Snakke om vold Vold i nære relasjoner

Transkript

1 DAG Snakke om vold Vold i nære relasjoner DEL TO Dag 3 del to side 1

2 Definisjoner av vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at den skader, smerter eller krenker får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Per Isdal, ATV Dag 3 del to side 2

3 Ulike former for vold Fysisk vold Psykisk vold Seksuell vold Materiell vold Latent vold Dag 3 del to side 3

4 Volden har et bestemt mønster Spenning-/oppbyggingsfase Reparasjonsfase Eskaleringfase Voldsfase Dag 3 del to side 4

5 Voldsroller Utøver Utsatt Vitne Dag 3 del to side 5

6 Volden i et familieperspektiv Ofte flere utsatt og utøvere Mor kan være utsatt fra far og utøver mot barn Mor kan også være utøver mot far Barn utøvere mot foreldre Vold mellom søsken Dag 3 del to side 6

7 Hvorfor spørre om vold? «før trodde jeg at en kunne se mer på folk at de hadde det vanskelig, men slik er det ikke» Jordmor i rapporten «Å spørre om vold ved svangerskapskontrol», NKVTS, 2009 Dag 3 del to side 7

8 Hvorfor spørre om vold? «det er forebyggende for barnet i magen.» Jordmor i NKVTS rapport, 2009 Dag 3 del to side 8

9 Det er da bare å spørre? Terskler hos helsearbeideren mot å spørre Terskler hos pasienten mot å fortelle Konsekvens Problemet forblir uoppdaget Tiltak Trening på konkrete, direkte spørsmål Dag 3 del to side 9

10 Vold er angrep på mors omsorgsevne Vold er skadelig for ufødte og fødte barn Vold forstyrrer tilknytningsprosess Philip Lange/ScanStockPhoto Dag 3 del to side 10

11 Traumatiske bånd Gisselsyndromet Trusler Omsorg for partneren Ansvar og opphav til volden Dag 3 del to side 11

12 Voldens innflytelse på familielivet Vold preger all samhandling Mor og barns atferd organiseres rundt det å være snill, grei, pliktoppfyllende for å unngå ny vold Mor og barns atferd organiseres rundt oppmerksomheten rundt faresignaler. Konstant på vakt holdning i familien Utrygghet som normaltilstand Barn kan distansere seg fra mor, bli voldelige mot henne som et resultat av fars defineringsmakt Dag 3 del to side 12

13 Utøvers destruktive innflytelse Mors integritet Utrygg tilknytning Reaksjoner hos mor Hvorfor kvinnen ikke snakker Dag 3 del to side 13

14 Hvorfor holde det skjult i familien? Mor Far Barnet Elina Manninen/ScanStockPhoto Dag 3 del to side 14

15 Svangerskapet risiko for grovere vold % kvinner utsatt for vold mishandles i svangerskapet ofte mer enn ellers Han kjenner seg avvist Fosteret er en trussel for sjalu partner Hans usikkerhet og avmakt over ny livssituasjon Fosteret representerer økt ansvar for partneren Svangerskapet betyr mer kontakt med hjelpeapparat med økt risiko for avdekking Dag 3 del to side 15

16 Noen sentrale områder i hjernen Sårbare for endringer og forstyrrelser etter vold i tidlig levealder Amygdala (alarmsentral) Hippocampus Frontal Cortex Husker alt farlig Implisitt -> Eksplisitt Aktivitetsnivå Generaliserer Aktiverer kriserespons Hemmer/differensierer amygdala Tid og sted Sosial persepsjon Affektregulering Metalisering Sosiale uttrykk Dag 3 del to side 16

17 Hippocampus Olff, M Context Emotional Stimulus Amygdala Emotional Responses Regulation Medial prefrontal cortex Dag 3 del to side 17

18 Alarmberedskap Kamp Flukt Freeze/Lammelse Dag 3 del to side 18

19 Normale reaksjoner på å bli utsatt for vold Angst Depresjon Skvetten Nummen Urolig Sliten Vanskelig å sove og spise Vanskelig å huske og konsentere seg Dag 3 del to side 19

20 Ulike måter å vise redsel på Den livredde kvinnen Den bedøvede kvinnen Den sinte kvinnen Den underkastede kvinnen Kris Butler/ScanStockPhoto Dag 3 del to side 20

21 DAG Sikkerhetsarbeid DEL TO Dag 3 del to side 21

22 Hva er sikkerhetsarbeid? Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold klienten lever med, og hva klienten kan gjøre for å beskytte seg mot pågående vold og unngå ny vold. Hjelperen og klienten arbeider sammen om klientens sikkerhet. Plan Bør også tenke sikkerhet i forhold til hjelper Dag 3 del to side 22

23 Sikkerhetsarbeid er ikke: At klienten skal godta sin situasjon og forsøke å tilpasse seg et voldelig forhold At klienten skal få ansvaret for å unngå å bli utsatt for vold det er alltid utøvers ansvar å hindre at mer vold forekommer Dag 3 del to side 23

24 Kartlegg kvinnens sikkerhet Er kvinnen og/eller barna hennes i fare? Har volden økt i den senere tid? Finnes det våpen i huset? Gå gjennom med henne hva hun kan gjøre for å beskytte seg ytterligere mot vold Dag 3 del to side 24

25 Spørsmål Hvordan kan jeg kontakte deg? Hvordan kan jeg kontakte deg dersom jeg ikke hører fra deg? Er det farlig for deg å snakke med meg? Er det farlig for deg om mannen din finner ut at du snakker med meg? Dag 3 del to side 25

26 Hvordan spørre om vold? Tilrettelagte forhold Våre initiativ Standardiserte spørsmål Spør direkte Dag 3 del to side 26

27 Abuse Assessment Screen (AAS) Hender det noen gang at du er redd i eget hjem? Er du redd for partneren din, eller noen andre? Har du i løpet av det siste året blitt slått, sparket eller på andre måter blitt fysisk angrepet av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Dag 3 del to side 27

28 Abuse Assesmten Screen (AAS) II Dersom ja på noen av spørsmålene over: Har du, siden du ble gravid, blitt slått, sparket eller på andre måter blitt angrepet fysisk av noen? Hvis ja; av hvem? Hvor mange ganger? Hvilke skader? Har noen i løpet av det siste året gjort noe seksuelt mot deg som du ikke ønsket? Hvis ja; hvem? Dag 3 del to side 28

29 Abuse Assessment Screen (AAS) III Tilleggsspørsmål til de som svarer bekreftende tidligere: Har noen i løpet av det siste året gjort deg bekymret for tryggheten til barna dine? Hvis ja; hvem? Dag 3 del to side 29

30 Hva er viktig i screening? Ha fast rutine på å gjennomføre separate samtaler der det foreligger informasjon eller mistanke om vold Forklar hva taushetsplikt innebærer Forklar hva opplysningsplikt innebærer Dag 3 del to side 30

31 Alternative måter å gå inn i teamet på Kartlegge sinnemønsteret i familien Nærme seg volden gradvis «Hva skjer dersom noen bryter reglene i familien din?» Til barn: «Hvordan blir du straffet hjemme?» Dag 3 del to side 31

32 Når kvinnen er voldsutsatt Åpne opp for videre samtale Ta det hun forteller alvorlig også når hun selv ikke gjør det Tro på henne Vær klar på unntak fra taushetsplikten Den finnes mange muligheter for hjelp Tenk sikkerhet for henne og barna også når hun selv ikke gjør det Dag 3 del to side 32

33 Hvordan forholde seg til benektelser Gå alltid gjennom hele screeningen også når hun svarer benektende Spørsmålene viser at du er åpen for å høre om overgrepene Kvinnen avgjør selv når hun vil fortelle Dag 3 del to side 33

34 Undersøkelse ved krisesenteret i Gøteborg 77 % av barna befant seg i samme rom som foreldrene når mishandligen av mor fant sted 45 % hadde under mishandligen vært i fysisk kontakt med en eller begge av foreldrene 62 % av barna hadde selv vært utsatt for flere former for mishandlig fra far NOU anslår at mellom barn årlig opplever at mor utsettes for fysisk vold Dag 3 del to side 34

35 Barn som lever med vold Tilstede ved å se volden direkte 50 % Tilstede gjennom å høre volden Tilstede gjennom å oppleve følgene av volden Familiekultur en oppvekst i utrygghet Den skjulte virkelighet et kulturelt tabu Dag 3 del to side 35

36 Volden Den største påkjenningen for barnet er utvilsomt volden og det høye konfliktnivået mellom foreldrene. Uforutsigbarheten i foreldrenes atferd og temperament oppleves som en kronisk belastning for barna. Traumets kilde er barnets omsorgsperson Dag 3 del to side 36

37 Det kompetente barnet På vakt aktivert Bli liten Bli usynlig Bli stille Uro / ta mye plass, for å få fokus på seg Avlede oppmerksomheten Regulering av kontakt med utvøer ut fra et forsøk på kontroll Tilsidesette egne behov Ta ansvar i familien Vurdering av egen atferd og meninger ut fra et fareperspektiv Vurdering av egne nærhetsgrenser ut fra et fareperspektiv Balansere mellom mor, far og ytre verden Dag 3 del to side 37

38 Hemmeligholdelse Foreldre prøver gjerne å skjule problemene hjemme, men barn vet ofte mer enn foreldrene kjenner til. Det betyr ikke at barn skjønner hva som skjer og hvorfor. Forsøk på å skjule øker ofte bare barns forvirring, frykt og skyldfølelse. Foreldres opptatthet av hemmeligholdelse utad, gjennom overtalelse, appell eller trusler, har en destruktiv effekt på barns utvikling. Dag 3 del to side 38

39 Dokumentér I pasientjournalen med nøyaktige detaljer Med pasientens egne ord Med fotografier (hvis hun samtykker) Vurder sammen med kolleger om opplysningsplikten utløses Dag 3 del to side 39

40 Videre henvisning og oppfølging Sørg for å ha oversikt over lokale ressurser: Fastlege Helsestasjon Politi (familievoldskoordinator) Krisesenter Barnevern Sosialkontor Familievernkontor Overgrepsmottak BUP Akutteamet ved DPS Lokalt konsultasjonsteam (?) ATV eller Brøset sinnemestring Dag 3 del to side 40

41 Rollespill Du er gravid kvinne og det er andre gang du er hos legen/jordmor/helsesøster. Du er etnisk norsk og det er også mannen din. Du har ingen andre barn. Mannen din kontrollerer deg, men han slår deg aldri. Din egen familie og dine nære venner har du mistet kontakt med fordi mannen din ikke liker dem og han vil ikke at du skal møte dem uten ham. Hjemme må du ha huset helt på stell og han gir deg stadig nedsettende kommentarer på det du gjør og ikke gjør. Han sier han gleder seg veldig til å bli pappa, men selv er du usikker på hans omsorgsevne. De gangene du har prøvd å så i fra om noe som du har reagert på, ender det med at han får en unnskyldning i stedet. Du tror selv at du er ganske så forferdelig kone og at du nok fortjener å bli straffet. Så stygg som du er, er det jo i hvert fall ingen andre som vil ha deg. Dessuten er det ikke bra for barnet å vokse opp uten en far. Dag 3 del to side 41

42 Rollespill forts. Du er gravid kvinne og det er andre gang du er hos legen/jordmor/helsesøster. Du er muslimsk kurder fra Irak og er gravid med ditt tredje barn. Mannen din er også kurder og dere flyktet sammen. Da dere levde i Irak var han en omsorgsfull mann, men etter at dere kom til Norge har han blitt aggressiv og voldelig. Han er uberegnelig og du prøver alt du kan å hysje på ungene og være minst mulig i veien, men likevel unngår dere ikke raseriutbrudd. Under disse utbruddene har han mange ganger ødelagt møbler og også slått deg. Han slår også barna deres på fire og seks år, men bare når, som du sier, «de har gjort noe galt som å leke høyt eller sølt melk». Han har vært snillere under graviditeten og du håper at det vil vare. Dag 3 del to side 42

43 Rollespill forts. Du er gravid kvinne og det er andre gang du er hos legen/jordmor/helsesøster. Du er fra Malaysia og er gift med en norsk mann. Dere har vært gift i seks år og har fra før et barn på fem år. Du er 15 år yngre enn din mann. Du jobber deltid i et renholdsfirma og er ellers hjemmeværende. Du liker deg i Norge, men savner familien din. Du er på hils med de få naboene rundt dere og du er glad i å gå tur i skogen. Du er takknemlig for den materielle velstanden som er i Norge, men din mann utnytter deg seksuelt. Han tvinger deg til å se på porno og til selv å delta i egenproduserte pornofilmer som han distribuerer til sitt eget nettverk. Selv ikke under graviditeten slipper du unna. Dag 3 del to side 43