Med traumer i bagasjen!

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Med traumer i bagasjen!"

Kristine Larsen
8 år siden
Visninger:

1 Med traumer i bagasjen!

2 Hva er et traume? Et traume kan oppstå når hendelser er så intense, skremmende og uforståelige at man ikke makter å få overblikk over situasjonen med sine indre ressurser. Det er skadelig for barn å være veldig redd Det er ikke hendelsen, Etter voldsomme Men hendelser reaksjonen etter får mange både hendelsen! kroppslige og følelsesmessige reaksjoner. De verste traumer blir skapt av de som skal være gald i oss og passe på oss

3 Fortid som forstyrrer nåtid Dagliglivsbevissthet Blokkerer/ Nummer Traume- Bevissthet

4 Trauma survivors have symptoms instead of memories (Harvey, 1990) Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Søvnproblemer Håpløshet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Redusert konsentrasjon Numming Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Redusert interesse Irritabilitet Depresjon Traumatisk hendelse Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Fisher, 2005

5 KOMPLEKSE TRAUMER Redusert evne til å regulere følelser Redusert kontroll over egen atferd Redusert tilknytningsevne Dissosiering Reduserte kognitive ferdigheter Endret selvfølelse og selvbilde Kroppslig smerte og sykdom Traumeforståelse forklarer ikke alt. Men det er en glimrende måte å prøve å forstå alt på. M. Albæk, psyk.spes. RVTS

6 Andre traumer andre symptomer? Potensielt traumatiserende opplevelser kan være annerledes: Barn blir solgt, forlatt, sendt bort med oppdrag om å sende penger hjem, tortur, krig, flykt over lang tid, fattigdom og naturkatastrofer

7 Foreldre i krig er ikke lik foreldre i fredstid!

8 Reaksjoner på fare

9 Overaktivering Frys, Flukt, Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet

10 Underaktivering Underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse

11 Symptomet har en god grunn Traume reaksjonen kan ha oppstå før, under eller etter den traumatiske hendelsen Normalisering av symptomet Filmklipp, den traumatiserte hjernen

12 Hjernens utvikling Barn fødes med 100 milliarder hjerneceller Ved fødsel har disse i snitt 2500 oppkoplinger til andre hjerneceller Ved 3 års alder har hjernecellene i snitt oppkoplinger til andre hjerneceller (Nordanger, i Anstorp og Benum, 2014)

13 Oppbygging av hjernen Frontallappen Pattedyrhjernen Reptilhjernen

16 Top-down Bottom-up

17 Når relasjonen blir trigger Ved menneske påførte traumer blir ofte relasjonen en sterk trigger Relasjon blir en potensiell kilde til opplevelse av, fare, avvisning, kritikk, omsorgssvikt, behov, lengsler og skam for disse behovene. Angst for å knytte seg til andre og avvisning

18 Lammelser, Tourette liknende symptomer, smerter

19 Stabilisering og lindring

20 Veggen Hva gjør den indre veggen tykkere? Regelmessig søvn, mat og meningsfulle aktiviteter Trygghet i forhold til bosted, økonomi Gjøre hyggelige ting med andre Gjøre hver dag en liten ting for seg selv Få ned stress, avspenning, meditasjon, øvelser til regulering, mindfulness Begynne å tørre å drømme igjen om framtid Lage en mestringsplan; eks. «Min plan» APP på mobiltelefonen «Å bruke kroppen gir krefter Både til kropp og sinn Å hente krefter betyr Å la være å gjøre ting som tar for mye krefter Og å gjøre gode ting»

21 Kulturelle utfordringer i traumebehandlingen Betydningen av å være verdinøytral!

22 Kulturelle holdninger Individualisme Hofstede mål

23 INDIVIDUALISTISK MÅL KOLLEKTIVISTISK Autonomi Felleskap Selvet Autobiografiske minner Selvskjema Traume Manglende autonomi Selvbeskyttelse Jeg klarer ikke å mestre ting alene. Jeg er uselvstendig PTSD Jeg sviktet felleskapet, jeg er selvopptatt

24 Mange traumatiserte sliter med skam, skyld og lavt selvbilde. De trenger at man viser respekt, ydmykhet og forståelse for at de befinner seg i en vanskelig livssituasjon. Blikk spørsmål og direkthet kan ofte oppleves som truende, sårende eller det å ikke bli trodd.

25 Redskaper i arbeid med traumatiserte Finn et felles språk. - Snakk et språk personen forstår, ikke bruk masse faguttrykk. Bruk tolk når dette trengs. Helsetjenesten er ansvarlig for at informasjonen blir mottatt og forstått. - Aldri bruk barnet som tolk Begrens stress og øk gode opplevelser. - Sett av nok tid, slik at det blir ro rundt situasjonen. Ha fokus på ressurser det demper alarmen. - Bekreft hva den traumatiserte mestrer, som å være en god forelder, ha evnet å komme til et trygt sted, samt klare å delta på møter.

26 Fortsettelse: Bruk grunningsteknikker tilbake til her og nå. -Det kan være å sette seg godt i stolen og kjenne at føttene er i god kontakt med gulvet. Man kan klappe seg på kroppen, slik at man kjenner at man er tilstede. Puste med magen, gode åndedrag. Gi håp. -Vær et fyrtårn, hjelp personen å komme på riktig vei. Ha fokus på alt personen mestrer og tenk videre mål. Vær fremtidsrettet. Vekk nysgjerrigheten. Aktiverte sanser er et anker til her og nå. Ha fokus på dagen i dag. Presiser at søvn, regelmessig mat og aktiviteter demper symptomer

27 Hva skal jeg se etter?

28 Hvordan tenker klienten om seg selv og samfunnet? Kultur Verdisett Religion Kommunikasjonsform

29 Internalisering- Eksternalisering Alt er min skyld Det er andres skyld Jeg må gjøre noe.. - Ting forandrer seg Jeg må ta ansvar. Skjebnen/Gud bestemmer Eks. Storfamilie med stor æresfølelse kan ofte eksternalisere

30 Språkbruk/ Tilnærming Når begynner du å merke at våren/ regnet kommer? Marerittene blir mindre når livet blir bedre ( bruk et språk som gjenspeiler det de bruker) Terapeuten trenger ikke å være redd for å mene noe. Terapeutens stemme er bare en av mange. Kan godt være litt steng og autoritær. ( Ikke irritere seg når personen stiller samme spørsmål til mange) Nå skal du ikke se mer på nyheter etter kl

31 Kollektivistisk Klienten snakker mye om familie og slekt. Felles ære, felles skjebne osv. redde hverandres ære, overleve sammen Ikke: Hvordan går det med deg i dag? Men: Hvordan går det med din familie? Så stolt din bestemor hadde vært Jeg forstår at mora di er bekymret

32 Religiøsitet- areligiøsitet Lete svarene ut fra den konteksten de er vokst opp i. Muslimsk gud er ofte mer opphøyd enn kristen gud. Gjenta setninger og hilser som Måtte Gud være med dere! Viktig for å bygge allianse Mørk- Lys?

33 Lineærtenkning Lineær: Fra A- B- C ( responderer bra til tester) A- HA opplevelser fører til endring og innsikt Fokus på framtid: Hvordan ser liver ditt ut om 5 år? Tidsforankret oppdragelse, spiser til faste tider osv.

34 Sirkulær tenkning: - ting skjer Budskapet er skjult i historien. Hva er det han mener? Bruker mange ord og fortellinger rundt et budskap. Mye rundt grøten,- rett på sak er uhøflig og aggressivt. Vanskelig med faste terapitider, da klienten kommer når han kjenner at han har et problem Behovsforankret oppdragelse: Jeg spiser når jeg er sulten. Relasjonen i seg selv er behandlingen, lavterskeltenkning. Trøste- være, sukke, tåle å være tilstede- ikke løse problemet Hva gir pasienten energi?

35 Hva er annerledes enn det du gjør med norske barn/ foreldre?

36 Flyktninger som har behov for psykisk helsehjelp har forskjellige utfordringer. 1. Krysskulturelle erfaringer 2. Migrasjonsrelaterte erfaringer 3. Potensielt traumatiserende erfaringer

37 Migrasjonsprosessen skjer ofte i påfølgende stadier: 1. Lykkerus. Alt er fantastisk, fascinasjon og iver etter å utforske de nye mulighetene. 2. Desillusjonering og skuffelse. Man oppdager forskjeller mellom hjemland og det nye landet; man savner det kjente og er kritisk til det nye. 3. Man møter veggen. Av ulike årsaker lærer man ikke å delta i det sosiale eller økonomiske i samfunnet. Dette kan føre til mye ubehag. 4. Bedringsfase. Begynner å se muligheter og humor i samfunnsmessige ulikheter og slutter å kritisere dem. Kan også kalles rekonvalesensfase. 5. Hjemmefase. Man føler seg hjemme i sitt nye land. Man får redusert stressnivå, større tilfredshet og kanskje integrering. Barnas migrasjonsprosess er ofte forskjellig fra foreldres!

Like dokumenter

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan