Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5.

Transkript

1 Terapeutisk arbeid med familievold Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. mars 2015 Øvelse Tenk på de fem siste sakene dine. Hvilken rolle spiller vold i dem? I så fall: Hva tenker du om volden? Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den Krever vilje til å erkjenne at barn og voksne utsettes for vold Krever kunnskap om hva vold er Krever kunnskap om symptomer på voldsutsatthet og voldsutøvelse Krever kunnskap om hva man gjør med volden når den er avdekket 1

2 En voldsdefinisjon: Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil Isdal, 2000 FORMER FOR VOLD Fysisk vold Psykisk vold Materiell vold Seksuell vold Latent vold Økonomisk vold Psykisk vold Indirekte trussel Direkte trussel Nedlatende / nedvurderende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering (Isdal 2010) 2

3 Emosjonell vold - Å oppføre seg slik at andre føler seg dårlige, verdiløse og usikre Overse Ikke snakke med Ikke holde avtaler Ikke høre på eller bry seg om hva den andre sier Ikke ta hensyn til den andres følelser Ikke vise forståelse, trøste eller støtte (Isdal 2010) Volden har mange sider Den farlige volden Den usynlige volden Den gjensidige volden Den ensidige volden Den forvirrende volden Vanlige forsvarsmekanismer hos klienter og hjelpere overfor vold Rettferdiggjøring hun fortjente det jeg var nok ganske provoserende Eksternalisering jeg skal aldri drikke sprit mer bare han ikke drikker så.. Benekting nei, jeg har aldri slått henne nei, han har ikke brukt vold Bagatellisering det ble et håndgemeng det er ikke så alvorlig det som har skjedd meg Minimalisering det har bare skjedd noen ganger Fragmentering jeg har gått løs på min kone tre ganger, men ellers har vi det veldig bra når han ikke slår, har vi det fint 3

4 Trauma survivors have symptoms instead of memories (Harvey, 1990) Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Søvnproblemer Redusert konsentrasjon Numming Redusert interesse Irritabilite og sinne Depresjon Skam Selvforakt Håpløshet Traumatisk hendelse Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Suicidalitet og selv skading Dissosiative symptomer Fisher, 2005 Vi trenger å endre vår tenkning fra hva er det som feiler deg? til hva er det som har skjedd med deg? Bengtson, Steinsvåg og Terland (2004): «Vi mener at belastningen med å bli utsatt for vold og overgrep skiller seg fra andre belastninger ved at den er gjennomgripende og påvirker alle aspekter ved barnets utvikling. Den er ikke bare en erfaring du har med deg, den er det bakteppet senere erfaringer faller inn i og forstås ut fra.» 4

5 Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tilføre fysiske og psykiske overgrep Krenkelse Ydmykelse Avvisning Frykt Dominans Vold Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunnleggende behov Nærhet Trygghet Forutsigbarhet Påvirkningsmulighet Beskyttelse Kjærlighet 13 Den livredde kvinnen Den sinte kvinnen Den bedøvede kvinnen Den underkastende kvinnen Ved symptomer: Spør om vold! Før behandlingen starter Når behandlingen ikke virker: «Try something new!» 5

6 Hvordan avdekke vold? Å lene seg frem i møte med vold og overgrep er å overskride sin egen natur det krever veiledning. Kari Lossius, Bergensklinikkene Øvelse Hvordan er det for deg å snakke om vold med klientene dine? - greit? - ubehagelig? Hvis ubehag: Hva består det i? Disse tankene avholder meg fra å spørre: «Blir de sinte på meg?» «Blir de fornærmet?» «Ødelegger jeg kontakten min med dem?» «Nå som samtalen går så bra» 6

7 Forsvarsmekanismer mot vold trer i kraft «Har jeg noen egentlige bevis?» «Dette kan skyldes andre ting?» «Foreldrekonflikt?» «Noen andre må vel reagere på dette» «Disse foreldrene var skikkelig ekle. Men er de voldelige?» «Skal jeg skrive en barnevernsmelding nå? Jeg venter litt og ser hvordan det utvikler seg» Hva sier du til deg selv? «Jeg tror ikke hun er mottagelig for terapi» «Noen ungdommer trenger en periode i fengsel» «Han klarer ikke å ta ansvar» «Noen andre enn meg burde jobbe med henne» «Det er litt mye å gå i gang med dette på en fredag» Voldssirkelen (Walker 2000) Vold Uro Reparasjon 7

8 Spør! Generelt: - Hvordan har dere det hjemme nå? - Er det mye krangling og sinne? Deretter konkret: - Hva skjer når dere krangler? - Hva gjør du når du blir sint? - Dytting? Knipsing? Risting? Holding? Skriking? Stygge navn? Slag? Hvordan tørre å spørre? Lag rutiner om å spørre om vold Stol på magefølelsen Hent frem barna Ha gode samarbeidspartnere Øvelse! Tilgang på kunnskap og veiledning Øvelse Tenk på en klient der vold kan være aktuelt som tema. Hvordan ville du tematisert dette? 8

9 Hva er forskjellen på voldsterapi og annen terapi? Vold er ulovlig Vold er farlig Vold skader flere enn klienten i rommet Samtidig skal man ivareta den terapeutiske relasjonen, for å skape endring. Hvordan sortere alt dette? Hvordan være en god hjelper for voldsutøvere? Vær vennlig, respektfull, men tydelig, bla på unntak fra taushetsplikt Vær tydelig på hva som er vold også psykisk vold Vær tydelig på konsekvensene volden får for dem som blir utsatt for volden Vær forberedt på å møte forsvarsmekanismene hos deg selv og utøveren Alliér deg med den siden hos utøveren som ønsker endring Ta egne følelser overfor vedkommende på alvor, og bruk dem som veivisere Få hjelp av kollegaer, veileder etc., til diskusjon og samarbeid. Tenk sikkerhet. Tenk behandling for eventuelle andre problemer vedkommende måtte ha ( f. eks. psykiske sykdommer, rus) Gi håp om at endring er mulig Forskjellen på voldsterapi og annen terapi Den mistenksomme terapeuten Den fordekte terapeuten Den terapeuten som egentlig har en annen klient Den redde terapeuten Samtidig er man en vanlig terapeut også. 9

10 Sjekkliste for utøverarbeid Forteller vedkommende om volden? Kan vedkommende fortelle detaljert? Klarer vedkommende å ta ansvar? Hvordan er mentaliseringsevnen? Er det en psykisk sykdom eller et rusproblem her, som krever behandling? Husk: Vær skeptisk Vær detaljert i utspørring Vær pågående Vær på vakt overfor klientens og egen hang til bagatellisering og benektning Terapi med voldsutøvere Kartlegging av volden Ansvar Indre versus ytre motivasjon Sikkerhet Opphevelse av taushetsplikt Psykoedukasjon Alternative måter å sette grenser på 10

11 Veier inn til volden når volden er erkjent Hvor var barna dine da det skjedde? Når la du merke til dem etter voldsepisoden? Hva sa du til dem etterpå? Hva sa eller gjorde barna? Hvordan var dette for deg? Hvilken far eller mor vil du være? Hva kan du gjøre for å beskytte barna dine? Bakveier inn til volden, når den ikke er erkjent Hvor var barna? Fortell meg om barna dine. Hvor gamle er de? Hva liker de å gjøre? Hvilket forhold har du til dem? Hva gjør dere sammen? Psykoedukasjon: Hva vi vet om barn og vold, norsk lovverk Hva tror du barna dine tenker om deg? Hvordan vil du at barna skal huske deg når de selv er voksne? Utfordringer Benekting Bagatellisering Ulike historier Når terapeuten har et annet mål enn klienten Tilleggsproblemer Manglende mentalisering Når kan bearbeidingen begynne? 11

12 Ulike historier Spørreundersøkelsen på ATV Hvem skal man tro på? Vanskelig å holde fast på volden Kjennetegn ved unge utøvere Utøver og utsatt Voldsrollene snur Vold er mestring Motivasjon? En ungdomssentrert tilnærming Tillit det er mulig å stole på Aktør i eget liv Ungdommens prosjekt 12

13 Ungdommens prosjekt Aktive terapeuter Få tak i prosjektet Nysgjerrighet Fokus på vold; konkret, detaljert beskrivende Unngå å gå seg vill i offerhistorie Regulere avstand og nærhet defokuserende metoder Ungdommens prosjekt (forts.) Prosjektet valideres og gyldiggjøres Prosjektet redefineres til noe hederlig Utforske rundt nye strategier ungdommen kan bruke for å oppnå prosjektet Fallgruber Fordømmelse Aksept Fortolkning 13

14 Øvelser utøver Snakke med en som ikke tar ansvar Snakke med en som bare synes synd på seg selv Snakke med en som er utsatt og utøver Snakke med en som ikke husker Snakke med en som du ikke liker Etter øvelsen: Hva hadde du trengt for å bevare entusiasmen og få til en god terapi? Utfordringer for terapeuten for utøver Arbeide med egen bagatellisering minne seg selv om toppen av isfjellet Arbeide med egne følelser (sinne, forakt, håpløshet, redsel) Arbeide med egen sekundærtraumatisering 14

15 Hvordan snakke med voldsutsatte? Ta det hun forteller alvorlig også når hun selv ikke gjør det Tro på ham Tenk sikkerhet for henne og barna også når hun selv ikke gjør det Vær aktiv og tydelig på egne holdninger Ikke moraliser eller bli sint på ham Vær klar på unntak fra taushetsplikt Når terapeuten har et annet mål enn klienten «Jeg vil være sammen med ham. Kan dere forandre ham så han blir bedre?» «Jeg vil være sammen med henne. Kan dere hjelpe oss til å kommunisere bedre?» Terapi med voldsutsatte (1)- fokus på: Behov hva ønsker han hjelp til? Sikkerhet er hun redd, og har hun grunn til det? Historie hva har han opplevd av vold? Psykoedukasjon normalisering av reaksjoner 15

16 Terapi med voldsutsatte (2) fokus på: Normalisere hans reaksjoner Hvem har ansvaret for volden hun eller voldsutøver? Hans skam, selvforakt og skyldfølelse Hennes mestring og ressurser Hans verdighetsprosjekt Hvorfor gå? Hvorfor bli? Hans barn Hennes grenser Barnevernsmelding? Utfordringer for terapeuten i forhold til utsatte Arbeide med egne følelser (ansvar, sinne, redsel, avmakt) Arbeide med omgivelsene rundt klienten på en konstruktiv måte Arbeide med egen sekundærtraumatisering Øvelser utsatt Snakke med en som er livredd Snakke med en som er sint og mistenksom Snakke med en som er bedøvet Snakke med en som er utsatt og utøver Snakke med en du blir sint på 16

17 Etter øvelsen: Hva hadde du trengt for å bevare entusiasmen og få til en god terapi? Over- og underaktivering som reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 50 Å gjøre henne trygg Lage trygg/forutsigbar ramme for henne i møte med deg Gi mulighet for medbestemmelse og kontroll i møtet Enkelt språk- enkle poenger - gjerne støtte av skriftlig materiale Passelige økter - legg inn pauser hvis det er behov for det Teknikker for å knytte til klienten til her og nå hvis hun blir overveldet Gi støtte for å gjenopprette god rytme for søvn, hvile/aktivitet, spising og kontakt med andre Gi informasjon om vanlige traumereaksjoner 17

18 Å gjøre henne redd Å bli redd for det som er farlig Mobilisere til handling Spørre om hun lever i vold nå Spørre om første/verste/siste voldsepisode Abuse Index Gå gjennom voldssirkelen og høre hva fra den som stemmer med hennes liv Minne om volden Terapeutisk arbeid med barn Sett inn de to plansjene om forståelse, bearbeiding og integrering Forståelse, bearbeiding og integrering Psykoedukasjon Tilpasset opplæring? «Historien om meg» Fremme helhet og sammenheng Drama/teater: dele historier, skrive historier Mestring og håp Psykoterapi; traumefokusert kognitiv atferds terapi Eksistensielle samtaler 18

19 Spontan bearbeiding- når barn forteller Legge til rette for at barnet får uttrykke seg gjennom lek, tegning og samtale Validere og støtte barnets følelser (det høres skremmende ut for deg) Følg barnet og støtt barnet i de aktiviteter som barnet velger Ikke press barnet til å fortelle Vær forsiktig med å kritisere eller snakke negativt om overgriper Ikke lov noe du ikke kan holde Filmer om Marius Første film Fotball Stabilisering Marius i terapi Trøstens ord? «Vold i familien er en kompleks virkelighet og må møtes med komplekse virkemiddel. Det finnes ingen enkle løsninger» - psykolog Per Øystein Steinsvåg 19