt utviklingsarbeid Foto: DA Djupast sett handlar kvalitetsarbeid om forenkling, forbetring og fornying. Vi må etablere ein endrings- eller forbetringskultur i domstolen. Da treng vi verktøy og metode for å støtte opp om arbeidet. Det seier sorenskrivar Terje Mowatt som er prosjektleiar for Domstoladministrasjonen sitt kvalitetsprosjekt. Sorenskrivar Terje Mowatt i Fjordane tingrett leier DA sitt kvalitetsprosjekt. Av Iwar Arnstad Nå har han saman med lagdommar Magni Elsheim, jordskiftedommar Knut Erik Valand, administrasjonsjef Heidi Bruvoll, rådgivar Ingrid Olsen, samt Mette Bakken og Camilla Barø frå DA utvikla ein unik kvalitetsmodell for domstolane. Lyst på utviklingsarbeid - Medarbeidarane i domstolane har ein enorm kunnskap. I tillegg har dei grunnleggande lyst til å delta i utviklingsarbeid. Eg skal ikkje skryte på meg eit kjempetalent i å motivere mine medarbeidarar, men eg har til gode å møte nokon som har vore negative til å delta i utviklingsarbeid når dei har blitt utfordra. Mowatt trur nøkkelen til utvikling av domstolane ligg i gode og opne haldningar til kunnskapsdeling mellom domstolane og at ein klarar å engasjere dommarane i fagleg leiing og utvikling av domstolane. Eit inspirerande leiarskap blir nøkkelen for å utløyse dette. Leiarskapet er drivaren i utviklingsarbeid. Dette formidla han også til kollegaene sine på domstolleiarmøtet i mai. - I prosjektet har det vore viktig å halde eit fast blikk på kva som kan vere nyttig og praktisk for domstolane, og vi har sett det som viktig å kommunisere med domstolane. Det er gjort gjennom årsrapportane, Quest back-undersøking, referansegrupper og intervju. Det er og sett på etablerte kvalitetsmodellar, korleis andre verksemder arbeider med kvalitet og kva som er gjort i domstolar i andre land. Stoda er ulik i dag Stoda er ulik blant domstolane rundt i landet. Storleik har noko å seie for arbeidet med kvalitet, men Mowatt seier at det først og fremst har å gjere med haldning hos leiarane. - Av dei vi har hatt kontakt med har mange og peika på ressurssituasjonen som sperre for arbeid med kvalitet. Mange etterlyser enkle og lett tilgjengelege verktøy og malar som kan lette arbeidet. Jordskifterettane etterlyser eit skikkeleg saksbehandlingssystem. I lagmannsrettane var fleire opptatt av å få pengemidlar stilt til disposisjon til kvalitetsarbeid, og mindre opptatt av DA-tiltak. Mowatt seier at arbeid etter kvalitetssirkelen er ein anerkjent metode innanfor kvalitetsarbeid. Dette inneber at forbetringsarbeid på ulike område først må planleggast, deretter gjennomførast. Etter å ha fått fungere ei stund må tiltaka evaluerast og forbetrast. Det er slik vi definerer systematisk kvalitetsarbeid, at domstolane arbeider med kvalitet ved å bruke kvalitetssirkelen sine fire delar. Arbeidet må vere systematisk og kontinuerleg....eg har til gode å møte nokon som har vore negative til å delta i utviklingsarbeid når dei har blitt utfordra Fokusområda Mowatt fortel at dei har valt å dele domstolane si verksemd inn i fokusområde som omfattar alle viktige delar av verksemda. Sjå illustrasjonen under. Han peiker på nokre klare fordelar med å bruke dette rammeverket. Det er domstoltilpassa og forankra i domstolane sine verdiar. Han meiner det må vere ein fordel å bruke ein modell som domstolane / DA har kontroll over og som kan vedlikehaldast og utviklast anten i DA regi eller av andre. Samtidig understrekar han at modellen er bygd opp etter dei same prinsippa som andre modellar, også modellar som har vore nytta av domstolar før (CAF). Modellen er fleksibel slik at den skal kunne brukast av alle, store og små, alminnelege domstolar og jordskifterettane, og i både fyrste og andre instans. Den vil vere digitalt tilgjengeleg når den vert tilpassa den nye intranettplatformen. Referansepersonar som har sett på modellen, har meldt tilbake at dei opplever den som praktisk, lett å bruke og intuitiv. - Vi meiner at rammeverket er lett tilgjengeleg for alle. Det er lett å bruke og dei som har prøvd å navigere meiner modellen er intuitiv og lett å bruke. Modellen inneheld eit komplett rammeverk for sjølvevaluering og vidare arbeid etter kvalitetshjulet. Modellen kan brukast slik den er fullt ut, men kan også nyttast stykkevis og delt, seier Mowatt. - Vi tenkjer oss at dette må utviklast vidare med nye verktøy. Ei utprøving i eigna domstolar vil avsløre sterke og svake sider ved modellen og gi grunnlag for evaluering og forbetring. Det er og viktig at domstolleiarar ser verdien av å arbeide systematisk med kvalitet, for det er dei som vil vere drivarane. Alle må engasjerast Leiarar må engasjere dommarane i utviklingsarbeid. Også saksbehandlarane har mykje å bidra med i ei sterkare brukarretting av domstolane, seier Mowatt og peiker på at dei i rammeverket seier følgande: Saksbehandlingen må innrettes slik at det sikrer en effektiv fordeling av arbeids- oppgaver mellom dommere og saksbehandlere slik at de menneskelige ressursene utnyttes best mulig. Dommerne bør i størst mulig grad være i dømmende virksomhet, men også delta i faglig ledelse og utviklingsarbeid. Forslaget til kvalitetsmodell blir nå levert Domstoladministrasjonen for drøfting og implementering. Kvalitetsmodellen byggjer på Domstolane sine verdiar og fokusområde som tar for seg dei viktigaste delane av domstolane si verksemd. Kvart fokusområde skal kompletterast med verktøy, utviklingstiltak og ressursar for å komme seg vidare

7 Videokonferanser i Nord-Troms tingrett: Fortsatt best i klassen Foto: DA TEMA: KLART SPRÅK I DOMMER Foto: Ram Gupto Prosjekt: Klart språk i dommer Straffeprosessloven og tvisteloven viser hva som skal tas med i en dom, men ikke hvordan dette skal gjøres. Det finnes heller ikke mye materiale som gir dommere råd og veiledning til hvordan dommer skal skrives. Dette skal prosjekt Klart språk i dommer gjøre noe med. Helt siden videokonferansenes spede start i domstolene i 2006, har Nord-Troms tingrett gått foran både når det gjelder antall konferanser og bruk i ulike sakstyper. Ca. 100 konferanser i 2012 tyder på at domstolen fremdeles er den beste til å kutte kostnader og effektivisere rettssakene ved å bruke denne møteformen. Av Tage Borøchstein Driftskoordinator Frode Vik har nettopp koblet opp et nytt videomøte. Dette var en fengslingsforlengelse med en siktet som sitter i Vadsø fengsel, mens advokaten holder til i Oslo, sier han. Vadsø fengsel har ikke videokonferanseutstyr, derfor fraktes de innsatte til politistasjonen i byen for å være med på videokonferanser. Dit skulle opprinnelig også advokaten til den siktede møte, noe som viste seg vanskelig å få inn i timeplanen. Flytter retten, ikke utstyret Nord-Troms tingrett bruker sine tre videoenheter i både sivile saker og straffesaker. På sine skjermer møter de hele spekteret av aktører i en rettssak. I den store HA- saken som gikk over seks uker tidligere i år, hadde vi 13 vitner på videokonferanse. De siste årene har også flere sakkyndige møtt, dette fungerer veldig bra for dem. Ofte har de jo lang reisevei til ganske korte oppdrag i retten, sier Vik. Langt fra alle salene har videokonferanseutstyr. For å unngå å flytte mobile utstyr imellom rettssalene og bruke tid på opp- og nedkobling, flyttes ofte rettsmøtet til en sal med fastmontert utstyr når videokonferansen skal foregå. - Det er langt mer effektivt og vi slipper å slite ut det mobile utstyret, sier driftskoordinatoren. Trenger mer utstyr I Nord-Troms tingrett får de fleste av sine tiltalte fra Vadsø og Trondheim fengsel. Domstolen ser gjerne for seg at enda flere politistasjoner og ikke minst fengsler får utstyr. - Det hadde ikke minst gitt store besparelser om Vadsø fikk utstyr. I tillegg sliter vi med at Trondheim fengsel har dårlig kvalitet på lyd og bilde i overføringene. På grunn av at fengslene er fulle, er det vanlig at personer fra vår rettskrets soner i Trondheim fengsel. Med fengslene så langt unna, blir politiets transportoppdrag dyre både i form av arbeidstimer og utgifter til reise og overnatting. Å få denne personen til Tromsø for å vitne betyr at 10 flybilletter må bestilles. To politibetjenter reiser ned for å hente vitnet. Etter rettsmøtet eskorterer de ham tilbake, før de selv returnerer til Tromsø. Viktig for saksutvikling - I tillegg til reiseutgifter binder transport- oppdrag både personell og kjøretøy for politiet. Med de store innsparinger som gjøres, er det rart at det ikke kommer mer utstyr i større tempo. Problemet er trolig at det ikke vises på domstolenes eller politiets budsjetter alene hvor mye penger dette sparer samfunnet for. Her i Tromsø er i alle fall innkjøpsprisen for utstyret tjent inn igjen mangfoldige ganger, samtidig som videokonferanser ofte er en forutsetning for å få avviklet sakene i rimelig tid, sier Vik. Driftskonsulent Frode Vik og videokonferanseutstyret i Nord-Troms sørger ukentlig for at rettssaker kan avvikles i tide og at tusenvis av kroner spares i reise og arbeidstimer. Reiseutgifter Vadsø-Trondheim Søk på flyselskapenes nettsider viser at en reise fra Vadsø til Trondheim typisk koster ca kroner. 10 reiser i forbindelse med et fengslingsmøte koster dermed ca Innkjøp og installasjon av ett videokonferanseutstyr koster ca Videokonferanser i Nord-Troms tingrett 2012 I7 sivile saker 62 straffesaker 12 enedommersaker 8 fengslinger 13 andre saker og administrative møter Antall loggførte videokonferanser i domstolenes og DAs systemer per år.* *Konferanser på mindre enn ti minutter er ikke medregnet. Ruth Vatvedt Fjeld Hensikt med prosjektet er tosidig. En klarere formulert dom vil gjøre det lettere for parter og andre interessenter å forstå innholdet av og begrunnelsen for resultatet av dommen, samtidig vil prosjektets anbefaling bidra til at dommere utvikler ferdigheter om domsskriving. Klart språk i dommer har som siktemål å bedre kvaliteten på avgjørelsen. Når en dom er utformet på en slik måte at folk forstår hvilke premisser en avgjørelse bygger på, er tanken at man lettere kan akseptere og forstå en avgjørelse hvor man ikke får medhold, og dermed spare domstolene for ankesaker, som igjen fører til besparelse i kostnader for det offentlige. Anbefalingene fra prosjektgruppen er tenkt benyttet på startkurs, i introduksjonsfasen for nye dommere og på kurs for dommerfullmektiger, men også i arbeidet med kompetanseheving for erfarne dommere. Selv om utgangspunktet for prosjektet er å arbeide med språket i dommer, vil arbeidet også ha overføringsverdi i forhold til utformingen av andre typer avgjørelser i domstolene. Prosjektgruppen skal også utarbeide en anbefaling om hvordan en kvalitetsforbed- ring av domsskriving kan implementeres i domstolene. Klarspråk i dommer så langt Om arbeidet så langt sier leder Professor Ruth Vatvedt Fjeld, Universitetet i Oslo: - Det vi har gjort hittil er å utarbeide mandatet, vi har sett mye på arbeidet som er gjort i våre naboland Danmark og Sverige og vi har tatt utgangspunkt i en dansk anbefaling i prosjektets idéfase. Vi ser at vårt eget arbeide raskt tar sitt eget løp. Prosjektgruppen ønsker også å utforske språket i dommene og se på hvordan språket her skiller seg fra det vanlige språket. Av Åste Ruud - Jeg analyserer dette nå, med vanlig vitenskapelig metode. For hvilke ord er det som forekommer i dommene som ikke forekommer i allmennspråket? Spør Vatvedt Fjeld. - Vi får en god del overraskelser. Ord som er brukt mest i lovene kommer ofte svært langt ned på listen over mest brukte ord i allmennspråket. Vi undersøker også syntaksen og ser at setningsbygningen er forskjellig i lovspråket og almenspråket. Vi ønsker dessuten å undersøke nærmere flerordsuttrykk eller fraser. Legge til grunn kommer for eksempel svært høyt opp i dommer, men brukes sjelden i allmennspråk. Legge til grunn er også et av de mer vage uttrykkene i lovspråket, sier Vatvedt Fjeld. - Jeg har sett på en ganske lang dom og markert ord som er mest uvanlige i allmenspråket. Dette var mange, og interessant å vise de øvrige i gruppen. Man blir lett blind for sitt eget stammespråk, og jurister har lange tradisjoner for å utvikle det, noe som selvsagt også smitter over på domsspråket. Men dette betyr ikke at språket skal være for alminnelig i dommene heller, legger hun til. - En dom er et høytidelig og viktig utsagn, og det bør også sette noen spor i språkføringen. Det viktigste er at det er forståelig. Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap og skrev i sin doktoravhandling om tolkning av vage uttrykk i lovtekster. Dette har ført til at hun har jobbet mye med lovspråk, blant annet med forenkling av lovspråket. Det er spesielt språket der staten og menneskene møtes hun er opptatt av. - Språket som redskap i demokratiet mener jeg er veldig viktig. - Vi skal se på språket som brukes i dommene i dag og undersøke hvordan det virker på mottakerne. Vi skal utfordre dommere til å benytte Vanlige og lett forståelige ord, men vi skal ikke moralisere eller fortelle hvordan dommer skal skrives. Vi skal utforme vår anbefaling slik at det er interessant for dommere å bruke dem. Målet er at de som får en dom, skal forstå dommen og resonnementet som ligger bak. Med seg i prosjektet har Vatvedt Fjeld lagdommer Mette Jenssen, Borgarting lagmannsrett, sorenskriver Terje Mowatt, Fjordane tingrett og Terje Karterud fra Domstoladministrasjonen. - Vi har kommet godt i gang og er blitt en god gruppe. Vi er fire personer som har forskjellige innfallsvinkler og stor evne til å se andres innspill og anvende dem i gruppen. Vi har også respekt for hverandres faglige bakgrunn. Derfor håper jeg vi kan få til noe konkret og bra en anbefaling som kan brukes i det videre språkarbeidet og også holdningsarbeidet i domstolene. En utfordring er selve implementeringen. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at behovet for en anbefaling om utforming av dommer, kommer nedenfra, fra dommerne selv og er en bestilling fra Domstolsadministrasjonen. Det er derfor viktig at vi har en god dialog med dommerne, slik at de aksepterer og bruker anbefalingen. Fakta om prosjektet Oppstart 1. mars 2013 Budsjett på kr ,- Midlene er gitt fra prosjektet Klart språk i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT. I referansegruppen for prosjektet sitter lederne for domstolenes ulike faggrupper

8 TEMA: KLART SPRÅK I DOMMER Å skrive den gode dommen - En dom skal ikke bare være faktisk og rettslig riktig. Den skal også bli forstått av parter, folk flest og en eventuell ankedomstol. Da er det viktig å se på hvordan vi skriver dommer. Det sier sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy om et domsskrivingsprosjekt i Bergen tingrett. Av Iwar Arnstad Prosjektet vokste fram etter at høyesterettsdommer Kirsti Coward hadde holdt en innledning om domsskriving på et seminar for dommerne våren Tingretten ønsket å arbeide videre med konkret veiledning til hver enkelt dommer. Prosjektet ble ledd i tingrettens kvalitetsarbeid. Individuell tilbakemelding Hver dommer sendte inn de to sist avsagte sivile dommene til Coward. Hun leste dommene og noterte synspunkter til den enkelte dommer. I tillegg til de skriftlige innspillene, fikk alle som deltok tilbud om en muntlig individuell tilbakemelding. - Dette har vært veldig nyttig og lærerikt, sier Kari Johanne Bjørnøy og forteller mer konkret om de spørsmålsstillinger man har sett på: Oppbygning og disposisjon, det vil si om en leser skjønner hvordan dommeren har tenkt. Hvordan dommeren fremstiller saken, om det som tas med er relevant. Om dommen har god struktur og om Slik gjorde de i Bergen tingrett strukturen kan tydeliggjøres, for eksempel gjennom å bruke overskrift. Om det er tilstrekkelig fordypning i problemstillinger. Om tonen er saklig, men ikke gammeldags og formalistisk. Om dommeren har god språkføring og flyt. Rettskriving og tegnsetting. Å reflektere over hva som er en godt skrevet dom, er en nyttig øvelse, sier Bjørnøy og presiserer at man ikke hadde fokus på om dommen var riktig, faktisk eller rettslig. To sivile dommer ble levert fra hver deltaker, fortrinnsvis de to sist avsagte. Dommene ble gjennomgått og alle fikk tilbud om både skriftlig og muntlig tilbakemelding. Kirsti Coward holdt oppsummerende innlegg på de erfaringer hun høstet fra gjennomgangen. Deltakelsen var frivillig. Foto: ÅgeJohansen På årets seminar på Utne hotell i Hardanger holdt høyesterettsdommer Kirsti Coward et oppsummerende innlegg basert på de erfaringene hun hadde gjort etter gjennomgangen. - Må bli forstått - Tradisjonelt er det tenkt for lite på at folk flest skal kunne forstå en dom. Tenk på hvem du skriver for. Et konkret tips er å lese opp dommen høyt en gang i blant. Da finner man mye som kan forbedres. Det sier Høyesterettsdommer Kirsti Coward. Av Iwar Arnstad - Egentlig er det ikke noen konflikt mellom å skrive dommen saklig og å skrive slik at den er forståelig for folk flest. Men juristenes tradisjon er vel å tenke litt for lite på forstå- eligheten for folk flest. Norske dommere er jo forskjellige mennesker, og de uttrykker seg forskjellig. Det er forbausende lite språklig forskjell mellom yngre og eldre jurister. Begge kan ha en tendens til å bruke en del gammelmodige formuleringer. Coward synes de dommene hun har lest for eksempel i silingen i ankeutvalget i Høyesterett vanligvis har vært helt brukbart skrevet. - Noen dommer var så velskrevne at jeg tenkte at hvis saken ble sluppet inn til behandling i Høyesterett, ville Høyesterett få et problem med ikke å falle gjennom i en sammenlikning. Hva skal hvor? - Vanligvis er vel oppbyggingen grei nok. Ett spørsmål som skrivingen ofte reiser, er hva av mer faktiske opplysninger som skal tas i innledningen av dommen, og hva som skal tas i tilknytning til dommerens egne drøftelser. Min erfaring er at det ofte fungerer best hvis mye blir flyttet utover. For eksempel kan det skje slik at avtalebestemmelser blir tatt inn i tilknytning til dommerens tolking av bestemmelsene, og uttalelser fra sakkyndige i barnevernssaker blir sitert eller referert i tilknytning til dommerens drøftelse av de enkelte vilkårene i barnevernsloven, sier Coward. - Et annet spørsmål er hvor utførlig dommeren skal referere partenes anførsler og påstandsgrunnlag. Jeg synes at det ofte kan gjøres en god del kortere enn det blir gjort. Gjerne kortere Coward kan ikke huske at hun har lest en dom som hun synes er fort kort, selv om hun ikke kan utelukke at det finnes. - Noe av grunnen til at dommer blir lange, er at dommerne ofte opplever tidspress, og at det kan ta tid å arbeide med språket slik at fremstillingen blir kort, klar og konsis. Men jeg tror samtidig at dommerne kan spare tid ved ikke å referere nøyaktig om detaljer som egentlig ikke er relevante, og - som nevnt ved kortere referater av anførsler og påstandsgrunnlag. Coward synes det har vært både interessant og hyggelig å være med på domsskrivingsprosjektet i Bergen tingrett: - Det var interessant fordi jeg fikk tenkt og lært mer om de valgene dommere står overfor når de skal skrive. Og det var hyggelig både fordi det var så mange av dommerne som ønsket å delta i prosjektet og fordi jeg fikk snakket med så mange interesserte, tenksomme og vennlige dommere. Foto: Åge Johansen. Kirsti Coward og Kari Johanne Bjørnøy står bak Prosjekt Doms- skriving i Bergen tingrett

9 TEMA: KLART SPRÅK I DOMMER - Er blitt mer bevisst Arne Langeland er en av dommerne ved Bergen tingrett som deltok i prosjektet. Han er blitt langt mer bevisst på språkføringen i dommene han skriver. - En skikkelig vekker Som forholdsvis ung dommer tenkte jeg på forhånd at språket mitt var ganske muntlig og greit, noe det ikke var. Det var en skikkelig vekker å få dommen tilbake med røde streker i teksten. Alle de formelle, gammelmodige og juridiske uttrykkene lyste opp teksten. Det sier tingrettsdommer Lise Gro Søreide om å delta i prosjektet. Av Iwar Arnstad - Tidligere har jeg hatt en tendens til å kle resonnementene inn i en nokså gammelmodig språkdrakt. Slik er jo dommene som vi leser, ofte utformet. Jeg har nok også ment at et konservativt språk har fått en dom til å virke mer troverdig og bedre faglig fundert. Nå har jeg fått øynene opp for at et godt resonnement ikke bare tåler å bli fremstilt slik at det blir lett å få tak i; det vinner på det. - Vi gikk også igjennom oppbyggingen av dommene. Her fikk vi nyttige innspill om hvor i dommen for eksempel faktum og sakkyndige utredninger mest hensiktsmessig kan behandles, sier Langeland. Hvordan går du i gang når du skriver en dom? - Det vanligste er at jeg skriver dommen fra innledningen og frem til domsslutningen. Dersom jeg har avsatt knapt med tid til domskrivning, hender det at jeg begynner med å skrive deler av rettens vurdering. Dermed kan jeg få sentrale deler av dommen ned på papiret mens jeg ennå har dem friskt i minnet. Skjer det at du ber andre lese igjennom utkast til dom? - Jeg pleier ikke å be andre om å lese igjennom utkast til dommene mine. Det hender at jeg diskuterer juridiske problemstillinger med andre dommere. I slike tilfeller kan jeg ta utskrift av den delen av dommen hvor jeg har behandlet det aktuelle temaet, og be om kollegaens vurdering av fremstillingen. Det hender også at andre kommer til meg for å diskutere særlig deler av et utkast til dom. Jeg har inntrykk av at de fleste embetsdommerne i tingretten stort sett sitter alene på kontoret og utarbeider dommene i sitt ansikts sved, sier Langeland. Har du noen tips til andre? - Det måtte være å vurdere om det er mulig å gjøre språket i dommene mer muntlig og lettere tilgjengelig. Forut for Prosjekt domskrivning mente jeg selv at jeg hadde en naturlig og bra språkføring. Etter at Kirsti Coward hadde vurdert to av dommene mine, måtte jeg imidlertid erkjenne at jeg hadde et forbedringspotensial på dette feltet. Anbefaler du andre domstoler å ha lignende tiltak for å jobbe mer med domskrivning? - Ja, absolutt! Tiltaket har i hvert fall gjort meg mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg i dommene. Kirsti Coward sine kommentarer har vært fremsatt som forslag til forbedringer det har vært lov å være uenig i innspillene hennes. Og kommentarene har vært konstruktive, og vennlig formulert. Noen og hver av dommerne i tingretten har nok fått gode råd og veiledning i domskrivningsarbeidet men jeg tror ikke at noen har fått et dårligere selvbilde etter dette prosjektet. Som en kollega sa det på det avsluttende dommerseminaret; Vi er verken shaken eller stirred. Tips til ord som kan skiftes ut. artikkel 3 (s14) Arne Langeland deler med seg noen eksempler på ord og uttrykk som han har begynt å luke ut samt forslag til mer forståelige alternativ.: Hitsetter (gjengir) Formentlig (antagelig) Herunder (blant annet, for eksempel) Vedrørende (om, som gjelder) Avholder (holder) Avgitt (gitt, forklart) Kun (bare) Samt (og, dessuten) Da (fordi, siden, ettersom) Hvilket (noe som) Med mindre (hvis ikke) Dog (likevel) Intet (ikke noe) Diverse (forskjellige) Således (derfor, dermed, altså) Herværende, nærværende (denne saken, vår sak) Grunnet (på grunn av) Påtraff (traff ham) Tilskrev (skrev til) Fremkommet (kommet frem) Bebo (bo i) Medtas (tas med) Vektlegge (legge vekt på) Finner (mener, er kommet til, etter rettens vurdering). Av Iwar Arnstad - Når en tidligere Høyesterettsdommer skulle lese to av mine dommer gir det en følelse av å gå ut av komfortsonen. Men nå har jeg fått en høyere grad av bevisstgjøring og refleksjon om hvordan jeg skriver. Dette gjelder både i forhold til språk og i forhold til hvordan jeg bygger opp og disponerer en dom. Søreide sier det hele var svært lærerikt, ikke minst pga. Kirsti Coward gjennom hennes personlighet, dyktighet og hennes konstruktive tilbakemeldinger. - Coward er veldig opptatt av at du skal skrive enkelt og lettfattelig. Som forholdsvis ung dommer hadde jeg ikke trodd at jeg hadde så mange gjengangere av typiske juridiske og gammelmodige ord i teksten. Både gjennom kommentarene i dommen, gjennom den personlige samtalen etterpå og i foredrag, har Coward kommet med konkrete forslag til hvilke dagligdagse logiske hjelpeord som kan brukes i stedet for det typiske formelle juristspråket. I tillegg til språket, var det nyttig med en vekker på at kommareglene nok ikke alltid sitter som de skal. - Hvordan går du i gang når du skriver en dom? - Dette varierer veldig med hvor krevende dom det er å skrive. Noen ganger går det greit å starte fra begynnelsen, og så skrive seg igjennom. Andre ganger skriver jeg litt her og der, særlig hvis jeg ikke helt innledningsvis ser hvordan stoffet best bør disponeres, eller hvis jeg er usikker på hva konklusjonen egentlig skal bli. Ofte gjelder det å skrive seg igjennom stoffet, for så å redigere det slik at det blir en logisk og hensiktsmessig oppbygging av dommen. - Skjer det at du ber andre lese igjennom utkast til dom? Det har hendt et par ganger. Dette er nok noe vi burde ha gjort mer. Tanken er der, men så forsvinner den ofte i en travel hverdag. - Har du noen tips til andre? For å skrive enkelt og lettfattelig, har jeg laget en liste over gammelmodige ord jeg helst ikke vil bruke, og så satt opp forslag til mer dagligdagse ord og uttrykk ved siden av. Dette har i hvert fall hjulpet meg litt på veien til å skrive mer enkelt, det er lettere å vende en gammel vane når du har det rett foran deg mens du skriver. Dette var svært lærerikt. En helt unik mulighet til å bli mer bevisst sin egen skrivestil. Tiltaket har i hvert fall gjort meg mer bevisst på hvordan jeg ordlegger meg i dommene. Tingrettsdommerne Arne Langeland og Lise Gro Søreide med Høyesterettsdommer Kirsti Coward

10 Foto: DA UTMARKSDOMSTOLEN ETABLERES Dialogmøte om barnelovsaker Av Iwar Arnstad Barneminister Inga Marte Thorkildsen var i april i Domstol- administrasjonen (DA) for et dialogmøte om domstolenes behandling av barnelovsaker. Bakgrunnen for møtet var blant annet en rapport om tiltak for å fremme samarbeid mellom familievernkontorene og tingrettene, sakkyndige og advokatene. Det er BUFetat region Midt-Norge som etter samarbeid med familievernkontor og Sør-Trøndelag tingrett har tatt fram rapporten. Blant annet ble det drøftet om det er behov for endringer i meklingsordningen, om spesialisering og om hvordan man kan få til et tettere samarbeid. Det ble også orientert om hvordan det arbeides med rekruttering og kompetanseutvikling av dommere. Med på møtet var representanter fra Barne- og likestillingsdeparte- mentet, Justisdepartementet, Sør-Trøndelag tingrett, Familievernkontoret, samt DA. NY DOMSTOL I FINNMARK Finnmarkskommisjonen ble etablert i 2008 og skal avklare rettigheter til grunn og naturresurser i Finnmark. Nå skal Utmarksdomstolen etableres. Den skal stå for den rettslige prøvingen av kommisjonens rapporter. I løpet av noen måneder skal både dommere og lokaler til den nye domstolen på plass. Av Erling Moe I de nylig fastsatte forskriftene for Utmarksdomstolen er det bestemt at Utmarksdomstolen skal ha fem dommere, hvorav tre skal fylle kriteriet for å kunne bli høyesterettsdommer. To av dommerne skal være lekfolk. Det er også fastslått at rekrutteringen av dommere til domstolen skal i hovedsak gjennomføres på samme måte som ved andre dommerutnevnelser. Dette innebærer at Domstoladministrasjonen (DA) kunngjør stillingene, Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling og Kongen utnevner. - Opprinnelig hadde Justisdepartementet ment at domstollovens bestemmelser om dommerutnevnelser ikke skulle brukes for dommere til Utmarksdomstolen. I stedet skulle dommere til denne domstolen rekrutteres på samme måte som medlemmene av Finnmarkskommisjonen, ved direkte henvendelser, sier avdelingsdirektør Willy Nesset i Domstoladministrasjonen. Nesset er tilfreds med at Justisdepartementet endret syn etter at både Den norske Dommerforening og DA hadde hadde reist prinsipielle innvendinger til en slik framgangsmåte. Konstitusjoner Foreløpig er det ikke meldt inn noen saker til Utmarksdomstolen. Fristen for å bringe saker inn for domstolen er senest ett år og seks måneder etter at kommisjonens rapport er avgitt. Den første fristen går ut i september i år. Kommisjonen utreder nå tre geografisk avgrensede felt, og det er så langt avgitt rapport fra to felt. - Foreløpig er det ikke grunnlag for å utnevne dommere i fulltidsstillinger ved Utmarksdomstolen. Når det gjelder de tre dommerne som skal ha juridisk bakgrunn er det mulig at Innstillingsrådet vil gå inn for at dommere som har embeter blir utnevnt, sier Willy Nesset. Dommerembetene ved Utmarksdomstolen vil være konstitusjoner. - DA vurderer personer som i dag allerede står i stilling som dommer å være aktuelle for en begrenset stilling i Utmarksdomstolen. Formelt vil det ikke være habilitetsproblemer å være i et dommerembete i tingrett eller lagmannsrett fordi anker over Utmarksdomstolens avgjørelse går til Høyesterett, sier Willy Nesset. DA vil lyse ut stillingene rett over sommeren, med sikte på utnevning ved årsskiftet og tiltredelse så snart som mulig deretter. Lokalisering DA har det overordnede ansvaret for Finnmarkskommisjonen, og har etablert et sekretariat for kommisjonen i Indre Finnmark tingrett i Tana. - Lokalisering av Utmarksdomstolen er ikke avklart. Vi ser etter en form for samlokalisering med en annen domstol. Men det er neppe aktuelt med samlokalisering med Finnmarkskommisjonen. Hvilken admin- istrativ støtte som domstolen skal ha må også avklares. Vi kommer til å drøfte dette også med den som blir utnevnt som leder av Utmarksdomstolen for Finnmark, sier Willy Nesset. Involvering Forskriften sier at Sametinget og Finnmark fylkeskommune skal ha anledning til å uttale seg om dommerrekrutteringen til Utmarksdomstolen. I tillegg nevnes det ulike brukerrepresentanter, uten at dette er nærmere konkretisert. - Det kan være fornuftig å la næringsinter- esser i form av reindrift, fiske og landbruk komme med synspunkter. Erfaring fra blant annet tidligere høringssaker tilsier at det er et betydelig spenn i oppfatninger mellom de ulike primærnæringene i Finnmark. Andre interesser som bør komme til orde er jakt, fiske og friluft. Vi har også gode erfaringer fra prosessen med etableringen av Finnmarkskommisjonen med ulike organisasjoner i Finnmark, både samenes organisasjoner og representanter for primærnæringene, sier Nesset. Foto: DA Inga Marte Thorkildsen 18 19

11 TITTEL THE GATHERING THE GATHERING mars var 175 domstolansatte samlet på Hell utenfor Trondheim. Formålet var å gjøre en driftskoordinator (DK) bedre på å løse IKT-problemer i sin egen domstol. Av Tage Borøchstein Samlingen var et etterlengtet løft for å styrke kompetansen hos en gruppe domstolansatte som har hatt et magert tilbud i mange år. I samme periode har det samtidig blitt store endringer i oppgavene til domstol-norges ca. 200 DK-er, med mye nytt teknisk utstyr og programvare. Denne samlingen var imidlertid starten på en mer strukturert DK-opplæring. Kunne velge tema Dagene var fylt med foredrag i plenum og i grupper samt arbeidsstasjoner med praktiske innføringer. DK-er fra både de alminnelige domstolene og jordskiftedomstolene kunne velge blant tema som informasjonssikkerhet, Aktørportalen, terminalserver, videokonferanser og printeradministrasjon. Evalueringen viser at opplegget fungerte godt. Arrangementet fikk snittkarakteren 5 av 6 på totalinntrykk. Tom Christensen, Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett. På tide med en samling Det var også en gjennomgangstone på samlingen at det var nyttig å få en sjanse til å snakke med andre i samme bransje. - Det er flott å kunne treffes, sier Tom Christensen ved Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett og forteller at domstolen har fulgt opp samlingen på flere felt. - Vi tar sikkerhetsspørsmålene enda mer på alvor, og tilrettelegger for digitalt førstevalg. Blant annet er kartmaterialet i tilknytning til en sak med mange parter lagt på nettstedet vårt i stedet for å sende materiell i posten, sier Christensen. Etterlengtet treffpunkt Foruten å treffe kolleger fra domstolene, ble samlingen også en møteplass mellom DKene og de ansatte de har mest kontakt med i DA. Christensen opplever støtten fra DA som rask og god. - Det er imidlertid ennå forbedringspotensialer i Citrix-miljøet og telefonsystemet. Enkelte endringer tar måneder og år å gjennomføre, sier han. Kjersti Dyrstad fra Nordmøre tingrett mente det var bra samlingen ga tilbud ut fra interesse og forkunnskaper. - Med så mange mennesker samlet er selvfølgelig bakgrunnen og forkunnskapene ulike, derfor var det en veldig god tanke å dele opp i sesjoner og som vi selv meldte oss på. Dyrstad sier hun lærte mye hun har god bruk for. - Fortsatt er det nok imidlertid slik at en del av de problemene som dukker opp ofte er ting vi DK-er ikke kan løse selv, men må ha hjelp fra brukersenteret. Og de gjør en god jobb, sier hun. Fra samlingen The Gathering fremtidens DK-er i domstolene på Hell i Stjørdal. Finner løsninger Driftskonsulent Roald Karlsen ved Kristiansand tingrett er en annen av DK-ene som har god kjennskap til IKT-systemene og i tillegg ofte finner egne løsninger for å gi best mulig service. Det gjelder for eksempel på nettstedet og i videokonferanser. Arrangementet fikk snittkarakteren 5 av 6 på totalinntrykk - Vi har et stort trykk på videokonferanser og har to mobile utstyr som er i bruk 4-5 ganger per uke. Derfor har vi tatt noen grep og bruker blant annet videoutstyr til lyd,-bilde-, og videobevis. Dette letter arbeidet fordi vi slipper å ta med lerret, prosjektor og ekstra lydutstyr til rettssalen. En PC og en mobil videokonferanseenhet er alt vi trenger. Videokonferanse brukes også i fengslingsforlengelser hvor siktede sitter i fengsler langt unna. De fleste fengsler har etter hvert fått utstyr, sier Karlsen. Noen ganger har de også brukt monitorene på videoenhetene til Skype-overføringer i forberedende retts- møter, etter forespørsel fra en av prosessfullmektigene. Gjentakelse usikkert I likhet med kollegene Christensen og Dyrstad, er Karlsen fornøyd med dagene på Hell. - Ved vår domstol har vi fått en større bevissthet hos DK-ene rundt rollen vår, sier han. DK-en er også fornøyd med støtten fra DA i sitt arbeid. - Brukersenteret gjør en fantastisk jobb, de er hyggelige og flinke alle sammen. Vi har nok merket at problemer som videresendes til eksterne tjenesteleverandører kan ta lang tid. Informasjon om fremdrift på slike henvendelser er også mangelvare. Vårt inntrykk er imidlertid at dette skyldes de eksterne leverandørene og ikke brukersenteret, sier Roald Karlsen. - Det blir ingen ny The Gathering i 2014, men vi har som mål å gjenta denne typen samling, kanskje i Det sier Reidar Bruli i DA. Sammen med sine medarbeidere i brukersenteret og faggruppe Prosessstøtte, er Reidar nå i gang med å planlegge kompetansetiltak for DK-er for Han forklarer at det foreløpig ser ut til å bli tre forskjellige seminarer for DK-er neste år. Disse seminarene blir lagt opp etter de tilbakemeldingene DA har fått under og etter The Gathering og øvrige behov som domstolene har meldt inn. Ett av disse blir et grunnleggende seminar som bygger på det som er arrangert for DK-ene tidligere. Videre ønsker flere DK-er mer dyptgående kunnskap innen enkelte fagområder. - Med bakgrunn i det, planlegger vi i 2014 to nye kompetansetiltak. Ett hvor tema er arbeidsstasjonen og ett hvor hovedfokuset er rettsalen og møterommet. Dette er seminarer som vil gå mer i dybden enn vi har gjort tidligere, og krever en viss forkunnskap på området, sier Bruli. Kjersti Dyrstad, Nordmøre tingrett. Roald Karlsen, Kristiansand tingrett

12 PORTRETTET: BÅRD TØNDER Har du lest årsmeldingen på nett? Domstolenes årsmelding 2012 ligger på Årsmeldingen er siden 2011 gjort digital. Det er et grep for å øke tilgjengeligheten god for brukerne, samt å gi muligheter til å orientere seg i saksbehandlingsstatistikken på en ny måte. Statistikkverktøyet presenterer alle tall for saksbehandling grafisk, også for sammenligninger mellom flere domstoler. Dermed kan man lett bruke dette materialet for eksempel i egne presentasjoner. På samme nettadresse finner du også et pdf-dokument. Her er innholdet det samme som du vil huske fra de tidligere papirversjonene av årsmeldingen. Det vil si blant annet innledning fra styreleder, oversikt over virksomheten og ressursbruken, hvordan vi etterlever verdiene i domstolenes idé- og verdigrunnlag samt en samlet oversikt over saksbehandlingsstatistikk. NEKROLOG Det var med sorg vi lørdag 20.april mottok det triste budskapet om at Ellinor Wilson etter noe tids sykeleie er gått bort. Med hennes bortgang har Tønsberg tingrett mistet en av sine aller beste og mest verdsatte medarbeidere. Likeså har kollegene mistet en kjær venn. Etter å ha tatt eksamen artium og Den ettårige sekretærskole for studenter, og deretter arbeidet blant annet som advokatsekretær, tiltrådte Ellinor høsten 1981 stilling ved den da nylig sammenslåtte Tønsberg byrett, nå Tønsberg tingrett. Hun har vært tilknyttet embetet til hun formelt ble pensjonist 31.mars På bakgrunn av hennes faglige dyktighet og interesse ble hun tidlig med på utviklingen av dataverktøy for domstolene i hele landet. I de senere år var hun fagansvarlig for domstolenes saksbehandlingssystem. I denne sammenheng holdt hun også over hele landet utallige kurs for domstolenes ansatte, og var for hele domstolsnorge bare Ellinor alle kjente henne. Hennes reisevirksomhet gjennom mange år, samt hennes arbeidskapasitet og arbeidsglede imponerte oss alle. Videre er det fra mange pekt på hennes store pedagogiske evner og hjelpsomhet i forbindelse med formidlingen av saksbehandlingssystemene. Men også på det sosiale plan stilte Ellinor i særklasse. Selv om hun var mye borte fra tingretten de senere år på grunn av sitt arbeid som fagansvarlig for saksbehandlingssystemet, var hun også initiativtager til sosiale aktiviteter ved embetet. Hun startet lesesirkel for kollegene, samt ettermiddagssammenkomster. Rett som det var dukket hun opp med hjemmebakt kake og fikk derfor tilnavnet lystbakeren. Ellinor kjøpte for en del år siden et skilt som henger på spiseromsdøren og som er betegnede for henne og slik vi vil huske henne. Det lyder: Tenk positive tanker. Si positive ord. Gjør positive handlinger og det positive gror. Selv etter at hun våren 2012 fikk sin alvorlige diagnose klarte Ellinor å leve opp til dette motto. Det var imponerende å se hvorledes hun til tross for sykdommen fortsatt klarte å se det positive ved livet. Våre tanker går nå først og fremst til Ellinors ektefelle, Dag, men også til barna Lars Petter og Elin. Vi føler med dem i deres sorg. Vi lyser fred over Ellinor Wilsons minne. På vegne av Tønsberg tingrett og kollegene. Dag Carlstedt Dirigent med sans for praktisk jus 22 23

13 PORTRETTET: BÅRD TØNDER Det hender at høyesterettsdommer Bård Tønder konsulterer stud. jur Bård Tønder av 1975 når det dukker opp problemstillinger som den unge studenten jobbet med. Domstol- administrasjonens nye styreleder har vært opptatt av den praktiske siden av jusen helt siden studie- dagene. Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen. Foto: Nina Ruud. Det gjør inntrykk når man kommer inn i Høyesteretts hus i Oslo. Høye takhvelvinger, mektige lysekroner, vakre glassvinduer og staselige stoler inviterer til ærefrykt og respekt. Bård Tønder har vært høyesterettsdommer siden 2006, men kjente allerede huset godt etter alle sakene han hadde prosedert på vegne av Regjeringsadvokaten. Faktisk hadde han den første saken etter at huset var blitt totalrehabilitert i 1996 og fikk anledning til å gratulere Høyesterett med de nye, gamle lokalene. Nå viser Tønder fotograf og journalist rundt i den vakre bygningen som er satt tilbake til samme prakt som ved åpningen i Når vi kommer til Tønders kontor oppdager vi at vi nesten kan se stedet hvor bombebilen ble parkert 22. juli Sammen med hjørnekontorene i etasjen over og under er Tønders kontor det som var nærmest i Høyesterett da eksplosjonen skjedde. Selv var han på ferie i Kroatia. De som har kontorene under og over hans var heldigvis heller ikke til stede. - Vinduene og deler av vindusrammene ble blåst inn. Vi hadde plater for vinduene en stund, men vi fikk forholdsvis raskt tak i håndverkere som ordnet opp, sier Tønder. Gjennom vinduene kan han følge det møysommelige byggingsarbeidet som pågår på regjeringsbygningene. Men vi foretar en tidsreise tilbake til fredelige Sjøvegan i Troms der Bård Tønder vokste opp, og der han begynte på framhaldsskolen etter folkeskolen. - Det var en grei skole, med mye sløyd, sier han. Og forteller at han bare fikk karakteren G i sløyd, noe han fremdeles prøver å bevise var en feil fra lærerens side. - Jeg gjør mye snekkerarbeid på hytta, og prøver å få kona til å si at resultatene fortjener en høyere karakter enn G, humrer han. Tuba-forbud Etter framhaldsskolen måtte han flytte på hybel i Målselv hvor det var realskole. Han var 15 år gammel, men syntes det var greit nok. Han kunne jo reise hjem i helgene. Etter realskolen gikk ferden videre til Finnfjordbotn hvor det tidligere var landsgymnas. Det første året bodde han på internat, som var en leir tyskerne hadde bygd under krigen. - Inventaret var det samme som under krigen. Sengene også. De var ikke gode, sier han. Men det var flere grunner til at de fleste elevene valgte å flytte på hybel etter det første året på internatet. - Det var en lærerfamilie som holdt oppsyn i hver brakke, og det var ikke så mye bevegelsesfrihet. Blant annet var det strenge regler for når gutter kunne besøke jenter og vise versa, forteller han. Rett på sak har fått høre at Tønder har tatt opp tuba-spillingen i det siste. Og oppholdet på internatet spiller en viktig rolle i tuba-karrieren. Han hadde spilt tuba i korps tidligere, og i Finnfjordbotn dukket det opp en mulighet til å bli med på korpstur til Russland for en tuba-spiller. - Jeg ville jo gjerne bli med til Russland, men trengte å øve. Lærerfamilien ga meg lov til å øve på do en halvtime hver ettermiddag. Men det gikk ikke lenge før de ikke holdt ut lenger og la ned forbud. Jeg opprettet øvings- lokale i matbrakka hvor det ikke var noen på ettermiddagene. Men etter kort tid kom vaktmesteren og stoppet det. Han bodde i huset ved siden av, og han ble forstyrret i middagshvilen, smiler Tønder. Til tross for manglende tuba-trening klarte han å komme seg med på korpsturen til Russland. Praktisk jus Etter gymnaset var han et år i militæret. Det var da han begynte å tenke på hva han skulle bli. - Jeg tenkte på en rekke muligheter, men strøk det meste jeg kom på. Så traff jeg en kar der som hadde bestemt seg for å studere jus. Han er dommer i EFTA-domstolen i dag. Jeg tenkte at det var en ide. Så jeg kjøpte noen bøker og begynte å lese. Jeg forsto svært lite av det. Men da ville jeg ikke forandre på planene mer, så jeg begynte å studere jus i Oslo, sier han. Men han slet litt med å få den store gløden for faget. Vendepunktet kom etter 2. avdeling. - Da begynte jeg i Juss-Buss, noe som var en aha-opplevelse. Jeg fikk et mer praktisk grep på faget. Tidligere var det mye lesing. Når man kom i det praktiske liv oppdaget man nytten. Jeg så den praktiske siden av jusen, og det har jeg holdt meg til siden, sier han. Senere ble han med i et distriktsprosjekt i Tromsø hvor de kartla hva slags retts- behov folk hadde. Også det interesserte den praktisk orienterte Tønder. I studietiden ble han også vit.ass., hvor han valgte å skrive en avhandling med temaet «Saklige hensyn ved ansettelser i offentlig tjeneste». Da han var ferdig med oppgaven ble han spurt om han ville bearbeide det og gi det ut som bok. Det ville han ikke. Han var ferdig med prosjektet når avhandlingen var skrevet. - Det er et tema som interesserer meg fremdeles, og den gangen var det et stort tema. Det hadde vært en del diskusjon om ulike hensyn, blant annet kvinnediskriminering, sier han. Og han har hatt nytte av arbeidet siden. - Jeg hadde en sak for et par år siden som gjaldt tildeling av en avtale for en fysio- terapeut. Da konsulterte jeg stud. jur. Bård Tønder fra 1975 og fikk hjelp, smiler han. Justisdepartementet Til jul i 1975 var han ferdig jurist. Og allerede på universitetsplassen samme dag fikk han en forespørsel om jobb. - En av mine nåværende kollegaer spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe i Justis- departementets lovavdeling. Jeg ble med bort til departementet og traff en annen av mine nåværende kollegaer der som orienterte om lønn og arbeidstid. Og det var det hele, sier han. Slik gikk det til at han ble ansatt i Justis- departementet hvor han ble i tre år. Så vendte han nordover og ble dommerfullmektig i Harstad, ikke langt unna Sjøvegan. Etter å ha vært dommerfullmektig i 2,5 år, jobbet han ett år som advokat i Harstad. Regjeringsadvokaten - Etter det ble det til at jeg flyttet sørover til Elverum hvor jeg jobbet som advokat. Elverum var et trivelig sted, men etter tre år ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å begynne hos Regjeringsadvokaten, sier han. Det kunne Bård Tønder tenke seg, og han ble hos Regjeringsadvokaten i 21 år. - Jeg trivdes veldig godt der. Det var et ypperlig miljø hvor man ble kastet rett ut i store saker, sier han. Han ble ganske raskt assisterende regjeringsadvokat, og i to perioder var han konstituert regjeringsadvokat. Det betyr at i mesteparten av de 21 årene han var der, så var han i ledelsen av kontoret som har mellom 30 og 35 advokater i tillegg til kontor- personalet. - Det var spennende. Og veldig flinke folk å være leder for, ser han. På begynnelsen av 90-tallet gikk han et halvt år på Forvaltningsskolen. Vi spør hva han mener en god leder må gjøre. - Man må legge vekt på å ha en god kontakt med dem man skal være leder for. Og man må se på hvordan organisasjonen utøver sin funksjon i samfunnet og hvilke behov det er for utvikling. Så må man få de personene du har med til å være med på denne utviklingen, sier han. Anbefaler Høyesterett I mai 2006 forlot han regjeringsadvokaten til fordel for Høyesterett. - Jeg hadde det som plommen i egget, men tenkte at hvis jeg ikke bestemmer meg for å søke på noe annet nå, så blir jeg her til jeg blir pensjonist. Og jeg var blitt kjent med Høyesterett gjennom mange saker i løpet av de årene jeg hadde vært hos Regjerings- advokaten, sier han. Ved siste utlysning av ledig dommerstilling fikk ikke Høyesterett en eneste søker. Vi spør hva Tønder vil si hvis han skal reklamere for arbeidsstedet. - Det er ikke så skremmende som mange tror. Det er et fint arbeidssted. Hvis du er interessert i jus som fag, så er det ikke noe annet arbeidssted som er mer interessant. Hvis du vil være i fremste linje i den juridiske utviklingen så er Høyesterett riktig sted. Det er inspirerende og morsomt å jobbe her, sier han og nevner at svært få slutter før de er 70. Et tegn på at de trives - Vi har en arbeidsform som er felleskapsorientert. Det meste vi gjør skjer i samarbeid med andre, og det er et utmerket utrederkorps som tilrettelegger sakene for oss, sier han og slår samtidig et slag for jobbene som utredere. - Jeg vil i aller høyeste grad anbefale å være utreder i Høyesterett, sier han. Synliggjøre domstolene 1. august tar han fatt som ny styreleder for Domstoladministrasjonen. Han tar med seg 25 års erfaring som advokat i tillegg til flere år i styret for Dommerforeningen når han begynner sitt arbeid for DA. Gjennom Dommerforeningen har han hatt mye kontakt med domstolene rundt i landet. - Jeg synes DA har en riktig og god organisasjonsform. Domstolene skal være uavhengige av den lovgivende og den utøvende makt. Dette må også gjelde den administrative biten, sier han. - Da gjelder det å gjøre DA til et godt redskap for norske domstoler. DA må sørge for at domstolene har en effektiv funksjon, og samtidig arbeidsvilkår som sikrer høy kvalitet på avgjørelsene som treffes. Dette er viktig for de som arbeider i domstolene, men det er også viktig for det norske samfunnet, sier han. - Domstolene har en svært viktig funksjon for stabilitet og trygghet i et samfunn. Men dette er noe man ikke tenker så mye på i det daglige. Domstolene fungerer jo på denne måten i Norge og det er fint. Men samtidig er det en litt ulykkelig situasjon for domstolene fordi de kanskje blir litt glemt. Politikerne snakker om politi og fengsler, mens domstolene ikke er i fokus, sier han. - Derfor blir det også en oppgave for DA å synliggjøre seg fremover, sier Tønder. Han sier at det er mange utfordringer i de norske domstolene i dag. - Et eksempel er selve behandlingsformen. Er den i samsvar med de tekniske mulighetene vi har i samfunnet i dag? Samtidig er det viktig at domstolene er brukervennlige for de som frivillig eller ufrivillig får med domstolene å gjøre. Det er en oppgave å tilrette- legge for befolkningens møte med domstolene. Jeg vet at DA gjør en flott innsats her som vi må bygge videre på, sier han. Pendler og dirigent Fremover blir det jevnlige turer for Tønder til DA i Trondheim. Allerede pendler han med tog fra Tønsberg til Oslo hver dag, en tur som tar 1 time og 20 minutter hver vei. Tiden på toget bruker han til å jobbe. Togturene har også ført til medlemskap i pendlerforeningen Topp (Tønsberg og omegn pils- og pendlerforening). Foreningen har organis- erte møter fire ganger i året der hoved- temaet selvfølgelig er NSB. En annen fritidsaktivitet er fotturer om sommeren og skiturer om vinteren. Hytta på Blefjell blir flittig brukt hele året. I tillegg har han og søsknene en hytte på fjellet i Salangen. - Det er klart at jeg savner den nordnorske naturen, sier han. Kollegaer forteller at Tønder er primus motor for koret i Høyesterett. De beskriver ham som en snill, men bestemt, dirigent. - Jeg har alltid vært interessert i musikk. Så da jeg ble spurt om å stable på beina et kor her, så gjorde jeg det. Det er først og fremst et julefestkor, men det hender at vi har andre oppgaver også, sier han. Han viser oss salen hvor koret opptrer, og vi får høre akustikken under takhvelvingene når han spiller noen melodier på flygelet. Vi lurer på hvordan det går med tuba-spillingen. - Jeg har ikke kjøpt noen tuba, men det er en kollega som spiller i et storband. Han har tilgang til en tuba som jeg fikk låne, sier han og åpner for at mer tuba-spilling kan bli aktuelt. - Det kan ikke utelukkes hvis et godt tilbud kommer opp, smiler han. Navn: Bård Tønder Alder: 64 år Aktuell med: Ny styreleder i Domstoladministrasjonen Bor: Tønsberg Familie: Gift og to voksne barn 24 25

14 SKYTING PÅGÅR! Utrykkingseininga i Hordaland politidistrikt trener Tekst og foto: Janicke Vognstølen Tre måndagar på rad i april gjennomførte utrykkingseininga øvinga skyting pågår! i Gulatinghuset. Føremålet med øvinga var å gjere seg kjent med huset, slik at ein ved ein eventuell hending er betre budd. Domstolens Sikkerhetsavdeling var og med på øvinga. Øvingane vart gjennomført lagvis. Gruppa på stykkar vart delt opp i tre lag: innsatslag (dei som skal klare opp i hendinga), markørar (både gissel og gjerningspersoner) og observatørar. Kvar øving vart utført 3 gonger, slik at alle fekk bytte på rollene For kvar ny gruppe vart scenarioet gjort om, slik at innsatslaget ikkje visste kva som møtte dei. Øvingane var realistiske og gjekk føre seg i heile bygget, jamvel i kontordelen. Væpna og med utstyr som til saman veier 15 kg, storma innsatslaget inn hovudinngangen, og tok ut gjerningspersonen(e). Etter kvar øving/hending gjekk øvingsleiar på gruppa gjennom scenarioet kva gjekk bra og kva kunne bli betre? For Sikkerhetsavdelinga var øvinga og gjennomgangen i etterkant også nyttig. Dei avdekka og rydda opp i ein del rusk i høve til kommunikasjon og alarmsystem. Som tilskodar vart ein både skremt og imponert. Skremmande var det kor livaktig dramatikken var og med tanke på at slikt faktisk kan skje i røynda. Men det var imponerande å sjå kor profesjonelt opplegget verka, at høg grad av uvisse og adrenalin ikkje gjekk på konsentrasjonen laus. Desse folka var profesjonelle og det er jo godt å vite. PS «Skyting pågår» dreier seg ikkje berre om situasjonar med skytevåpen, men og andre farlege gjenstandar. Kompetanseløp for domstolsansatte Domstoladministrasjonen har i tråd med Kompetansestrategien satt ned prosjektgrupper som skal beskrive kompetanseløpet for ulike grupper medarbeidere i domstolene. Dette prosjektarbeidet og påfølgende bearbeidelse skal sikre at det legges et grunnlag for at domstolenes og DAs medarbeidere har den nødvendige kompetanse. Av Erling Moe Det er opprettet delprosjekter for alle ansatte i domstolene. Etter at siste prosjekt har levert vil DA, iverksette en prosess med bearbeidelse, samordning og prioritering før beslutningene blir tatt. - Bearbeidede forslag skal forankres hos ulike råd og skal ut på høring i domstolene før styrebehandling og endelig beslutning på et overordnet nivå, sier avdelingsdirektør Kari Berget i Domstoladministrasjonen. Gebyr på attester og testament Av Iwar Arnstad Fra 1. juli vil det bli gebyrer på notarialforretninger og testamentoppbevaring i domstolene. Det har Stortinget bestemt etter forslag fra regjeringen. En notarialattest utstedes av tingrettene og Oslo byfogdembete og er en bekreftelse fra notarius publicus om at et dokument er riktig. Å få en notarialattest vil normalt koste 0,3 rettsgebyrer (p.t.258 kroner). Den som skal bekreftet mange utskrifter risikerer å få betale for hver enkelt, hvis ikke mottakerlandet aksepterer en attest for alt fra en innholdsfortegnelse. Noen land gjør dette for adopsjonssaker. Gebyret skal betales inn på forskudd. Domstolen kan gjøre unntak for banker, adopsjonsbyråer og andre storkunder som da kan gis rett til etterskuddsbetaling. Hun sier at det betyr at styret mest sannsynlig vil få kompetanseløpene til behandling på første styremøte i Styret ba i forbindelse med behandlingen av Kompetansestrategien om at det foretas en vurdering av obligatorisk etterutdanning for dommere. Dette punktet er inkludert i prosjektoppdraget for dommerløpet, sier Kari Berget. Delprosjekter for kompetanseløpene i domstolene 1. Kompetanseløpet for dommere alminnelige domstoler (dommerløpet) 2. Kompetanseløpet for jordskiftedommere og jordskiftedommerfullmektiger 3. Kompetanseløpet for saksbehandlere a. Alminnelige domstoler b. Jordskiftedomstolene 4. Kompetanseløpet for ledere med personalansvar a. Domstolledere b. Administrative ledere c. Avdelingsledere d. Seksjonsledere 5. Kompetanseløpet for ingeniører i jordskiftedomstolene 6. Kompetanseløpet for dommerfullmektiger alminnelige domstoler 7. Kompetanseløpet for DA Foto: Svein Brimi Det blir også gebyr på oppbevaring av testamenter. Avgiften her vil være 0,8 rettsgebyr (p.t. 688 kroner). Denne skal derimot betales etterskuddsvis. Hvis noen ønsker å gjøre endringer eller tillegg i testamentet vil det medføre et nytt gebyr. Alle tingretter og domstoler vil få betalingsterminaler for å kunne håndtere gebyrene på en praktisk måte. Domstolene oppfordrer til bruk av bankkort og ikke kredittkort. Tingrettene og Oslo byfogdembete installerer nå betalingsterminaler for å kunne håndtere nye gebyrer

15 DOMSTOLER NORGE RUNDT: FREDRIKSTAD TINGRETT Satser på åpenhet og informasjon Fredrikstad tingrett satset tidlig på egen nettside og Twitter-konto. Omsorgsfulle vitnestøtter og jevnlige møter med ulike aktører er en annen del av omdømmebyggingen. Målet er åpenhet og tilgjengelighet. Tekst og foto: Elisabeth Breien Ellingsen - Vi ønsker å være en åpen domstol. Det er viktig å informere om det vi holder på med. Derfor er vi så åpne som mulig slik at lokalsamfunnet vet hva vi gjør, sier sorenskriver Arnfinn Agnalt og administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen. Fredrikstad tingrett ønsker at alle skal bli godt mottatt, både de som kommer til retten og de som søker informasjon på nettet eller tar kontakt på andre måter. Pressen er et sentralt bindeledd mellom tingretten og lokalsamfunnet. I tillegg til pressesidene på nettet og Twitter-kontoen, har tingretten satset på møter med pressen. - Vi har møter med pressen en gang i året. Da inviterer vi lokalpressen og NRK, sier Dehli Evensen. - Hensikten med møtene er generell informasjon begge veier. Vi snakker om hva vi kan gjøre bedre og hva pressen kan gjøre bedre. Vi har også fått gode innspill fra pressen på møtene om ting de kan tenke seg å lage saker på. Disse møtene gjør at det blir kortere avstand mellom oss og mediene, sier Agnalt, som hadde med seg gode erfaringer fra slike møter fra Halden tingrett hvor han var sorenskriver før han kom til Fredrikstad i Andre møter som tingretten har årlig, er med advokater, faste forsvar- ere, påtale, faste bistandsadvokater, medhjelpere i tvangssalgssaker og vitnestøtte. - Det er ofte ikke lange møter, men vi får innspill og kontakt, sier Agnalt. Gode resultater Også pressesidene på nettet er en viktig informasjonskanal. - Hver uke lager vi en liste over hva som skjer i retten neste uke. Den legges ut på tingrettens hjemmeside, og avisene trykker den ofte direkte. Vi legger også ut alle sentrale avgjørelser og alle tiltalebeslutninger på de lukkede pressesidene, sier Dehli Evensen. Og åpenheten har gitt resultater. - God kontakt med mediene har vært bra når vi skal rekruttere flere meddommere, sier Agnalt. I januar og februar arrangerte tingretten to informasjonsmøter for nye meddommere. Møtene fikk mye oppmerksomhet i mediene. - Pressen skrev om det og sorenskriveren var i NRK-studio og snakket om informasjonsmøtene og behovet for meddommere, sier Dehli Evensen. Det er hun som har ansvaret for tingrettens nettsider. Fredrikstad var tidlig ute og utviklet egne nettsider før de fikk side på domstol.no. - Ja vi var tidlig ute, og tenkte at dette var en god kanal ut. Vi opplever stor interesse for nettsiden, og kommer til å utvikle den videre, sier administrasjonssjefen. Sosiale medier Også på det sosiale mediet Twitter var Fredrikstad tingrett tidlig ute. Nå er det 225 som følger meldingene som blir lagt ut der. - Vi var domstol nummer 2 etter Oslo tingrett som opprettet Twitter- konto. Vi bruker tjenesten til å sende korte beskjeder ut. Vi svarer selvsagt også når det kommer henvendelser inn, men det er ikke så mye av det, sier Dehli Evensen. Hun sier at det er mange journalister som følger Twitter-feeden, men at det også er en del andre. Tingretten brukte Twitter aktivt under 22. juli-rettssaken da de var overføringsdomstol, og har også brukt den i forbindelse med banksvindelsaken de har hatt nylig. Vitnestøtte En annen ting sorenskriveren og administrasjonssjefen er svært fornøyd med, er at Fredrikstad tingrett er den eneste i Østfold som tilbyr vitnestøtte. De startet med ordningen i Vitnestøtte er et viktig tiltak. Trygge vitner er gode vitner, sier Agnalt. Til alle straffesaker med sivile vitner er vitnestøttene på vakt. Også dersom det bare er ett vitne. - Vi har inntrykk av at ordningen blir tatt godt imot. Vi har vitner som har ringt etterpå og takket, sier Dehli Evensen. De ansatte i Fredrikstad tingrett på en av bruene i Fredrikstad

16 - Vi merker det når vi sitter som dommere at vitnene er tryggere når de kommer inn. De føler seg ivaretatt og vitnestøttene bidrar til å ufarliggjøre det å vitne i retten, sier Agnalt. - Det er også god omdømmebygging når folk kan fortelle videre at de har vært og vitnet, og at de ble så godt mottatt, sier Dehli Evensen. I 2012 var det 337 vitner som fikk bistand av vitnestøtten. 14 personer er vitnestøtter. De har et vitnestøttekontor, men de sitter ikke der og venter. Vitnestøttene tar aktivt kontakt med vitnene i venteområdene utenfor rettssalene, presenterer seg og spør hva de kan hjelpe med. Stiller som medmenneske Tordis Vik Pettersen har vært vitnestøtte siden Hun sier at hun inviterer vitnene inn på vitnestøttekontoret når hun har fått kontakt med dem. På kontoret serveres det kaffe og vann. Hvis noen ønsker å skjermes for de andre i ventesonen kan de vente på kontoret helt til det er deres tur til å komme inn i rettssalen. - Vi får en liste over hvem som kommer til hver sak, og tar kontakt med dem i ventesonen. Vi har bilder av rettssalene slik at vi kan vise hvordan det ser ut når de kommer inn. En del gruer seg, og vi prøver å berolige dem. Vi sier at hvis det er noe de ikke husker, så må de bare si det som det er. Ellers prøver vi å snakke om hverdagslige ting, sier Vik Pettersen. Et par ganger har hun opplevd at vitnene har spurt om hun kunne bli med dem inn når de skulle vitne. - Da blir jeg med inn og sitter på tilhørerplass, sier hun. Vitnestøtten er et samarbeid mellom tingretten og Røde Kors hvor Tordis Vik Pettersen er medlem. - Jeg er førtidspensjonist og stiller opp som medmenneske. Det er interessant. Man får innsyn i mennesker og i domstolen. Jeg har lært mye, sier hun. Loggbok På vitnestøtterommet ligger det en loggbok hvor vitnestøttene skriver en liten logg og noterer beskjeder til tingretten. I den kan de skrive inn forslag eller ting som mangler. Administrasjonen skriver også beskjeder til vitnestøttene i boka. Jeg er førtidspensjonist og stiller opp som medmenneske Vitnestøtte Tordis Vik Pettersen - Vitnestøttene har god kontakt med de som er ansatt i tingretten. Vi har samlinger før jul og sommer hvor blant annet sorenskriveren og administrasjonssjefen er med. På samlingene er det ofte foredrag om ulike temaer. Det er veldig hyggelig, sier Vik Pettersen. Da hun begynte var hun med på et kurs som tingretten arrangerer for nye vitnestøtter. Administrasjonssjefen forteller at det er to kvelder med opplæring. Vitnestøtte Tordis Vik Pettersen skriver beskjeder og forslag til administrasjonssjef Wendla Dehli Evensen i loggboka som ligger på vitnestøttekontoret. Sorenskriver Arnfinn Agnalt inviterer ulike aktører til jevnlige møter. Isak Dammann er eneste mann blant saksbehandlerne. Det trives han godt med. - Etter de to kveldene har vi dybdeintervjuer med alle og plukker ut de som passer. Vi ser etter åpne, trygge og sikre personligheter som kan bistå de det gjelder. De må kunne kommunisere og by litt på seg selv, sier Dehli Evensen. Tilbud til skoleklasser Tingretten ønsker også å by på seg selv når det kommer skoleklasser som vil følge en av sakene. - Vi er i startgropen med et nytt tilbud for skoleklasser, sier Agnalt. Han sier at de er i ferd med å spinne på ulike tanker rundt et nytt opplegg hvor skoleklassene kan snakke med en dommer eller ansatt før saken starter, og kanskje kan domstolen samarbeide med andre aktører. En aktuell samarbeidspartner kan for eksempel være Kriminalomsorgen Østfold Friomsorgskontor som holder til i samme bygning som tingretten. Fleksibel stab Fredrikstad tingrett har gått ned i saks- behandlingstid. Sorenskriver Agnalt gir æren til en fleksibel stab. - Vi har rutinerte saksbehandlere og dommere. Ingen sitter i ro. Hvis noen har god tid går de inn i de andres innkurver i Lovisa og ser om det er noe de kan gjøre. Det er godt samarbeid og fleksibilitet, og en veldig positiv gjeng, sier han. - Vi bruker Lovisa for det verktøyet det er. Særlig når det gjelder berammingsbiten så overbooker vi litt og flytter rundt på dommerne. Dommerne har ikke fullt eierskap til sakene, men er fleksible slik at vi bytter dommere ved behov for å frigi tid, sier Dehli Evensen. Og de ansatte trives godt Trives Og de ansatte trives godt. Det bekrefter Hanne Dahl-Johansen som er tillitsvalgt for Parat. Hun har jobbet som saksbehandler i Fredrikstad tingrett i 22 år. - Det er en fin arbeidsgjeng, det merker man på alle områder. Alle prøver å avlaste de andre der det er mulig. Og vi overlapper hverandre når det gjelder arbeidsoppgaver, sier hun. Hun sier at hun har møter med blant annet verneombudet jevnlig, og at arbeidsmiljøet er godt. - Vi har sosiale sammenkomster flere ganger i året. Blant annet pleier vi å ha sommerfest på en hytte. Det er hyggeligere og mer intimt enn å gå ut og spise. Til høsten skal vi til Brüssel på studietur, sier Dahl-Johansen. Bursdager feires i lunsjpausen og dagens bursdagsbarn får bestemme menyen. Lunsjpausene på spiserommet er daglig møtested for de ansatte, og alle spiser sammen. En periode var det også faste strikke- og håndarbeidskvelder på spiserommet etter arbeidstid. En av dem som ikke var så interessert i håndarbeidskveldene er Isak Dammann. Som saksbehandler er han omgitt av damer. - Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er å være mannlig saksbehandler. Jeg svarer at det viktigste er at miljøet er godt. Om man er gammel, ung, mann eller kvinne det spiller ingen rolle, sier han. I tillegg til å være saksbehandler så har han ansvaret for det tekniske i rettssalene. - Det er stadig utfordringer og ting som dukker opp, men jeg trives godt med det, sier han. Noe er også tidkrevende. Som da han skulle tilpasse nytt utstyr for opptak av barneavhør. - Jeg holdt på med koblingen et par dager, smiler han. Praktikant fra NAV I tillegg til sorenskriveren og administrasjonssjefen er det tre tingrettsdommere, en dommerfullmektig, ni saksbehandlere og en saksbehandler på praksisplass fra NAV i tingretten. - Det er kjempefint å ha en fra NAV, sier Hanne Dahl-Johansen. Dette er den femte praktikanten tingretten har fått gjennom NAV. Praktikantene begynner med enklere kontorarbeid, men fortsetter gjerne med saksbehandling. - Det er en vinn-vinn-situasjon. Vi får en utenfra som ser ting annerledes og stiller spørsmål ved ting som er rutine for oss. Noen av praktikantene går videre til jobb på advokatkontor mens andre finner ut at dette ikke er noe for dem, sier Wendla Dehli Evensen. I tillegg tar tingretten imot jusstudenter to ganger i året som praktikanter, og de er åpne for skoleelever som har arbeidsuke. Prosjektet blir tatt entusiastisk imot i Fredrikstad Pilotdomstol i ELSAM Fredrikstad tingrett skal også være andre pilotdomstol i utprøvingsprosjektet elektronisk samhandling (ELSAM). Det betyr at de første domstolene allerede har prøvd ut systemet når den nye runden med piloter starter. Prosjektet blir tatt entusiastisk imot i Fredrikstad. - Vi er positive til å være med på det. Advokatene kan sende inn sivile saker og salærkrav elektronisk, og domstolen behandler saken «papirfritt». Besparelsen er mindre kopieringsarbeid og utsendelser av post. Det blir spennende, sier Agnalt og Dehli Evensen. Fakta Fredrikstad tingrett Ansatte: Sorenskriver, administrasjons sjef, tre dommere, en dommerfullmektig, ni saksbehandlere og en saksbehandler på praksis fra NAV. Omfatter kommunene Fredrikstad og Hvaler med ca innbyggere. Historie: Fredrikstad byfogdembete ble opprettet i Onsøy sorenskriver- embete hadde egen sorenskriver fra 1593 til I 1678 ble Onsøy sorenskriver- embete og Tune sorenskriverembete slått sammen til Tune sorenskriveri. Tune sorenskriveri ble delt i 1911, og Onsøy fikk da egen sorenskriver. Onsøy sorenskriverembete og Fredrikstad byfogdembete ble slått sammen i 1980 til Fredrikstad byrett. Embetets leder hadde tittelen byrettsjustitiarius. Navnet på embetet er senere endret til Fredrikstad tingrett og man har igjen tatt i bruk tittelen sorenskriver på embetets leder. (Kilde: domstol.no/no/enkelt-domstol/fredrikstad-tingrett/ ) 30 31

17 KRONIKK Av Karl Arne Utgård, styreleiar i Domstoladministrasjonen Foto: DA Denne kronikken er ein forkorta utgåve av eit innlegg på Domstolleiarmøtet i Trondheim 6. mai. Fornying og endring Domstolane er avhengig av fornying og utvikling. Mitt mantra er at ein organisasjon som ikkje endrar seg, vil døy. Ikkje berre i tingsretten men også i tingrettane må ei ordning vere i samsvar med tida og tilhøva. Endringar byggjer i mange tilfelle på lovendringar. For organisatoriske endringar og for kompetansespørsmål er dei heilt avgjerande. Men slike endringar dukkar ikkje opp av seg sjølv. Det må vere nokon som ønskjer dei. Diskusjonen om eigne familiedomstolar er eit slikt spørsmål, som Tor Langbach vil seie meir om. Tvistar om barn må i større grad løysast utanfor domstolane, samtidig som domstolane må vere den beste problemløysaren der det er tvist. Skjer det ikkje noko med volumet av desse sakene i domstolane, vil nok andre løysingsmåtar tvinge seg fram. Endringane i arbeidsmåten i domstolane kan ofte vere kompleks. Tar vi tvistelova som døme er det litt uklart kor mykje endring som kom som følgje av tvistelova, kor mykje som kom som følgje av diskusjonane rundt tvistelova, og kor mykje som ville kome uansett, som følgje av den allmenne samfunnsutviklinga. Mitt poeng er i grunn at det er viktig at arbeidsmåten i domstolane heile tida er gjenstand for diskusjon, og at det må skje endring. Her har DA ei viktig rolle. Prosjekta, som starta før mi tid i styret i DA, om Domstoler i endring og om Ledelse, Organisasjon og Kompetanse, LOK, er døme på prosjekt som har vore drivarar i diskusjonane. Det har frå DA vore lagt stor vekt på både utvikling av leiarar og på kompetanse og kvalitetsarbeidet. I alle organisasjonar er det viktig med gode leiarar. Den tida er slutt då den flinkaste dommaren eller eventuelt dommaren med lengst ansiennitet vart utnemnd til leiar. Føresetnader for å vere Refleksjonar på tampen Stunda er inne for å reflektere over arbeidet dei siste åra og ikkje minst over vegen vidare. Det er mine personlege synsmåtar, nokså uforpliktande, på tampen av styreperioden. ein god leiar må i dag vere avgjerande, sjølv om det bør vere slik at leiarane gjerne bør veljast mellom den beste halvparten av dommarane, for å låne formuleringa frå justitiarius Sandene så han slutta i Høgsterett. Med rundt 110 domstolar samla sett, er det ei utfordring å meistre leiaroppgåvene for alle. Det er ei utfordring å gi utnemnde domstolleiarar eit godt startgrunnlag og ei vidare kvalifisering. Med dei lange tenestetidene mange har som leiarar, vil påfyll og vidareutvikling vere tvingande nødvendig. Domstolleiarar står her ikkje i noka anna stilling enn andre leiarar. Og det er ikkje til å kome forbi at leiaroppgåvene stadig er meir krevjande. Ikkje minst blir det eit aukande behov for at domstolleiarane er med på fornying og utvikling; ikkje berre på fagleg nivå men like mykje på administrativt nivå. Notatet frå DA med framlegg om åremål for leiarane i dei største domstolane fall ikkje i god jord i domstolane. Eg ser at alternativet med seks pluss seks år ikkje høver godt inn i ein domstoltankegang, og dette alternativet burde ikkje vore med i utkastet. Derimot meiner eg at ein periode på åtte eller ni år, utan høve til oppattnemning i domstol- leiarfunksjonen, burde vere ei god løysing, og det for alle tre nivå. Behovet for fornying og utvikling har gitt grunnlag for slike løysingar i ei eller anna form så godt som overalt i statleg sektor, og eg kan ikkje sjå at det er noko som tilseier ei anna løysing i domstolane. Det er så at det er opna for at domstol- leiarar med lang tenestetid i praksis oftast kan gå over i vanleg dømmande embete etter fylte 60 år. Dette er val styrt av den enkelte domstolleiar, og det er ikkje utan vidare samanfall mellom den enkelte sitt val og behovet for fornying. For meg står det som eit tankekors at det skal utnemnast personar som leiarar for kanskje både 15 og 25 år, utan at det er grunnlag for overprøving. Eg går ikkje gjennom dei rettslege spørsmåla, ut over å seie at det etter mitt syn ikkje er ein del av den dømmande funksjonen å administrere ein domstol, så langt det ikkje grip inn i avgjerder i enkeltsaker. Mi oppfordring er at dommarar og domstolleiarar går gjennom kva som må til dersom målet er at det framleis skal vere dommarar og ikkje til dømes økonomar eller statsvitarar som leiar domstolane om eit par tiår. Den som ikkje trur det er eit perspektiv kan ta eit attersyn på debatten for nokre tiår sidan om sjukehusa, der det den gongen vart halde fram som umogeleg at andre enn legar kunne leie sjukehusavdelingar eller sjukehus. Det kan vere at LOK-rapporten om deling av dommarfunksjonen og leiarfunksjonen trefte betre enn det oppfatninga om den var den gongen. Det kan vere at åremål som domstolleiar er er ein variant som gir ei betre løysing enn det. Men eg åtvarar mot haldningar som går ut på at alt er bra og at ikkje noko må endrast for leiarfunksjonane. Ny teknologi Lovisa vart etablert av Justisdepartementet, og det var ei svær satsing i starten av det førre tiåret. Data-plattformane for domstolane var inntil nyleg godt over ti år gamle. Vi må vedgå at vedlikehald og fornying av IKT-systema lenge ikkje vart tilstrekkeleg prioriterte i åra etter etableringa. Midlar til stillingar vart prioriterte. Ei oppdatering av IKT-systema måtte skje på fleire nivå, heilt frå grunnen av og opp til dei programma vi ser på skjermen, og det gjekk ikkje gjekk så godt. Eg skal ikkje dvele meir ved desse velkjende tilhøva. Eg starta som dommar rundt årtusenskiftet. Høgsterett hadde den gongen ein server i kjellaren med eit samla minne som det ein i dag får på ein mobiltelefon til nokre tusen kroner. Det var ikkje Internett på kontora, og heller ikkje ekstern e-post. Så kan ein tenkje på kva som finst i dag, sjølv med vår nokså forsiktige standard. Og domstolane skal vidare. I desse dagane startar endeleg prøveprosjektet elektronisk samhandling, ELSAM, eitt år forseinka. Dei profesjonelle aktørane kan sende inn dokument elektronisk til nokre domstolar i Midt-Norge som då skal gå direkte inn i domstolane sine system. Det er ein milepåle. DA må ta forsiktige skritt vidare. Visjonen må vere at domstolane opererer papirfritt. Det er ikkje mogeleg blir det kanskje sagt. Kvifor ikkje, er mitt spørsmål. Mange andre i privat eller offentleg sektor har klart det. Og det går den vegen. Så må domstolane vere i stand til å nyttiggjere seg dokumenta. Lite er vunne om EL- SAM og nytt politisystem berre flyttar over til domstolane å kopiere opp papirdokument. Dette krev system for dokumentorganisering litt ut over det som i dag følgjer av utdragslova for å kunne handtere dokumenta elektronisk. Det blir spennande å sjå løysinga. For min del må eg vedgå at eg er litt fasinert av styreportalen til DA, der dokumenta ligg sentralt lagra. Samtidig har kvart styremedlem det vi kan tenkje oss er eit personleg, gjennomsiktig ark til å leggje over som det skrivast på enten med tastatur eller elektronisk penn. Det tok berre ein times demonstrasjon før alle i styret både var inne i bruksmåten og fasinerte av systemet. Eg minner her om at tvistelova har som utgangspunkt at prosesskriv skal sendast elektronisk. Men ja, det krev arbeid der det må skje endring i arbeidsmåtar og der lovverket må justerast. Alt kan ikkje bli likt i ei elektronisk verd som i ei papirverd. Vi er her samtidig avhengig av andre, ikkje minst eit sterkt driv i Justisdepartementet, også ut over det å skaffe pengar. Det må etablerast gode ordningar for sikker identifikasjon av personar, for digital signatur, lover og forskrifter må skrivast i strukturert form, og det må lagast retningslinjer for strukturert form på materiale som skal inn i avgjerdene. Materialet må altså flyte friksjonsfritt gjennom ledda, frå politi, til påtalemakt, derifrå til domstolar og forsvarar, og så frå domstolane til Kriminalomsorga og eksempelvis til Statistisk sentralbyrå. Den som trur at politiet kan klare sin del av dette ved å flikke på eit fleire tiår gammal datasystem, tar etter mitt syn grundig feil i kva som må til. Ei utvikling mot meir digitale, og i fram- tida fullt digitale, domstolar krev eit aktivt og sterkt DA. Og det krev leiarar som er innstilte på modernisering og endring. Sjølve arbeidet med IKT må gjerast av andre enn domstolleiarane, men det er lite å få gjort utan at domstolleiarane har ei viss innsikt i og ei viss interesse for det. Sjølv om det tidvis har butta mot når det gjeld IKT, meiner eg det skjer ei satsing som lovar godt. For meg har det vore viktig at dette feltet har vorte prioritert. Om kvalitet og kompetanse Domstolane er kompetansebedrifter. Vi har gjerne tenkt på kompetanse som kunnskap om jussen, det vere seg materielle reglar eller prosessreglar. Og vi har meint at det for ein dommar er særleg viktig å vere god i prosess; det er det som er vårt reiskap, vi kan likevel ikkje lære alt i alle fagdisi- plinar. Samtidig: allmennpraktikaren er på veg ut i advokatvera. Vi rekrutterer dermed dommarar som ofte har ein svært spesialisert bakgrunn. Det krev nok at vi framleis har eit visst fokus også på materiell jus. Så har vi kunnskap om det å vere dommar. Korleis handterer ein ei stor jurysak, eller kva gjer ein i ei sak med mange vitne? Korleis skal ein som dommar opptre overfor dei som ein møter i retten? Vi ser at det er nødvendig med utvikling av dette. I forleng- inga av dette vil eg seie at det ofte kan vere slik at større domstolar kan ha gode interne opplegg både om prosess og om materiell jus. Eg synest likevel for min del at det her lett blir eit litt for snevert perspektiv. For det første har dei store domstolane eit ansvar for å bidra til dommarfellesskapet i det heile. Og for det andre meiner eg at også dommarar i dei store domstolane på alle nivå har godt av å møte andre dommarar, så vel i kurs om fagtema som i uformelle samtalar for å kunne utveksle synspunkt og erfaringar. Vi er eit mangekulturelt samfunn; i nokre område av landet i svært stor grad. Det er nødvendig å ha ein viss kunnskap om livs- situasjonane til alle som bur i dette mang- faldige landet. Vi ser samtidig at alt dette smeltar saman. Tek vi familiesaker som døme, er det avgjerande at vi har ein dommarstand som er godt oppdatert og som kan handtere slike saker på ein måte som samfunnet ser seg tent med. Inn i dette kjem også spørsmålet om moderat spesialisering; sjølv om dette kanskje ikkje er så aktuell problemstilling på eit felt som alle dommarar har temmeleg mange av. Domstolane skal levere kvalitet. Det er litt for enkelt å tenkje seg at dette berre har med dommararbeidet å gjere. Vi har mange andre i domstolane, med litt varierande oppgåver. Det let seg ikkje gjere å få til fornying av arbeidet i domstolane utan at det skjer kontinuerleg og målretta utvikling av desse. Det er viktig at det skjer ei kompetanseutvikling også for desse gruppene. Ikkje minst krevst det dersom overgang til meir elektronisk arbeid skal vere mogeleg. Og det krevst dersom det meir av det arbeidet dommarar gjer i dag, skal kunne overførast til andre. Rapportane om kompetanseløpa er no lagde fram, med unntak om det som gjeld dommarane i dei alminnelege domstolane. Kvalitetsprosjektet er også i godt arbeid. Dette er etter mitt syn heilt avgjerande for det som skal skje i domstolane. Det er viktig at dette blir prioritert framover. Eg har tre synspunkt som eg vil kome med: Det bør på plass eit krav om obligatorisk utdanning, nokon lunde etter mønster frå den advokatforeininga har. Det kan t.d. vere snakk om eit årleg krav på 16 timar, der opp til halvparten kan takast internt og resten ved deltaking på eksterne kurs til dømes i DA eller hos JUS Juristenes Utdanningsenter. For mange er dette ikkje noko nytt, men det er dessverre enkelte som bør ha eit slikt krav. Og ja; det er mi meining at dette bør vere styrande overfor domstolleiarene, som då ikkje kan disponere denne tida i domstolane. For jordskiftedomstolane må det skje auka opplæring i samband med den nye jordskiftelova. Det kjem på plass. I tillegg bør det vere ei større vektlegging av prosess. Når først domstolsporet er valt, har det konsekvensar. Domstolleiarane har ei viktig rolle i dette. Val av utdanningstilbod ligg i prinsippet innanfor styringsretten. Og det må for alt personale kome inn ei nyttevurdering. Eit nokså konkret døme: Når det skjer ei omforming av arbeidet, med større bruk av teknologi og andre arbeidsformer, må val av kompetansetiltak for saksbehandlarane omsynta dette. For meg har det vore viktig å sikre at DA og domstolane vektlegg kompetanse og kvalitet. Eg har ikkje sett utgreiingane om kompetanseløpa, og kvalitetsprosjektet er ikkje sluttført. Men det er med tilfredsheit at eg ser at det blir lagt opp til vidare målmedviten satsing

18 Flere anmeldte lovbrudd Etter en jevn nedgang de siste ti årene ble det i 2012 en økning av anmeldte lovbrudd med 3,6 prosent. Det er fremst vinnings- og narkotikalovbrudd i Oslo som øker. Antallet drap er det laveste noensinne siden denne statistikken ble opprettet for 20 år siden. Det viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå. Av Iwar Arnstad Tyverier og andre vinningslovbrudd utgjorde nesten 46 prosent av den anmeldte kriminaliteten i Trafikkforseelser var med en andel på 15 prosent den nest største gruppen, mens narkotikakriminalitet og lovbruddsgruppen annen kriminalitet hver for seg utgjorde nær 12 prosent. Mindre hærverk Sammenliknet med året før ble det i 2012 anmeldt 4,7 prosent flere vinningslovbrudd og 7,3 prosent flere narkotikalovbrudd. At den anmeldte trafikkriminaliteten økte med 6,3 prosent, til i alt forseelser, bidro i stor grad til en økning i det totale antallet forseelser. Antall registrerte voldslovbrudd var 3,4 prosent høyere enn året før, og i tillegg økte antall anmeldte seksuallovbrudd med 2,3 prosent. Av alle anmeldte lovbrudd i 2012 hadde mer enn 23 prosent et gjerningssted i Oslo Det var imidlertid en nedgang i antall anmeldte skadeverk som nå utgjorde kun 4,6 prosent av alle anmeldte lovbrudd i I løpet av de 20 årene SSB har hatt denne type statistikk, er dette den laveste andelen som er registrert. Av alle anmeldte lovbrudd i 2012 hadde mer enn 23 prosent et gjerningssted i Oslo. De anmeldte lovbruddene som hadde skjedd i hovedstaden, var 4,6 prosent flere enn i 2011, og har sammenheng med at det var flere vinningslovbrudd og drøyt flere narkotikalovbrudd. Økningen for disse to lovbruddsgruppene i Oslo tilsvarer med andre ord nær halvparten av økningen for alle lovbrudd i hele landet. Økning for flere typer av vinningslovbrudd Det ble anmeldt nesten tyverier og andre vinningslovbrudd i Samlet sett ble det anmeldt nesten tilfeller av simpelt tyveri i 2012, som er 6,7 prosent flere enn året før. Blant disse var det nesten simple tyverier fra kafé og restaurant, som er 27 prosent flere enn i Nesten tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted ble anmeldt i Over 72 prosent av disse hadde skjedd i Oslo og drøyt 11 prosent i utlandet. Det totale antallet anmeldte tilfeller av grovt tyveri fra person på offentlig sted var høyere i 2012 enn i 2011, og hele høyere enn i Tar vi hensyn til gjerningsstedet, økte antallet i Oslo med mer enn tilfeller i løpet av disse årene. Byen hadde over 90 anmeldte vinningslovbrudd per innbyggere i Til sammenlikning hadde Østfold, det fylket med nest høyest nivå, 34,5 vinningslovbrudd per innbyggere. Noe flere tyveri fra villa og leilighet Samlet sett ble det anmeldt simple og grove tyverier fra bolig og fritidsbolig i løpet av 2012, som er drøyt 2 prosent flere enn i Antallet i 2012 er imidlertid fremdeles lavere enn i alle de 18 foregående årene med anmeldelsesstatistikk. Flest vinningslovbrudd i de mest befolkede kommunene Ser vi nærmere på gjerningsstedene for lovbruddene som ble anmeldt i 2011 og 2012, hadde over halvparten av alle fylker en økning i antallet vinningslovbrudd. Av fylkene hadde Oslo og Hordaland størst økning, med henholdsvis og flere enn året før. I tillegg ble det anmeldt nesten flere vinningslovbrudd registrert med gjerningssted utland. Omfanget av anmeldte tyverier og andre vinningslovbrudd øker med antallet som er registrert bosatt i kommunene. I 2012 var det for eksempel 11,3 anmeldte vinningslovbrudd per innbyggere i kommuner med innbyggertall under Tilsvarende tall for kommuner med innbyggere eller flere var 55,8 altså nesten fem ganger høyere enn i de minst befolkede kommunene. Ny økning av anmeldte narkotikalovbrudd Det ble anmeldt narkotikalovbrudd i 2012, som er flere enn året før. Etter denne økningen er antallet registrerte narkotikalovbrudd det høyeste siden Tar vi høyde for befolkningsveksten i denne perioden, er imidlertid nivået i 2012 noe lavere enn i både 2002 og Det var flere narkotikalovbrudd både mot straffeloven og legemiddelloven i 2012 enn året før. Antall narkotikaforbrytelser mot straffeloven var nesten på høyde med 2010, som hadde flere slike anmeldelser enn noen gang. De nesten bruddene på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse i 2012 var det høyeste antallet siden begynnelsen av 2000-tallet (se figur). I 2012 ble det registrert 27 drap, det laveste antallet SSB har registrert i løpet av de 20 årene med anmeldelsesstatistikk Oslo hadde klart største økning og ble dermed det fylket som i tillegg til å ha flest i antall også har det største omfanget av anmeldte narkotikalovbrudd sett i forhold til innbyggertallet. Færre drap I løpet av 2012 ble det samlet sett anmeldt nesten voldslovbrudd. Av disse var det registrert nærmere trusler og tilfeller av fysisk vold, som er henholdsvis 7,6 prosent og drøyt 2 prosent flere enn året før. Av de ulike typene av fysisk vold var det antallsmessig størst økning av de mindre alvorlige former for fysisk vold, legemsfornærmelsene. De anmeldte tilfellene av legems- beskadigelse, som er en mer alvorlig type vold, var derimot noe færre enn i de to foregående årene. I 2012 ble det registrert 27 drap, det laveste antallet SSB har registrert i løpet av de 20 årene med anmeldelsesstatistikk. Antall anmeldte tilfeller av mishandling i familieforhold var om lag det samme i 2012 som i de to foregående årene. Av de nesten anmeldte tilfellene var imidlertid 59 registrert som grov mishandling i familie- forhold. Dette er det høyeste antallet registrert etter at loven om denne type voldslovbrudd trådte i kraft i Stabilt voldsnivå siden tusenårsskiftet Samlet sett ble det anmeldt 5,4 voldslovbrudd per innbyggere i 2012, og når vi på denne måten også tar hensyn til befolkningsøkningen, var det fremdeles noe større omfang enn i Det totale omfanget er imidlertid fremdeles innenfor det relativt stabile nivået vi har hatt fra og med tusenårsskiftet, hvor det årlig har variert mellom 5,3 og 5,6 anmeldte voldslovbrudd per innbyggere. Flest voldslovbrudd i Oslo og Finnmark Omfanget av anmeldt voldskriminalitet er ulikt fordelt i ulike deler av landet, og mønsteret har holdt seg relativt stabilt i de fleste år. Som i alle tidligere år med statistikk over anmeldte lovbrudd er nivået høyest i Oslo og Finnmark henholdsvis 9,3 og 8,5 voldslovbrudd per innbyggere i Som i de fleste tidligere år har Sogn og Fjordane færrest anmeldte voldslovbrudd, med 3,3 per innbyggere i Grupperer vi gjerningskommunene etter befolkningsmengde, øker den anmeldte voldskriminaliteten med kommune- størrelsen. Omfanget i de nest mest befolkede kommunene, de med mellom og Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe Per innbyggere Kilde: Statistisk Sentralbyrå innbyggere, var imidlertid tilnærmet på samme nivå som i de kommunene med mer enn innbyggere. Økning i anmeldte seksuallovbrudd I alt seksuallovbrudd ble anmeldt i Dermed fortsetter trenden som har vært etter 2005, med årlige økninger i den anmeldte seksualkriminaliteten. De nesten anmeldte voldtektene i 2012 var noe flere enn året før, og det høyeste antallet som er registrert. Det ble anmeldt noen færre voldtektsforsøk i 2012 enn i 2011, men de 104 tilfellene i 2012 er tilnærmet samme antall som gjennomsnittet i de foregående 18 årene. De 874 anmeldte tilfellene av seksuell omgang med barn er like mange som i Annen kriminalitet Trafikkriminalitet Arbeidsmiljø- kriminalitet Miljøkriminalitet Skadeverk Narkotikakriminalitet Seksualkriminalitet Voldskriminalitet Annen vinningskriminalitet Økonomisk kriminalitet 34 35

19 Foto: Cathrine Dillner Hagen Nytt styre i DA Domstoladministrasjonens nye styre starter sin funksjonsperiode 1. august. Ny styreleder er høyesterettsdommer Bård Tønder, som avløser Karl Arne Utgård. Alle styremedlemmene har en funksjonstid på fire år, som kan forlenges med fire år. Rotasjonen er slik at ikke alle skiftes ut samtidig. Av Erling Moe Sju av styremedlemmene utnevnes av Kongen i statsråd, og loven regulerer hvilken bakgrunn de skal ha. To av medlemmene skal representere allmennheten, og velges av Stortinget. De siste fire årene har de to siste vært tidligere visepresident i Stortinget Carl I Hagen og tidligere Odelstingsrepresentant Berit Brørby. Stortinget har gjenvalgt de to for en ny periode i DAs styre. Administrasjonssjef Ove Einar Engen (Eidsivating) er inne i sin andre periode i styret. Engen er de ansattes representant. Lagdommer Magni Elsheim (Gulating) er inne i sin første periode. Jordskiftedommer Kristin Lande, Nord- og Midhordland jordskifterett, er nyutnevnt styremedlem. Hun har vært jordskiftedommer i fem år, før det var hun seksjonsleder i Statens Vegvesen. Sorenskriver Rolf Selfors (Rana tingrett) er nyutnevnt styremedlem. Han ble utnevnt til sorenskriver i fjor, men var før det tingrettsdommer ved den samme domstolen. Advokat Kim Dobrowen, er nyutnevnt styremedlem. Han har vært partner i Thommessen advokatfirma siden Advokat Elisabeth Stenwig, Regjeringsadvokaten, er inne i sin andre periode i styret. Styret møter åtte ganger i året, hovedsakelig ved DAs kontor i Trondheim. Direktøren forbereder sakene for styret. Ny direktør i DA er rådgiver Sven Marius Urke, som tiltrer 1. januar Nåværende direktør Tor Langbach fratrer 3. september. I interimsperioden fungerer avdelingsdirektør Willy Nesset. Styreleder og direktør har tre faste møter i året med justisministeren. Dette har vært praksis i de snart elleve årene siden opprettelsen av DA. Styret og administrasjonen har også møter med Stortingets justiskomite etter avtale, møter med styret i Dommerforeningen og med Innstillingsrådet for dommere. Styreprotokollene publiseres på Domstoladministrasjons styre fra 1. august juli 2017, fra venstre: Kristin Lande, Carl I Hagen, Ove Einar Engen, Magni Elsheim, Bård Tønder, Rolf Selfors og Berit Brørby. Lengst til høyre avdelingsdirektør Willy Nesset. Styremedlemmene Kim Dobrowen og Elisabeth Stenwig var ikke tilstede da bildet ble tatt

20 MED LOV SKAL LANDET Rådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie Skifteforvaltningens historie Det eldste kjente tilløpet til dødsboskifte som en offentlig oppgave er en anordning fra 1551 for skipreidene Bergen lagdømme etter en pestilentse. Fogden ble pålagt å oppnevne en seksmannsnevnd i hvert skipreide som skulle overvære skifter med umyndige arvinger og skrive opp deres arv. Det samme gjaldt arv til gamle, vanvittige folk, dvs. de som i dag ville hatt hjelpeverge. (Paus, Gamle kongelige forordninger 1751, s. 310) Dette er også det eldste sporet av en offentlig vergemålsforvaltning. Skifte ved seks gode, uvillige menn var ellers en fremgangsmåte som ble brukt når arvingene var uenige. Etter at sorenskriverne ble utnevnt fra 1591 ble de skrivere for de seks lagrettemennene. Det er bevart en arveskiftebok fra år 1600 for Strandvik, et av skipreidene i Bergen lagsogn. Her er innført navn på arvelaterne og de umyndige arvingene, hva arven, børnepengene, bestod av, og hvem som oppbevarte arven. Det finnes ikke bevart flere slike arveprotokoller, men i en Herredagsdom i 1599 er det vist til byens arvebok i Bergen hvor et arveoppgjør var nedtegnet. Skifte- forhandlingene var blitt overvært av lagmann (som medlem av byrådet), borger- mester og rådmenn i En effektiv vergemålsforvaltning kan ikke begynne ved arveskiftets slutning, den må begynne ved dødsboskiftets åpning I de senere overformynderrullene er barnepengene innført etter samme mønster som i den bevarte arveskifteboken. Kanskje var overformynderrullene en videreføring av en gammel tradisjon med arvebøker. I Magnus Lagabøtes lands- og bylov fra fantes en bestemmelse om at frendene skulle føre tilsyn med arv til umyndige arvinger. Det ser ut til offentlige myndigheter i annen halvdel av 1500-tallet begynte å se på dette som sitt ansvar. Kanskje pesten også hadde tatt mange av frendene. I alle fall føyer dette seg inn i den store historien hvor ansvar og myndighet går fra ætten til offentlige institusjoner. Det skal udi vore Kiøbstæder, heter det i en forordning av 1619, være tvende fine fornemme Borgere som temmelig ere til Alders [over 30 år?] og ved Formue, hvilke skal være som Over-Formyndere og med Borgermesters og Raads Hielp have Indseende med alle de som værger for dennem deres egen Værge ikke kand være, enten for Alder, Vanvittighed, Skiødesløshed eller andre Aarsager. (Hans Paus 1751 s. 575) Vi kjenner igjen kriteriene for vergemål i dag. Med denne forordningen ble ansvaret for vergemålsforvaltningen organisert og skjerpet ved at byene ble pålagt å utpeke overformyndere. Kanskje førte dette til at byrådet også tok ansvaret for skiftebehandlingen i boer med umyndige og vanvittige arvinger. En effektiv vergemålsforvaltning kan ikke begynne ved arveskiftets slutning, den må begynne ved dødsboskiftets åpning. Gaar man tilbage til Institutionens [skifterettens] første Spire, saa finder man, at det, som fra Begyndelsen af tilsigtedes, ikke var at aabne skiftende parter en ny Retshjælp ved Vanskeligheder og Uenigheder, men at forstærke Værgemaalet for Umyndige A. Schweigaard, Den norske Proces, Tyvende Afsnit, Christiania 1871, s tallet var en tid for oppbygging av offentlig forvaltning og rettsapparatet. De eldste bevarte overformynderruller er fra Trondheim 1625 (referert i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1958). Vi har ikke bevart like gamle skifteprotokoller, men fra omtrent samme tid er det bevart en lokal instruks for byfogden i Bergen som da var landets største by. Byfogden og byskriveren skulle ikke registrere boer før det var klarert med byens borgermestere. (Fiskaa, Gjaldker og byfogd, 1980) Før Christian Vs Norske Lov av 1687 har vi bare enkelte spredte bestemmelser om skifteforvaltningen. Det er imidlertid bevart skifteprotokoller for seks byer fra tiden før 1687, den eldste er fra Skien De viser at byfogden administrerte skiftene med bistand fra by- eller rådstueskriveren. I to av byene er det regelmessig protokollert at skiftet holdes etter anmodning fra magistraten (byrådet). Dette tyder på at det var flere byer som hadde en tilsvarende instruks som Bergen. I én av byene deltok også en av borgermesterne. Som byens utøvende myndighet var det naturlig at byfogden forestod registreringsforretningen på arvetomten. Den gamle seksmannskommisjonen, etter hvert med redusert antall, var med som vurderingsmenn (takstmenn). By- eller rådstueskriveren var protokollansvarlig. De stod også for utlodningen i stervboet. Antakeligvis ble oppgjøret lest opp med alle arvingene til stede. En rest av den gamle lagretten på seks gode menn finnes i skifteloven av 1930 i form av en bestemmelse om at vitnene ved registreringsforretninger skal delta i verdsettelsen. Byprivilegiene av 1662 gav byens myndigheter rett til å forrette arveskifter etter byborgere som bodde utenfor bygrensene. Dødsboskifter gav gode inntekter. Privilegiene forutsetter at byfogd, byskriver og lagrettemennene var skifteforvaltere for de som bodde innenfor bygrensene eftersom borgermester og raad skal svare for de umyndige, som efterlades. Grensene for skifteforvalternes og overformyndernes ansvar var sammenfallende. Christian Vs Norske Lov bok 5 kapittel 2 artikkel 91 var den første sentrale bestemmelsen om skifteforvaltningens organisering. De bevarte skifteprotokollene tyder på at dette også betød en omorganisering av den tidligere etablerte skifteforvaltningen ved at medlemmer av magistraten (byrådet) skulle delta sammen med byfogden. Rådstueretten ble vertskapsdomstol for skifteforvaltningen. Rådstueskriveren var kontorsjef på rådhuset så han beholdt ansvaret for protokollene og inntektene av skiftebrevene. I mange byer hadde byskriveren denne funksjonen. Senere ble flere roller slått sammen, og byfogdene ble til slutt sittende med alle funksjonene i skifteretten. Betegnelsen skifterett kom i bruk på begynnelsen av 1700-tallet da de begynte å behandle skifter etter begjæring fra myndige arvinger som ikke kunne enes om oppgjøret og konkursboer. Mer om skifteforvaltningens historie kan du lese om i neste nummer av Rett på sak. Bruk av bobestyrer under offentlig skifte av dødsbo forekom tidlig. Vi avslutter denne artikkelen med et sitat fra en av generalprokurør (regjeringsadvokat) Stampes erklæringer anno 1767 hvor bobestyrere omtales: Saadanne curatorer i Sterboer bruges ei alleene i Christiania, men og her udi byen [København]... Skifteforvalteren antager til curator i en sterboe en procurator [sakfører], som han vil unde nogen fortieneste. Varer skiftet noget lenge, indkommer en saadan curator tilsidst med en temmelig høi og opskruet regning

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim

Styreprotokoll. Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styreprotokoll 201300012-4 Møtedato: 18. mars 2013 Møtested: Domstoladministrasjonen, Trondheim Styret: Forfall: Fra administrasjonen: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Saksframlegg styret i DA

Saksframlegg styret i DA Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Kari Berget Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 15/1126-1 Status og utfordringer i arbeidet med kvalitet- og kompetanseutvikling Vedlegg: 1. Oppsummering av

Detaljer

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett.

Styreprotokoll. I tilknytning til styremøtet ble det avholdt et møte med Den norske Dommerforeningen 28. april i Høyesterett. Styreprotokoll 201400012-6 Møtedato: 28.-29. april 2014 Møtested: Oslo tinghus Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby sak 25-31 Styremedlem Kim Dobrowen sak 25-33

Detaljer

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011

Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Straffesaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011 Nasjonal samling for skoler Geir Engebretsen Oslo tingrett mars 2012 Hovedutfordringene Omfanget 160 bistandsadvokater representerer nesten 800 fornærmede

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING STYREPROTOKOLL STYREMØTE 31. AUGUST 2004 I JØNKØPING Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Turid Moldenæs, Ole Henrik Magga og Torjus Gard Følgende deltok

Detaljer

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité

Styret i Dommerforeningen var representert på høringen om statsbudsjettet i Stortingets justiskomité Til medlemmene i Den norske Dommerforening Juristenes Hus Kristian Augusts gate 9 0164 Oslo T: 40 00 24 25 E: juristforbundet-post@jus.no W: www.juristforbundet.no Dato: 25. juni 2015 Kjære kollegaer,

Detaljer

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo

Styreprotokoll. Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styreprotokoll 201300012-2 Møtedato: 11. februar 2013 Møtested: Høyesterett, Oslo Styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005

INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 INNSTILLINGSRÅDET FOR DOMMERE ÅRSRAPPORT 2005 Dommerutnevnelser Innstillingsrådet for dommere ble etablert 1. november 2002 i forbindelse med den store domstolreformen, som også overførte det administrative

Detaljer

Maktfordelingen i Norge

Maktfordelingen i Norge Maktfordelingen i Norge De tre statsmakter Stortinget Lovgivende makt Regjeringen Utøvende makt Domstolene Dømmende makt Domstolene og rettspleien i Norge Høyesterett 6 lagmannsretter 68 tingretter Inkludert

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 17. september 2012 201200012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 17. september 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 21. november 2011. Domstoladministrasjonen, Trondheim 201100012-16 STYREPROTOKOLL Styremøte 21. november 2011 Domstoladministrasjonen, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i NORGES HØYESTERETT Den 4. november 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Ringnes i HR-2014-02141-U, (sak nr. 2014/1794), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2012 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 Antall saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 3 2.5 Eksterne henvendelser...

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo

STYREPROTOKOLL. Styremøte 13. februar 2012. Grand Hotel, Oslo 201200012-2 STYREPROTOKOLL Styremøte 13. februar 2012 Grand Hotel, Oslo Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i. Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. november 2014 truffet vedtak i Sak nr.: 14-075 (arkivnr.: 14/12-14) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på sorenskriver B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2

1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 ÅRSRAPPORT 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. BARNESAKKYNDIG KOMMISJON... 2 2.1 saker... 2 2.2 Behandlede saker... 2 2.3 Saksbehandlingstid... 3 2.4 Oppdragsgivere... 4 2.5 Eksterne henvendelser... 5 2.6

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012

STYREPROTOKOLL. Styremøte 4. juni 2012 201200012-8 STYREPROTOKOLL Styremøte 4. juni 2012 Til stede fra styret: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Magni Elsheim Styremedlem Ove Einar Engen Styremedlem Magne Reiten

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Bruk av videokonferanse i justissektoren

Bruk av videokonferanse i justissektoren Brukavijustissektoren Analyseavbrukeroppfatninger JørnFenstad HansDonaliTilset NTNUSamfunnsforskningAS 2.juli2008 1 Innhold 1 Innhold...2 2 Innledning...4 3 Ombrukavnyteknologiiorganisasjoner...6 3.1 Videokonferansesomsamarbeidsverktøy...

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Rettane til den fornærma og dei etterlatne

Rettane til den fornærma og dei etterlatne Rettane til den fornærma og dei etterlatne Denne brosjyren gir ei oversikt over dei viktigaste reglane. Dersom du ønskjer å vite meir, sjå kontaktinformasjonen på baksida av brosjyren. Den som er offer

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo.

Styreprotokoll. I forbindelse med styremøtet, ble det også avholdt møte med Stortingets justiskomité i Oslo tingrett og middag på Grand Hotel, Oslo. Styreprotokoll 201400012-2 Møtedato: 10. februar 2014 Møtested: Oslo tinghus, Oslo Styret: Styreleder Bård Tønder Nestleder Magni Elsheim Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Kim Dobrowen Styremedlem Ove

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 21. MAI 2003 I TRONDHEIM Til stede: Styrets medlemmer: Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Jan Fougner, Kjersti Graver og Anne S. Nordmo Styrets mer: Kari

Detaljer

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM

STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM STYREPROTOKOLL STYREMØTE 13. DESEMBER 2004 I TRONDHEIM Til stede Styreleder Ingeborg Moen Borgerud, nestleder Erik Elstad, Kjersti Graver, Ole H Magga, Torjus Gard og Ragna B Jørgensen. Følgende deltok

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no

Hordalandsmodellen med kurs for tverrkulturell kompetanse - ein tilnærmingsmåte. www.hordaland.no Hordalandsmodellen med kurs for - ein tilnærmingsmåte Tiltak: Utvikle modell og verktøy for intern kompetanseheving Tverrkulturell forståing Målgruppe: Kommunalt og fylkeskommunalt tilsette i Bergensregionen

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 21. januar 2015 truffet vedtak i Sak nr: 14-069 (arkivnr: 14/6) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på jordskifterettsleder B ved X jordskifterett Ragnhild

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i

NORGES HØYESTERETT. Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i NORGES HØYESTERETT Den 12. januar 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Utgård og Indreberg i HR-2015-00067-U, (sak nr. 2014/1941), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2011 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2011. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er Norges 6. største tingrett. Embetsdistriktet

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund

STYREPROTOKOLL. Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund 200600079-5 STYREPROTOKOLL Styremøte mandag 13. mars 2006 Haugesund Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Jan Fougner Styremedlem Kjersti Graver Styremedlem Ole Henrik

Detaljer

GULATING LAGMANNSRETT

GULATING LAGMANNSRETT GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 07.11.2012 i Gulating lagmannsrett, 12-027723ASD-GULA/AVD2 Dommere: Magni Elsheim Rolf Strøm Carl Petter Martinsen Ankende part Sos Rasisme Ankemotpart

Detaljer

Rundskriv, 01.06.1999

Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv, 01.06.1999 Rundskriv G-46/1999 Til: By- og herredsrettene Administrative bestemmelser om dommerfullmektigers ansettelsesforhold 1. Ansettelse av dommerfullmektiger 1-1 Ansettelse av dommerfullmektiger

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009

BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009 BORGARTING LAGMANNSRETT ÅRSMELDING FOR 2009 Forord Borgarting lagmannsrett legger nå for åttende gang frem sin årsmelding for året 2009. For første gang vil årsmeldingen bare være å finne elektronisk.

Detaljer

Bakgrunn for opprettelsen av BSK

Bakgrunn for opprettelsen av BSK Bakgrunn for opprettelsen av BSK NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndig rapporter i barnevernsaker Ot.prp. Nr. 68 (2007-2008) Endring i Barnevernloven vedtatt februar 2009 Barnesakkyndig kommisjon (BSK)

Detaljer

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013

Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett. Skedsmo Rådhus Januar 2013 Møte med meddommerne i Nedre Romerike tingrett Skedsmo Rådhus Januar 2013 Temaer som behandles Om rettssystemet og Nedre Romerike tingrett Meddommernes rolle/oppgaver Valg til meddommerutvalget Dommeres

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?

Hvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen? Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer)

Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Avhør av utviklingshemmede (særlig sårbare personer) Bodø, 28. oktober 2013 Pob. Tone Davik, fagspesialist innen dommeravhør, og pob. Rolf Arne Sætre, dommeravhører, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. januar 3013 truffet vedtak i Sak nr: 97/12 (arkivnr: 201200863-11) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra advokat A på vegne

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård

STYREPROTOKOLL. Styremøte 19. 20. september 2011. DA, Trondheim. Styreleder Karl Arne Utgård 201100012-10 STYREPROTOKOLL Styremøte 19. 20. september 2011 DA, Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Berit Brørby deltok på sak 48-49, 51-57 Styremedlem

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013.

Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013. En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. Kristiansand tingrett ÅRSMELDING FOR 2013 En kortfattet oversikt over virksomheten i Kristiansand tingrett i 2013. 1. Generelt om domstolen Kristiansand tingrett er en av Norges største tingretter. Embetsdistriktet

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02037-A, (sak nr. 2008/1184 og sak nr. 2008/1186), straffesaker, anker over dom, A B (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige

Detaljer

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim

STYREPROTOKOLL. Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim 201000012-12 STYREPROTOKOLL Styremøte 20. 21. september 2010 Trondheim Til stede: Styreleder Karl Arne Utgård Nestleder Helge Aarseth Styremedlem Anne Austbø Styremedlem Berit Brørby Styremedlem Ove Einar

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i

NORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING

NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING NOTAT Til Oslo tingrett Fra Frode Elgesem pva AUF Dato 2. februar 2012 Ansvarlig advokat Frode Elgesem NOTAT VEDRØRENDE SØKNADER OM TILLATELSE TIL Å FILME UNDER HOVEDFORHANDLING 1 BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunnen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

BRUKERVILKÅR. Domstolenes aktørportal

BRUKERVILKÅR. Domstolenes aktørportal BRUKERVILKÅR Domstolenes aktørportal Ved registrering som bruker i nettportalen i medhold av prøveforskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene (forskrift FOR 2012-02-12 nr 140) 3, aksepterer brukeren

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene

Brev 29. desember 1993 fra Øystein Hermansen til Justisdepartementet Oversendt partene DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Til Fra Dato Gjelder Regjeringsadvokaten Domstoladministrasjonen v/seniorrådgiver Gro Helland 15. mai 2012 Høyesteretts sak nr. 2012/398 (sivil sak): Flexiped AS mot Brødrene

Detaljer