Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer?"

Transkript

1 Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Harald Bækkelund, Psykolog Fylkesmannen i Aust-Agder Minoritetsnettverk

2 Hvem er jeg? Psykolog utdannet i 2004 Alternativ til Vold, Familievold og Etnisitet Modum Bad Traumepoliklinikken Tryggere Traumeterapeuter PhD - kandidat Universitetet i Oslo Stabiliserende gruppebehandling for komplekse traumer en randomisert kontrollert studie Fatherhood-project, Goma, DRC

3 Hva er et psykologisk traume? Ordet traume betyr sår eller skade Flere aspekter: 1) Selve hendelsen (f eks drap, voldtekt, krig, katastrofe) 2) Reaksjonen (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk 3) Overveldelse, personens naturlige mestringsstrategier makter ikke å håndtere hendelsen 4) Ettervirkninger, personen opplever negative psykiske konsekvenser av hendelsen Ulike perspektiver på traumer vektlegger disse faktorene ulikt

4 tvillinger fra Nasjonalt Tvillingregister, år, 63% kvinner - ¼ rapporterte om traumatiske hendelser - 2.6% livstidsprevalens av PTSD, 9.8% av de med traumeerfaringer - PTSD relatert til andre psykiske lidelser og PF - Lavere tall enn USA og mange andre europeiske land - Færre med flere typer traumeerfaringer

5 Amstadter et al (2012)

6 2435 kvinner og 2092 menn 45,5 % av menn og 22,5 % av kvinner opplevd alvorlig vold etter 18 år Ca 5 % utsatt for alvorlig fysisk vold fra foreldre i oppveksten Ca 10 % vitne til fysisk vold mellom foreldre i oppveksten Livstidsprevalens for voldtekt 9.4 % for kvinner og 1% for menn. Halvparten av kvinnene rapporterte at voldtekten skjedde før 18 år 10.2 % av kvinner og 3.5 % av menn har opplevd seksuell kontakt før 13 års alder. 4,0 % kvinner og 1,5 % menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år. Median alder 8 år.

7 Traumer hos flyktninger Høyere forekomst av traumeerfaringer og psykiske lidelser enn befolkningen forøvrig Av 64 pasienter med flyktningbakgrunn henvist til spesialisthelsetjenesten for psykiske plager, hadde alle vært utsatt for gjentatte traumehendelser og 82% hadde Posttraumatisk Stresslidelse (Teodorescu et al, 2012) Av 160 nyankommede enslige mindreårige asylsøkere rapporterte 82% å ha opplevd livstruende hendelser, 72% hadde blitt fysisk misbrukt og 78% hadde mistet et nært familiemedlem. 30% hadde Posttraumatisk Stresslidelse (Jakobsen, Demott og Heir, 2014)

8 Traumer og kulturforskjeller Fysiologiske reaksjoner i en traumatisk situasjon universelle Umiddelbare reaksjoner etterpå ganske universelle Store kulturelle forskjeller i måten hendelser forstås og fortolkes Eks. Skjebnetenkning, religiøse overbevisninger, arvesynd Store forskjeller i hvordan reaksjoner beskrives og forklares Eks. Somatisering, besettelse, kulturelle syndromer Store forskjeller i strategier for å håndtere reaksjoner Eks. Unngåelse/eksponering, tabuisering, alternative behandlingsmetoder Krever at hjelpere er åpne og sensitive i sine holdninger og fremgangsmåte, og bevisst på eget kulturelt ståsted.

9 FARLIG!!

10 Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Overaktivering

11 Underkastelse, spill død Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse Underaktivering

12 Reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: Frys / Underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse

13 Fremste forsvarsstrategien hos barn Søker nærhet og trygghet Påkaller oppmerksomheten til trygghetspersoner, for eksempel ved skrik/gråt Den voksne beskytter og regulerer barnet Tilknytning

14 Typologi av traumatiske hendelser Type 1 traumer -Enkelthendelse -Akutt livstrussel -uventet Tilfeldige traumer -Trafikk ulykke -Yrkesrelaterte traumer (politi, brannmann) -Industri ulykker -Kortvarige naturkatastrofer Menneskeskapte traumer -Kriminalitet, fysisk vold -Seksuelle eller fysiske fornærmelser -Bevæpnet ran -husbråk Type 2 traumer -Gjentatt -Vedvarende -Uforutsigbar utvikling -Vedvarende naturkatastrofer (oversvømmelse) -Teknologiske katastrofer (giftutslipp) -Seksuelt/ fysisk misbruk av barn, alvorlig neglect -Emosjonell neglect -soldat, krig, tortur -Kidnapping, fengsling

15 Følger av traumatiske hendelser Ikke alle reagerer med langvarige skader. Traumeeksponering medfører ikke én lidelse, men er en risiko for utvikling av flere typer lidelser. Individuell sårbarhet Alder v/ traumatisk hendelse: type senvirkning er avhengig av utviklingsnivå

16 Diagnostiske kriterier PTSD (ICD) Forsinket eller langvarig reaksjon på bealstende hendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art, som sannsynligvis vil fremkalle sterkt ubehag hos de fleste Gjenopplevelser: Påtrengende minner, drømmer, mareritt Nummenhet, avflating, distansering fra andre mennesker, nedsatt reaksjoner på omgivelsene, anhedoni, og unngåelse av aktiviteter og situasjoner som minner om traumet. Frykter og unngår det som minner om traumet. Autonom hyperaktivitet og vaktsomhet, lettskremthet og søvnløshet. Vanligvis ikke diagnostiseres hvis ikke symptomdebut innen 6 mnd Ved kronisk forløp Vurdere F62.0

17 Intrusjoner / Flashbacks Gjenopplevelser av tidligere traumatiske episoder Påtrengende bilder, lyder, lukter eller kroppslige fornemmelser Fører til negative affektopplevelser Innebærer større eller mindre grad av forvirring rundt opplevelsen av tid og sted Annerledes enn grubling rundt hendelser som har vært vanskelige eller skamfulle ruminering

18 Overaktivering Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet

19 Unngåelse Unngår situasjoner eller stimuli som minner om traumatiske hendelser Generalisering av triggende stimuli Unngåelsen kan være veldig subtil Vil ikke snakke om eller tenke på visse tema Kan føre til tvangsatferd, men ofte annerledes kognisjoner / tvangstanker enn ved OCD Unngåelse er knyttet til opplevd fare, ikke sosial forlegenhet eller høy selvbevissthet som ved sosial forbi

20 AKTIVERING Autonom tilpasning til en truende verden Symptomer relatert til overaktivering Frontallappene avstenges: fører til impulsivitet, risikoatferd, dårlig dømmekraft Lettskremthet, panikk, gjenopplevelse, selvskading, avhengighetsatferd, fientlighet Symptomer relatert til underaktivering Nummenhet, tomhet, ikke tilstede, avflatet affekt Nedsatt kognitiv fungering og bevissthet, lavt kognitivt tempo Fiksert på skam, fortvilelse og selvhat, offer identitet

21 Forekomst PTSD Livstidsprevalens: USA: 6,8 % Tyskland: 1,3 % Nederland: 7,4% Norge 2.6 % Klinisk populasjon i Norge % av pasientene ved Alna DPS kan ha hatt PTSD (Fosse & Dersyd, 2007) Etter 9\11 i New York: Ca. 1/3 av de som var direkte eksponert fikk PTSD Kvinner noe mer sårbare for å utvikle PTSD enn menn

22 Fysiologiske forandringer etter traume Endokrine forandringer, HPA-akse og kortisol Forstyrret frykt - læring Funksjonelle og strukturelle forandringer i flere deler av hjernen, særlig hippocampus, amygdala og prefrontal cortex Nevrokjemiske forandringer Epigenetiske forandringer? For oversikt se bla, Hart and Rubia, 2012, Sherin & Nemeroff, 2011, Skelton et al., 2011

23 Trauma survivors have symptoms instead of memories (Harvey, 1990) Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Søvnproblemer Håpløshet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Redusert konsentrasjon Numming Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Redusert interesse Irritabilitet Depresjon Traumatisk hendelse Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Fisher, 2005

24 Diagnoser? PTSD Personlighets- Mareritt Skam Forstyrrelse Flashbacks Selvforakt Lettskremt Angst Søvnproblemer ADHD Numming Rus Spise Sosial angst forstyrrelse panikkanfall Kroppslig- Sykdom Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Psykose Redusert interesse Depresjon Irritabilitet Traumatisk hendelse Dissosiativ- Suicidalitet Lidelse

25 Faseorientert behandling 1. Sikkerhet og Stabilisering Personlig trygghet, krisehåndtering, følelsesregulering, symptomhåndtering, psykoedukasjon 2. Prosessering av traumeminner Eksponering, narrativ, opprettholde fungering 3. Reintegrering Sorg, relasjoner, intimitet Courtois, C. A., Ford, J. D., & Cloitre, M. (2009). Best Practices in Psychotherapy for Adults. In C. A. Courtois & J. D. Ford (Eds.), Treating Complex Traumatic Stress Disorders (pp ). New York: Guildford Press.

26 Hva er stabiliserende traumebehandling? Trygghet og allianse Rammer for behandling Vurdere og forholde seg til vansker ift. tilknytning til terapeut Etablere trygghet i forhold til steder, personer eller lignende Styrke daglig fungering Søvn Spising Selvdestruktiv atferd Fysisk egenomsorg Daglig struktur; balanse mellom hvile og aktivitet Affektregulering og affekttoleranse Tilbake til her - og nå Teknikker for affektregulering via distraksjon Teknikker for å romme følelser Psykoedukasjon: Øke forståelse for egne plager og symptomer; Normalisering. Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

27 Stabilisering er ikke det samme som å unngå En myte om stabilisering er at man ikke skal nærme seg eller berøre det traumatiske, fordi det er retraumatiserende. Stabilisering handler om å begynne å forholde seg til smerten og finne gode måter å gradvis nærme seg en erkjennelse av at det vonde virkelig har skjedd, at det er forbi og at en kan leve i verden i dag Kan ses på som gradvis eksponering

28 Du snakker med en pasient som får flashbacks, og har følgende symptomer: hjertebank, rask pust, skjelving, uro og forteller detaljer om vonde minner fra fortiden. Hva gjør du?

29 Gjenopplevelse Noe trigger et traumeminne Tidsforvirring fortid tar over nåtiden Oppleves som å være et annet sted til en annen tid Aktivering av stressrespons; Kamp, flukt, frys, underkastelse Trenger hjelp til å reorientere seg i nåtiden Noen beskriver en pågående film med gjenopplevelse parallelt med daglig liv. Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering 29

30 Grunning (sentrering, jording) Fellesbetegnelse for teknikker med følgende hensikt: tilbake i toleransevinduet regulere følelser forankre en i nåtid Teknikker som fungerer via distraksjon, ved at man fokuserer utover på den ytre verden fremfor på indre opplevelser lærer en måte å håndtere følelser via å erkjenne at man kan moderere dem over tid kan evne til å møte vanskelige følelser øke, etter som en opplever å ha mer kontroll over dem Ikke det samme som avslappingsøvelser! Finnes mange ulike typer grunningsøvelser

31 Grunning: Når tilstedeværelsen glipper Forskjellige typer grunning: Vekke/roe kropp tilbake til her- og nå Reguler pust Stå støtt. Jorden/gulvet bærer deg Fokuser, tell, se på detaljer, snakke høyt til seg selv Ta kontakt Sansearbeid som forteller om nåtid Legge merke til forskjeller Trøste seg selv Orienteringsrespons Øv på en god dag, for å kunne bruke når er i krise. Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

32 Grunning Fysisk, visuelt, auditivt Tell 3 ting i dette rommet som du kan se på Tell 3 lyder du kan høre Finn 3 ting du kan erfare gjennom berøring Jeg ser akkurat nå. Jeg er her (på kurset, hjemme, hos terapeuten) akkurat nå. Når jeg gjør dette hjelper jeg meg selv til å være her og nå. Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

33 Grunning med føttene Øvelse: Ta kontakt med underlaget. Skyv føttene varsomt mot gulvet. Kjenn at gulvet bærer. Undersøk hvordan du trenger ha bena for å oppnå kontakt. Du kan undersøke litt. Kanskje trenger du å krølle tærne. Eksperimenter med å finne det rette trykket mot gulvet. Du kan enten skyve føttene mot gulvet eller stampe føttene. Det kan være det er nok med en fot i gulvet. Prøv ut å finn ut hva som kjennes best. Vær oppmerksom på det som skjer i bena.

34 Selvberoligende grunning Si vennlige uttalelser til seg selv Jeg har det tøft nå. Jeg skal komme meg gjennom dette Si mestrende uttalelser Jeg kan håndtere dette, Følelser kommer og går. Minne seg på et trygt sted Forestille seg mennesker man er glad i se gjerne på bilder Planlegge en trygg ivaretakelse av seg selv f. eks et varmt bad, et godt måltid Tenke på favoritter f. eks farger, dyr, mat, tv-serier

35 Viktigste grunningsobjekt! er et annet trygt og rolig menneske! Dersom du klarer å få vekke pasientens social engangement system, vil det som regel ha umiddelbar effekt på aktivering. Se i øynene dersom mulig Rolig kroppsspråk og aksepterende holdning. Lett humor og hverdagslig væremåte Snakk hele tiden, stillhet er ikke hjelpsomt.

36 Når vi trigges Når vi blir trigget mister vi kontakten med grunnen under føttene med opplevelsen av å ha et senter med evnen til å romme egne erfaringer med evnen til å være i kontakt med mening og forståelse med tid og sted Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

37 Tegn og forklar Rask vei: Emosjonell røykvarsler Treg vei: Mulighet for ny læring Refleksjon refleksjon Røykvarsler Automatisk reaksjon Handling Trigger Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

38 Råd til arbeid med triggere: Gå små steg. Lite er mer. Flytt triggende objekter midlertidig eller unngå situasjoner midlertidig samtidig som du re-orienterer deg til nåtid Forutsi triggende situasjoner, og lag en plan for å takle dem Gjenta en øvelse der du forestiller deg at du lykkes i å takle situasjonen Oppdag ulike muligheter det øker kontrollfølelsen Nøytraliser triggere få emosjonell distanse f.eks. ved å oppsøke trygt sted, ta på beskyttende kappe Oppdage forskjeller mellom før og nå Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering 38

39 Eksponering for triggere Selv om man ikke jobber aktivt med å bearbeide traumeminner kan mange ha nytte av å bryte unngåelse og eksponere seg for håndterbare triggere Lag en liste over situasjoner, steder eller ting du unngår fordi det minner deg på traumatiske hendelser Gi hver trigger et tall fra 1-10, der 10 betyr at triggeren er maksimalt skremmende eller overveldende og 1 er kun litt skremmende eller overveldende. Sett opp et hierarki over triggerene Begynn å eksponere for triggerne som er minst overveldende. Bruk god tid på å mestre situasjonen og være i toleransevinduet. Bruk gjerne grunningsøvelser eller annen støtte i begynnelsen. Når en trigger ikke lenger gir deg det samme ubehaget kan du begynne eksponering for neste nivå Vær tålmodig og bruk god tid!

40 Bli kjent i toleransevinduet sammen Faresone Hyperarousal Symptomer relatert til overaktivering Frontallappene avstenges: fører til impulsivitet, risikoatferd, dårlig dømmekraft Lettskremthet, panikk, gjenopplevelse, selvskading, avhengighetsatferd, fiendtlighet Trygghetssone (Toleransevindu) Faresone Hypoarousal Symptomer relatert til underaktivering Nummenhet, tomhet, ikke tilstede, avflatet affekt Nedsatt kognitiv fungering og bevissthet, lavt kognitivt tempo Fiksert på skam, fortvilelse og selvhat, offeridentitet Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

41 Felles for over- og underaktivering Viktig: Å ha kunnskap om toleransevinduet Gjenkjenne at nå er jeg utenfor toleransevinduet Hva er det første lille skritt som kan få meg tilbake innenfor toleransevinduet? Lag i fredstid en liste over hva som hjelper deg når du er overveldet Øv den inn så godt at den hjelper ved overveldelse Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

42 Forslag ved overaktivering: Mental grunning Si et utsagn som gir trygghet F. eks Jeg heter..., jeg er tygg nå, jeg er her-og-nå og ikke i fortiden, dato er Orientere seg. Beskriv miljøet du befinner seg i (bruk alle sanser) F. eks: Finn 3 ting i dette rommet som du kan se på. Finn 3 lyder du kan høre. Finn tre ting du kan erfare gjennom berøring. Si til deg selv: Jeg ser akkurat nå. Jeg er på undervisning akkurat nå. Dette fokuset holder meg tilstede her og nå. Avledende tema F.eks Beskriv hverdagsaktivitet, kategorisering, Legg merke til forskjeller (her og nå vs. der og da) Fysisk grunning Regulere pust F.eks Legg merke til innpust og utpust, repeter et behagelig ord som trygg eller rolig Forslag til instruksjon i pust: Hvor er pusten din akkurat nå? Legg hånden vennlig der du finner pusten. Som et anker. Og la pusten puste. Inn og godt ut. I ditt eget tempo. Legge merke til egen kropp/ en del av kroppen F.eks Plante beina i bakken - stå støtt, børste kroppen, forlenge ryggraden, reise seg

43 Selvberoligende grunning Si vennlige eller mestrende uttalelser til seg selv F. eks: Jeg har det tøft nå. Jeg skal komme meg gjennom dette ; Jeg kan håndtere dette, Følelser kommer og går. Minne seg på et trygt sted/ person Forslag ved underaktivering: Grunning - teknikker for overaktivering kan også fungere ved underaktivering Vekke kroppen Stadig fjærnhet, faller ut påpeke fjernhet, hvor er du nå?

44 Pust i stabiliseringsarbeid Pust er en viktig innfallsport for regulering av aktivering Men pust kan også være triggende for mange Kan være viktig å lære dypere og roligere pust, men ikke gjør det for komplisert. Forskjell inn - pust og ut - pust? Normal innpust Rolig utpust Reduserer aktivering Rolig innpust Normal utpust Øker aktivering

45 Holdning til symptomer Forståelse av symptomet virker normaliserende. Symptomet får mening. Det virker avskammende og bringer verdigheten tilbake. Å lytte til symptomets budskap øker kontakt med den indre verden og gir selvrespekt. Arbeid med symptomer i her og nå er potent arbeid med historien fra den gang da. Du trenger ikke kjenne historien. Fase 1: Symptomreduksjon og stabilisering

46 Gode ting å si Normale reaksjoner på unormale hendelser Gode grunner for dine reaksjoner Nødvendig for overlevelse Det vonde som skjedde er over

47 Ressurser Forsøk å finne og vekke ressurser som personen kan bruke Gode minner Viktige og trygge personer Aktiviteter (tur, trening, sang, dans, mat osv) Religiøse, eksistensielle eller politiske overbevisninger og praksiser Roller eller skjebner som gir styrke, mot eller mening Gode historier

48 Metaforer Bruk av metaforer eller bilder kan være svært virkningsfult, særlig når kommunikasjon er vanskelig Ordtak Lettere å forklare Prøv deg frem og få hjelp av personen selv til å tilpasse Eksempler: Sommerfuglkvinnen Toleranse-elven Den indre veggen

49 The Butterfly women sunn og trygg

50 The Butterfly women etter traume

51 The Butterfly women traumatisert

52 The Butterfly women mot helbredelse

53 Kulturelle utfordringer Sterk kollektivisme: Viktig å snakke om familie og rolle. Intervensjoner som styrker rollen/familien snarere enn personen selv. Skjebnetenkning / ytre kontroll: Vanskelig å vekke mestring og ressurser. Trenger ofte en klagemur. Hjelp at traumet kobles til en større mening. Somatisering / kroppsliggjøring: Viktig å anerkjenne at smertene er reelle. Bruk av bilder som setter smertene i sammenheng med psykiske vansker.

54 Den gode hjelper fra Kongo

55 Traumerelatert dissosiasjon Oversettelse av Coping with Trauma-Related Dissociation (Boon, Steele, van der Haart, 2011) Psykoedukasjon og ferdighetstrening for pasienter med komplekse dissosiative lidelser. 35 kapitler Kan brukes i gruppe eller individuelt Kjøpes på

56 En manual for håndtering av traumereaksjoner Utviklet ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Psykoedukasjon og ferdighetstrening for pasienter med PTSD og Kompleks PTSD Her-og-nå fokus / stabilisering 20 kapitler Kan brukes individuelt eller i grupper Kjøpes på bad.no Tilbake til nåtid

57 Traumebehandling komplekse traumelidelser og dissosiasjon Redaktører Trine Anstorp og Kirsten Benum Bidrag fra flere forskjellige klinikere og forskere Bygger på erfaringer fra Tryggere Traumeterapeuter Oppfølger til Dissosiasjon og relasjonstraumer (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006) Utgis på Universitetsforlaget i november 2014

58 Manual for stabilisering og ferdighetstrening etter traumatiske hendelser. Utarbeidet av Torunn Støren, Helen Christie og Sveinung Odland Basert på grupper for ungdommer med PTSD etter Utøya-angrepet i Beregnet for ungdom med plager etter enkelthendelser 10 kapitler om symptomer, triggere, følelser, oppmerksomt nærvær, sorg og mening. Skal legges ut gratis på Modum Bad og RBUP sine hjemmesider Utøya-manualen

59 Mental health and gender-based violence Helping survivors of sexual violence in conflict Health and Human Rights Info (Nora Sveaass) og bla. Modum Bad Manual for å trene hjelpere som møter ofre for seksuell vold Kultursensitiv Metaforer Mye praktisk informasjon

60 Takk for meg!

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo Om traumer, virkning og behandling Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo http://www.cactusnettverk.no/hvordantraumer-former-barnehjernen/ Hva kjennetegner psykologisk

Detaljer

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

09.02.2011. ASP, Oslo Universitetssykehus SERAF, UiO. Stipendiat/psykolog Ragnhild Kjøsnes

09.02.2011. ASP, Oslo Universitetssykehus SERAF, UiO. Stipendiat/psykolog Ragnhild Kjøsnes Posttraumatisk stresslidelse hos LAR-pasienter og hva gjør vi med det? Disposisjon Traumatisering og traumelidelser Utvidet LAR-møte i Bergen 17.06.2011 Ragnhild Kjøsnes Psykologspesialist ved ASP, OUS

Detaljer

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre?

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Forståelse og behandling av personer med traumelidelser Torunn Støren, psykologspesialist Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Carina,

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst 20.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Det var fabelaktig

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad,

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5.

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. Terapeutisk arbeid med familievold Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. mars 2015 Øvelse Tenk på de fem siste sakene dine. Hvilken rolle spiller vold i dem? I så fall: Hva tenker du om volden? Å kjenne

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis - Hvordan kan ny kunnskap bidra til mer symptomlette og bedre heling? FPP-seminar Halden, 28. oktober 2011 Trine Anstorp, psykologspesialist

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne Akiah Berg Psykolog, PhD Traume og traumereaksjoner Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse

Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse Innføringskurs i migrasjon og psykisk helse November 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Solveig Gravråkmo Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Traumer og dissosiasjon

Traumer og dissosiasjon Traumer og dissosiasjon Ved vanlige livshendelser aktiveres tanker, følelser og kroppslige fornemmelser som så blir bearbeidet i tenkehjernen og sammenholdt med tidligere erfaringer for å skape mening.

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Kurs i migrasjon og helse

Kurs i migrasjon og helse Kurs i migrasjon og helse Trondheim 13-14 november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker

Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Møte med traumatiserte flyktninger. Hva vet vi? Marianne Jakobsen Psykiater/forsker Psykiske reaksjoner etter flukt Komplekst samspill psykososiale og biologiske faktorer Normale reaksjoner på unormale

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling

Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling Ingunn Holbæk Psykologspesialist Leder for Modum Bads traumepoliklinikk

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Kristiansand Barneverntjeneste

Kristiansand Barneverntjeneste Kristiansand Barneverntjeneste Odderøya 15.09.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug Fagoppdrag Hva husker du best fra forrige forelesning? På hvilken måte kan denne kunnskapen få

Detaljer

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser?

Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Mot til å se men hvordan forstår vi det vi ser? Om utviklingstraumer, nevrobiologi og reguleringsvansker Mot til å se Evne til å handle 10 års jubileum! Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest «Utviklingstraumer»

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Id- Bygge. Skien 29. jaunuar 2015. Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug

Id- Bygge. Skien 29. jaunuar 2015. Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug Id- Bygge Skien 29. jaunuar 2015 Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug Mr. J and Jellybean Dagens mål 1. Økt bevissthet omkring betydningen av Her og Nå arbeid med traumatiserte. 2. Refleksjoner

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring Men jeg klarte å være «god» til

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde

Detaljer

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandling med spesialisthelsetjenesten Samhandling med spesialisthelsetjenesten 4. februar 2016 Tor Hogstad, psykologspesialist Anne Marit Hassel, klinisk sosionom Tiller DPS St. Olavs Hospital Avd.sjef Stab Råd/utvalg Lederteam FOU-leder Poliklinikk

Detaljer