Kurs i migrasjon og helse

Transkript

1 Kurs i migrasjon og helse Trondheim november 2014 Ulike begreper om psykisk helse Psykisk helse blant sårbare migrantgrupper Psykologspesialist Tor Hogstad

2 RVTS Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

3 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Ressurssenter for Midt-Norge Styrke regional kompetanse på vold-og traumefeltet ved: -kompetansebygging i tjenesteapparatet -utvikling av hensiktsmessige samarbeidsmodeller på tvers av profesjoner, samfunnsektorer og forvaltningsnivåer. Spisskompetanse innen fagområdene: - Flyktningehelse og tvungen migrasjon - Vold og seksuelle overgrep - Selvmordsforebygging

4 Hovedområder: Undervisning om flyktningrelaterte problemstillinger, særlig med henblikk på ettervirkninger av organisert vold og tortur. Konsultasjon til fagfolk i helseregionen innen temaer relatert til psykososiale vansker hos flyktninger og asylsøkere. Metodeutvikling i arbeid med flyktninger og asylsøkere i helseregionen.

5 Definisjon asylsøker vs. flyktning Asylsøker En person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Hvis søknaden blir innvilget kalles asylsøkeren flyktning. Flyktning En person som med rette frykter forfølgelse på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet, politiske overbevisning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe. Overføringsflyktning En person som kommer til Norge gjennom FN s høykommisær for flyktninger(unchr) Kilde: UDI

6 Hvor mange søker asyl i Norge? totalt totalt totalt totalt totalt 11983» Kilde: UDI

7

8 Hvor kommer de fra? Somalia Eritrea Afghanistan Irak Russland Iran Etiopia Statsløse Nigeria Kosovo » Kilde: UDI

9 Hva er normalt i en unormal livssituasjon? Asylsøker tilværelsen--er å leve i en unntakstilstand 1) Fortid preget av forfølgelse 2) Nåtid preget av venting 3) Framtid preget av uvisshet

10 En innvandrer/flyktning kan stå overfor mange ulike kriser 1) Sosialt Tap av familie og venner, av nettverk, sosialt liv og relasjoner til viktige andre tap av eget hjem/hus. Sterk bekymring for familiemedlemmer som er igjen. 2) Kulturelt Tap av egen kultur og kulturell kodeks, språk og vante omgivelser (eks. bekledning -tildekking av kvinner, mannens ansvar for familiens ære, fokus på individualitet vs. det kollektive, redsel for at egne barn skal bli for vestlige, tap av klima)

11 3) Identitet Tap av status, man er redusert til å være en asylsøker/flyktning uten mulighet til å bidra, mister ofte mulighet til å bli speilet som person. Opplevelse av tapt verdi, man har mistet jobb og har trolig ikke mulighet for å jobbe med det samme selv etter bosetting og språkopplæring. Tap av økonomisk status og mulighet til å gjøre noe med det. 4) Eksistensielt Tap av forutsigbarhet, usikker framtid hva vil skje, hvordan skal man klare seg. Hvis man blir værende i en uavklart livssituasjon på mottak over lang tid dukker ofte spørsmål om hva som er meningen med livet opp? Tap av kontroll over livet. Tap av livet slik det en gang var. Foreldrerollen hvordan skape et trygt, godt liv for barna og egen familie.

12 5) Tap/ sorg Tap av familiemedlemmer(død/drept) og nære andre kan føre til komplisert sorgreaksjon, depresjon etc. For mange er det verste å ikke vite om en savnet er i live eller ikke, dermed kan ikke sorgprosessen komme i gang. 6) Traumatisering Tap av opplevd kontroll over egne tanker og følelser, pga. traumatiske opplevelser som kan gi PTSD. Redsel for å bli gal, kroppen blir et utrygt sted å være.

13 Forekomst av ekstreme påkjenninger hos flyktninger Lie, Lavik & Laake, 2001, N=462 bosatte flyktninger, ikke klinisk utvalg: 78% har opplevd å være i livsfare 72% har opplevd krig 63% har levd i skjul 41% har vært vitne til tortur 30.7% har sett andre bli drept 18% har vært i konsentrasjonsleir 14.5% har selv vært torturert 14% har vært i fengslet

14 En kartlegging av psykisk helse hos nyankomne asylsøkere viser høy forekomst av psykiske lidelser i utvalget 46,2% posttraumatisk stresslidelse 33,8% depresjon 29,2% somatoform lidelse 26,2% angstlidelse 1,5% psykose Flere hadde mer enn en diagnose, størst komorbiditet mellom PTSD og depresjon (Jakobsen, 2007).

15 Flyktninger/asylsøkere med posttraumatiske vansker hvor mange dreier det seg om? Store sprik i antall ut fra forskjellige studier Fra 95% til 8 10% Store forskjeller mht. hvor de kommer fra og grad av traumatisering Rundt 30% av flyktninger og asylsøkere et anslag som ofte brukes ut fra gjennomgang av mange studier

16 Traumehendelser som hyppigst fører til PTSD Seksuelt misbruk/ voldtekt Krigserfaringer/tortur Naturkatastrofer (eks. flom, jordskjelv, brann, tornardo) Terroristangrep Livstruende ulykker (bil-fly-båt-ulykker, enten vitne til el opplevd selv) Voldelige kriminelle hendelser, vitne el opplevd selv

17 Type I - Type II Traumer Type I: Enkelthendelser som f.eks ran, overfall, ulykker, voldtekt, vitne til drap-- PTSD Type II: Gjentatte traumatiske erfaringer i barndom og oppvekst som seksuelle overgrep, fysisk og psykisk vold, tortur og omsorgssvikt--komplekse traumer

18 De fleste utsatt for traumer blir bra resilience-faktorer En underdiagnostisering av PTSD, ofte skjult i diagnoser som angst, depresjon, tvangs-lidelser, personlighetsforstyrrelser, m.fl. Høy grad av sykelighet ved PTSD/dårlig livskvalitet: Fysisk, psykisk, høy suicidrate

19 Selv om det kan være kulturspesifikke sider ved PTSD er det i hovedsak enighet om at det er universelle symptommønstre. Men: Viktig å få forståelse for den kulturelle kontekst en pasient kommer fra

20 Kultursensitiv holdning Vi trenger ikke bli eksperter på ulike kulturer for å bli gode flerkulturelle hjelpere Kulturell kunnskap, Individets kulturelle bakgrunn, historie og nåværende behov - nyanser og grader Kulturell Bevissthet; Egen holdning Makt i relasjon Evnen til metablikk på eget / det implisitte og gitte, Se individet fremfor en stereotyp

21 Kultur utforskende spørsmål Hvis du var syk / plaget slik som nå i hjemlandet ditt; hva ville du gjort da? - Hvem ville ha hjulpet deg? Hvordan ville de hjulpet deg? Hva ville de tenke var årsaken til plagene dine? Hva tenker du om årsaken? Hvordan vil dine landsmenn her i Norge tenke om det du plages av? Kan du snakke med noen? Tror du det kan hjelpe deg å snakke med meg / oss om plagene dine? Hva er du redd for skal skje om du skulle ta medisiner?

22

23 Forestill deg å være nyankommet flyktning og besvar følgende SCL 90 spørsmål: 16. Hører stemmer som andre ikke hører 18. Føler at andre mennesker ikke er å stole på 21. Føler meg sjenert i nærheten av det motsatt kjønn 30. Føler meg nedstemt 37. Føler at folk er fientlige 43. Føler at du er sett på og snakket om av andre 54. Føler håpløshet for fremtiden 68. Har ideer og tanker som andre ikke deler

24 Redsel for galskap og psykiatriske institusjoner I en del land er psykiatrisk helsevern ikke-eksisterende eller forbindes med total innesperring og galskap. Redsel for å bli stemplet som gal kan også påvirke holdning til medikasjon. Normaliser reaksjoner

25 Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD) Traumehendelse Gjenopplevelse Unngåelse Hyperaktivering

26 A kriteriet: Traumehendelse Opplevelse eller vært vitne til traumatisk hendelse Involvert død eller trussel om død,alvorlig skade,eller trussel mot egen/andres fysiske integritet Personens reaksjon involvert intens frykt eller hjelpeløshet

27 B kriteriet: Gjenopplevelse(intrusjon) Gjentatte mareritt om hendelse Gjentatte påtrengende ubehagelige minner fra hendelse, inkludert bilder, tanker eller sanseinntrykk Plutselig oppføre seg/føle som om tilbake i hendelsen

28 C kriteriet: Unngåelse Forsøk på å unngå tanker,følelser eller samtaler assosiert med traumet Forsøk på å unngå aktiviteter,steder eller mennesker som kan føre til traumeminner Manglende evne til å huske viktige aspekter ved hendelsen Minsket interesse/deltakelse i aktiviteter som før var viktig Følelse av fremmedgjorthet Innsnevring av emosjonelle uttrykk Følelse av tapt fremtid

29 D kriteriet: Hyperaktivering Innsovningsvansker eller stadig avbrutt søvn Irritabilitet eller sinneutbrudd Konsentrasjonsvansker Hypersensitivitet Overdreven oppmerksomhetsrespons

30 Reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Parasympatisk aktivering: Underkastelse/kollaps Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse Sympatisk aktivering; Kamp/Flukt/ Frys Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur

31 Vanlige psykiske reaksjoner etter traumatiske hendelser Angst Depresjon Rusvansker Selvskading/suicidaltanker Spiseforstyrrelser Somatisering(kroppslige plager pga. psykiske vansker) Psykose Posttraumatiske plager (PTSD) Dissosiative lidelser (kompleks traumatisering)

32 Sterkt traumatiserte asylsøkere/flyktninger hva trenger de? Opplevelse av noen grad av kontroll over eget liv. Fysisk aktivitet Meningsfulle gjøremål på dagtid Ta tilbake dagsrytme, døgnrytme Normalisering av reaksjoner Dokumentasjon på traumatisering, reaksjoner (leger: dokumentere torturskader)

33 Istanbul Protokollen Manual on the effective Investigation and Documentation of Torture and other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment. Levert FN s høykommisær for Menneskerettigheter, august 1999.

34

35 Fysiske senskader etter tortur Skader under føtter, armer og hender, ledd Skader på kjønnsorganer Hodeskade/tannskade Økt fysiologisk stressrespons Kroniske smerter

36 Hjelpen må være tilpasset pasientens fungeringsnivå Gi god tid, bruk tolk Ved PTSD vil hukommelse/konsentrasjon være svekket: lett å glemme avtaler Spør direkte om sårbare tema: psykiske plager, selvmordstanker, overgrep, sinne/tristhet m.m. Henvise 2. linjetjeneste ved behov for nærmere utredning av psykisk helse

37 Når skal vi henvise til behandling? Når en person ikke fungerer i skole, jobb, fritid Når personen isolerer seg fra omgivelsene over tid Når tydelige traumereaksjoner/psykiske vansker vedvarer Ved klare rusvansker, selvskading, spiseforstyrrelser