Relasjoner og,lfriskning

Transkript

1 Relasjoner og,lfriskning

2

3 Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner

4 De 5 stadier i en gjenreisning og /lfriskning 1 Stadiet: Innse at man har en avhengighetssykdom, og at man har mistet kontrollen over sin sykdom. dvs. en ambivalens i forhold,l inntak av psykoak,ve stoffer 2. Stadiet: Kontroll over sine tankeprosesser, bli bevisst sine følelser, aperd og omdømme 3. Stadiet: Lære å fungere uten stemnings - og,lstansforandrende midler: Her skal den rusavhengige og deres familie lære mer om sykdommen. Her skal de også bli bevisst på hvorfor man bør følge en strukturert plan over en lang periode. Dvs. at det er vik,g å ha en del ru,ner som skal følges. Det er ved endring i ru,nene man le2est kan se om man er i et,lbakefall 4. Stadiet: Utvikle en fungerende og forutsigbar hverdag 5. Stadiet: Utvikle og pleie relasjoner, bygge opp en meningsfull hverdag og holde fokus på det som gir livet en mening

5 Bli kjent med seg selv og engne behov 1. Realitets- tes,ng: Skille mellom indre og ytre. Oppre2holde funksjonelle grenser, og egen iden,tet 2. Selvobservasjon: Forstå hvorfor man havner i ulike situasjoner 3. Objek[lknutning: Kny2e seg,l andre på en likeverdig måte 4. Tåle nega,v affekt: Stå i livets stormer 5. Utse2e,lferds,llelse: Spis middagen først 6. Oppre2holde forutsigbar aperd: Beholde ru,ner og bli trygg på deg selv 7. Evne,l lyst: Jeg- sterke har konflikten i seg- jeg- svake har den utennfor seg. (pkt.3) Ta ansvar for eget liv. Bevis for deg selv at det ny2er 8. Nedtrapping av forsvar: Bli bevisst virkeligheten 9. Ny2egjør innsikt: Reflekter

6 Følelser ved avhold Angst. Sterk angst (dødsangst). Stadig gjenopplevelse av hendelsen, "flashback". Bevissthet om at en kan bli såret. Reaksjoner som f.eks. "Nå skjer det igjen". Fortvilelse, grubling. Fysiske reaksjoner. Angsten kan føre,l fysiske plager som skjelving, sve[ng, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, krahløshet, svimmelhet, kvalme, spenninger i kroppen. Skve2enhet ved uventede lyder eller plutselige bevegelser. Frykt. Kan komme når man er på spesielle steder, redd for mørket. Følelse av uvirkelighet. Sterk følelse av indre tomhet. Vanskelig å fa2e fullt ut hva som har hendt, følelse av forla2het. Søvnproblemer. Innsovingen kan være vanskelig og en kan våkne ohe og,dlig. Oppvåkning i sterk angst på grunn av mareri2 og ulykkesdrømmer. Tap av livsglede. Problemer med å oppleve glede og ha kjærlige følelser. Iden/tetskrise. Reaksjonsmønster som ikke stemmer med,dligere selvbilde. Tap av selvrespekt.

7 Forts. Isolasjon. Forekommer når man for eksempel føler at tryggheten er borte. Man kan ha forskjellige grader behov for å være alene. En kan ønske å besky2e seg mot alt som kan forsterke de ubehagsfølelsene. En forsøker å glemme og trekke seg unna andre Aggresjon. Sinne, hevntanker, irritabilitet. Raseri som gjør at en kan miste besinnelsen. Apa/. Handlingslammelse, depresjon. Konsentrasjonsvansker. Problemer med å tenke klart, forstå og tolke informasjon. Hukommelsessvikt og fortrenging. Selvbebreidelse og skyldfølelse. "Hadde jeg bare ikke.." Forandret væremåte. Varig personlighetsforandring som kan være vanskelig for familie og venner å forholde seg,l fordi en må lære å leve videre med å være krenket. Sårbarhet som grenser,l overfølsomhet. Selvdestruk/v. Nå kropp og sjel blir krenket kan man ty,l destruk,ve handlinger. Det kan være at det som har skjedd oppleves som en invasjon og brudd på de grenser som ethvert individ trenger for å ta vare på autonomi (selvstyre) og integritet. Av og,l kan det være vanskelig å forstå om det har skjedd noe, men man går med en gnagende følelse hele,den. Når slikt som ernevnt oppstår kan handlinger og adferd le2 bli selvdestruk,ve, i verste fall føre,l selvmord.

8 Realis,ske forventninger Relasjon Hva er funksjonen / mål Hva bidrar jeg med Hva bidrar andre med Familie Venner Med- studt Kollega Barn Kjæreste Eksempler på relasjoner. Vær bevisst på rollene

9 Li2 om kjennetegn på usunne og destruk,ve relasjoner

10 Kjennetegn på usunne parforhold * Det å være sammen og ulykkelige er bedre enn ensomhet * Det er tryggere å være sammen med andre mennesker enn å være alene og in,m med sin partner * Tanker om jeg viser partneren min hvem jeg virkelig er, hva jeg tenker og føler, så vil jeg bli forla2 * Og være totalt avhengig av hverandre oppleves som forelskelse * De synes det er vanskelig å vise sine behov, både som par og individuelt * Det å ha sex er det samme som å være in,m * De anser det som si2 ansvar å løse den andre parts problem * De tror de all,d må være enige i e2 og alt * De tror at for å være e2 par, så må de være akseptert av alle av partnerens venner * De glemmer hvordan man leker sammen * De føler det er tryggere å krangle om småsaker, enn å u2rykke sine sanne følel- ser om vik,ge og større saker de står overfor. * Det er le2ere å anklage partneren enn å se sin egen del og ta ansvar for det. * De repeterer dem dysfunksjonelle mønstrene som de selv har ha2 i sin egen oppvekst og familie * De ser på relasjoner som en maktkamp

11 Dynamikkn i destruk/ve forhold Besa2het, pasjon Ute av stand,l å se partnerens,lkortkommenheter Begrenset sosial omgang med venner og familie Hendelser som utløser vold Benektelse av virkeligheten Tilbake,l pasjon Håp og tro på en forandring Kjærlighet og hapølelser Symbiose Følelsesmessig kaos Makt og bekrehelse Roman,ske minner Håpløshetsfølelser Angst, depresjon Tomhetsfølelse Selvdestruk,ve tanker

12 Kontakt Foredraget bygger på Relasjonskurset som er en del av ANTA- kurser. ANTA- kurset er utviklet av Rita Nilsen som holdes i Retre2en,fengsel og ins,tusjoner. Relasjonskurset et 4 dager kurs og kan arrangeres hvor det enn må2e være. Maks 8 personer. Kontakt: Rita Nilsen: info@ritanilsen.no