Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis"

Transkript

1 Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis - Hvordan kan ny kunnskap bidra til mer symptomlette og bedre heling? FPP-seminar Halden, 28. oktober 2011 Trine Anstorp, psykologspesialist og fagteamleder RVTS Øst

2 The Adversive Childhood Experiences Study Spørreskjema til personer som kom til sykehus for medisinsk behandling svarte (70,5%). De ble spurt om erfaringer fra barndommen: Psykologisk, fysisk, og seksuelt overgrep, vold mot mor, samt rusmisbruk, psykisk sykdom, suicidalitet eller kriminelle handlinger i nærmeste familie. Svarene ble sammenlignet med mål på deres risikoatferd, helse og sykdomshistorie nå som voksne. Mer enn 50% svarte at de hadde mer enn én slik vanskelig erfaring fra barndom. Sterk korrelasjon ble funnet mellom alvorlige barneerfaringer og forekomst av flere og dødelige helseproblemer som voksen, - som f eks hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, skjelettsykdommer og leversykdom. Dette i tillegg til depresjon, suicidalitet, familievold, alkoholisme og andre psykologiske symptomer (Felitti et. al. 1998). Konklusjon: Alvorlige traumatiske erfaringer gjennom oppveksten har omfattende følger for både fysisk og psykisk helse som voksen. Det betyr store kostnader både for den det gjelder og for samfunnet som helhet.

3 Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks blir beskutt, holde på å drukne, voldtekt, tortur, mentalt fraværende omsorgspersoner) 2) Reaksjonen der og da (fysisk, følelsesmessig, kognitivt) innebærer smerte, frykt, hjelpeløshet, skrekk, overveldelse, Hjelp kommer ikke, jeg står helt alene En måte å overleve på mentalt når det som skjer en er mer enn hva man tåler, er at sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen kobles vekk (avspaltning, dissosiering).

4 Hva er et traume? (forts) Mao: Ikke hendelsen i seg selv som er traumet. Traumet er/skaden skjer ved at hendelsen ikke blir integrert og som har preget meg, gjorde meg Vonde, smertefulle hendelser vil alltid være påkjenning for P i ulik grad, men helt sentralt er om P i ettertid husker/har tatt inn det som skjedde (fysisk, mentalt, følelsesmessig) eller ikke. Uintegrerte hendelser og følelser knyttet til disse er selve motoren i traumelidelsen.

5 Helt ulike populasjoner har felles trekk ved utvikling av selve traumeproblematikken/ traumelidelsen Barn og unge som vokser opp med omsorgspersoner som ikke er mentalt tilstede Voldtatte kvinner (og menn) Utsatte for tortur Overlevere etter alvorlige ulykker Barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep Barn utsatt for smertefulle medisinske prosedyrer Veteraner etter tjeneste i krigsoperasjoner Flyktninger fra krig, sult, utrygghet Våkne opp under operasjon uten å kunne formidle seg Etc etc

6 Vanlige reaksjoner i dagene eller de første 6-8 uker etter en katastrofe/krise (RVTS Vest) Følelsesmessige reaksjoner: Sjokk, redsel, sinne, sorg og tristhet, skyld, skam, hjelpeløshet, håpløshet, nummenhet. Tankemessige (kognitive) reaksjoner: Forvirring, uvirkelighetsfølelse, desorientering, vanskeligheter mht å ta beslutninger, urimelige selvbebreidelser. Kroppslige reaksjoner: Anspenthet og uro, utmattelse, søvnproblemer, endret matlyst, skvettenhet, hjerteklapp, irritasjon, smerter (f eks hodepine, magesmerter) Reaksjoner i forhold til andre: Irritasjon, tilbaketrekning, manglende tillit, opplevelse av at andre ikke forstår, følelse av å bli avvist / forlatt.

7 Sentralt hos traumatiserte - generelt Traumet er ikke det som skjedde, - men at det som skjedde kommer igjen og igjen. Hendelsen kommer tilbake som bilder, lyder, lukter, kroppslige og følelsesmessige fornemmelser og inntrykk. Traumatiserte kan ikke lage språklige fortellinger om det som skjedde. Symptomene er minner. Den traumatiserte hjernen hindrer også P i å ta inn ny informasjon. P er ikke tilstede her og nå. Helt sentralt i all traumereaksjon er manglende nedregulering.

8 Traume er altså ikke størrelsen på selve hendelsen(e), men mer omfanget av effekten som hendelsen(e) har hatt på personen God tilnærming til traumatiserte er - Hva du H enn gjør som hjelper P til å regulere seg bedre

9 Nyere traumeforståelse og metoder - fokus på hvordan P forteller historien og hvordan P forholder seg til historien når den fortelles. Empati er container for traumehistorien. Målet med fokus på minnene er reparasjon, ikke å huske

10 Menneskekroppen er skapt for å kunne tåle store fysiske og psykiske påkjenninger uten å dø, - uten å ødelegges. Forutsetningen er at man får mulighet til å reparere sårene Traumatisering / dvs skade skjer når man ikke har denne muligheten. Når kroppen ikke kommer seg unna det vonde som skjer, ikke få beveget seg slik man vil, ikke kan komme seg i sikkerhet. Og når det i tillegg ikke er noe trygt sted for kroppslig og mental hvile etter påkjenningene som er skjedd. Reaksjonen kommer ofte tydeligst i kroppen merkes mye som frykt, angst, uro. For å endre denne vedvarende følelsen kroppslige tilstandene også endres.

11 Intrusjon Dagliglivsbevissthet Blokkerer/ Nummer (forsvaret) Traume- bevissthet

12 Sentrale beskyttelsesfaktorer (RVTS Vest) Personlige ressurser Høy grad av mestringsforventning Innstilling til livet Sosiale ressurser nærhet til andre Tilgang til sosial støtte, hjelp, behandling at andre ser en og gir støtte ikke skje

13 Knagger i utforskning av traumeminnets struktur Hva mangler i denne historien? har skjedd med meg Hvor mye eier personen sin egen historie? Har P tatt innover seg implikasjonene av det som skjedde? Svarene på disse spørsmål angir noe om omfang av traumatisering og mulige innsatspunkter.

14 Post-traumatisk stresslidelse (PTSD) (single-case trauma) PTSD er prototype på dissosiasjonslidelse. Når noe som tidligere har skjedd oppleves av personen som at det skjer her og nå (flashbacks), - har vi å gjøre med uintegrerte minner om tidligere og pr def. overveldende opplevelser. Tre hovedkategorier som skal bekreftes for diagnose: gjenopplevelse, økt vaktsomhet, og unngåelse. P veksler mellom disse tilstandene. PTSD er primær dissosiasjon (én dagliglivsbevissthets del og én traumebærende bevissthets del). NB Kjernen i PTSD er 1) påtrengende minner og 2) unngåelse Normalfungering med noe amnesi.

15 Kompleks PTSD - Flere gjentatte og langvarige påkjenninger som vold, overgrep, psykisk mishandling, konstant trusselsituasjon kan føre til: (F62.0 Vedvarende personlighetsforandring etter katastrofale livshendelser) Endring i affektregulering. Endring i oppmerksomhet og bevissthet. Ofte amnesi for hendelser, - depersonalisering og derealisasjon. Endring av selvopplevelse, ofte kronisk opplevelse av skyld og skam. Endring i relasjon til andre problemer med tillit og nære relasjoner. Somatiseringsproblemer, smertetilstander, lammelser. Endring i forhold til meningsdannelse. Kompleks PTSD er sekundær dissosiasjon (én dagliglivs bevissthets del og flere traumebærende bev deler). Går på autopilot. Normalfunksjon er svekket.

16 Tertiær strukturell dissosiasjon (Dissosiativ identitetsforstyrrelse DID - i ICD-10: Multippel personlighet F44.81) Tilstedeværelse av to eller flere distinkte personlighetstilstander (ANP) - Hver med egne vedvarende mønstre mht å oppleve, relatere seg til og tenke om verden og seg selv. Minst to av delene tar kontrollen over personens atferd. Minst to av delene har funksjoner for å mestre dagligliv. Mangel på evne til å huske viktig personlig informasjon, som er for omfattende til å forklares med vanlig glemsomhet. Forstyrrelsen kan ikke forklares ut i fra fysiske forhold

17 Definisjon av strukturell dissosiasjon Def.: Manglende integrasjon mellom ulike deler av personligheten - som styres av ulike handlingssystemer. Noen deler har oppmerksomhet mot dagliglivets fungering (ANP) Andre deler har fokus mot å forsvare seg mot fare (EP) Handlingsmønstrene som er knyttet til disse to ulike systemene vil vanligvis hemme hverandre gjensidig/ha Problemet er ikke oppdeltheten som sådan, men mangelen på kommunikasjon mellom de ulike delene

18 Kortversjonen av Tidstap også ved positive hendelser Automatisert unngåelse Uventete og dramatiske funksjonsfall Manglende eierskap til egen historie PS Hvis dissosiasjon kan bekreftes vil selvskading alltid være et sentralt tema i behandlingen.

19 Hjernen i krig - fungerer ikke like adekvat i fredstid Vi er biologiske vesener med fokus på overlevelse Overlevelse er å 1) kunne huske alt som er farlig 2) reagere raskt når noe er farlig Ved livsfare tar instinktene over Amygdala reagerer refleksivt, det føles farlig Utvikler traumatiske triggere v/betinging Hvordan dempe amygdala med ny erfaring

20 Hvis fortsatt ikke integrert - hva gjør vi i hvilken fase? Faseorientert tilnærming en forutsetning for godt traumearbeid Fase 1: Stabilisering symptomhåndtering, kontroll, normalisering, fjerning av stressfaktorer Fase 2: Traumebearbeiding - integrere avspaltede affektive, kognitive og somatiske komponenter Fase 3: Rehabilitering/mestring av livet stoppe unngåelsesatferd på forskjellige områder av livet

21 Toleransevinduet Faresone Overaktivering Sympatisk aktivering Trygghetssone Toleransevindu Utilstrekkelig Hypoarousal Parasympatisk aktivering tid/eksponering

22 Forutsetning for alt traumefokusert arbeid T må klare å instruere/støtte P til å kunne være tilstede to steder samtidig -og- Den profesjonelle hjelperen må kunne hjelpe P med ikke først og fremst å snakke om følelser, men ha metoder for å lære P å kjenne følelsene her-og-nå, og samtidig kunne tenke/vite at dette handler om noe som skjedde før. Nødvendig å trene på det, - steg for steg, for derved å få inn ny læring.

23 Bare undersøke en mest mulig konkret og systematisk tilnærming som stabiliserer Tap av kontroll - er sentralt i traumeerfaring. Å kunne ta kontrollen tilbake - er derfor nødvendig for håp og erfaring om mulig bedring. Å lære P hvordan kjenne seg mer i kontroll - er målsetting betydning. Gode spørsmål - Hva gjør at du kan kjenne deg litt roligere, mindre på vakt? - Hva trenger du for å kunne kjenne at stress slipper tak? - Hva ville du trenge for å kunne akseptere at det som har skjedd har skjedd? - Hva ville du trenge for å kjenne mot til å se sannheten i øynene, snakke om det, og kunne legge det bak deg? - Hvordan kan du skaffe deg dette? - Hvordan kan du ta i bruk din styrke og din erfaring med å ha overlevd krevende situasjoner - til nå å møte din fortid?

24 Fem sentrale faktorer for god traumetilnærming 1. Nærvær Hvordan komme inn i her-og-nå, opplevelse av kropp, følelser og tanker. Tilstedeværelse i her-og-nå (toleransevinduet) som utgangspunkt for arbeidet.

25 2. Dobbel oppmerksomhet I god traumebehandling er man to steder samtidig. Man skal eksponeres for traumeminnet og samtidig være tilstede i her og nå EMDR gjøres dette med bilateral stimulering Yoga, gestaltterapi og somatisk arbeid med kroppsfokus Dynamisk med fokus på relasjonen i dag og fortid Ego state i dag

26 3. Affekt mens man er i relasjon oppleve følelsene knyttet til traumeminnet i relasjonen i dag. Hendelsen unngås ikke, men bevitnes i relasjon. Følelsene slutter å være en Kvalitet i terapeut-klient relasjonen er avgjørende (Shapiro, 2010) 4. Forhold mellom en selv og den andre K lærer å tåle egne følelser og historie og øker kapasiteten til å forholde seg til andre.

27 5. Skape mening etter traumatiske hendelser Det siste stadiet i traumebehandling - som typisk medfører sinne, sorg - og lettelse.

28 Felles faktorer i ulike traumebehandlingsmetoder Fra innholdsfortegnelsen i boken: Teori grunnlag;; trauma og dissosiasjon Kartlegging og forberedelser Behandlingsformer: Mindfulness Psykodynamisk terapi Eksponeringsterapi Kognitiv adferdsterapi EMDR Somatiske terapier Hypnoterapi Tankefeltterapi Medikamentell behandling

29 Bruk metaforen til å forklare P: utvikler til selv å bestemme når du vil tenke på 29

30 Hva vil vi egentlig med integreringen? Intensjonen ved å la to eller flere deler, minnebilder, etc ved K møtes (og integreres), er ikke det i seg selv å skulle dele traumehistorien med hverandre. Men: Først og fremst å la de ulike delene ved K forstå hverandre, lytte til hverandre, bli kjent. Empati er container for traumehistorien. hvordan K forteller historien og hvordan K forholder seg til historien når den fortelles. Heling er ikke å uttrykke følelser heling er integrering.

31 Forberedelser for minnebearbeiding: Mål: Samarbeid om å fullføre uavsluttede handlinger og unngå gjenopplevelse Arbeid med minnene steg for steg Registrer somatiske reaksjoner og tegn som indikerer at aktiveringen er på vei opp eller ned Stopp fortellingen og bearbeid de somatiske reaksjonene (regulere aktivering og fullføre avbrutte handlinger) Arbeid på grensen/innenfor toleransevinduet og ha fokus på både fysisk og emosjonell aktivering og unngå dissosiasjon Benytt kroppslige ressurser som bakkekontakt, sentrering, etc.

32 Regulering gjennom fokus på kroppen Hvorfor: Tilstedeværelse i øyeblikket er forutsetning for å kunne bygge ny mental kraft. Kroppens signaler overbeviser om truende fare kroppens signaler kan gi beskjed;; faren er over. Forskjellige typer grunning: Vekk kroppen til her og nå;; Beveg deg! Pust! Få frisk luft. Drikk vann. Lukt på noe eller spis noe sterkt.

33 Regulering gjennom fokus på tanker Aktiv bruk av avledning Fokusere ved å telle Snakke om gode erfaringer Samtale om mer hensiktsmessig selvsnakk Tenke skrekkbildet ferdig, til et rolig punkt

34 Regulering med fokus på følelser Vedstå seg de følelser man har. Bli oppmerksom på følelser det er som en bølge. Finn gode mestringsstrategier: snakke med venner, bryte isolasjon, sunne aktiviteter (med mye adrenalinkick). Unngåelse av følelser gjør det verre! Utforsk alternativer til unngåelse. Time-out fra følelser.

35 Ulike typer triggere: - Tidsrelaterte triggere: Årsdag for det som skjedde (dvs selve situasjonen, hendelsen), regnværsdager, mørket hver kveld, o.l. - Stedsrelaterte triggere (øde sted, folkemengder, Utøya, vann, etc) - Hendelser i viktige relasjoner (f eks å ha egne - Indre triggere: Fysisk smerte, hjertebank, uro, utrygghet, etc. 35

36 Råd til arbeid med triggere Gå små steg 1. Forutsi triggende situasjoner, og lag en plan for å takle dem 2. Gjenta en øvelse der du forestiller deg at du lykkes i å takle situasjonen 3. Oppdag ulike muligheter til løsning det øker kontrollfølelsen 4. Nøytraliser triggere få emosjonell distanse 5. Oppdage forskjeller mellom før og nå 36

37 Kvalitet i hjelpeapparatet hjelperen skal kunne Gjenkjenne over- og underaktivering, og kunne håndtere det hos P. Minst 3 ferdigheter for å holde P i toleransevinduet. Spørre etter potensielt traumatiserende hendelser og ha en aktiv stil i arbeidet med avdekking. Ha kompetanse på å normalisere de vanligste reaksjoner, - kunne forklare PTSD, toleransevinduet og Ha kompetanse på å gi generelle råd mht håndtering av gjenopplevelser, mareritt, utmelding, sinne, suicidalitet, rus, samt somatiske ettervirkninger. Mestre alliansebygging med den det gjelder. Beskrive rehabiliteringsløp, evt anbefale riktig type traumebehandling og legge et framtids-løp med P.

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord

Traumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo Om traumer, virkning og behandling Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo http://www.cactusnettverk.no/hvordantraumer-former-barnehjernen/ Hva kjennetegner psykologisk

Detaljer

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist

Detaljer

Traumer og dissosiasjon

Traumer og dissosiasjon Traumer og dissosiasjon Ved vanlige livshendelser aktiveres tanker, følelser og kroppslige fornemmelser som så blir bearbeidet i tenkehjernen og sammenholdt med tidligere erfaringer for å skape mening.

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist

Om Traumer. Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Om Traumer Rana RK 3.3.16 Aslak E Himle Psykologspesialist Hva er en potensielt traumatisk situasjon? En usedvanlig truende eller katastrofal stressor som involverer faktisk død eller trussel om død eller

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad,

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi

Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter. Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering Forståelse og nevrofysiologiske aspekter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring Men jeg klarte å være «god» til

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD

Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner. NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumer og psykisk psykdom: Ulike manifestasjoner NKVTS jubileumsseminar, 18. nov. 2014 Mestring av katastrofer Ajmal Hussain, MD PhD Traumatiske hendelser Potensielt traumatisk hendelse En kan bli traumatisert

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Den viktige samtalen med barn

Den viktige samtalen med barn Den viktige samtalen med barn Inge Nordhaug og Reidun Dybsland RVTS VEST Barn som er utsatt for seksuelle overgrep og vold i familien lever i en hverdag preget av angst, uro og utrygghet. De trenger sensitive

Detaljer

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN

PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN PSYKOLOGISK INFORMASJON OG RÅD TIL DE SOM OVERLEVDE SLEIPNERULYKKEN Ved psykolog Atle Dyregrov Senter for Krisepsykologi Dere som overlevde Sleipnerulykken ble utsatt for sterke inntrykk og påkjenninger.

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan

Detaljer

Kap. 1 Innledning... 19

Kap. 1 Innledning... 19 Innhold Kap. 1 Innledning... 19 Hva handler boken om?... 19 Nære etterlatte... 20 Sosiale nettverk... 20 Sosial nettverksstøtte... 21 Traumatiske dødsfall... 21 Psykososiale vansker... 21 Bokens grunnlag

Detaljer

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep

Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7

Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7 Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Retningslinje Behandlingsveileder PTSD Side 1 av 7 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 08.10.2013 0.01 VEILEDER

Detaljer

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer?

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Harald Bækkelund, Psykolog Fylkesmannen i Aust-Agder Minoritetsnettverk harald.baekkelund@modum-bad.no Hvem er jeg? Psykolog utdannet i 2004 Alternativ til

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk

Detaljer

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon

Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Konsekvenser av ekstrem traumatisering. Konsekvenser for mestring av eksiltilværelsen. Betydningen av tidlig intervensjon Sverre Varvin Professor HiOA Komplekse, sekvensielle belastninger Tidligere: utviklingsbelastninger/traumer.

Detaljer

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Traumer og Rus. Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza. Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Traumer og Rus Nasjonal ruskonferanse 2015, Oslo Plaza Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Regulering Vanlig forståelse i dag: Traumer skader ved at de bryter ned kapasitet til å regulere affekt Traumer

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre?

Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Hva må jeg vite og hva skal jeg gjøre? Forståelse og behandling av personer med traumelidelser Torunn Støren, psykologspesialist Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Carina,

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer