Traumer. Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Hva er et traume?

Transkript

1 Fagdag for kriseteam i Sør-Trøndelag, Statens Hus Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: Traumer Hva er et traume? 1. Selve hendelsen skjer (eks. mishandling, voldtekt, overgrep, trafikkulykke, mobbing osv.) 2. Reaksjoner der og da (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse. «dette makter jeg ikke», «jeg dør», «jeg får ikke beskyttet meg» Van der Weele 1

2 Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt,- i stress-respons systemet (Dag Nordanger, 2012) Nyere traumeforståelse og metoder Handler ikke om at Per skal «fortelle historien om alt det vonde», men mer fokus på hvordan Per forholder seg til historien når den fortelles. Sosialisering i relasjon er det som regulerer og heler Målet med fokus på minnene er reparasjon, ikke å huske alt som skjedde Reaksjonen Avhenger av; type traume tidligere opplevelser individuell sårbarhet 2

3 Vanlige reaksjoner (overaktivering) Frys flukt/kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet Umiddelbare reaksjoner Sjokk, forvirring, uvirkelighetsfølelse, sterke emosjonelle reaksjoner eller fravær av følelser, nummenhet Tristhet, frykt, sinne, maktesløshet, selvbebreidelse, benektelse Kroppslige reaksjoner hjertebank, hyperventilering, svetting, frostanfall, skjelving, kvalme, svimmelhet Tilbaketrekning, hyperaktivitet, amnesi Vanlige reaksjoner (underaktivering) Underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse 3

4 Vanlige reaksjoner (tilknytning) Fremste forsvarsstrategien hos barn Søker nærhet og trygghet Påkaller oppmerksomheten til trygghetspersoner, for eksempel ved skrik/gråt Den voksne beskytter og regulerer barnet Reaksjoner over tid Angst, bekymring, skyldfølelse, selvbebreidelse og bebreidelse av andre Irritasjon og sinne Søvnvansker Vansker med konsentrasjon og hukommelse Sosial tilbaketrekning Endret oppfattelse av seg selv og andre Påtrengende minner og tanker om det som har skjedd, grubling Tristhet, savn og lengsel Overveldelse Når hendelsen overgår evne til mestring kan en oppleve: Nummenhet Frakopling Ut av kroppen Autopilot / Robotfungering Forvirring, forandret tidsopplevelse Amnesi Større fare for å utvikle langvarig patologisk reaksjon. 4

5 TOLERANSEVINDUET (Pat Ogden) Overaktivering Biologisk funksjon Symptomer Toleransevinduet Rask pust sympatiske Kjempe nervesystem Angst Hjerte slår fort Flykte Høy puls Fryse Svetter Årvåken Varm Følelsen av å miste kontroll Emosjonell utbrudd/ utagering Gjenopplevelse av traume Vansker med å regulere sterke følelser Sympatiske nervesystem Her mestrer vi stresset og er fortsatt i stand til å reflektere over våre tanker, følelser og handlinger Underaktivering Sakte pust Svak hjerteslag Lav puls Pat Ogden Kald/fryser Parasympatiske nervesystem Biologisk funksjon Spille død Underkaste seg Symptomer Manglende smertefølelse Depresjon Nummenhet Tomhetsfølelse Opplevelse av å ikke være tilstede Opplever følelser som mindre intense enn det som er vanlig Følger av traumatiske hendelser Ikke alle reagerer med langvarige skader. Individuell sårbarhet Biologisk vet vi lite om dette Støtte, kunnskap, og tidligere traume Alder v/ traumatisk hendelse: type senvirkning er avhengig av utviklingsnivå eller tidligere hendelser Sårbarhetsfaktorer Fravær av eller manglende sosialt nettverk Opplevd livsfare Plutselig tap av nære Vold i nær relasjone Fysisk skade Tidligere traumer og tap Opplevelse av mening forsvinner Beskyttende faktorer God sosial støtte Opplevelse av mestring og kontroll Stabil selvopplevelse Håp/optimisme om fremtiden Realistisk begrep om døden Intelligens God fysisk helse 5

6 Alvorlige etterreaksjoner Akutt stressreaksjon (lammer normal funksjon) Depresjon Angst og fobier PTSD Komplisert sorg Vedvarende skyld og sinne Rusavhengighet, selvskading m.m Forebygge PTSD Gjøres gjennom tidlig intervensjon, og oppsummeres som de 4 P-er: Ikke patologiser (ikke sykeliggjør reaksjonen) ikke psykologiser unngå piller ikke påtvinge profesjonell hjelp. Reaksjoner hos barn Ikke kvalitativt forskjellig fra voksnes reaksjoner Kan bære preg av forvirring og misforståelser omkring fakta Søvnproblemer Klengete/Raserianfall Separasjonsangst/Hyperaktivitet Tilbakefall i tillærte ferdigheter og selvstendighet Konsentrasjonsvansker Barn klarer seg ofte bedre om de har en trygg base 6

7 Reaksjoner hos ungdom Ungdomstiden mer preget av usikkerhet og grubling rundt hvem man er Sterk intensitet i emosjonelle reaksjoner Flere depressive plager og selvmordstanker enn dem som er yngre Et godt barometer hvordan fungerer de ift søvn, sosialt liv og skole? Søker mer ut, støtte på arenaer hvor de møter jevnaldrende Rus for å hanskes med livssituasjonen Tidlig faglig assistanse til rammede familier, barnehage og skole kan forebygge uheldige ettervirkninger hos barn og unge. Støtte til omsorgsgivere fungerer også som støtte til barn Barn som pårørende og etterlatt Sentralt at barn og unge har foreldre eller andre nære voksne rundt seg Unngå adskillelse, viktig at barna kjenner seg trygg Trygghet fremmes gjennom daglige rutiner og aktiviteter. Barn kan inkluderes i rituelle handlinger Trenger gode forklaringer på det som skjer 7

8 Hjelp til etterlatte Basert på ny erkjennelse: Etterlatte i risikosonene for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer Forhøyet nivå av posttraumatiske stressreaksjoner, sorg, depresjon, angst, selvmordstanker og/eller forsøk Når familiesystemet rammes Problemer med å snakke sammen Vanskelig å dele tanker og følelser Sorgen holdt for seg selv beskytte hverandre Redd for at noe skal ramme andre Uløste konflikter til overflaten bebreidelser og skyldfølelse Konflikter knyttet til avdøde Sosialt nettverk Utover kjernefamilie påvirkes fjernere familie og øvrig nettverk Forholdet til venner, kolleger og naboer kan bli vanskelig Føle ansvarlighet for dødsfallet Isolasjon 8

9 Etterlattes spesielle behov Umiddelbar, proaktiv og gjentatt hjelp et system som sikrer hjelp Informasjon om forhold knyttet til selve dødsfallet/ulykken, praktiske forhold, sorgprosessen og hvordan dødsfallet kan innvirke på familiemedlemmer og familiesystemet Variert og tilpasset hjelp ofte trengs selvmestringsråd for å redusere stress, mareritt og flashbacks Hjelp over tid- Sorg tar tid Råd fra etterlatte til profesjonelle hjelpere: Ta kontakt tilby hjelp, ikke overlat initiativet til oss. Organiser dere og lag rutiner, ikke la hjelp bli tilfeldig. Fordel dere, ikke kom alle på en gang i starten. Vær der også når hverdagen kommer. Være fleksible, lytt til oss, og ta over når det trengs. Hjelp oss til å ta farvel på en best mulig måte. Informer om: hvordan dødsfallet /ulykken skjedde, hva som skal skje videre, hvor og av hvem vi kan få hjelp, sorg- og krisereaksjoner og hvordan menn/kvinner og barn reagerer forskjellig. Hjelp oss til kontakt med psykolog/andre faggrupper. Hjelp barna våre, og/eller hjelp oss til å hjelpe dem. Ikke glem andre utenfor nærmeste familie. Hjelp oss til kontakt med andre som har opplevd lignende. Gjenta tilbudet og vær der så lenge vi trenger dere. Hjelperen er metoden 9

10 Hvordan møte mennesker i krise? Lytte til hvor den andre er og hva han/hun presenterer er en forutsetning for en god samtale (fysisk opplevelse) En person i krise som kanskje opplever livet meningsløst trenger å bli møtt der han/hun er akkurat nå for å kunne bevege seg videre. Kontakt med seg selv (1) Være tilstede med hele seg Fokus innover mot egen kropp og egne følelser Bruke pusten her og nå Tillate ubehagelige følelser brisbps (monkey mind) Kontakt med seg selv (2) Å møte intense følelser og reaksjoner Profesjonell distanse? Sårbarhet hos hjelperen: maktesløshet, sinne, tristhet, redsel Dypest sett: avvisning, skam Selvrefleksivitet 10

11 Kontakt med seg selv (3) Å være synlig for andre Sårbarhet = Evnen til å la seg såre Svakhet = Manglende evne til å la seg såre Kontakt med andre (1) Ta den andres perspektiv Unngå å dømme Gjenkjenne følelsen hos den andre i seg selv Sette ord på og formidle det vi gjenkjenner Kontakt med andre (2) Anerkjennelse Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte Prøve å forstå personens opplevelser og indre verden Reflektere over hva som skjer i oss og i forholdet 11

12 Kontakt med andre (3) Å være anerkjennende Være i kontakt med egen sårbarhet Innrømme egen utilstrekkelighet Ta ansvar for det som skjer i terapirelasjonen Komme nærmere oss selv / andre Å være anerkjennende Lyttende, innlevende, aksepterende og ekte ikke enkelt! Videre: Avgrenset som selv, reflektert ift. hva som skjer i oss og i forholdet Vi er det ikke, men kan bli det gradvis Det innebærer: Å stadig arbeide med oss selv, forske kritisk på egen praksis, konfrontere egen angst og ubehag, la oss inspirere av andres tanker Å være anerkjennende Belønning: Oppdage at anerkjennelse virker Og: Å bli engasjert i egen selverkjennelsesprosess Aksept, respekt og toleranse oppleves av klienten når terapeuten lytter og forstår innenfra hvordan klienten har det Klienten føler seg sett som likeverdig 12

13 Sorg Vurdere: Sorg innenfor normal variasjonsbredde eller utvikling av mer kronisk reaksjonsmønster? Vanlige sorgreaksjoner Sorg kan gi fysisk sykdom Immunforsvaret er opptatt med overlevelse Kroppslige plager: anspenthet, hodepine, uro i mage/tarm. Fysisk slitenhet pga. dårlig søvn, forvirrende tanker, dårlig matlyst Vanlige sorgreaksjoner Ulike mennesker sørger på ulike måter Ikke alle har sterke reaksjoner Fravær betyr ikke at reaksjoner skal frem! Sorg følger ikke faser To-sporsmodellen: veksler mellom å forholde seg til tapet og savnet, samtidig som en forsøker å gå videre 13

14 Forlenget/komplisert sorg (ICD-11, DSM-5) Vedvarende (12 mnd) mistet barn/partner, tidligere psykiske problemer, høy avhengighet av den døde, lav selvfølelse og mestringsevne Intens søken, lengsel, savn, skyldfølelse Vansker med å gå videre, livet og fremtiden føles meningsløs Benekting og manglende aksept av dødsfallet, negativ helseatferd 14