Tlf: (direkte)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tlf: 90690286 (direkte) Email: rita@retretten.no"

Transkript

1 Rita Nilsen, grunnlegger faglig ansvarlig i Retretten, har utdannelse i vestlig grunnmedisin, på sykepleienivå, med fordypning i Avhengighetssyndromet (WHO ICD-10) og supplerende støtteterapier med alternativ medisin, ved blant annet Lincoln Hospital, South Bronx, NY, USA avd. Rus og psykiatri, Lincoln Recovery Center. Tlf: (direkte) rita@retretten.no

2

3 Hovedmål: Retretten hjelper mennesker som har kommet inn i en vanskelig livssituasjon grunnet alkohol, rusmidler eller annen destruktiv livsstil, slik at de kan hjelpe seg selv. Dette gjør vi : Målgruppen får via vårt tilbud økt innsikt om årsaken til sin livssituasjon. Retretten hjelper målgruppen til å finne fram i eksisterende hjelpeapparat. Vi er lett tilgjengelig og er en støttespiller i sorg og i glede. Våre ansatte og frivillige er engasjerte og har høy faglig kompetanse og brukererfaring. Miljøet er trygt, åpent og rusfritt. Tilbudet er gratis, de kan komme uten timebestilling og bevarer sin anonymitet.

4 Hvordan vi arbeider: Retretten tilbyr tjenester med høy kvalitet. Tjenestene fremmer helse og selvstendighet. De bidrar til bevisstgjøring, kompetanseheving og er løsningsorientert. Tjenestene synliggjør årsak og virkning for målgruppen. Våre ansatte har god faglig kompetanse i tillegg har de fleste egen erfaring som brukere. Retretten har et sterkt nettverk med andre tjenesteytere som alle bidrar aktivt for at brukergruppen skal lykkes. Brukerne er selv alltid aktivt tilstede i sin egen gjenreisning og tilfriskning.

5 Våre tjenester: Veiledning, Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende, Akupunktur, Et sted å komme til Egne tilbud i fengsel og institusjoner

6 Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende Målgruppen får via vårt tilbud økt innsikt om årsaken til sin livssituasjon. Lærings og mestringskurset, ANTA, tilbyr fire moduler: Basisgrupper, familie nærstående, support og relasjonsuke, samt kortkurs av ANTA. ANTA-kurset er utviklet, blir gjennomført og evaluert av fagpersoner og brukere. Anta-kurset inneholder undervisning, akupunktur, selvstudie, oppfølging og riktig kosthold Retrettens kursledere har høy kompetanse innen avhengigheter, adferd og reaksjonsforstyrrelser. Kurset har en varighet på inntil et år. Vi har tilrettelagte kurs for fengsel og institusjoner.

7 Livet under rusen Mangel på kunnskap om egen sykdom - Avhengighetssyndromet- Masse tap og ubearbeidet sorg Fattigdom Identitetsproblemer Skyld og skam Mangelfull diagnostisering Tap av utviklingsmulighet Angst og depresjon Arvelighet - genetisk betinget

8 Psykiske forstyrrelser Kvinnelige rusmisbruker 2/3 psykiske problemer (Beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE) 59 % PTSD (L. Najavits,USA) 84% voldsofre (Dommer, S. Murphy,California ) Mannlig rusmisbruker 22% Psykiske problemer(beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE ) 38 % PTSD (L. Najavits)

9 ANTA -PROGRAMMET

10 Læring og mestring Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring må ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre og kan ikke bli annet enn ett av mange bidrag i læringsprosessen. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med.

11 WHO ICD 10 Verdens Helse Organisasjon (WHO) - ICD -10 (International Classification of Diseases) WHO ICD- 10 F1x.2 Avhengighetssyndrom (syndrom= sammensatt av flere symptomer) Et knippe av fysiologiske, adferdsmessige og kongnitive fenomen, som medfører at bruken av et substans eller en stubstansgruppe får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer atferd som tidligere hadde større verdi. Et sentralt karakteristisk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen (ofte sterk, noen ganger overveldende) til å innta psykoaktive stoffer som kan være medisinsk foreskrevet eller ikke.. Det kan synes som om gjenopptak av substansen etter en avholdperiode fører til raskere utvikling av andre symptomer ved syndromet enn tilfelle er for ikke-avhengige personer. Avhengighetskriterier: Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av 1 år En sterk trang, eller følelse av trang til å innta stoffet Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start/avslutning/mengde Fysiologiske abstinens når bruken har blitt redusert eller stoppet, som viser seg ved: Karakteristisk abstinenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å lette eller unngå abstinenssymptomene Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoaktivt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempl er alkohol, cannabis, benzodiazepiner og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av en ikke tolerant bruker) Stadig tiltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoaktivt stoff, mer og mer tid brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen. Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, fysiske og psykiske lidelser.

12 Utvikling i avhengigheten og kriminaliteten: Menn Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA A Alder: 8 15 år Alder: Alder 15 :15-25 år år Alder :25-40 år Alder : 40 år Prøvestadiet Spenningssøkende og fasinert av lovbrudd og ulovligheter Varseltegn Skoleskulk Ufin oppførsel Seksuell vold Rømmer hjemmefra Slåss med grove våpen Tidlig fase Benytter ulovligheter for å få en identitet. Kriminelle forbilder Bruker lovbrudd regelmessig for å påvirke sin sinnsstemning Lærer ikke å handtere følelser og motgang på en normal måte Kontakter med innen de tyngre kriminelle miljø via bla. Fengselstraffer Utviklet fase Tap av kontroll. Klarer ikke å styre sin adferd og aggresjon. Forsøker å begrense sine lovbrudd, men begår handlinger han senere angrer på Finnes perioder der han avstår fra alle typer lovbrudd, kan til og med bli pedantisk lovlydig. Går siden tilbake til sine lovbrudd Utbrent fase Psykisk, sosialt og fysisk forfall. Stress, ulykker og skader. Pendler mellom grandiositet (store planer) og dypeste skam. Ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Selvmordstanker. Langsiktige konsekvenser: Langtids soning, alvorlige skader, død, selvmord Tilfriskning Lovbrudd: Nasking, veskenapping, ødeleggelser, biltyveri, innbrudd, ildpåsettelser Lovbrudd: Grove forbrytelser, narkotika lovbrudd Lovbrudd: Alle former for destruktiv kriminalitet. Mange mislykkede lovbrudd som fører med at han blir tatt Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, kameratskap Drivkraft: Begjær, penger, status, evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, spenning, begjær

13 Utvikling i avhengighet og kriminalitet: Kvinner Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA Alder:: år Alder: år Alder: år Alder: 30 Prøvestadiet Personen kan være spenningsøkende, innadvent og usikker Varseltegn Skoleskulk Kroppslige tegn (hodepine, magesmerter) Rømmer Hjemmefra. Nære relasjoner til betydelige eldre gutter Tidlig fase Kommer i kontakt med rusmisbruk og kriminalitet i omgang med eldre kriminelle gutter. Fasinert av de tøffe guttene og deres verden Deltar i lovbrudd for å bli akseptert. Utnytter sin seksualitet for å få samhørighet og relasjoner med kriminelle menn både frivillig og tvunget Avansert fase: Begrenset bevegelsesfrihet. Blir kontrollert av sin mann. Blir mishandlet psykisk og fysisk. Forsøker i perioder å bryte forholdet, men blir sammen med en annen misbruker eller kriminell. Periodevis desperate handlinger. Tider hvor hun avstår fra alt destruktivt pedantisk lovlydig. Lykkes i perioder med å bryte destruktive forhold. Går til bake sånn smått til selvskadende atferd Utbrent fase Psykisk, fysisk og sosialt forfall. Skam, psykiske problemer (angst, selvmordstanker) ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Lovbrudd Nasking, veskenapping, ødeleggeser, biltyveri, innbrudd, Påtennelser Lovrudd: Forsiksingssvindel, bedrageri, innbrudd, heleri.,narkotika, prostitusjon,lovbrudd Lovbrudd: Forsikringsvindel, heleri, narkotika lovbrudd, tyveri, som fører til fengsel Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, usikker, avhengige av Andre Drivkraft: Avhengig av å være i forhold, status, spenning evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, avhengig av å være i forhold, skam, begjær

14 Utviklingen til avhengighet Jellenik s kurve Tilfeldig/eksprementel Bruk for avkobling Regelmessig bruk startet Økende toleranse må øke dosen for å få ønsket effekt Enkelte hukommelsestap Hurtig drikkende/brukende Tankene opptas mer og mer av rusmidler/objektet Liten evne til å avstå fra bruk Bruker i det skjulte Begynner å leve et dobbelliv Begynner å pantsette og selge eiendeler Slutter å passe tider og holde avtaler Blackouts Unnskylder drikkingen/bruken Angst, anger og skyldfølelse Bortforklaringer Overmodig og aggressiv oppførsel Stjeler og låner av familien

15 Forts. av utvikling Jellenik s kurve Verner om tilgangen på rusmidler/objektet Rusmidler/objektet er et ømtålig emne Problemer på jobb eller skole Redsel Hat Paranoid Selvmedlidenhet Interesser forsvinner Tap av ambisjoner Spiser dårlig Ruser/bruker seg for å kjenne seg normal Kriminalitet Fysisk forfall Nedsatt toleranse tåler mindre Selvmordstanker Overdoser/ta ut siste rest Svekket evne til å tenke Tomhetsfølelse Dårlig koordineringsevne (armer og ben vil ikke lystre) Tanker på Gud og meningen med livet Erkjenner fullstendig nederlag da kommer dem til bla. oss

16 Abstinenser Kroppslige: Psykiske: Ristinger, skjelvinge, følelse av ustøhet, svetting, diaré, rennende nese, manglende, appetitt, fordøyelseprob muskelrykninger kroppslig smerte! Tretthet, hukommelesproblemer, spiseforstyrr., konsentrasjonsvansker, overfølsomhet, mistenksomhet, usikkerhet, uvirkelighetsfølelse, fobier, angst, panikkfølelse, depresjon Kilde: NADA Norge

17 Faser i Abstinens Kilde: Beroendecentrum, Sverige Postakutt-abstinenser: (inntrer ca. hver 3 mnd flere år etter siste inntak) Vanskeligheter med å tenke klart Det er som om hjernen ikke fungerer - det er umulig å konsentrere seg Hukommelse problemer Alt oppfattes og forstås, men i løpet av noen minutter er alt glemt Søvnforstyrrelser: Vanskelig å sovne, urolig søvn, mareritt, nattesvett Følelsesmessig over-eller underreaksjo: Voldsomt sinne, irritasjon eller nedstemthet, depresjon Fysiske kordinasjonsproblemer: Problemer med balansen, øyne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser Stressømfintlige: Vanskelig å skille mellom mye og lite stress. (følelser = stress) Psaudo-abstinens Om personen oppholder seg eller utsettes for ting som kan gi assosiasjoner til rusopplevelse, da kan dette utløse russug

18 Abstinens spiralen. Kilde. Dr. Jon Johnsen Abstinens Individet startet her Hardbruksepisode Kognitiv svikt Ny og mer alvorlig hardbruksepisode Forsterket abstinens med Angst Autonom hyperaktivtet Epilepsi Ny og mer uttalt hardbruks episoder

19 Følelser ved avhold Ph.D Lisa Najavits Symptomer: Angst. Sterk angst (dødsangst). Stadig gjenopplevelse av hendelsen, "flashback". Bevissthet om at en kan bli såret. Reaksjoner som f.eks. "Nå skjer det igjen". Fortvilelse, grubling. Fysiske reaksjoner. Angsten kan føre til fysiske plager som skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kraftløshet, svimmelhet, kvalme, spenninger i kroppen. Skvettenhet ved uventede lyder eller plutselige bevegelser. Frykt. for å være på spesielle steder, redd for mørket. Følelse av uvirkelighet. Sterk følelse av indre tomhet. Vanskelig å fatte fullt ut hva som har hendt, følelse av forlatthet. Søvnproblemer. Innsovingen kan være vanskelig og en kan våkne ofte og tidlig. Oppvåkning i sterk angst på grunn av mareritt og ulykkesdrømmer. Tap av livsglede. Problemer med å oppleve glede og ha kjærlige følelser. Identitetskrise. Reaksjonsmønster som ikke stemmer med tidligere selvbilde. Tap av selvrespekt.

20 Forts. Av følelser ved Ph.D Lisa Najavits Isolasjon. Tryggheten er borte. I forskjellig grad føler en behov for å være alene. En ønsker å beskytte seg mot alt som kan forsterke de nevnte følesene. En forsøker å glemme og trekke seg unna andre Aggresjon. Sinne, hevntanker, irritabilitet. Raseri som gjør at en kan miste besinnelsen. Apati. Handlingslammelse, depresjon. Konsentrasjonsvansker. Problemer med å tenke klart, forstå og tolke informasjon. Hukommelsessvikt og fortrenging. Selvbebreidelse og skyldfølelse. "Hadde jeg bare ikke.." Forandret væremåte. Varig personlighetsforandring som kan være vanskelig for familie og venner å forholde seg til fordi en må lære å leve videre med å være krenket. Sårbarhet som grenser til overfølsomhet. Selvdestruktiv. Kropp og sjel er krenket. Det som er skjedd er en invasjon og brudd på de grenser som ethvert individ trenger for å ta vare på autonomi (selvstyre) og integritet. Det er vanskelig å fatte det som er skjedd. Handlinger og adferd kan lett bli selvdestruktive, i verste fall føre til selvmord.

21 Programmet Akupunktur -! Påvirker stoffskifte, og homeostasen som bidrar til forebygging av angst, depresjon og fysiske plager i kroppen, evne til å nyttegjøre seg ny informasjon m.m Kilde: NADA Internasjonal Vitaminer B-kompleks for å styrke nervene som forebygger aggressivitet og depresjon, samt alvorligere forstyrrelser som psykoser og Schizoide trekk (ofte hos hasj-røykere). Magnesium for minske stress og kramper og lignende (stress påvirker hjerte og karsystemet) Zink med C-vit. for immunforsvaret og hjernen (oppfattelsesevne) Kilde: Immunolog Susanne Ehdin Lunsj Viktig med næring og bevisstgjøring rundt dette ved selv å oppleve hva dette gjør med kropp og sinn Oppgavene De må få verktøy til selv å forebygge tilbakefall læring om sykdommen og mestring av eget livs utfordringer. Kilde: Anker Rehab /W&B AB

22 Oppgavene i fengselsgruppa

23 Oppgavene i ANTA-gruppa ANTA gruppa Selvbiografi Avhengigheter WHO/DSM + Jelleneks kurve Kortversjon av tankemønster King & Queen-baby Metoder for å unngå ansvar Postakutte abstinenssymptomer (PAA) Overgangsfaser Moderat depressiv Stemningsforandrende midler Sorg mulige tap Følelseslisten Skyld og skam Angst og undertrykt sinne Privatliv og hemmeligheter Tilbakefallsutvikling og vedlikehold Rutiner Hva vil jeg med mitt liv? Oppsummering/evaluering Mål: Personen skal lære seg mer om sin egen sykdom og selv bli i stand til å forebygge tilbakefall

24 Familie og nærstående -helg Familiehelg WHO ICD-10 DSM IV Kjennetegn hos den avhengige Kjennetegn hos de nærmeste Konsekvenser av rus Familiesystemer Kjennetegn hos barn ektefelle, nærstående FAS/FAE De 10 frykter Stemningsforandrende midler Tilbakfallsutvikling hos rusavhengige Tilbakefallstegn hos nære Følelseslisten Dysfunksjolle parfohold Mørke hemmeligheter Eget ansvar for å forebygge sine tilbakefall. Mål: Bedre kommunikasjonen mellom partene.

25 Support n Support n Del 1. Sosialt og familiært Tilfriskningsplan Lytte Akseptere Sinne Ensomhet alene Misunnelse Ærlighet Takknemlighet Verdier Vennskap Åndelighet Økonomi Familie sosial omgang Stress Intimitet, nærhet, seksualitet Depresjon Del 2. Varseltegn på tilbakefall Tilbakefall/vedlikehold Fase 1. Indre forandring Fase 2. Benektelse Fase 3. Unnvikelse/forsvar Fase 4. Oppbygging Fase 5 Fastlåsthet Fase 6. Forvirring/overreagering Fase 7. Depresjon Fase 8. Kontrolltap Fase 9. Tanker på tilbakefall Fase 10. Fallet Mål: Lette arbeidet i tilfriskningsprosessen til den rusavhengige og nærstående, samt å bidra til å forebygge tilbakefall

26 Relasjonskurs Relasjonskurs Følelser Kjennetegn på dysfunksjonelle parforhold Den nedadgående spiralen i en destruktiv relasjon Intensitet kontra Intimitet Forholdsavhengige - Kjennetegn på destruktiv relasjonsavhengighet - Kjennetegn hos tilfriskende Relasjonshistorie Finn dine forsvarsroller Beskrivelse av rollermodellene Hva vold er - Illustrasjon - fysisk - psykisk - seksuell - materiell En mishandlers kjennetegn Overgrep Sex Grenser Sorgprosessen ved en separasjon Å elske for mye, Utvikling og tilfriskning Mål: Du skal få kunnskap, verktøy og mot til å forandre dine destruktive mønstre. Du vil også lære mer om hvordan en sunn relasjon kan være og det å sette ord på dine egen behov og ønsker.

27 Takk for meg og jeg håper vi sees i Kristian Augustsgt Oslo Rita Nilsen for Retretten

Retre%en en presentasjon

Retre%en en presentasjon Retre%en en presentasjon De#e er Retre#en Hovedmål: Retretten er et livssynsnøytralt og uavhengig ressurssenter med lav terskel, for rusmiddelavhengige, straffedømte og deres pårørende. Vi gir folk verktøy

Detaljer

Relasjoner og,lfriskning

Relasjoner og,lfriskning Relasjoner og,lfriskning Hva skal,l for,lfriskning? 40 % Endring av livssituasjon 30 % Tillitsperson 15 % Teknikker 15 % Egne forventninger og HÅP 90% av alle,lbakefall er kny2et,l Relasjoner De 5 stadier

Detaljer

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Meg Contact: Rita Nilsen Phone: (+47) 90690286 Email: rita@retreaen.no Hovedmål: RetreAen hjelper mennesker som har kommet inn i en vanskelig livssituasjon grunnet eget eller andres alkohol - og rusmiddelmisbruk

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykiske sykdommer i eldre år

Psykiske sykdommer i eldre år Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke

Detaljer

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 Et fallskjermhopp er strengt tatt ingen særlig risiko. Det er bare en etteraping av livets

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Bivirkninger en punktliste Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk Forandringer i oppfattelsesevne: en følelse av uvirkelighet depersonalisering usikkerhet på egen identitet: en

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Dagsplan Vanlige

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF Rusmiddelavhengighet - introduksjon Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF 2 Mangel på vilje? Mangel på moral? Misbruker? Sykdom? 3 En studie fant at sykepleiere som jobbet tett på rusmiddelavhengige

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse KRISETEAM Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse Alvorlige hendelser kan være slikt som Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Eldre og rus I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge Hva skal vi snakke om? Eldre utviklingstrekk og Alkoholvaner Lavere toleranse for alkohol Legemiddelbruk Å snakke om rusmiddelvaner, barrierer

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Pasientens møte med Friskstiftelsen Kosthold for kropp og sjel matens betydning for psykisk helse Samtidig skal tilnærmingen være helhetlig ved at vi sammen med pasienten arbeider med hele mennesket og den konteksten det befinner seg. Pasientens

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Indre avmakt og misbruk av ytre makt. Per Isdal Alternativ til Vold per@atv-stiftelsen.no erfaringsbasert - 25 år som terapeut for menn som bruker vold mot sin partner - 12 år (med Thore Langfeldt) som

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer